I dag som for 10 år siden, og dette kan jeg skrive under på!:
Fagforbundet/JussBuss/Fattignorge 06.12.2007 Dagens økonomiske sosialhjelp: Vilkårlighet – tilfeldighet – forskjellsbehandling – Side 38:
I en klasse for seg finner vi ni kommuner som har samme livsoppholdssats i 2005 som i 1993.
Det vil si at satsene har stått uendret i 12 år.
Hvordan kan lokalpolitikere og Fylkesmannen sitte stille og la dette skje?
Sosialhjelpssatsene blir bestemt av lokalpolitikere og kommunestyret. Utviklingen av satsene er uten tvil en rekke bevisste politiske handlinger over tid.
Sosialhjelpmottakerne er en stor gruppe mennesker som politikere og kommunestyrene bevisst utestenger fra den vanlige samfunnsorden der de opplever redusert kjøpeevne fra år til år og stert redusert livskvalitet og en meget innskrenket sosial inkludering.
Om dette ikke hadde vært den svakeste og kanskje den stilleste gruppen i samfunnet hadde dette trolig ikke kunne skje (…)
Side 44: Individuell behandling – skjønn
Leser man kommunenes egne merknader blir en fort klar over at hovedbudskapet er at alle får en individuell behandling og at vedtakene er tuftet på et ”positivt skjønn”.
Dette forundrer ikke, noe annet ville jo være å innrømme lovbrudd (…)
Det legges også betydelig vekt på å formidle at det ikke er godt å si noe konkret om enkeltelementer i den økonomiske utregningen fordi resultatet til slutt likevel vil være avhengig av den individuelle behandlingen og utøvelsen av det positive skjønnet.
Med andre ord bekrefter kommunene at sosialhjelpen er lite forutsigbar og lite hensiktmessig, og at søker er prisgitt saksbehandleren sin og hvordan denne oppfatter søker som person, hans situasjon og den dokumentasjon han eventuelt legger fram.
Saksbehandler gjør sin egen individuelle vurdering av søkers behov og fatter til slutt et vedtak som kan se ut til å være sterkt farget av saksbehandlers personlige oppfatninger av søker og hans situasjon.
Vi har også fått tilbakemeldinger som forteller om ”trynefaktor” og forskjellsbehandling etter saksbehandlers dagsform (sitat slutt)
Dette er et PDF-vedlegg som jeg ikke aner hvordan linke til!
Den kommer imidlertid opp på Google ved søkeord: Forhøyet sosialhjelp.
Sosialtjenesten tar hele tilbakebetalingen av skatt fra oss som er avhengig av hjelp derfra – så som supplerende hver mnd. til trygden på grunn av høy husleie som en er alene om og derfor faller under minstenormen pga minstepensjon – samt fratatt bostøtte som yrkesforbryterene i politikken besørget ved å sette nedre grense for å kunne motta denne til ca. en hundrelapp over denne, for minstepensjonister!
Dvs – de kan ikke “ta” skattepengene – (“Kattepengene” – som jeg til min store forferdelse oppdaget at jeg hadde satt som heading til min allerede sendte bønn om nåde til Statens innkrevingssentral når jeg dobbeltsjekket… ja nå skal de ta meg på alvor, sann… )
Sos. gjør i stedet kort prosess ved å kutte supplerende støtte tilsvarende de godt og vel 3000 kronene jeg (evt) får igjen på skatten slik at jeg uansett blir sittende med aller minste flate grunnsats sosialhjelps norm som “vanlig” (og langt under) – de siste 9 år –
– Lik som de gjorde denne skattefrie måneden!
Min skriftlige bønn i søknad om å få beholde beløpet ble totalt oversett og ikke kommentert som vanlig!
Aldri noe ekstra. Aldri hodet over vannet.
