#tok tid

[margaretsjuende]

19.03.2023 - Vart Gulrotkake i dag

[ifindus]

det eneste jeg fant av informasjon om norge & romanias relasjon er at begge land etablerte diplomatiske forbindelser i 1917, en del av forbindelsene innebærer at ingen nordmenn skal eksistere i romania lmao what😭🥲

Jaaaa er ikke så fryktelig mye historie og relasjoner mellom de to landa 😅 gjorde et kjapt søk selv, men fant ikke noe om den loven du nevner 🤔 var et veldig kjapt søk da

[thatswhatsushesaid]

det er en god spørsmål men jeg har ingen ide 🤷‍♀️

[panzertorte]

Unlike my extended family, I really don't care about my phlebotomist's ethnicity, but I just found it hilariously ironic that I, the one time I happened to be assigned to an ethnically-Norwegian one, could barely make out what he was asking me due to his dialect.

[fleeblesim]

(Translation under "read more")

Buorre beaivi! Mu namma lea Maren, ja— Kødda. Eg kan ikke samisk. For dem som ikke visste det, så e morsmålet mitt norsk. Eg veit ikke om noen merke det, men eg skriv på dialekta mi akkurat no fordi det e det som føles naturlig for meg i uformelle sammenhenga - og fordi dialekt e ganske viktig for nordmenn siden det vise kor du e fra.

Eg har ikke nokka særlig tid til å gjøre nokka spesielt for det her opplegget på grunn av eksamensarbeid og semesteroppgave, men eg har jo litt lyst til å være med, så eg tenkte eg kanskje bare kunne skrive nokka om grunnen til at vi alle e her: Sims.

Min første introduksjon til sims va faktisk The Sims 3 for Nintendo DS, av alle steda å starte. Spillet va på engelsk og eg va ganske liten, så eg forsto ikke alt som foregikk. Eg huske ikke en gang kor eg fikk det fra. Men eg huske at eg etter kvert blei opptatt av PC versjonen etter å sedd den på YouTube. Eg e ganske sikker på at det va Jessamica92s "100 baby challenge" lmao. Eg lure på ka ho holde på med no...

Eg huske at eg begynte med den såkalte "starter pack" bundelen, så eg har faktisk aldri bare spilt ts3 base game. Eg va omtrent åtte - trur eg - og skjønte ikke kordan man installerte spill så pappa måtte hjelpe meg kvær gang eg fikk en ny utvidelsespakke. Kvær dag etter skolen satt eg og spilte i fleire tima i strekk uten pause. Det va kanskje et hint om at eg kunne være autistisk lol. Eg spilte på norsk heilt fram til eg joina simblr, og litt etter det før eg gadd å skifte språk.

Eg trur ikke det va så lenge etter da eg begynte å spille at eg oppdaga Lifesimmer, som faktisk endte opp å være den aller første kanalen eg abbonerte på å YouTube. Eg va, som alle andre, besatt. Ho lærte meg ganske mye engelsk. Det va på den her tia at eg begynte å bli god i engelsk. Eg huske enda den gangen eg va den eneste i klassen som visste ka "loppe" va på engelsk fordi eg hadde sedd på Christinas Generasjoner let's play (eller va det kanskje Kjæledyr?).

Jula 2014 fikk eg Sims 4 i julegave. Eg huske det enda. Da va eg elleve, som e heilt sykt å tenke på når eg e tjue-en no og enda holde på. Man glømme litt kor gammelt Sims 4 faktisk e noen ganga.

Eg laga meg ikke en Tumblr bruker før 2017, og det va fordi Lilsimsie snakka om simblr på YouTube kanalen hennes. Ho har ikke posta der på kjempe lenge, men eg følgte det ganske religiøst. Det tok ikke lang tid før eg bestemte meg for å begynne å poste sjøl. Og resten e egentlig historie.

De fleste som eg "kjente" på simblr da e ikke her lenger, men det e heldigvis mange nye folk her.

English:

(Hello! my name is Maren, and—) Just kidding. I can't actually speak Sámi. For those of you who didn't already know, my first language is Norwegian. I don't know if you can tell, but I'm writing in my dialect right now because it's what feels natural to me in unformal contexts - and because dialects are pretty important to Norwegians since it signifies where you're from.

I didn't really have time to do anything fun for this thing because of exam prep and my semesterassignment, but I did really want to participate, so I thought I could write something about the reaason we're all here: The Sims.

My first introduction to The Sims was actually The Sims 3 for the Nintendo DS, of all places to start. The game was in English, and I was fairly young when I got it, so I didn't really understand everything. I don't even remember where I got it from. But I do remember that I eventually became very interested in the PC version after seeing videos of it on YouTube. I'm pretty sure it was Jessamica92's "100 Baby Challenge" specifically lmao. I wonder what She's doing now...

I do remember that I started witht eh so called "Starter Pack", so I've never playes ts3 with only base game. I was about eight - I think - and didn't know how to install games - so my dad had to help me every time I got a new expansion pack. Every day I would sit and play for hours without break after school. Probably a hint that I might be autistic lol. I played the game in Norwegian up until I joined simblr, and a little after that before I could be bothered to change the language.

I don't think it was that long after I started playing that I discovered Lifesimmer, who actually ended up being the first ever channel I subscribed to on YouTube. I was, like veryone else, obsessed. She taught me a lot of English. I still remember that time I was the only one in my class who knew what a "flea" was in English because I'd watched her Generations Let's Play (or maybe it was Pets?).

