#hann endre

[extraordinarymreast]

Nem minden gyáva náci, de minden náci gyáva!

[markoferko]

egyik legjobb tanárom volt Szalai Júlia, itthon és külföldön egyaránt. egyszer az egyik tantárgyát a CEU-n ellinkeskedtem, túl sok órám volt, és a legkedvesebb tanárt a legkönnyebb lazára venni. Beírta a jegyet és év végén behívott, és csak annyit mondott nagyon szomorú szemekkel, hogy többet tud ennél, Ferikém. Annyira elszégyelltem magam, egy hónappal később küldtem neki egy teljesen újraírt esszét, és csak egy sima köszönömöt írt vissza

[human-antithesis]

Morðbál á flugi ok klofin mundriða hjól

Morðbál á flugi ok klofin mundriða hjól, ek sé úr fjarska. Ek vaki í skýja grjóts barðrauknis rǫðli. Sofandi nú vera setr vakin á ný af óðum undakólfum varðmanna Óláfs konungs. Margir skulu ok vera, ǫll dreyra drifi n hjǫlt drifi n að konungs síðu.

Vér drifum hvatt, þars heyra hátt vápnabrak knátti, — rǫnd klufu roðnir brandar — reiðir upp á skeiðar.

En fyr borð, þars bǫrðusk, — búin fengusk skip — gengu — nár flaut ǫrt við eyri ófár — búendr sárir. (Sigvatr Þórðarson, Nesjavísur 8)

Þvít ríkr konungr rekka, reyr undlagar dreyra morðs þás merkja þorðu magnendr, bjósk at fagna. (Jórunn skáldmær, Sendibítr 3)

Vor jǫfra yfirskjǫldungr – sem af mǫrgum er í heiðri haldinn ok enn fleirum ótta vekr – stýr þeim byrðung ok leið mitt líf um leið. Forðum hann fór of víða ok var sigrsæll í mǫrgum hjǫrvahreim. Skýrðann mann hann skal kalla, ok dyggvan þjón hins alls stýrandi, mér bíðr fylgja.

Ǫttuð ôrum skreyttum austr í salt með fl austum; bôruð lind af landi, landvǫrðr, á skip randir.

Neyttuð segls, ok sættuð sundvarpaði stundum; sleit mjǫk róin mikla mǫrg ôr und þér bôru. (Óttarr svarti, Hǫfuðlausn 4)

Drótt vas drjúgligr ótti, dolglinns, at fǫr þinni, svanbræðir; namt síðan Svíþjóðar nes rjóða. (Óttarr svarti, Hǫfuðlausn 6)

Hríð varð stáls í stríðri strǫng Herdala gǫngu Finnlendinga at fundi fylkis niðs in þriðja. En austr við lô leysti leið víkinga skeiðar; Bálagarðs at borði brimskíðum lá síða. (Sigvatr Þórðarson, Víkingarvísur 3)

Enn kvôðu gram Gunnar galdrs upphǫfum valda — dýrð frák, þeims vel varðisk, vinnask — fjórða sinni,

þás ólítill úti jǫfra liðs á miðli friðr gekk sundr í slíðri Suðrvík Dǫnum kuðri. (Sigvatr Þórðarson, Víkingarvísur 4)

Víg vannt, hlenna hneigir, hjǫlmum grimmt it fimmta — þolðu hlýr fyr hári hríð Kinnlimasíðu —, þás við rausn at ræsis reið herr ofan skeiðum, enn í gegn at gunni gekk hilmis lið rekkum. (Sigvatr Þórðarson, Víkingarvísur 5)

Rétts, at sókn in sétta, (snarr þengill bauð Englum at) þars Ôleifr sótti (Yggs) Lundúna bryggjur

Sverð bitu vǫlsk, en vǫrðu víkingar þar díki; átti sumt í sléttu Súðvirki lið búðir. (Sigvatr Þórðarson, Víkingarvísur 6)

Enn lét sjaunda sinni sverðþing háit verða endr á Ulfkels landi Ôleifr, sem ferk máli. Stóð Hringmaraheiði (herfall vas þar,) alla Ellu kind (es olli arfvǫrðr Haralds starfi). (Sigvatr Þórðarson, Víkingarvísur 7)

Þengill, frák, at þunga þinn herr skipum ferri (rauð Hringmaraheiði) hlóð valkǫstu (blóði).

Laut fyr yðr, áðr létti, landfolk í gný randa, Engla ferð, at jǫrðu ótt, en mǫrg á flótta. (Óttarr svarti, Hǫfuðlausn 9)

[beatriceguttormsen]

Fra utstillingen Hjem @haugesundbilledgalleri der jeg deltar med flere verk, en fantastisk fin utstilling som jeg er så glad for å delta på, kuratert av Ruth Hege Halstensen. Utstillingen varer fram til 06. August. Verd et besøk!!

«Hvor vi kommer fra og hvor vi søker oss til, er et av livets store tema. Hjem er mer enn et fast bosted. «Hjem» er et flytende begrep som endres i takt med livsløpet, og kan påvirkes av omstendigheter vi ikke rår over som; krig, personlige traumer eller miljøkriser», sier Halstensen. «Jeg har valgt ut kunstverk fra samlingen som på en eller annen måte omhandler det komplekse forholdet mennesker har til hjemmet».