Jeg er en varsler, og represaliene fra to sosialforvaltninger har hengt over meg og påført meg store tilleggslidelser og uopprettelige skader gjennom hele 9 år. De tar jo hevn på varslere i foretakene og:
Dagbladet 06.03.2015 – Bitte Vatvedt: Stopp trakassering av varslerne. Ulovlig og farlig lederadferd er ofte grunnen til at det varsles.
Derfor tar lederne hevn overfor varslerne.
Å trakassere har til hensikt å demonstrere makt, tvinge noen til å adlyde, utnytte noen til egen vinning, eller skaffe seg fordeler på andres bekostning.
«En mann som er redd, er et farlig dyr», skriver John Steinbeck i Øst for Eden (…)
I boka argumenterer jeg for at ledere som begår overgrep og lovbrudd må straffes personlig.
Ikke bare en ubetydelig økonomisk foretaksstraff.
Å skade noen psykisk må straffes på lik linje med fysiske skader.
Forskning viser at 40 prosent av de som rammes, altså 40 000 mennesker hver år, tenker på å begå selvmord.
Mange gjør det. Det er ei tung bør.
NAV må ikke være den tunge stenen til byrden som de er i dag (…)
http://bit.ly/2uxUMmR
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Stortinget Innst. O. nr.73 (2008–2009) Voldslovbrudd
6.1.13 Forsømmelse av hjelpeplikt
Straffeloven 1902 knesetter en generell hjelpeplikt i tilfeller hvor det foreligger en klar fare for tap av menneskeliv (…)
Straffeloven 1902 statuerer en alminnelig hjelpeplikt ved oppfordring om bistand fra en offentlig tjenestemann.
Straffelovkommisjonen foreslår en bestemmelse i tråd med gjeldende rett som rammer den som unnlater å hjelpe noen som er i livsfare.
Kommisjonen foreslår at bestemmelsen også skal ramme den som unnlater å hjelpe noen som står i fare for å bli påført en betydelig skade på legeme og helse.
6.1.14 Hensettelse i hjelpeløs tilstand mv.
Straffeloven 1902 § 242 første ledd rammer den som hensetter en annen i hjelpeløs tilstand. Det kreves en positiv handling som fremkaller den hjelpeløse tilstanden.
Straffelovkommisjonen foreslår å videreføre straffeloven 1902 på dette punkt. Det foreslås at strafferammen skal være bot eller fengsel inntil 3 år.
Departementet slutter seg til kommisjonens vurderinger og forslag.
6.2 Komiteens merknader (…)
Komiteen viser til at et samlet storting ved flere anledninger og over tid har vært opptatt av å heve straffenivået for integritetskrenkelser.
http://bit.ly/1AVq8v3
help
Stortinget; Møte fredag den 4. april 2008 kl. 10. Taler; Karin Andersen (SV) [11:46:47]:
(…) Det er dessverre stor forskjell på de holdningene en blir møtt med også, om det er respekt og verdighet og nødvendig bistand, der forvaltningen sjøl gjør jobben med å koordinere seg, eller om det er avvisende og nedverdigende holdninger og en sjøl må finne fram til rettighetene sine og slåss for dem mot systemet.
Derfor er Regjeringens beslutning om å innføre statlig kontroll og reell klageadgang knyttet til sosialhjelpen meget viktig både prinsipielt, fordi det betyr slutt på den uforklarlige unntakstilstanden det har vært på dette området, og fordi det er nødvendig for at folk skal få reell rettssikkerhet, også de som trenger velferdsordningene mest for å overleve.
At sosialhjelpsmottakere ikke har hatt samme adgang til å klage på vedtak, og at staten ikke har ført tilsyn på dette kjerneområdet for sosial utjevning, har ført til rettstap for brukerne og bidratt til forskjeller i kommunal praksis (…)
http://bit.ly/2tuIery
Straffeloven; 11te Kapitel. Forbrydelser i den offentlige Tjeneste
§ 125. En offentlig Tjenestemand, der forleder eller tilskynder nogen ham i offentlig Tjeneste underordnet eller hans Opsyn undergiven Tjenestemand til at forbryde sig i denne Tjeneste, eller som bistaar ham dermed eller vidende lader ham gjøre det eller som misbruger sin offentlige Stilling til at tilskynde en anden offentlig Tjenestemand til Forbrydelse i Tjenesten eller til at bistaa ham dermed, straffes efter de samme Straffebud som denne.