I got The Sims 4 for Christmas in 2014. I still remember it. I was eleven at the time, which is insane to think about when I'm twenty-one now and I'm still playing it. Sometimes you forget how old ts4 really is.

I didn't join Tumblr until 2017, and it was because Lilsimsie talked about simblr on her YouTube Channel. She hasn't posted there in a long time, but I followed it religiously. It didn't take me long before I decided to start posting my own stuff after that. And the rest is history.

Most of the people I "knew" back then aren't here anymore, but there are thankfully a lot of new people here.

[norskvspolly]

min første dag i Madrid

i sommer dro jeg til Europa for første gang og jeg har lyst til å skreve om denne opplevelsen fordi jeg vil gjerne huske alt. jeg tilbrakte 26 dager i Europa og det var kjempebra! jeg besøkte 7 land og 14 byer på så kort tid og det var interessant å utforske disse nye stedene.

så skal vi begynne med Madrid. jeg kan spansk så det var spennende å snakke med lokalbefolkningen! jeg gikk til Museo del Prado og det var ubeskrivelig. de har så mange gode malerier der! jeg prøvde å se alt, men det er umulig å gjøre på ett besøk! jeg var fascinert av alle disse maleriene de hadde der. jeg skal definitivt gå der igjen fordi jeg har lyst til å bruke mer tid å se alt de har der.

gatene i Madrid er veldig gode. de er rene og romslig, men Madrid er ganske turistisk. det kan være god hvis du har lyst til å snakke med vennlige mennesker eller hvis du kan ikke veldig godt spansk, men jeg hadde lyst til å se noe mindre turistisk.

likevel, denne byen er kjempebra og jeg likte å gå rundt og se severdigheter. det var også for varmt ute, men jeg likte det!

her er bildene jeg tok i Madrid på min første dag der:

[bridgetotheotherside]

Inntar Rådhusteatret i Ski: – Drikk gjerne litt før du kommer

Østlandets Blad, 29.09.2023 [$] [video]

Ylvis spiller akkurat nå inn sitt nye tv-show i Rådhusteatret i Ski. ØB tok en prat med gutta underveis i øvingene. Se videointervju øverst i artikkelen, og le deg gjennom vårt møte med artistene.

SKI: Denne høsten har Ylvis inntatt, eller skal vi kanskje si invadert, Rådhusteatret i Ski. Der skal de spille inn ti show for TV 2. Disse programmene skal vises på TV 2 til våren.

Allerede tidlig i mars ble Rand og de andre på Rådhusteatret kontaktet av Concord tv som står bak produksjonen. Etter en omvisning i teateret i Ski, ble valget tatt og til høsten kommer brødrene, sammen med et stort crew, til Ski for å lage TV-underholdning.

Til sammen 4750 publikummere kan få med seg disse innspillingene før det skal strømmes og kringkastes til våren.

Men hvorfor akkurat Ski? Det kommer vi nærmere tilbake til.

Men hva er konseptet?

ØB spør Bård og Vegard Ylvisåker om de kan forklare hva konseptet er.

– Det lurer vi også på. Vi prøver å finne ut av det, sier de to tørrvittig, for de fortsetter med konseptbeskrivelsen.

– Det er kort fortalt et slags musikkvissprogram, der jeg og Bård skal konkurrere mot hverandre. Vi får med oss en kjent gjest hver i hvert program, og den konstellasjonen med våre gjester blir to band, som skal oppstå i begynnelsen av programmet, og mot slutten stikker den denne av med gullplate, mens det andre badet oppløses og havner i rennesteinen, sier Vegard.

– Det gøye med programmet er at vi og de vet lite på forhånd. Det begynner med kostymer som vi aldri har sett før, og så er det rett ut på scenen og vi må finne på alt. Så det kan bli mye drit, sier Vegard.

Bård fortsetter:

– Dette er jo ikke Beat for Beat, men det er som vi liker å gjøre, nemlig å ta tak i et format og riste litt i det. Det er et musikkviss-format, men vi gjør det på vårt vis, sier han.

Publikum må nok forvente seg en del overraskelser. Ingenting er øvd inn på forhånd, og alt blir improvisert i studio.

– Vi må finne på mye der og da. Det blir et slags improbasert kvisshow med kjente gjester. Vi har hatt det veldig gøy og har laget en rekke innslag allerede. Det er en del latter, og vi håper det blir like gøy for seerne som for oss.

Bror mot bror

I brødrenes noe kreative beskrivelse av konseptet, tenker jeg vi bør videreformidle det som står i pressemeldinga fra TV2:

«Ylvis mot Ylvis» er tittelen på Bård og Vegard Ylvisåkers aller første programserie på TV 2. Det splitter nye programkonseptet beskrives av TV 2 som et humoristisk musikkprogram hvor Ylvis-brødrene leder hvert sitt kjendislag som skal konkurrere mot hverandre i elleville musikalske konkurranser. Ingenting er øvd inn på forhånd, alt blir improvisert i studio, så her kan absolutt alt skje.

Som programleder har Bård og Vegard fått med seg selveste Emilie Nicolas, som debuterer som programleder. Blant kjendisene som skal være med på moroa, finner vi Jakob Schøyen Andersen, Martha Leivestad, Calle Hellevang-Larsen, Natalie Bjerke Roland med flere.

