#hinduisme

[negreabsolut]

El déu Xiva.

[opplevkambodsja]

Halloen, sa treet til mauren

Joda, det er ikke fritt for at det er endel overgrodde tempelbygg og ruiner når en reiser rundt i det gamle Khmer-imperiet. Det blir gjerne slik etter et mektig rike som regjerte et stort område i Sørøstasia i over 600 år.

Dette Tempeltårnet er sånn sett eksemplarisk. Banyan-treet finner støtte hos tempeltårnet til å vinne konkurransen om tilgang til mest mulig lys. Med tilhørende omfattende rotsystem for å få nok vann. Og støtte til det flerplantesamfunnet som gror i, på og rundt dette regnskogstreet.

Så har vi prominent i døråpningen en diger maurtue med små og store tråkk. Denne hadde blant annet en tydelig sti i retning av en enda større tue inne i skogen.

Lingapura, Koh Ker, Chok Gargyar

Disse to tårnene står i tempelkomplekset som i dag kalles Preah Koh Ker. Koh Ker var under to konger Khmer-imperiets hovedstad som Lingapura eller Chok Gargyar, "City of Glance", tidlig på 900-tallet EVT. Før hovedstaden igjen ble flyttet til Angkor nord for dagens Siem Reap for de neste 500 årene.

I løpet av i underkant av 80 år ble det bygget over 40 templer i området. De fleste små, men også tre store konstruksjoner. En egen stil av steinhugging ble perfeksjonert her. Denne stilen er også av de mest kjente i verden, av mer tragiske årsaker.

Avstand skaper tjuv

Koh Ker ligger 120 kilometer unna Siem Reap, og det tar et par-tre timer å kjøre dit i dag. Avstanden til det sentrale Angkor har betydd at dette er det mest plyndrete området både i middelalder og nyere tid. Svært mange av khmer-statuene, spesielt de uten føtter, og ofte uten hode som er utstilt i offentlige og private samlinger verden rundt kommer herfra. I likhet med basrelieffer og andre kunstgjenstander.

Det er helt vilt hvor mange steder rundt Koh Ker det står steinfundament med en fot og en halv legg etter at en kunsttjuv røsket med seg resten av statuen. Gjerne samtidig knekke av hodet, og så selge det separat. Eller finne tomme veggarealer med spor av meislene som hugget løs veggrelieffene.

I dag er dette det samme som kunsttyverier og kulturutplyndringer. Det meste av det som vises fram av khmer-kunst internasjonalt er kontraband og resultat av helerier og forfalskete dokumenter.

Heldigvis er det som er igjen virkelig verdt et eget besøk når man er i Kambodsja.

For den som vil vite mer, er det en glimrende John Oliver-gjennomgang fra høsten 2022 på HBO, eller her.

[awakefor48hours]

I saw a post about this so now I'm curious

New poll with more options if you want there

please consider reblogging for a larger sample size unless you're planning to say something that's anti-theistic

[junotter]

Part 2 of my modern avatar au, The Gaang (part 1)

[charlesoberonn]

AITA for breaking out of an eternal cycle of death and rebirth?

My (28M) inner Atman (155trillionNB) recently escaped the cycle of Samsara by quenching all earthly desires and achieving Nirvana. But I kinda feel bad for abandoning all of the trillions of souls still suffering on Earth.

Should I become a bodhisattva and guide others on the path to enlightenment or is it okay if I rejoin the Brahman right now?

[tum-naam-sochlo-merese-ni-hora]

Yashoda maiyaa can never be mad at her kanhu for more than a minute 🥹

Happy Birthday to our sweet, precious 'Momma's Boi'.

HAPPY JANMASHTAMI!!!

[witchcraft-system]

The idea that some pagans have that you cannot view a deity as a lover, a close friend, as your child, as your parent, is so funny to me as someone who is both Hindu and pagan

In bhakti, there are different types of Bhava, or feelings. There is Shanta Bhava, where the devotee is peaceful. Dasya Bhava, where one serves the deity wholeheartedly and finds joy and bliss in service. Sakhya Bhava, where the deity is a friend of the devotee. Vatsalya Bhava, where the devotee sees the deity as their child. Madhurya/Kanta Bhava, where the devotee sees the deity as their lover.

And to call these practices "humanization of deities" just feels disrespectful to me. If you don't understand it then that's completely fine. But to disrespect forms of devotion just because you think it's "too weird to be real" is just not okay.

[nipsyyy]

I hate how patriarchy has even ruined Hindu mythology so specifically to benefit the men.The casual jokes on family WhatsApp groups about how Mahabharat and Ramayan, the worst wars of all time, were fought because of a woman and how women bring ruin everywhere they go,as if they are the root cause of all suffering. Where in fact the women were LITERALLY the victims, one was publicly humiliated, the other kidnapped.The men have misinterpreted the stories so badly that it physically pains me, god went to war not because of women, they went to war FOR them.Because what happened to the women was WRONG,they weren’t to blame, the ones who wronged them were.

