#lydighet

[evigtlivihimlen]

Lydigheten-En pisk av Tvang?

Lydigheten, en pisk av tvang?

Spørsmålet er, hvorfor skal vi adlyde Gud? Hvilket motiv eller drivkraft har vi for å lyde og følge Jesus? Utvidet spørsmål, hvorfor engasjere seg i menigheten og gi bort din tid og energi? Det bør være en todelt stasjon. Dels kjærlighet og dels Den Hellige Ånd. De andre alternativene kalles nok plikt, ansvar og forventninger fra andre troende, venner og ikke minst presten. Men disse alternativene ser ut til å produsere utbrenthet, en nedadgående spiral der folk forlater kirkens engasjement og i verste fall troen og Gud selv.

Alle religioner unntatt kristendommen har drivkraften til å lyde ved å prøve å tjene frelse, score poeng med Gud og liksom behage Gud gjennom gjerninger, og håper å ende opp i himmelen til slutt. Men vi Jesu disipler har, eller burde faktisk ha, helt andre motivasjoner.

Jesus sier i Johannes 14:15 "Hvis dere elsker meg, hold mine bud". Litt lenger ned i vers 23 står det “Hvis noen elsker meg, han skal holde mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og bo hos ham”. Kjærlighet og lydighet ser ut til å høre sammen.

Gud, på den annen side, elsker oss definitivt. Han beviste det ved at Kristus døde for oss. Rom.5:8 "Men Gud beviser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde i vårt sted mens vi ennå var syndere". Men, et ekte kjærlighetsforhold er altså "toveis", begge parter elsker hverandre. Hvis vi ser på hvordan det er eller bør være mellom mann og kone. Begge elsker hverandre og ønsker å tilbringe tid sammen. Da vi var nyforelsket og forelsket, prioriterte vi den vi elsker før noe annet, før andre mennesker og gjøremål. Der vår kjære var vi ønsket å være, det vår kjære likte å gjøre, gjorde vi. Og så går tankene til kirken og menighetens virksomhet.

Hvorfor skapte Gud mennesket? Til en kuet robot som adlyder i redsel for å unnslippe helvete? Nei, Gud ønsket en familie, der alle elsker fritt. Kjærlighet virker ikke under tvang. Du kan ikke si til noen "Elsk meg ellers vil du bli slått". Derfor fikk mennesket fri vilje og en bevissthet til å kunne velge godt eller ondt, velge kjærlighet eller egoisme. Vi adlyder Gud fordi vi elsker Gud, vi ønsker å behage Gud fordi vi er lidenskapelig forelsket i ham. Vi ønsker å engasjere oss i menigheten, dette “Guds hus” av fri vilje og kjærlighet.

2 Kor.5:14-15: "For Kristi kjærlighet driver oss, fordi vi er overbevist om at en er død i alles sted, og derfor er alle døde". Her leser vi at “Kristi kjærlighet” driver oss. Så denne gangen blir ikke vår egen kjærlighet, men Guds kjærlighet i oss drivkraften for lydighet. Rom.5:5 sier "For Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd, som han har gitt oss". Detta er nåde. Gud gir oss sin kjærlighet gjennom Den Hellige Ånd slik at vi, fylt av denne kjærligheten til Gud og Kristus, blir drivkraften til lydighet! Vår egen kjærlighet til Jesus driver oss også, som Jesus sa "Hvis du elsker meg".

Ef.5:16-19: “Derfor skal du ikke være dum, men forstå hva som er Herrens vilje. Ikke bli full av vin, det fører til et liv i laster. Bli heller fylt av Ånden, så dere taler til hverandre i salmer, salmer og åndelige sanger, og synger og danser for Herren i deres hjerter”.

Bli fylt med Den Hellige Ånd, het det, som var løsningen for å forstå og følge Herrens vilje, og være i stand til å leve hellig hengivenhet til åndelige aktiviteter. Åndens oppfyllelse er dermed også en drivkraft til å adlyde Gud. Hva skjer når vi blir fylt av Guds nærvær, med Den Hellige Ånd? Vel, du føler Jesu hjerte for de fortapte, du hører Jesu hjerte slå for dine naboer, arbeidskolleger, folk i byen. Du ønsker å bistå menigheten på ulike måter slik at Guds rike kan spres og vekst kan finne sted. "Slik at huset mitt skal bli fullt" som Jesus sa.

Som Apg 1:8 sier "Men når Den Hellige Ånd kommer over dere, skal dere få kraft og være mine vitner". Den Hellige Ånd oppfyller deg, ja driver deg til lydighet, til misjon og gjøre andre ting som din elskede Herre vil.

“På frukten kjenner vi treet” sa Jesus. Og som det står i Johannes 15:5 hvor Jesus sier: “Jeg er vintreet, dere er grenene. Hvis noen blir i meg og jeg i ham, han bærer rik frukt”. Når vi så å si er forbundet "på nettet" gjennom Den Hellige Ånd med "Jesustreet", er det grener i vintreet som drikker inn Åndens friske strømmer. Da får vi automatisk en frukt av Ånden av blant annet trofasthet og lydighet. Åndens fylling gir en umiddelbar konsekvens av lydighet! Og denne lydigheten skjer slett ikke i vår egen kraft, nei, det er Guds kraft og evne som virker i og gjennom oss, for “når Den Hellige Ånd kommer over dere, skal dere få kraft og bli mine vitner”.

Drivkraften til lydighet er altså kjærlighet og oppfyllelsen av den Hellige Ånd. Og så kan vi slå fast at pisken ikke er nødvendig, ingen utbrenthet er nødvendig. Gud i sin godhet og nåde gir det vi trenger for å adlyde ham.

[fannynilsson]

The week of doom kliver stadigt igång första semesterdagen

Äre inte hästtävlingar vi lovat arrangera som jag fanimig helt glömt bort så äre färdigbygge av hus, ridbana gård och sedan potträning siggekontroll så han inte får fång, hundunderhållning eller stå med jordfräs i köket för att hålla undan evighetsdisken😂. Så lägger vi till traktorkörning nästa vecka på det, nån stadsresa och mer målning på schemat, samtidigt som man är tröttare än satan! Men det går bra, det går bara långsamt och det är inte olagligt! 😂

Men min fina kollega har bett om att få hjälpa mig så en hjälte kommer hit på torsdag och styr upp våra liv med traktor 🥹 Inte varje dag det kliver in folk som vill göra hästjobb utan att ha nånting tillbaka!

Så fort huset och ridbanan är klar ska vi fanimej fly landet, drar nog med mig pållarna till burträsk 3 evigheter utan sändning, kissä får vi försöka låna ut till en ö och jackie tar vi också med. OM hon slutar håra annars blire fan hästtransport för henne också!! takbox om det kniper, eller cykelställ med spännstroppar. Tåls att tänkas på. Tomaterna kan få livnära sig på fingret jag ska ge dom när vi drar 😂😂 nä men faan, ja får väl köpa nån kukbevattningshelvete så dom klarar sig också! Dom är ju tyvärr inte halvdöd längre så kändes drygt att ge upp på dom nu 😂

Kan förövrigt meddela att apoteket numer har stängt lördagar i Robertsfors, jag som hade tänkt råna hela haket för att få en dräglig livskvalitet men världen är stadigt emot mig så jag får lida till på måndag 💁‍♀️

För de övriga övrigt vill jag nog påstå att köp av liten röd hund skulle förbättra livet då den lilla varken hårar eller luktar superbög. Ett byte mot hårig bögluktande brun typ skulle var frestande. Men så vinner dendär illaluktande hårstinkyn med sin intelligens och lydighet igen och hon får väl stanna några dagar till.