Derfor valgte de Nordre Follo

ØB spør om hvorfor i all verden de endte opp med å velge Ski som innspillingssted.

– Det var internasjonalt press som førte oss hit. Folk i utlandet sier til oss: «You should try Ski, yeah». Vi liker jo å ligge litt foran. Oslo er en by i vekst, og snart er jo dette midt i sentrum av Oslo, så vi vil være først, sier de to med glimt i øyet.

ØB spør om de har hatt tid til å se seg om i «storbyen» Ski. Det har vært sparsommelig med det.

– Det har vært litt lite foreløpig, men vi har jo vært rundt i Ski før. Vi har kjørt rundt her i en elektrisk bil og skremt folk med toghorn en gang. Det er mange lettskremte folk i Ski. Ellers så har det vært en del pendling mellom kulturhuset og storsenteret. Jeg har kjøpt noen lamper her i lampebutikken, men de ble ødelagt begge to. Det var dårlig kvalitet. Det er sørgelig, sier Vegard.

– Har dere testa noen spisesteder, da?

– Nei, egentlig ikke. Vi så stedet No. 4, så jeg kunne tenke meg å spise der, men vi har så dårlig tid at vi har måttet spise sushi. Men den var god, sier Vegard.

Alltid videre

Ylvis-brødrene har holdt på med underholdning i 20 år. Men hvor finner de egentlig inspirasjonen fra og kreativiteten?

– Kreativitet er det mange som bruker mystisk men ofte er det misnøye. Det klør, og man er ikke fornøyd, så man ikke har det bra, så man setter seg f.eks. foran tv-en og tenker «alt er bare dritt. Det er dritt på tv. Jeg må lage noe som er bedre enn dette», og så prøver man, og så får man det ikke til., sier Bård.

– Vi har laget et talkshow på fem sesonger. Men så begynte vi å kjede oss, og måtte gjøre noe annet.

Ber folk ta seg en pinne og komme

Brødrene har en klar oppfordring til folk i Ski og omegn:

– Bortsett fra det åpenbare, som å respektere hverandre, «God damn it», bruk sikkerhetsbelte, puss tenner, ikke drikk for mye, selv om det er lov å ta seg en pinne ei ny og ne. Det må være lov å kose seg i Ski òg. Men kom og se på oss, for Guds skyld. For blir det skikkelig drit, blir det bare denne ene sesongen, så ikke gå glipp av det.

– Vi håper folk kommer med en respektløs energi. De kan rope, nesten ta med tomater men helst ikke, for det blir så grisete, men hvis du kommer, drikk deg gjerne litt opp på forhånd. Det løser voldsomt opp i stemningen, avslutter de.

De ansatte ved Rådhusteatret i Ski har ikke fått noen konkrete arbeidsoppgaver ennå, men skal i første omgang bare være verter for både crew og publikum. Selve innspillingene vil foregå i løpet av tre uker. Selskapet bak produksjonen har leid Rådhusteatret mandag og tirsdag i disse ukene. Det vil bli to innspillinger de fleste av disse dagene og nytt publikum til hver innspilling.

Dermed er det bare å glede seg til programmet er ferdig innspilt. Enn så lenge kan du ta turen og være publikum. Ønsker du ikke dette, får du vente til programmet er premiereklart en gang til våren.

[linglinginjapan]

Lørdag 15. Juni: Hotaru’s fyller 10 år!

Var en hektisk dag i går, så rakk ikke å kjøpe noe i forkant slik jeg hadde tenkt. Tok meg istedenfor god tid til å velge presang i dag, og det virket som at han var storfornøyd med den.

Lurte på å kjøpe dette Totoro byggesettet, men fant ut dette var kanskje noe mer jeg hadde likt enn Hotaru.

Ble til slutt disse to byggesettene.

[33-sansan]

En arbeidsdag i livet mitt

Jeg går på norskkurs 3 dager hver uke. Men jeg har også arbeidstrening. På onsdag og torsdag går jeg på jobb ved Prios Kompetanse. Det er nyttig å ha praksis eller trening med jobb, fordi du kan få arbeidserfaring i Norge og praktisere norsken din gjennom arbeidsmiljøet. Viktigere er det at du kan få kontakt med de andre og bygge opp ditt eget sosiale nettverk. Nå skal jeg fortelle om en arbeidsdag i livet mitt, som faktisk var 17. april. Så kan jeg vise dere hva jeg gjorde.  

På denne dagen sto jeg opp kl. halv 7. Jobben starter kl. 8. Derfor må jeg stå opp tidligere enn skoledager. Jeg pleier å ha god tid om morgenen! Kl. 7.35 dro jeg på jobb med mannen min. Vi gikk forbi broen og stranden. Jeg kunne fortelle at våren endelig er her fordi endene nøt morgenbadet sitt. Men jeg var så trøtt og jeg nøt ikke morgenturen min. Derfor drakk jeg en hel kopp kaffe da jeg kom på kontoret. (Nå begynner jeg å tenke på hvorfor jeg tok med kaffe i stedet for å drikke den før jeg dro på jobb...🧐)

Jeg fikk en oppgave sist uke hvor jeg skulle skrive en artikkel om strategier for merkevarebygging. Først skrev jeg en oversikt over artikkelen. Så fikk jeg litt hjelp av AI til å finne noen passende eksempler. I dag har bruk av AI i arbeidssituasjoner blitt veldig vanlig. Men du bør ikke stole utelukkende på AI for å skrive artiklene dine. Jeg velger å delta på riktig måte i skrivingen og lar AI hjelpe meg med å søke etter informasjon og hjelpe meg med å polere artiklene mine. 

