#I slik en natt

[motionpicturelover]

"I slik en natt" (1958) - Sigval Maartman-Moe

Films I've watched in 2023 (26/119)

Based on a true story. In November 1942 in Nazi occupied Norway, a group of Jewish refugee children are in danger, and a young doctor (Anne-Lise Tangstad) tries to save them from the Germans. After a few nerve-wracking weeks in hiding - spent at the house of the doctor's old uncle, with him and his old housekeeper - they engage in a dramatic escape to Sweden.

Full film (the picture quality isn't very good and it's in Norwegian without subtitles, but if those aren't obstacles for you, I can recommend it):

[linglinginjapan]

Torsdag 28. Mars: Vintercamp dag 雪学３日目

Jeg skriver bloggen flere dagen etter den virkelige dagen alt dette skjedde, men det er slik det har blitt i det siste pga. er opptatt. Skriver som oftest når jeg er på toget. Lol.

Jesus fra Mexico og en fyr fra Thailand. (Navn?)

Den tredje dagen var for meg den artigste dagen. Spør du hvorfor, så er det fordi jeg hang mye med de andre utvekslingsstudentene, selv om det ikke er anbefalt av Hippo. Kan ikke noe for det, det er ikke så ofte jeg treffer dem, så det bare skjer.

You-kun fra Kina. Hadde pågående snøballkrig med han hele dagen egt. Vil si at jeg vant til slutt.

Ingen av oss bor i samme hytte, verken er i samme gruppe. Heldigvis møttes vi de gangene hele leiren samlet seg for å gjøre noe sammen.

Gruppen til Hotaru lagde den aller største snøhulen.

Hadde faktisk helt glemt av Hotaru også var her på leiren, men da jeg fikk øye på han måtte jeg bort for å gi han klem.

You-kun som tok bilde. Felt cute might delete later.

Fra frokosten i dag. Prøver å lære meg å si いただきます og ごちそうさまでした！på kinesisk, men er ikke vant til lydene så det går bare ikke. (Ord som man sier før og etter én spiser).

Siste natten her, så det var mange som valgte å være oppe langt, langt til natt. Jeg og Wen-chan fra kina valgte å legge oss i 1 tiden, som er mer enn sent nok spør du meg. Vi var de aller første som la oss da, mens de andre fikk jeg høre gikk til sengs i 4/5 tiden. Vi skulle jo stå opp sånn halv 7 tiden!! Selv barneskoleelevene var oppe lenger enn oss. Hva skjer??

For real, hvor er vinterklærne til Jesus??

[psykedeliskedikt]

Salmen om demoner & poltergeist

ved midnatt drukner solens øye lyset forsvinner i en hel natt av prøvelser og ild ilden brenner meg

fra

hode

skulder

til kne

og tå

svidd skinke duften av råttent lik øyne i mørket røde, gløder de som om sola aldri forsvant noe å stole på vil skje uansett hvor mye jeg strever mot korset i enden av en endeløs korridor hjelpeløs og matt demoner i flertall mot en grillet smakfull sjel

enda engang

i natt

kommer de tramper på takflisene skraper på panelet rister det eksistensielle som et fly i turbulent tilstand rommet fylles opp, kjente fjes maleriene mister farge bildene kvernes om

ved morgengry står solen opp fra de døde forandret ikke slik jeg husker den annerledes enn før

[novemb-r]

Dagen viker og går bort. Himmelen blir tung og sort. Solen har oss alt forlatt. Nær oss er den mørke natt.

Våre dager ser sin slutt, Timeglasset renner ut. Døden oss i hælen går. Evigheten forestår.

At en dag jeg eldre blev, er for meg et minnebrev: Jeg har med min vandringsstav kommer nærmere min grav.

Kjære sjel, kom det i hu og bekjenn i dette nu at du som et Adams barn henger fast i Satans garn.

"..."

Trett er kropp og sjel og sinn, men før jeg får slumre inn, vil jeg i mitt hvilerom ennu tenke meg litt om:

Slik er jordelivet fatt. Alt går mot den lange natt. Jeg skal blant de dødes tall sove i den mørke dal.

Verden og dens ting forgår. Jeg til herlighet oppstår! Gud skal ved basunens lyd kalle meg til evig fryd!

[opplevkambodsja]

Damene på toppen

Om lag midt mellom byene Kampong Thom og Kampong Cham ligger en interessant tempelduo: Phnom Srey og Phnom Bros. Eller, kvinnehøyden og mannshøyden.

Disse to ligger vakkert til ved siden av veien mellom disse to byene nord for Phnom Penh.

Den laveste og største høyden har et par praktfulle hvite templer, en stor vernestatue av en demiguddom og mindre altere og åndehus. I tillegg kommer et buddhistkloster.

Dette er Phnom Bros-tempelet. Rundt en kilometer i luftlinje nord for denne høyden, ligger Phnom Srey. Som inneholder et lite hvitt tempel, et par altere og en veldig fin utsikt til jordbruksland, skog og andre høyder i et småkupert terreng. Samt små sittebenker med plass til et par og kanskje en anstand.

Kørka menn og grepa kvinnfolk

Historien om disse to høydene handler sjølsagt om forholdet mellom menn og kvinner i khmer-kulturen. Den er i korthet at en gruppe menn utfordret en gruppe kvinner om privilegiet å kunne akseptere eller avslå et tilbud om ekteskap bare skulle ligge hos kvinnen og hennes familie.

For å avgjøre denne tvisten, så skulle begge grupper bygge den høyeste høyden gjennom en dags og en natts arbeid. Den som bygde høyest, ville vinne retten til å avgjøre et tilbud om ekteskap. Som en del av byggeprosjektet hos kvinnene ble det også bygd et digert bål, som de tente opp utpå natta.

Lyset fra dette bålet var så sterkt at mannegruppa trodde soloppgang var kommet, og de tok seg en lang pause på øret før konkurransen skulle avgjøres. Kvinnegruppa fortsatte sjølsagt høydebyggingen til sola rant for alvor. Og deres høyde ble også den den høyeste.