Hon låg ju faktiskt o vilade i brännässlorna vid husväggen när jag fort på jobbet o glömde henne ute en dag. Kom på det vid lunch och ringde isak i paniken 😭🤣 mina kollegor höll på smälla av ringa djurskyddet FBI och soc för mitt djurplågeri. Det dom inte förstod var bara att det var som vilken dag somhelst för jackie, få va ute fritt på gården och ligga i sin favvisbrännässla 😂😂 så I owe her lite för den missen. Kommer garanterat hända igen 🙈

[calithechodsky]

My beautiful girl 😍 I have signed us up for more courses ! 🤣 obedience and tracking 🤩 Cant wait for spring! 🤩 What courses do you want to attend this year? 😃 // ad Cali is powered by @algguttens_norge 🐕 . . . . . . . . #brukshund #lydighet #lydighetsnorge #workingdog #workingdogsofinstagram #chodskypes #chodskypesnorway #bohemianshepherd #norskkennelklub #hund #hunden #hundinorge #hundpåinstagram #hundefotografie #nikonnordic #liveterbestmedhund #dogoftheday #dogsofinstagram #dogtraining (ved Norway) https://www.instagram.com/p/CaiCReSrTCi/?utm_medium=tumblr

[an-american-in-norway]

5 Random Norwegian Words

Uke 42

grisk, adjective greedy gjerrig, grådig, havesyk “være grisk etter penger”

å kue, verb to cow undertrykke, tvinge til lydighet “folkets vilje var kuet og knekt”

ergerlig, adjective irritating forargelig, irriterende-irritert, kjedelig “han ble svært ergerlig da han fikk vite det”

vordende, adjective forthcoming framtidig “hennes vordende svigerdatter”

vemmelig, adjective horrible/disgusting ekkel, avskyelig, ufyselig “vemmelig smak, lukt” “ikke vær vemmelig!”

[creppybois]

Valgfri oppgave

Oppgaven var at jeg kunne lage et produkt av helt fri vilje. Jeg hadde allerede en idé til hva jeg kunne lage etter at jeg ble ferdig med prøveeksamen. Til prøveeksamen lagde jeg en trailer til en fiksjonell film. I filmuniverset er det store politiske spenninger i Norge. En idé jeg hadde i stedet for å lage en trailer var grafiske produkter i stedet. Jeg tenkte å lage propaganda plakater for de to politiske gruppene, men bestemte meg for å lage en trailer i stedet.

Derfor valgte jeg i denne oppgaven å lage plakatene. Det er satt i det samme universet og er fra det fascistiske styret og en anarkistisk motstandsbevegelse.

Kort om universet: 

Det politiske partiet “Norges framtid” har gjort Norge om til et fascistisk styre der minoriteter blir undertrykt og store selskaper er svært korrupte. En motstandsbevegelse med venstre-lenende anarkister begynner å gjøre opprør. Dette prosjektet er også en slags World-building for dette universet sammen med traileren jeg lagde til prøveeksamen.

Til slutt kom jeg fram til 4 plakater, 2 til hver side. 

Jeg hadde 2 ideer som jeg ikke jobbet videre med. Her er de som jeg ikke ville jobbe mer på:

 Skisser som jeg jobbet videre på:

Produkter:

Dette er logoene til de to gruppene:

Jeg lagde også en mer profesjonell logo til anarkistene, men bestemte meg for at det ikke passet siden anarkistene skal lage alt selv og har lite struktur.

I alle produktene har de en etos i det nederste høyre hjørnet. For fascistene har jeg laget et symbol som skal gi assosiasjoner til hakekorset brukt av Nazi-Tyskland. Det er dette regimet som partiet er basert på også. Anarkistene har et anarki symbol designet til å se amatør laget ut.

Fargene spiller også en rolle med i designet. Plakatene til fascistene har blå bakgrunn og anarkistene har grønn bakgrunn. Grunnen til fargebruken er at disse fargene representerer sidene i det politiske kompasset. Det politiske kompasset er et verktøy som blir brukt til å vise hvor du ligger når det kommer til hvor mye makt staten burde ha og hvor åpen økonomien burde være. Styret er totalitært og ultra-kapitalistisk og motstandsbevegelsen er anarkistisk og kommunistisk. Jeg hadde originalt valgt gul farge til fascistene ettersom jeg så det i noen gamle nazi-propaganda plakater, men bestemte meg for å følge det politiske kompasset i stedet.

Regimet sine plakater har et fokus på lydighet og samarbeid med staten, men anarkistene har et fokus på å sloss mot staten og frihet.

Fonten jeg har brukt er Bebas Kai. Den har kun versaler og er sans-seriff som fungerer bra til plakater.

Jeg har prøvd å gjøre komposisjonen så lett som mulig på øyet, men noen av plakatene har for lite luft. Jeg tenker også at fascistene kunne hatt et mer strukturert design, mens anarkistene hadde hatt et løsere design. 

Produktene er produsert i Adobe Illustrator. Programmet passer bra til grafiske produkter på grunn av at den bruker vektor-grafikk som ikke mister kvalitet når du øker størrelsen på elementer. Programmer som photoshop bruker punktgrafikk og mister kvalitet når du øker størrelsen.

Jeg synes at den ene anarkistplakaten med “Ser dette ut som frihet” skiller seg litt ut. Alle de andre plakatene har et veldig minimalistisk design, men akkurat den har et mer komplekst design. 

Plakatene har også ulik stil fra hverandre. Dette var ment for å vise alle de mulige måtene å lage propaganda på, men det mangler en rød tråd og et grunnlagt design. Jeg burde ha brukt mer tid på å bygge opp et grunnleggende design før jeg begynte med produksjonen.

[captainkentuniverse]

Strategisk forstyrrelse av innflytelse.

Utdrag fra boken “Overvåket”, skrevet av Glenn Greenwald. Et lysbilde beskriver hvilke fremgangsmåter som brukes for å «diskreditere et mål». Det dreier seg om å «sette en honningfelle», «skifte ut bildene deres på sosiale medier», «skrive et blogginnlegg der man gir seg ut for å være et av vedkommendes ofre» og «sende e-post/tekstmeldinger til deres kolleger, naboer, venner osv.». 

I notatene som følger med, forklarer GCHQ at «honningfellen» – en metode fra den kalde krigen, der man bruker tiltrekkende kvinner til å lokke mannlige mål inn i kompromitterende situasjoner – har fått sin digitale variant: «Målet lokkes nå til et kompromitterende nettsted eller møte på nettet. Denne metoden er forsynt med følgende kommentar: “Et veldig godt alternativ. Svært effektivt når det virker.” Likeledes benyttes tradisjonelle metoder på nettet også når man vil infiltrere en gruppe..» 

En annen teknikk går ut på å «hindre en person i å kommunisere». For å oppnå det «bombarderer» NSA «telefonen deres med tekstmeldinger», «bombarderer telefonen deres med anrop», «sletter brukerne deres på nettet» og «blokkerer faks-maskinen deres». 

GCHQ foretrekker også å bruke «forstyrrelsesteknikker» i stedet for det de kaller «tradisjonelle metoder», som for eksempel innhenting av bevis og rettsforfølgelse. I et dokument kalt «Cyberoffensiv-sesjon: flytting av grenser og tiltak mot hacktivisme» drøfter GCHQ, ironisk nok, bruk av tjenestenektangrep mot hacktivister – en metode som vanligvis forbindes med hackere. Det britiske overvåkningsbyrået bruker også et team av samfunnsvitere, blant annet psykologer, til å utvikle teknikker for «nett-HUMINT» (menneskelig etterretning) og «strategisk forstyrrelse av innflytelse». 

Dokumentet «Bedrageriets kunst: opplæring i en ny generasjon dekkoperasjoner på nett» tar for seg disse metodene. Det er utarbeidet av GCHQs HSOC – «human science operation cell» – og hevder å benytte kunnskap fra blant annet sosiologi, psykologi, antropologi, nevrovitenskap og biologi til å gjøre etatens dekkoperasjoner på nettet mest mulig virkningsfulle.. 