Etter at jeg var ferdig med oppgaven, kontaktet jeg med kollegaen min, Caroline, som har ansvaret for meg på jobben. Vi snakket litt om hva jeg skulle gjøre etterpå. Vi fikk besøk av vår prosjektpartner fra Tsjekkia. Det var faktisk en ganske vanskelig oppgave. Noen ganger har prosjektene faglig kompliserte temaer som jeg ikke har erfaring med. Jeg brukte litt tid på å gjøre litt research og forstå det før jeg kunne tenke på et emne for artikkelen min. 

Kl. 12 bestemte vi oss å gå på en kort tur. Vi sitter alltid på kontoret og det er ikke så sunt! Det var fint vær og bare litt kaldt. Steinkjer er en liten by, men den har fortsatt vakre steder her og der. Vi fikk beskjed om at det var et turarrangement kl.15. Og jeg ble veldig begeistret for det. Ingenting er bedre enn ut på tur!

Vi tok med gjestene til Oftenåsen. Hvis du kommer til Steinkjer, må du besøke Oftenåsen, sa kollegaen min. Jeg hadde aldri vært på Oftenåsen før, så jeg var veldig spent på å se den store stolen. 

Målet var å vise gjestene hva typisk norsk er (tror jeg). Det var en ganske enkel tursti. Og det var fint vær da vi startet. Sola skinte.

Der fant vi forskjellige flere statuer i skogen. De fleste av dem er troll og i slekt med norske folkeeventyr. De fortalte gjestene historiene bak statuene, og jeg lærte nye ting sammen. Så fint!

Det var faktisk ganske vanskelig å gå noen steder fordi isen på veien ennå ikke hadde smeltet. Men vi møtte noen eldre mennesker på tur der, en av dem løp til og med. 😂De var typiske nordmenn! Ut på tur alltid! Til slutt kom vi til den store stolen.

Når jeg sier stor så mener jeg STOR!! De fortalte meg at det var den største hagestolen i verden. SÅ KULT!

Etter besøkte den stolen gikk vi tilbake. Og det startet å snø, senere kom hagler.

Gjestene fant at det var så rart. Jeg lo og sa, det er bare typisk norsk, skiftende vær! Det ble kaldt og jeg ønsket å ha pølse. Så vi gikk til bensinstasjonen og kjøpte pølse. Ja, du må ha pølse på en typisk norgestur. Det er akkurat slik det er. 

Dette er en arbeidsdag i livet mitt. Hvordan er dagen din?

[cy-cyborg]

Are folks on Tumblr interested in (short) video content?

Would you be interested in timelapse/art process videos? Mostly talking about the stuff I'm already making for Tik Tok/youtube shorts, I usually make it within a week of finishing an art piece, if it's something to do with my comic I usually include some lore/character/story tid bits too. I was posting links to my longer video content on my old account and folks seemed to like that, but that takes me a long time to make. This is smaller stuff, so it would be more frequent (right now I'm posting stuff to my art blog daily, but that probably won't last much longer since I've only got so much in the backlog so I'm trying to figure out what else I can post there once it runs out between artworks).

I totally understand if Tumblr just isn't the place for it, I have seen some folks posting thier short video content from other platforms, but I've also seen a lot of people saying they don't like it/don't like seeing it on tumblr specifically, so I wanted to ask and see what the general consensus is here. If I did post this content here it would be over on my art account, and it would be transcribed too.

[hanna-water]

source: https://www.bt.no/amagasinet/i/VPjGgr/baard-ylvisaaker-det-aa-staa-paa-en-scene-foran-20000-drit-i-det Bård Ylvisåker: – Det å stå på en scene foran 20.000? Drit i det.

(Aftenposten) Han har overtatt tronen i “Kongen befaler” og har levd av å opptre halve livet. Men det er ikke dette Bård Ylvisåker virkelig brenner for.

Publisert: 11.02.2023 10:26 

Han skjønte raskt at det var noe galt med mannen i vannet. De var på vei hjem, han og broren og moren, da de fikk øye på ham, duppende i en dam, med ansiktet ned.

Hvem var det? Hvordan havnet han der? Ingen visste. Men det var veldig tydelig for Bård at mannen var død.

Hendelsen ligger milevis unna og 30 år tilbake i tid.

Hans Terje Ylvisåker var sivilingeniør og tok med konen og sønnene på jobb for Norad i Mosambik og Angola. I sistnevnte land var det borgerkrig og ikke uvanlig at barna så våpen eller hørte skudd. Mens tre år eldre Vegard trivdes bedre hjemme, gjerne foran flysimulatoren, fikk den eventyrlystne lillebroren utforske nabolaget, lenge før telefoner ble mobile og barneklokker fikk GPS.

– Det er rart foreldrene mine lot meg få lov, men jeg gikk og spankulerte rundt der, sier Ylvisåker til Aftenposten.

Han har kalt barndommen «perfekt», har sagt om Afrika-årene med broren at det «ble veldig mye oss». Med et hav av tid og bare tre VHS-filmer – «Life of Brian», Harald Heide-Steen, «Weekend at Bernies» – formet brødrene sin egen humor.

