#om Morgendagens Sorger
Explore tagged Tumblr posts
psykedeliskedikt · 2 years ago
Text
Salmen om demoner & poltergeist
ved midnatt drukner solens øye lyset forsvinner i en hel natt av prøvelser og ild ilden brenner meg
fra
hode
skulder
til kne
og tå
svidd skinke duften av råttent lik øyne i mørket røde, gløder de som om sola aldri forsvant noe å stole på vil skje uansett hvor mye jeg strever mot korset i enden av en endeløs korridor hjelpeløs og matt demoner i flertall mot en grillet smakfull sjel
enda engang
i natt
kommer de tramper på takflisene skraper på panelet rister det eksistensielle som et fly i turbulent tilstand rommet fylles opp, kjente fjes maleriene mister farge bildene kvernes om
ved morgengry står solen opp fra de døde forandret ikke slik jeg husker den annerledes enn før
2 notes · View notes
poetencollins · 3 years ago
Link
Jeg vil ikke dø selv om  døden er det eneste vi kan stole på  én dag vil alle kjente kjære  ligge innenfor det hvite gjerdet.... Sammen med meg vil skrike fra bunnen en skjebnesvanger trøst  finnes ikke min fortapte sjel // I don’t want to die even though  death is the only thing we can rely on  some day, all my acquaintances, my loved ones  will join me behind the white fence We will scream from the depths  a fateful, holy comfort  will not bother my sinful lost soul  fra boken Psykedeliske Dikt om Morgendagens Sorger // From the book Psychedelic Poems about Tomorrow’s Grief 
3 notes · View notes
psykedeliskedikt · 2 years ago
Text
GENESIS
tårene faller et tomrom fylt opp
alle klodens sju hav
pust rolig
hold hodet over vann
det smertens rop var det store smell
skapte alt i ett bilde
en verden motsatt av edens hage
profetenes profetiske oppspinn
tenk… alt som skulle til
var et dusin tårer
fra meg, mine melankolske øyne
1 note · View note
psykedeliskedikt · 2 years ago
Text
Om ikke lenge (er vi død uansett)
i morgengrums åpnes øynene idet solstrålene kryper på
en ny dag!
virker samme som i går himmelen er den samme luften er like tung bygatene er like grå byens blendende smil lot meg ikke se månen i går natt heller som forledendag
fiskene drukner under røde bølger mennesker dør ingen gir faen når vi alle lever i gårsdagens rus en tilgjort uvirkelighet
gårsdagen var akkurat som den dag i dag:
våknet gravlagt under
en ukjent dyne
gikk i oppløsning
tåkas dype tilflukt
sjalusiens vrede tok over
men i dag er en ny dag likevel vil jeg ikke røre meg i håp om at jeg våkner opp fra simuleringens piksler og inn i en annen dimensjon
alle mine kjære vil dø en dag kan ikke gjøre noe med det kan ikke klore veien tilbake til fortiden kan ikke sakke tidens kappløp
jeg vil også dø en dag vet ikke når hvor eller hvordan
kanskje i dag er min siste gud, jeg håper ikke det vil leve for å se unger leke i hagen hunder bjeffe mot motorveien nordlys over tromsøby
en dag vender jeg tilbake men ingenting har noe å si mennesker dør for hvert sekund kan ikke gjøre noe med det uansett hvor hardt jeg prøver
om ikke lenge
er alt vi vet
og alle vi kjenner
døde,
uansett
0 notes
psykedeliskedikt · 2 years ago
Text
Kronofobi
jeg er redd for det, for hva som er fremfor foran meg foran deg på landeveien når tåken dekker landskapet solen, ute av synet regndråpene slår ned men likevel er det en ild
brenner og brenner
brenner og brenner