En serie lysbilder viser hvordan man bedriver «Dissimulering – skjul det virkelige», samtidig som man sprer «Simulering – vis det falske». Lysbildene drøfter «bedragets psykologiske byggesteiner» og et «kart over teknologier» som brukes til dekkoperasjonene, blant annet Facebook, Twitter, LinkedIn og «nettsider». 

GCHQ understreker at «mennesker treffer beslutninger av følelsesmessige, ikke rasjonelle grunner» og hevder at nettadferden drives av «speiling» («folk kopierer hverandre mens de samhandler sosialt»), «tilpasning» og «etterligning» («den ene overtar bestemte sosiale egenskaper fra den andre kommunikasjonsdeltakeren»). Deretter skisseres noe som kalles et «Taktikkhefte for forstyrrelsesoperasjoner». Det inneholder «infiltreringsoperasjon», «listoperasjon», «falskt flagg-operasjon» og «dekkoperasjon». Dokumentet forespeiler en «full utrulling» av forstyrrelsesprogrammet «innen begynnelsen av 2013», da «150+ medarbeidere [vil være] fullt opplært». 

Under overskriften «Magiske teknikker & eksperiment» omtaler dokumentet «legitimering av vold», «konstruere erfaringer som bør aksepteres i hodet til målene, slik at de ikke forstår» og «optimalisering av kanaler for bedrag». 

Det er lenge blitt spekulert i om det finnes slike planer fra myndighetenes side for å overvåke og påvirke kommunikasjon på internett og spre feilinformasjon på nettet. Jussprofessor ved Harvard Cass Sunstein, som er en betrodd rådgiver for president Obama, tidligere sjef for Det hvite hus’ «Office of Information and Regulatory Affairs» og medlem av panelet oppnevnt av Det hvite hus for å undersøke NSAs aktiviteter, skrev i 2008 en omstridt artikkel der han anbefalte myndighetene å opprette team bestående av infiltratører og halv-«uavhengige» talspersoner for å «infiltrere kognitivt» diskusjonsgrupper på nettet, chatterom, sosiale nettverk og nettsider, samt aktivistgrupper i den virkelige verden.  

GCHQ-dokumentene viser for første gang at disse kontroversielle metodene for å spre feilinformasjon og skade menneskers omdømme har forlatt forslagsstadiet og blitt tatt i bruk. 

Alt bevismaterialet understreker den underforståtte byttehandelen som borgerne blir forelagt: Hvis du ikke utfordrer oss, trenger du ikke å bekymre deg for noe. Pass dine egne saker, og still deg bak eller i hvert fall tolerer det vi gjør, og alt kommer til å gå bra. Med andre ord, hvis du ønsker å bli ansett som en som ikke gjør noe galt, må du avstå fra å provosere myndighetene med fullmakt til å overvåke. Dette er en byttehandel som innbyr til passivitet, lydighet og konformitet. ‘Den tryggeste utveien’, som sikrer at du får «være i fred», er å sitte stille, ikke opptre truende, og å føye deg. 

For mange er dette en god byttehandel. Flertallet lar seg overbevise om at overvåkningen vil oss vel, og at den til og med er nyttig. De er for kjedelige til at myndighetene bryr seg om dem, sier de. «Jeg betviler sterkt at NSA er interessert i meg» og lignende utsagn, har jeg ofte hørt. Eller: «NSA er ikke interessert i bestemoren din som snakker om matoppskriftene sine, eller faren din som planlegger neste dag på golfbanen» 

Dette er mennesker som selv er blitt overbevist om at de ikke kommer til å bli gjenstand for overvåkning, og derfor enten benekter at overvåkningen finner sted, ikke bryr seg om den eller er villige til åpent å støtte den.’ 

Pliktoppfyllende, lojale støttespillere for presidenten og hans politikk, gode borgere som ikke gjør noe for å tiltrekke seg negativ oppmerksomhet fra de mektige, ingen grunn til å frykte overvåkningsstaten. Slik er det i alle samfunn: 

‘De som ikke utfordrer makten, blir sjelden målskive for undertrykkende metoder, og de kan fra sitt ståsted overbevise seg selv om at undertrykkelse ikke forekommer. Men det egentlige målet på frihet i et samfunn er hvordan det behandler folk med avvikende meninger og andre marginaliserte grupper, ikke hvordan det behandler de systemtro. Selv i verdens verste tyrannier er pliktoppfyllende støttespillere trygge for statens maktovergrep. I Mubaraks Egypt var det de som gikk ut i gatene for å kreve hans avgang, som ble arrestert, torturert, skutt ned – ikke Mubaraks støttespillere og de som satt rolig hjemme. I USA var det NAACP-ledere, kommunister og borgerrettighets- og fredsaktivister som ble gjenstand for Hoovers overvåkning, ikke veloppdragne borgere som holdt tett om urettferdigheten i samfunnet.’ 

Vi burde ikke være nødt til å være lojale støttespillere for de mektige for å føle oss trygge for statlig overvåkning. Ei heller burde prisen være å avstå fra omstridte eller provoserende ytringer. Vi burde ikke ønske oss et samfunn som sender ut et budskap om at du bare får være i fred dersom du etterligner den tilpasningsdyktige adferden og godtkjøpsfilosofien til en avisspaltist fra elitemediene. Når alt kommer til alt, er imidlertid enhver gruppes følelse av immunitet en illusjon. 

Det går tydelig frem når vi ser på hvordan partitilhørighet former folks oppfatning av farene ved statlig overvåkning. Bildet som tegner seg, er at gårsdagens heiagjeng fort kan bli dagens motstandere. 

Da kontroversen omkring NSAs ulovlige avlytting utspant seg i 2005, betraktet det overveldende flertallet av venstreorienterte og demokrater etatens overvåkning som truende. Til dels skyldtes dette naturligvis partipolitikk: George W. Bush var president, og Demokratene øynet en mulighet til å påføre ham og Republikanerne politisk skade. Men en vesentlig del av frykten var ekte: Fordi de oppfattet Bush som ondsinnet og farlig, oppfattet de den statlige overvåkningen under hans styre også som farlig, og seg selv, i egenskap av politiske motstandere, som særlig utsatt. Republikanerne hadde på sin side en mer velvillig eller støttende innstilling til hva NSA gjorde. 

I desember 2013 hadde derimot demokrater og liberale konvertert og fremsto som NSAs fremste forsvarere. Solide meningsmålingsdata reflekterer denne forskyvningen. I slutten av juli 2013 publiserte Pew Research Center en meningsmåling som viste at flertallet av de spurte ikke festet lit til måtene NSAs handlinger ble rettferdiggjort på. Nærmere bestemt «sier et flertall av amerikanere – 56 % – at føderale domstoler ikke legger tilstrekkelige begrensninger på de telefon- og internettdataene som myndighetene registrerer som et ledd i bekjempelsen av terrorisme». Og «et enda større flertall (70 %) tror at myndighetene bruker disse dataene til andre formål enn å etterforske terrorisme». Videre «tror 63 % at myndighetene også samler inn informasjon om innholdet i internett- og telefonkommunikasjon». 

Det relevante poenget her er ikke bare at partipolitikere ofte er prinsippløse hyklere uten andre egentlige overbevisninger enn at de ønsker makt; viktigere er det at slike utsagn viser hvordan man ser på statlig overvåkning. Som med så mange andre klanderverdige forhold er folk villige til å lukke øynene for maktmisbruk når de tror at de som tilfeldigvis sitter bak spakene, er vennligsinnede og pålitelige. 