En humor som har brakt dem fra suksess til suksess i en karriere som har vart mer enn halve livet, der de har gjort alle sketsjer, show og sanger sammen.

Helt til nå.

Fortjent terningkast 2

Han gråter «ekstremt sjeldent». På skjermen: smil og latter, glimt i øyet, alltid morsom.

– Hva er det minst morsomme du har laget?

– Som vi har laget?

Han er kanskje ikke vant til å få spørsmål i entall?

Ylvisåker sitter i et mørkt studio i produksjonsselskapet Concorde TV, som brødrene startet for 11 år siden. Han humrer litt, gjesper litt, lener seg tilbake i kontorstolen, i mørk genser og mørke jeans, mens han heller i seg mørk væske fra en boks Pepsi Max.

Og slik finner man lettest mørke i livet til Bård Ylvisåker: Man konstruerer det. Hendelsen med den døde mannen er et sjeldent glimt av noe annet enn idyll.

Men det minst morsomme han har gjort?

«Ylvis goes philharmonic», svarer Ylvisåker.

Det var i 2001, tidlig i karrieren. Bård og Vegard var nettopp blitt oppdaget i skoleteateret hjemme i Bergen, to sjeldne talenter med et rykte som spredte seg raskere enn korona.

Men denne forestillingen med Bergen filharmoniorkester ble halvhjertet. Dagbladet trillet terningkast 2. Velfortjent, mener han og kaller det hele «pinlig».

– Jeg tror det var da vi bestemte oss for at vi aldri igjen skulle ta lett på en jobb.

Dette var årene der livet hans ble snudd på hodet. Det ene øyeblikket var han en ganske vanlig norsk tenåring. Så fortalte kjæresten at hun var gravid, en manager plukket ham opp fra skolerevyen, og vips, så var Bård Ylvisåker på full fart mot småbarnsliv og stjernekarriere.

– Jeg følte jeg gikk fra å være barn til å ha barn uten noe voksenliv imellom. På samme måte var det med meg og Vegard: Vi hadde ikke noe forhold til teater, egentlig.

Fjasete, grovt og nydelig

Brødrene fløy rundt på turné med showet «Ylvis», en eventyrlig suksess. Som føltes helt feil. Sketsjene og humoren var ting han var blitt fortalt ville funke. Noe det gjorde. Men det var ikke hans humor.

– Jeg var helt død inni meg, liksom. Jeg synes det var helt meningsløs drit. 

På hotellrommet tok han frem gitaren, nærmest som terapi, og lærte seg sangene til artisten og skuespilleren Jack Black – som med bandet Tenacious D lagde fjasete, grove, nydelige sanger.

– Jeg satt og spilte gjennom de låtene og tenkte at det må være helt fantastisk å kunne leve av å lage egne låter som er kødd. Men jeg var helt sikker på at dit kommer jeg aldri.

Sceneskiftet som fulgte, er fortalt før, men et kort synopsis:

Ylvisåker-brødrene fikk ny manager, som utfordret guttene på hva de ville gjøre. Sommeren 2011 fikk de eget show i P3, klekket ut sine egne, corny ideer, deriblant «låter som er kødd». Den første, rap-parodien «Work It», skapte blest også utenfor Norge. Og Bård tenkte: «Oh shit, OK, det går an.»

To år senere lagde de en annen tullesang sammen med stjerneprodusentene i Stargate, om hvordan ingen vet hva reven sier, og ... vel, du vet.

Midt i intervjuet lyder plutselig brorens skarrende stemme fra skrivebordet:

«Eg trenger penger!»

– Sorry.

– Hva var det?

– Det var Vegard sin meldingslyd.

Han flirer litt. Brødrene ser hverandre daglig, men sjelden utenom jobb.

– Jeg ringer jo ikke ham og spør om han skal være med på kino. Det ville være litt spesielt.

Og nå, for første gang, kan de altså sees alene i hvert sitt program. Bård som ny konge i Kongen befaler. Vegard som vinner av høstens 71 grader nord.

Men den som leter etter en sprekk i idyllen – en Knutsen i klinsj med Ludvigsen, en Simon på kant med sin Garfunkel – må lete forgjeves.

– Han har hatt lyst til å være med i sikkert ti år. Han elsker jo det der. Jeg har ikke sett en eneste episode av 71 grader nord i hele mitt liv, inkludert hans sesong, sier Bård.

Jobben som programleder i Kongen befaler ville han neppe tatt uten å føle eierskap til programmet, sier han.

– Det er jo en programlederjobb som er helt topp, det. Men mitt hjerte ligger i å lage ting fra bunnen av.

Ylvis-brødrene produserte den første sesongen og valgte Atle Antonsen som programleder. I høst mistet sistnevnte jobben som følge av den mye omtalte episoden med Sumaya Jirde Ali.

– Hvordan er det egentlig å ta over rollen under de omstendighetene?

– Jeg verken kan eller vil gå inn i den greien der. For meg er det mer sånn: Faglig sett skal jeg hoppe etter Wirkola, for jeg synes Atle gjorde en veldig god jobb som konge.

Han har ikke snakket med Antonsen om jobben, bortsett fra en tekstmelding der den gamle kongen ønsker den nye lykke til.

