#tilfeldige mennesker

[linglinginjapan]

(Bilder fra i går)

I Japan er det Shinto shrines og buddhistiske templer absolutt overalt! Både store og små. Hos de litt større selges det ofte Omikuji/御神籤, som er en lapp med påskrevet tilfeldig spådom - kan være både bra, dårlig og normal. Omikujien kommer som oftes i en liten boks eller konvolutt, men hos gårsdagens «Kawagoe Hikawa Shrine» kom spådommen i en fisk som kostet 300 yen = ca. 22 nok. Spådommen var helt innenfor, så jeg hang den ikke opp på snoren som vist på bilde nedenfor, men bærer den med meg. Folk henger de på snorene om spådommen er dårlig, for å slippe å gå rundt med dårlig lykke- tolker jeg det som. Skal sjekke opp i dette senere!

I dag har jeg ikke gjort noe spesielt. Vanlig skoledag. Vært menneske. Du vet. お休み！

[dagrundullumland]

Uke 14

Hei hei

Jeg hadde et mareritt i natt som at jeg var i en bombing og måtte rømme med tilfeldige mennesker og visste ikke hvor familien min var.

Det fikk meg til å tenke på Pearl Harbor-bombingen jeg måtte lære om da jeg var i USA. 

Japanerne angrep Pearl Harbor 7. desember 1941. Dette førte til at USA gikk inn i andre verdenskrig. Japanerne angrep med 353 fly og slapp mange bomber. Fire av de åtte amerikanske slagskipene senket. Over to tusen amerikanske borgere ble drept i dette angrepet. Dette er fortsatt det dødeligste angrepet som er registrert på Hawaii. USA erklærte krig mot Japan umiddelbart.

Pearl Harbor ble ofte brukt i amerikansk propaganda. På grunn av dette møter japansk-amerikanere fortsatt hatkriminalitet. 

[morsommebilder]

Fashionista portrett av kvinne stående utendørs

[nordic-language-love]

Oppsummering

Forfatteren til denne artikkelen grubler over opprinnelsen til koronaviruset, og gransker beviset for at det kan ha blitt skapt i et laboratorium i Wuhan. Han forteller at virus sjelden har evner til å infisere flere forskjellige arter, og at det er særlig vanskelig å infisere dyrearter med store genetiske forskjeller (som flaggermus og mennesker). Han mener derfor at det er mest sannsynlig at viruset ble skapt av mennesker, og så ble sluppet ut ved et uhell... eller kanskje med hensikt.

Min mening

Jeg vet ikke så mye om virologi - jeg studerte litt på universitet, men jeg kan ikke kommentere på hvor sannsynlig det er at viruset ble skapt av mennesker. Jeg husker at det var en norsk studie som antydet det kunne være menneskeskapt, og det er jo litt tilfeldig at de første smittetilfellene var i samme by som forsker akkurat den slags virus. Dermed er det noe bevis for at det kan være sant.

Det høres helt dystopisk ut å tenke at noen kunne ha skapt dette viruset (og eventuelt sluppet det ut) med hensikt til å bruke det som våpen, men jeg tror ikke det er umulig. Det er litt skremmende å tenke at vi har teknologien til å lage virus som er langt verre og mer smittsomme enn korona. Men ærlig talt er det ikke noe jeg bryr meg særlig om - menneskeskapt eller ei, er det fortsatt pandemi, og hvis det kommer ugjendrivelig bevis for at det var menneskeskapt, er det ikke noe lille jeg kan gjøre om det. Jeg kan vel ikke dra til Kina og kreve laboratoriet stenges ned!

Alt i alt avviser jeg ikke muligheten at viruset ble skapt av mennesker, men jeg er ikke overbevist heller. Det er for mye jeg ikke vet eller forstår, og for lite bevis for selv ekspertene å bekrefte virusets opprinnelsen ennå.

Nye ord

å erverve (v1) - å skaffe, å tilegne

Hvis jeg har gjort noen feil, vær så snill å fortelle meg :) Og selvfølgelig er du velkommen til å dele din mening og!

[mikavalen]

Jeg fikk hentet pensumboka idag - Kostvejledning - Teorier, metoder og perspektiver, av Lenette Nielsen (2016). Jeg tenkte å skrive litt om den lengre nede. Jeg håper også på å få intervjuet de andre i prosjektet i løpet av de neste dagene. Det er mye jeg lurer på.

Figur: Modell for helsedeterminanter. Hentet fra: https://www.kreftregisteret.no/Temasider/sosial-ulikhet-og-kreft/

Vi skulle hatt et møte med den ideelle organisasjonen og boligene den drifter på torsdag. Dette blir dessverre utsatt til begynnelsen av februar. I den sammenheng får vi tre kvarter til å presentere. Jeg får ti minutter til å komme med tips og forslag til forbedringer på menyene I forhold til de offisielle kostrådene. Jeg skal snakke litt om hvordan de kan gjøre favorittrettene litt sunnere. Litt om hvordan man kan gjøre grønnsaker og frukt mer fristende. Litt om frokost og kvelds. Også skal jeg presentere to matretter, som jeg håper de vil like.

Jeg ringte til koordinatoren i den ideelle organisasjonen i dag og fikk høre mer om dem og deres arbeid. De drifter visst syv barnevernsinstitusjoner. De gir oss (OsloMet) informanter til studien som nå foregår. Koordinatoren fortalte meg litt om utfordringene de opplever, og situasjonen til barna. De har et ønske om å få kosthold, helse og rutiner mer på dagsorden på institusjonene. Det kan forhåpentligvis OsloMet hjelpe til med.

Organisasjonen driver ideell virksomhet innenfor en rekke felt, blant annet barn og unge, rusomsorg, eldre, og bistands- og nødhjelpsarbeid. De jobber også med barne- og familievern og arrangerer forskjellige aktiviteter og tilbud rettet mot barn, unge og foreldre.

(https://frelsesarmeen.no/barne-og-familievern) 

Nå tenkte jeg å å skrive litt om pensumboka og hvordan den kan være aktuell for matmiljøet på barnevernsinstitusjoner.

Pensumboka tar opp mange temaer som kan være aktuelle. Nielsen åpner med å drøfte “matpraksiser” (matvaner oversatt til norsk?) i hverdagslivet. Mat står for et viktig domene av vår kultur. Våre matvaner er med på å definere oss både kollektivt og som individer. De representerer vår identitet. Forsøkspersoner i en kostintervensjon hvor det ble servert sunn, utradisjonell mat ble overrasket over hvor mye det var på tallerkenen. De hadde regnet med at et sunt måltid skulle være mindre. Selv om de kunne like matrettene, følte de at noe manglet. (Nielsen, s. 28). Dette forsøket illustrerer hvor habituelt vår forhold til mat er. Da jeg var fire år spiste jeg havregryn til frokost hver dag. Jeg lurte på hvorfor broren min alltid fikk brødskiver og jeg havregryn. Jeg tror moren sa noe som “det er fordi han liker brødskiver og du liker havregryn”. Jeg var ikke blitt så mye klokere av forklaringen, men jeg fortsatte å kose meg med havregrynen min.

