#forskjellsbehandling

[correpe]

#AWESOMENESS 👉 @sofiia_runner. 👊🏼For frihet, rettferdighet og fred👊🏼 For kvinners rett, meninger og fremtid. 👊🏼For et fritt liv uten overgrep, vold, tvang og forskjellsbehandling👊🏼 For et liv med likestilling mellom kvinner og menn. ❤️Frihet❤️ En selvfølge. ...Som er utenom rekkevidde for millioner av kvinner enn idag. Men vi skal fortsette kjempe. Sammen❤️ Står du stødig i livet-rekk ut en hånd til den som sliter. Som ikke står så stødig som du. ✨Vi er sterkest sammen✨ Jeg fortsetter løpe. #kkmila #girlpower #womensupportingwomen #woman #runhappy #runnerslife #runlikeagirl justfoit #correpe (at Woman's Day) https://www.instagram.com/p/CMLztainM3W/?igshid=1rrwz94ididlt

[wiadomosciprasowe]

​Econa med ti tiltak for likestilling etter fødsel

https://www.y6.no/%e2%80%8becona-med-ti-tiltak-for-likestilling-etter-fodsel/

​Econa med ti tiltak for likestilling etter fødsel

Adm.dir. Nina Riibe i Econa mener vi trenger en stor fellesinnsats for å endre at kvinner tar en sånn enorm kostnad ved å få barn. (foto: Econa) Dato: 21-11-2019 07:46 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: ​Econa med ti tiltak for likestilling etter fødsel Kategori: , Utdanning Arbeidsliv Økonomi, finans

Lønnsstatistikk fra Econa viser at norske kvinner taper ti millioner kroner på å få barn. Foreningen lanserer nå ti konkrete tiltak for ansatte og bedrifter, og inviterer til en bred dugnad for å rette opp kjønnsulikhetene rundt fødsel.

– Disse tallene er avslørende. Medlemmene våre jobber lite deltid, er lite sykemeldte og har jobber som er lite fysisk krevende. De vanlige forklaringene på lønnsgap gjelder ikke. Likevel ser vi altså at det åpner seg et helt sjokkerende lønnsgap når kvinnene får barn, sier leder i Econa, Nina Riibe.

Econa har 23.500 masterutdannede økonomer som medlemmer. Gjennom 20-årene og starten av 30-årene ligger økonomene ganske likt i lønn, men i det den første foreldrepermisjonen kommer, så bråbremser karrieren til mødrene – mens fedrenes skyter fart. Lønnsforskjellen starter, og fortsetter å vokse gjennom hele yrkeslivet.

– Vi ser at permisjonen er den store synderen. Forskjellene forblir ille helt frem til pensjonsalderen, men det starter med forskjellsbehandlingen før, under og etter permisjonen. Nå har vi verdens rauseste ordning for permisjon, og den skal vi beskytte. Men vi trenger en stor fellesinnsats for å endre at kvinner tar en sånn enorm kostnad ved å få barn, sier Riibe.

Hun peker på flere årsaker til at medlemmene får en bråstopp i karrieren etter å ha fått barn. Der menn stort sett har full jobb og oppgaver helt frem til permisjonen, opplever svært mange kvinner at de trappes kraftig ned og mister de vanlige oppgavene sine allerede før de har fått barn. Der menn gjerne holder kontakten med jobb og blir bedt om å løse oppgaver underveis i permisjonen, opplever svært mange kvinner å være helt isolert. Der menn så naturlig nesten umiddelbart er tilbake i karrieren for fullt, blir kvinner hengende langt etter, og det forspranget tar de aller fleste aldri igjen.

– Skal vi lukke dette lønnsgapet, så vil det kreve store endringer. Vi vil invitere politikere og organisasjoner for å diskutere dem. Men vi lanserer også konkrete tiltak som vil hjelpe, sier Riibe.

– Det aller viktigste er at arbeidsgivere slutter å forskjellsbehandle menn og kvinner. De må slutte å være overbeskyttende for kvinnene, og kvinnene må selv kreve å bli behandlet likt. Det andre er at alle arbeidsgivere må dekke full lønn i permisjonen, og altså over de 6G som dekkes av folketrygden. Det straffer de ansatte økonomisk for å få barn, og da spesielt kvinnene, som oftest er lengst hjemme. Det tvinger mange familier til å velge hvordan de løser ting ut fra økonomi. Kvinner og menn må velge bort arbeidsgivere som ikke dekker over 6G, og arbeidsgiverne må skjerpe seg, sier Riibe.

Ifølge NAV er det også en klar sammenheng mellom menn som ikke får dekket full lønn, og de som tok mindre permisjon enn fedrekvoten. Dette gjør altså også at mange familier der kvinnen har lavest lønn velger at mor tar mer perm, ofte ulønnet perm, og slik økes forskjellene enda mer.

Tiltakene Econa lanserer er:

For arbeidstaker

1. Velg bort arbeidsgivere som ikke kompenserer over grunnstønaden.

2. Lage en plan for permisjonen og videre karriere  Hvordan vil du bruke tiden frem mot permisjon

Hvordan vil du bruke permisjonen?

HUSK: langvarig fravær, uten noe kontakt med bedriften du arbeider i, kan virke karrierehemmende når du kommer tilbake.

3.Gradert permisjon.

Finn en måte å balansere familiens behov med hensynet til karrieren.

4.Bruk permisjonstiden kreativt for å holde deg oppdatert faglig og sosialt.

5.Be om økt fleksibilitet, i stedet for å be om å jobbe redusert.

6.Del permisjonstiden så likt som mulig med din partner.

For arbeidsgiver

1.Kompenser full lønn – det lønner seg!

2.Individuell permisjonssamtale og plan for permisjon og tiden etter permisjon..

Som arbeidsgiver har du ansvar for å sikre at din arbeidstaker har klare og forutsigbare rammer for hva som er forventet fra begge parter. Dette kan du gjøre ved å ha rutinemessige og systematiske permisjonssamtaler. Vi anbefaler en samtale i forbindelse med kunnskap om graviditet, rett før permisjon, en måned før permisjonens utløp og en måned etter retur til arbeidslivet.

3.Permisjonstiden skal ikke utelukke lønnssamtale og opptjening til bonus.

4.Legg karriereplaner for ansatte. Tenk karriere i et lengre perspektiv enn akkurat rundt permisjonstiden.

For mer informasjon, vennligst kontakt:

Maria Østerhus Lobo

Avdelingsleder fag og samfunnspolitikk

Mobil: 90 91 03 86maria@econa.no

Kilde: Pressekontor Econa – PRESSEMELDING

————

Hashtags: # #Utdanning Arbeidsliv Økonomi, finans Utdanning Arbeidsliv Økonomi, finans

[alexanderwold]

Refleksjonsnotat

I dette prosjektet valgte jeg oppgave 2 som var ett valgfritt prosjekt. Jeg bestemte meg ganske kjapt for å lage en podcast siden dette er noe jeg har gjort før og syntes er spennende. Først hadde jeg tenkt til å lage en alene og jeg idemyldret. Skolesystemet er noe jeg åpenbart har mange meninger om siden jeg går på skole selv så da jeg fikk den ideen var det bare å finne et tema å sikte inn på. Først hadde jeg egentlig tenkt til å snakke om 5% regelen og ting rundt den. Når Fabian fikk vite om min idé så ble han veldig engasjert selv. Siden det er mye mer praktisk å være to stykker på en podcast valgte vi å slå oss sammen. Han kom med ideen om å snakke om forskjellsbehandling og kjønnsfordeling i skolen. Det syntes jeg var en veldig god idé. Så vi begynte å gjøre research og finne ulike artikler. Torsdag 27. mai var egentlig dagen vi skulle bruke til å spille inn. Men Fabian pådro seg en kraftig fotskade og var ikke på skolen. Han hadde ikke muligheten til å komme på skolen i dag heller så jeg tok turen til huset hans for å spille inn. Etter et par mislykka forsøk fikk vi det til og spilte inn det vi mener er en god podcast.