Det var Ylvis som produserte første sesong av «Kongen befaler» i 2019, og som valgte Drammens Teater som scene og Atle Antonsen som konge. FOTO: GORM KALLESTAD / NTB

«Heroin skutt i øyet»

Bård Ylvisåker har det som kan være både en superkraft og en akilleshæl i showbiz: Han blir ikke nervøs.

Muligens er det genetisk. Han la særlig merke til det da de holdt konsert i Stavanger med brødrenes tidligere sidekick, Carl Fredrick «Calle» Hellevang-Larsen. Alle Ylvis-brødrene skulle på scenen, inkludert den mindre kjente Bjarte, attpåklatten som ble løftet frem i fjorårets Ylvis i Sogn på VGTV. Ingen av de tre brødrene var nervøse.

Calle, derimot.

– Han var så nervøs. Han skulle bare være på én låt, men var helt knekt. Han kaster opp før han skal ut på sånne ting. Og jeg tenkte: «Hvordan orker du å gjøre noe på en scene? Jeg fatter det ikke. Det virker jo så utmattende.»

Men så, da Calle gikk av scenen, fikk Bård se den andre siden.

– Det var som om han hadde skutt heroin i øyet. Han sa: «Er ikke dere happy, og er ikke dette det mest fantastiske dere noen gang har vært med på?!» Så sitter Vegard, jeg og Bjarte der og bare: «Jo, det var topp det. Det var kult.»

«Kaos» kaller Bård Ylvisåker konserten de holdt i Oslo Spektrum i 2014, foran 8500 tilskuere. Det ble så mye som skulle ordnes, løses, innøves, at han nesten ikke klarte å nyte opplevelsen. FOTO: VEGARD WIVESTAD GRØTT / NTB

Bård har hatt sine triks for å gire seg opp. Når de holdt show, kunne han, til de andres frustrasjon, få et kick av å møte opp backstage rett før forestillingen.

– Det å komme fra gateplan og så fem minutter senere stå foran 500–1000 mennesker, det ga meg et slags støt som gjorde at jeg skjerpet meg.

Det han virkelig brenner for, er skapelsen. Han kan gå til konen, stolt som en unge med tegning fra barnehagen, og spille av en tidlig låtskisse sammen med det ferdige resultatet.

– Hun blir fascinert av at jeg fremdeles synes det er spesielt, sier han.

– Det å stå på en scene foran 20.000? Drit i det. Da blir du jo bare plassert et sted og skal gjøre låten din. Men det å lage noe som ikke finnes, det synes jeg er bare ... ufattelig gøy.

Hollywood, runde to

Denne skapergleden har møtt sin motstand.

Deres nå ti år gamle monster-hit «The Fox» – som er avspilt 1,1 milliard ganger på Youtube og førte dem på en vill rundtur, fra amerikanske talkshow til hylende asiatiske fans – satte spor i USA. Senest i en fersk Super Bowl-reklame for Uber, med flere store artister, der Bård og Vegard synger en snutt ikledd sine velkjente revedrakter.

Sangen åpnet mange dører. Brødrene har jobbet med flere mulige show i USA. Og har møtt et digert maskineri med sine egne rutiner, hindringer, normer og meninger.

I første runde føyde de seg, full av respekt for Hollywoods høye herrer.

– Så blir det slipt vekk mer og mer av kantene. Du blir sittende igjen med en sånn grå amerikansk deig, sier Ylvisåker.

Resultatet ble en pilot-episode som ingen var fornøyd med. Det fislet ut.

Så minnet de seg selv på reve-sangen. Hvor startet det? Jo, hos fire–fem nordmenn hjemme i Oslo. Og jo da, de fikk hjelp av Stargate. Men selv de «aner ikke hvordan de skal lage en hit», sier Ylvisåker.

– Det er de helt åpne om. Det eneste du kan gjøre, er å følge hjertet ditt og lage masse sanger. Én av dem smeller. Hvilken? Umulig å si. Møter du et menneske som sier at de vet det, skal du styre unna.

Helt ærlig, Bård Ylvisåker:

– Hvilken av dine egenskaper håper du barna dine ikke arver?

– Evnen til å utsette helt nødvendige, hverdagslige oppgaver.

– Hva er din favorittlyd?

– Rent teknisk liker jeg veldig godt «fasten seatbelts»-lyden på fly. Den har en fantastisk blanding av skarphet og rundhet.

– Hvilken låt har betydd mest for deg?

– «Another Brick In The Wall, pt 1.» av Pink Floyd.

– Når følte du deg sist mislykket?

– Sist jeg forsov meg sånn at barna kom for sent på skolen.

– Hva er det norskeste du vet?

– Langrenn. Jeg prøver å forklare folk i utlandet at de største heltene i Norge er de som går fort på ski rett frem og av og til stopper for å skyte. De skjønner ingenting.

– Når føler du deg mest i utakt med din samtid?

– Når folk skriver «POV» på Tiktok.

Ylvis vendte tilbake. Og begynte å protestere når folk filte ned ideene.

– Det blir sånn: «OK, så de tilbakemeldingene dere nettopp ga oss? Hva om vi hadde kommet inn og sagt at vi skulle lage en EDM-sang om en rev? Den hadde feilet på alle punktene dere nettopp nevnte.»

– Blir «The Fox»-suksessen et slags rush som dere har lyst til å gjenskape?

– Ja, altså vi holder på, sier Bård, som ikke legger skjul på at de trekkes mot Hollywoods nedslagskraft og høye budsjetter.