Derfor er det khmer-kvinner og deres familie som har det avgjørende ordet om et tilbud om ekteskap skal aksepteres eller ei. Også i dag.

Ikke lett adgang, sånn eller slik

Både omfang og poengtering av historien er litt avhengig av forteller og publikum. Er det et stort innslag av kvinner i en turistgruppe/besøkende, så poengteres det sjølsagt at historien viser at kvinner er smartere enn menn. Og det er snakk om en rettighet, ikke et privilegium.

Det skal også sies at romanse, kur, forlovelse og ekteskap er et omfattende prosjekt for de fleste khmer-familier. Som involverer hele familien fra tidlig i forholdet, og kan ta sin tid om alle tradisjoner, skikker og riter skal oppfylles. Den siste "forhandlingen" før et forslag om ekteskap aksepteres og en forlovelse inngåes, involverer for eksempel representanter for både familie og venner av begge parter. Og ordførende forhandler på vegne av khmer-kvinna er ofte en kvinne i hennes familie.

Det speiles også i adgangen til Phnom Srey-tempelhøyden.

Besøk til Phnom Bros er en enkel bilvei rett inn på en parkeringsplass innenfor tempelgjerdet. Adkomst til Phnom Srey er en delvis brolagt vei ned i et lite dalføre mellom Phnom Bros og Phnom Srey, og så 308 trappetrinn strak opp fra foten av høyden til toppen. Med pauseplasser lagt inn.

Jeg ble i sin tid fortalt at menn ikke kan besøke Phnom Srey som en gruppe, men vi kan gå aleine eller sammen med kvinner. Siden tempelet på toppen er åpen for offer til åndene for et godt forhold og et godt ekteskap, er det en type åndelig romantikk tilknyttet stedet.

Det er også mulig å bringe offer og bønner og be om hjelp til/innsikt i valg av livspartner.

Antagelig verdt å tråkke opp 308 trappetrinn for en god slik en.

Verdt et besøk

I tillegg til innsikten i og forståelsen av samlivsriter og kjønnsroller i khmer-kulturen, er dette tvillingkomplekset verdt et besøk også for en pause på reisen, eller en lunsj. Det er små boder som selger gatemat og drikke, og noen små kattefamilier som gjerne innynder seg for selskap.

Av og til vil også den lille munkekontigenten være tilstede. Av og til for prøve ut engelsken sin, eller for å utveksle en forbønn mot et offer til tempelet.

Og sjølsagt er det også de evinnelige maqacue-apekattene som gjerne har tilhold i templene i hele sør- og østasia. De er frekke, ikke bare snille og jakter konstant på mat. Som de fint kan finne på å stjele fra besøkende som ikke følger med.

[nartnaillil]

Visualisering av opplevelser - Bjølsen Valsemølle

Vi var i en melfabrikk !! Første gang jeg var i en, og jeg hadde null peil at det var en i Oslo. Vi fikk til å med smake på nybakt brød, og fikk med melposer uten mel hjem om vi ønsket !! Men som flere ned i nabolaget ved Bjølsen Valsemølle visste de ikke helt hva møllen drev med og syntes det var litt bråkete (så mye at de har fått dødstrusler på mailen hjelp) Så det var her vi ble tilkalt ! For denne oppgaven skulle vi lage noe som ville tiltrekke folk i nabolaget til Valsemøllen og vise hvem de var og hva de drev med så langt på natt ! Så det var opptil meg, Ola og Andreas å finne ut hva som gjør re-GAL etter mel. Beklager.

Etter litt brainstorming kom vi frem til tre ideer som kunne gjøre Bjølsen Valsemølle like attraktiv som deres nybakte brød :) Siden touren deres er litt lang og bråkete, og det er litt farlig hvis barn løper løpsk rundt om. 1) Et lite museum de kan ha i en av de ledige rommene deres. Som viser b.la. hvordan mel blir lagd. Hva slags maskiner de har brukt gjennom århundrende. Om selvet møllen osv. Det er en måte å bruke tiden man selv ønsker rundt på museet og tryggere for barn.  Til høyre i bildet ser du modellen kjære Ola har lagd som viser ulike typer rom av museet; materialer, historien bak, fra frø til brød, bygget. 

Det står ikke så mye informasjon om hvem og hva Bjølsen Valsemølle er så da tenkte vi en illustrerene brosjyre hadde vært fint! Den kan man finne på museet tenkte vi ved inngangen. 2) Brosjyren viste prosessen av hvordan de lagde melt inne på møllen. Men hensikten var å spille mer på følelser enn ren fakta. Så brosjyren forteller om hvordan de arbeider, og grunnen til at det bråker litt om kvelden er fordi det er lyden av frokosten som lages til alle i Norge hihihi. Fra meg til deig. Hele brosjyren er håndtegnet og skrevet av meg for å ha en mer hjemmelaget følelse. Sier vi :)

Til slutt hvem er det som faktisk hadde gått på et mel-museum mer enn én gang :) Så kanskje folk er interessert i å vite om Valsemøllen og drar på museum, men hvordan skal vi fortsette interessen? Vell !! 3) Andreas hadde en super ide med å ha en årlig festival der, siden de hadde et veldig flott loft som kunne fint bli brukt til ulike arrangementer. I tillegg mens vi smakte på det nybakte brødet der så vi et skikkelig langt og stort brød utskårt med rose-malings-mønster der det stod gratulerer *navn*. Så det kunne vært en ting til å se frem til på festivalen utenom musikk-arrangementet. Her er en modell av hvordan vi forestiller Bjølsen Valsemølle etter at de hadde innført ideene våres. Vi tenkte å fokusere på stemningen på stedet fremfor å endre noe fysisk, siden det i realiteten hadde vært veldig kostbart. Så denne modellen viser en atmosfærisk forandring av stedet. Dessverre hadde jeg ikke noen bilder av de superfine plakatene Andreas lagde som invitasjon til festivalen :((

Et problem vi stod ovenfor var å knytte alle ideene våres til en rød tråd slik at det ikke så ut som tre separate ideer. Dermed kom KORNMANNEN INN. Han er vår søte lille maskot ! Han er hovedpersonen i brosjyren, og på modellene kan dere se humøret hans på Bjølsen Valsemølle før og etter endringene !! Dette prosjektet bestod av alt vi hadde lært fra ukene på valgfaget. Det var virkelig her vi fikk brukt midlene vi hadde lært tidligere som var mye mer hjelpsomt enn det man skulle tro. De første ukene bestod av form, farge, lette illustrasjoner, observasjon, papirbretting, foto, forståelse. Om vi ikke hadde hatt lært de midlene tror jeg dette prosjektet hadde sett HELT annerledes ut.  Vil gjerne takke Anna-Martine og Alberto Soriano for 4 fantastiske og gøyale uker ! 