Kapittelet nevner en veldig interessant undersøkelse om sammenhengen mellom mat og lyst. Metoden som ble brukt kalles experience sampling method. En stor gruppe deltakere ble gitt et elektronisk apparat som gir svake støt på tilfeldige tidspunkter i døgnet. Hver gang deltakerne får støt skal de svare på to spørsmål: 1) Hvilke av disse (oppgitte) aktivitetene gjør du nå, og 2) Hvor befinner du deg følelsesmessig nå (fra veldig lykkelig til veldig ulykkelig). Den grafiske fremstillingen av resultatene viste at deltakerne var gladest under dagens hovedmåltider. Sosialt samvær var et annet høydepunkt. (s.29)

Det blir også tatt opp hvordan opplevelsen av matlaging kan være knyttet til de ulike ressursene man har tilgang på. Mange kan oppleve at økonomien begrenser mulighetene for matlaging. Flere av institusjonene har tatt opp budsjett som en problematisk faktor. Tid er en annen viktig ressurs. Reell eller opplevd tidsfattighet kan gjøre at man velger ferdigmat fremfor å lage mat fra bunn. Energi og humør kan være en annen ressurs. Uten at jeg har forsket på det kan jeg nesten sikkert si at man kjøper mer mat når man går til butikken sulten. Andre ressurser kan være tilgang på kjøkkenredskaper, kunnskap og nettverk (s. 30). 

Videre, beskriver Nielsen hvordan matvaner kan være knyttet til normer. Jeg ville blitt en smule forbløffet hvis jeg var invitert til et bryllup og hovedretten var brødskiver med speilegg. Hadde jeg fått en muslimsk venn på besøk, ville jeg ikke ha servert ham bacon. Det hadde jeg heller ikke gjort hvis vennen min var vegetarianer. Mat knyttes gjerne intuitivt til kjønnsidentitet. Kjøtt og øl blir gjerne sett på som maskulint, mens fisk, grønnsaker og te forbindes med det feminine. Menn kan oppleve at sunn mat er feminin (s. 36-7).

Kapittel fem handler om atferdsmodifiserende kostholdsveiledning. Det innleder med en introduksjon til atferdsteori. I behaviorisme forstås mennesker i lys hvordan de påvirkes av sine ytre omgivelser (stimuli=S). S leder til en respons (R) i handlingsagenten. I operant conditioning legges det til konsekvens (K) , som kan være styrkende eller dempende for responsen ved å være negativ eller positiv. La oss si at Erik er sulten (S) og går til butikken, hvor han får smaksprøve på pizza (S). Denne er så god at han like gjerne kjøper to pizzaer ( R). Han tar også med seg en sjokoladeplate og en cola. Han går hjem og spiser opp alt (K). Etterpå får han dårlig samvittighet for å ikke klare å gå ned i vekt (K). 

Behaviorismen utfordrer altså betydningen av den frie vilje. Teorien har senere blitt erstattet av andre psykologiske tilnærmingsmåter, men den danner et utgangspunkt for å forstå hvor enkelt vi blir påvirket av våre omgivelser. Tenk på reklame for eksempel. 

Modellæring er et annet konsept som blir tatt opp i kapittelet. Vi lærer gjennom å observere andre (rollemodeller) (s. 96). Pepsi betaler millioner av kroner til idrettsstjerner for å fronte den. De ansatte på en barnevernsinstitusjon kan være rollemodeller for ungdommene, og gjennom det påvirke deres valg. 

I kapittel 6 utforskes kognitiv kostvejledning og atferdsterapi. Mens behaviorisme handler om ytre omgivelser og automatikken i vår atferd, fokuserer denne teorien på individets indre liv. For å hjelpe noen til endring må man som kostveileder forstå deres tanker og følelser, og motivere til en indre forandring (s. 115-16). Den kognitive diamant er sammensatt av atferd, følelser, kropp og tanker. Samspillet mellom disse er kompleks dynamikk. Spising er i stor grad en følelsessport (s. 120). Vi hører om de som overspiser for å regulere sine følelser. Eller anorektikere som opplever en følelse av kontroll og mestring ved å unngå å spise for å unngå vektoppgang. Vi belønner oss selv med god mat. Visse retter gir oss gode minner. Senteret for vår lukte-og smakssans i hjernen ligger interessant nok rett ved siden hukommelsessenteret. Mat vekker noe i oss. 

En faktaboks i kapittelet ramser opp vanlige tankefeller. Alt eller intet-tenking skjer når man velger å spise opp hele chipsen siden man like gjerne har spist halve. 

Katastrofetenking vil si at man overdriver de negative konsekvensene av ens handlinger. Man kan dermed underminere sin egen mestringstillit fordi man har "prøvd så mange ganger før". 

Skulle/burde-tyranniet går ut på at man markerer en distanse mellom hva man burde gjøre og hva man kan gjøre. Jeg burde slutte å snuse, men kan ikke fordi jeg studerer og mister konsentrasjonen hvis jeg ikke kan snuse. 

Kapittelet forklarer videre hvordan man i praksis kan jobbe med kostholdsveiledning på en strukturert måte. Blant annet ved å styrke klientens evne til å identifisere negative automatiske tanker. Å forandre disse tanke- og følelsesmønstrene er kjernen i kognitiv kostholdsveiledning.

I kapittel 8 og 9 handler om motivasjonssamtalen og du bestemmer-metoden. I begge metodene settes klienten i førersetet for egen utvikling (s. 156-8). I første rekke er målet å utforske klientens motivasjon, mestringstillit og forståelse for problemet. Nå generaliserer jeg. Men jeg tror ikke ungdom går rundt og tenker på hvordan de kan maksimere sin sunnhet for å leve lengst mulig. Et sunt kosthold kan derimot være et springbrett hvis man er opptatt av trening, utseende, godt humør eller å få mer energi. I denne sammenheng er det viktig å la klienten selv bestemme motivasjon og mål. Veilederen skal ikke ha ambisjoner på vegne av sin klient, men lytte empatisk, ikke-dømmende og åpent, og siden styrke klientens mestringstillit. Det er en dialog mellom partene. De ansatte på institusjonene blir tilnærmet mine klienter. Jeg må først lytte til dem og danne meg et bilde av deres situasjon, og deretter gi råd som går ut ifra deres muligheter og begrensninger. Nå skal ikke jeg akkurat ha en motivasjonssamtale med dem, men metoden kan gi meg et viktig perspektiv.

Kapittel 10 går gjennom kostveiledning med fokus på mindless eating. Når vi spiser lunsj er det fordi vi er sultne og må tilføre kroppen energi. Vi kan ofte spise mat uten en videre "plan". Gjerne fordi det er beleilig, fordi det ligger på bordet, eller fordi man like gjerne har kjøpt det (s. 200). Mindless eating kan også være et resultat av manglende kunnskap, om hvor eksempel hvor mye tilsatt sukker og salt det er i en Big Mac. Vi kan fort bli “mengdeblinde” når vi bestiller eller lager mat. Vi forsøker å tilfredsstille både både vår tunge og våre øyne. Mindsless eating er forklarende for en del forbrukeratferd; en utvidning av begrepet kan være mindless consumerism.

I kapittel 12 handler om kostholdsveiledning for sosialt utsatte. Det er store sosiale forskjeller i helse. Nielsen skriver: “Social udsathed defineres som det forhold, at bestemte kombinationer af risikofaktorer påvirker mennesker gennem længere tid.” (s. 235). Sosialt utsatte kan blant annet være personer med som somatiske (kroppslige) belastninger, for eksempel funksjonshemmede eller demente. Det kan være personer med belastende sosioøkonomiske forhold, for eksempel ved mangel på jobb og utdanning. En annen gruppe kan være personer med belastende personlige og familiære forhold, slik som barn bosatt i barnevernsinstitusjoner.