[martinkoksrudbekkelund]

14. desember stemte forvaltningsorganet for telekommunikasjon i USA, FCC, over et forslag som vil fjerne en rekke reguleringer for nettnøytralitet.

[jeanine011]

I dag som for 10 år siden, og dette kan jeg skrive under på!:

Fagforbundet/JussBuss/Fattignorge 06.12.2007 Dagens økonomiske sosialhjelp: Vilkårlighet – tilfeldighet – forskjellsbehandling – Side 38:

I en klasse for seg finner vi ni kommuner som har samme livsoppholdssats i 2005 som i 1993.

Det vil si at satsene har stått uendret i 12 år.

Hvordan kan lokalpolitikere og Fylkesmannen sitte stille og la dette skje?

Sosialhjelpssatsene blir bestemt av lokalpolitikere og kommunestyret. Utviklingen av satsene er uten tvil en rekke bevisste politiske handlinger over tid.

Sosialhjelpmottakerne er en stor gruppe mennesker som politikere og kommunestyrene bevisst utestenger fra den vanlige samfunnsorden der de opplever redusert kjøpeevne fra år til år og stert redusert livskvalitet og en meget innskrenket sosial inkludering.

Om dette ikke hadde vært den svakeste og kanskje den stilleste gruppen i samfunnet hadde dette trolig ikke kunne skje (…)

    Side 44: Individuell behandling – skjønn

Leser man kommunenes egne merknader blir en fort klar over at hovedbudskapet er at alle får en individuell behandling og at vedtakene er tuftet på et ”positivt skjønn”.

Dette forundrer ikke, noe annet ville jo være å innrømme lovbrudd (…)

Det legges også betydelig vekt på å formidle at det ikke er godt å si noe konkret om enkeltelementer i den økonomiske utregningen fordi resultatet til slutt likevel vil være avhengig av den individuelle behandlingen og utøvelsen av det positive skjønnet.

Med andre ord bekrefter kommunene at sosialhjelpen er lite forutsigbar og lite hensiktmessig, og at søker er prisgitt saksbehandleren sin og hvordan denne oppfatter søker som person, hans situasjon og den dokumentasjon han eventuelt legger fram.

Saksbehandler gjør sin egen individuelle vurdering av søkers behov og fatter til slutt et vedtak som kan se ut til å være sterkt farget av saksbehandlers personlige oppfatninger av søker og hans situasjon.

Vi har også fått tilbakemeldinger som forteller om ”trynefaktor” og forskjellsbehandling etter saksbehandlers dagsform (sitat slutt)

Dette er et PDF-vedlegg som jeg ikke aner hvordan linke til!

Den kommer imidlertid opp på Google ved søkeord: Forhøyet sosialhjelp.

    Sosialtjenesten tar hele tilbakebetalingen av skatt fra oss som er avhengig av hjelp derfra – så som supplerende hver mnd. til trygden på grunn av høy husleie som en er alene om og derfor faller under minstenormen pga minstepensjon – samt fratatt bostøtte som yrkesforbryterene i politikken besørget ved å sette nedre grense for å kunne motta denne til ca. en hundrelapp over denne, for minstepensjonister!

Dvs – de kan ikke “ta” skattepengene – (“Kattepengene” – som jeg til min store forferdelse oppdaget at jeg hadde satt som heading til min allerede sendte bønn om nåde til Statens innkrevingssentral når jeg dobbeltsjekket… ja nå skal de ta meg på alvor, sann… )

Sos. gjør i stedet kort prosess ved å kutte supplerende støtte tilsvarende de godt og vel 3000 kronene jeg (evt) får igjen på skatten slik at jeg uansett blir sittende med aller minste flate grunnsats sosialhjelps norm som “vanlig” (og langt under) – de siste 9 år –

– Lik som de gjorde denne skattefrie måneden!

Min skriftlige bønn i søknad om å få beholde beløpet ble totalt oversett og ikke kommentert som vanlig!

Aldri noe ekstra. Aldri hodet over vannet.

Jeg er en varsler, og represaliene fra to sosialforvaltninger har hengt over meg og påført meg store tilleggslidelser og uopprettelige skader gjennom hele 9 år. De tar jo hevn på varslere i foretakene og:

    Dagbladet 06.03.2015 – Bitte Vatvedt: Stopp trakassering av varslerne. Ulovlig og farlig lederadferd er ofte grunnen til at det varsles.

Derfor tar lederne hevn overfor varslerne.

Å trakassere har til hensikt å demonstrere makt, tvinge noen til å adlyde, utnytte noen til egen vinning, eller skaffe seg fordeler på andres bekostning.

«En mann som er redd, er et farlig dyr», skriver John Steinbeck i Øst for Eden (…)

I boka argumenterer jeg for at ledere som begår overgrep og lovbrudd må straffes personlig.

Ikke bare en ubetydelig økonomisk foretaksstraff.

Å skade noen psykisk må straffes på lik linje med fysiske skader.

Forskning viser at 40 prosent av de som rammes, altså 40 000 mennesker hver år, tenker på å begå selvmord.

Mange gjør det. Det er ei tung bør.

NAV må ikke være den tunge stenen til byrden som de er i dag (…)

http://bit.ly/2uxUMmR

  OLYMPUS DIGITAL CAMERA

  Stortinget Innst. O. nr.73 (2008–2009) Voldslovbrudd

6.1.13 Forsømmelse av hjelpeplikt

Straffeloven 1902 knesetter en generell hjelpeplikt i tilfeller hvor det foreligger en klar fare for tap av menneskeliv (…)

Straffeloven 1902 statuerer en alminnelig hjelpeplikt ved oppfordring om bistand fra en offentlig tjenestemann.

Straffelovkommisjonen foreslår en bestemmelse i tråd med gjeldende rett som rammer den som unnlater å hjelpe noen som er i livsfare.

Kommisjonen foreslår at bestemmelsen også skal ramme den som unnlater å hjelpe noen som står i fare for å bli påført en betydelig skade på legeme og helse.

6.1.14 Hensettelse i hjelpeløs tilstand mv.

Straffeloven 1902 § 242 første ledd rammer den som hensetter en annen i hjelpeløs tilstand. Det kreves en positiv handling som fremkaller den hjelpeløse tilstanden.

Straffelovkommisjonen foreslår å videreføre straffeloven 1902 på dette punkt. Det foreslås at strafferammen skal være bot eller fengsel inntil 3 år.

Departementet slutter seg til kommisjonens vurderinger og forslag.

6.2 Komiteens merknader (…)

Komiteen viser til at et samlet storting ved flere anledninger og over tid har vært opptatt av å heve straffenivået for integritetskrenkelser.

http://bit.ly/1AVq8v3

  help

  Stortinget; Møte fredag den 4. april 2008 kl. 10. Taler; Karin Andersen (SV) [11:46:47]:

(…) Det er dessverre stor forskjell på de holdningene en blir møtt med også, om det er respekt og verdighet og nødvendig bistand, der forvaltningen sjøl gjør jobben med å koordinere seg, eller om det er avvisende og nedverdigende holdninger og en sjøl må finne fram til rettighetene sine og slåss for dem mot systemet.

Derfor er Regjeringens beslutning om å innføre statlig kontroll og reell klageadgang knyttet til sosialhjelpen meget viktig både prinsipielt, fordi det betyr slutt på den uforklarlige unntakstilstanden det har vært på dette området, og fordi det er nødvendig for at folk skal få reell rettssikkerhet, også de som trenger velferdsordningene mest for å overleve.