Straffen kommer til Anvendelse uden Hensyn til, om den anden Tjenestemand paa Grund af god Tro eller af andre Grunde ikke er strafskyldig.
§ 120. Har en offentlig Tjenestemand i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelsen af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling, Merkning eller anden tjenstlig Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen.
§ 123. Misbruger en offentlig Tjenestemand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af Tjenestehandling at krænke nogens Ret, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar.
§ 124. En offentlig Tjenestemand, som retsstridig benytter sin offentlige Stilling til at formaa eller at søge at formaa nogen til at gjøre, taale eller undlade noget, straffes med Bøder eller Tjenestens Tab.
§ 125. En offentlig Tjenestemand, der forleder eller tilskynder nogen ham i offentlig Tjeneste underordnet eller hans Opsyn undergiven Tjenestemand til at forbryde sig i denne Tjeneste, eller som bistaar ham dermed eller vidende lader ham gjøre det eller som misbruger sin offentlige Stilling til at tilskynde en anden offentlig Tjenestemand til Forbrydelse i Tjenesten eller til at bistaa ham dermed, straffes efter de samme Straffebud som denne.
Straffen kommer til Anvendelse uden Hensyn til, om den anden Tjenestemand paa Grund af god Tro eller af andre Grunde ikke er strafskyldig.
Etiske regler – Utfyllende kommentarer. Byrådssak 1189/07 av 20.12.2007.
3 – Møte med kommunens brukere
Kommunens ansatte skal ivareta prinsippene for god forvaltningsskikk og sørge at kommunens makt og myndighet overfor innbyggerne ikke misbrukes.
Lovlige vilkår – usaklige/ utenforliggende hensyn -forbud mot vilkårlighet i forvaltningen:
Myndighetsutøvelse og tjenesteytelser skal utføres innenfor lovmessige rammer. Det er ikke tillatt å ta usaklige eller utenforliggende hensyn – for eksempel la seg lede av personlige sympatier/antipatier (…) hjelpe en venn eller oppnå noe for seg selv.
business people on an isolated white background
Opptreden
Kommunens ansatte skal i sin tjenesteutøvelse alltid opptre med saklighet, respekt og høflighet overfor innbyggerne og brukerne. Dette gjelder også når den andre parten opptrer uhøflig og respektløst.
Den ansatte har i slike tilfelle likevel rett til å markere sine grenser på en rolig og behersket måte.
Det stilles særlige krav til hensynsfullhet overfor brukere som står i avhengighetsforhold til kommunen.
Kommunens ansatte skal ta hensyn til særskilte behov hos brukeren i kommunikasjon, ved utforming av vedtak og levering av tjenester (…)
5. Habilitet
Habilitetsreglene innebærer blant annet at man skal fratre behandlingen av en sak når man selv:
* er part i saken
* står i sterkt motsetningsforhold til en part i saken (…)
12. Personlig ansvar
Hver enkelt ansatt har et personlig ansvar for å følge kommunens etiske regler.
Ingen kan pålegges å utføre ulovlige eller uetiske handlinger, og ingen har lydighetsplikt overfor slike pålegg.
Brudd på etiske regler kan sanksjoneres i henhold til personalreglementet §§ 9, 10 og 11.
Det kan dreie seg om tjenestepåtale (alternativt tjenestelig tilrettevisning), oppsigelse, suspensjon og avskjed.
https://www.nsf.no/Content/186349/Etiske%20regler%20med%20kommentarer.pdf
Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven). Anden Del. Forbrydelser. 15de Kapitel. Falsk Forklaring. Straffelovens forbud mot falsk dokumentasjon.