Her er en link til Helsedirektoratets temaside om sosial ulikhet i helse: https://www.helsedirektoratet.no/tema/sosial-ulikhet-i-helse/sosial-ulikhet-pavirker-helse-tiltak-og-rad

Litteratur:

- Nielsen, L. Kostvejledning - Teorier, metoder og perspektiver, (1. utg./1). Munksgaard.

[chilitrim]

Hvordan fungerer ChiliTrim?

Driftsprosedyren til ChiliTrim-komplementet er akkurat som de alternative probiotika og kosttilskudd. Driftsstrategiene til disse kosttilskuddene styres via hjelp av CFUer, der hver kolonidannende enhet eller CFU er et rom bebodd ved hjelp av en fantastisk og oppholdsbakterie. Deretter går CFUs byskip gjennom tarm- eller tarmkanalen, der prosedyren for å skape tarmens sunne begynner. I mellomtiden er utmerket mikroorganisme en suksess med å endre forferdelige. ChiliTrim har imidlertid randen over de alternative probiotika på grunn av tilstedeværelsen av 7 urtestoffer som kan malerier i tarmplantene dine for å bevare det sunt. En dårlig tarm planter utfall fra en dårlig rutine, tilfeldig livsstil, spise forurensning i medisinsk stoff eller måltider, spenning, fortvilelse, stress, og så videre.

Naturlig komponent som er fri for kunstige kosttilskudd Sammenlignet med forskjellige vanlige kosttilskudd eller probiotiske ingredienser, består dette komplementet av to ganger mengden utmerket mikroorganisme på grunn av overdreven prosentandel av probiotika. Som i tråd med de klinisk studerte resultatene, kan dette komplementet endre sultpangs. Det har blitt fastslått at ChiliTrim multitrykktabletter har hjulpet mange mennesker i USA til å miste fett og vekt riktig, selv som å styrke tarmens evner og øke immuniteten. På grunn av tilstedeværelsen av en robust og energisk mikroorganisme, Lactobacillus Casei, kan denne probiotiske vise resultater uventet og med smidighet.Å være et urteelement dette er frigjort fra syntetiske kosttilskudd, kan du fortære det trygt. Disse probiotika er svært kraftige, og de er i stand til å hjelpe kjøpere kaste av oppblåsthet selv som augmenting makt grader og avtagende søvnløshet. På grunn av sin overdreven fordøyelighetsfunksjon kan dette åpenbart laget komplementet hjelpe fordøyelsesprosedyren til å begynne umiddelbart

Produsent av ChiliTrim Etter grundige studier er dette komplementet produsert. Grunnleggeren og sjefen for dette forretningsforetaket er Chasie Miller. Virksomheten bedriften er kjent for produksjon ulike kosttilskudd sammen med Sukk Omsorg, Curcumin hundre og åtti, og Fiber Fit. Dessuten er ChiliTrim emblemets flaggskipprodukt som skal has innenfor stoffformen. Bedriftens profesjonelle Internett-område gir begrensede poster omtrent produksjonssted, produktsertifiseringer og elementforsynings- eller produksjonsanlegg.

https://www.chilitrim.com/ https://twitter.com/ChiliTrim https://no.pinterest.com/chilitrim https://www.facebook.com/chilitrim https://www.instagram.com/chilitrim/ https://www.linkedin.com/in/chilitrim/ https://www.youtube.com/channel/UC-Pi70xLOwvlEAacq7djJDg

[sultenogbegeistret]

Uke 13: Rapportskriving og iterering

Velkommen til uke 12, en magisk uke! Denne uka har vi gjort følgende:

Rapportskriving <3

Behøver vi si mer? Rapporten skrives.

Møte med Truls programsjef ved Vega

tekst om møtet

Spotted at Vega. Vegards favoritt: Gremlin.

Utvidet merkevare. Merch og sykkeluniform.

Filmsmak-tees

Skisse på tee's vi kan ha til presentasjonen. En utvidet del av Filmsmak's tilbud: kjøpe t-skjorter? Diskutert muligheter for vinyl-press på t-skjorter. Diskutert design for langermet vs t-skjorter. Brukeren kan uttrykke hvem de er via Filmsmak (pun intended). Vi har snakket om plassering av logo, filmsitater, silhuetter av karakterer fra forskjellige kjente filmer. Kjøp en tee med din favoritt-karakter!

Kjapp skisse på mulighet for t-skjorte

Kjapp skisse på mulighet for langermet tee

Sykkelbud-uniform

Neste dag med full sol er mandag neste uke: Planlagt photoshoot til sykkelbud-uniform. Har skaffet modell til bildene. Skisse på uniform:

Diskusjon: brukertest med hvilket segment?

Fremmede. Teste hypoteste: testobjektenes private relasjoner til Filmsmak-teamet har insentiver for å være positive i tilbakemeldingene til opplevelsen.

Skal vi brukerteste en gruppe mennesker uten insentiv til å være positive? En slik gruppe ville være mer objektiv og kritiske. Ærligere gruppe.

Lagde et flyverblad vi kan dele ut til tilfeldige mennesker på for eksempel Blindern, ha en kort samtale, vente på svar på tekstmelding.

Liten brosjyre fra Filmsmak.

Pros:

Cons:

Venninnegjeng. Teste hypotese: hvordan fungerer Filmsmak-opplevelsen hos kvinner i alderen 20-29?

Pros:

Cons:

Planlegge brukertest med segment: unge kvinner.

Astrid og Betty, to venninner i slutten av tjueårene.

Parterapi med Julia Roberts står på menyen.

Har videreutviklet appen og iterert brukeropplevelsen i Figma. Prøver å gjøre måltidet man skal kjøpe og lage mer fristende, for å rettferdiggjøre å lage maten selv. Gjort forventningene til opplevelsen mer tydelig. Flow (i prosess) med Eat Pray Love:

Bilde fra brukertest.

Filmsmaks jentekveld-brukertest med prosjektor. Naturligvis et par tekniske utfordringer.

Bilde fra brukertest. Filmsmak jentekveld med "Eat, Pray, Love" og Pizza Napoletana.

Planlagt opptak til presentasjonsfilm av tjenesten

Location og fikse kamera-utstyr: check!

to be continued

[boligmag]

Melkeskummer test: Topp 7 effektive melkesteamere

Melkeskummer test: Topp 7 effektive melkesteamere

Vi har tatt en titt på melkeskummere som selges på det norske markedet. Etter dagevis med ulike former for undersøkelser, så har vi kommet frem til en topp 7-liste Denne listen er ikke raskt satt sammen av tilfeldige modeller fra ulike nettbutikker. Vi har brukt ufattelig mye tid på testing, undersøkelser samt å kontakte mennesker som har eid en eller flere melkeskummere. På den måten har vi…

[matlarm]

UKE TO

Mandag morgen startet med presentasjoner av tidligere studentprosjekt, før vi senere gikk ut i sola for å ta en kaffe. Etter helgens frustrasjoner var vi nødt til å samle tankene våres og komme oss ut i frisk luft for å finne ut hvor vi sto. Vi tok en beslutning på at vi rett og slett skulle begynne med blanke ark. Ute i sola spinnet tankene i andre baner og vi havnet ofte inne på tema om noe sosialt. Vi syntes det kunne være interessant å se på hvordan den sosiale settingen er rundt et måltid blant annet i forbindelse med skjermbruk, samtaler, TV, musikk o.l. Godfølelsen snikte seg tilbake og vi følte vi startet uka på en vei pekende oppover i positiv retning. 