det virker som den aldri vil stoppe kanskje dråpene vil slå ned for evig solen vil ikke snu tåken vil heller ikke lette mens jeg går uvitende inn hva enn som er
der borte
kan ikke engang forestille meg solens varme fjes en het sommerdag den klokkeslagene slo i hjel på sin ferd fram dit vi også skal
ett minutt i går ett sekund i dag en dag i morgen ser jeg ikke ikke ett glimt
jeg er redd for hva jeg ikke vet
0 notes
psykedeliskedikt · 2 years ago
Text
Morgendagens sorger
bekymringsfull for en morgendag som ikke ennå er opplevd alle minnene ikke blitt til i hippocampus alle smil ikke formet i munnvikene latter, regnbuer høyt oppe jeg skulle ønske jeg kunne vite hva som venter en bruksanvisning hvordan framtiden bør håndteres en tv-guide for neste episoder forberedelser på alle smil hver blytunge dråpe om det vil svi innenfor perikard denne gang - vet ikke aner ikke bekymringsfull for morgendagen men vet ikke ennå hva som er bekymringsverdig
0 notes
psykedeliskedikt · 2 years ago
Text
Forberedelsen på det uforberedte
med en gang kalenderen speiler ankomsten i den voksne verdenen - begynner forberedelsen
klokkeviserne stikker dypt
alle virveldansende munnviker brøler i kor, i kjeften på hverandre
hvordan du allerede må begynne å forberede deg på dagen dine verger dine foreldre vil forlate deg igjen
på kjøpesenteret
dagen når livet aldri vil bli det samme når du står ensom igjen uten ei hånd å holde i ingen kjære mor, ingen farsvisdom, ingen som vil tørke dine tårer
vil ikke forberede meg, vil ikke høre om ryddingen av dødsbo om hvor dyrt det er å planlegge ens siste avskjed hvordan du aldri vil kunne gå tilbake til foreldremas og hjemmelaget middag
FÅ TIDEN TIL Å STOPPE
FÅ KLOKKEVISEREN TIL Å HOLDE KJEFT
0 notes
psykedeliskedikt · 2 years ago
Text
Hjemme alene
kommer ikke du hjem til den tid du lovte tror jeg det verste har hendt
psyken
spinner ned
mørke hjørner
forlatt hjemme alene, igjen
1 note · View note
psykedeliskedikt · 2 years ago
Text
Mares ritt
jeg drømte i natt at du døde når jeg våknet turte jeg ikke gjette hva som er virkelighet hva som er mareritt turte ikke ta sjansen på å ringe i tilfelle marerittet stemte overens om det bare ble for mye for mitt skjøre sinn å takle der og da
0 notes
psykedeliskedikt · 2 years ago
Text
Gud forby tankerekken
hver dag består tankerekken av brennstemplede spørsmål hva jeg ville gjort, hvilken retning mine tanker ville dratt meg om noe (gud forby) ville hendt
kjente fjes
varme kjærtegn
bankende hjerter
alle jeg elsker vil dø en dag det er ikke min beslutning
men jeg brekker meg
smører jord utover huden
vil stupe to meter under
med tanke på at dere også vil det
en dag
0 notes
psykedeliskedikt · 2 years ago
Text
Ikke la lyset
treffe mine tomme øyne passasjeren sønnen som ikke ankom tidsnok
til et middagsbord
dekket i porselen hos mor
broren som skulle gjort mer halshugge dine skygger så du endelig kan bli fri
i frontlyktlysets kulde brenner ilden øyne mister glød trodde jeg ville bli skutt i hodet eller falle ned en skråning
på en ubeseiret fjelltopp
skjebnen har alltid siste ord
to biler kysser søtt idet setene farges rødt
0 notes
psykedeliskedikt · 2 years ago
Text
Løkkalykkelig
i går bestemte jeg meg for å gi faen i dag våknet jeg og viste fingeren til verden
ingen er noe ingenting i sin mangelfulle betydning alt vi er som den rosa floyd sa en brikke i veggen
berlinmuren raste ned, så
hvorfor kan ikke denne
gjøre det samme?