– Men vi er jo veldig lugne på at om det ikke blir sånn som vi vil, så driter vi i det. Det er mange der borte som blir fascinert av at vi ikke gir oss.

– Har du lukket noen dører med den holdningen?

– Absolutt! Hehehe.

– Det er kanskje et sunnhetstegn?

– Ja, det føles dessverre alltid riktig etterpå. Selv om du ser båten seile videre uten deg, så ... Hvis det er Titanic som seiler, så er det jo greit.

Strenge unge foreldre

Apropos: Nå må Bård gå.

Han plukker opp jakken, trasker mot bilen nedenfor kontoret, en elektrisk kabriolet.

Som kan høres ut som nettopp den bilen du forventer av en komiker som har tjent flere millioner årlig. Helt til den dukker opp: en sølete, knøttliten Smart-modell som så vidt rommer Bård.

– På en sommerdag skal den gå opp til hundre kilometer, sier Ylvisåker.

Så står det naturlig nok en større bil hjemme, med plass til hele familien. På bilferier har han og konen hatt klare regler for de tre barna: ingen skjermer.

– Det kom noe godt ut av at de kjedet seg. Da var det ekstra digg å komme frem. Og det tvang ungene til å snakke sammen.

Som unge foreldre ble de opptatt av ikke å feile og ikke «bare ta med ungene på McDonald’s og være sløv».

– Du skal liksom ta igjen med å være veldig rigid, og jeg husker vi ble applaudert av andre voksne for at vi var så prinsippfaste.

Kanskje var de for prinsippfaste, lurer han.

Datteren var sist i klassen til å få telefon. Det blir vanskelig når barnet blir eneste i klassen som ikke er på Snap eller får spille det nyeste spillet.

Og det er tross alt forskjell på skjermbruk – forskjell på å lære seg lesing og regning i en app og glo på en tullete musikkvideo med to artister i revekostyme.

Mitt kulturliv

Hører på/ser på/leser nå: – Jeg vet det høres rart ut, men jeg konsumerer nesten ingen former for underholdning for tiden. Så mye av arbeidsdagen går med til å skrive og analysere ting at jeg helst bare vil ha det stille hvis jeg har fri en ettermiddag. Helt stille i bilen på vei til jobb, ingen musikk når jeg trener, hører av og til halve førsteepisoden av nye podkaster for å høre hva konseptet er, men så vil jeg gjerne slippe å høre mer.

Klype-seg-i-armen-gøy

Uansett er barna blitt gamle nå – 13, 18 og 21 år – og eldstedatteren har allerede reist av gårde for å studere til arkitekt, det Bård selv ville bli før han ble svelget av underholdningsbransjen.

Mens Vegards datter har vunnet MGP Jr., har ikke Bårds barn satset i den retningen. Som er helt greit, synes han.

– Den virker så tilgjengelig, den drømmen om at du bare kan filme deg selv på Youtube, og så kan du bli rik. Det er veldig vanskelig for barn nå å forstå hvor lite det nåløyet er.

Han svinger den knøttlille bilen inn i en ny Oslo-gate mens han humrer litt over uttalelsen om at komikere er på høyden som 30-åringer – uttalt av en 30 år gammel Bård.

– Jeg synes jo 40-åringer er knakende gode, sier han.

– Man merker vel når man begynner å levere ting som folk ikke liker. Får jeg håpe, i hvert fall.

– Kunne du tenke deg å jobbe oftere som regissør og holde deg i kulissene?

– Jeg føler det høflige er å si ja. Og jeg liker å gjøre det i tillegg. Men jeg har ikke lyst til å slutte helt.

De siste årene har tidvis vært tunge. Prosjekter har møtt motstand. Han kjenner det krever litt ekstra nå, han må jazze seg mer opp for å gå ut på en scene og gnistre.

Men skapergleden? Uendret. På parkeringsplassen utenfor togstasjonen snakker han om et USA-relatert prosjekt de har på gang. Som inkluderer en sang med Kringkastingsorkesteret.

– Der har du igjen det der med at du begynner med en idé og kanskje nynner inn en melodi. Og plutselig sitter et strykeorkester og spiller det, og det bare låter helt sinnssykt fett. Det er jo sånn klype-seg-i-armen-gøy, sier Ylvisåker.

Før han går ut av bilen for å ta nye passbilder til et nytt visum, en ny USA-tur og kanskje et nytt eventyr.

Etter stjernestøvet

En dag i 2013 gikk han bortover gaten på Manhattan med en spesiell følelse i kroppen.

Han hadde nettopp kommet ut fra døren til Stargate, der han og broren hadde fått lov å jobbe en hel dag i studio med en egen låt som var kødd. De hadde mast seg til noen ekstra timers jobbing med produsentene.

Han tuslet opp på hotellrommet, lukket døren og spilte av sangen på telefonen.

Det han hørte i hodetelefonene, var ikke lyden av en fremtidig global hit. Men han hørte noe nesten like vakkert: en idé, klekket ut hjemme i Norge, jobbet frem av to brødre, løftet til nye høyder av to topp-produsenter. En idé som hadde nådd sitt absolutt ytterste potensial.

Og da, sittende på rommet, med en fjasete reve-låt i ørene, begynte Bård Ylvisåker å gråte.