Tirsdag morgen fikk vi Epleslang på besøk med en inspirerende og kreativ presentasjon. Etterfulgt av nyttig presentasjon fra Aleksandra om å snakke med folk. Etter lunsj tok vi en prat med Andrea for å få et lite spark i rumpa og etter nyttige råd om å komme seg ut på gata og prate med tilfeldige, gjorde vi nettopp dette. På Grünerløkka huket vi tak i noen forskjellige mennesker i forskjellige aldersgrupper og stilte noen lavterskel spørsmål som omhandlet situasjonen rundt et måltid, da i hovedsak middagen. 

Hvor sitter de å spiser? Snakker de sammen med de de bor med/familie? Ser de på TV mens de spiser? Ser de på mobilen? Hører de på musikk? Hvilke temaer snakkes det om? Forskjell på måltider med venner kontra familie? 

Dette var et knippe av de spørsmålene vi stilte og resultatet av disse møtene med folk endte, igjen, i en _dårlig følelse_.  Trust the process, sies det. Så vi beit tenna sammen vi, takka for oss denne dagen og håpte på at onsdagen skulle bli VÅR dag. 

Etter en turbulent start på prosjektet la vi inn en god innsats onsdag morgen hvor vi sendte ut mail til forskjellige bedrifter og arrangører i Oslo, etter inspirasjon fra Glenn. Flere aktører på listen fanget vår interesse og vi var veldig giret på å få svar av hvert fall EN av de. Så da satt vi håpefulle som to små barn og ventet på svar. Rett etter vi bestemte oss for å ta en pause og gå ut for å nyte sola, fikk vi jammen et svar!! Så glad ble vi, igjen, som to små barn: 

Mat*Larm var på alerten og svarte relativt raskt. Det er en matfestival som arrangeres på høsten i Oslo, hvor de ønsker å rette fokus på historien bak maten, møtet mellom bonde og kokk, og skape kreative og unike matopplevelser som (forhåpentligvis) overrasker deltakerne. Vi ble umiddelbart giret på å jobbe sammen med dem, noe som resulterte i å planlegge et møte med de dagen etter. Torsdag tok vi turen ned til Landbrukets Hus, der vi hadde et veldig hyggelig møte med Mariel som har ansvaret for å arrangere festivalen. Hun ble utrolig takknemlig for at vi tok kontakt og var villig til å samarbeide med oss. OGSÅ SÅ GLADE VI BLE. Så glade at vi avlyste de andre møtene med andre aktører vi synes virket gøy. Nå måtte vi komme i gang, tenkte vi. 

Fredag startet med forelesning holdt av Diogo etterfulgt av en luftetur i sola. Det er essensielt for flyten i prosessen vår, har vi funnet ut. Det klarner hodet og gir oss god energi. Vi gikk for å kjøpe oss en kaffe, slik at vi hadde noe å kose oss med til forberedelsene vi skulle gjøre i forkant av de kommende intervjuene. Uka ble avsluttet på koselig vis med pizza og mingling med andre studenter <3 Vi tar helg med GOD samvittighet og GOD følelse!

[morsommebilder]

Overrasket Facial Expression ser på konsert i byen

[thepowerofthetable]

Som en del av innsiktsfasen intervjuet jeg 8 personer i målgruppen om deres mat- og måltidsvaner. Mot slutten av intervjuet når jeg hadde hatt en mer åpen samtale om matvanene stilte jeg også spørsmål om ensomhet (om de hadde opplevd ensomhet i løpet av de siste 14 dagene), og om deres vurdering av hypotesen for oppgaven. Ett av intervjuene ble gjort hjemme hos intervjuobjekt og resten ble gjort via zoom med en varighet av 30-50min.

Under ses en beskrivelse av intervjuobjektene og de viktigste funnene:

Det som var interessant i spørsmålet om deres vurdering av hypotesen min var at de fleste påpekte at de ikke så en direkte sammenheng mellom å spise med andre og mental helse. Men det ble påpekt at flere hadde observert at når de spiste sammen med andre så spiste de sunnere; mer bevisst og mer næringsrikt. Dette samstemte også med fleres beskrivelse av sine egne matvaner alene. Jeg syntes at det var påfallende hvordan flere spiste ganske tilfeldige middager, og gjerne i hast foran skjerm. Alle påpekte derimot at det er en direkte kobling mellom å bruke tid sammen med andre og mental helse, og flere trakk frem at det å spise med andre er en lavterskel og effektiv måte å bruke tid med andre og bygge relasjoner. En person trakk særlig frem at man gjerne bygger dypere relasjoner langt raskere over et godt måltid enn gjennom feks. gjennom en sportsaktivitet; man stiller gjerne mer personlige spørsmål.

Videre identifiserte jeg noen problemer og områder med potensiale for forbedring fra brukerintervjuene som det ville være interessant å løse:

Jeg brukte så mer tid på å reflektere over hvilke av disse momentene jeg virkelig ønsket å løse. Jeg så at problemene kunne løses gjennom to ulike innfallsvinkler; enten gjennom å føre mennesker sammen for å forebygge ensomhet eller å forbedre måltider for den som spiser alene gjennom å gjøre måltidene mer meningsfulle og næringsrrike. Det som særlig engasjerte meg i innsiktsfasen var hvordan ensomhet preger samfunnet vårt med store konsekvenser på et samfunnsnivå, og hvordan det til syvende og sist er sosial omgang som gjør oss mindre ensomme. Utfra dette tok jeg valget om at jeg videre i prosjektet ville jobbe med dimensjonene under:

*Under ses intervjumal og samtykkeskjema jeg brukte i tilknytning til intervjuene:

[helenedesign]

#7 / Resultat

Skjermbasert interaksjonsdesign (uke 3)

I samarbeid med Amanda har vi med inspirasjon fra våre egne konsepter laget et sosialt rom til vier.live sin nettapplikasjon. 

Tanken er at man streamer konserten til TV-en og så deltar man sosialt fra telefonen sin. I det sosiale rommet kan du delta alene eller sammen med venner du ser sammen med. Konseptet baserer seg på at man snakker med tilfeldig valgte mennesker som også ønsker å være sosiale under konserten. Man kan snakke over video, over chat og velge å ta en “ice-breaker” som kan engasjere til nye samtaler med folk man vil bli bedre kjent med. 

[carolineboge]

Ferdig produkt - Bokomslag

Jeg har nå jobbet med dette prosjektet som er inspirert av The Shining i 7-8 uker. Jeg ønsket tidlig å lage en kampanje plakat eller en filmplakat, og gjennom dette kom det mange forskjellige ideer, men kom til slutt inn på at jeg ville bli inspirert av bjørnen som er med i en scene i filmen The Shining, og med dette kom bokomslaget av en bjørn.

Inspirasjon til bjørnen

Inspirasjonen min til å lage en bjørn kom fra en scene i filmen The Shining. I scenen ser man da en mann i et bjørn kostyme som er intim med en annen mann, for meg var denne scenen veldig tilfeldig og skjønte ikke meningen med den, og begynte da og søke rundt. Fant da ut at scenen er fra en bok av Stephen King der en av gjestene på hotellet fra The Shining går rundt i et hundekostymet og hadde et seksuelt forhold med den tidligere hotell eieren. Forskjellen er at i filmen er denne mannen kledd i et bjørnekostymet. Begynte gjennom denne bakgrunnen og se på veldig mange bilder av bjørner og ble inspirert til å tegne bjørner.

Tidlig skisser

Starten på bjørne-prosessen

Når jeg startet prosessen ønsket jeg å lage en filmplakat, og mens jeg lagde bjørnene fant jeg ut at jeg ønsket at det skulle være en dokumentar om bjørner, men så fort når jeg satt alt sammen at det så mer ut som et bokomslag på grunn av at bjørnene er tegnet. 