[nordic-language-love]

I natt drømte jeg at jeg var på skolen. Hele skolen var et kjedelig, fargeløst sted, med brune flisgulv, hvite vegger og ukomfortable trestoler. Norsklærer Karense var en av lærerne mine på denne skolen. Jeg var så spent på hennes timer, og i første time fortalte jeg henne en historie om havfruer. Jeg var så stolt av meg selv fordi jeg klarte å fortelle den helt på norsk. Men hun bare sukket og mumlet til seg selv at dette ville bli en lang time, at jeg pratet for mye om saker som ikke hadde noe med leksjonen å gjøre. Jeg følte meg flaut og skuffet, og jeg sa ikke noe mer.

I denne drømmen kunne jeg forvandle meg til ei kornkråke, og i pausene øvde jeg på å fly. I starten av drømmen kunne jeg fly ganske bra, men som tida gikk, mistet jeg evnet til å fly. Til slutten kunne jeg ikke fly i det hele tatt - jeg bare klappet vingene mine og dalte i gulvet mens Karense så dømmende på. Jeg visste at hun tenkte: det er det du får når du tuller sånn, når du later som du er en fugl, når du prøver å fly istedenfor å studere ordentlig.

Jeg er ikke en sånn person som mener alle drømmer har noen viktig betydning, men i dette tilfellet tolker jeg det slik: jeg kan nå til noe større. Jeg har muligheten og evnet til å fly. Men hvis jeg fortsetter å grense meg selv, hvis jeg fortsetter langs stien jeg har så vidt valgt - den vanlige, fargeløse stien - vil jeg miste det evnet. Snart må jeg velge: bli det jeg vet jeg kan, eller bli en vanlig person med et vanlig liv og aldri tenk på å fly igjen.

Vær snill og fortell meg hvis jeg har gjort noen feil :)

[fotballdraktbaby]

arsenal drakt barn  teamarbeid og fair play, og jeg er stolt

arsenal drakt barn  teamarbeid og fair play, og jeg er stolt over å bli med på den berømte listen over spillere som tidligere har vunnet denne prisen. "Mange av de uforglemmelige øyeblikkene jeg hadde på banen kom i UEFA Champions League, slik som magisk natt i Barcelona i 1999 da vi slo Bayern på en så dramatisk måte. "

Siden han trakk seg fra fotball, har Beckham jobbet med en rekke veldedighetsorganisasjoner som UNICEF. "Karrieren min i fotball tillot meg å delta aktivt i å forbedre livet til mange fotballdrakt med eget navn  barn over hele verden i samarbeid med UNICEF, og det gir meg stor glede at jeg er i stand til å gi noe tilbake til samfunnet. "Når folk

[blunaowl]

Into The Unknown / I ujkent land

Jeg har hørt deg her i kveld I have heard you here tonight Det lukter trøbbel, det vet jeg vel It smells like trouble, I know that well Det er tusen grunner til å leve slik som før There are a thousand reasons to live just like before Velge bort din hvisking, den som bare gjør meg ør To ignore your whisper, which just makes me lightheaded

Din fjerne røst er som et ekko, ikke mer Your distant voice is like an echo, nothing more Om den var ekte (vakke det) den lokkelyd du sprer If it was real (it isn’t!), the alluring sound you spread Her er de jeg bryr meg om, de kjæreste jeg har The ones I care about are here, the loved ones I have Så mystiske sirene, du får ikke noe svar So mystical siren, you won’t get an answer

Jeg har jo gjort der meste, det klarer seg for meg I have done the most I could, and that works for me Jeg er redd for hva som hender hvis jeg følger deg I’m afraid of what will happen if I follow you Inn i ukjent land, inn i ukjent land Into unknown lands, into unknown lands Inn i ukjent land Into unknown lands

Si hva du vil, for du har vekket meg i natt Say what you want, because you’ve woken me tonight Er du her for å skremme, til jeg føler meg forlatt? Are you here to scare me, until I feel abandoned? Men er du også ensom? Kanskje minner du om meg But are you also lonely? Maybe you remind me of myself Og vet at du burde tatt en annen vei And you know that you should’ve taken a different path

Hver dag tærer på min styrke og jeg kjenner på en trang Every day tears at my strength and I feel an urge Vet jeg kan og hjertet sier gang på gang I know I can, and the heart says time after time Inn i ukjent land, inn i ukjent land Into unknown lands, into unknown lands Inn i ukjent land Into unknown lands

Si meg er du den som ser meg? Tell me, are you the one who see me? Går du foran hvis jeg ber deg? Will you go forth if I ask you to?

Hvor har du tenkt deg? Vil du føre an? Where do you think you’re going? Do you want to lead? Våger jeg følge deg inn i ukjent land? Dare I follow you into unknown lands?

Credit to this website, and a bit of Google. And actually a bit of me!

[motionpicturelover]

Films I've watched in 2023.

(This list will be continously updated. For last year's list, see this post.)

Click on the title to see the post.

1 - 99

January:

🎬 "Duet for One" (1986) - Andrei Konchalovsky

🎬 "The Shout" (1978) - Jerzy Skolimowski

🎬 A Day in the Death of Joe Egg (1972) - Peter Medak

🎬 "Separate Tables" (1983) - John Schlesinger

🎬 "Much Ado About Nothing" (2019) - Kenny Leon (stage dir.)/David Thorn (TV dir.)