Kunstnere representert i utstillingen: Beatrice Guttormsen, Per Inge Bjørlo, Idun Baltzersen, Herman Mbamba, Hanne Friis, Mattias Härenstam, Elin Brissman, Lena Katrine & Heidi-Anett, Ole Frøvig, Njål Lunde, Norvald Valand, Hanne Borchgrevink, Irma Salo Jæger, Susann Kathlen Mader, Olav Nygaard og Annette Kierulf #haugesundbilledgalleri #tresnitt #hjem #utstilling #hvaerethjem

[mtahooligans]

ez egy fura cikk lett, mert van benne egy csomó érdekes dolog, de nagyon sok mindenre nem kérdezett rá Ács Dani.

az ellenzék vs fidesz számok kapcsán elismerik, hogy a nem nyilvános mérések közül több volt a jó, mint a nyilvánosak közül és hogy ennek egy pszichológiai nyomás is az oka volt, ami gáz. jó nyilvános mérést persze csak a Medián 50-40-ét mondják. de nincs kérdés:

a Mediánhoz, hogy ők 18-ban is utolsó előttire mértek kétharmadot, aztán módosítottak épp nem kétharmadra, de az lett. most meg utolsó előttire 50-40-et mondtak, aztán módosítottak 49-41-re, de megint a másik irányba volt igaziból változás.

a többieknek meg nincs nekiszegezve, hogy "rosszat mérni" két irányba lehet: az ellenzék javára vagy a fidesz javára. ha a mediánon kívül az összes cég az ellenzék javára téved hatalmasat (legalábbis a nyilvános mérésekben), az nem véletlenszerű.

Nincs szó arról, hogy a Mi Hazánkot és az MKKP-t is nagyon durván alulmérték a magukat függetlennek mondó intézetek - kivéve Medián az MKKP-t (kép innen).

Róna Dániel (21 Intézet) és a cikk utolsó megszólalása: "Ebben a sajtónak is nagy a felelőssége. Azoknak az anyagai, akik félrevezették a közvéleményt a választások előtt, a választások után is úgy mennek át a sajtón, mint kés a vajon, mindenféle kritika nélkül."

a 21 Intézet készített egy felmérést az MKKP-választókról az Iránytű okt-nov-dec mérései alapján, amik egyesével amúgy nem voltak publikusak, de a 21 felmérése csak márc közepén kb két héttel a választások előtt jelent meg. Ebben leírják, hogy a kutyapártosok magasan képzettek, tudatosak, kormányváltást akarnak, és hogy amúgy az azótai kutatásokban (mármint a 22 elejiekben) nagyon nem állnak bejutásra. egyetlen mondat van arról, hogy az összevont minta 5000-es, ebből 246 kutyapárti. Az nincs kiszámolva, hogy ez azt jelenti, hogy a teljes mintában három hónap átlagában 4,92%-on volt az MKKP és vajon hol volt akkor a biztos választók között? az interjúban elismerik, hogy a közvéleménykutatásoknak tényleg van hatása a választókra csak nem mindig lehet tudni, hogyan. de vajon milyen hatása lehet egy "úgyse jutnak be, nagyon nem"-nek egy magasan képzett, tudatos, kormányváltást akaró csoportra?

Hann Endre utolsó megszólalása: "Összefoglalva, az a baj, hogy nagyon nagy a zaj, nincs minőségi kontroll, nincs nagyobb súlya a jó mérésnek, mint a rossznak."

De nem meri se ő, se a többiek megmondani, hogy mely méréseket, mely intézeteket tartják nagyon rossznak.

És amit nagyon nem értek. Múltkor a Zarándék után Ács Dani megkérdezte Tóka Gábort is. Az ő módszertani észrevételeivel egyáltalán nem szembesítette a mostani alanyait.

[garadinervi]

Oosteuropese konkrete en visuele poëzie, Vols. I & II, Text by Gerrit-Jan de Rook, Museum Het Kruithuis, 's-Hertogenbosch, 1977 [Exhibitions: October 15 – November 20, 1977 / February 11 – March 19, 1978] [The Idea of the Book, Portland, OR]

Feat. Karl Adamus, Marianna Bocian, Zdenek Sedlacek, Artur T. Bok, J. H. Kocman, Boguslaw Rostworoski, Rolf Staeck, Jirí Valoch, Jen Wojnar, Attila Csernik, Vojislav Despotev, Daniel Erdély, Miklós Erdély, Ferenc Hann, Tibor Hajas, Katalin Ladik, Slavko Matkovic, Sandor Pinczehelyl, Denis Poniz, Bogdanka Poznanovic, Zarko Rosulj, Bálint Szombathy, Vladan Radovanovic, Kalman Szijártó, Miroljub Todorovi, Endre Tót, Gabor Tóth, France Zagoricnik, Ifigenija Zagoricnik, Orest Zagoricnik, and György Galántai among others

[slejmshow]

Nem volna szabad a választások előtti utolsó héten közvéleménykutatásokat publikálni. Ez mindenképpen befolyásolása a választónak, indirekt módon - és ezzel véletlenül sem a Hann Endre (vitán felül álló) szakmai tisztességét akarom megkérdőjelezni. Az ilyen mérések önbeteljesítő jóslattá vállnak vagy válhatnak. Szóval mindenkinek üzenem: a szavazata leadásakor ne másokra, hanem kizárólag a saját meggyőződésére hallgasson! (helyszín: Patyolat // PRÓBAüzem) https://www.instagram.com/p/BxzzN75B-yU/?igshid=px0h778snuzo

[matlarm]

FREDAG 29. APRIL

Vi følte at vi trengte å komme oss ut av klasserommet for miljøskifte og ny inspirasjon, derfor valgte vi å ta formiddagen på det som under våren har blitt vår favorittcafé: Cultivate Food.

Hanne pusset til det siste av nettside-protoypen mens Amanda begynte på struktur av rapport i indesign.

Etter lunsj er det stand-up/veiledning og siden vi erfarte at vi var litt dårlig forberedt til veiledning sist ville vi idag forberede oss godt til for å få mest mulig ut av det og relevant tilbakemelding.

STATUS: En kort setning om tjenesten (som om du forteller til en venn)

Vi driver å designer en annerledes matfestival der du velger en av flere løyper, hvor en løype består av tre restauranter der du på hvert sted får servert en rett basert på en lokal råvare. På plass på hvert sted er en person fra gården som forteller mer om råvaren.

FOKUS: For oss er det viktigst å... tydeliggjøre konseptet gjennom markedsføring og kommunikasjon sammen med at råvaren får større fokus slik at den norske befolkningen får øynene opp for norsk lokalmat. For å komme dit, må vi... designe nettside, fysisk kart, instagramkonto, plakater, brosjyrer og reklame-gaver som gjør folk bevisste om at festivalen eksisterer.