Straffelovens § 166:
“§ 166. Med Bøder eller med Fængsel indtil 2 Aar straffes den, som afgiver falsk Forklaring for Retten eller for Notarius eller i Fremstillinger, han som Part eller Retsfuldmægtig i en Sag fremlægger for Retten, eller som mundtlig eller skriftlig afgiver falsk Forklaring til nogen offentlig Myndighed i Tilfælde, hvor han er pligtig til at forklare sig til denne, eller hvor Forklaringen er bestemt til at afgive Bevis. / Paa samme Maade straffes den, der bevirker eller medvirker til, at en ham vitterlig usand Forklaring i noget af de ovennævnte Tilfælde afgives af en anden.”
§ 167. Straf efter §§ 163 og 166 kommer ikke til Anvendelse paa den, der som sigtet for en strafbar Handling har afgivet falsk Forklaring.
Det samme gjelder hvis noen gir falsk forklaring når han ikke kunne forklare sannheten uten å utsette seg eller noen av sine nærmeste for straff eller tap av borgerlig aktelse.
Den som har gitt falsk forklaring under avgitt forsikring i et slikt tilfelle, straffes likevel med bøter eller fengsel inntil 2 år.
Hadde vedkommende plikt til å forklare seg trass i at det kunne utsette ham eller noen av hans nærmeste for tap av borgerlig aktelse, gjelder §§ 163 og 166 på vanlig måte.
http://bit.ly/2v7Vzbe
Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 9. november 2007, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)
Kap. 11 i straffeloven regler om Forbrydelser i den offentlige Tjeneste.
Det vises i denne sammenheng også til menneskerettsloven som gir en rekke internasjonale konvensjoner status som norsk lov, til beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (…)
En handling eller unnlatelse i tjenesten vil kunne bli bedømt som en tjenesteforsømmelse, og kan føre til tjenestelige reaksjoner. Handlinger eller unnlatelser i tjenesten kan også være så grove at de fører til påtale og straffereaksjoner. Klare brudd på lovbestemmelser vil normalt også være brudd på allmennetiske og forvaltningsetiske retningslinjer (…)
9.17 TJENESTEFEIL OG MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET – AVSKJED AV EMBETSMANN:
Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter (…), og offentlig myndighet):
9.17.2 Gjeldende rett
Straffeloven 1902 § 120 rammer offentlige tjenestemenn som gir et offentlig dokument et uriktig innhold, for eksempel ved å anføre en usannhet i en protokoll.
Skyldkravet er forsett. Straffen er tap av tjenesten eller fengsel inntil tre år.
Dersom tjenestemannen har handlet i den hensikt å skaffe seg eller andre uberettiget vinning, er straffen fengsel inntil seks år.
Det følger av straffeloven 1902 §123 at en offentlig tjenestemann kan straffes dersom han misbruker sin stilling til å krenke noens rett ved å foreta eller unnlate å utføre en tjenestehandling.
Skyldkravet er forsett. Overtredelse straffes med bot eller tap av tjenesten eller med fengsel inntil ett år.
Dersom tjenestemannen har handlet i den hensikt å skaffe seg eller andre uberettiget vinning, eller han forsettlig har voldt betydelig skade eller rettskrenkelse, er straffen fengsel inntil fem år.
Etter straffeloven 1902 § 124 straffes en offentlig tjenestemann som rettsstridig benytter sin offentlige stilling til å få eller som forsøker å få noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe.
Skyldkravet er forsett. Straffen er bot eller tap av tjenesten.
Straffeloven 1902 § 125 rammer ulike former for medvirkning. Bestemmelsen er rettet mot offentlige tjenestemenn som forleder eller tilskynder en underordnet eller en tjenestemann under hans oppsyn til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende eller vitende lar ham forbryte seg.
Videre rammer § 125 en offentlig tjenestemann som misbruker sin offentlige stilling til å tilskynde en annen offentlig tjenestemann til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende
Skyldkravet er forsett. Medvirkeren straffes etter samme straffebud som hovedgjerningspersonen.
Bestemmelsen kommer til anvendelse selv om hovedgjerningspersonen ikke kan straffes.
Straffeloven 1902 § 324 rammer en offentlig tjenestemann som forsettlig unnlater å utføre sin tjenesteplikt, eller som på annen måte forsettlig overtrer tjenesteplikten.
Unnlatelsen er bare straffbar dersom tjenestemannen hadde en rimelig mulighet til å oppfylle plikten.
Videre straffes den som tross advarsel viser uaktsom forsømmelighet eller skjødesløshet ved utførelsen av sine tjenesteplikter.
Advarselen må være gitt av en kompetent person, eventuelt kompetent påtalemyndighet. Tjenesteplikten er de gjøremålene som den ansatte er pålagt i medhold av lov eller instruks. Straffen er bot eller tap av tjenesten.
Etter annet ledd gjelder straffebudet alle som omfattes av lov om statens tjenestemenn, dvs. enhver statsansatt.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-8-2007-2008-/id488010/
Advokat Olav Sylte 08.06.2017: Plikter å ta tjenestefeil på alvor
Obiter dictum fra EMD: En menneskerett etter EMK art. 8 å få etterforsket og straffet tjenestemenn som forsettlig har brutt lov om personlig integritet.
Gjelder offentlig ansatte som håndterer mennesker.
(Konklusjon): Dette betyr antakeligvis at en kan kreve etterforskning av alle saker om personlig integritetskrenkelse, hvor det pretenderes at tjenestemann har utvist forsett (begått eller unnlatt handling med vitende og evt. vilje).
Dersom det er åpenbart at det bare dreier seg om simpe uaktsomhet, rammes antakeligvis ikke retten til straffeforfølgelse av EMK art. 8, men retten til sivil forfølgelse står naturlig nok ved lag.
Dersom det videre viser seg under etterforskningen at tjenestemann har utvist tilstrekkelig skyld, dvs. mer enn simpel uaktsomhet, har den krenkede krav på at saken avgjøres med en straffesanksjon mot vedkommende (…)
Likeså vil en rekke andre tjenestehandlinger fra offentlige tjenestemenn i dag, som i praksis anses ikke-straffbare, rammes av regelen EMD nå synes å ha trukket opp.
http://bit.ly/2v7h1wZ
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om melding for året 2008 fra Sivilombudsmannen
Innst. S. nr. 252 (2008–2009) Kildedok: Dokument nr. 4 (2008–2009) Dato: 26.05.2009
Utgiver: kontroll- og konstitusjonskomiteen. Sidetall: 16
Begrunnelsesplikten og betydningen for kontrollen med forvaltningens vedtak
Kravet til begrunnelse av forvaltningsavgjørelser er en sentral del av det alminnelige forsvarlighetsprinsippet i forvaltningen. Begrunnelsen skal blant annet tjene til å overbevise, slik at vedtaket blir godtatt som riktig og rettferdig.
Begrunnelsesplikten er også motivert av hensynet til forvaltningen selv. Et krav om grunngiving oppfordrer til større grundighet og nøyaktighet ved sakens behandling og avgjørelse.
Endelig har begrunnelsesplikten betydning for mulighetene til å etterprøve og overprøve forvaltningens avgjørelser.
Begrunnelsesplikten er derfor av sentral betydning for ombudsmannens mulighet for å kunne utøve sin kontroll med forvaltningens vedtak.
Saker der forvaltningen har gitt en knapp og ufullstendig begrunnelse for sin avgjørelse, men hvor konklusjonen likevel fremstår som riktig, kan sette ombudsmannen i en vrien situasjon.