At sosialhjelpsmottakere ikke har hatt samme adgang til å klage på vedtak, og at staten ikke har ført tilsyn på dette kjerneområdet for sosial utjevning, har ført til rettstap for brukerne og bidratt til forskjeller i kommunal praksis (…)

http://bit.ly/2tuIery

    Straffeloven; 11te Kapitel. Forbrydelser i den offentlige Tjeneste

§ 125. En offentlig Tjenestemand, der forleder eller tilskynder nogen ham i offentlig Tjeneste underordnet eller hans Opsyn undergiven Tjenestemand til at forbryde sig i denne Tjeneste, eller som bistaar ham dermed eller vidende lader ham gjøre det eller som misbruger sin offentlige Stilling til at tilskynde en anden offentlig Tjenestemand til Forbrydelse i Tjenesten eller til at bistaa ham dermed, straffes efter de samme Straffebud som denne.

Straffen kommer til Anvendelse uden Hensyn til, om den anden Tjenestemand paa Grund af god Tro eller af andre Grunde ikke er strafskyldig.

§ 120. Har en offentlig Tjenestemand i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelsen af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling, Merkning eller anden tjenstlig Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen.

§ 123. Misbruger en offentlig Tjenestemand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af Tjenestehandling at krænke nogens Ret, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar.

§ 124. En offentlig Tjenestemand, som retsstridig benytter sin offentlige Stilling til at formaa eller at søge at formaa nogen til at gjøre, taale eller undlade noget, straffes med Bøder eller Tjenestens Tab.

§ 125. En offentlig Tjenestemand, der forleder eller tilskynder nogen ham i offentlig Tjeneste underordnet eller hans Opsyn undergiven Tjenestemand til at forbryde sig i denne Tjeneste, eller som bistaar ham dermed eller vidende lader ham gjøre det eller som misbruger sin offentlige Stilling til at tilskynde en anden offentlig Tjenestemand til Forbrydelse i Tjenesten eller til at bistaa ham dermed, straffes efter de samme Straffebud som denne.

Straffen kommer til Anvendelse uden Hensyn til, om den anden Tjenestemand paa Grund af god Tro eller af andre Grunde ikke er strafskyldig.

    Etiske regler – Utfyllende kommentarer. Byrådssak 1189/07 av 20.12.2007.

3 – Møte med kommunens brukere

Kommunens ansatte skal ivareta prinsippene for god forvaltningsskikk og sørge at kommunens makt og myndighet overfor innbyggerne ikke misbrukes.

Lovlige vilkår – usaklige/ utenforliggende hensyn -forbud mot vilkårlighet i forvaltningen:

Myndighetsutøvelse og tjenesteytelser skal utføres innenfor lovmessige rammer. Det er ikke tillatt å ta usaklige eller utenforliggende hensyn – for eksempel la seg lede av personlige sympatier/antipatier (…) hjelpe en venn eller oppnå noe for seg selv.

  business people on an isolated white background

Opptreden

Kommunens ansatte skal i sin tjenesteutøvelse alltid opptre med saklighet, respekt og høflighet overfor innbyggerne og brukerne. Dette gjelder også når den andre parten opptrer uhøflig og respektløst.

Den ansatte har i slike tilfelle likevel rett til å markere sine grenser på en rolig og behersket måte.

Det stilles særlige krav til hensynsfullhet overfor brukere som står i avhengighetsforhold til kommunen.

Kommunens ansatte skal ta hensyn til særskilte behov hos brukeren i kommunikasjon, ved utforming av vedtak og levering av tjenester (…)

5. Habilitet

Habilitetsreglene innebærer blant annet at man skal fratre behandlingen av en sak når man selv:

* er part i saken

* står i sterkt motsetningsforhold til en part i saken (…)

12. Personlig ansvar

Hver enkelt ansatt har et personlig ansvar for å følge kommunens etiske regler.

Ingen kan pålegges å utføre ulovlige eller uetiske handlinger, og ingen har lydighetsplikt overfor slike pålegg.

Brudd på etiske regler kan sanksjoneres i henhold til personalreglementet §§ 9, 10 og 11.

Det kan dreie seg om tjenestepåtale (alternativt tjenestelig tilrettevisning), oppsigelse, suspensjon og avskjed.

https://www.nsf.no/Content/186349/Etiske%20regler%20med%20kommentarer.pdf

    Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven). Anden Del. Forbrydelser. 15de Kapitel. Falsk Forklaring. Straffelovens forbud mot falsk dokumentasjon.

Straffelovens § 166:

“§ 166. Med Bøder eller med Fængsel indtil 2 Aar straffes den, som afgiver falsk Forklaring for Retten eller for Notarius eller i Fremstillinger, han som Part eller Retsfuldmægtig i en Sag fremlægger for Retten, eller som mundtlig eller skriftlig afgiver falsk Forklaring til nogen offentlig Myndighed i Tilfælde, hvor han er pligtig til at forklare sig til denne, eller hvor Forklaringen er bestemt til at afgive Bevis. / Paa samme Maade straffes den, der bevirker eller medvirker til, at en ham vitterlig usand Forklaring i noget af de ovennævnte Tilfælde afgives af en anden.”

§ 167. Straf efter §§ 163 og 166 kommer ikke til Anvendelse paa den, der som sigtet for en strafbar Handling har afgivet falsk Forklaring.

Det samme gjelder hvis noen gir falsk forklaring når han ikke kunne forklare sannheten uten å utsette seg eller noen av sine nærmeste for straff eller tap av borgerlig aktelse.

Den som har gitt falsk forklaring under avgitt forsikring i et slikt tilfelle, straffes likevel med bøter eller fengsel inntil 2 år.

Hadde vedkommende plikt til å forklare seg trass i at det kunne utsette ham eller noen av hans nærmeste for tap av borgerlig aktelse, gjelder §§ 163 og 166 på vanlig måte.

http://bit.ly/2v7Vzbe

    Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 9. november 2007, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

Kap. 11 i straffeloven regler om Forbrydelser i den offentlige Tjeneste.

Det vises i denne sammenheng også til menneskerettsloven som gir en rekke internasjonale konvensjoner status som norsk lov, til beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (…)

En handling eller unnlatelse i tjenesten vil kunne bli bedømt som en tjenesteforsømmelse, og kan føre til tjenestelige reaksjoner. Handlinger eller unnlatelser i tjenesten kan også være så grove at de fører til påtale og straffereaksjoner. Klare brudd på lovbestemmelser vil normalt også være brudd på allmennetiske og forvaltningsetiske retningslinjer (…)

9.17 TJENESTEFEIL OG MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET – AVSKJED AV EMBETSMANN:

Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter (…), og offentlig myndighet):

9.17.2 Gjeldende rett

Straffeloven 1902 § 120 rammer offentlige tjenestemenn som gir et offentlig dokument et uriktig innhold, for eksempel ved å anføre en usannhet i en protokoll.

Skyldkravet er forsett. Straffen er tap av tjenesten eller fengsel inntil tre år.

Dersom tjenestemannen har handlet i den hensikt å skaffe seg eller andre uberettiget vinning, er straffen fengsel inntil seks år.

Det følger av straffeloven 1902 §123 at en offentlig tjenestemann kan straffes dersom han misbruker sin stilling til å krenke noens rett ved å foreta eller unnlate å utføre en tjenestehandling.

Skyldkravet er forsett. Overtredelse straffes med bot eller tap av tjenesten eller med fengsel inntil ett år.