De anser overvåkning som farlig eller noe å bry seg om bare når de selv føler seg utsatt. Dyptgripende utvidelser av makt blir ofte innført på denne måten, ved å overbevise folk om at de bare påvirker en bestemt, avgrenset gruppe. 

Myndighetene i mange land har lenge overbevist befolkningen om at det er greit å lukke øynene for at fremstående borgere opptrer undertrykkende, og fått dem til å tro, enten det nå stemmer eller ikke, at bare visse randgrupper rammes, og at alle andre trygt kan samtykke i eller til og med støtte undertrykkelsen uten å måtte frykte at den også vil ramme dem.    

Når de som tror de ikke blir påvirket av statlig maktmisbruk, opptrer likegyldig eller til og med støtter det, fører det uten unntak til at maktmisbruket sprer seg langt utover sitt opprinnelige område, helt til det blir umulig å kontrollere. 

Det finnes for mange eksempler på dette til at vi kan nevne alle her, men det nyeste og kanskje mest overbevisende er utnyttelsen av USAs Patriot Act. En nesten enstemmig Kongress vedtok en massiv økning i overvåknings- og pågripelsesfullmaktene etter 11. september, overbevist av argumentet om at det var nødvendig for å avdekke og unngå fremtidige angrep. Den underforståtte forutsetningen var at fullmaktene hovedsakelig skulle brukes mot muslimer knyttet til terrorisme – en klassisk utvidelse av makt avgrenset til en bestemt gruppe som er innblandet i en bestemt type handling – som er en av grunnene til at loven ble vedtatt med et overveldende flertall. Men det som skjedde, var noe helt annet: ‘Patriot Act er blitt brukt langt utover det formålet som var oppgitt. 

Siden innføringen har loven faktisk for det meste kommet til anvendelse i saker som hverken har med terrorisme eller nasjonens sikkerhet å gjøre. 

Men idet befolkningen samtykker i den nye fullmakten, i den tro at den ikke vedrører dem, blir den institusjonalisert og legitimert, og det blir umulig å protestere mot den. Faktisk var den sentrale lærdommen som Frank Church trakk i 1975, hvor stor fare masseovervåkning innebærer. I et intervju på TV-programmet Meet the Press sa han: 

«Kapasiteten vil når som helst kunne bli vendt mot det amerikanske/vestlige folk, og ingen amerikaner vil ha noe privatliv igjen, slik er evnen til å overvåke alt – telefonsamtaler, telegrammer, hva som helst. Det vil ikke være noe sted å skjule seg. Hvis regjeringen skulle bli en tyrann … kan den teknologiske kapasiteten som etterretningsmiljøet har gitt den, gjøre det mulig å innføre det totale tyranni, og all motstand vil være «Den nytteløs fordi selv de mest forsiktige forsøk på å samle seg til motstand … vil være innenfor myndighetenes rekkevidde slik at de får vite om det. Så stor kapasitet har denne teknologien.» 

Det Church fryktet, at overvåkningskapasitet kunne «bli vendt mot det amerikanske folk», er nettopp hva NSA har gjort etter 11. september. 

Fremskritt i USA og andre land har bare vært mulig ved hjelp av muligheten til å utfordre makten og tradisjonene og å gå i bresjen for nye måter å tenke og leve på. Alle, også de som ikke anser seg som annerledestenkende eller politisk aktive, blir skadelidende når den friheten knebles av frykten for å bli overvåket. 

Tilhengerne av overvåkning har i bunn og grunn bare ett argument: “Masseovervåkning gjennomføres kun for å hindre terrorisme og gjøre landet trygt.” USAs myndigheter har påberopt seg terrorfaren i mer enn ti år for å rettferdiggjøre en lang rekke radikale tiltak, fra tortur til invasjonen i Irak. 

Å påberope seg en ytre trussel er da også historisk sett en populær metode for å få befolkningen til å godta økt makt til myndighetene.  

Tatt i betraktning hva slags overvåkning NSA faktisk bedriver, er det å hindre terrorisme åpenbart et påskudd. For det andre er det blitt bevist at påstanden om at NSAs overvåkning har forpurret terrorplaner – fremmet av president Obama og en rekke nasjonale sikkerhetstjenestemenn – er falsk.

[trigress]

Sjølvi med Whinny, dagens vinner av Rally lydighet. Sammen fyller vi en hagestol. (ved Rælingen)

[psy21718]

Info om forberedelsesdag/eksamen, forberedende oppgaver, sentral teori og info om kildehenvisning

Sjekkliste/oppgaver før eksamen:

Finne ut hvilke læreplanmål/kapitler du må jobbe mest med frem til eksamen

Få oversikt over sentral teori i faget (*se lengre ned)

Sette opp og lagre/printe ut kildeliste

Lese kapitlene som dekker kompetansemålene du kan minst om

Les kapittel 2 om fagskriving og kilder (*les også nederst i denne posten)

Gjøre/repetere test deg selv oppgavene til kapitlene i boka

Laste ned og printe ut ALT du trenger til eksamen: tankekart, bilder, notater osv.

Dybdelesning i læreboka

Plan for forberedelsesdag og selve eksamensdagen:

Tirsdag 22. Mai kl 09:00 på Tangen: Utdeling av forberedelsesdel til  eksamen. Få svar på eventuelle  spørsmål. Skoledag til kl 14.

Onsdag 23. mai: EKSAMEN (kl. 09-14) i hallen

NB! Oppmøte kl 08:30

Husk:

Ta med legitimasjon og møt i god tid –  senest 08:30 i hallen!

Skrivesaker

Lærebøker/kilder/notater

Minnepenn

Mat og drikke til hele dagen

Nok søvn natta før!

Eksamensforberedende oppgaver:

På elevnettstedet til Cappelen Damm (læreboka vi brukte i faget i fjor), er det lagt ut fire eksamenesforberedende oppgaver det kan være lurt å jobbe med som en forberedelse til eksamen. Se lenke nedenfor. Der ligger det også en lengre tekst som viser hvordan dere kan bygge opp en fagtekst, samt bruke kilder på riktig måte. 

I menyen til høyre inne på nettstedet (se lenke under) finner du forslag til / eksempler på disposisjon for en besvarelse til eksamen i Psykologi 2 for eksamener gitt høsten 2014, høsten 2016 og våren 2017.

Her finner dere oppgavene/eksempler: 

https://psykologi.cappelendamm.no/elevreal/tekst.html?tid=2086321&sec_tid=1946809

 Sentral teori i psykologi 2 (etter kapitlene i læreboka):

NB! DETTE FÅR DERE OGSÅ UTDELT AV MEG PÅ TIRSDAG, SÅ DERE KAN TA DET MED DERE PÅ EKSAMEN!

Teoretikere/tips knyttet til de ulike kapitlene i boken, husk at det er mye teori/fagbegreper i alle kapitlene selv om navnene er få. Begge deler må på plass. Tenk fag! 

Husk at det jeg deler ut av kopier/artikler osv. er fordi jeg tenker at det er lurt og nyttig stoff. Det samme med programmer og klipp jeg viser fra nettet. Der henvises det noen ganger til forskere. Nevn da både forsker og artikkel hvis du henviser/bruker.

Bruk nettstedet til læreboka: http://www.lokus.no/open/psykologi_2 og Cappelen Damms nettsider: https://psykologi.cappelendamm.no/elevreal/seksjon.html?tid=1844005

Les gjerne sammendragene etter hvert kapittel for å få oversikt.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------

Du må kunne definere og bruke fagbegreper – også de “uten navn/teoretiker”. Bruk/henvis til navn der det er naturlig. Trekk gjerne også inn PSY1 der det er naturlig (nevn). Forskjellen på en god og ikke så god besvarelse ligger i bruken av dette, faglig forankring gjør at du ikke blir reproduserende og “kafepratete”. Unngå personlig historier og “jeg”-bruk.