Dersom klagen tas opp og saken forelegges forvaltningsorganet på grunn av den mangelfulle begrunnelsen, vil parten kunne få urealistiske forhåpninger med tanke på resultatet av ombudsmannens klagebehandling.
Alternativet er at ombudsmannen selv søker å “utfylle” forvaltningens begrunnelse.
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=43132
Business man and woman are pointing fingers at you, isolated on white background. Close up.
Eldre, syke og funksjonshemmede holdes nede på avlivingssatser. Om politikeres ignorering av indirekte mordforsøk (utdrag):
Jeg etterkom selvsagt aldri sosialsjefens frastøtende, tarvelige og utenkelige intensjon om å måle krefter med en eldre funksjonshemmet innbygger i behov av bistand, og represaliene fortsatte å hagle:
http://bit.ly/2rnDD9r
Nekt av nødhjelp og tilkalling av Politi – skadevolderenes historikk med å effektuere forsettlige lovbrudd.
http://bit.ly/2p4pilp
Sosialtjenesten: Nødhjelp avslås konsekvent – for det ligger i vårt mandat!
Sosialsjefen stod til og med og løy til Politiet om at jeg ville få utbetalt nødhjelpen dagen etter – hvis jeg vel og merke da møtte opp personlig ved kontoret og la inn en PAPIR-søknad om nødhjelpen jeg allerede hadde søkt om elektronisk – direkte på e-post til både ham, sosionom Line Tunsve og to andre i flere dager – som om DET skulle være et lovpålagt krav som var nøkkelen til å utløse hans lovpålagte oppgaver!
Så jeg møtte opp neste dag, svimmel, skjelven, utsultet og med et blodtrykk som var faretruende høyt her jeg ikke hadde fått sove og klokken var 9 om morgenen (de vet jeg i tillegg til diabetes lider av alvorlig grad av søvnapnoe, hypertensjon essensiell og en hel rekke andre fysiske sykdommer jeg er 55 år) og leverte søknaden på papir – slik jævelen hadde avkrevd, for å føye den lovløse hevngjerrige narsissisten av en kjeltring.
En drøy time senere ringer den ene av hans Kapoer – den flere ganger innklagede og politianmeldte seksjonsleder Randi Trøeng: (…)
http://bit.ly/2qChkfR
Aftenposten 20.05.2017 – Harald Stanghelle: Byråkrater som serielovbrytere
I viktige enkeltsaker er (det) feil journalføring og mangelfull arkivering (…)
Dette er intet mindre enn et avslørende generaloppgjør med en departemental ukultur og en råtten praksis.
Det bør ryste lovgiverne i Stortinget.
http://bit.ly/2rC12ID
Kommentar til Dumskapens system av prisvinner Heidi Follett
http://t.co/Bn767rXS0p
Nav – Når borgerenes rettssikkerhet må vike, til fordel for pøblers forgodtbefinnende
http://t.co/wAtGCfyqHg
Varslere med og uten ryggrad
http://bit.ly/2huLLE6
Nav begår fremdeles strukturell vold mot bistandstrengende borgere
NAV irettesetter ofte ikke saksbehandlere som behandler brukerne dårlig og heller ikke ledere som behandler de ansatte dårlig. NAV trenger ikke det, fordi de har makt til det.
Når NAV så får kritikk for sin måte å behandle ansatte og brukere på, så fordømmer de ofte dem som kritiserer, og deretter tier de saken i hjel.
Slik har NAV fått drive på i årevis, til manges store fortvilelse.
http://bit.ly/2cCJuED
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
http://bit.ly/hwKs7V
Sosialtjenesten – søker er prisgitt saksbehandler. I dag som for 10 år siden, og dette kan jeg skrive under på!: Fagforbundet/JussBuss/Fattignorge 06.12.2007 Dagens økonomiske sosialhjelp: Vilkårlighet – tilfeldighet – forskjellsbehandling - Side 38:
0 notes