morgendagen er en ny tid skal knuse alle glass skal absorbere hver farge hele himmelens jævla regnbue skal danse på gresset se innsiden komme ut innvoller og glitrende gørr skal bite meg gjennom veggen synge led zeppelin mellom de høye huse farge løkkas fjerne grå kirketårn knuse telefonen, glemme meg selv rive ned himmelen fly av sted på sukkerspinnsky
morgendagen er en ny tid ikke gitt, noen av oss fortapte sjeler fast på en klode i en uendelig galakse
morgendagen er ikke gitt
noen av oss, fattig eller rik
har ikke råd å kaste vekk
flere øyeblikk i noen andres skall
0 notes
psykedeliskedikt · 2 years ago
Text
Alt vi er
alt vi er, alt som skjer
fuglene flyr
båten svaier
skyene svever
fisken biter på
det er alt vi er
alt som noensinne
har eksistert
vil fordufte
i tidens armageddon
de gjør sitt beste
for å komme seg fra hit
til dit
og om igjen
0 notes
psykedeliskedikt · 2 years ago
Text
Sukkerspinnskyfråtsing
idet solnedgangens eksplosjon farger himmelen i alle regnbuens farger og mer månen ankommer paradoksalt rosa sukkerspinnskyer siger ned inn i lungene, fyller hjertet
det som engang var en mørk grå lyser opp idet chakraene antennes fra den glorøde muladhara, røttene som holder meg fast til fartøyet av stein til den glødende fiolette sahasrara som holder meg fast til alt, hjem og medsjeler vi er alle familie fra samme kilde
vet aldri om du er ekte,
eller en illusjon av en engel
har bare meg selv å stole på du leser tankene mine analyserer innsidens register
registrerer gjenkjennelsen, sjeleminner
mange tiår, flere århundrer tilbake i tid
en identifisering, samme energi, samme øyne
bare i splitter nye fartøy, nye gardiner
regn ute sol inne
fråtser sukkerspinnskyer
chakraene brenner for fullt
til ytterste dag, endetiden når denne runden er over
0 notes
psykedeliskedikt · 2 years ago
Text
Ned i ormehullet
ikke se, ikke hør, ikke gi faen nysgjerrighet vil bli vår ende
går mot de blinkende lysene glitrer på andre siden av dammen idet byen av lys går opp i fyrverkeri millioner på flukt forlot fortiden igjen for å bli til aske løper mot flåtene vugger fram og tilbake
en trygghet et barn blir vugget fram og tilbake uvitende om morgendagen
ned i ormehullet faller jeg mot en usikker tilværelse kan du fortelle meg et eventyr? syng sangen om den hvite kaninen som hoppet ned før meg dans dansen om alle maurene de som ble spist av robotene slukt uten å tenke seg om
faller ned
ormehullet
studerer alle gjenstandene veggene dekorert portretter av tidligere
monarker, blod på kronen styrte landet hersket over alle skolebarna i frykt for aldri å trø over velkomstmatta, noensinne igjen
antikke møbler forhistoriske fossiler omrammer mitt bilde på tur ned
solstrålene evakuerte, utrygg horisont
atombomber og blodige våpen flakser rundt i ring
nysgjerrige deg, lurte på hvorfor hvordan, hvor og hvem dine spørsmål måtte gå ubesvart selv hvor mye du kavet brukte all energi en leteaksjon etter det
forståelige uforståelige
det ville bli din ende et siste spørsmål; hvorfor faller de som vil
ha svar
0 notes
psykedeliskedikt · 2 years ago
Text
Eventyrland
ta deg en tur, en tur til eventyrland
hopper ned ormehullet til en verden av regnbuer og
larver som snakker til meg
trylledrikker gjør meg sterkere i kamp mot de jævla grønne edderkoppene kravler i luften svir i lungene det forbudte treet holder på vitenskapens hemmeligheter meningen med det hele er universet uendelig? finnes de svevende grønne vesener? hva skjer etter dødens kalde ljå? vil skrikene noensinne dale i stillhet? hvorfor er det skygger som stirrer,
hver bidige natt?
den usynlige katten blir en gang til synlig for gjennomtrukne øyne vil hjelpe meg fra første ord - til siste punktum
blomsterengen strekker seg høyt til perlemorsky plastikkposene flakser, fugler i storm de grønne edderkoppene formerer seg vet ikke hva som skjuler seg langt i tåkens indre morgendagen har ikke enda begynt å spire solstrålene har ikke enda våknet opp fra havets bunn
mørket brer inn på eventyrland løper inn
i intet
0 notes