I also see a major polarisation in how a huge section of Hindus treat Sita and Draupadi, and it reminds me of the quote “a woman has to do everything right for her to be a victim and a man has to do everything wrong for him to be a culprit.”It breaks my heart at the number of times I’ve heard men say “well Draupadi shouldn’t have disrespected him,aise toh hona hi tha na fir”,first and foremost,that’s an inaccurate narrative promoted by wrong retellings who need to constantly find a reason to blame the victim,she did no such thing and you can find pretty much evidence for it everywhere.But even if she had, it does NOT make it okay for them to publicly disrobe her.This is one more example of the victim blaming culture that I see deep ingrained in the minds of so many of these dumbfuck Hindus who have absolutely no respect for their culture.So next time don’t go to ram mandirs and krishna mandirs if you can’t even truly understand and respect the relevance behind their existence.

[negreabsolut]

Paraixurama, avatar del déu Vixnu.

[opplevkambodsja]

Kongelig pløyingsseremoni

Vannbøfler er de vanligste plogdragerne i landbruket i Kambodsja.

Starten av rissåing og pløying av rismarkene er en stor begivenhet i et land helt avhenging av sitt jordbruk, spesielt ris.

I Kambodsja er den kongelig rispløyingsdagen en offisiell fridag, og datoen fastsettes av munker og astrologer etter den buddhistiske månekalenderen og spådom av hvilken dag som er gunstig for å så ris. I år er det 8. mai som gjelder, og i år er det ekstra stas i nordvest.

Mine venner i Siem Reap forteller at Kong Norodom Sihamoni er i byen, og vil foreta den offisielle plogseremonien foran det gamle kongelige palasset i Angkor Thom, ved det som i dag er kjent som Elefantterrassene. Samtidig foregår de regionale SEA-Games, og noen av idrettsøvingene denne uka foregår på anlegg i Siem Reap.

Arealet foran elefantterrassen er arena for den kongelige seremonien.

Så det er visst mye liv i byen, sjøl om tørkesesongen er på sitt varmeste for i år.

Hellige riter og fruktbarhet

Med all festivitas, musikk og pynt som tilhører en hellig seremoni, så foregår den ved at kongen (og eventuelt en dronning) pløyer et viet jordområde med en plog dratt av en okse og ei ku. Deretter blir det sådd ris i denne ferskpløyde jorden. Hvor godt seremonien gjennomføres, vær og temperatur og resultatene av såingen anses å gi forvarsler om en god eller dårlig rishøst.

Rissesongen i Kambodsja varer hovedsakelig fra juni til november, men avhengig av tilgang til vann og arealer, så kan rishøsten strekke seg langt inn i den tørre sesongen i februar. I khmerrikets storhetstid var denne evnen til å dyrke store mengder ris nesten året rundt en nøkkel til å skape et rike med overskudd til å bygge praktbygg, infrastruktur og ha en stor, sterk armé.

Ris er fortsatt hovedbestanddelen i de fleste måltid gjennom dagen. Khmer "bai" betyr uformelt både "ris" og "måltid". Heldigvis er Kambodsjansk ris både variert, aromatisk og smakfull, og blir jevnlig premiert som best i verden. Å kunne ta en liten bolle ris fra riskokeren som stort sett putrer dagen lang i de fleste khmer-hushold, putte på litt aromatiske sauser og en neve grønt er et enkelt, godt og lettvint mellommåltid.

Rismarker i solnedgang.

Gammel fruktbarhetstradisjon, der som her

Tradisjonen med kongelig plogseremoni som en viktig markering i året, med stor symbolsk og religiøs betydning, kan spores tilbake til eldre hindutradisjoner. Tempelskriverier om at dette tillå gudekongen av Angkor å markere i en religiøs fest finnes tilbake til rundt tusentallet evt. Men tradisjonen går sannsynlogvis tilbake til kongene av bystatene i Funan-riket, forgjengerne til Chenla og Khmer-riket, fra starten av vår tidsregning.

En kongelig plogdagsseremoni er også en stor markering i Thailand, som en av de mange ritene og tradisjonene de fikk med seg fra khmerriket de engang var en del av.

I Norge har vi lignende tradisjoner lagt til april etter den gamle primstaven. Her ble nypløyd mark markert med prosesjon og mat og drikkeoffer, med bønn og riter om god avling og et godt kornår. Som det heter i skålen. I katolsk tid ble dette adoptert inn som en kristen "store gangdag" med prest, bønner, røkelse og lignende riter, som så mange andre gamle norske tradisjoner.

[lazyyogi]

"Is there a difference between happiness and inner peace? Yes. Happiness depends on conditions being perceived as positive; inner peace does not."

Eckhart Tolle

[onemoreattempt]

I like how one of the few things a good chunk of major religions agree on completely is that pomegranates slap.

Christianity 🩷s pomegranates

Islam 🩷s pomegranates

Judaism 🩷s pomegranates

Buddhism 🩷s pomegranates

Hinduism 🩷s pomegranates

Taoism 🩷s pomegranates

I have yet to find evidence of anti-pomegranate rhetoric in Shinto, Sikhism, Confucianism (which is not really a religion but whatever), or Caodaism.

[know-the-self]

[tum-naam-sochlo-merese-ni-hora]

FIRST CANVAS PAINTING OF 2024!! prettu prettu kanhu

(also yea try to find my initials lol,, easily dikh jaayenge but uh huh)

[achyutapriya]

Don't want no other shade of blue but you