#sykling i fjellet

[detragefietser]

[starstruckkittenglitter]

Image by freepik

[fjell-blogg]

Fjellturer i Åndalsnes

Åndalsnes er mer enn bare det å se Trollveggen fra bilveien. De fire siste sommerferiene har vi vært innom dette stedet med de fantastiske fjellene og fått med oss mange fine turer som jeg kan anbefale andre.  

Vi har vært på følgende turer:

Romsdalseggen / Blånebba 1300 m.o.h.

Turen starter i Venjedalen (buss fra sentrum) og går ned til Åndalsnes sentrum.

Når man kommer opp på eggen er det vel verd å ta turen opp på Blånebba før man går selve Romsdalseggen og ned til Åndalsnes sentrum går via Nesaksla og Rampestreken. Turen har noen luftige partier som kan være utfordrende for dem med høydeskrekk.

Nesaksla 708 m.o.h.

Turen starter like ved sentrum og en rampe tar deg opp til skogen. Det går forholdsvis bratt oppover. Man passerer utkikkspunktet Rampestreken før man kommer til toppen. Deler av stien har skjerpa-trapper. Ingen spesielt luftige partier. De mest “utsatte” stedene har kjettinger. Går man videre oppover fra Nesaksla, kommer man opp på Romsdalseggen.

Trollstigen

Vi kombinerte sykkel- og fjelltur. Vi syklet fra Åndalsnes camping og inn til rasteplassen før selve trollstigen starter. Planen var å sykle opp, men tett trafikk med busser, bobiler, campingvogner mm gjorde at vi ikke tok sjansen på å sykle opp den smale, bratte veien, så vi parkerte syklene og gikk stien til toppen hvor det er kafé, suvenir butikk og flotte utkikkspunkt.

 Mannen 1294 m.o.h.

Turen startet ca. 800 m etter utkikkspunktet på toppen av Trollstigen. Ingen luftige eller utfordrende partier. På toppen ser man ned den stupbratte Trollveggen, men for dem med høydeskrekk kan man holde seg unna kanten. På avstand ser mannen mer ut som en stor badeand på toppen av fjellet enn en mann.

Grisetskolten 1066 m.o.h. og Ølmannstiden 1167 m.o.h.

Mellom Innfjorden og Innfjordtunnelen er det skiltet opp til Gridset. I starten går turen på sti opp gjennom skogen. Når man er kommet ut at skogen kommer man til et flatere parti før man starter på bratt oppstigning i ur. Her er et sti-skille hvor man kan velge mellom �� gå til Gridsetskolten eller om man vil gå til Ølmannstiden (også andre turalternativer er merket). Tildels bratt ur, men ingen luftige partier med mindre man ønsker å gå helt ut på kanten av de bratte fjellveggene på toppene.

Norafjell 957 m.o.h. / Nordre Trolltind 1376 m.o.h.

Turen starter i krysset ved campingplassen Trollstigen ressort. Første del av turen går bratt oppover i skogen. Ingen luftige partier med mindre man ønsker å gå videre fra Norafjell til Nordre Trolltind som er en tind i Trollveggen. Siste stigning er i bratt ur. Flott utsikt mot Romsdalseggen, Romsdalshorn og resten av Trollveggen.

Stabbeskaret og Semletind 1536 m.o.h.

Turen starter bak utkikkspunktet ved Trollstigen. Med mindre man velger å gå videre til Semletind er det ingen utfordrende/luftige partier. Siste del av turen går i bratt ur. Stabbeskaret og Semletind er en del av Trollveggen og har en fantastisk utsikt.

Bispen 1462 m.o.h.

Dette er den første fjellturen vi har valgt å snu før vi nådde toppen. Turen opp er bratt og tidvis svært utfordrende i løs ur.  For å komme til toppen er klyving nødvendig. 

[henningnygaard]

19 - 21 Oktober. Baños.