Derfor fordeler vi arbeidsoppgavene slik:... Hanne: nettside, plakat, visittkort, klistremerke. Amanda: mobilversjon (isteden for app), kart, reklame-gave, brosjyre. (men selvfølgelig noe vi kan endre avhengig av hvordan vi ligger ann.) Skriving av rapport er selvfølgelig også noe vi fordeler mellom oss.

VIDERE: Vi vil gjerne høre hva dere mener om... fysisk kart (det vil jo allikevel være mulig å se kart i mobilversjon av nettside, vha QR kode) Det vi har vært inne på er visittkort, klistremerke, plakat, brosjyre, totebag, frø-pose. Noe annet folk tenker kunne vært nyttig? Hva er viktigst av det vi har nevnt?

På Stand-UP fikk vi inntrykk av at de fleste folk var nysgjerrige og positive til et fysisk kart.

Her er tilbakemeldinger vi fikk:

- «hva gjør et fysisk kart annerledes enn google maps?»

- «jeg synes fysisk kart er fett!»

- Vi ble tipset om å ta inspirasjon fra andre tjenester som har brosjyrer med kartfunksjon (Anine var på event i helga hvor de hadde en sånn)

- Kan være vanskelig å navigere et detaljert kart, prøv derfor å finne noen kjennemerker som gjør det enklere

- Kjennemerker er fint, men pass på at det blir i rett skala. Er området på Tusenfryd-størrelse så kan det funke med kjennemerker - skal det være for hele Oslo kommune blir det vanskelig med kjennemerker og detaljer.

- Pass på at dere argumenterer godt for hvorfor et fysisk kart vil fungere bra og hvorfor det trengs, og også argumentere for hva eventuelle produkter gjør til fordel for festivalen. «Hvorfor er denne koppen nyttig, hva formidler den?»

Vi sitter igjen med en god følelse etter Stand-UP og fornøyde med å ha tatt en beslutning om å gå bort fra app.

Til mandagen tenker vi få masse testing gjord: nettside i både pc og mobilversjon. Dette gjør vi alerede fra morgenen av, slik at vi får begynt med iterering tidlig neste uke og ikke bruker altfor mye tid den første prototypen, siden det helt sikkert (forhåpentligvis) er mye vi får tilbakemelding på å endre.

Nå reiser vi til Stockholm, jabbadabbadooo, TREVLIG HELG!

[wiadomosciprasowe]

​KONSERVERINGENS DAG 2019

https://www.y6.no/%e2%80%8bkonserveringens-dag-2019/

​KONSERVERINGENS DAG 2019

Konserveringsarbeidet står i sentrum når Maren i myra skal inngå i en ny utstilling. Dato: 11-10-2019 17:05 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: ​KONSERVERINGENS DAG 2019 Kategori: , Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk Søndag 13. oktober er den internasjonale konserveringens dag. Her kan du lese om menneskelige levninger, insektvarming og elbil fra forrige årtusen, som alle gir ulike konserveringsoppdrag på Teknisk museum. 

Søndag 13. oktober er den internasjonale konserveringens dag. Her kan du lese om menneskelige levninger, insektvarming og elbil fra forrige årtusen, som alle gir ulike konserveringsoppdrag på Teknisk museum. 

Museets samlinger består av tusenvis av gjenstander som dokumenterer bl.a. industri-, teknologi-, vitenskap- og medisinhistorie.

Museet har fire gjenstandskonservatorer som jobber med å bevare dem. Konservering handler altså om å bevare gjenstander, slik at ikke bare vi får glede av dem, men også våre barnebarn, og deres barnebarn!

-Det kan muligens være verdens beste jobb, sier de entusiastisk, de fire, Marianne Sjølie, Hanne Skagmo, Hilde Skogstad og Endre Fodstad.

Samlingen er stor og variert, forteller de, og består av gjenstander helt fra 1700-tallet og frem til i dag.

-Arbeidet består i forebyggende og aktiv konservering, som en integrert del av vårt daglige arbeid med utstillingsarbeid, utlån, samlingsforvaltning og forskning.

Vi har biler, fly, dampmaskiner, musikkinstrumenter, kirurgiske instrumenter, kamera, tekstilprøver, leker og mye, mye mer. En del fra samlingene er stilt ut på museet sånn at alle kan bli kjent med norsk kulturhistorie.

Her kan du se ulike sider ved hverdagen til de tekniske konservatorene ved museet.

Maren i myra, mumien på Teknisk museum

Maren er et såkalt naturlig mumifisert menneske. Hun døde trolig av kolera en gang på 1800-tallet, og har ligget i glassmonter på museet siden hun ble overført til Teknisk museum fra Rikshospitalet tidlig på 2000-tallet.

–Et av de mest spennende konserveringsrelaterte prosjektene vi har på Teknisk museum for tiden er arbeidet vi gjør med museets mumie: Maren i Myra, mener Hilde Skogstad og Marianne Sjølie.

Konserveringsarbeidet står i sentrum når Maren nå skal inngå i en ny utstilling på museet.

–I forbindelse med produksjon av en ny medisinsk utstilling har vi den siste tiden undersøkt Maren nærmere, bl.a. ved å CT-skanne henne, forteller de.

Fra et konserveringsperspektiv har de hatt mange spørsmål som ikke bare de, men hele museet og kanskje alle som de siste 20 årene har sett henne på museet, ønsker å få svar på:

Hvor stabil er likvoksen hun nå delvis består av? Har hun bevarte organer? Hvilke forhold trenger hun for å best bevares videre?

Men også historiske, kontekstuelle og etiske spørsmål vekkes; Hvem var hun? Hva slags liv levde hun? Og ikke minst, er det riktig av oss å fortsette å vise henne fram på museet? Snart kan du lese mer om dette på museets hjemmeside!