🎬 "Høyfeber" (1965) - Jon Lennart Mjøen

🎬 "Who's Afraid of Virginia Woolf" (1966) - Mike Nichols

🎬 "Royal Flash" (1975) - Richard Lester

🎬 "Oliver's Travels" (1995) - Giles Foster

🎬 "Dr. M" (1990) - Claude Chabrol

February:

🎬 "Tim Vine Live" (2004)

🎬 "Rett i lomma" (1998) - Runar Borge

🎬 "Underveis" (1968) - Knut M. Hansson

🎬 "Karl" (1962) - Knut Thomassen

🎬 "The Show Must Go Home" (1984)

🎬 "Twigs" (1978) - Toralv Maurstad

🎬 "Det evige spørsmål" (1962) - Per Bronken

🎬 "Dannede mennesker" (1967) - Kirsten Sørlie

🎬 "Tango" (1967) - Per Bronken

🎬 "Bokhandlaren som slutade bada" (1969) - Jarl Kulle

🎬 "Kom tilbake lille Sheba" (1966) - Jan Bull

🎬 "Geografi og kjærlighet" (1973) - Tore Breda Thoresen

🎬 "Den skallete sangerinnen" (1967) - Arne Thomas Olsen

🎬 "Eyes Wide Shut" (1999) - Stanley Kubrick

🎬 "Liv og død" (1980) - Wam&Vennerød

March:

🎬 "I slik en natt" (1958) - Sigval Maartman-Moe

🎬 "Brødrene Dal og Spektralsteinene" (1982)

🎬 "Ung flukt" (1960) - Edith Carlmar

🎬 "Klokker i måneskinn" (1964) - Kåre Bergstrøm

🎬 "Brent jord" (1969) - Knut Andersen

🎬 "Hjemme hos oss" sesong 1 (1979)

🎬 "Falne engler" (1966) - Magne Bleness

🎬 "Hjemme hos oss" sesong 2 (1980)

🎬 "Peer Gynt" (2006) - Bentein Baardson

🎬 "Lily Savage Live and Outrageous" (1995)

April:

🎬 "Papirfuglen" (1984) - Anja Breien

🎬 "Vellykket liv for 3" (1971) - Kirsten Sørlie

🎬 "Muppet Treasure Island" (1996) - Brian Henson

🎬 "Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe..." (1970) - Knut Bowhim

🎬 "The Avengers" (2012) - Joss Whedon

🎬 "Jag är nyfiken – en film i gult" (1968) - Vilgot Sjöman

🎬 "Peer Gynt" (2019) - Erik Ulfsby

🎬 "Svarte penger, hvite løgner" (2004) - Jarl Emsell Larsen

🎬 "Kodenavn Hunter" season 1 (2007) - Jarl Emsell Larsen

🎬 "Salmer fra kjøkkenet" (2003) - Bent Hamer

May:

🎬 "Kjærlighetens kjøtere" (1995) - Hans Petter Moland

🎬 "The Adventures of Priscilla Queen of the Desert" (1995) - Stephan Elliott

🎬 "Fysikerne" (1988) - Per Bronken

🎬 "Serial Mom" (1994) - John Waters

🎬 "Jeppe på Berget" (1984) - Magne Bleness

🎬 "Looney Tunes: Back in Action" (2003) - Joe Dante

🎬 "It's Love I'm After" (1937) - Archie Mayo

🎬 "Robin Hood: Men in Tights" (1994) - Mel Brooks

🎬 My Cousin Vinny (1992) - Jonathan Lynn

🎬 "Hip Hip Hurra!" (1987) - Kjell Grede

🎬 "Fribillett til Soria Moria" (1984) - Kirsten Sørlie

🎬 "Tolv edsvorne menn" (1981) - Tore Breda Thoresen

🎬 "En annen historie" (1984) - Carl Jørgen Kiønig

June:

🎬 "Herman" (1990) - Erik Gustavson

🎬 "WandaVision" (2021)

🎬 "The Cheap Detective" (1978) - Robert Moore

🎬 "Buddy Buddy" (1981) - Billy Wilder

🎬 "Am I Crazy? My journey to determine if my memories are true (2022 revision)" (2022)

🎬 "Mothers and Molestation: A film about child abuse"

🎬 "Mysteriet Herr Link" (2019) - Chris Butler

🎬 "The Sunshine Boys" (1996) - John Erman

🎬 "Åpen Framtid" (1983) - Svend Wam

July:

🎬 "En passion" (1969) - Ingmar Bergman

🎬 "But I'm a Cheerleader" (1999) - Jamie Babbit

🎬 "Charlies tante" (1995) - Runar Borge

🎬 "Drømmeslottet" (1986) - Wam&Vennerød

🎬 "Adjø solidaritet" (1985) - Wam&Vennerød

🎬 "Small Time Crooks" (2000) - Woody Allen

🎬 "In & Out" (1997) - Frank Oz

🎬 "Mad Max" (1979) - George Miller

🎬 "Presumed Innocent" (1990) - Alan J. Pakula

🎬 "The Addams Family" (1991) - Barry Sonnenfeld

🎬 "Addams Family Values" (1993) - Barry Sonnenfeld

🎬 "Valley of the Dolls" (1967) - Mark Robson

August:

🎬 "Bryllupsfesten" (1989) - Wam&Vennerød

🎬 "Sirkulæret" (1972) - Gerhard Knoop

🎬 "Lille Eyolf" (1983) - Eli Ryg

🎬 "Rosmersholm" (2000) - Terje Mærli

🎬 "Hvem vet –?" (1972) - Sølve Kern

🎬 "Rivalen" (1970) - Hans Dahlin

September:

🎬 Ocean's Eight (2018) - Gary Ross

🎬 "Seks personer søker en forfatter" (1992) - Pål Løkkeberg

🎬 "Over the Garden Wall" (2014)

🎬 "The Country Girl" (1954) - George Seaton

🎬 "Fantastic Mr. Fox" (2009) - Wes Anderson

🎬 "Ofelaš" / "Veiviseren" (1987) - Nils Gaup

🎬 "Salto, salmiakk og kaffe" (2004) - Mona H. Juel

🎬 "Les 12 Travaux d'Astérix" (1976) - Renée Goscinny, Albert Uderzo

🎬 "Av måneskinn gror det ingenting" (1987) - Arild Brinchmann

October:

🎬 "Blind gudinne" (1997) - Carl Jørgen Kiønig

🎬 "Frøken Rosita" (1969) - Per Bronken

🎬 "Tre søstre" (1973) - Sverre Udnæs

🎬 "Alltid noe trist og deprimerende" (1970) - Egil Kolstø

🎬 "Svigerdottera" (1975) - Terje Mærli

[linglinginjapan]

23-24. Februar: Overnattingstur til Hakone

Hakone er en plass i Japan som nasjonalkjent for deres mange onsen. Det er et lite stykke unna Tokyo, så må nesten ha en natt om man velger å dra dit. Dro dit sammen med Kaorin og sønnen hennes Shinkarion.