Publisert: 11. februar 2023 10:26

[ifindus]

hear me out: Norge, Island og Sverige = blånisser💙 / Danmark = rødnisse❤️ / Finland = grånisse🤍

Men ja? 👀 Hadde det altfor artig med å designe antrekkene deres, men ja?? Jul i Blåfjell AU når???

[checkitoutjoe]

Ferieturen nærmar seg slutten, og me held fram reisa nordover attende mot Wien. Fredag forlot me Serbia og Balkan, og tok oss inn i Ungarn. Ein relativt keisam køyredag, men me kom tidleg til Budapest og fekk mykje tid til å vandre rundt i byen og sjå oss rundt. Det vart òg tid til to ungarske spesialitetar på tida me var der - langos og gulasj 😋

[designdestroyer]

Brief 3: Uke 1 av UX-kurs

Jeg har fått tildelt hund, og foreløpig navn på appen er Doggy.

Hva er Doggy?

Doggy er en app hvor man kan dele hunder. De som har hund kan låne ut hunden sin og de som ikke har hund kan få låne en hund.

For hvem?

Dette er en app for hundeeiere som trenger hjelp med å gå tur med hunden eller som trenger noen til å passe på hunden i perioder. Samtidig gir Doggy en mulighet for de som ikke har hund gleden av å ha en hund, enten det er en kort tur, en lang treningstur, henging i parken eller det er over flere uker.

Når skal man bruke doggy?

Doggy kan brukes når som helst - enten du vil gå tur med en hund akkurat nå eller man vil planlegge en tid om en stund.

Under brukertesting fant jeg ut at en grønnfarge jeg hadde brukt på noen knapper ble misforstått, så det tok jeg bort. Fikk også tilbakemelding på at det så ut som Tinder, noe som går bra etter min mening.

Under er skisser fra hvordan jeg så for meg appen før jeg startet i Figma, tankekart, skjermbilde fra underveis i prosessen og video av en enkel prototype i Figma - med noen få problemer jeg ikke har klart å løse enda.

[phasingval]

Dette er så sykt mye vanskeligere enn eg hadde trodd. Skriver bare fordi eg går ut fra at du enten bare kan motta meldinger fra venner, eller har blokket meg.

Savner deg uansett mye. Savner å ha bestekompisen min. Er sykt trist å se på mobilen, å se at det er stille.

Du var blitt en større del av livet og hverdagen enn eg hadde innsett, som definitivt var grunnen til at det ble som det ble. Eg tok opp for mye plass og tid.

Men sitter å lurer på om det var bare meg, eller dnd i helhet du måtte gi opp. Spesielt siden du slettet serveren. Om det bare er meg... fair enough. Men om det er dnd... tror eg du gjør en feil. Tror du trenger det. Vet iallfall at eg gjør det. Ikkje bare dnd, men å ha noen å engasjere i worldbuilding og stories. Ting føles så tomt nå, uten noen å egentlig dele ting med. Sliter med å gi slipp på ting/stories/characters. Bare... tar ting en dag om gangen. Lar det hele synke inn.

Skulle ønske eg kunne blitt med til veis ende i Alyrio, og har så mange spørsmål som brenner. Det er sykt vanskelig å ikkje sende sms, eller kontakte deg andre steder. Men ønsker ikkje å oversteppe. Ønsker ikkje å risikere å ødelegge all mulighet for å noensinne være venner igjen i fremtiden, om ting skulle endre seg.

[drakternfl2]

Indianapolis Colts' feil i detaljer førte til tap av spillet

Indianapolis Colts har fortsatt mange utfordringer i den nye sesongen, og de vil ikke være redde for å tape kampen. I dette spillet gjorde Indianapolis Colts feil i detaljer, og de tapte til slutt mot Minnesota Vikings. Indianapolis Colts-spillere så motstanderens lilla Amerikansk Fotball Utstyr kollidere med hverandre for å feire, og de møtte nok en gang en tapende kamp.

Trenerteamet i Indianapolis Colts hadde kalt to timeouts i kampen før, og de ønsket å gjøre effektive justeringer i forsvaret. På denne måten får det offensive laget mer tid under dekke av det defensive laget. Indianapolis Colts' taktikk er veldig vanlig i NFL-spill. Med omtrent tre minutter igjen av kampen, brukte ikke Indianapolis Colts den tredje timeouten. De grep ikke muligheten som gjenstår, og motstanderen Minnesota Vikings grep muligheten til å bruke taktikk for å forvirre Indianapolis Colts. Indianapolis Colts falt inn i taktikken til Minnesota Vikings falske ball, og sistnevnte gjorde at kampen ikke ble noe spenning etter å ha scoret et touchdown. Etter at Minnesota Vikings tight end fanget pasningen, var det ingen Indianapolis Colts-spiller ved siden av ham.

Videoen etter spillet vil få Indianapolis Colts til å føle seg irritert, de tok ikke hensyn til detaljene i spillet. Minnesota Vikings bredmottaker slo ned, og posisjonen hans hadde en absolutt fordel. Indianapolis Colts glemte den tredje timeouten til slutten av kampen, og trenerteamet ventet virkelig på den beste muligheten. Fansen stirret på Indianapolis Colts Drakter under kampen, men de ønsket nederlaget velkommen akkurat som spillerne. Minnesota Vikings vil ikke gi Indianapolis Colts en sjanse til å snu kampen, og feil i detaljer vil føre til tap av seier.