Lohner-Porsche – en elbil fra forrige årtusen

Lohner-Porsche er en av Norsk Teknisk Museums mer spennende biler. Det er en elbil fra starten av 1900-tallet – med batterikasser foran og under førersetet samt i hekken – og et system med elektromotorer i forhjulene som over 100 år senere fortsatt blir beskrevet som «interessant» i en Artikkel i Elbil24 fra 2019.

–Hvem vet hvordan klimaregnskapet hadde sett ut om elbilene på begynnelsen av 1900-tallet hadde vunnet mer frem, spekulerer Endre Fodstad.

Ferdinand Porsche, som bygget denne bilen for vognmakeren Lohner, før han startet opp sitt eget, nå litt mer kjente, bilfirma, forsøkte å løse problemet med uavfjæret vekt ved å legge inn noen heftige bladfjærpakker!

Bilen er en av tre elbiler Porsche bygget i sin tidlige karriere. De to andre står på Porsche-museet i Stuttgart og Det tekniske museeet i Wien.

Teknisk museeums bil er beskrevet som «Alle Porschers Mor». Den ble donert til museet av Ingeniør Arthur Bjerke. Bjerke, som mente bilen kom til Norge i 1908, kjøpte den i 1912 som en studiebil og skriver «jeg erhvervet mig gjennom den adskillige erfaringer i konstruktion og praksis med elektriske biler».

Han donerte den til museet i 1930. På dette tidspunktet var elektriske biler i ferd med å tape konkurransen med bensinbilene, siden fossilt brennstoff var billigere og enklere i motsetning til utfordringene med problemene med batterikapasitet og elektrisk drift. I dag er det noe elbilprodusentene er i ferd med å løse.

–Siden den gang har bilen i perioder vært utstilt, men har dessverre stått uheldig magasinert i mange år og trenger sårt til konservering. Med støtte fra Porsche Norge har museet startet et forprosjekt i år for å finne ut mer om bilens historie og tilstand. Vi skal i løpet av året utarbeide en plan for videre konservering av bilen, forteller Fodstad.

Lysbueovnen – et monument over et industrieventyr

Lysbueovnen fra Ovnshus II ved Hydros anlegg på Rjukan er den ene av de to som er igjen etter Norges største industrieventyr før oljealderen.

Ovnen er fra 1915, det året teknologien egentlig var forbigått av ny teknologi for å fremstille kunstgjødsel.

Nå skal renses for skitt og korrosjon før den males med beskyttende malingslag så den kan tåle å stå ute i vær og vind.

–Før syntes jeg ikke dette var en spesielt interessant gjenstand, men etter hvert som jeg har blitt kjent med historien og stadig har funnet flere biter i et puslespill for å forstå hva som har skjedd med den, er jeg veldig begeistret. Nesten litt forelsket, sier Hanne Skagmo og ler.

Før den kan behandles, dokumenteres den. Det overordnede spørsmålet som stilles er:

Hvilken farge er den originale og historisk riktige?

Fargeundersøkelser og tverrsnitt utført av NIKU, tidligere interne undersøkelsesrapporter, og museets arkiver er viktige kilder i prosessen.

Skagmo forteller at det blir sagt at Hydro hadde et eget fargeskjema for maskiner og teknisk utstyr. El-motorer var blå, ovner lys grå, pumper var svarte og vinduer og alt som sto utendørs var grønne.

Se mer om saken på digitalt museum

Konservering av unike biler

På Teknisk museum har vi kule biler, det er noe alle vet. Men vi har også veldig kule gjenstandskonservatorer, bl.a. Hanne Skagmo, som sørger for at bilene blir tatt godt vare på.

Dette kan blant annet bety at hun med stor forsiktighet må manøvrere dem inn og ut av lastebiler og trange containere når de skal på utlån eller varmebehandles for insektsangrep, uten å forårsake en eneste ripe i lakken.

På bildene ser vi henne med den største selvfølgelighet styre museets Buick Roadmaster Convertible, fra 1938, som kronprins Olav benyttet ved inntoget i Oslo, den legendariske dagen, 13. mai 1945.

Tørrisblåsing

Mr. Freeze, også kalt gjenstandskonservator Endre Fodstad, er en kløpper på tørrisblåsing av museumsgjenstander!

Tørrisblåsing er en effektiv og, forutsatt at det utføres korrekt, varsom måte å fjerne korrosjon, og smuss som sitter fast, fra gjenstander. Midt i blinken også for store ting, og det har vi veldig mange av på Teknisk museum. Her ser du Mr. Freeze i aksjon med å tørrisblåse en kameravogn, som opprinnelig var i bruk hos NRK. Nå er store deler av det historiske materialet derfra hos Teknisk museum.

Menneskelige levninger

På Teknisk museum har vi så mye mer enn biler, fly og heftige maskiner. Ettersom Nasjonalt medisinsk museum er en del av Teknisk museum, har vi nemlig en stor og spennende samling medisinhistoriske gjenstander.

– I samlingen tar vi blant annet vare på over 150 medisinske våtpreparater, altså menneskelig organer, opprinnelig fra Patologisk avdeling på Rikshospitalet.

Flere av preparatene er rundt 100 år gamle, som dette eksempelet på en ryggmarg med tuberkulose, som du på bildene ser gjenstandskonservator Hilde Skogstad holder på å omkonservere. Preparatene bevares i formalin eller sprit, og dersom væskenivået har sunket faretruende lavt i glassbeholderen, må det fylles opp og forsegles på nytt. En helt vanlig dag på jobben, der altså.

Plast er ikke plast

Plast er problematisk på så mange måter, hovedsakelig i naturen. Men på Teknisk museum er det også, ironisk nok, et problem at kulturarv av plast brytes ned over tid.

Visste du at det finnes mange ulike plasttyper, som krever ulik behandling for å bevares?