Dersom tjenestemannen har handlet i den hensikt å skaffe seg eller andre uberettiget vinning, eller han forsettlig har voldt betydelig skade eller rettskrenkelse, er straffen fengsel inntil fem år.

Etter straffeloven 1902 § 124 straffes en offentlig tjenestemann som rettsstridig benytter sin offentlige stilling til å få eller som forsøker å få noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe.

Skyldkravet er forsett. Straffen er bot eller tap av tjenesten.

Straffeloven 1902 § 125 rammer ulike former for medvirkning. Bestemmelsen er rettet mot offentlige tjenestemenn som forleder eller tilskynder en underordnet eller en tjenestemann under hans oppsyn til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende eller vitende lar ham forbryte seg.

Videre rammer § 125 en offentlig tjenestemann som misbruker sin offentlige stilling til å tilskynde en annen offentlig tjenestemann til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende

Skyldkravet er forsett. Medvirkeren straffes etter samme straffebud som hovedgjerningspersonen.

Bestemmelsen kommer til anvendelse selv om hovedgjerningspersonen ikke kan straffes.

Straffeloven 1902 § 324 rammer en offentlig tjenestemann som forsettlig unnlater å utføre sin tjenesteplikt, eller som på annen måte forsettlig overtrer tjenesteplikten.

Unnlatelsen er bare straffbar dersom tjenestemannen hadde en rimelig mulighet til å oppfylle plikten.

Videre straffes den som tross advarsel viser uaktsom forsømmelighet eller skjødesløshet ved utførelsen av sine tjenesteplikter.

Advarselen må være gitt av en kompetent person, eventuelt kompetent påtalemyndighet. Tjenesteplikten er de gjøremålene som den ansatte er pålagt i medhold av lov eller instruks. Straffen er bot eller tap av tjenesten.

Etter annet ledd gjelder straffebudet alle som omfattes av lov om statens tjenestemenn, dvs. enhver statsansatt.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-8-2007-2008-/id488010/

    Advokat Olav Sylte 08.06.2017: Plikter å ta tjenestefeil på alvor

Obiter dictum fra EMD: En menneskerett etter EMK art. 8 å få etterforsket og straffet tjenestemenn som forsettlig har brutt lov om personlig integritet.

Gjelder offentlig ansatte som håndterer mennesker.

(Konklusjon): Dette betyr antakeligvis at en kan kreve etterforskning av alle saker om personlig integritetskrenkelse, hvor det pretenderes at tjenestemann har utvist forsett (begått eller unnlatt handling med vitende og evt. vilje).

Dersom det er åpenbart at det bare dreier seg om simpe uaktsomhet, rammes antakeligvis ikke retten til straffeforfølgelse av EMK art. 8, men retten til sivil forfølgelse står naturlig nok ved lag.

Dersom det videre viser seg under etterforskningen at tjenestemann har utvist tilstrekkelig skyld, dvs. mer enn simpel uaktsomhet, har den krenkede krav på at saken avgjøres med en straffesanksjon mot vedkommende (…)

Likeså vil en rekke andre tjenestehandlinger fra offentlige tjenestemenn i dag, som i praksis anses ikke-straffbare, rammes av regelen EMD nå synes å ha trukket opp.

http://bit.ly/2v7h1wZ

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om melding for året 2008 fra Sivilombudsmannen

Innst. S. nr. 252 (2008–2009) Kildedok: Dokument nr. 4 (2008–2009) Dato: 26.05.2009 Utgiver: kontroll- og konstitusjonskomiteen. Sidetall: 16

Begrunnelsesplikten og betydningen for kontrollen med forvaltningens vedtak

Kravet til begrunnelse av forvaltningsavgjørelser er en sentral del av det alminnelige forsvarlighetsprinsippet i forvaltningen. Begrunnelsen skal blant annet tjene til å overbevise, slik at vedtaket blir godtatt som riktig og rettferdig.

Begrunnelsesplikten er også motivert av hensynet til forvaltningen selv. Et krav om grunngiving oppfordrer til større grundighet og nøyaktighet ved sakens behandling og avgjørelse.

Endelig har begrunnelsesplikten betydning for mulighetene til å etterprøve og overprøve forvaltningens avgjørelser.

Begrunnelsesplikten er derfor av sentral betydning for ombudsmannens mulighet for å kunne utøve sin kontroll med forvaltningens vedtak.

Saker der forvaltningen har gitt en knapp og ufullstendig begrunnelse for sin avgjørelse, men hvor konklusjonen likevel fremstår som riktig, kan sette ombudsmannen i en vrien situasjon.

Dersom klagen tas opp og saken forelegges forvaltningsorganet på grunn av den mangelfulle begrunnelsen, vil parten kunne få urealistiske forhåpninger med tanke på resultatet av ombudsmannens klagebehandling.

Alternativet er at ombudsmannen selv søker å “utfylle” forvaltningens begrunnelse.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=43132

Business man and woman are pointing fingers at you, isolated on white background. Close up.

  Eldre, syke og funksjonshemmede holdes nede på avlivingssatser. Om politikeres ignorering av indirekte mordforsøk (utdrag):

Jeg etterkom selvsagt aldri sosialsjefens frastøtende, tarvelige og utenkelige intensjon om å måle krefter med en eldre funksjonshemmet innbygger i behov av bistand, og represaliene fortsatte å hagle:

http://bit.ly/2rnDD9r

Nekt av nødhjelp og tilkalling av Politi – skadevolderenes historikk med å effektuere forsettlige lovbrudd.

http://bit.ly/2p4pilp

Sosialtjenesten: Nødhjelp avslås konsekvent – for det ligger i vårt mandat!

Sosialsjefen stod til og med og løy til Politiet om at jeg ville få utbetalt nødhjelpen dagen etter – hvis jeg vel og merke da møtte opp personlig ved kontoret og la inn en PAPIR-søknad om nødhjelpen jeg allerede hadde søkt om elektronisk – direkte på e-post til både ham, sosionom Line Tunsve og to andre i flere dager – som om DET skulle være et lovpålagt krav som var nøkkelen til å utløse hans lovpålagte oppgaver!

Så jeg møtte opp neste dag, svimmel, skjelven, utsultet og med et blodtrykk som var faretruende høyt her jeg ikke hadde fått sove og klokken var 9 om morgenen (de vet jeg i tillegg til diabetes lider av alvorlig grad av søvnapnoe, hypertensjon essensiell og en hel rekke andre fysiske sykdommer jeg er 55 år) og leverte søknaden på papir – slik jævelen hadde avkrevd, for å føye den lovløse hevngjerrige narsissisten av en kjeltring.

En drøy time senere ringer den ene av hans Kapoer – den flere ganger innklagede og politianmeldte seksjonsleder Randi Trøeng: (…)

http://bit.ly/2qChkfR

    Aftenposten 20.05.2017 – Harald Stanghelle: Byråkrater som serielovbrytere

I viktige enkeltsaker er (det) feil journalføring og mangelfull arkivering (…)

Dette er intet mindre enn et avslørende generaloppgjør med en departemental ukultur og en råtten praksis.

Det bør ryste lovgiverne i Stortinget.

http://bit.ly/2rC12ID

Kommentar til Dumskapens system av prisvinner Heidi Follett

http://t.co/Bn767rXS0p

Nav – Når borgerenes rettssikkerhet må vike, til fordel for pøblers forgodtbefinnende

http://t.co/wAtGCfyqHg

Varslere med og uten ryggrad

http://bit.ly/2huLLE6

Nav begår fremdeles strukturell vold mot bistandstrengende borgere

NAV irettesetter ofte ikke saksbehandlere som behandler brukerne dårlig og heller ikke ledere som behandler de ansatte dårlig. NAV trenger ikke det, fordi de har makt til det.