Først gjorde jeg det enkelt for meg selv og lagde disse tre bjørnene som ser veldig ut som en barnefilm, og etter å testet litt ut med denne filmplakaten bestemte jeg meg for at jeg heller ville ha litt mer avanserte bjørner, og her kom de nye skissene av bjørnene.

Så jeg gikk videre og begynte å teste ut farger på bjørnene for å bestemme meg  for hva slags type bjørn, og “tilbehør” til bjørnen. Og deretter typografi. 

For typografien ønsket jeg noe kraftig. Bjørner er veldig sterke og store, men også rene. Og dette var det jeg ønsket få frem med typografien min. Har derfor valgt “Impact” med versale bokstaver for å tydelig få frem at denne boken handler om en bjørn, og for den lille overskriften over som beskriver hoved ordet valgte jeg “Baskerville”, dette er da en typografi med seriffer. Ved bruk av seriffer gjør det at teksten blir bedre lesbar, og den bygger seg veldig bra opp til at historien handler om en bjørn. 

Deretter satt jeg typografien sammen med bjørnen og prøvde å finne det oppsettet jeg ville ha:

Jeg bestemte meg til slutt for å gå for den brune-bjørnen, som alene så rett frem. Dette gjorde jeg for det gå hele forsiden en balanse, dette skal jeg snakke mer om lenger ned. Begynte så å gi forsiden mer liv, ved å prøve ut forskjellige farger, legge til tilbehør, og teste ut litt med mer natur. Siden man forbinder brun bjørnen til skogen, var dette noe jeg også ønsket å teste ut:

Hvis jeg hadde hatt bedre tid hadde jeg prøvd å få trærne på en mer naturlig måte en dette. Skogen ble ikke slik jeg ønsket det og burde ha brukt mer tid videre på denne ideen. Videre nå er det mange forskjellige oppsett, det var veldig vanskelig å bestemme seg, og hver gang jeg kom på et nytt oppsett lagde jeg det med en gang, hadde derfor mange forskjellige oppsett å velge mellom. 

De utvalgte

Jeg kaller de åtte skissene nedenfor de utvalgte. Dette er de skissene jeg likte best og som jeg nå skulle velge mellom.

Inspirasjon til bokomslag

Ferdig produkt

Jeg har da valgt å lage tre ferdig produkter. Jeg valgte å lage tre produkter mest fordi jeg ikke klarte å bestemme meg. Det var så stor forskjell mellom en ungdomsbok og en skrekkbok bare ved å fjerne noen detaljer og var da fornøyd med begge målgruppene, så derfor har jeg tre.

Hvordan jeg har produsert produktene var ved å første tegne, finne farger, størrelser, form og oppsett i Adobe Illustrator. Når jeg var ferdig med det la jeg produktet inn i Adobe InDesign og satt opp oppsettet for bokomslaget, la på tekst, lagde bakside og brett inn sidene. Jeg ønsket også å ha en forfatter med og fikk da lov av min bror, Hans Christian (HC) Boge og bruke han som “liksom” forfatter. Det som står da under han er altså ikke sant, det er kopiert fra boken Faen ta Skjebnen. Siden jeg ville at bøkene skulle se mest profesjonelle som mulig la jeg på strekkode også. Alle bøkene het først det samme, men jeg fant ut siden jeg uansett hadde tre forskjellige bøker som hadde relativt samme design, og samme forfatter gjorde jeg det heller om til en serie og endret derfor navnene. Det ble litt feil ved forfatter beskrivelsen da, men forteller mer om det til slutt.

Sjangeren til de tre bøkene er like, det er altså skrekk, bare at bok nummer to er en veldig mye mildere skrekk. Målgruppen til den første og siste boka er derfor til voksene mennesker, og til unge voksene, men den andre boka er da en ungdomsbok. Grunnen til dette er at jeg var veldig fornøyd med bjørnen med mange detaljer og ville lage et produkt med denne, og historien bak forfatteren da er at han ønsket å lage en bok som kunne leses av de unge og.

Typografiene som er brukt er for det meste “Baskerville”, denne typen er brukt på hele baksiden og i den lille overskriften på forsiden. Valgte denne først og fremst siden den har seriffer, noe som er vanlig å bruke på mengdetekst siden den er lett å lese. Valgte den på forsiden fordi den lagde en balanse til produktet. Den andre typen er “Impact”, dette er en versal tekst som viser tydelig hva boken handler om. Jeg valgte å fylle inn hullene i bokstavene for å gi en mer tydelig følelse. 

Produktene har mange av de samme komposisjonsprinsippene, og mye er likt. Men det er også litt forskjeller så velger derfor å skrive om hvert produkt hver for seg.

The Life of a Bear

Komposisjonsprinsipper som jeg har benytta i bokomslaget er balanse, kontraster, litt bevegelse og litt enhet. Bokomslaget har en del balanse, som betyr likevekt. Noe som skaper mye balanse er å ha et tungt objekt, her er det da typografien BEAR. Ved bruk av et tung objekt blir bildet mer stødig og skaper balanse. Noe annet som skaper balanse er det gylne snitt, dette har jeg da ikke valgt å bruke. Det gir også balanse ved at alt står under hverandre, altså det er ingenting som vipper mot mer mot den ene siden. Dette er også med på å gjøre forsiden tung og stødig. Det er ikke bare objekter som gir balanse til bokomslaget. Farger er også med på å gi produktet balanse. Ved å bruke lyse farger som virker lette, og mørke farger som virker tunge kan det skape visuell likevekt i produktet. Det er derfor jeg valgte en lysegrå farge på hovedoverskriften, med mørke og sterke farger rundt. Pluss de lyse linjene rundt bjørnen er med på lette bildet, mens den mørke poten inni gir det mer enn tyngde. Det er også en del kontraster, altså motsetninger. Her kommer det både frem med størrelser, farger og følelser. Man finner mye kontraster med liten og stor, både i forskjellige størrelser, men også i versale og minuske bokstaver. Siden det er store kontraster er dette med på å gi bokomslaget spenning og liv. Kontrasten mellom skriftstørrelsen på navnet til boksen er altså veldig stor, som fører til mer spenning og liv til et bokomslag som egentlig ser ganske enkelt ut. Også ved bruk av minuske bokstaver på den øvre overskriften og versale på den andre skaper også kontraster. Man finner også mye kontraster i fargebruken. Ved bruk av mye mørkt og litt lyst, gjør at det lyse blir ekstra fremhevet og gir tydelig kontrast i bildet, og det gjør det lett å vite at boksen handler om en bjørn, siden både skriften og selve bjørnen er fremhevet i lyse farger. Det skaper også kontrast med rød fargen, siden dette er en veldig sterk farge. Kontraster bringer også frem følelser, og ved denne kontrasten mellom svart og rød, vekker det om følelser av skrekk. Rød forbinder man blod og død. Ja, rød kan også bety kjærlighet, men ved bruk av den svarte bakgrunnen er det følelser av blod og død som vekkes, og det var det jeg ønsket. Det er også bevegelse på forsiden. Det er litt bevelaese i typografien siden det forskjellige bruk av størrelser, med siden det er horisontale linjer skaper dette mer ro enn liv. Det er bjørnen og poten som gir mest bevegelse til forsiden. Blikket følger med en gang de diagonale linjene på bjørnen, dette er blikkfanget. Det gir også liv og spenning, samtidig som det gir en følelse av orden og fremdrift. Til slutt er det enhet. Det er ikke mye så mye enhet i bildet siden det ikke er mye som gjentar seg flere gang. Men noe som gjentar seg gjennom hele bokomslaget er fargen rød. Det blir en rytme gjennom fargen rød og det samler hele produktet sammen. 