I samlingene våre har vi plastgjenstander fra ulike tiår og ulike sammensetninger, og heldigvis har vi også gjenstandskonservator Marianne Sjølie som for tiden er involvert i plastforskningsprosjektet RAPMUS, som omhandler bevaring og konservering av plast for fremtiden.

På bildet ser du konservatorene Anja Sandtrø fra Nasjonalmuseet og Marianne Sjølie fra Tekniskmuseum som identifiserer ulike plasttyper med FTIR-analyse.

Museumspest

Innsektsangrep på museum kan sette gjenstandssamlingene og arkivene i stor fare. Ulike insekter, i ulike livsfaser, finner næring i forskjellige materialer.

På Teknisk museum har vi investert i et varmekammer til bruk i det forebyggende arbeidet mot "museumspest" (IPM). På denne måten kan vi behandle samlingene mot insekter før vi tar dem inn i våre magasiner og utstillinger. Varmekammeret er mobilt, og det kan plasseres både ute og inne. Det er derfor svært anvendelig og fleksibelt.

–Som en del av vårt rutinemessige IPM-arbeid plasserer vi også ut limfeller for å overvåke hvilke insekter vi har i lokalene våre. På Teknisk museum er vi heldige siden vi ikke hatt store angrep på samlingene våre. Det er imidlertid viktig å jobbe forebyggende. Det er samtidig viktig å si at ikke alle insekter er skadelige og spiser på samlingene, forteller Hanne Skagmo.

For materialer som ikke tåler høye temperaturer, kan nedfrysing være en annen måte å behandle mot insekter.

Skagmo forteller at de tekniske konservatorene, før varmekammeret var tilgjengelig, var nødt til å utføre mye mer kompliserte prosesser når et insektsangrep ble oppdaget. Et eksempel er da museets unike Lohner Posche måtte gjennom anti-møllbehandling med nitrogengass, utført av Rentokil i 2012.

Kilde: Pressekontor Norsk Teknisk Museum – PRESSEMELDING –

————

Om Norsk Teknisk Museum

Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseum for teknologi, industri, naturvitenskap og medisin og et eldorado for utforskende i alle aldre. En viktig del av Teknisk museums samfunnsoppdrag er å formidle sammenhenger mellom teknologi, medisin og kultur over tid. Teknisk museums utstillinger: Museet har over 25 permanente og temporære utstillinger om energi, olje, industri, medisin, fly, biler og tog. Visjonen er å være det mest engasjerende, kunnskapsgivende og morsomste museet. Misjonen er å være nasjonalt referansesenter for forskning, formidling og forvaltning av teknologiens, medisinens og vitenskapens historie og muligheter. Museets ansatte kobler historien med nåtid og fremtid. 

Oslo vitensenter setter undring og opplevelse i fokus. Med over hundre interaktive installasjoner kan du utforske naturvitenskapelige og teknologiske prinsipper innenfor temaene energi, fysiske fenomener, kroppen, matematikk og verdensrommet.

Nasjonalt medisinsk museum viser permanente og temporære inneholder medisinhistoriske utstillinger og har samlinger av gjenstander, bøker og arkivalia. Museet er integrert i Norsk Teknisk Museum.

Hashtags: # #Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk

[human-antithesis]

Knǫrr siglandi birtisk á lǫngu bláu yfirborði

Knǫrr siglandi birtisk á lǫngu bláu yfirborði inna ótǫldu bituls skokra ofan ægis rǫmmu raust systra. Markar myrkaurriði, þetta eru þín marfjǫll. Rekinn af hamra vífs byrs hauðtjǫldum, lauks glæsidýr ber Hǫskuld til Gauts vina at Hlǫðum. Jarðar þráðs undgerðir ok háir eru grundvellir hvar hann er sendr. Orma fellis gjálfars grundar grand undir ok grimmar minningar hrekja burt allan ánægjuvott úr andliti hans er Hákon jarl Sigurðarson Sæmings niðji bauð hann velkominn. Hǫskuldr, óttalaus son Aðalsteins. Þín linna vangs er mér þekkt. Yggjar báls runnr granrækja. Kormákr Ǫgmundarson, skáld Hrungnis ilja þilja askr, mér sagðir margt um ætt þína áðr en faðir minn vart bráð vandar bǫls nærri Aglo ok vegin af inum bráða grundar tyggi Haraldi gráfeld, son Eiríks blóðaxar. Ljós hefr ætíð fundit leið sína til þinnar Hǫgna meyjar víðar oddlǫ́. Þeirra helgu rastar knǫrr roða enga valtýs brúði eina sér. Herjans hattar sút syngr opt sǫngva sína í þinni gunneldu fornu. Dólga fangs buri velkomin með miklum mundarjǫkli frá Birni hofgoða ok Auði af Hofi við Ránarveg. Í Hlés vita várs Auðr býsk til fórnar til at fagna endurkomu. Bors niðja beðja. Fyrir þetta bið ek þik svá: Veiztu, hvé rísta skal? Veiztu, hvé ráða skal? Veiztu, hvé fáa skal? Veiztu, hvé freista skal? Veiztu, hvé biðja skal? Veiztu, hvé blóta skal? Veiztu, hvé senda skal? Veiztu, hvé sóa skal? Þú skalt læra ok bera vort horna hátún þetta blóðarra barr fleina flóðs. Skarpr skal vit þíns morðrǫðull þegar heims dó-mari verðr á leið þinni. Margir bǫðserkjar boðnir, gefa smáa lófu elda áss til Óskar vífs frammi fyrir ǫndvegissúlum bárum af Óðins eiki. Ok á þeim fjarðar degi, þrjá helga hjarðar vísa skal losa við jǫkulhǫfuð falla niðr í vápnlauðra boga. Þrisvar var máls heilsa fyllt, þrisvar sǫðuldýr gefin á bráa vǫllu. Á lǫngum bakka Hristar éls bið endr ok mundar fagrvita grund sitja, dansa, sitja at sumbli, drekka bituls skoks sóknbáru, matask á okhreinum þess í óðri helgun. Þrisvar fjǫrsegi eru fengin mér, þrisvar hugins ferðar verð bjóðr elda lauðri. Róðinn sé ek Bjǫrn hofgoða bera náðahanda glóða á lopt, helgat er birki. Fyrir ísa brots Hugins buru ok friðar komu! Lengi þess orms tregi réð en langt skal þetta Hugins ferðar vetr vera.