Selv om jeg og Kaorin hadde planlagt å gjøre så mye kjekt der, så var vi veldig uheldige. Omtrent bare en brøkdel gikk som vi tenkte tror jeg. Vi bestemte oss for ganske lenge siden å ha 2 timers- kimono rental da vi først kom dit, så Kaorin hadde allerede reservert på forhånd. Ingen av oss hadde tenkt at været kunne bli pessregn og sludd, men vi hadde allerede reservert så valgte å fullføre planen. Det var iskaldt, og Shinkarion (med vilje), valgte å gå oppi en sølepytt slik at det éneste paret med sko han hadde med ble dynket i vann… etter det var han litt vanskelig å handle resten av dagen for å si det mildt. Det gode var at vi fikk ivertfall tatt mange bilder.

Dag 2 var planen å stå opp, spise frokost, ta bussen til Hakone Jinja, ta piratskipet over til andre siden av innsjøen, derifra opp til Owakudani og deretter bussen hjem igjen. Da jeg åpnet øynene og tittet ut av vinduet var det heldigvis opphold. Bussen til Hakone Jinja var så fullastet at jeg ble nesten irritert på busssjåføren som bare slapp inn på flere passasjerer selv når det er mindre enn 5 centimers distanse fra meg og nabopersonene. Tenk om han hadde kræsjet. Hakone Jinja var greit og alt, pluss at de solge amasake! Det var da vi sto i kø for å bli med piratskipet de dårlige nyhetene kom. Det gikk ikke transport opp til Owakudani, på grunn av det lille som snødde i går. Vi valgte uansett å bli med piratskipet på rundtur istedenfor, og så bussen til stasjonen igjen som tok 2 timer preget trafikken. Vi tok super-lyntoget "Odakyu Romance Car", hjem igjen til Tokyo. Samme tog som vi tok til Hakone. Slutt.

Hakone var ikke en så avslappende plass som jeg hadde forestilt meg, eller så var det bare timingen som var helt forferdelig. Det jeg syntes var artigest med turen var kanskje på toget veien hjem da jeg bare holdt en vanlig samtale med Kaorin uten at hun trengte å kjefte på sønnen for å være grinete. Uansett, det gode i alt det elendige er at jeg fikk sett Hakone med egne øyne, og smakt på lokal "B-kyu gurume", fra Hakone.

Hakone Onsen Manju. Disse manjuene har blitt steamet varmt vann fra vulkanen. Det luktet egentlig promp fordi vannet inneholder mineraler eller noe sånt som gjør at det blir slik lukt, men det smakte godt da.

Hjerteformet Senbei.

[mohamed86a]

Er Tore Sagen en rasist?

Mens vi venter på at noen sier at de som ikke likte Radioresepsjonens siste påfunn ikke forstår humor, satire og roper et eller annet om at nå er den kunstneriske friheten og ytringsfriheten truet av en humørløs og krenket mobb. Dette er allerede i gang og fokuset handler nå mer om å avkrefte at Tore Sagen er en rasist enn å se kritisk på det statskanalen driver på med. Det første er å kuppe en viktig diskusjon om hva NRK driver på med for tiden – siste årene – til noe helt annet. Her er mine to cents. Før det tar helt av med at «Han er jo ikke rasist!», «Og du er humørløs og krenket!»

Det er viktig å snakke om hva statskanalens diverse humorprogrammer finner humoristisk og satirisk. Dette kan ha noe med hvem som jobber i disse redaksjonene. Se blant annet på Radioresepsjonens faste medarbeidere og vikarer. Det samme med Satiriks og Trygdekontoret for å nevne noen få. Men også flere andre programmer. Det er primært «hvite» heteromenn (og noen få kvinner). Og i mange tilfeller har det disse medarbeidere produserer av satire, vitser osv. en direkte eller indirekte sammenheng med hva disse mennene selv finner morsomt (angående når jeg sier homogen humorkultur senere). Men hva de finner morsomt er ikke hva en så mangfoldig gruppe som NRKs lyttere/seere finner morsomt. Det vil si disse redaksjonene produserer materiale for en allmenn tilgjengelig rikskringkasting. Når en del snakker om mangfold i norske mediebedrifter (og i andre områder i samfunnet) så er det ikke enkel identitetspolitiske gimmick - wokeness – men noe mer enn det - noe som tar for seg strukturer i det offentlige rom. En statskanal bør være en statskanal for alle eller ingen. Kan man være enig i det? Ok – la oss gå videre.