The Story of a Bear

Komposisjonsprinsipper som er benytta i denne andre boka er mye bevegelse, enhet, balanse og fortsatt en del kontraster. Mye mer bevegelse her enn i de to andre. Noe som gir mye bevegelse her er potene. Bare ved å gjør potene større og snu de litt på siden går man vekk fra at alt er vertikalt under hverandre og det blir med en gang mye mer spenning og liv. Bytta også hvordan oppsettet orginalt var ved å bytte plass på bjørne hodet og skriften, dette gjorde jeg for å få frem mest mulig av poten i bakgrunnen. Det som gir mest bevegelse i denne boka er så klart bjørne hodet. Med alle detaljene og fargene kommer bjørnen mye mer til liv og skaper mer spenning. Det er også mer enhet i denne boka. Det er flere gjentakelser. Første gjentakelsen er poten. Nå har forsiden og baksiden er mye mer tilknytting til hverandre, siden bakgrunnen er helt lik, samtidig som det skjer ting. Det er også mer gjentakelser i fargebruken. I forrige bok var det var rød som gjentok seg, men i denne boken gjentar både gul og brun seg. Dette lager en mer rytme til bokomslaget og det blir mer variert, som igjen lager mer bevegelse. Det er mindre balanse i denne boksen. Det er like mye balanse med typografien, med tanke på størrelsen, men siden det ikke lenger er en lys farge på hoved overskriften skaper dette mer uro, og gir mindre balanse. Til slutt er det kontraster. Det skaper mye kontraster når man har en mørk bakgrunn og legger til noe lyst, her kommer det veldig mye kontraster mellom svart og gul. Det kommer mye kontraster mellom grønn og svart og, bare ikke like mye. Kontrastene på bildet er store og skaper derfor mye liv og spenning til bokomslaget. 

Det er fortsatt innenfor skrekk sjangeren, men skrekken i denne boken er ikke blod og død, men mer skrekken om å vokse opp, og derfor er det ikke bruk av rød og passer for ungdom. 

The Death of a Bear

Komposisjonsprinsipper i den siste boka er veldig lik som i den første. Forskjellen er fargebruken, det er bruk av grønn. Grunnen til at jeg gjorde dette var fordi det var ikke lenger enn historie med menneskene, men med bjørnen i naturen. Derfor er det bruk av grønt. Dette gir ble kontraster og skaper enda mer bevegelse til bilde. Det er fortsatt en skrekk film, som kommer frem med det røde, men historien er nå vanskelighetene en bjørn har med å leve og død i naturen.  

Hva fungerte og hva fungerte ikke?

Jeg er veldig fornøyd med sluttproduktene. Ville få frem tema bjørn, og klarte å gjøre det med tre forskjellige forsider. Ble utrolig fornøyd med bjørnen jeg klarte å tegne, og hvordan denne kunne bli vist på to forskjellige måter og gi to helt forskjellig innblikk. 

Før jeg snakker om hva jeg ville gjort annerledes, må jeg tilføre at InDesign sluttet å funke på slutten, fikk heldigvis tatt disse bildene før det stoppet. Vet ikke hva som skjedde men den ville ikke gjøre noe annet enn å laste og fikk derfor ikke redigert tekst, farger eller størrelser. Siden jeg valgte å ha en engelsk overskrift måtte resten av boksen også være på engelske, så de stedene jeg har skrevet på norsk var det meningen å endre til engelsk. Skulle også endre overskriften på alle bøkene i margen til det som står på forsiden, dette ble da bare riktig på første bok. 

Det generelle jeg nå ville endret hadde vært å endret litt på logoen sånn at den hadde vært enda mer tydelig. Og på siste bok syntes jeg nå at den rød skriften forsvinner i den grønne poten, ville da enten gjort skriften mer kraftig eller gjort poten mer mørk. Hvis jeg også hadde hatt bedre til ville jeg skrevet ferdig alle avsnittene på baksiden. Her på siste bok også skulle det ikke stå det samme som i første bok. Og til slutt ville jeg gjort poten i første bok litt mer tydelig, så den hadde gitt mer følelse.

[amalieaad]

Brief 4: FMM: Oslo League

Research og mapping

Jeg startet researchen ved å undersøke diverse ting som hadde sammenheng med den eksisterende appen, FMM, for å forså hele konteksten og for å finne potensiell problemområder. Jeg lagde et gigamap ut ifra all informasjon jeg hadde funnet:

Giga mapping 

Områder jeg undersøkte var blant annet ide og konsept grunnlag for FMM appen, fantasy premier League appen som var til inspirasjon for FMM appen, oppsette og fremgangsmåte i selve FMM appen, hvilke miljøer vi brukere pleier å høre på musikk, konserter og festivaler i Oslo fremover, brukeropplevelse fra man har kjøpt en billett til man drar på konsert i 2018 sammenlignet med 2020 og utviklingen av FMM appen.

Jeg lagde ut ifra alle researchen et giga map. Der fant jeg mye som kunne knyttes til hverandre, problemer, potensielle forbedringsforslag og nye ideer.

Zip Analyse 

Jeg lagde en zip analyse der jeg zooma ut de punktene jeg så potensiale i:

Løfte frem nye artister - Det første zoom punktet mitt gikk ut på å finne ut hvordan man kan løfte frem nye artister. Dette er allerede et av målene til FMM, men merker at ikke det er hovedfokuset med appen, de nye artistene blir lett overskygget av de kjente artistene. Jeg fant også ut av, etter vi fikk snakket med en som jobber på øya festivalen, at det er litt tilfeldig hvem de velger ut. Hvordan kan man gjøre det mer rettferdig for nye artister å tre frem på for eksempel en festival? Publikum liker å dra på konserter til artister de kjenner til, så hvordan kunne man ha gjort at nye artister kan bli kjente før de opptrer? 

Timing for bruk av appen - Den tidligere appen, FMM, baserer bruken av spillet på under selve festival opplevelsen. Appen blir lastet ned gjerne under festivalen og glemt igjen etter samme kveld. Vi som mennesker bruker tid for å vende oss til nye tjenester og apper. Hvordan man kan endrer appen slik at brukerene for et sterkere forhold til appen? Ventetiden fra man kjøper en billett til man drar på en festival er en gylden mulighet for å engasjere brukerene og gjøre at de kan bli kjent med artistene. En app der man for eksempel kan ha challanges basert på artistene som skal spille, ha countdowns, konkurranser med venner og stemme på sine favoritt artister. Bruke tidsrommet for å bli kjent med appen. 

Finne frem til passende konserter - Etter researchen fant jeg ut av at det å finne en passende konsert er vanskeligere og tar mer tid enn man tror. Ikke bare må man finne ut av hvilken konsert man vil på, men man må også se på faktorer som tid, pris, sted, størrelse, sjanger og så videre. Istedenfor at brukene må finne alt dette selv og sammenligne, ville det vært lettere om man hadde en plattform der man skriver alle preferanser på hvor, når osv, også finner appen forslag for deg. På denne måten kunne også nye artister bli løftet opp ved å være passende til personens søk istedenfor at søkene er basert på popularitet. 

Oppsummering

Etter mye research og mapping var det mye jeg kunne ta tak i og ble brennende for. Det ble vanskelig for meg å trekke ut noe spesifikt men måtte til slutt bare gå for noe for å få starta med konsept utviklingen. Jeg bestemte meg for å jobbe videre med hvordan brukerene skal finne de passende konserter i Oslo. Jeg så mye potensiale og lite allerede eksisterende løsninger på dette område så det gleder jeg meg veldig til å jobbe med videre. 