[ENGLISH - A sailing knǫrr appears on the long blue surface]

A sailing knǫrr appears on the long blue surface of the countless white horses above Ægir's deep labyrinths. Jǫrmungandr, these are your abyssal paths. Driven by dark clouds of the rightous spirits, the ship carries Hǫskuldr to old grounds of Hlaðir. Made of wood and high is the hall where he is sent to. Winter winds and cruel memories wipes away every feeling of joy from his face when he is welcomed by Hákon jarl Sigurðarson, descendent of Sæmingr. Hǫskuldr, fearless son of Aðalsteinn. Your family is known to me, fighter of the winds. KormÁkr Ǫgmundarson, skald of my wise father, told me much about your lineage before my father was consumed by fire at near Aglo and killed by the fierceful king Haraldr gráfeldr, son of Eiríkr blóðøx. A light always found it's way to your family rings of power. Their hallowed horses redden no gold-gleaming ground from alone. Axes often sing their songs in your lineage of old. Hǫskuldr is welcomed with great treasures by Bjǫrn hofgoði and Auðr from Hof at the waterfall. In the early days of spring, Auðr prepares a sacrifice to welcome the renewal of the seasons. For this I ask you the following: Do you know how to carve? Do you know how to interpret? Do you know how to stain? Do you know how to test out? Do you know how to ask? Do you know how to sacrifice? Do you know how to dispatch? Do you know how to slaughter? You shall learn and bring forth our wisdom in these heavy years of struggle. Sharp be your knowledge's knife when the white Christ crosses your way. Many guests are invited, giving small golden plates to the ground before the high wooden pillers with reginnaglar. The hall of Bjǫrn is entirely carved with stories of our forefathers. And at the day, three sacred horses loose their watchful heads, falling down in bloodful spirals. Three times the bowl is filled, three times animals given to wooden sculptures. On long banks men and women sit, dance, feast, drink the horse's blood, eat it's meat in furious dedication. Three times hearts are given to me, three times blood. Reddened I see Bjǫrn hofgoði holding a golden ring upright, consecrating the assembled. For the new year and peace to come! Long this winter was but long this year shall be.

[solreiser]

Fremtidslaboratoriet: Norge 2040

Et samarbeid på tvers av forvaltning, design og forskning

Prosjektet er en utstilling og et kontinuerlig samarbeid mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo (AHO) og Design og Arkitektur Norge (DOGA) om å utforske fremtidsscenarier gjennom strategisk bruk av design.

Under utstillingen fikk besøkende oppleve fire versjoner av livet i 2040 gjennom digitale tjenester, designet gjenstander og levde situasjoner. Gjennom å oppleve og utforske forskjellige situasjoner, opplevde besøkende hvordan fremtiden kan se ut og hva som står på spill for innbyggerne i Norge 2040.

KMD har utviklet 4 scenarioer for å inspirere og provosere, for samtaler og diskusjoner om potensielle trusler og for å vise forskjellige retninger som samfunnsutviklingen i Norge kan ta. De er en del av departementets arbeid med innovasjonspolitikk, forvaltning og fremtiden til offentlig sektor.

- Last ned .pdf av rapporten her

Det norske samfunnet i dag er preget av å ha en høy grad av tillit, og av å ha en stor offentlige sektor. Tillit og endringstakt påvirker utviklingen av det norske samfunnet, og er faktorer som vi ikke kan ta for gitt. Vi vet ikke om og hvordan tillit vil endre seg, og vi vet ikke om offentlig sektor vil kunne tilpasse seg en verden i stadig forandring.

Hvordan ville det være å vokse opp, samhandle med offentlig sektor, delta i demokrati, samarbeide og bidra i Norge i 2040?

Scenario 1: “Spranget” - Høy tillit og høy endring

Lunsjrommet på datasenteret “Nordic Green Data” i Hamar er vår tolkning av dette scenarioet. Her jobber de ansatte med etisk lagring og håndtering av data. Selv om klimakrisen er avverget, fortsetter den klimavennlige hverdagen. Arbeidsplassen tilbyr høyt tempo og godt samarbeid og jobbtilfredsheten er høy, til tross for at det forventes mye av de ansatte og deres kompetanse.

Scenario 2: “På kjente stier” - Høy tillit og lav endring

En lokal kafé og offentlig tjenestetorg i Lyndal er vår tolkning av dette scenariet. Lyndal kjennetegnes generelt av høy trivsel og det faktum at "alle kjenner alle". Kafeen er møtepunktet for en liten landsby med rundt 500 innbyggere. Det er hit folk går for å få ordnet alle slags ting.

I kaféen kan folk få tilgang til flere offentlige tjenester på ett sted som bl.a NAV i butikk, post i kafé, minibibliotek, fornye pass, gifte seg eller skille seg. Denne samlokaliseringen gjør det mulig for offentlige tjenester å være mer tilgjengelige selv på mindre steder. 

Scenario 3: “Bakpå” - Lav tillit og lav endring

Scenariet “Bakpå” er preget av at alle initiativ til endring er for små og kommer for sent. Internettøkonomien har endret verden, og lagt flere enn før har falt utenfor. Fremtiden er usikker og stadig skiftende prioriteringer og manglende kapasitet gir lav endingsevne i offentlig sektor. Felleskapet er svekket.

Det blir stadig vanskeligere å levere velferdstjenester, og det blir tydelig at de fleste av disse tjenestene er designet for systemet, ikke brukerne.