Den andre helgen i Quito dro jeg og en fra der jeg bodde til Baños. En fantastisk liten landsby i fjellene. Det var et utrolig søtt lite sted i forhold til Quito. Med en gang vi kom ditt tok vi en buss til et sted høyt i fjellet med husker. Det var veldig gøy. Bussturen opp og ned bar ganske wild. Man kjører langs fjellveggen med skikkelig bratte stup ved kanten av veien. Men også utrolig fin utsikt. Dessuten må man nesten bli vant til sånne veier fordi det skal være mye av det i Peru. Etter det dro vi til en hot spring. Det var sååååååååå smud. Dagen etter leide vi sykler og dro ned en vei langs en elv. Helt syk natur og så gøy å sykle langs fjellene. Var litt skummelt til tider med trafikken på veien, men det var ofte en ekstra vei bare got syklister Helt på slutten kom vi frem til en foss du kunne gå til. Det var sykt kult. Sykt kult å se hvordan fossen har hakket ut naturen. Man kunne komme seg bak fossefallet, men man måtte krabbe langs en drøyt våt og trang liten grotte aktig passasje. Ble veldig våt da. Etterpå dro jeg til Quito med buss. Skikkelig bra helgutflukt. Håper jeg får besøkt flere slike små koselige steder i Peru.

[drevon]

Dette er andre del i min reportasjeserie om økonomi i Lofoten. Et spleiselag mellom Lofot-Tidende og Fritt Ord.

Ordfører Lillian Rasmussen sier at hvis Moskenes kommune skal ut av ROBEK, må staten inn med mer penger. Men staten sier nei.

Hvordan skal Lofot-kommunen med 1021 innbyggere komme seg ut av den økonomiske malstrømmen ROBEK? Og hvor skal folk gjøre fra seg?

Dette er to av de viktigste spørsmålene i Moskenes i dag, og begge handler om økonomi.

- Gjør ditt i sjøen

Lofot-Tidende var i Reine sentrum og måtte et visst ærend. Reine har offentlig toalett. Men toalettet var kun for folk i besittelse av femkroners mynt. Et laminert oppslag på dodøra med kommunens logo listet opp fire telefonnumre man kunne ringe: Ved problemer, kontakt disse.

En ringerunde i kommunen? Kanskje var det bedre å tisse på baksiden av toalettet, eller spørre i en restaurant om å få låne doen? Ifølge Lofotvettreglene skal man bruke etablerte toaletter.

- Om så ikke er mulig, gjør ditt i sjøen, eller grav et hull i bakken, står det i Lofotreglene, punkt fem.

På Circle K Reine har de toalett med Dab-radio. Bensinstasjonen med storkiosk og souvenirer hadde i 2017 en omsetning på 16,5 millioner kroner. Omtrent dobbelt så mye som Sakrisøy Rorbu AS, der kongeparet spiste middag i fjor sommer.

Moskenes-ordfører Lillian Rasmussen sier at kommunen så vidt har fått snakket om betalingsordningen på de to toalettene i Reine sentrum.

- Jeg regner meg at vi må prøve å få samme ordning som på de to nye toalettene som i disse dager monteres, sier Rasmussen til Lofot-Tidende.

De tøffeste sakene

Fra Circle K er det bare et par hundre meter opp til rådhuset. Derfra har man utsikt til både Reinebringen og kunstgressbanen. Men avstanden fra Reine sentrum til Coop er 2,6 kilometer. Dette er Reines eneste dagligvarebutikk. Fra rådhuset til skolen er det 6,9 kilometer. Når man studerer kartet virker ting og tang ganske spredd utover, eller desentralisert.

- Hva blir de tøffeste sakene i kommunevalget?

- Det er å få god balanse mellom de to hovednæringene. Å se på hvordan vi kan legge til rette for at folk kan bygge og bo. Vi har et synkende barnetall, det er en utfordring. Det har med tilgang til arbeidsplasser og bosetting å gjøre.

- Kan det ha noe med desentralisering å gjøre også?

- Det har mer å gjøre med sentraliseringpolitikken. Jeg mener at det er korte avstander i Moskenes. Det er rundt 15 kilometer fra Hamnøy til Å. Det er peanøtt-avstand, både for å sykle og kjøre bil, sier Rasmussen.

Hun minner om at Moskenes camping har både spisested og kiosk, og det tilbys mat og suvenirer ved fergeleiet.

- Vegvesenet skal sette opp sitt servicebygg så vi får ordnede sanitærforhold og venterom. Dessuten er det en base for Rent-A-Car, sier hun.