Mange av oss husker debatten om «jødesvin» og Satiriks noen måneder siden. Jeg vil ikke trekke forhastende slutninger og konklusjoner om et arbeidsmiljø jeg ikke er personlig en del av – men jeg ser et mønster i statskanalens humorprogrammer som er problematiske. Det vil si de siste årene. Det er noe pubertalt, kjedelig, utdatert og nærmest Mannegruppa Ottar-aktig med det diverse humor-redaksjoner hos statskanalen har produsert de siste årene. Det er en slags «homogen» kultur (og lite interne debatter) om hva de mener er humoristisk og satirisk og som man bør bruke lisenspenger på: Å harselere med mennesker med Downs (Radioresepsjonen la seg flatt her i 2014), lage apelyder (siste påfunnet deres), lage sketsj om jødesvin (NRK la seg flatt da også) og en god dose sexistisk humor. Her kunne jeg nevnt mange flere eksempler. Men dette skal ikke være en uttømmende liste. Men ment for å understreke eksistensen av denne homogene humorkulturen i statskanalen. La oss se litt nærmere på den siste kontroversen. Den rasistiske ranten til Tore Sagen er i grunn interessant  (fra 31 minutter inn i sendingen, 29.10.19). Poenget til Sagen (ifølge han selv på Twitter hvor han svarer kritikere) er å vise at folk som kommer med så grov rasisme åpenlyst blir fordømt på samme måte som klimafornektere og Greta Thunberg-hetsere. Han mener også at klimafornektelse og rasisme er noe av det mest flaueste han vet om. Flere lyttere/fans av Radioresepsjonen har akseptert denne forklaringen (det er for øvrig ingen som spør følgende: når du må forklare ditt forsøk på humor så har du vel allerede feilet som en komiker?). Sagen og de som er enig med han kaller dette for «Flauhetstesten/konkurransen» som flere ukritisk aksepterer som et nøytralt premiss. Men er rasjonaliseringen og dermed konklusjonen til Sagen 100 % riktig? Ja, de fleste i Norge vil reagere på at noen lager apelyder om en mørkhudet person uavhengig av plattform og selskap man gjør noe slikt. Det vil si med unntak av julebordet til Nordisk motstandsbevegelse og Vigrid vil jeg tro. Igjen de fleste i Norge vil reagere med avsky og fordømmelse på slikt. So far so good. Men de fleste kommer ikke til å reagere på den mer «subtile» rasismen som Sagens rant også inneholder: Å snakke om påståtte forskjeller i befolkningsgruppers kognitive evner. Fordi den «lever» i beste velgående og langt utenfor reinspikka rasistiske miljøer som de to jeg nevnte tidligere. Og da mener jeg ikke bare debatten rundt denne Fafo-rapporten eller hva diverse ytre høyre nettsider skriver daglig om innvandrere, vold, kriminalitet osv. (en annen del av Sagens rant). Men det fins folk i Norge som tror på den slags og tror det er i grunn vitenskapelig å mene at i) negre er dumme og ii) at negre kan ikke skape noe godt samfunn eller sivilisasjon for den saks skyld. Det vil si de har innbilt seg at det er ikke rasistisk å tro på noe slikt. Da kommer vi til neste poeng: Hvordan man reproduserer rasisme til og med når man mener man har gode intensjoner og attpåtil antirasistiske (!) intensjoner. Men først fins det morsom rasistisk humor? Vel man kan også spørre om det fins morsom sexistisk humor eller morsom homofob humor? Hva med galgenhumor og Holocaust-vitser i regi av jødiske komikere? Eller rasistiske vitser i regi av svarte komikere? Hva med kvinnelige komikere som kommer med voldtektsvitser? Slik kan man fortsette. Morsomt og humor er subjektiv. Men det er for å gjenta meg: vanlig å si at humor kan være med å reprodusere rasisme, sexisme og homofobi (eller den mer aksepterte formen av hat i vår tid: transfobi). Særlig hvis denne påståtte humoren ikke er begått av en person som ikke selv kan identifisere seg selv med det han harselerer med og/eller om.

Tore Sagen er en majoritetsnorsk-heteromann-fra-den-kulturelle-øvre-middelklassen. En godt betalt humorist i en statskanal. Er det nødvendig å nevne hans identitet(er)? Jo, som andre er inne på kan dette være relevant som noe deskriptivt. Men også fordi Sagen har vært involvert i noen lignende «kontroverser» flere ganger (se f.eks. hans intervju med Natt&Dag, «Blackface», hans ønske fra 2015 om at han ønsker å si neger osv.). Så det er ikke overraskende at folk lurer på om fyren er bare en provokatør eller om han i grunn har slike rasistiske holdninger? La meg bruke et annet eksempel: Hvis jeg som norsk muslim og heteromann kom med jødevitser og/eller homovitser eller sexistiske vitser. Da er det en betydelig fallgruve for meg. Det er visse ting jeg bør ta hensyn til: Blant annet hvordan ville dette bli forstått? Ikke fordi folk er lettkrenkede men fordi faren for at jeg kan reprodusere noe antisemittiske, sexistisk er større enn hvis jeg var bare «selvironisk» og bruker humor som forsvarsmekanisme. Med det så mener jeg IKKE at man skal ha bestemt(e) identitet(er) for å komme med en vits eller produsere satire. Jeg mener heller ikke at man ikke kan sparke nedover som noen kaller det - hva enn det betyr. Men at man bør og særlig når man jobber for en statskanal være klar over hvilke virkemidler man bruker for å få fram et poeng og at man bør forstå at den humoren og satiren du produserer blir gjort i et relativt «homogent» humormiljø. Hvor mange tenker likt om det samme. Det er i seg selv et problem. Fins det rasistisk satire og humor i vår tid? Ja blant annet den såkalte memekulturen til alt-right er på sitt groveste bare en videreføring av nazismens satire fra 20- og 30-tallet. Men det er mange flere eksempler på når humor er_ikke_bare_humor_men_mer_enn_det. Det kan også være et slags våpen for å normalisere det som ikke burde bli normalisert. Og debatten kan ikke bare begrenses til at noen er lettkrenket eller et angrep på ytringsfriheten. Og ja angående tittelen til dette innlegget siden du kanskje lurte på det. Det spørsmålet er irrelevant. Hva man reproduserer er det mest relevante i dette tilfelle. Ikke hvorvidt personen Tore Sagen eller Radioresepsjonen er rasister.

Avslutningsvis anbefaler jeg denne artikkelen her av den sør-afrikanske filosofen David Benatar som skriver nyansert om humor og etikk: “Taking Humour (Ethics) Seriously, But Not Too Seriously” (PDF)  

Denne her av psykologen Thomas E.Ford 

Og sist men ikke minst: Denne boken her av britiske sosiologen Christie Davis Jokes and Targets.