“Senter for Oppvekstplanen” er vår tolkning av dette scenarioet. Hit må alle gravide par gjennomgå en obligatorisk planlegging av barnas første 18 år. Å forvente barn er allerede en tid der folk står overfor mange spørsmål og er avhengige av et bredt spekter av offentlige tjenester. I stedet for å oppsøke velferdstjenester og ta beslutninger på forskjellige stadier, er de alle sentraliserte på dette senteret.

Å planlegge et barns fremtid betyr å måtte tenke på alt fra helse til utdanning. I "Bakpå" blir borgerne tvunget til å ta alle avgjørelser før barnet blir født, med lite hjelp og støtte. “Senter for Oppvekstplanen” er først og fremst digital, og det er i utgangspunktet ingen ansatte der som kan hjelpe.

Scenario 4: Spredning i laget - Lav endring og lav tillit

I dette scenariet opplever vi fragmentering av tjenester og kvaliteten på de. Tilliten til samfunnet har forvitret og etiske retningslinjer for teknologi er ikke på plass. Private og internasjonale aktører har utnyttet det lave tillitsnivået, og forskjellene i samfunnet har økt.

Vi er på soverommet til 17 år gamle Leah i Trondheim. Her får vi et innblikk i hverdagen i 2040 og vi opplever noen av tjenestene og faktorene som spiller inn når en 17-åring prøver å planlegge for hverdag, jobb og fremtid.

Leah jobber deltid gjennom et internasjonal digital plattform som leverer bemanning innen felt som eldreomsorg og utdanning. Denne plattformen tar ikke ansvar for forsikringer, pensjonssparing eller andre rettigheter. For Leah betyr dette liten forutsigbarhet og høyt usikkerhetsnivå.

Tekst: Einar Sneve Martinussen Foto: Thomas Wang Johannesen

Arkitektur og Designhøgskolen i Oslo (AHO) Studenter: Hanna Øfsti, Erlend Grimeland, Elias Olderbakk, Aurora Fiveland, Geir Atle Hustoft,  Alvilde Jerpseth, Fredrik Just, Anna Endal, Thomas Wang, August Eriksen, Jonas Vetlesen,   Shengwen Lin, Martin Bøckman, Vegard Hartman, Julie Sandvoll, Joakim Kallestad, Bedannita Mukherjeem Elena Wong &. Xinglin Gao Forskere og lærere: Einar Sneve Martinussen, Aleksandra Z. Fischer, Ted Matthews, Mosse Sjaastad & Kai Reaver Design og Arkitektur Norge (DOGA) Benedicte Wildhagen Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Nina Morrison, Anja Gjærum, Hanne Cecilie Bjørka & Kristin Haugse (Rambøll) Halogen Adrian Paulsen

[budapestbug]

In memoriam Emerich Kalman Kalman was born as Imre Koppstein on 24th october 1882 in Siófok, then in Austria-Hungary, on the southern shore of Lake Balaton, in a Jewish family. He studied music theory and composition at the National Hungarian Royal Academy of Music (then the Budapest Academy of Music), where he was a fellow student of Béla Bartók and Zoltán Kodály under Hans Kössler. His early symphonic poems Saturnalia and Endre es Johanna were well-received, although he failed to achieve publication. He also composed piano music and wrote many songs: a song cycle on poems by Ludwig Jacobowski and a song collection published under the title Dalai. However, the popularity of his humorous cabaret songs led him towards the composition of operettas. Kálmán and Franz Lehár were the leading composers of what has been called the "Silver Age" of Viennese operetta during the first quarter of the 20th century. He became well known for his fusion of Viennese waltz with Hungarian csárdás. Even so, polyphonically and melodically, Kálmán was a devoted follower of Giacomo Puccini, while in his orchestration methods he employed principles characteristic of Tchaikovsky's music. Despite his Jewish origins he was one of Adolf Hitler's favorite composers. After the Anschluss, he rejected Hitler's offer to become an 'honorary Aryan' and was forced to move first to Paris, then to the United States, settling in California in 1940. The Csárdás Princess; translated into English as The Riviera Girl and The Gipsy Princess, is his most known operetta, played regularly even today. It was made into a 1927 silent German film The Csardas Princess directed by Hanns Schwarz.

[scienceblogtumbler]

Quantum Innovations Achieved Using Alkaline-Earth Atoms

In the quest to develop quantum computers, physicists have taken several different paths. For instance, Google recently reported that their prototype quantum computer might have made a specific calculation faster than a classical computer. Those efforts relied on a strategy that involves superconducting materials, which are materials that, when chilled to ultracold temperatures, conduct electricity with zero resistance. Other quantum computing strategies involve arrays of charged or neutral atoms.

Now, a team of quantum physicists at Caltech has made strides in work that uses a more complex class of neutral atoms called the alkaline-earth atoms, which reside in the second column of the periodic table. These atoms, which include magnesium, calcium, and strontium, have two electrons in their outer regions, or shells. Previously, researchers who experimented with neutral atoms had focused on elements located in the first column of the periodic table, which have just one electron in their outer shells.

In a paper published in the journal Nature Physics, the researchers demonstrate that they can use individually controlled alkaline-earth atoms to achieve a hallmark of quantum computing: entanglement. This seemingly paradoxical phenomenon occurs when two atoms remain intimately connected even when separated by vast distances. Entanglement is essential to quantum computers because it enables the computers’ internal “switches,” known as qubits, to be correlated with each other and to encode an exponential amount of information.

“Essentially, we are breaking a two-qubit entanglement record for one of the three leading quantum science platforms: individual neutral atoms,” says Manuel Endres, an assistant professor of physics and leader of the Caltech team. Endres is also a member of one of three new quantum research institutes established by the National Science Foundation’s (NSF’s) Quantum Leap Challenges Institutes program, and a member of one of five new Department of Energy quantum science centers.

“We are opening up a new tool box for quantum computers and other applications,” says Ivaylo Madjarov, a Caltech graduate student and lead author of the new study. “With alkaline-earth atoms, we have more opportunities for manipulating systems and new opportunities for precise manipulation and readout of the system.”

To achieve their goal, the researchers turned to optical tweezers, which are basically laser beams that can maneuver individual atoms. The team previously used the same technology to develop a new design for optical atomic clocks. In the new study, the tweezers were used to persuade two strontium atoms within an array of atoms to become entangled.

“We had previously demonstrated the first control of individual alkaline-earth atoms. In the present work, we have added a mechanism to generate entanglement between the atoms, based on highly excited Rydberg states, in which atoms separated by many microns feel large forces from each other,” says Jacob Covey, a postdoctoral scholar at Caltech. “The unique properties of the alkaline-earth atoms offer new ways to improve and characterize the Rydberg-interaction mechanism.”

What is more, the researchers were able to create the entangled state with a higher degree of accuracy than had been previously achieved through the use of neutral atoms, and with an accuracy on par with other quantum computing platforms.

In the future, the researchers hope to expand their ability to control individual qubits, and they plan to further investigate methods to entangle three or more atoms.

“The endgame is to reach a very high level of entanglement and programmability for many atoms in order to be able to perform calculations that are intractable by a classical computer,” says Endres. “Our system is also suited to investigate how such many-atom entanglement could improve the stability of atomic clocks.”

The study, published in the August issue of Nature Physics and titled “High-fidelity entanglement and detection of alkaline-earth Rydberg atoms,” was funded by NSF, the Sloan Foundation, F. Blum, Caltech, the Gordon and Betty Moore Foundation, and the Larson SURF Fellowship. Other authors include, at Caltech: graduate student Adam L. Shaw; Joonhee Choi, IQIM Postdoctoral Scholar in Physics; Anant Kale, laboratory assistant; Alexandre Cooper, former postdoctoral scholar in physics; and Hannes Pichler, former Moore Postdoctoral Scholar in Theoretical Physics; and Vladimir Schkolnik and Jason R. Williams of the Jet Propulsion Laboratory (JPL), which is managed by Caltech for NASA.

source https://scienceblog.com/518215/quantum-innovations-achieved-using-alkaline-earth-atoms/

[szabadpecsofficial]

Ezért fogja Orbán kicsinálni az RTL-t

Ezért fogja Orbán kicsinálni az RTL-t

A teljes lakosság körében a RTL híradásai a legmegbízhatóbbak. Még a fideszesek többsége is hisz nekik. A “közszolgálati” médiának viszont szinte csak a fideszesek hisznek.

A Mérték Médiaelemző Műhely és a Medián Közvélemény- és Piackutató Intézet közös kutatását tegnap Pécsen is bemutatták. Hann Endre, a Medián vezetője ismertette a 2018-as 1200 fős reprezentatív mintán, személyes…

[nemzetinet]

Olyanok is Orbánra húzták be, akiknek munkája sincs

Sikeresen riogatott a bevándorlással a Fidesz, a propaganda miatt olyanok is szavaztak a kormánypártra, akiknek érdemben nem javult a helyzete Orbán Viktorék alatt. Nemcsak a választásokra küldött nemzetközi megfigyelők, hanem a szakemberek szerint is hozzájárult az újabb kétharmadhoz a Fidesz médiatúlsúlya.

A Fidesz egyetlen kampánytémája, a migrációs veszély a legkisebb településeken is mindenkihez eljutott. Bár sokak helyzete érdemben nem javult az elmúlt években, ez sem tudta kikezdeni a kormánypártok népszerűségét.

– Riporter: És ha nem kap pénzt majd ezután, nem tud miből élni, akkor is a Fideszre szavaz? – Szabó Sándorné: Akkor is! Kire szavazzak? Most jöjjenek az izé, a migránsok? Maga szerint? Oszt’ azoknak adják a sok pénzt? Amit Gyurcsány is akart? Meg a Jobbik? – Riporter: Ezt hol tetszett hallani? – Szabó Sándorné: Hát tévébe!

A kormány éveken keresztül folytatott gyakorlatilag folyamatos migráns- és Soros-ellenes kampányt televíziós reklámokban, óriásplakátokon, interneten, újságokban és még levélben is.

Vidéken csak nagyobb városokban bukott a Fidesz, míg Budapesten a 16 választókerület háromnegyedét, 12-t tudott megnyerni az ellenzék.

„Ugye minél magasabb településhelyzetet vizsgálunk, megyünk Budapest irányába, annál inkább jellemzőbb az, hogy sokrétűbb tájékozódás van: nem csak televízió, hanem televízió mellett online formák használata akár bal-, akár jobboldali sajtótermékeknek az olvasása, hallgatása, nézése” – nyilatkozta a Hír TV-nek Kmetty Zoltán szociológus, az ELTE oktatója.

Vidéken a hagyományos média, vagyis a megyei napilapok, a helyi rádiók és televíziók szinte mind kormányközeli vállalkozók vagy fideszes vezetésű önkormányzatok kezében van.

Az állami televíziók és rádiók mellett pedig az egyik legnagyobb kereskedelmi csatorna, a TV2 is a kormány és a Fidesz üzeneteinek platformja lett az elmúlt években. A Hír TV-nek nyilatkozó közvélemény-kutató szerint ilyen közegben a politikával kevéssé foglalkozóktól nem is volt elvárható, hogy ne tegyék magukévá a kormánypropagandát.

„Nagyon hatékony volt a Fidesz kampánya, különösen ami a migránsozást, a migránsokkal való fenyegetést illeti. Ez mérhető volt, hogy mennyire elhitték az emberek, mennyire hatott rájuk és mennyire megfélemlítő hatással volt rájuk ez a kampány” – mondta Hann Endre, a medián ügyvezető igazgatója.

A választás után kiadott jelentésükben az EBESZ megfigyelői is külön kiemelték: mások mellett „a megfélemlítő és idegenellenes retorika és a média elfogultsága szűkítette a valódi politikai vita terét, korlátozva a választókat abban, hogy teljes tájékozottság birtokában dönthessenek.”

Olyanok is Orbánra húzták be, akiknek munkája sincs a Nemzeti.net-en jelent meg,