Relevante emner og navn fra psykologi 1: personlighetsteorier (Freud, Erikson, Costa, Høeg-Olesen), tilknytning (Bowlby, Mahler, Stern (utvikling av selvet)), kognitiv psykologi (Piaget, Vygotskij, hukommelse, glemsel, persepsjon og sansing, intelligens, motivasjon), læringsteorier (assosiasjonslæring med Watson, Skinner, Pavlov, Thorndike), sosiale læringsteorier (Bandura), kognitive læringsteorier (Piaget, Køhler), arv og miljø, biologisk psykologi, stress (Cannon, Zachariae, Holmes og Rahe) psykisk helse og kriser.

 Del 1 PSYKOLOGIEN I DAG

Kap. 1: Psykologiske perspektiver og bruksområder

·         Hva som ligger i kritisk tenkning

·         Sentrale trekk ved moderne psykologi, og grunndisipliner med hovedtrekk og hoved teoretikere (her er endel psykologi 1 stoff også)

·         Ulike typer anvendt psykologi og forholdet mellom grunndisipliner og anvendt psykologi viktig!

·         Ulike tilnærminger til psykiske lidelser – de ulike perspektivene.

·         Ulike vitenskapstradisjoner (også fra P1) og deres ulike arbeidsmåter. Fagbegreper.

·         Anvendt psykologi – grunnforskning og anvendt psykologi

 Kapittel 2 er også viktig, men handler om fagskriving og kilder i faget. Se egen del om kilder helt til slutt i denne posten. 

 Del 2 SOSIALPSYKOLOGI

Kap. 3: Sosialisering og sosial kompetanse

·         Definisjon, Allport

·         Ulike tradisjoner og to hovedperspektiver, vitenskapstradisjoner

·         Eksperimentell sosialpsykologi og kritikk

·         Sosialisering; Georg H. Mead

·         Signifikante andre: Mead

·         Forskjellige typer sosialisering, fagbegreper knyttet til dette, agenter, skille sosialisering og oppdragelse.

·         Oppdragelse; de ulike perspektivene og resultat, Diane Baumrind

·         Oppdragelse og kjønn (Freud, Erikon)

·         Barnehage/skole – tilknytning; Bowlby vs Bronfenbrenner. Tilknytning også psykodynamiske perspektivet fra PSY1, Daniel Stern

·         Sosial kompetanse, hva er og ulike deler; Ogden, Garbarino, Erikson fra PSY1, viktig. Hva hvis mangler sosialkompetanse og hvor lærer vi det?

·         Sosial kapital; P. Bourdieu

·         Tre sosialkarakterer; D. Riesman

·         Milgram; lydighet

·         Ash; konformitet

·         Sharif; generelt (om grupper)

 Kap. 4: Kultur:

·         Definere kultur med eksempler, bla Taylor

·         Kulturelle ulikheter – som oppdragelse – program om norsk/fransk oppdragelse og norsk/nederlandsk skolesystem, kunne knytte dette til andre deles av sosialpsykologien

·         Etnosentrisme

·         Kulturrelativisme

·         Minoriteter og majoriteter

·         Integrering, segregering, assimilering

·         Homogene og heterogene samfunn

·         Stereotyper og fordommer

·         Diskriminering

·         Kontaktteorien (Allport)

·         Kollektivisme og individualisme

·         Kulturelle konflikter

·         Interkulturell kompetanse – kjønn og ungdom

·         Tokulturelle identiteter, teorier og utfordringer rundt identitet

 Kap.5: Grupper

·         Mustafa Sharif; grupper og roller og gruppedynamikk. Gruppeklima, gruppepolarisering og oss/dem, ensretting og konformitet

·         Gruppepsykologiske vs individpsykologiske perspektiv

·         De-individualisering

·         Primær/sekundærgrupper; C.H. Cooley

·         Alle ulike typer grupper – hvorfor grupper dannes og hvordan og hvorfor oppløses

·         Hvorfor det er vanskelig å forlate grupper – behov, trygghet, redsel, sanksjoner, konformitet

·         Signifikante andre; Georg H. Mead

·         Gruppepress og konformitet; Solomon Asch

·         Gruppetenkning; Irving Janis

·         Ekstremisme/polarisering (hvorfor vi blir mer ekstreme i gruppe); C. Sunstein

·         Gruppetilhørighet og behov; Maslow

·         Sosial støtte

 Kap. 6: Roller og holdninger

·         Arne Sjølund; uformelle standardroller

·         Alle typer roller, rollekonflikter, gruppefenomen, hva skjer med oss i grupper.

·         Benne og Sheats; uformelle roller i arbeidslivet

·         Erving Goffman; om å spille roller

·         Overlessing av roller

·         Det verdifulle; Viktor Frankel

·         Martin Buber; forhold mellom mennesker

·         Festinger; kognitiv dissonans

·         Holdningsendringer; Fritz Heider

·         Se her for mer http://sospsyk.wordpress.com/2010/03/02/sosiale-holdninger/

·         Trekomponentmodellen (uten navn)

 Kap 7: Ledelse

·         Kurt Lewin; ledelsesforsøk Lewin, Lippet & White

·         Hva menes med ledelse i dette faget?

·         Hva kjennetegner en god leder/god ledelse?

·         Autentisk ledelse

·         Hva gjør arbeidsmiljø og ledelse med de ansatte og effektivitet

·         Bruk av feil lederstil - hvorfor

·         Situasjonstilpasset ledelse  i kriser

·         Situasjonsbestemt ledelse – Hersey & Blanchard

·         Bass' teori om transformasjonsledelse

·         Transaksjonsledelse

·         Ledelsesnivåre; Stoner og Freema

·         Hersey og Blanchard; situasjonstilpasset ledelse

·         Milgram; lydighet

 Kap 8: Konflikter

·         Definere konflikter, skille konflikt og uenighet, at konflikter kan være positivt og man kan vokse på det

·         Ulike konflikttyper

·         Alle ulike typer konflikter og kjennetegn, bla divergerende, konvergerende, verdi, interessekonflikt

·         Konflikt og språk/kommunikasjon

·         Konflikttrappen

·         Konfliktløsning – ulike eksempler

·         Konfliktløsning - Gordon

·         Kommunikasjon i parforhold og PREP-konseptet

 Del 3: KOMMUNIKASJON:

Kap.9: Personlig kommunikasjon

·         Definere kommunikasjon!

·         Fem grunnleggende kjennetegn ved kommunikasjon – Watzlawick, Bavelas, Jackson

·         Det ikke-verbale språket, mimikk, kulturelle koder, universal/ikke-universal ikke-verbal kommunikasjon

·         Hva som skjer med kommunikasjon når man ikke er sammen/sees

·         Kommunikasjonens fire nivåer

·         Transaksjonsanalyse – Bernes (husk utdelt ark)

·         Johari-vinduet (Luft og Ingham)

·         Opptrappende og nedtrappende språk og adferd

 Kap.10: Massemedier og sosiale medier:

·         Definere massekommunikasjon

·         Massekommunikasjonens utvikling (men ikke helt tilbake til Kina og boktrykkerkunsten)

·         SR-teorien

·         SOR-teorien

·         Totrinnshypotesen

·         Medienes dagsorden

·         Hva gjør mennesker med mediene og omvendt

·         Resepsjonsforskning

·         Ulike mediepsykologiske teorier

·         Koblinger til psykoanalysen og sosiologien

·         Reality tv (kan brukes i mange sammenhenger)

·         De personliggjorte mediene (Goffmann)

·         Medievold og avhengighet – imitasjonsteorien

·         Hva menes med digitale medier – eksempler

·         Hvem bruker

·         Negativt/positivt

·         Hvorfor viktig/hva brukes til/potensielle muligheter; Hasebrink m.fl

·         Risiko og vurdering av risiko

·         Medierisko og moralske panikker

·         Nettrisiko

·         Virkelig verden/Facebook verden

·         Hva gjør det med vårt selvbilde/utvikling at vi er så eksponert og avhengige av «likes»? Finn relevant teori p1

·         Brukere og barn som deltakere og barn som utøvere

·         Risiko vs. skade

·         Muligheter

·         Faktorer som påvirker bruk, muligheter og risiko – Livingstone, Haddon m.fl.