Neste step: Sketching & concepts!

[anettetheresepettersen]

Iscenesettelse av et knutepunkt

I Sylvelinsporet iscenesettes Oslo S slik at stedet og menneskene som oppholder seg der trer frem. Selve forestillingen blir slik et teater i teatret, hvor hverdagsdramaene blir mer spennende enn fiksjonen.

«Kan du holde meg i hånda litt», sier en lett gråtkvalt kvinne med platinablondt hår, akrylnegler og pudderrosa tracksuit. Vi nærmer oss slutten av forestillingen Sylvelinsporet, vi befinner oss i andre etasje på Oslo S og jeg tar hånda hennes, hun lener seg på meg mens vi går mot rulletrappa.

Oslo S må vel være ett av de stedene i Norge som nesten alle har et eller annet forhold til. Det er nesten ikke mulig å ankomme eller reise gjennom Oslo uten å være innom her, og for de fleste som bor i Oslo er det et knutepunkt man stadig passerer. Med få unntak er mitt forhold til det et sted jeg reiser gjennom. Her har jeg kommet småløpende utallige ganger, på vei til og fra tog, trikker og t-bane. Samtidig inneholder stedet en rekke spisesteder, butikker og frisør – det er arbeidsplassen til noen, og nærmiljøet eller oppholdsstedet til andre. Og det er alle disse ulike tilnærmingene til, denne brokete brukergruppa, som iscenesettes eller kommer til syne i Sylvelinsporet.

Vandreteater Sylvelinsporet er Claire de Wangens (så vidt jeg kan se) nittende forestilling, og så godt som alle hennes produksjoner er stedsspesifikke og omsluttende (immersive). Sylvelinsporet fungerer som en vandreforestilling, og minner i struktur litt om de Wangens forestilling Viste Beach Club i Stavanger for halvannet år siden. Den gangen var det et nedlagt strandhotell som var åsted, men der som her ble vi delt inn i grupper som ble guidet rundt, og de ulike gruppene fikk alle se forskjellige handlingsforløp som kun i korte glimt overlapper hverandre. Innledningsvis får vi på Oslo S utdelt hver vår lommebok, med bilde av en cowboy på forsida, og som blant annet inneholder et spillkort (kløver 7), et kondom og en kupong til Celines make-up tutorial. På baksiden er det et litt slitt klistremerke, som indikerer hvilken gruppe vi tilhører. Min gruppe, Minde, begynner på sminkestanden til karakteren Celine.

«Had me fooled», hvisker min venninne til meg mens vi vandrer bort til sminkestanden, som befinner seg omtrent tjue meter unna oppmøtestedet. Jeg har sannsynligvis sett sminkebåsen ved ankomst, men Oslo S er et sted med svært allsidig tilfang av virksomheter, slik at den ikke oppleves verken merkelig eller teatral. For Oslo S er et teatralt sted. Teatralt forstått slik Kristian Seltun på didaktisk vis forklarte det i en artikkel for en del år siden: Selvbevisstheten til den som blir iakttatt, og det innrammede blikket til den som ser. Oslo S er full av sceniske steder, hvor vi kan innta rollen som iakttagende publikummere mens en scene utspiller seg foran, over eller under oss. Det er et mylder av mennesker som ser hverandre, som blir sett og som er klar over at man blir iakttatt. Men hvem ser egentlig på hvem? På minst ett tidspunkt var det tydelig at det var vi, publikum, som utgjorde forestillingen for de andre på Oslo S under Sylvelinsporet.

Fragmentert handling Min gruppe startet altså ved Celines sminkestand. Noen sminkeopplæring fikk vi ikke, derimot endte vi opp med å henge sammen med henne, rundt om på Oslo S. Hun var i direkte dialog med oss, spurte oss om råd, komplimenterte folk for alder og antrekk og delte villig ut klemmer. Det var selfietagning foran en blomsterbutikk, før en ny karakter dukket opp i en rulletrapp, og vi løp videre til neste scene i Celines liv, og i Sylvelinsporet.

Plutselig forsvant Celine, og vi fulgte i stedet karakteren Timmy. Han var en lett breial type, som etter eget utsagn satset på musikken, og som virket usedvanlig lett-tiltrukket av vakre kvinner. Etter hvert ble vi ført opp til et hotellrom, til en tredje karakter; en kvinne i brudekjole. I tillegg kom en konduktør (som også var tryllekunstner) og en kvinne med hare- og hjortehorn. Vi fikk bare delvis innblikk i hvem de forestilte, og hvordan de forholdt seg til hverandre. Men denne fragmenterte fiksjonen virker intendert: det er opp til oss hvor mye og hva vi ønsker å dikte videre på.

Lek med teatralitet Jeg husker svært godt mitt aller første møte med Claire de Wangens teaterunivers: Det var i 2005, på en parkeringsplass langs Akerselva. Vi hadde betalt kanskje tretti kroner for billetten til forestillingen Drive-in, hvor vi ved ankomst fikk tildelt en bil vi kunne sitte i, og hvor bilradioen var innstilt på en bestemt fm-frekvens. Ut av høyttalerne strømmet det musikk, som innimellom ble avbrutt av lydspor med monologer og dialoger, og rundt omkring på parkeringsplassen utspilte det seg en rekke mer eller mindre absurde episoder. På ett tidspunkt var det en pirat som satte seg inn i bilen sammen med oss, før vedkommende løp videre. «Har det begynt, er vi på teater nå?», husker jeg en av mine medtilskuere spurte om den gang (noe som også ble et tilbakevendende spørsmål i masteroppgaven jeg skrev på den gang, hvor Drive-in ble en av hovedreferansene), og spørsmålet har en tendens til å aktualisere seg i de Wangens forestillinger.

Men denne gangen, hvor forestillingen utspiller seg på ulike steder rundt omkring på Oslo S så tenker jeg at spørsmålet stilles i ulike varianter. Jeg, som aktivt oppsøkende tilskuer, lurer på hvem som inngår i forestillingen, og hvem som rett og slett er mer eller mindre ufrivillige statister, eller til og med karakterer med replikker. Også for de naturlige brukerne av stedet utspiller dette teatret seg – men hvem av dem gjenkjenner det som teater?

I samtlige forestillinger jeg har sett av de Wangen, er det en lek med teatralitet, en iscenesettelse av virkeligheten hvor det tidvis er uklart hva som inngår i forestillingen og hva som er tilfeldig. Samtidig virker det som om de Wangen er ute etter en teatral kvalitet ved utøverne hun velger. De er karikerte, men ved å plassere dem utenfor et teaterrom blir det også tydelig at det karikerte er noe som også eksisterer der. Noen ganger står dette likevel i fare for å vippe over i det klisjémessige i Sylvelinsporet, noe som særlig de mer monologiske tekstpartiene preges av. Selv om vi kun får fragmenter av karakterenes historier, så er det nok til å forstå at vi befinner oss midt i deres respektive eksistensielle kriser.

Koreografi av et høykoreografert rom Men hvordan skal vi forholde oss til de historiene vi får presentert? Ettersom vi kun unntaksvis får innta en (fysisk) distansert posisjon, slik man gjerne har i en teatersal, er det lite rom for på brechtsk vis å lene seg tilbake og kontemplere over det man ser. Tvert i mot får vi stadig direkte spørsmål, med ulik grad av mulighet for privat utlevering («hva ville du sagt til noen du ikke har sett på mange år», «er det noe du angrer på i livet ditt?»), og vi oppholder oss også fysisk tett på utøverne. Dermed oppstår det et annet engasjement – klemmer utveksles, man tar vare på karakterene – men min medfølelse eller omtanke er ikke på liksom.