- Hvis man bor i svenskebyen i Bodø har man alt innen gåavstand?

- Jo, men vi er ikke i Bodø. Vi bor i et distrikt. 15 kilometer er kort avstand. De som kommer på besøk til oss har aldri klaget på at det er lange avstander i Moskenes. Det er et godt tilbud av spisesteder. Kolonial på Å. To dagligvareforretninger på Sørvågen og en på Reine.

- Burde det ikke vært en Joker på kaikanten i Moskenes. Det står mange biler og venter der?

- Jeg tror ikke det ville være liv laga i perioden september til mai. Da går det en ferge syv om morgenen og så kommer det en ferge åtte om kvelden. Det er dødt mellom disse tidspunktene. Det er gjerne i det tidsrommet folk handler.

Rasmussen mener butikkene er plassert logisk ut ifra bosetting, og er glad for at butikkene i Reine og Sørvågen har fått lov til å ha søndagsåpent fra juni til august.

Sliter med økonomisk ubalanse

Noen dager før Lofot-Tidende intervjuet Lillian Rasmussen på et møterom i rådhuset, møtte vi Latech-sjef Øysten Larsen. Han sitter også i kommunestyret. Latech lager utstyr til fiskeindustrien, og holder til ved fergekaia på Moskenes. Da Rasmussen holdt tale for kongeparet i fjor sommer, trakk hun spesielt frem Latech.

Kommunen eier noen tomter som eventuelt kan brukes av industribedrifter. Hvis det er flere gründere som ønsker å etablere seg, så mener ordføreren at det finnes muligheter.

Idylliske Sørvågen i Moskenes kommune er et typisk eksempel på en desentralisert bygd, som man finner mange av i Norge. Foto: Fredrik Drevon.

Moskenes har ligget i ROBEK-registeret over kommuner med ubalansert økonomi siden 2012. I 2018 hadde Moskenes et netto driftsresultat på - 5,9 prosent.

- Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter blir brukt som et mål på kommunenes økonomiske handlingsfrihet, og er en viktig indikator på om det er økonomisk balanse i kommunen, skriver SSB.

- Øysten Larsen sa at Moskenes ikke kommer seg ut av ROBEK før Lofoten og Vesterålen blir én kommune. Med andre ord aldri, eller langt frem i tid. Tror du Moskenes kommer seg ut av ROBEK?

- Om Moskenes kommer seg ut av ROBEK kommer an på finansieringsordningen og inntektssystemet. Det er hull i inntektssystemet i dag. Og dersom det ikke gjøres endringer vil vi ha store utfordringer knyttet til helse, sier Rasmussen.

Vil ha mer penger av staten

Rasmussen understreker at de store kostnadene ikke bare dreier seg om eldre og pleietrengende. Det er store kostnader til ressurskrevende brukere, de som har behov for en spesielt tilrettelagt helsetjeneste.

Ifølge årsbudsjettet økte kommunens kostnader til ressurskrevende brukere fra 10,5 millioner i 2012, til cirka 35 millioner i 2017.

- Noe kan vi gi i vår kommune, og noe må vi kjøpe av andre. Det er spesielle finansieringsordninger. Kommunal egenandel er høy. Kommunen ellers driftes greit, sier Rasmussen.

- Vi har en bruttokostnad tett på 40 mill. Og en nettokostnad på 20. Det utgjør mye av kommunens budsjett. Jeg ønsker at staten skal ta en større andel. Vi skal bidra, men kanskje vi må se på hvordan ordningen skal være.

- En måte å løse det på er å få flere skattebetalere i privat sektor?

- Jeg tror at måten å løse helseutfordringene på er en annen finansieringsordning over inntektssystemet. Det er uforutsigbart når det skjer ulykker som gjør at folk trenger spesielle helsetjenester. Det kan være ulykker, rus, psykiatri.

- Vi kan planlegge for de som vi er kjent med. Men staten gir ikke tilskudd til brukere som er blitt pensjonister. Folk lever lengre på grunn av velferds-Norge, sier Rasmussen, som i annenhver setning veksler mellom østfolds- og nordlandsdialekt.

- Alle kommunene vil tjene på at det bor mange i kommunene. Skattebetalere som arbeider i kommunen betaler skatt til kommunen. Bedriftene betaler skatt til Oslo.

- Ikke til Oslo, men til staten?

- Ja, men staten har sitt sentrum i Oslo. Underforstått at det er til staten selskapsskatten går.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet synes ikke synd på Moskenes.

- Moskenes mottar betydelig mer i støtte per innbygger enn landsgjennomsnittet, skriver statssekretær Aase Marthe Horrigmo (H), i en epost til Lofot-Tidende.

Les hele svaret hennes nederst i saken.

- Har du noen idé om hvordan dere kan skape flere arbeidsplasser i privat sektor?

- Nei, det går på det private initiativ. Det blir opp til den enkelte som ønsker å etablere arbeidsplasser og legge til rette for aktivitet, sier Rasmussen.

- Er det lett å få jobb her i kommunen?

- Nei, det er ikke spesielt lett å få jobb. Det er noen offentlige stillinger. Privat næringsliv rekrutterer ofte folk som de kjenner. Hvor mye de annonserer, det er jeg ikke kjent med.

Rasmussen sier at i Moskenes kommune er det «alltid noe som er lyst ut», men primært innen noen spesielle fagområder som er kommunalt ansvar.

- Ikke en kulisse i en film

I kommunen er det områder med som kan kalles parallelle rorbusamfunn. Rasmussen ser ingen overhengende fare for at Reine utelukkende blir et feriested.

- Jeg tror ikke det. Jeg håper ikke det. Uten fiskeriene har ikke reiselivet livets rett. Det blir utfordringer med reiselivsnæringen fremover. Det har kommet en rapport om klimaavtrykk og reiseliv.

Hun mener uansett det er naturlig med bosetting i klyngene Reine og Sørvågen.

- Er det noen konflikt mellom lokalmiljøet og turismen? Hvordan ser lokalbefolkningen på turismen?

- Det er nok en kime til konflikt hvis man som tilreisende gjest ikke respekterer de fastboende. Vi ønsker at de som bor her skal bli respektert. Vi er ikke en kulisse i en film. Vi bor her. Det har vi også tatt opp med reiselivsaktører.

- Er det et problem at det blir mange Airbnb-hus?

- Det er en utfordring med hensyn til å ha boliger tilgjengelig for helårsleie. Virksomheter som har ansatte, enten det er kommunalt eller privat, trenger boliger til sine ansatte. Fiskeri er primært en vinteraktivitet og turisme er mest om sommeren. Mulighet for langtidsutleie er viktig.

Rasmussen sier at de som eier bedrifter i Moskenes kan bo hvor som helst i landet. Det hun er mest opptatt av er driverne.

- Så lenge driverne er lokale så vil det gi arbeidsplasser og lokal skatteinngang hvis de har ansatte som bor her. Airbnb innebærer at hus blir tatt vare på, og er i god stand, sier hun. Samtidig er mye hotellaktivitet i bomiljø hvor det bor mange unger en bekymring.

I Moskenes kommune ligger også den verdensberømte Reinebringen, selveste «Instagram-fjellet». Hvis du er på Instagram skal det godt gjøres å ikke ha sett motivet: En tightskledd kvinne avbildet bakfra på Reinebringen. 

Slitasje på stien har gjort turen farlig. Sherpatrappen som ferdigstilles i år vil gjøre det tryggere å ta seg opp dit.

- Om Reinebringen får betegnelsen Nasjonal turiststi vet vi ikke, men hadde vi fått 1 kr pr bilde tatt derfra, spredd i reklamer og delt på sosiale medier ville vi vært rike i dag, sa ordføreren i talen til kongeparet.

Men ifølge Rasmussen er det ikke avklart om kommunen skal ta inngangspenger til den nye trappen på Reinebringen.

- Det må først sjekkes ut om det er anledning til å gjøre det. Allemannsretten i friluftsloven står sterkt. Når vi har tilrettelagt, er det spørsmål om hva vi har lov til å gjøre. Vi ønsker å legge til rette for å ta parkeringsavgift i ordnede former.

Statssekretær i kommunaldepartementet, Aase Marthe Horrigmo (H), skriver i en epost til Lofot-Tidende at kommunene de siste årene fått en betydelig økning i de frie inntektene, noe som har styrket kommuneøkonomien og grunnlaget for å yte gode tjenester til kommunenes innbyggere.

- Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester er et supplement til de frie inntektene.

Horrigmo kaller dette en god ordning for kommunene. Den skal bidra til at mindre kommuner som har uforholdsmessig store utgifter, skal ha en god tilleggsfinansiering.

- Moskenes er et eksempel på dette, og mottar derfor betydelig mer i støtte per innbygger enn landsgjennomsnittet.

Horrigmo mener videre at kommunene har gode finansieringsordninger, fordeles det også skjønnsmidler fra fylkesmennene til de kommuner som har særskilte utfordringer.

- Dette er også tilfellet for Moskenes, som har mottatt skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Nordland de siste årene, og som er spesielt begrunnet i ressurskrevende tjenester, ifølge statssekretær Horrigmo i Kommunaldepartementet.

[sykkelhjulet]

Høsttrening

Det er dessverre slik at sommeren er på hell enda en gang, men nå venter den fine tida hvor fargene i fjellet begynner å bli fine. I år har jeg kommet meg tilbake til normalen igjen når det gjelder sykling. Det har vært et par år med alternative aktiviteter, men i 2018 er det stort sett stisykling som har vært på agendaen. Selvfølgelig med en og annen tur på asfalten, men da med samme sykkelen.

H…

[meandmysocialtechstuff]

Fra å leie til å eie.

Jeg har kjøpt meg bil. En Subaru Forester for å være helt korrekt. Hvorfor har jeg gjort det når jeg for drøye fire år siden skrev bloggposten Hvorfor eie når du kan dele? som handlet om hvordan jeg benyttet et bilkollektiv fremfor å eie bil selv.

First thing first. I 2010 kvittet jeg meg med bil fordi da den forrige bilen takket for seg hadde jeg ikke råd til å kjøpe meg en ny med alle de utgiftene det medfører. Da jeg kvittet meg med bilen hadde jeg to unger som bodde hos meg annenhver uke, og jeg hadde gått ned mye i lønn for å ta doktorgrad. Det var med andre ord først og fremst et økonomisk spørsmål som gjorde at jeg ikke skaffet meg ny bil. Samtidig så brukte jeg ikke bil;

« ...daglig, men ofte fordi jeg har to unger som skulle fraktes på alskens fotballtreninger, kamper og turneringer. Jeg brukte bil da jeg skulle stå på ski i helgene om vinteren og om sommeren da vi reiste på ferie til fjellet.»

I tillegg til en økonomisk motivasjon var det også praktiske (utrolig behagelig å slippe å måtte tenke på EU-kontroller og oljefilterskift) og miljømessige (jeg foretrekker å dele fremfor å eie, rent personlig) årsaker til at jeg kvittet meg med bilen. Jeg har alltid brukt sykkel eller kollektiv transport for å komme meg til og fra jobb og skole.

Så hvorfor har jeg nå kjøpt bil etter syv år uten bil? Det er tre årsaker til at jeg har kjøpt bil: (1) Pris, (2) Tilgjengelighet og (3) Tillit til at kjøretøyet er oppstilt som avtalt. 

1. Det er kostbart når man ikke skal bare kjøre korte turer

Det blir straks kostbart når bil leies over lengre perioder og strekninger. En sommerferieuke her og en høstferieuke der, en skihelg her og en fotballcup der gjør det dyrt å benytte seg av bildelingstjenesten. Dette medførte for min del at jeg begrenset leietiden og kjøring mest mulig - noe som igjen gjorde at jeg droppet flere aktiviteter.

Prilappen for bilutgiftene mine for 2016 kom på mer enn 30 000 kroner. I dét beløpet ligger en utgift på 5500 i egenandel for en ripe jeg klarte å få på en av bilene under et leieforhold (og det skal sies: kudos til folka hos Bilkollektivet som virkelig gjorde sitt for å få prislappen for skaden til å bli billigst mulig!). En annen stor utgiftspost på bilregninga for 2016 var da jeg kjørte poden og flyttelasset hans til Bergen. En tredje var 10 dager sommerferie på fjellet som kostet meg fire tusen spenn. Regningen som kom oktober måneden var på 12 000,- - et beløp som  svir når man kun har en inntekt i husholdet.

Som bil nummer to i et hushold og kun behov for korte turer innimellom er det fremdeles mye billigere og bedre å leie fremfor å eie. Dette henger tett sammen med behovet du har for bil;

2. Ikke balanse mellom tilbud og etterspørsel

Til tross for at en av ungene har flyttet hjemmefra (og med det fulgte  betydelig mindre logistikk fordi begge ungene her i huset spiller fotball på toppnivå) skulle man tro at logistikk og alskens planlegging ble halvert. Men saken er at siden våren 2017 var bilen som sto i oppe i gata vår plutselig ikke lenger noe særlig tilgjengelig. Jeg ble nødt til å booke den lang tid i forveien, og den var stadig mer brukt av andre. Det ble med andre ord enda vanskeligere å booke bil uten å planlegge god tid i forkant. Og her i gården er ikke det alltid så lett å planlegge i forkant fordi hvordan neste ukes treninger ser ut for fotballspilleren på 14 som fremdeles bor hjemme, er først klar søndag kveld eller mandag morgen. Og det er fotballopplegg så og si hver eneste dag. Slik ser denne uken ut:

Og ja, den unge fotballspilleren har månedskort og tar kollektiv transport til trening og blir hentet for å rekke hjem i rimelig tid - i tillegg er det mørkt og seint å dra hjem alene på kveldene.

Antall medlemmer i nettverket har antakelig økt betydelig siden jeg ble medlem i 2010, og det merker også jeg. Det innebar at jeg som sagt ble nødt til å utvide min leiekrets og hente biler som sto et godt stykke unna. Men det innebar også at jeg erfarte at bilene ikke alltid sto oppstilt som avtalt;

3. Tillitsbrudd mellom medlemmene i nettverket og datasystemet

I tillegg til lite tilgjengelige ressurser i nærheten var det en annen, muligens enda viktigere grunn som gjorde at jeg bestemte meg for å ta skrittet og kjøpe egen bil: at bilene jeg hadde booket (et godt stykke fra vårt hjem fordi det var den eneste og nærmeste ledige) ikke var oppstilt som avtalt. De gangene dette skjedde var det typisk nok viktige kamper og cuper som skulle rekkes - og andres barn skulle plukkes opp for felleskjøring. Personene som ikke overholdt avtalene var begge på skogstur langt unna. At jeg ikke kan stole på om kjøretøyet vitterlig står der når jeg har bestilt det er ikke en risiko jeg verken kan eller er villig til å ta.

Da jeg konfronterte bildelingstjenesten med mine erfaringer forklarte de at medlemmer som ikke overholder reglene blir straffet med gebyrer og andre sanksjoner. De skriver i epost at

- Ved gjentagende forsinkelser vil medlemmet bli ekskludert. Men i mine 18 år i Bilkollektivet har vi ikke måtte gjøre dette. Det skal føyes til at det er en svakhet i dagens bookingsystem, en svakhet som forårsaker noen uheldige episoder. Det er slik at om en etter søk (etter bil) endrer starttidspunktet, endres sluttidspunktet automatisk til 1 time etter start. Om en ikke ser dette, vil en kunne havne ut med en 1-times booking, og tro at en har en lengre booking. Vi kjemper en langvarig kamp med leverandøren av systemet for å få endret dette, men har ikke lykkes til nå. Jeg håper vi skal få til en endring på dette.

I delingsplattformer er tillit til både de andre medlemmene og til bookingsystemet av avgjørende betydning. Bildelingstjenesten innser etter gjennomgang av bookinghistorien for bilen i gata vår

at det kan være lurt å sette en bil til i området. Jeg vil ta dette opp med han som styrer plasseringene, og regner med at vi kan få på plass en småbil i området.

Det er jo veldig bra at tjenesten tar tak slik at tilbudet samsvarer med etterspørselen av kjøretøyer, men for vår del er det både for sent og for kostbart for en husholdning som vår som har en inntekt og som har behov for transport utover få og korte turer.

Men, hvorfor kjøpte jeg ikke elbil?

Det er tre - veldig enkle - årsaker til at jeg ikke kjøpte elbil fremfor bensinbil: (1) det finnes ingen ladestasjon i umiddelbar nærhet, altså en utfordring knyttet til infrastruktur). (2) Jeg kan ikke kjøpe en bil som jeg ikke kan kjøre langt med (og nei, jeg har verken råd eller lyst til å kjøpe en Tesla) og jeg vil komme meg opp på fjellet også midt på vinteren og (3) batteriene er (fremdeles) noen miljøsvin (noe jeg forøvrig skriver om i #MittLilleBidrag en liten bok med små hverdagslige triksfor å skape et bedre miljø).

Og når alt dette er sagt: jeg kommer til å fortsette som jeg alltid har gjort: sykle eller ta kollektiv transport til og fra jobb. Og så blir det ren luksus å kunne sette seg i bilen og dra på fjellet uten å bekymre seg for om bil er tilgjengelig eller for å få en bilregning på 12 000 for en enkelt måned (selv om det selvsagt vil komme uforutsette, høye utgifter også med vår nye bil).

Dessuten planlegger jeg at andre kan benytte seg av min bil den tiden jeg selv ikke trenger den ved å leie den ut til hyggelige naboer i blokka mi på Nabobil.

[detragefietser]

[detragefietser]

[detragefietser]

Image by bublikhaus on Freepik

[detragefietser]

[detragefietser]

[sykkelhjulet]

Faktaboks

Beregnet Faktisk Kilometer 126km 104km Høydemeter 1815m 1084m Tidsforbruk 8t 7,25t Startpunkt Ustaoset Geilo Sluttpunkt Fagernes Fagernes

Introduksjon

Dag 6 går fra Ustaoset til Fagernes. Første delen av dagen går nedover til Gol for så å stige over Golsfjellet. Omtrent halvveis begynner oppoverbakkene. Jeg regner med at jeg begynner å bli sliten nå, så jeg tenker å ta det veldig rolig.

Oppsummering av dagen

Våknet til frost i gresset så tok det rolig for å være sikker på at det var varmt nok når jeg skulle trille nedover mot Gol.

Det ble ganske fort varmt og turen gikk bra igjennom Geilo. Rett etter Geilo stod det et skilt om sykkelvei og det synes jeg jo er fint. Jeg svingte av på sykkelveien mot Ål og Gol og den begynte med litt nedoverbakke også bar det rett inn på grusveg.

Jeg hadde virkelig fått nok av grus og hadde mest behov for et par lette nedovermil på asfalt, men den gang ei. Det som var bra var at grusvegen stort sett fulgte jernbanen nedover. Litt opp og ned var det jo, men stort sett jevn nedover. Hovedvegen så jeg i det fjerne og den stupte ned og var stort sett flat etter det. Så kanskje ikke grusvei var så dumt like vel.

Til Ål kom jeg nå ganske greit. Etter det ble det asfalt til Gol og herfra ble det morsomt oppover. Ganske mange hundre høydemeter i 6% stigning var ikke helt det beina hadde lyst til i dag, men jeg tok tida til hjelp og kom meg opp.

Når omsider nedstigningen begynte på andre siden så ble det noen mil med trilling. Da jeg kom til Leira og skulle tråkke de siste kilometerne til Fagernes gikk jeg nesten på trynet. Beina var helt stivnet.

Jeg kom meg bort på hotellet og fikk meg et ledig rom. Kroppen er ganske sliten etter fjellene og jeg har bestemt meg for at morgendagen blir den siste etappen. Da går ferden over fjellet igjen til Lillehammer med buss. Derfra blir det tog til Trondheim og buss utover til Orkanger. Det har vært en topp tur og jeg har fått syklet fjellovergangene jeg planla å sykle, men transportetappene hjemover ble litt i meste laget.

#gallery-0-5 { margin: auto; } #gallery-0-5 .gallery-item { float: left; margin-top: 10px; text-align: center; width: 25%; } #gallery-0-5 img { border: 2px solid #cfcfcf; } #gallery-0-5 .gallery-caption { margin-left: 0; } /* see gallery_shortcode() in wp-includes/media.php */

Pene sykkelveger fra Geilo

Pene sykkelveger fra Geilo

Dag 6 Geilo – Fagernes Faktaboks