·         Mobbing – lettheten med å ikke se den andre – nett-troll

 Del 4: HELSEPSYKOLOGI: 

(her er en god del 5 fra PSY1 relevant, men også utviklingspsykologi generelt)

Kapittel 11: Psykiske vansker og lidelser

·         Definerer psykisk helse

·         Definerer psykiske lidelser – inkludert endringer i normer/samfunn

·         Årsaker og forebygging

·         Diagnosesystemet: ICD-10. kategorisering og eksempler. Hvordan stiller diagnose, problematisere rundt diagnoser og behandling og viktigheten av en diagnose/problemer ved bruk av diagnoser.

·         NB! Ulike, sentrale lidelser som bipolare lidelser, angst, schizofreni, affektive lidelser m. flere, kjennetegn, årsak, behandling, forebygging, risikofaktorer (som stress-sårbarhetsmodellen)

·         Kunne skille ulike hoved”sekker” med psykiske lidelser

·         Nevroser og psykoser

·         Rus og psykisk helse – psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer.

·         Rusmidler og økt risiko for psykiske vansker og lidelser

·         Spiseforstyrrelser

·         Personlighets -og adferdsforstyrrelser

·         Utviklingsforstyrrelser

·         Biopsykolsosial modell (Georg L. Engels) Denne brukes om alt fra stress til kronisk sykdom her. Superviktig.

·         Stress-sårbarhetsmodellen (Zubin 1970 årene)

 Kapittel 12: Forebygging og behandling

·         Omfang av psykiske lidelser, hvem, alder, kjønn, typer og hvor mange, ofte..

·         Forebygging - viktig; hvordan, når og hvor, primærforebygging, sekundærforebygging og sekundærforebygging. Eksempler på dette (finner du i boka)

·         Forebyggende! Hvordan forebygge psykiske lidelser

·         Livstidsforekomst og punktprelevans

·         Nasjonalt folkehelseinstitutt, Helsedirektoratet - hva gjør de – rapporter derfra

·         Sårbarhet og risikofaktorer!

·         Nevropsykologi

·         Risikofaktorer og støttefaktorer – sosial støtte og mestring

·         Sosial arv

·         Hvorfor blir noen syke – de ulike perspektivene!

·         Sammenhengen mellom risikofaktorer og psykiske lidelser

·         Beskyttelsesfaktorer (sosial støtte, mestring)

·         Definerer helsepsykologi er og viktige temaer

·         Definerer helse og god helse

·         Biopsykolsosial modell (Georg L. Engels) Denne brukes om alt fra stress til kronisk sykdom her. Superviktig.

·         Løsninger og tiltak

·         Kronisk sykdom, hva er og eksempler

·         Livsstilssykdommer (problematiser gjerne levemåte og psykisk helse)

·         Nedsatt funksjonsevne

·         Positiv psykologi

·         Lykke, kjennetegn og hvorfor lever lykkelige mennesker lenger

·         Flyt og opplevelsen av flyt (M. Csikszentmihalyi)

·         Høydepunktopplevelser (Maslow og også M. Csikszentmihalyi) Maslow generelt kan trekkes inn i denne delen.

·         Stress –alt du vet om stress fra PSY1, samt knytt til mestring, faser av stress, stressmestring, farer ved kronisk stress, hvem blir stresset og hvorfor.

·         Viktigheten av mestring

·         Kunne vise til helsepsykologi i praksis

·         Husk nevropsykologi

·         Motiverende intervju

·         Livsstilsrelaterte sykdommer (som diabetes)

·         Sammenhenger tanker, følelser og adferd; kognitiv dissonans viktig her

·         Behandling og ulike behandlingsmetoder (husk de ulike perspektivene!); biologiske behandlingsformer, psykodynamiske, psykososiale behandlingsformer, medikamentell behandling. Ulike former for psykoterapi. Kjenne til disse og kunne drøfte pluss/minus.

·         Helsefremmende tiltak

·         Psykososiale tiltak

 Kapittel 13: Pårørende og oppbyggingen av psykisk helsevern

 ·         Å være pårørende – rolle – rettigheter – problemer – støtte – samarbeid pårørende og helsevesen.

·         Krisepsykiatri

 Om kilder og kildehenvisning til eksamen (kap.2):

 Eksemplene viser hvordan du skriver referansen i teksten og i referanselisten ettersom hvilke materialtype du skal sitere.

Referanseliste i APA-stil:

Når du skriver en referanseliste i APA-stil, må du huske:

·         Ordne listen alfabetisk etter etternavn

·         Bruke & før siste forfatter hvis det er to til sju forfattere

·         Når det er åtte eller flere forfattere, ta med de seks første etterfulgt av utelatelsestegn og legg til siste forfatter. Eksempel: Krishnan, K. J., Reeve, A. K., Samuels, D. C., Chinnery, P. F., Blackwood, J. K., Taylor, R. W., … Turnbull, D. M.

·         Bruke kursiv på:

·         Hengende avsnitt på andre og følgende linjer i en referanse

·         Referanselisten starter på en ny side. Bruk Referanseliste eller Litteraturliste som overskrift

·         navn på tidsskrift og volum

·         boktittel

APA-stil i løpende tekst

Når du bruker APA-stilen i løpende tekst, må du huske:

·         Flere publikasjoner fra samme forfatter utgitt samme år skilles fra hverandre med a, b, c osv. etter årstallet. Eksempel: Hansen (1988a) og Hansen (1988b)

·         Hvis et arbeid ikke har en forfatter, eller hvis forfatteren er anonym, skal du oppgi de første ordene av tittelen og årstall. Tittel på artikkel, kapittel eller webside skrives med anførselstegn, mens tittel på bok, brosjyre eller rapport skrives i kursiv. Eksempel: Et enklere og mer rettferdig inntektssystem (1996)

·         Publikasjon med flere forfattere som blir referert til flere ganger:

·         Når du bruker sekundærkilder, skal du navngi kilden din og oppgi sitat for sekundærkilden. Eksempel: Johnson og Peters studier (som sitert i Wagner, 1982)…

·         Bruke sidetall ved:

·         2 forfattere: oppgi begge forfatternes navn hver gang du siterer dem. Eksempel: Furseth og Everett (1997) – eller – (Furseth & Everett, 1997)

·         3, 4 eller 5 forfattere: oppgi alle navnene kun første gang du siterer. Deretter bruker du kun etternavn på den første forfatteren etterfulgt av et al. Eksempel: Ramaekers, Berghausb, Laarc og Drummer (2004), deretter Ramaekers et al. (2004)

·         6 eller flere forfattere: oppgi kun etternavn på første forfatter etterfulgt av et al. Eksempel: Cheng et al. (2004)

·         direkte sitat

·         hvis du bruker ideer fra en spesifikk side/spesifikke sider i et verk

Henvisninger:

Eksempel: Forskere som Warwick (1992), Taylor og Smith (1994) og King et al. (1997) finner at…

Sitater:

Direkte sitater på mindre enn 40 ord integreres i teksten og markeres med anførselstegn. Sitater på 40 ord eller mer skrives som et eget avsnitt med innrykk, uten anførselstegn.