[elenbodal]

Bildedryss

Her introduseres en kvinnelig og en mannlig leadfarmer fra et samfunn vi besøkte, samt en bonde som viste frem avlingene sine.

Dette er et geitehus kalt khola. Huset er bygget opp fra bakken slik at avføring er lett tilgjengelig til gjødselbruk.

Banantre og banansalg langs veien

Her blir nsimakoking demonstrert av en mannlig bonde.

Ovn for brødbakst ol.

Vaskefasilitet

Zitenje shopping

Dette er Grace, praksisveilederen vår. Her er vi i Nkatha bay, ved Lake Malawi, hvor vi overnattet en natt. Sist uke reiste vi opp nord for å gjøre litt feltarbeid, og på vei hjem viste Grace oss mange nydelige plasser langs Lake Malawi. Vi fikk også møtt mange familiemedlemmer og ble invitert på middag til både tanter og bestemor, noe som var veldig hyggelig. Hadde en fantastisk fin tur sammen <3

- Elen og Cass

[toparommen]

Siste del av Indonesia

Den neste happeningen var altså Komodo Islands. Vi fløy fra Bali til Labuan Bajo og lette oss frem gjennom bakgater og stuer til vi fant La Boheme hostell. På dette hostellet sov vi over en natt og laget oss mislykkede (men gratis) pannekaker til frokost. Vi klarte å manøvrere oss mellom de ulike «reisebyråene» som arrangerer båtturer til øyene, og endte opp på en båt med en god miks av mennesker. Vi møtte en norddame som hadde bodd i Israel i 10 år og nesten ikke husket hvordan man snakket norsk. Vi møtte også Irene fra Italia, og Robynne og Tjitske fra Nederland, som alle var på vår alder. Første dag møtte vi opp tidlig på kaia og satte kursen mot Rinca. Der gikk vi en kjempefin (og supervarm) fjelltur og fikk vårt første møte med Komodoene (populært kalt drager).

Fra Rinca kjørte vi til en pink beach, der vi syns vi fikk litt for liten tid. Til gjengjeld rakk vi å få til et dronebilde og litt nærkontakt med de usynlige brennmanettrådene.

Videre gikk turen til Komodo Island, der vi med litt annen natur også fikk møte dragene. De var heller ikke her så skumle eller raske som vi (Synne) hadde fryktet, og vi ble dermed straks et par centimeterne høyere i hatten. Kvelden kom fort og vi fikk servert middag og så solnedgangen fra båten. Planen var å sove under dekk, men pga varmen ble Hanna nødt til å emigrere til kaldere klima oppe på dekk. Der var hun ikke alene, da 90% av båtens mannskap delte hennes mening.

Dag 2 var det tidlig på’n da båten begynte å bevege seg mot Padar kl.5. Med godt mot begynte vi på den bratte stigningen, men det tok ikke lang tid før svetten rant og fargen i ansiktet endret seg til tomat. Vi kom oss til toppen, og gruppelederen fortalte oss at han hadde gått ned 25 kg av å gå denne stigningen over lenger tid. Med det følte vi oss litt bedre, da det kunne bevise at det faktisk var litt trøkk i denne høyden. Utsikten var helt fantastisk og vi kunne med stolthet forklare at det faktisk kunne minne litt om fjellene i Nord-Norge (det får bli neste destinasjon).

Siste stopp på turen var snorkling med manta rays og skilpadder. Hanna var først ute i vannet og klarte å komme helt opp til manta raysene. Skilpaddene var litt tregere og vi fikk brukt mer tid sammen med dem.

Da vi kom tilbake til Labuan Bajo ble vi med Irene til hennes hostell og tilbragte den siste natten der. Vi ble med jentene som bodde på Ciao hostell ned til en lokal bar, der de hadde live musikk og kjempegod brownie (ikke på langt nær så gode drinker). Det ble ingen sen kveld på oss da vi skulle tidlig opp og fly tilbake til Bali neste morgen.

Det ble bare én natt på Bali før vi på nytt satt oss på en båt, denne gangen til Gili Air. Gili Air er den mellomstore øyen av de tre Giliøyene. Her finnes det ikke biler eller scootere, og det tar ca en time å gå rundt hele øya. De første nettene bodde vi på østsiden av øyen, der det fantes lange rekker av solsenger og rolige kafeer. Vi leide sykler og syklet rundt på øyen. Dermed fant vi også ut at det var lurt å forflytte seg til østsiden, da vi lettere kunne nyte solnedgangen uten å måtte finne veien hjem igjen i mørket. Vi brukte to kvelder på å se utekino, der vi lå strødd rundt i sakkosekker og fikk gratis popcorn. Vi fant verdens beste pizza som vi spiste fire (!!!) ganger i løpet av oppholdet. Vi vil benytte anledningen til å informere om at kommentarer på rundere kjaker er helt unødvendig (men dessverre kanskje også berettiget).

Vi ble også kjent med en indonesisk superstjerne (hvis vi skal tro de lokale) som holdt konsert på stranden flere kvelder i løpet av uken vi var der. Den ene kvelden regnet det så enormt mye at ingen som først hadde kommet seg til konserten, kom seg hjem før regnet sluttet. Dermed presset vi oss sammen under taket og konserten fortsatte som vanlig. Abyh Summer (som han så fint het), som fort ble god venn med omtrent de to eneste blondinene på øya, ville til vår store fortvilelse stikke mikrofonen langt ned i drøvelen vår, slik at vi kunne bidra til konserten. Vi kan vel kanskje konkludere med at han klarte seg ganske fint uten oss.

En av de siste dagene leide vi en privat snorklebåt med glassbunn som tok oss med over til Gili Meno og undervannsstatuene. Etter noen iherdige forsøk fikk vi til å ta bilder, og dette før alle de andre turistene kom seg ut dit. Det var vi selvfølgelig ekstremt fornøyde med, vi som er allergiske mot andre turister. Vi tilbragte noen timer på båten og fikk se et par skilpadder og et skuffende korallrev :((

De siste dagene av oppholdet gikk med på mye soling og bassengliv, men vi var også med på to beach clean-ups. Vi fikk utdelt hansker og pose, og gikk samlet langs stranden for å plukke søppel.

Returen fra Gili til Bali ble en turbulent båttur, der halvparten ble sjøsyke og mer enn halvparten ble irriterte over det manglende hensynet hos mannskapet. Vi hoppet derfor rett inn i en taxi da vi kom på land, som kjørte oss pent og rolig til Seminyak. Her hadde vi en hel shoppingdag, og spiste Vietnamesisk bao og Italiensk is med creme brulee. Etter litt forvirring rundt tidspunkt for avreise til Australia kom vi oss avgårde og var klare for en kaldere fornøyelse.

[unlikelyexpertking]

Hvordan stress og søvn påvirker treningsytelsen din

Vi har alle hatt de dagene hvor treningen vår virker mye vanskeligere enn vanlig. Du presser deg selv, men det føles som om det bare ikke er gass igjen i tanken. Men har du noen gang tenkt på hvorfor det var slik? La oss se på hvordan søvnmønsteret og stressnivået ditt kan påvirke treningsytelsen din.

For mange er dette faktorer som er svært enkle å overse. Jeg mener, hvor viktig kan stress og søvn egentlig være for hvordan du tåler trening? Det viser seg at det er veldig innflytelsesrikt!

SØV OG TREN TOLERANSE Jeg er sikker på at du har blitt fortalt gang på gang hvor viktig en god natts søvn er. Søvnmangel er faktisk en form for tortur siden det har en så kritisk innvirkning på funksjonen din og hvordan du føler deg! Det er da ingen overraskelse at det også kan påvirke treningsytelsen din.

Søvn er en veldig viktig tid for kroppen din til å hvile og komme seg etter dagen (og kanskje treningsøkten). Hvis du ikke får nok søvn, er det høyst sannsynlig at kroppen din ikke restituerer seg fysisk etter treningsøktene eller bare det du gjør i løpet av dagen. Når du trener når du er sliten, setter det kroppen din under mer stress før den har hatt en skikkelig sjanse til å komme seg etter det siste stresset du har vært gjennom. Ikke bare er det sannsynlig at du vil slite fysisk, men mangel på søvn kan gjøre ting mye vanskeligere mentalt. Alt virker bare så mye vanskeligere når du er sliten!

Ikke bare vil ting virke vanskeligere, men noen studier har vist at søvn (eller mangel på det) kan påvirke smerteterskelen din. Hvis du ikke får nok søvn, reduseres smertetoleransen din. Dette betyr også at hvis du har en niggle eller en skade, eller går gjennom en oppblussing, vil smerten faktisk se ut til å være verre. Husk å ta det med ro på deg selv! Dette er ikke tiden for "no pain, no gain"-filosofien. Sørg for at du tar alle de riktige trinnene for å gi kroppen din hvile og restitusjon den trenger for å hjelpe den til å føle seg og bevege seg bedre.

STRESS OG TRENINGSYTELSE Så hvordan påvirker stress prestasjon? Det er faktisk en ganske kjent graf (The Yerkes-Dodson stress-performance curve) som ser på forholdet mellom stress og ytelse.

stress og trening Bildekilde: ResearchGate

Som du kan se av grafen, kan for mye stress resultere i lavere ytelse og derfor redusere toleransen din for trening. Utbrenthet skyldes for mye stress og som et resultat lider ytelsen.

Stress er en litt lure ting. Det påvirker ikke bare vår mentale sinnstilstand (dvs. vår selvtillit og fokus), men det påvirker også kroppens funksjoner og prosesser. I en stresset tilstand holder musklene dine mye mer spenning i seg (tenk på hvor mange som får spenningshodepine når de er stresset), noe som kan gjøre det mye vanskeligere for dem å trene. Stress øker også pulsen og pustefrekvensen, og ofte gjør det pusten vår mye grunnere.

Hvis du prøver å trene i denne tilstanden, vil pulsresponsen være høyere og du vil sannsynligvis finne det vanskeligere å få nok oksygen inn gjennom pusten. Som et resultat vil kroppen din sannsynligvis ikke være i stand til å håndtere samme mengde trening som den vanligvis gjør. Det kan også virke som om du trener mye hardere og blir sliten mye raskere enn vanlig!

Det er også noen bevis som tyder på at en økning i stresshormonene dine kan svekke immunforsvaret ditt. Dette gjør deg mer utsatt for skade eller sykdom, noe som kan bety at du har mindre sannsynlighet for å kunne trene konsekvent.

TIPS FOR Å HOLDE DEG PÅ SPOR Alt i alt påvirkes treningstoleransen vår av søvnen og stresset vårt. Det er superviktig å sørge for at du får nok kjøpe steroider på nett søvn av god kvalitet og administrere stressnivået ditt for at kroppen din skal tåle og nyte trening. Her er noen tips for å holde deg på sporet:

1. Praktiser god søvnhygiene: Det er noen små ting du kan gjøre for å hjelpe deg med å få en god natts søvn. Å ha en vanlig leggetid, regelmessig mosjon og minimere skjermtid før sengetid kan alle utgjøre en stor forskjell.

2. Håndter stressnivåer: Vi lever alle med en viss grad av, men hvordan vi håndterer det kan ha stor innvirkning på hvordan det påvirker oss. Å redusere stressnivået og være klar over dine triggere og toleranse for stress er et godt sted å begynne. Alternativt kan enkle stressmestringsteknikker som meditasjon eller dyp diafragmatisk pusting hjelpe deg med å håndtere stress.

[puslebit]

Alt jeg ville

Det ville, lille hjertet ville flakse, kjenne ånden strømme i luft og vind, la kun det gode sive inn. Det tunge måtte fare, slik dag fordriver natt, lar hvile erstattes av kraft. Farger, en palett av melodi, ordene det innerste alltid har lengtet og leitet etter å gi: Som en blanding av takk og glede over å ha fått være tilstede, inkludert i det som var av varme. Blodstrømmer i hender som holdes, rommet rundt drømmer som deles, blikkene som favner stjernehimmelen sammen.