Når NAV så får kritikk for sin måte å behandle ansatte og brukere på, så fordømmer de ofte dem som kritiserer, og deretter tier de saken i hjel.

Slik har NAV fått drive på i årevis, til manges store fortvilelse.

http://bit.ly/2cCJuED

LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER

http://bit.ly/hwKs7V

Sosialtjenesten – søker er prisgitt saksbehandler. I dag som for 10 år siden, og dette kan jeg skrive under på!: Fagforbundet/JussBuss/Fattignorge 06.12.2007 Dagens økonomiske sosialhjelp: Vilkårlighet – tilfeldighet – forskjellsbehandling - Side 38:

[nyekreditterna]

Investorene på Oslo Børs forskjellsbehandles oftere

Over syv av ti kroner som hentes gjennom nyutstedelser i det norske aksjemarkedet, hentes fortsatt gjennom rettede emisjoner. Nykommerne trekker opp totalen. More at: Nye Kreditter Na

[aetvstavanger]

Staten driver helt uakseptabel forskjellsbehandling av tv-stasjoner!

[fandenselv]

View this post on Instagram

A post shared by Arild Helgeland (@arild_helgeland)

Hvorfor driver Staten med forskjellsbehandlling? https://www.instagram.com/p/B8a2fJLKIEd/?igshid=1bewiqxvgaglu

[wurmstuggu]

MARCH av John Lewis, Andrew Aydin og Nate Powell (Top Shelf, 2013) Her i Würmstuggu leser vi mer enn gjerne tegneserier, og da aller helst tegneserier fra den mektige, frihetselskende republikken på den andre siden av Nord-Atlanteren. De forente stater har i mangt og meget vært et forbilde for Europa, især siden annen verdenskrig, men den åpenlyse rasismen som gjennomsyret samfunnet i sørstatene inntil ganske nylig, ble for eksotisk, selv for de mest amerikavennlige miljøer i "Den gamle verden". JOHN LEWIS er en amerikansk politiker som har representert Georgia i Representantenes hus i kongressen siden 1987. Han har gjort noe så spesielt (til politiker å være) som å publisere sine memoarer i tegneserieform.  I første bind av "MARCH" forteller han om sin oppvekst i de rasesegregerte sørstatene og sitt arbeid som aktivist og som folkevalgt for negrenes rettigheter i USA. March er trilogi, hvorav siste bind ble utgitt for et par dager siden. Jeg har foreløbig bare lest første bind. Det fokuserer på barndom og oppvekst frem til studietiden på 1950- og 60-tallet, da Lewis begynte å engasjere seg i bogerrettighetsbevegelsen. De samfunnsforhold Lewis beskriver i sørstatene på denne tiden er mildt sagt ganske groteske. Negrene var som kjent annenrangsborgere i et samfunn der de rasistiske holdningene var rotfestet i en århundrelang politisk og sosial tradisjon som legitimerte forskjellsbehandling med den største selvfølgelighet. Men noe var som kjent i gjære på 1960-tallet.  Til manusarbeidet har Lewis fått hjelp av sin assistent ANDREW AYDIN, og tegningene er laget av NATE POWELL. Powell er et nytt navn for meg, men jeg ser at han har en omfattende produksjon bak seg. Det er i alle fall ingen tvil om at mannen kan tegne. De sort-hvite tegningene har et livlig, organisk preg, med overbevisende miljøskildringer, lett karikerte personer og god narrativ flyt. Historien fortelles over flere tidsplan, men det er aldri vanskelig å følge med, noe både Powell og manusforfatterne må ta æren for. Den personlige fortellerstemmen og den visuelle fremstillingen skaper en nærhet til stoffet som kanskje særlig yngre lesere - skal vi si tenåringer - vil nyte godt av. Men March kan også anbefales til den allment interesserte leser.  Selv om dette er historien om en mann og hans tid, er det først og fremst en historie om ideer. Det er en synliggjøring av nødvendigheten av å kjempe med ideer, både kjempe for og kjempe mot, slik at samfunnet - hvis kampen er vellykket - kan endre seg i en mer rettferdig retning. Dette er en nyttig påminnelse idag, da mange har en teleologisk tro på at ting går den rette veien av seg selv. Men det er jo som kjent itjno som kjem ta seg sjøl. Jeg har som nevn bare lest første bind, men jeg kommer helt sikkert til å lese bind 2 og 3 også. Check it out! Boken er på 128 sider og ble utgitt på Top Shelf Productions i 2013. http://wurmstuggu.blogspot.no/2016/08/en-virkelig-tegneseriehelt.html

[jeanine011]

Regjeringen Solberg: Mottakere av supplerende sosialhjelp skal fremdeles være unntatt rettssikkerhet!

Regjeringen Solberg: Mottakere av supplerende sosialhjelp skal fremdeles være unntatt rettssikkerhet!

I dag – som for straks 12 år siden!: Vilkårlighet, tilfeldighet, forskjellsbehandling – sosialhjelpssatsene i kommunene (laget materiale fra 2008) Innspill til Fagforbundets Fattigdomskonferanse den 22. oktober 2008. Advokat Kjetil Edvardsen. Forbundsadvokatene Forvaltningsorganet skal i størst mulig grad være bundet av regler og i minst mulig grad ha fritt skjønn,som henger nøye sammen med…

[mortenbryne]

via Kredittkort og forbrukslån

[mortenbryne]

via Kredittkort og forbrukslån

[wiadomosciprasowe]

8 av 10 tror diskriminering forekommer i Norge

https://www.y6.no/8-av-10-tror-diskriminering-forekommer-i-norge/

8 av 10 tror diskriminering forekommer i Norge

Dato: 11-06-2020 07:34 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: 8 av 10 tror diskriminering forekommer i Norge Kategori: , Politikk, allment Samfunnsvitenskap Minoriteter Politikk Sosiale spørsmål Religion, tro Undersøkelser, rapporter Flyktninge-, migrasjonsspørsmål Offentlig sektor Rasisme, diskriminering

I dag publiseres Integreringsbarometeret, Norges største spørreundersøkelse om innvandring, integrering og mangfold.

Klikk her for å se infografikk med hovedfunnene fra Integreringsbarometeret 2020.

Demonstrasjonene i forbindelse med amerikanske George Floyds død har satt spørsmål om rasisme, fordommer og forskjellsbehandling på dagsorden i en rekke land. Hvordan er egentlig holdningene til innvandring, integrering og mangfold i Norge?

I dag lanserer ISF Integreringsbarometeret 2020, som er Norges største undersøkelse om disse spørsmålene. Nesten 3000 personer har besvart et omfattende spørreskjema med spørsmål om blant annet tillit til innvandrere, diskriminering, hva som skal til for å regnes som norsk, innvandringens påvirkning på økonomi og kriminalitet, samt bruk av religiøse plagg og symboler i offentligheten. Dataene i undersøkelsen ble samlet inn før demonstrasjonene i USA, og også før koronapandemien.

– Det er flere som svarer at innvandring er bra for Norge enn dem som sier innvandring er dårlig, mens bare to av ti mener at det går bra med integreringen, forteller forsker Jan-Paul Brekke.

Rekordmange tror diskriminering forekommer

84 prosent av respondentene svarer at de tror diskriminering forekommer i stor eller noen grad i Norge. Dette tallet er rekordhøyt i Integreringsbarometerets historie. Klart færre, snaut fire av ti, tror at diskriminering forekommer i kontakt med politiet, hvorav bare 6 prosent tror at slik diskriminering forekommer «i stor grad».

– Det blir spennende å følge dette spørsmålet videre i neste undersøkelse, for å se om hendelsene i USA også påvirker folks svar på om de tror det forekommer diskriminering i kontakt med norsk politi, sier Brekke.

På spørsmål om hva integreringsutfordringene skyldes, svarer seks av ti at nettopp diskriminering er en av årsakene til dette. Enda noen flere – 63 prosent – sier seg enig i en påstand om at problemer med integrering kan skyldes at «mange innvandrere har en religion eller kultur som ikke passer i Norge».

Mange opprøres av rasisme

Et stort flertall på 86 prosent sier at de er enige i påstanden «rasisme opprører meg».

– Vi ser også at folks tillit til andre henger sammen med hvilken etnisk og geografisk bakgrunn innvandrere har. To tredeler av de spurte stoler helt eller ganske mye på etniske nordmenn, mens én tredel svarer det samme om innvandrere fra Øst-Europa, sier Brekke.

Unge og kvinner er mest positive

Kjønn, alder og utdanning har betydning for folks syn på innvandring og integrering. Unge personer, kvinner og høyt utdannede har i snitt mer positive holdninger til innvandring enn middelaldrende, menn og lavt utdannede. De eldste respondentene har noe mer positivt syn på innvandring og integrering enn de middelaldrende.

– For eksempel ser vi at 47 prosent av menn sier at vi bør ta imot noen færre eller betydelig færre innvandrere, mens blant kvinner er tallet 37 prosent, sier Jan-Paul Brekke.

Klikk her for å lese hele Integreringsbarometeret 2020.

Kilde: Pressekontor Institutt for samfunnsforskning – PRESSEMELDING –

————

Institutt for samfunnsforskning er en uavhengig, ikke-kommersiell stiftelse i Oslo.

Siden opprettelsen i 1950 har instituttet spilt en avgjørende rolle for utviklingen av norsk samfunnsforskning.

Vi søker å skape et bredt fagmiljø uten skarpe grenser mellom grunnforskning og anvendt forskning. Målet er å frambringe kunnskap og forståelse på områder som er viktige for samfunnsutviklingen og arbeide i nær tilknytning til den internasjonale forskningsfronten.

Hashtags: # #Politikk, allment Samfunnsvitenskap Minoriteter Politikk Sosiale spørsmål Religion, tro Undersøkelser, rapporter Flyktninge-, migrasjonsspørsmål Offentlig sektor Rasisme, diskriminering Politikk, allment Samfunnsvitenskap Minoriteter Politikk Sosiale spørsmål Religion, tro Undersøkelser, rapporter Flyktninge-, migrasjonsspørsmål Offentlig sektor Rasisme, diskriminering

[jeanine011]

Arbeid eller brød – historien bak NAV- reformen av Ebba Wergeland. Lege og spesialist i arbeidsmedisin.

Skammen er tilbake i stønadssystemet. Gammel rettighetsorientering konkurrerer med den offentlige debattens pekefingermoralisering. Det nye budskapet er at du kan hvis du vil, hvis vi bare truer med å kutte ytelsene. Den nye sosialpolitikken bygger på at det er den individuelle viljen det må gjøres noe med, ikke mulighetene i arbeidsmarkedet.

Arbeidslinja skal med NAV som viktigste redskap, bidra til at flest mulig er mest mulig og lengst mulig disponibel på arbeidsmarkedet, men uten rett til å få arbeid.

NAV-reformen er siste fase i den sosialpolitiske snuoperasjonen som i Norge har gitt oss «arbeidslinja». Nesten uten debatt har Norges politiske ledelse tatt farvel med etterkrigstidens sosialpolitikk og gått tilbake til modeller som vi trodde hørte historien til.

Målet om full sysselsetting er oppgitt, og retten til arbeid eller trygd er avløst av plikt til å søke arbeid, uten rett til å få arbeid.

Trygd er ikke lenger en kompensasjon til dem som fratas retten til arbeid for å gi dem en viss økonomisk trygghet. Nå er trygd en stønad som bør være så dårlig som mulig for ikke å ødelegge arbeidsmoralen.

Det Halvorsen kaller større vekt på tilbudssiden, betød at myndighetene ble mindre opptatt av å sikre etterspørselen etter arbeidskraft, tilstrekkelig jobbmuligheter til å sikre full sysselsetting. Det ble viktigere å tilfredsstille kjøperne i arbeidsmarkedet, og de vil alltid ha større «arbeidskrafttilbud», flere ledige hender.

Vi har opplevd at det som før var positivt, full sysselsetting, blir beskrevet som et samfunnsproblem: «stramt arbeidsmarked, mangel på arbeidskraft». Og motsatt blir arbeidsløshet beskrevet i positive vendinger som «høyt tilbud av arbeidskraft».

Dette er et av NHOs næringspolitiske krav, men vi får det presentert som et samfunnsbehov.

Kjersti Ericsson; «Regjeringas mål er å gjøre velferdsstatens ytelser mindre universelle. Den vil gjøre dem vanskeligere å oppnå, og den vil senke satsene. Og ytelsene skal konsentreres til det lille mindretallet som har det aller vanskeligst. Det betyr også at stigmaet ved å motta offentlige ytelser, øker. Sosialpolitikken skal virke avskrekkende, slik at folk prøver å slå seg igjennom på arbeidsmarkedet, uansett hvor problematisk dette er.»

Målet er å binde oss sterkere til markedet, og gjøre oss mer avhengige av å tilby varen vår på det kapitalistiske markedet. Livet blir vanskeligere for dem som av en eller annen grunn ikke vil eller kan selge arbeidskraften sin.

Politikken har vært prøvd før. Gamle dagers brutale fattiglover er blitt beskrevet som et ledd i skapingen av det kapitalistiske arbeidsmarkedet. De tvang menneskene til å bli varer – ved den arbeidskraften hver og en representerte. «Vi står overfor en ny utgave av innskjerpinga av fattiglovene på 1800-tallet,» skriver Ericsson.

«Situasjonen er annerledes, midlene og retorikken er også litt annerledes. Men kjerna i det hele er lett å kjenne igjen: Hvis det blir for lett å få trygd og sosialhjelp, og hvis satsene er for høye, vil folk velge det istedet for å ta seg jobb.

Den som vinner kampen om virkelighetsbeskrivelsen, vinner valget, sa partiet Moderaternas kommunikasjonsrådgiver foran et av de siste valgene i Sverige.

Noe av det mest påfallende med den samfunnsmessige snuoperasjonen som brakte den nye arbeidslinja inn i sosialpolitikken, er at den har kunnet foregå nesten uten debatt. Den kritikken som er kommet, har vært fra funksjonshemmetes organisasjoner, fra Datatilsynet og Advokatforeningen.

De har pekt på svakheter når det gjaldt rettssikkerhet og personvern, og at reformen er så ensidig rettet mot arbeidsmarkedets behov, at det går utover alle som ikke er etterspurt i dette markedet.

Det er interessant at en av konklusjonene da det ble gjort forsøk med samling av tjenestene på 90-tallet, nettopp hadde å gjøre med rettsikkerheten for stønadssøkeren i forhold til en mektig etat som hadde tilgang og tolkningsmonopol på alle typer personinformasjon.

Det ble til og med foreslått at stønadssøkerne skulle ha tilgang til egen advokat.

Helse- og sosialombudet i Oslo er inne på det samme når han etterlyser et eget NAV-ombud for dem som føler seg dårlig behandlet (Aftenposten 1.07.2008).

Ellers befinner de kritiske røstene seg stort sett på internasjonale konferanser for samfunnsforskere og økonomer, der de utveksler erfaringer – uendelig langt borte fra RedaksjonEN og Tabloid. Dette er en reform som med litt ulik kraft og effekt gjelder hele OECD-området.

Blant de såkalte aktørene i den offentlige debatten i Norge, stortingspolitikere og ledere for organisasjonene i arbeidslivet, er reformen nærmest klappet igjennom.

JOURNALISTENE HAR RASKT LÆRT SEG DE NYE FORMULERINGENE, POSITIVT LADEDE UTTRYKK SOM INGEN KAN VÆRE UENIGE I (Mine uthevinger).

Et interessant trekk ved kommunikasjonsrådgivernes fraser, er tvetydigheten. Og da snakker vi ikke bare om Norge, men også om engelske og franske varianter.

I første omgang lyder de som noe alle kan slutte seg til, i neste omgang viser det seg at de kan tolkes diametralt motsatt, spesielt av partene i arbeidslivet.

Men da er avtalen inngått og den politisk nødvendige partsenigheten oppnådd.

Prøvde fagbevegelsens representanter å tekkes myndighetene og sine egne på samme tid, ved å dekke seg bak tvetydigheten og velge sin egen tolkning da de la avtalen fram for medlemmene?

Det nye med velferdskontrakt og arbeidsplikt for sosialklienter er ikke plikten til å forsøke å forsørge seg gjennom arbeid. Den har alltid vært der. Det nye (eller bortimot hundre år gamle) er typen aktivitet man kan bli satt til, vekten på tvang framfor rettighet, og straffen for ikke å akseptere kontrakten. Hvis valget står mellom sosialhjelp og 2G blir det lett «an offer you cannot refuse».

En slik moraliserende forskjellsbehandling av dem i forhold til resten av befolkningen kan bare rettferdiggjøres hvis man mener situasjonen deres i hovedsak skyldes deres egne valg. Dette kan vanskelig underbygges med kunnskap, men det er utvilsomt en utbredt fordom, særlig blant dem som aldri vil behøve sosialhjelp.

Arbeidslinja ble for alvor lansert for norsk publikum med Attføringsmeldinga i 1992 (St.meld. nr. 39 1991–92). Den markerte en fullstendig revisjon av hvordan arbeidsløshet og utstøting ble forklart og forstått av myndighetene.

Mens det i mange år hadde vært politisk enighet om at arbeidsløshet var et systemproblem, var det nå en like bred politisk enighet om de individuelle forklaringene, med tendensene til moralisering og stigmatisering som alltid har fulgt denne forståelsesmåten. Forfatterne av stortingsmeldingen beskriver helomvendingen nærmest som naturens gang. Ingen har ansvar, ingen har påvirket. De som deltar i «den offentlige debatten», har bare skiftet mening (…)”.

Arbeidslinja har brakt skammen tilbake i stønadssystemet.

Mange var sinte på trygdeetat og arbeidskontor i gamle dager også, men trygdens interne slagord om «rett ytelse» minte om at man ikke bare var opptatt av misbruk, men også av underforbruk. Både arbeid og trygd var rettigheter. Når målsettingen i stedet er «færrest mulig på trygd» med sterkt fokus på misbrukskontroll, kan det lett påvirke holdninger. Gammel rettighetsorientering konkurrerer med den offentlige debattens pekefingermoralisering.

Sosialklientene står lavest på rangstigen og er mest utsatt. Slik beskrev professor Espen Dahl i et intervju konsekvensene av arbeidslinja for sosialtjenesten:

«Kjennetegn ved arbeidslinja i sosialtjenesten er ofte paternalisme, strenge vilkår, sanksjonering, tett oppfølging og overvåking, behovsprøving og målretting. På denne bakgrunnen må vi spørre om arbeidslinja er en «skamprodusent» som øker sosialhjelpmottakerens helsemessige problemer.» (Professor Espen Dahl, Høgskolen i Oslo, 2005).

I Sverige som selvsagt er rammet av samme nye sosialpolitikk og samme arbeidslinje, kaller de det «den strukturelle skammen» – den skammen som oppstår fordi alle myndighetspersoner og politikere bringer samme budskap: den som ikke er i arbeid, har først og fremst seg selv å takke.

Det er viljen, ikke evnen det står på. Det er et budskap som setter spor.

Slik snakker arbeidslinjas tilhengere når de skal drøfte hvilke tiltak som virker best for å få arbeidsløse i arbeid:

«Konklusjonen fra OECD er at effekten av aktivitetskrav som beslaglegger fritid gjennom blant annet krav til søkeadferd, innkalling til konsultasjon med arbeidsmarkedsmyndighetene og krav om tiltaksdeltakelse (gjerne av typen jobbklubb) synes å være mer effektive for overgang til arbeid enn effekter av ulike kvalifiseringstiltak.» (St.meld. nr. 9. Arbeid, velferd og inkludering, s.128).

Hvordan opplever den NAV-ansatte å skulle administrere et aktiviseringsprogram som er laget etter denne malen?

Jeg tror det finnes en yrkesetikk som forteller de fleste NAV-ansatte at dette er en nedverdigende behandling av folk som ikke har gjort annet galt enn å bli arbeidsløse. Men tenkemåten slår igjennom i planer, dokumenter og offentlige uttalelser.

Det mest effektive for å få folk i arbeid, er å disiplinere dem med «krav til søkeratferd» ved å legge beslag fritida deres, kreve hyppige stemplinger og tidlig oppmøte og jobbsøkingslogg. Det er ingen grunn til å bruke penger og tid på kvalifisering. De kommer raskere i arbeid uten.

Den nye sosialpolitikkens talemåter er ikke tilfeldig valgt. Hvis du spør mannen om når han slo kona sist, tar du for gitt at han driver med den slags. Hvis du sier at vi skal gjøre arbeid til folks førstevalg, tar du det for gitt at trygdesøkere vanligvis ikke har arbeid som førstevalg. Da er det rimelig at trygdekutt må til for at de skal «velge» arbeid framfor trygd.

Når vi får høre at trygdene må reduseres fordi «det skal lønne seg å arbeide», må vi jo tro at det til nå har lønt seg bedre å gå på trygd enn å arbeide. Igjen får vi forståelse for at trygdene må kuttes. Hver gang noen gjentar slike fraser, følger det underliggende budskapet med om at de fleste trygdesøkere er arbeidssky. Til slutt blir det en del av det vi tar for gitt.

    Ordbruken er et ledd i kampen om virkelighetsoppfatningen.

I land med demokratisk styresett er kapitalen avhengig av å framstille sine interesser som flertallets interesser.

Når alle tror at trygdeordningene våre misbrukes og at sykefraværet er et samfunnsproblem, er de i neste omgang klare til å stemme for nedskjæringer og kutt. Kapitalen er alltid tjent med å få samfunnet til å tro at kapitalens problemer er samfunnets problemer.

I gamle dager snakket man om å teste de fattiges arbeidsvilje. For det måtte jo være noe med arbeidsmoralen når de gikk uten arbeid. Nå er det arbeidsevnen som skal vurderes. Har du ikke en viss restarbeidsevne?

Hvilke utrolige kontrollmuligheter ligger det ikke i systemet når man kan koble informasjonen fra arbeidskontor, trygdekontor og sosialkontor?

Økt kunnskap kan også gi bedre tjenester, men ikke når utgangspunktet for informasjonsinnhentingen er at arbeid må gjøres til trygdesøkerens førstevalg. I «arbeidslinjas» verden starter vi alle ut som potensielle unnasluntrere.

Man bør «undersøke om barrierer mot utveksling av informasjon og opplysninger mellom forvaltninger kan fjernes eller dempes», står det i Rattsø-utvalgets utredning, og «utnytte stordriftsfordelene ved informasjonsinnhenting og -utveksling» (s.184).

    NÅ SKJØNNER VI BEDRE HVORFOR NAV OPPSØKER LEGEKONTORENE FOR Å FÅ TILGANG TIL JOURNALENE. LEGENES TAUSHETSPLIKT ER ÅPENBART EN ”BARRIERE” SOM MÅ ”FJERNES ELLER DEMPES” (Mine uthevinger).

Hvis dette er tidenes største brukerreform, er det kanskje på tide å spørre hva slags brukere det er snakk om, eller hvilke brukere NAV primært skal tjene?

Hva er det «alle vet» i 2009 om arbeidsløse og trygdesøkere?

At de først og fremst er arbeidssky, eller at de er nektet en grunnlovsfestet rettighet til arbeid i samsvar med egne forutsetninger?

Jo mer regjeringene har gjort oss mer avhengige av arbeidsmarkedet igjen, jo mer svekkes arbeidernes forhandlingsposisjon i krisetider. Med økende arbeidsløshet vil det komme krav fra kapitalen om å redusere arbeidsløshetsstønadene enda mer, under henvisning til at utgiftene øker.

De vil si det er nødvendig å skape økt «incitament til jobbsøking» og tvinge folk til å godta underbetalt arbeid, flytting over lange avstander (kalt økt mobilitet) og midlertidige ansettelser.

Hvis «arbeidslinjas» tenkning vinner kampen om virkelighetsbeskrivelsen i befolkningen, kan kapitalen få sine krav i gjennom med demokratisk flertall. Da kan vi komme ut av krisen med et mye mer brutalt arbeidsmarked og en mye svakere fagbevegelse enn i dag.

Det må bli dyrt for staten å la mange gå arbeidsløse. Høy arbeidsløshet må ikke framstå som den enkleste og billigste kriseløsningen for samfunnet, selv om det er slik for kapitalen.

http://marxisme.no/?s=ebba+wergeland

  Gamle dagers brutale fattiglover er innført igjen. Arbeid eller brød – historien bak NAV- reformen av Ebba Wergeland. Lege og spesialist i arbeidsmedisin.

[aetvstavanger]

Staten driver forskjellsbehandling av tv-stasjonene!

[jeanine011]

Det er noen som får penger kastet etter seg uten drahjelp fra noen  – og det UTEN at relevant dokumentasjon og faguttalelser ligger til grunn!

Året er 2005 – TOTUSENOGFEM, og Georg Rønning har for langst blitt tilstått et forhøyet livsopphold per måned med omtrent samme sum som jeg nå har krevd i flere år, MED flere vektige lege- og Advokatuttalelser i bunn som alle presiserer at flate grunnsats sosialhjelp som jeg har mottatt i hele 9 år vil være LIVSTRUENDE for meg som er eldre og bl.a har diabetessykdom og andre endokrine sykdommer m.m. (fjernet halve skjoldkjertelen pga svulst) – hvorpå samtlige uttalelser har blitt makulert og underslått av sosialtjenesten!

(Følgende lagrede materiale er i dag fjernet fra nettet, der det tidligere lå ute i mange år fordi det var publisert av Rønning selv. Utdrag sitat):

Gran Kommune Helse- og sosialetaten – Til Fylkesmannen i Oppland Juridisk Avdeling V/Sveen 2626 Lillehammer Vår dato 09.02.2005 Vår ref: HANA/2005/101/ SVAR TIL DERES BREV AV 31.01.2005, REF: 05/269

Georg F Rønning har bedt dere om bistand til å løse hans konflikt med sosialtjenesten.

(Så fremgår det av brevet at Rønning hadde søkt grunnstønad pga utlagt tarm etter kreftsykdom, og søkt om merutgifter til mat, klær og bilhold)!

Brevet fortsetter:

Det finnes ingen dokumentasjon fra lege som sier at Rønning trenger et kosthold som er dyrere enn «normalt».

Heller ikke at han har klesslitasje i større omfang enn «normalt».

Men Gran kommune har likevel valgt å gi han kr 3134,- pr måned over kommunens norm for livsopphold (!!!)

Sosialtjenesten mener videre at Rønning skal være selvhjulpen med sine 7134 til livsopphold hver måned (…)

Vi i Gran kommune ved sosialetaten skal innrømme at Rønning har fått betydelig større økonomiske ytelser enn hva som er vanlig sosialhjelp.

Vi må innrømme at det er fordi Rønning og hans advokat har «presset» det gjennom, uten at det finnes dokumentasjon for Rønnings påståtte merutgifter for sitt kosthold, klesslitasje og sin psyke (…)

Som dere ser av vedlagte dokument, har Rønning gjennomsnittlig fått kr. 8620,– i ytelser pr måned fra sosialkontoret fra år 2004.

I tillegg har han hatt sin uføretrygd hver måned, slik at hans inntekter har vært ca kr 17.000,- netto pr måned, med godkjente utgifter pålydende kr 6500,- pr måned.

Med hilsen

Hanne Narten

Saksbehandler

Kopi: Rønning og advokat Viken

http://www.sosialklienten.info/sosial/gran.9.02.05.pdf

  help

  Dette er samme mann som så listig inviterte meg til møte for flere år siden – 27.03.2008 der han lovte meg hjelp og bistand tilsvarende – en lovnad som aldri ble noe av.

Helt siden år 2004 har Rønning altså kunnet bolle seg med hele 10.500 kroner per måned etter at leien var betalt, alt mens jeg ble lagt på minste flate grunnsats sosialhjelp fra år 2008 da Nav ulovlig tok fra meg min Yrkesrettede attføring som på papiret var tilstått ut år 2010 slik at jeg kun hadde kr. 5200,- å rutte med etter leie, hvilket flere fagfolk konkluderte med at ville være LIVSTRUENDE for meg!

Rønnings utbetalinger fra 2004 har mest sannsynlig økt gjennom 13 – snart 14 år, men om den så hadde stått stille, så fikk Rønning allikevel utbetalt hele 3735 kr. mer i måneden i 2004 enn det jeg har igjen i dag per måned i år 2017 etter alt leien er betalt!!!

FORSKJELLSBEHANDLING – GROVT UAKTSOM OG LIVSTRUENDE DISKRIMINERING!

Les mer om bakgrunnen for historien her:

Mottar vi den hjelp som de frivillige organisasjonene lover oss?

https://sommer17.wordpress.com/2009/08/02/mottar-vi-den-hjelp-som-de-frivillige-organisasjonene-lover-oss/

Rønning lot meg som vist i stikken – alt mens en haug med penger ble kastet etter Rønning og hans organisasjon FattigNorge, og jeg skrev posten:

Protest mot læringskonferansen «Fortell det til NAV».

https://sommer17.wordpress.com/2010/04/04/protest-mot-laeringskonferansen-fortell-det-til-nav/

    Andre relevante poster:

Eldre, syke og funksjonshemmede holdes nede på avlivingssatser. Om politikeres ignorering av indirekte mordforsøk:

http://bit.ly/2rnDD9r

Sosialtjenesten: Nødhjelp avslås konsekvent – for det ligger i vårt mandat!

http://bit.ly/2qChkfR

Del 2 – Utdrag: Dette er også en VARSLING som skal legges ved min allerede inngitte Politianmeldelse på sosialtjenesten Nav St.Hanshaugen for mordforsøk ved å forsettlig la en eldre diabetiker med hund utpines på ca. 70 kroner dagen over en periode på nær 90 dager.

http://bit.ly/2sjejSN

Politi på Nav St.Hanshaugen 11 april 2017

http://bit.ly/2oFnTkq

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V

  Forskjellsbehandling – grovt uaktsom og livstruende diskriminering! (Om livsoppholdssatser til organisasjonsleder versus “hvermannsen”) Det er noen som får penger kastet etter seg uten drahjelp fra noen  - og det UTEN at relevant dokumentasjon og faguttalelser ligger til grunn!