Eksempler:

·         Kort sitat: ”Sitering vil si ordrett gjengivelse av andres arbeider. Da skal det være ordrett, og ikke misbrukt i forhold til den sammenheng sitatet brukes i” (Stene, 1999, s. 125).

·         Forfatterens navn er flettet inn i teksten: Stene (1999) definerer det å sitere slik: ”Sitering vil si ordrett gjengivelse av andres arbeider. Da skal det være ordrett, og ikke misbrukt i forhold til den sammenhengen sitatet brukes i” (s. 125).

·         Kilde med flere forfattere: ”Ved direkte sitater skal henvisningen gi informasjon om forfatter, årstall og sidetall” (Furseth & Everett, 1997, s. 141).

 Indirekte sitater (parafraser):

Et indirekte sitat er en omformulering av den originale teksten.

Eksempel: Furseth og Everett (1997) hevder at den viktigste årsaken til at du skal bruke kildehenvisninger og litteraturliste er et ideal om at forskningen er et kollektivt prosjekt. Forskningen skal være etterprøvbar, og de som leser ditt arbeid skal kunne finne de kildene du har hentet stoffet fra (s. 142).

 Mer om APA-stilen:

Informasjon om hvordan du skriver referanser i tekst og i referanselisten med APA-stilen er hentet fra nettstedet APA Style og fra American Psychological Association (2010). Veiledningen Litteraturhenvisninger etter APA, utarbeidet av Unni Knutsen ved Høgskolen i Oslo, blir jevnlig oppdatert og har også eksempler på nyere dokumenttyper.

American Psychological Association. (2010). Publication manual of the American Psychological Association (6. utg.). Washington, DC: Forfatter.

 PUH! Dette ble mye, men da har dere noe å ta tak i frem til tirsdag. Vi ses kl 09:00 da. I mellomtiden retter jeg for livet.... 

GOD (LANG)HELG :-) 

[thomasrake]

#poststammefeiring2017 er det mye å reflektere over. Leser en artikkel av @mikejamesbreen som var utgangspunktet for @paul_maconochie sin undervisning søndag. #lærerikt #bønn #batleintheair #besåskaldufå #utholdenhet #lydighet #pionerene #stammefeiring2017 #bedehuskirken http://ift.tt/2oStWTT

[viviansreise]

Her om dagen leste jeg en annonse om en valp på 4 mnd som skulle omplasseres pga sykdom. Det sto kort fortalt om valpen og vedkommende ønsket for den. Siden annonsen lå på facebook åpnet den opp for kommentarer under annonsen. Det var spesielt en kommentar som fikk meg til å reagere; “Ville du omplassert barna dine på grunn av sykdom?”.

Jeg stoppet opp og leste kommentaren en gang til. Hvorfor dømmer hun, på hvilket grunnlag? Jeg tenker at når det oppstår sykdom i en familie er det ofte besteforeldre, tanter og onkler og andre i nær omkrets som stiller opp for barna. Kan vi virkelig forvente det samme for våre hunder?! Jeg skrev dette til hun med kommentaren og fikk til motsvar; “jeg er så lei av alle omplasseringene!!” Jeg måtte smake litt på det hun sa. Hun er slett ikke alene om å føle negativt for omplassering av hund, men jeg er ikke så sikker på at jeg er enig med henne.

Mange ganger den natten trodde jeg at jeg hadde tatt livet av min egen hund

I 2013 omplasserte jeg hunden min Noah. Noah var en storpuddelgutt med mange særegenheter. Han var min første valp og jeg skal nok innrømme at jeg begikk mange feil i oppdragelsen. Han var alltid i godt humør, leken, litt frekk og utrolig flink rundt barn. Men han var ingen hund for de lange turene. Vi gikk Besseggen sammen, hvor jeg bar han på skuldrene i 2 av 6 timer over fjellet. Mange spurte om han ikke var godt nok trent, men det var ikke vår første tur – der jeg dro, der var han med. Vinteren før omplasseringen tok jeg han med på overnattingstur. Noah hadde sokker, varmedekken i ull og vinterdress. Men etter få kilometer la han seg ned som om han gav opp. Etter mange forsøk på å få han til å holde seg i gang måtte jeg pakke han i pulken. Så kom snøstormen og vi måtte sette opp nød-bivuvakk. Noah hadde sin egen sovepose men fikk i tillegg ligge under jervenduken med meg. Flere ganger måtte jeg vekke han uten nesten å få liv i han. Jeg masserte han natten gjennom og gråt mine modige krokkodilletårer. Mange ganger den natten trodde jeg at jeg hadde tatt livet av min egen hund.

This slideshow requires JavaScript.

Det ble en modningsprosess, men jeg ønsket at min hund skulle komme til noen som ville være aktiv med han, uten å ta de lengste turene. Når jeg skrev annonsen skrev jeg mye om hunden, men utelot årsak til omplassering. Jeg opplevde å få mange sterke reaksjoner på omplasseringen og selv om jeg gjorde en grundig jobb for omplasseringen møtte jeg mye motstand når jeg viste interesse for å ville ha meg hund i etterkant.

Det krever kanskje mindre omtanke for kjøpet

Jeg mener personlig at omplassering av hund er positivt! Klarer du ikke gi hunden din det den trenger så trenger den et nytt hjem. Er ikke hunden riktig for deg, så får den det bedre ett annet sted! Hvert år omplasseres utallige hunder. Når vi ser på charlottes omplassering, FOD gården og andre aktører som jobber profesjonelt med omplassering av hund, kommer det frem at det er mange blandingshunder.

Er det forskjell på kjøperen av blandingshunden enn kjøperen av rasehund? Jeg mener det er noen viktige forskjeller som gjør at det for førstegangskjøpere kan være lurt å velge rasehund. Hos erfarne oppdrettere får du spørsmål om deg selv, din familie og livsstil – de undersøker om deres rase kan passe for deg. De gir ærlige svar om hva som er positivt og negativt for rasen. De gjør vurderinger for hvem som får kjøpe valp hos dem og de følger opp valpen i etterkant av kjøpet. Mange oppdretter tilbakebetaler deler eller hele kjøpesummen om det ikke skulle klaffe og sikrer dermed at valpen/hunden får et nytt og trygt hjem. Personlig tror jeg mye av det å lykkes med sin første hund eller en ny rase hviler på tre ting, undersøkelser i forkant av hundekjøpet, motivasjon og oppfølging fra oppdretter.

Det jeg prøver å få frem er at interesse, forarbeid og prisen vi betaler ofte henger sammen når vi kjøper hund

Kjøper du blandingshund er det ofte halv pris av hva en rasehund koster. Det krever kanskje mindre omtanke for kjøpet. Å betale 6-8000kr er for mange mulig å ta rett fra lønna, mens 13-17000 kr er et beløp som må planlegges for de fleste av oss. Kombinasjonen av de ulike rasene gjør at det er vanskelig å forutse hva slags hund du får, selv om det er mulig å forutse at en blanding av flat coted retriver (jakthund)  og border collie (gjeterhund) trolig blir en livlig rase som trenger mye stimuli. Er det derimot en førstegangskjøper, altså en som husker bestemor sin snille hund og ønsker maken, kan det være at denne forståelsen mangler.

Det jeg prøver å få frem er at interesse, forarbeid og prisen vi betaler ofte henger sammen når vi kjøper hund. Ikke alltid, men jeg opplever at det ofte har en sammenheng. Som hestejente er jeg vant til å være en del av et miljø hvor vi kjøper hester etter formål. Vi vurderer rase og individ ut i fra bruksområde og kapasitet. Det er stor forskjell på en stødig turhest og en spranghest i toppklasse. Fungerer ikke hesten til ønsket formål selger vi den og kjøper en annen. Vi får det bedre når vi har en hest etter ønske og hesten har det bedre når den har en rytter som er fornøyd med den. Så hvorfor møter vi så mye motstand når det kommer til kjøp og salg eller omplassering av hund?

  Kanskje handler det ikke om omplasseringen i seg selv, men holdningene rundt det å skaffe seg hund i utgangspunktet?

Mynte er selveste drømmehunden, hun var 8år når hun kom til oss <3

  …det finnes to typer mennesker som kjøper hund, “folk med hund” og “hundemennesker”

Jeg fikk min første hund i voksen alder ved en tilfeldighet. Jeg hadde egentlig bestilt meg en jack russel terrier, en liten valp (liten hund, ca 8kg som voksen). I stedet endte jeg opp med en stor hannhund av en Riesenschnauzer (stor hund, han var ca 45kg). Chico skulle avlives og jeg valgte i stedet å ta han i mot som krisehjem. Med kurs, mye god hjelp og hardt arbeid ble det etterhvert mindre tårer og mer glede ved å ha hund. Chico var et sterkt individ som bare trengte stimuli og klare grenser. Han var enormt snill og viste aldri tegn på aggresjon og etter ett år fant jeg et nytt hjem til han hvor han ble brukt i arbeid med barn.

Chico ble kjøpt som familiehund, men ble et skilsmissebarn. Deretter fant han et nytt hjem, hvor han aldri helt fikk grenser og ble for voldsom. I det første hjemmet hadde de nok ikke tenkt på “hva hvis, enn om”. Det andre hjemmet hadde kanskje ikke innsett hva det vil si å overta en ung og stor hannhund. Hva gjør du og din partner med deres hun om dere skiller lag?

Jeg har i mange år sagt at det finnes to typer mennesker som kjøper hund, “folk med hund” og “hundemennesker”. Jeg skal forklare hva jeg mener:

“Folk med hund” er mennesker som liker å ha den kosen som hund er. De gjør gjerne mindre forundersøkelser og kjøper ofte hund etter utseende. Noen går kanskje et hundekurs, men de fleste prøver seg frem på egen hånd. De leser ikke hundespråk og bruker lite eller ingen tid på å lære seg det. De er glade i sin egen hund og koser gjerne med andres. Mange ender opp med å synes hund er mye jobb og lar de lufte seg selv mye av tiden.

Det er kanskje flest i denne kategorien som kjøper “familiehunden”, dette er den hunden som det etter min mening stilles aller størst krav til. Den må kunne gå godt overens med barna, være med i mange ulike settinger, kunne slappe av inne -selv når det skjer mye. Dette er bare noen av familiehundens oppgaver. Derfor går jeg nok en gang litt tilbake til det jeg sa tidligere, det krever en dyktig oppdretter til å veilede familien med å finne riktig hund.

“Hundemennesket” leser det de finner om hund, de kan mye om mange ulike raser og spør gjerne folk som lufter hundene sine om deres rase. De leser bøker, går på kurs og prøver å aktivisere hunden på en eller flere måter. Mange blir hektet innenfor hundesporten som lydighet, agility, bruks, hundekjøring eller andre grener. Et hundemenneske vil lese seg opp på raser og kjøpe en hund de tror vil egne seg for det de ønsker å bruke hunden til. Når de har funnet riktig hund oppleves det kanskje som en omveltning å lufte hunden tre ganger om dagen, men turene blir fort en glede.

En hund skal være til glede for oss som velger å skaffe oss hund. Den skal være en følgesvenn i livet, men det er viktig å huske at det er vi som skaper denne følgesvennen. Gjennom å legge ned tid og arbeid i hunden får vi en hund som “krever lite”. Da mener jeg en trygg hund som får dekket sine behov, for en lykkelig og harmonisk hund gir ganske enkelt en lykkelig og harmonisk eier. – Ingenting kommer gratis!

  Så er det omplasseringen i seg selv det handler om? eller er det holdninger rundt det å skaffe seg hund?

"Ville du omplassert barna dine på grunn av sykdom??" Her om dagen leste jeg en annonse om en valp på 4 mnd som skulle omplasseres pga sykdom.

[psyk2]

Relevante kompetansemål til prøven - uke 5

På fagdagen onsdag 1. februar blir det en mindre prøve/test av kapittel 6 og 7. Hovedfokus vil være på kompetansemålene under:  

Kapittel 6:

•       gjøre rede for ulike roller individet kan ha i sosiale sammenhenger, og gi eksempler på rollekonflikter

•       vite hva som kjennetegner et støtteklima og et forsvarsklima

•       drøfte hva som påvirker og endrer holdninger

Kapittel 7:

•       gjøre rede for ulike lederstiler, hvordan makt kan utøves og hva som kjennetegner en god leder

Ellers skal vi bruke fagdagen på å se filmen "Die Welle" (Bølgen). Filmen tar opp en rekke aktuelle temaer i faget: roller, holdninger, massesuggesjon, gruppepress, ledelse, roller, rollekonflikter, makt, lydighet og autoritet.

[oslolife-blog]

Comment: detektivderek said "Litt #lydighet i skogen for å feire #påskeferie 😄 #flinkhund #positivtrening"  

[deborahandmiriam]

Hvordan er ditt forhold til Gud?

Hvordan er ditt forhold til Gud?

Mange har et forhold til Gud, eller tror de har det. Men kristne har vel ihvertfall det, eller? Ja, de har det. Men her er en bombe: Svært mange har ikke det forholdet de skulle ønske seg! Feks så ønsker man seg at folk ble friske når vi la hendene på dem, at vi hadde alt på stell økonomisk sett, at vi gikk rundt å strålte hellig, hellig! At fjell kanskje kunne flytte seg, etc. Alt Jesus sa vi…

[calithechodsky]

Vi har vært observatører på samlingen til landslagstroppen i lydighet i helgen , hvor Oili og Christa fra Finland var instruktører - fyyy søren så moro og lærerikt å se på! Notert som en gal og er full av motivasjon og tips fremover! 🤩 vi avslutta helgen med en tur med beste @mymlenthesheltie 💛 perfekt helg! 😁🙌🏼 Hvordan har din helg vært?? . . . . . . . . . . . . . #dogsofinstagram #dogsofnorway #dogoftheday #dogstagram #hund #hunden #hundinorge #hundpåinstagram #hundeliv #lydighet #lydighetsnorge #chodskypes #bohemianshepherd #norskkennelklub #workingdog #autumnvibes #lightroom #nikonnordic #viewbug #petphotography #dogphotography #ilovemydog #dog_features #barked #bestwoof https://www.instagram.com/p/CU21dvyI9tZ/?utm_medium=tumblr

[calithechodsky]

So yesterday was our last competition in obedience class 2, we have competed four weekends in a row, and she has gotten 1. price and been top 3 every time! Yesterday wasnt a good competitionday, it was our worst this year, but she still does what she is supposed to do and it ended up with 168 points and 3. place! Even though it wasnt our best, im soooo proud of how stable she is!  First competition: 173,5 points and 1. place Second competition: 174,5 points and 1. place Third competition: 175 points and 2. place Fourth competition: 168 points and 3. place

[calithechodsky]

Gotcha day! 😍 3 years ago we got to bring her home 💖 . . . . . . . . . . . #lydnad #lydighet #lydighetstrening #lydnadsträning #obedience #obediencedog #obediencetraining #dogtraining #heelwork #dg #dogstagram #ilovemydog #hund #hunden #hundinorge #hundioslo #chodskypes #activechodsky #norskkennelklub #hundogfritid #doglife #dogoftheday #dailyfluff #cutestdogever #dogsofinstagram #dogsofinstaworld #dogsonadventures #algguttens_norge #dogsport #workingdog (ved Oslo, Norway) https://www.instagram.com/p/CDYxI14H4pH/?igshid=hi5mm0k1fmr7