Etter forestillingen blir jeg gående å tenke på hvor forutbestemt vår oppførsel og reaksjoner er, hvordan vi for det meste oppfører oss i henhold til det som er forventet av oss. Det ligger nedfelt kutymer for korrekt oppførsel for de fleste situasjoner, rom og relasjoner. Det er for eksempel akseptert å gråte en skvett i den mørke teatersalen, hvis handlingen på scenen innbyr til det – men ikke hulkegråt. Den konvensjonelle inndelingen av scene og sal, med sitt tilhørende teatermørke, gir generelt et semi-privat rom for reaksjoner ettersom det er få som kan se ansiktet ens, slik at man ikke trenger å skjule eventuelle sinnstilstander som er utenfor ens egen komfortsone eller utenfor kutymen. Fysisk interaksjon i form av klemmer og håndholding, slik Sylvelinsporet oppfordrer til, er også langt utenfor det konvensjonelle scene-sal-oppsettet. Likevel blir den teatrale distansen for det meste opprettholdt. Men det er øyeblikk hvor den blir tåkete, hvor skillene mellom teaterforestilling og liv oppløser seg. Det blir ikke bare en forskjøvet virkelighet, men når omtanken får plass, når jeg trer ut av rollen som distansert og underholdt publikummer, og inn i rollen som medmenneske, det er da noe virkelig settes på spill.

For Sylvelinsporet lykkes særlig godt i å iscenesette et sted, vise meg mangfoldet av historier og mennesker som oppholder seg der daglig. Det er disse jeg blir oppmerksom på underveis, som om karakterene og deres historier egentlig er statistene – at det er de reisende, gutta som henger ut inne på og utenfor Oslo S, som er forestillingens egentlige (uvitende) hovedrolleinnehavere. Han som tilbyr bruden jakka si, fordi hun ser kald ut. Kvinnen som kommer bort til Celine og komplimenterer henne, noe som ender i en klem mellom dem. Gutta som passer sminkeboden til Celine på oppfordring – det er disse som virkelig rører meg. Måten de engasjerer seg i menneskene og hendelsene rundt dem er den magiske parallelle virkeligheten som Sylvelinsporet introduserer meg for.

Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på Scenekunst.no 8.oktober 2019.

Foto: Morten Bendiksen

[themuzungos-blog]

Hei og hopp, og velkommen tilbake til bloggen vår!

Denne gangen har det også vært en begivenhetsrik uke, som vi alltid sier, men hei, det skjer jo så mye hver forbanna uke.

Mandag denne uken begynte sånn halvdårlig ved at både Karo og Nathalie var hjemme med dårlige mager. Nathalie hadde et virus, og Karo hadde reagert på noen egg hun spiste dagen før. Nina og jeg var i derimot i god form (endelig for min egen del) og skulle til YAWE.

Der var vi med på morgenmøte først, hvor jeg helt ut av det blå måtte plutselig si gi oppsummering av arbeidet med jordmor Eufrasia uken før. Det ble en del stamming og Nina måtte supplere litt der jeg utelot ting. Etter et møte med George, begynte vi å gå veien hjemover, siden det var lite å gjøre på YAWE.

Vi hadde en veldig fin gåtur hvor vi gikk hele veien hjem. På veien stoppet vi og handlet til middag og hadde lunsj på en koselig kafè. På markedet stoppet vi for å kjøpe en ball, siden vi ofte følte oss litt rastløse med å bare være inne i huset. Særlig Karo følte at hun trengte å røre mer på seg.

Så når jeg og Nina hadde kommet tilbake, tok det ikke lang tid før vi gikk ut i hagen for å leke oss litt.

Det skulle imidlertid ikke bli så gøy som vi hadde sett for oss. Det tok ikke mer enn en drøy halvtime, før vi hadde fått vår første skade med ballen. Stakkar Nina greide å få kneet ut av ledd. Det hoppet heldigvis tilbake med en gang, men det gjorde helt ufattelig vondt, og hun lå og vred seg på gresset i smerte. Heldigvis bor vi med mange sykepleiere, som var fulle av råd med hva hun måtte gjøre.

Etter hvert fikk hun lagt seg på sengen, og smertestillende begynte å virke litt. Det var først da vi fikk oss en god latter over hvor uheldige vi er, og at det ikke tok mer enn litt ballspill i hagen før en ble sengeliggende.

Dagen etter var ikke benet til Nina noe særlig bedre, og Nathalie hadde fortsatt en dårlig mage, så det ble bare meg og Karo som dro til YAWE den dagen. Da vi hadde spurt George om når vi skulle komme på tirsdagen, hadde han sagt kl 9. Vi begynner imidlertid å tro at det bare er et klokkeslett han sier automatisk, for ingenting skjedde nærmere kl 3. Det var ingen som la merke til at vi stakk ut en times tid for å gå en tur.

I 3-tiden ankom ungdommene til samarbeidet mellom YAWE og KUSA (Kabarole Unique Stars Association). Ungdommen var kommet for å se på og delta i en skjønnhetskonkurranse for unge mennesker med HIV. Det var vedig spennende å få møte disse ungdommene, og vi fikk delta på et lite foredrag før det var på tide for oss å dra hjem.

Endelig denne dagen fikk Karo og jeg noe vi har ønsket oss til middag lenge. Ingen av de andre hadde super matlyst, så vi så vårt snitt til å ta noe de ikke liker – nemlig tunfisk. Gjett om det var godt! Resten av kvelden ble brukt på å se en film på rommet til Karo og Nina, nemlig klassikeren Good Will Hunting.

På onsdag var det endelig en del som skjedde på YAWE. Vi hadde i tillegg lært oss Ugandan time, og møtte ikke opp kl 9 som George sa, men var der heller til 11, akkurat i tide til alt som skulle skje den dagen. Vi skulle være med på en parade som skulle gå gjennom byen, hvor vi skulle plukke søppel mens vi gikk.

Det tok en stund før paraden startet, men vi satt på fortauet og spilte Uno med en haug andre folk, så tiden gikk fort. Da vi gikk i paraden var vi litt forvirret over hvor man skulle plukke søppel og ikke. Plutselig ropte de bare at «her skal vi plukke», på noe som var en stygg liten parkeringsplass. Hva poenget med det var, aner jeg ikke, men vi er norske og gjorde som vi ble fortalt.

Etter paraden ankom vi en liten hage, hvor vi skulle sitte lenge og høre på ulike taler fra forskjellige ledere fra organisasjoner. Det var i tillegg mye underholdning, hvor det var så vill dansing at det var en fryd å se på. Så mye engasjement og glede, og utrolig dyktighet. Veldig morsomt! Det ble litt treigt med alle talene, men de sa mye viktig. Selv de som taler for så mange mumler veldig, så vi måtte konsentrere oss veldig for å i det hele tatt gå med oss noe.

På veien hjem var vi innom slakteren for å kjøpe okeskjøtt til middag dagen etter. Det var ganske fascinerende å se på slakteren hakke opp kjøttet med noe som så ut som en liten øks. I tillegg var det en plakat helt innerst i butikken hvor det stod «this business is covered by the blood of jesus». Hm, ja da så.

Vi gikk litt før det var ferdig, og tok følge med noen romkamerater tilbake til huset. