#sånn kan det gå

[linglinginjapan]

Klassetur 2023:

Klasseturen endte like brått som den begynte, plutselig var den ferdig. Etter tre nesten helt søvnløse netter kom jeg hjem utslitt og med influensa (eller noe sykdom) i går. Det var godt å endelig få sove på rommet mitt, og få kommet meg ordentlig på do. Jeg er dårlig på sånne ting som her. På Bjørnsund leirskole i 8. klasse gikk jeg 5 dager i strekk uten å gjøre nummer 2...

Klasseturen har vært veldig fin! Jeg har blitt kjent med noen flere jenter, og hatt det kjekt med vennene mine. Allikevel så har jeg følt meg veldig alene også, for ender ofte opp som det tredje hjulet på vognen. Selv om jeg er der sammen med dem, så blir jeg oversett. Dette kommer såklart an på hvem jeg henger med, og hvilken kombinasjon som henger ilag. Avanserte jentesaker.

På bildene av maten jeg har lagt ut på dag 1 og 2 så er det veldig mye, ikke sant? Det er fordi jeg skrev ned allergiene mine før vi for, så jeg fikk min egen asjett med allergifri mat. Den første dagen så visste jeg ikke at det var så mye, så jeg hentet også fra buffetten litt av alt, men da jeg kom tilbake var det allerede mat til meg på bordet. Klarte ikke å spise opp! Dag 2 så bare syntes jeg at allergimaten var kjedelig, så jeg hentet fra buffetten igjen. Prøvde å fortelle dem fra dag 1 at jeg ikke ville motta min egen meny, men det var allerede bestilt så kunne ikke gjøre noe med det. Det som var bra med min egen meny var desserten. Desserten var faktisk bedre enn den på buffeten, for fikk servert sånn skikkelig "Japanese style desserts".

Det er vanskelig å gå sammen i store grupper når alle har forskjellige interesser og vil forskjellige ting. Det var dette som skjedde i USJ, for det er vanskelig å finne noe alle kan ta når noen er redd for spøkelseshus, og andre ikke orker å vente i kø. Derfor endte vi opp med å gjøre omtrent ingenting med tanke på alle timene vi fikk tildelt. Vi burde ha delt oss. Litt det samme med fritiden vår i Osaka, bare omvendt. Vi var en gruppe på 6, men det var bare 2 av oss som bestemte alt, mens vi andre bare fulgte etter. Derfor ble det ikke tid til noe suvenirhandling eller dessertspising som jeg hadde lyst til. Får heller dra tilbake dit senere en gang! Universal Studios også.

De to aller beste opplevelsene fra turen var nok da jeg satt ute med Sayo og Asuka på verandaen fra 12. etasje og drakk honningteen som var på hotellrommet. Den var så god at jeg gikk fra rom til rom med "knask eller knep", og samlet inn teposene deres for å ta med hjem. Den andre beste følelsen var rett etter å ha gjort ferdig den eneste berg og dalbanene vi tok på USJ. Den var mye skumlere enn forestilt, så følte at jeg kom til å dø flere ganger. Det var så godt å fortsatt være i livet da vi var ferdig, som å sveve liksom.

Jeg er glad for at jeg fikk dratt på klassetur med den nye skolen min. Hele andretrinn på Kiyose High School er nok over 250 elever, så vi var ganske mange til sammen. Allikevel fikk vi dratt på en slik ferieaktig klassetur! Dette hadde ikke gått på Fræna Videregående for å si det sånn, så er glad for at jeg fikk lov til å være med dem på klasseturen deres.

修学旅行、お疲れー♪

[junipersreakers]

NORWEGAIN TEXT ABT OC JUNIPER

(POV of a friend of Juni)

"dei gjekk utan meg!" Eg ser på snapstorien til Juniper. "det ser jo ut som att dei lev tidenes liv der. Også berre gjekk dei utan meg?!" Eg kveser dette til meg sjølv sidan eg er blitt etterlat og står åleine. Dette suger. Suger hardt. Cedric og Juniper og Sasha og Heiliana, dei virka så vennlege. Spesielt Juniper, sjølv om han er ein stor idiot. Eg sukkar. Eg har ikkje bil heller. Så eg kan ikkje berre køyre der til å kjefte på dei. Eg er ikkje 18 slik dei er. Eg er berre 16. Ikkje att eg hadde hatt lyst til å være med uansett.   

Eg har eit mareritt den natta. Cedric, Sasha, og Heiliana snakke shit om meg. Juniper kjem fram med eit sånt glis som berre onne disneykarakterar har. Han er ein svart silhuett med glisande munn og auge. Han ler slik han pleiar og seiar "kvifor skal nokon eigentleg ville være med hen? Gjer ikkje alle det på grunn av sympati?" Dei andre ler og kaklar og hostar. Junipers skygge kjem bort til meg og blir større og større.   

Eg opnar augo brått. Eg ser rundt på det mørklagde rommet. Klokka er 8. eg opnar mobilen og slettar snapchat. Det er usunt uansett. Det å sjå kva andre gjer på der er berre oppfunne for å få folk til å hate seg sjølv. Eg sit på sengekanten og strekk meg. Eg sett føtene inn i einhjørningtøflane mine og går for å finne frukost. Folk kan ringe meg om dei ville sei noko til meg.   

Eg ser på TV mesteparten av dagen. Alle vennene i min vennegjeng er bortreist. Ferie og slikt. Eg skriv litt også. Skriv fiksjonelle tekstar og slikt. Det er kjekt. Ikkje i dag. Eg må nok sjå konflikten i augo før eg kan gjere noko anna. Eg går inn på mobilen og ser meldingar frå Juniper. Klokka er 4 så det gir meining att han er tilbake no.   

"kvifor svarar du ikkje på snap?"   

"halllloooooooo???" "hallooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo"   

Eg himlar med augo mens eg les meldingane hans. Eg veit ikkje kva eg skal skrive til han. Eg er sur, men det er jo hans vennegjeng. Eg har ikkje noko rett til å alltid være med dei på ting då. Men i går skulle me liksom gå ilag alle saman hadde eg forstått. Høyrde eg feil? "Helsike!" kveser eg. Eg hold på til å ringe han men stoppar. Skal han forklare det ansikt til ansikt? Ja.  

Eg ringar han.  

"kan du køyra heim til meg?"  

"jaaa ok. U good brov?" Han halv ler litt. Han er aldri alvorleg for fader!  

"okei bra snakkes" seiar eg berre, også legg eg på.   

Seinare høyrar eg noko som nesten kræsjar inn i postkassane. Det att han får behalde sertvikatet er overvurdert på mange måtar. Han kjem inn og me står i gongen då eg angrip han med eit alvoret mitt. "kvifor stakk dykk utan meg i går?"  

"hæ?" Han blir heilt tatt med vaketn nede, som om han ikkje veit att han har gjort noko gale. Han ser forvirra på meg. Eg himlar med augo igjen. Eg kjem snart til å få muskel smerter i augo om eg tilbring meir tid med han.  

"kvifor stakk dykk berre frå meg i går! Eg trudde me skulle dra ilag! Misforstod eg?!"   

"hæ? Å, faen. Um" han tenkar seg litt om.   

"Ja?!" Svarar eg utolmodig.   

"nei altså" han klør seg litt i bakhovudet og heng opp den mønstra silkejakka si. Han har singlet under og tatovering på begge overarmane. Hasselaugo hans studerer meg. Han ser rundt omkring.   

"du veit dei ‘uvanane’ eg har som du kallar dei? Dette var ein fest med masse sånt så"   

"SÅ?"   

"så eg ville ikkje att du skulle bli pusha til å prøva eller freista eller noko slikt" pressar han ut til slutt og ser på meg. Han gjorde det for å liksom være snill?! Ein vulkan blussa opp i meg. Eg vart letta og sint.   

"Eg følte meg jækla ekskludert då din jækla idiot" kjefta eg. "du kunne fakkings kommunisert meir enn du gjorde. Dykk berre forlèt meg"  

Juniper stoppar. Han ser nok att det er djupare enn berre det att dei stakk denne gang. Att det kanskje er ein sånn ting eg alltid er litt redd for. Eller att eg har blitt ekskludert fleire gongar før.  

Om eg hadde vært ein annan hadde han prøvd å ledd det av seg og oss. Det gjer han om alt og med alle andre, men han ser alvorleg på meg.   

"unnskyld." Seiar han.   

"unnskyld?" Seiar eg.   

"eg skal sei det til deg neste gang. Eg meinte ikkje å få deg til å føla deg uvelkommen. Eg vil berre ikkje væra den som introduserer deg til levemåten eg har" seiar han. Han ser skammeleg ned i golvet når han nemnar levemåten sin. Han er genuin med meg?! Når eg først møtte han var han berre ein skikkeleg irriterande klovn! No står han her og seiar unnskyld og kvifor han beklagar. Eg kan sjå att han er ærleg også. Han ser på meg som om han meiner det.   

"Okei" seiar eg omsider. Han ser ned på meg. "sei ifrå nestegang" fortsett eg.  

"Ja sjølvsagt" nikkar han.   

"Du er herved tilgitt" seiar eg overdramatisk. Han smiler varmt til meg. Eg ler litt.   

Eg studerer det krøllete mørke håret til Juniper.   

"du må vaske håret ditt før du får sitja i sofaen min"

[firecroft]

Vegard Ylvisåker: − Jeg ble flau av det

I begynnelsen skygget Vegard Ylvisåker litt unna. Nå takler han kjendislivet på en litt annen måte, men det er en risiko han ikke lenger vil ta.

MARIANNE THORSHAUG KRISTIANSEN

THOMAS ANDREASSEN (FOTO)

 Publisert: 03.10.22 kl. 16:51

 – Det eneste jeg tenker på, er om jeg skulle ha gjort ting annerledes. At vi kunne smidd mer mens jernet var varmt på noen ting, sier Vegard Ylvisåker (43) og skjenker seg et glass Pepsi Max.

I år er det 22 år siden han og broren Bård (40) fikk sitt humorgjennombrudd som Ylvis.

– Jeg synes ikke at det kjennes som om tiden har flydd. Det er lenge siden 2000, sier Vegard når vi møter ham på en kafé på Grünerløkka i Oslo.

«Ylvis – en kabaret» ble til etter at Peter Brandt oppdaget Bård i en forestilling på Fana Skoleteater.

– Vi hadde aldri noe mål om å lykkes. Det som er digg med det, er at det aldri har kjentes som et usunt jag.

I 2004 solgte guttene billetter for nærmere fem millioner kroner til forestillingen «Ylvis en konsert» i Tønsberg. TV-karrieren skøyt fart da brødrene ledet «Norges herligste» på TVNorge fra 2007. Den voksende kjendisstatusen gjorde Vegard ubekvem.

– Jeg skygget litt unna oppmerksomheten i begynnelsen. Jeg ble flau av det. Nå har jeg funnet ut at om noen vil komme bort og ta bilde, må jeg bare si ja og være hyggelig, ikke late som om det ikke er reelt.

Fremdeles kan han synes det er litt ubehagelig å være på røde løpere og hilse på kjendiser han ikke kjenner.

�� Det er litt som å møte en gammel bekjent i Syden. Det er rart å si hei, men det er rarere å ikke si hei. Hvis jeg sier hei til Marius Borg Høiby på en premiere, sier jeg underforstått til ham at «du vet sikkert hvem jeg er». Det synes jeg er ubehagelig.

Internasjonal suksess

Brødrene Ylvisåker har ledet en rekke programmer, og da de lanserte musikkvideoen «What Does the Fox Say?» på «I kveld med Ylvis» september 2013, fikk de dessuten enorm internasjonal oppmerksomhet.

I løpet av en måned hadde videoen over 100 millioner visninger og endte med å bli årets mest spilte på YouTube i 2013. Nå er videoen spilt én milliard ganger.

– Den internasjonale suksessen kom brått på. Det var surrealistisk og veldig uventet. Det var ikke noe vi hadde jobbet for, så det var litt gøy at det skjedde på den måten.

I kjølvannet av «Fox»-suksessen gjestet de blant annet «The Ellen DeGeneres Show», et av USAs største talkshow.

– Jeg husker at vi besøkte henne i garderoben før sending. Hun spilte veldig høy musikk. Litt som Era fra 90-tallet. Sånn munkemusikk med beats, humrer han. Duoen takket ja til å være med på skjult kamera sammen med Hollywood-stjernen.

– Vi gjemte oss i en bås på dass med revemasker. Når det kom inn folk på toalettet, åpnet vi døren og sang. Opptaket tok under ti minutter. Det var litt rart for oss som var vant til at en hel dag kunne gå bort i teknisk kål.

 Møtte Hollywood-stjerner

Like etter opptrådte Ylvis på iHeartRadio-festivalen på MGM Grand i Las Vegas med stjerner som Elton John, Katy Perry og Drake.

– Alle fikk store garderobe-trailerer. Side om side sto «P. Diddy» og «Ylvis» sine trailere. Manageren vår og jeg sto og så på trommesettet til Queen som var utstilt. Ved siden av oss var det noen flere fyrer som beundret trommene. Senere viser det seg at det var Muse som sto der. Så kom Drake gående med entouraget sitt. «Hey guys», sa han til oss. Da tenkte jeg: «Hva faen er vi med på egentlig».

Bård og Vegard deltok også på European Music Awards samme år.

– Vi går inn der og er helt ukjent blant alle artistene som kjenner hverandre. Så nærmer det seg at vi skal på scenen, så vi tar på revedraktene. Da forandrer alt seg. Jeg kjenner at noen hopper opp på ryggen min. Det er Miley Cyrus som sitter der og synger på sangen vår!

 – Var det godt å kunne reise tilbake til «vesle Norge» når alt stormet som verst?

– På den tiden lekte vi med tanken på å prøve oss i USA, men det tok ikke så lang tid før vi kjente på hvor godt det er å bo i Norge. Drømmen om Hollywood går fort over. Det er mye bedre vær der, da. Men når været er det jeg nevner, er kanskje ikke grunnlaget til stede for å flytte, sier han og ler.

– Ikke så mye sammen på fritiden

– Noen har brødre de ikke klarer seg uten, andre brødre de ikke klarer å være sammen med. Jeg tror jeg er midt imellom, forteller Vegard.

– Hvordan vil du beskrive Bård?

– Det er sammensatt å beskrive ham. Vi er like på mye, men også veldig ulike. Han er veldig opptatt av komfort og å være varm. Der er vi fysiologisk forskjellige. Vi er begge glade i å oppleve mye forskjellig, og vi blir nok aldri lei av livet!

Med intense innspillingsperioder får søsknene dekket det sosiale behovet seg imellom.

– Vi er ikke så mye sammen på fritiden. Det blir mest bursdager og konfirmasjoner. Det var veldig greit å være på «71 grader nord» uten bror også, forteller Vegard.

Han er en av årets profiler som kjemper om tittelen Norges tøffeste kjendis».

– Jeg har faktisk hatt lyst til å delta i «71 grader nord» helt siden jeg så første sesong i 1999. Da satt jeg i befalsmessen i militæret og så på det. Jeg er veldig glad i å gå tur, det var derfor jeg var i forsvaret. Jeg ble lønnet for å gå tur langsmed grensen i et halvt år.

 Deltar i realityserie

Han beskriver deltagelsen som å gå på en tastingmeny på en Michelin-restaurant uten å måtte betale.

– Det var helt fantastisk. Spektakulære turer som andre hadde lagt opp og som jeg ikke måtte betale for. Samtidig var det slitsomt også. Skulle jeg gjort det privat, hadde jeg tatt det litt roligere, samt ikke vært ute og gått i drittvær.

Vegard er ikke i tvil om hva det var han fryktet mest før oppholdet.

– Jeg var mest redd for det sosiale. Hvordan skulle jeg klare å komme overens med så mange forskjellige personer? Jeg hadde ikke lyst til å «klikke» på TV, så jeg var redd jeg måtte moderere meg for å unngå det, men det trengte jeg ikke. Det fungerte helt fint.

– Hva overrasket deg mest med deg selv?

– At jeg kunne bli så sterkt knyttet til andre mennesker på kort tid. Jeg har alltid sett på sånne reality-greier som stusslige, og det er det sikkert fortsatt, selv om jeg har blitt utsatt for det, gliser han og fortsetter:

– Vi var så tett og intenst sammen, så når en person dro hjem, gikk det mye mer inn på meg enn jeg skulle tro.

– Får vi se tårer på TV?

– Ja, det får du. Men jeg røper ikke årsaken. Kanskje det er en stor stein på tåa?

Trivdes i militæret

– Jeg føler at jeg kom meg gjennom det uten å fremstå feil, men guarden forsvant fort. Jeg var nedbrutt fysisk og på noen tidspunkt tenkte jeg bare på eksistens.

Han tenker seg om et kort øyeblikk.

– Jeg tok av meg på overkroppen der det kanskje ikke var naturlig, men jeg orket ikke å være så varm. Det gruer jeg meg til å se på TV.

Vegard ser bort på en gruppe med eldre som er ute på tur med rullatorene sine.

– Det handler bare om å komme seg ut på tur. Formen blir ikke bedre. Jeg hadde vondt «histen og pisten» før jeg dro, men det gikk veldig fint.

Ylvis-profilen tror hans halvannet år i militæret var med på å stramme ham opp mentalt før voksenlivet.

– Jeg lærte mye om meg selv og egne grenser. Når du føler du er i kjelleren, er du bare halvveis i kjelleren. Det er ganske jævlig å få høre. Det var ingenting på «71» som kom i nærheten av militæret.

Han humrer når han forteller en historie fra tiden ute i felt.

– 1200 soldater skulle bli til 150. Øvelsen var helt jævlig, og jeg hadde bestemt meg for å gi meg. Jeg så ned på eksemen på hendene og tenkte at jeg like gjerne fikk bli potetskreller. Etter at vi var ferdige med å pusse våpnene, var det felles middag i messen. Kompanisjefen holdt en tale der han sa at vi var «the shit». At vi hadde klart det. Det gikk rett til hjertet på meg og jeg følte meg spesiell. Jeg bestemte meg for å bli. Jeg hadde blitt flau om jeg hadde hørt talen nå, men det funket.

 Utdannet pilot

Det få kanskje vet, er at Vegard er utdannet pilot. De siste årene har han derimot ikke våget seg ut på flytur.

– Jeg har lagt flygingen litt på hyllen. Det er ikke realistisk å drive med det. Det går både på tidsmangel og at det er en risiko ved aktiviteten. Det er et faremoment ved det. Skal jeg risikere at noen andre skal miste meg for det?

TV-profilen har vært gift med kona Helene Helgesen Ylvisåker siden 2011, og sammen har de tre barn i alderen åtte til 15 år.

På grunn av Vegards lange innspillingsperioder og mye reising i jobben, har Helene vært hjemmeværende siden barna var små.

– Nå begynner ungene å bli så store at det er enklere, men det har vært en kabal som må gå opp hele tiden. Vi er en familiebusiness som gjør det som er best for familien.

Hjemme i huset på Ormøya i Oslo drømmer han om et stort verksted der han kan mekke på ting eller bygge noe, men enn så lenge nøyer han seg med YouTube.

– Jeg er interessert i så mye forskjellig, og da er det fint å kunne se på videoer for å få et innblikk i andres liv.

 Afrikansk barndom

I oppveksten bodde familien Ylvisåker i Afrika i to perioder, først i Mosambik, så i Angola.

– Jeg skulle ønske at jeg kunne tilby mine barn å bo i utlandet i en periode. Vi fikk oppleve veldig mye. Jeg var syv år da vi flyttet til Afrika første gang.

– Hvordan tror du årene i Afrika har vært med på å forme deg?

– Jeg tror kanskje det har vært med på å gjøre meg mer tolerant, sier han og utdyper:

– Likevel var det en del stereotypier som ble underbygget av europeerne som kom ned. Vi er mennesker som har med oss vår trygghet hjemmefra, og så dømmer vi de andre som lever et helt annet liv.

For noen år siden var Bård og Vegard tilbake i Mosambik for å besøke sin far. – Vi hadde bare 22 timer der, men det var veldig fint. Barneskolen vår hadde krympet noe vanvittig da, sier han spøkefullt.

De møtte også gamle kjente under besøket. På vei hjem fra besøket, sa faren at han var stolt av sønnene.

– Jeg lurte veldig på hva det var han siktet til, men det viste seg at han var imponert over at vi våget å snakke så jævlig dårlig portugisisk. Sammen følte vi oss trygge. He, he.

 Vegard Ylvisåker (43)

Kjent som: Programleder og artist.

Sivilstatus: Gift med Helene Helgesen Ylvisåker.

Aktuell med: «71 grader nord – Norges tøffeste kjendis»

Hører på: Jeg hører mye på podkaster. Jeg er veldig glad i de gode, gamle «Radioresepsjonen»-gutta. Det er også digg å slå på radioen og bare bli foret med det som kommer.

Ser på: Det kommer på om det er alene eller sammen med konemor. Sammen med henne ser jeg på «Game of Thrones». Jeg ser bare på dokumentarer på YouTube. Gjerne romfart og vitenskapsting. I det siste har det gått mye i sjøslag fra Andre verdenskrig.

Smaker på: Mat og drikke. Vi har ikke noe spesielt i helgene, men ungene er veldig glade i tacofredag og pizza på lørdag.

Reiser til: Jeg kan tenke meg å seile eller padle mellom noen sydhavsøyer.

[arinpanoosian]

Uke 10, første uke med valgfag!

Denne uken var første av fire uker med valgfag! Jeg er på det lille, men artige valgfaget: Interaktive leker.

Vi har lært litt av hvert, noe som kommer til å være nyttig for resten av valgfaget når vi skal begynne å programmere og bygge ting på egen hånd. Det vi hovedsakelig lærte var å programmere i MakeCode for å gi liv til våre små MicroBit-er.

I starten av uka lagde vi små roboter med trebiter, skruer og litt enkel programmering. Robotene kunne slå på trommer!? Se under:

Vi har også fått leke litt med ulike elektroniske komponenter som elektromagneter, lys og potensiometre. Vi lærte også å lage sykt kule beats med MakeCode og MicroBit, noe som var det desidert morsomste med denne uka!

I tillegg hadde vi et lite segment om hvordan elektrisitet fungerer, noe som var en fin oppfriskning fra ungdomsskolen:

På slutten av uka delte vi oss inn i grupper for å planlegge hva vi videre vil lage i faget. Vil ikke spoile noen ting, men det blir jæklig musikalsk.

Sånn! Det var en liten oppsummering av uka! Nå kan du gå og gjøre hva enn du gjorde før du leste denne sykt kule posten 😎

[minetowalkonglass]

den fineste chevy'n er SÅ kort vei fra å være et destiel 'Dean jobber på myggmax i Bø Cas er førsteamanuensis ved økonomisk institutt ved USN men kommer egentlig fra Asker og foreldrene hans sier "tidsuret" i stedet for "klokka" faren til Cas er alltid på jobbreise onkel Zacharia er en sånn utrolig slesk finansmann og Hester er trofékona hans tante Naomi er mellomleder i Equinor på Fornebu men oppfører seg om om hun er adm.dir. og har au pair og foreldreansvar for sønnen sin som er 5 nå men han er hos pappa hver annen helg og hun fikser ikke å kommunisere med exmannen som et normalt menneske det er familiemiddag den første søndagen hver måned hos foreldrene til Cas

Dean råner med Ash Jo Donna Garth men liker ikke Ruby som er yngre og som holder på med Sam

Bela er kollega med Cas

Ellen driver byggmax'en dean jobber på det er større aldersforskjell mellom dean og sam enn 4 år Sam studerer kulturledelse på USN campus Bø Cas drar innom byggmax for å skaffe materialer til å lage pallekarmer eller noe og Dean og Cas dokidoki'er og det er veldig søtt når de holder på å bli sammen men så blir det vanskelig når det begynner å bli Seriøst fordi familien til Cas vil ha med Dean på søndagsmiddag og han klarer seg gjennom noen men er sykt ubekvem og glemmer nesten at han ikke må nevne exmannen til Naomi når hun er der og at han ikke kan spørre om hvorfor Zacharia tok master på BI når ALLE andre i familien har gått på NHH men Zach kom ikke inn så han måtte gå på BI i stedet og det er masse å huske på og han skjønner ikke når de diskuterer finanspolitikk over middag og han er skikkelig flau over å måtte si at han jobber på byggmax når de spør og han føler at han burde sitti på barnebordet sammen med de andre som ikke har minst 30 studiepoeng i makroøkonomi

men han er skikkelig flink med sønnen til Naomi og det er det søteste Cas har sett i hele sitt liv ? moren til Cas (vet ikke helt hvem det er enda? Amara?) er også okei tommel opp når hun oppdager det. De andre merker det ikke og Cas er litt snurt over det

Før jul krangler Cas og Dean litt fordi Dean er usikker og føler seg for lavstatus, Cas er usikker fordi han føler at alt han kommer fra er bare glansbilder med null substans og mening. men Dean er invitert til familien til Cas for middag tredje juledag og da er ALLE der også faren til Cas og dette er den middagen Dean må drikke seg opp til

jeg tror dean må ha flere amerikanere enn bare impalaen da for det føles veldig feil at den skal ende i vannet

[cassedyevihtt]

"Da vi var yngre"

Fakk ass. Helvete.

Jævla deprimerende bok

Så han gjorde noko rett då.

Fekk meg til å filosofere. Koffor folk velge rus. Koffor folk gir opp, skjønne du?

Det er enkelt.

Mykje enklere å spørre nokon om drugs enn å spørre om hjelp, eller å bli i skulen, eller å kjede seg, eller å klare å balansere alt som må til for å ha ei god helse (altså inntak av mat, vatn, frisk luft, bevegelse, passion, sosial, jobb/skule) mykje enklare å bare ta shit. Ikkje enkelt å stå i det, ikkje enkelt å bryte ut av det.

Føkk det med jonas

Føkk det med arjan

Føkk det med treningssenteret

Jonas var mest triste karakteren ever. Han beskytta litlebroren men blei fakka opp sjølv, han snakka alltid bra om lillebroren. Faen ass.

Boka er fin i forhold til forfatterens reise. "Baba om du kunne sett meg nå"

Måten han beskriver på, og kor morosamme karakterane kunne være.

Marco blir norsklærer når han blir sint du vet. Kossen man alle kan forstå koffor de alle hamna der de gjorde.

Vansklig ting det med rus. Og det forfatteren saknar no er samhold. Og det man ser er sterkt i boka er samhold. Men man ser og korleis disse dudsa drar kvarandre ned. Marco seiar Ivor ikkje burde være rundt ayla ettersom han er bad influence. Marco seiar ingenting om att Ivor kan ta seg i samen om han verkeleg vil det og være med ho.

Gå ut av toxic verden og du står alene. Men du er fri, og kanskje forhåpentlegvis, gla med deg sjølv. Kva man kan gjere med det å stå åleine. Eg veit ikkje.

Veit du? (Sånn seriøst om da har tips share bro)

[opplevkambodsja]

Damene på toppen

Om lag midt mellom byene Kampong Thom og Kampong Cham ligger en interessant tempelduo: Phnom Srey og Phnom Bros. Eller, kvinnehøyden og mannshøyden.

Disse to ligger vakkert til ved siden av veien mellom disse to byene nord for Phnom Penh.

Den laveste og største høyden har et par praktfulle hvite templer, en stor vernestatue av en demiguddom og mindre altere og åndehus. I tillegg kommer et buddhistkloster.

Dette er Phnom Bros-tempelet. Rundt en kilometer i luftlinje nord for denne høyden, ligger Phnom Srey. Som inneholder et lite hvitt tempel, et par altere og en veldig fin utsikt til jordbruksland, skog og andre høyder i et småkupert terreng. Samt små sittebenker med plass til et par og kanskje en anstand.

Kørka menn og grepa kvinnfolk

Historien om disse to høydene handler sjølsagt om forholdet mellom menn og kvinner i khmer-kulturen. Den er i korthet at en gruppe menn utfordret en gruppe kvinner om privilegiet å kunne akseptere eller avslå et tilbud om ekteskap bare skulle ligge hos kvinnen og hennes familie.

For å avgjøre denne tvisten, så skulle begge grupper bygge den høyeste høyden gjennom en dags og en natts arbeid. Den som bygde høyest, ville vinne retten til å avgjøre et tilbud om ekteskap. Som en del av byggeprosjektet hos kvinnene ble det også bygd et digert bål, som de tente opp utpå natta.

Lyset fra dette bålet var så sterkt at mannegruppa trodde soloppgang var kommet, og de tok seg en lang pause på øret før konkurransen skulle avgjøres. Kvinnegruppa fortsatte sjølsagt høydebyggingen til sola rant for alvor. Og deres høyde ble også den den høyeste.

Derfor er det khmer-kvinner og deres familie som har det avgjørende ordet om et tilbud om ekteskap skal aksepteres eller ei. Også i dag.

Ikke lett adgang, sånn eller slik

Både omfang og poengtering av historien er litt avhengig av forteller og publikum. Er det et stort innslag av kvinner i en turistgruppe/besøkende, så poengteres det sjølsagt at historien viser at kvinner er smartere enn menn. Og det er snakk om en rettighet, ikke et privilegium.

Det skal også sies at romanse, kur, forlovelse og ekteskap er et omfattende prosjekt for de fleste khmer-familier. Som involverer hele familien fra tidlig i forholdet, og kan ta sin tid om alle tradisjoner, skikker og riter skal oppfylles. Den siste "forhandlingen" før et forslag om ekteskap aksepteres og en forlovelse inngåes, involverer for eksempel representanter for både familie og venner av begge parter. Og ordførende forhandler på vegne av khmer-kvinna er ofte en kvinne i hennes familie.

Det speiles også i adgangen til Phnom Srey-tempelhøyden.

Besøk til Phnom Bros er en enkel bilvei rett inn på en parkeringsplass innenfor tempelgjerdet. Adkomst til Phnom Srey er en delvis brolagt vei ned i et lite dalføre mellom Phnom Bros og Phnom Srey, og så 308 trappetrinn strak opp fra foten av høyden til toppen. Med pauseplasser lagt inn.

Jeg ble i sin tid fortalt at menn ikke kan besøke Phnom Srey som en gruppe, men vi kan gå aleine eller sammen med kvinner. Siden tempelet på toppen er åpen for offer til åndene for et godt forhold og et godt ekteskap, er det en type åndelig romantikk tilknyttet stedet.

Det er også mulig å bringe offer og bønner og be om hjelp til/innsikt i valg av livspartner.

Antagelig verdt å tråkke opp 308 trappetrinn for en god slik en.

Verdt et besøk

I tillegg til innsikten i og forståelsen av samlivsriter og kjønnsroller i khmer-kulturen, er dette tvillingkomplekset verdt et besøk også for en pause på reisen, eller en lunsj. Det er små boder som selger gatemat og drikke, og noen små kattefamilier som gjerne innynder seg for selskap.

Av og til vil også den lille munkekontigenten være tilstede. Av og til for prøve ut engelsken sin, eller for å utveksle en forbønn mot et offer til tempelet.

Og sjølsagt er det også de evinnelige maqacue-apekattene som gjerne har tilhold i templene i hele sør- og østasia. De er frekke, ikke bare snille og jakter konstant på mat. Som de fint kan finne på å stjele fra besøkende som ikke følger med.

[carltroye]

Brief 7: gåten om runar

Gåten om runar er et spill der spilleren skal gå rundt i området langs akerselva, og finne hint for å svare på spørsmål om hva som har skjedd med Runar, en viking som har blitt forsteinet av mørke krefter. spørsmålene og guiding kommer gjennom appen, avbildet ovenfor. Spillet kan sees litt på som en av de første aktivitetene vi gjorde i GK1, utforsk nabolaget. Vi ønsket at spilleren ville kunne legge merke til spennende detaljer ved et sted man ofte er, man kanskje ikke ser så nærme på.

grunnet mye sykdom i gruppen, meg selv inkludert, var dette et prosjekt som sikkert kunne vært mye mer sammenhengende. men vi fikk det i land til slutt, og resultatet ble ganske bra vil jeg selv si. selv skulle jeg ønske jeg kunne brukt mer tid på spilldesign, men noen ganger blir det vel bare sånn...

[signestalegard]

Brief 7: Pervasive Game

«Urban playful experience»

Har du hørt om Vulkanpusen? Vi baserte nemlig hele vårt spill på den katten:)

Dette spillet er inspirert av den legendariske Instagram-kontoen hans, hvor vi ser en stadig kamp på Vulkan mellom Pelle (som han egentlig heter) og kråkene. Derfor «Kampen om Vulkan».

Deltakerne deler seg inn i team pus eller team kråke om må handle som dem for å få poeng til å få kontrollen over hele området. Pus må for eksempel på et tidspunkt si mjau mjau mens kråkene må si kra kra. Vi gikk dypt inn i katters og kråkers psykologi- og handlemønster da, for å si det sånn:)

Spillet endret seg underveis i tråd med testing og iterering. Første prototype innebærte for eksempel at de skulle filme det de gjorde for dokumentasjon for siden å sette seg ned og avgjøre vinneren sammen. De måtte også gjøre ubehagelige oppgaver som å gå frem til fremmede og klappe dem. Challenges som dette ødela mye av flyten så vi tenkte at lagene kunne interagere mer med hverandre og at omstendighetene skulle gjøre gjennomførelsen av oppgavene mer tillitsbasert-godkjente.

Filmen av «The Final Test» er dessverre for stor til å legge inn, men håper bildene av appen kan gi et lite inntrykk.

[ahoexploringinteractions]

Brief 5, Internett arkeologi

Velg en historie, en tidsepoke, en hendelse, et uttrykk, en meme, et mysterie eller lignende, som har en sterk relasjon til internettet og dets historie. Lag en artikkel, en historiefortelling, en interaktiv reise gjennom hendelsen eller historien, et point and click spill - finn et kult uttrykk for temaet. Om dere vil skrive om Smosh, historien til sosiale nettverk, et internettmysterium, eller anonymous, så er det opp til dere, så lenge det har noen slags rot i internettet.

Jobb i par, eller alene.

Bruk kreative måter å plassere elementene på, bruk animasjoner, transitions, parallax, grid og lignende. Parallax er en veldig kul effekt og kan gi mye liv til nettsiden, og gi et tredimensjonalt inntrykk. Å lage flere sider som man klikker seg gjennom kan også gå en lang vei. (Kanskje et evidence board, sånn med røde tråder, f.eks) Illustrasjoner og lignende som dere lager med andre verktøy kan også supplere opplevelsen i stor grad.

Ta gjerne i bruk ChatGPT, men husk å være kritisk, da ChatGPT ofte gjør menneskelige feil. Bruk det gjerne som et verktøy for å lære. Det er også greit å ta i bruk små mengder JavaScript.

Finn inspirasjon på nett, her har dere noen eksempler på hva som kan gjøres: https://computer-grrrls.gaite-lyrique.net/ http://www.wattxtrawatt.com/ - Bruker image maps, interaktivt https://webenact.rhizome.org/beautiful-frog/http:/aliendovecote.com/uploads/twine/frog.html

Levering: Sendes til meg på e-post (erikskau@oslomet.no) eller slack i en zip-fil. Sjekk at alt har blitt lagret og at det kommer med før dere sender! Frist Fredag 03.03, klokken 09:00.

[isakhembery]

Brief 3

Kajakk! Ja takk!

Yunus og jeg lagde enn app som vil gjøre det mulig å ta en kajakktur overalt.

Bua har gjort sånn at det nå er mulig å bruke en app for å låne utstyr gratis og nesten når man vil. I en type bysykkel stil kan mange gå inn på appen og reserve seg en tid når man vil ta en kajakktur og sjekke om det er ledig kajakker for en rask tur der og da. På appen er det qr kode skanning for å låse opp utstyr og det er ett fokus på sikkerhet når man padler. Det er mulighet å ha ett digitalt Våttkort for å fikse problemet med at alle mister våttkortet sitt. (meg inkludert)

jeg hadde gleden med å bli syk i starten av oppgaven men vi jobber fortsatt digitalt og lagde en grunnplan over hva vi tenker appen kan handle om. Hadde vi hatt mer tid hadde vi kanskje jobbet enda mer grafisk og tenkt ut hva slags flere funksjoner som kunne vært med, og selvfølgelig kunne hatt mer brukertesting. de 10 b-ene.

Resultatet er jeg veldig fornøyd med og presentasjonen følte jeg forklarte og viste det vi hadde lagt men også at vi hadde litt gøy med filmen osv.

Figma var lett program å lære og jeg ser potensialet i det også.

[nattatanker]

Jeg tror det vanskeligste med alt dette er å bla nedover bloggen og se at det jeg kom hit for å gjøre, allerede er nedskrevet flere ganger. Flere år tilbake. Det er vondt å se at så lite har skjedd. Det er enda vondere å se at håpet var større før. For hvert eneste tilbakefall, blir håpet litt mindre. Ønsket blir litt mindre. Og skyldfølelsen blir større. Nå er den så stor at jeg er lamslått. Det hjelper vanligvis å sove. Det gjorde det ikke i dag. Alt er vondt.  Tilbakefall er et dumt ord. Jeg har aldri blitt bra. I august 2022 var det et glimt av OK igjen. Fire uker hvor ting fungerte bra. Men ikke langvarig. Alt var på prøvd tid, lånt tid.  Jeg går på 2 forskjellige kurer. Den ene hjalp, men jeg måtte kutte ned. Den andre kan ta månedsvis før den fungerer. Jeg trodde at etter 1 måned at den ville fungere. Den gjorde det ikke. Jeg har aldri hatt så lite tro på noe. Jeg føler jeg ordentlig har begravet meg selv nå. Jeg har i lang tid, i over 2 år, sørget. Først kom sjokket. Fornektelsen. Så kom sorgen. Den har ligget hos meg lenge. Og endelig er det tid for begravelse. Det er fælt å si det. Jeg håper jeg kommer ut av den tankegangen. Jeg er for ung til å begrave den delen av meg selv. Du gikk. Men du kom tilbake. Du så lyset i øynene mine. Som om jeg liksom er bedre nå. Det er andre tider nå. Jeg tror jeg har skuffet deg. Det tok ikke lang tid. Jeg får bare ikke dette til.  Du bor hos meg nå. Jeg har ingen tid alene. Jeg kan ikke unnslippe deg. Jeg får ikke puste. Fordi du kan se alt jeg går igjennom. Du ser alle de vonde følelsene mine. Du ser min utilstrekkelighet hele tiden, ikke bare når jeg selv bestemmer meg for å vise deg den. Det er veldig tungt. Jeg kunne ønske jeg hadde et hemmelig rom i leiligheten hvor du ikke kunne komme inn. Jeg vil bare forsvinne litt. Jeg føler meg iscenesatt. Front stage. Det er vanskelig. Du er også litt vanskelig. Jeg har prøvd så mye for deg. Og for meg. Jeg prøver fortsatt. Religiøst. Jeg søker etter Gud og høyere makter nå. Jeg håper jeg får svar på henvisningen min. Jeg håper jeg kommer til riktig sted nå. Jeg må bare håpe. Selv om håpet blir svakere og svakere for hver dag. Du ser at jeg sliter. Men du må også være litt egoistisk. Bekymringene er store. Julebordsesong.  Januar 2022 hadde jeg et stort mål. Jeg skulle bli bra igjen innen året er omme. Kalenderen begynner å gå tom for dager. Jeg blir nok ikke bra igjen i 2022. Jeg tror ikke vi blir bra igjen i 2022. Alt hviler på meg. Jeg spyr.  Jeg er så glad i deg når vi har det bra. Resten av tiden er det vondt å være rundt deg. Jeg føler meg angrepet. Jeg føler meg overvåket. Jeg har ikke kontroll over meg selv. Kroppen straffer meg for å prøve å ha det bra. Jeg føler meg liten. Det aller enkleste er om du bare hadde gått fra meg. Sånn ordentlig. Ikke bare halvveis. De siste 6 månedene med frem og tilbake frigjorde i det minste noe skyldfølelse. Når vi ikke var all in. Da var det liksom lettere å være ego. Jeg kunne forsvinne lenge av gangen. Nå er jeg all in. Og jeg har ingenting mer å gå inn med. Tom for innskudd. Konkurs. Slipp meg fri. Jeg kan ikke fikse meg selv, deg og oss samtidig. Jeg klarer ikke.

[havnblog]

De beste partyspilla hos bokhandelen

Brettspill-nerder kjøper ofte spill i spesialist-foretninger som Outland, Gamezone og MeepleGalaxy. Men det vanligste stedet folk flest forbinder med å kjøpe brettspill er nok bokhandelen. Problemet er at kvaliteten på spilla på steder som Ark og Norli er veldig ujevn. Jeg ønsker derfor å komme med noen råd om hva som er godbitene. I denne artikkelen vil jeg ha fokus på:

Partyspill

Denne kategorien er artige og lettbeinte spil, som er tilgjengelig for store deler av familien. De er også ofte fleksible når det gjelder antall spillere.

Først en viktig melding om pris:

Aldri, aldri kjøpt brettspill til fullpris hos bokhandelen. Du har kanskje lagt merke til at det ofte er 40 % rabatt på spill, særlig i forbindelse med høytider. Ikke se på dette som at spill nå er billige - dette er bokhandelens måte å si «nå selger vi brettspill til saklig pris».

Det kan altså være du kan finne spilla jeg anbefaler her billigere andre steder, selv når det er salg - og det finnes også enda bedre spill. Men dette er det beste du finne hos bokhandelen (etter min mening).

Ord-spill

På en skala fra «Overvurdert» til «Undervurdert», hvor vil du plassere «Restauranten Egon»? På en skala fra «Stygg mann» til «Pen mann», hvor vil du plassere «Adam Driver»? Slike ting må du ta stilling til i Wavelength. Målet er å være på bølgelengde med dem man er på lag med - spillet har ingen fasit på hvor kjekk Adam Driver er (men det har jeg 🤤).

Saklig pris: ~360 kr

Mer info: Video - BGG

I dette spillet har du fire ord foran deg, og du skal få lagkameratene dine til å forstå hvilket av orda du tenker på. Men dersom du gir for åpenbare hint, vil motstanderne skjønne hvilke ord dere har, og da taper dere. Så her må dere gi akkurat passe lure hint til lagkameratene, samtidig som dere prøver å knekke hvilke ord motstanderne har. Herlig variant til Codenames (som jeg hadde anbefalt om jeg fant bokhandler som hadde det inne)!

Saklig pris: ~240 kr

Mer info: Video - BGG

Dersom du får hintene «Salt», «Sprøtt», «Snacks» og «Sølv» - hvilket ord tenker du på da? Og, hvis du skulle gitt ett-ords-hint for å få meg til å tenke på ordet «Europa», hva ville du skrevet ned? I Just One er alle spillerene på lag, og skal bytte på å gi hint og gjette. Du må gi gode hint, men om du spillere gir samme hint må begge hviske ut - så ikke ta noe for åpenbart (ved mindre alle tenker sånn, så du kan trygt ta det åpenbare? Eller?). Én av de varmeste anbefalingene på lista, blant annet fordi «alle» kan være med, spillere kan komme og gå underveis og det fungerer like bra med 4 som 7 spillere (og det går med 3).

Saklig pris: ~240 kr

Mer info: Video - BGG

I dette spillet finnes det mengder av store, fine kort med fantasifulle bilder. Hver runde trekkes et ord, og spillet går så ut på å bestemme seg for hvilke av bildene man forbinder med ordet. Man må også tenke på hva man tror de andre spillerne forbinder. Enkelt og raskt!

Saklig pris: ~360 kr

Mer info: Video - BGG

I dette spillet skal du bygge ord Scrabble-style. Men alle spillerene holder på samtidig og i santid. Her handler det altså om å være rask! Enkelt å ta med seg og enkelt å få med folk.

Saklig pris: ~150 kr

Mer info: BGG

Dette er en fascinerende variant av 20 Spørsmål. Ett hemmelig medlem i panelet vet nemlig hva svaret er! Målet er å få panelet til å gjette riktig, men uten at de andre medlemmene skjønner hvem som er the insider. Mye spill i en utrolig liten boks, som kan tas med overalt.

Pris med rabatt: ~180 kr

Mer info: Video - BGG

Tegne-spill

Dette er et spill fra samme utgiver som Insider, og har noen fellestrekk. Her er det også én hemmelig spiller som har en litt annen rolle enn de andre - men her er det motsatt: Vedkommende vet IKKE hva gruppa holder på med. Oppgaven er å tegne et felles kunstverk, hvor spillerene tegner én strek hver på rundgang. Men alle spillerene utenom én vet hva som skal tegnes, og målet for denne ene spilleren er å ikke avsløre seg. Dersom vedkommende blir avslørt, taper hen spillet ved mindre hen klarer å gjette hvilket ord som blei tegna. Artig spill, også i en liten boks, som gir deg artige kunstverk du kan beholde i boksen og som minner deg på gammel moro.

Saklig pris: ~180 kr

Mer info: Video - BGG

Her har vi en klassiker, presist beskrevet som «hviskeleken på papir». En del av partyspillene med prominent hylleplass hos bokhandelen er ikke gode spill, men dette er dét. Det er alltid gøy å vise de håpløse forsøkene på å tegne, og de feilaktige gjetningene folk har gjort etter at runda er ferdig. Hvor mange poeng man får, er mindre viktig.

Saklig pris: ~270 kr

Mer info: Video - BGG

Jeg har tegna den til venstre. _Litt_ ulikt nivå på tegneferdighetene, men begge deler er effektivt for å få noen til å gjette "troll"!

Annet

Det er litt vanskelig å forklare hvorfor The Mind er gøy, men tro meg: Det er det. Spillet består stort sett av en kortbunke med tallene 1-100, og alle spillerene er på lag. Første runde får alle spillerene ett kort hver, og skal spille dem i stigende rekkefølge. Utfordringa er at det ikke er lov å kommunisere med hverandre! Så, dersom du får et veldig lavt tall, som 4, kan du legge ut ganske raskt. Men hva om du har et tall som 52? Hvor lenge skal du vente? Spillet blir vanskeligere etterhvert, men gir en veldig god følelse når man får det til.

Saklig pris: ~120 kr

Mer info: Video - BGG

Jeg vet dette ser ut som et leketøy, og er vel egentlig dét også. Det er likevel også et spill som er mye morsommere enn man skulle tro. Dette fungerer like bra med barna som en drikkelek (ikke samtidig 🙅🏻‍♂️).

Resten av omtalen overlater jeg til denne rare videoen fra Wall Street Journal i 2014.

Saklig pris: ~240 kr

Mer info: Video - BGG

Min siste anbefaling er kanskje ikke direkte et partyspill. Men det er et veldig tilgjengelig, annerledes og artig spill. MicroMacro Crime City er en blanding av «Hvor er Willy?» og påske-krimmen på melkekartongene, og det er helt nydelig. I dette spillet får du et kjempestort kart stappfullt med tegninger av folk som lever livene sine (bortsett fra dem som blir drept). Det som er litt vanskelig å forklare, er at tegningen ikke er et øyeblikksbilde - men den viser handlinger og bevegelser.

Det er altså litt mer «Willy er drept, og du må finne ut hvem av de tusen folka på tegningen som er morderen».

Her brukes farga brikker til å vise bevegelse. Bilde av BGG-bruker CalAir.

Det står fra 1-4 spillere på boksen, men det er nok best med 2. Dersom man spiller med barn, fungerer det litt bedre med flere, men apropos barn: Det er et veldig artig spill å spille med barn, men enkelte av sakene berøre ganske voksen materie (utover «mord»). Utroskap, anoreksi og selvmord er noen av temaene man kanskje plutselig må ta en prat om. Oppfølgeren skal visstnok være bedre på dette, men tror ikke den har kommet ut på norsk enda. Anbefales likevel varmt til alle som trenger flere gåter enn én i året fra Tine.

Saklig pris: ~280 kr

Mer info: Video - BGG

Lyn-runde: Noen siste anbefalinger

Dersom du ønsker et generelt kunnskapsspill, vil jeg anbefale Bezzerwizzer (over for eksempel Trivial Pursuit). Familieversjonen er helt ok, men kan bli litt lett for voksne. Dersom du vil ha noe som minner om et kunnskapsspill, men for folk som ikke egentlig er så glad i slikt, kan du prøve Sant eller usant. Det finnes også noen kunnskapsspill med smalere tema, sånn som Bøkenes Verden og Bezzerwizzer Timeline, men disse har jeg ikke prøvd.

Det er mange spill av typen “få de andre spillerene til å gjette riktig”, og noen anbefalinger der er Kortskalle, Alias, Hint (finnes i to versjoner), Fantasi og Re:Play. I sistnevnte må man komme på orda selv, men dersom du vil ha en bøtte med artige ord, vil jeg heller anbefale Monikers. Problemet er at det hverken finnes hos bokhandelen eller på norsk - sistnevnte en deal-breaker for meg, men kanskje ikke deg!

Dette er altså de beste party-spillene du kan finne hos en vanlig bokhandler. Leit etter disse neste gang du ser skilta på 40 %! Neste artikkel blir om de besta spille som IKKE er party-spill.

[sa9taro]

Kronisk, usynlig sykdom...

Hva er det tyngste? Mulig aksept, både fra meg selv og samfunnet. Det er hardt å akseptere at andre har påført et menneske så dype sår på sjelen at flere år av livet er "borte". Dvs. Fortrengt, glemt, slettet fra minnet. Både gode og vonde minner er borte - to hele tiår er begravet og jeg husker svært lite eller ingenting. Dét gjør vondt, for i løpet av disse to tiårene har det vært bryllup, to fødsler, husbygging, ferier, skole, barnehage, jobb, hverdager og fest. Men minnet om disse tingene er begrenset. Og hvordan skal man klare å finne frem disse minnene igjen? Ihvertfall de gode? For de har det garantert vært flest av, men de er forsvunnet som dugg for solen. Og følelser? De er innestengt et sted, det beste for meg har vært å slå av alt. Det er lettere å ikke føle noe, hverken fysisk eller psykisk. Og når man gjør dette over mange år, lærer hjernen å stenge av på autopilot.

Nå har en ny reise startet, en tung og lang vei som må gåes, klatres, krabbes, åles, gråtes og slites. Forskjellen på denne og de andre reisene blir nok denne den tyngste. Ingen snarveier mer, ingen quickfix, nå skal hvert eneste lille steg taes, ett og ett. Samme hvor tungt det blir, for det å lære å føle - både fysisk og psykisk - ER tøft! Det er tøft å innse hvor "hard" jeg er blitt av alt jeg er påført opp igjennom.. "Så heldig du er" er noe jeg har fått høre utallige ganger, og noen ganger har det vært deilig. Men!! Om man ikke føler noe så klarer man heller ikke føle de gode tingene. Som feks kjærlighet, glede, omsorg, trygghet? Eller hva med å kunne FØLE at man er glad i noen? Jeg VET med hodet at jeg er glad I noen men jeg klarer ikke FØLE det...Og det er trist, for DEN siden av skalaen klarer jeg å føle. Tristhet, ensomhet, REDSEL OG SKAM er tilstede i aller høyeste grad.

Så har man den biten med å tørre å ta imot gode ting. Det å tørre å åpne opp og GENUINT TRO at noen vil meg vel? Det er uhyrlig vanskelig og fryktelig skremmende, derfor er det bedre å skyve folk unna først som sist.

Sånn er det å ha kreft I sjelen, det er ikke mye hjelp å få mot den slags her i landet. Men har man kreft I kroppen kan man ringe feks både legevakt og 113. Da får man hjelp umiddelbart, og om de ikke kan hjelpe en på legevakta blir man sendt direkte til et sykehus som kan. Har man kreft I sjelen må man vente til fastlegen er på plass, eller vente til ETTER FERIEN, eller ta kontakt med spesialisthelsetjenesten. Det finnes selvfølgelig tlfnr man kan ringe, MEN!! Det er ikke lett å ringe til et totalt fremmed menneske, brette ut hele livshistorien og håpe at "kreftsymptomene" blir bra..Sånn er det her i Norge, en vanvittig lang vei å gå innen psykisk helse. Det er en SKAM AT NORGE - ETT AV VERDENS RIKESTE LAND- IKKE KLARER Å LEGGE MERE PENGER PÅ BORDET FOR DEN PSYKISKE HELSA VÅR!!!!

[imminentinertia]

Chapters: 2/2 Fandom: SKAM (TV) Rating: Explicit Warnings: No Archive Warnings Apply Relationships: Even Bech Næsheim/Isak Valtersen Characters: Even Bech Næsheim, Isak Valtersen Additional Tags: Car Sex, Mutual Masturbation, Skandi Smut, PWP, Bittelitt angst, Mest kos, Anal Sex, Oral Sex Summary:

Isak har ikke så veldig lyst til å dra på tur i høstferien i tredje, men burde snart ha lært seg at det alltid blir bra når han gjør ting sammen med Even.

Det ble plutselig klistret et kapittel til på den opprinnelige oneshoten. La til et par tags også, visst.

[thegothicviking]

I clicked on the (frontstage) tickets for Berlin 2020.

Got re-directed to the tickets for Trondheim (Norway) ???

Could have payed for those in the f*cking cart.

But stupid me decided to open another browser than the site with "my" tickets.

My tickets "froze" and then when it worked they were sold out!!! 😑

I HAD the BEST POSSIBLE Mofo tickets right there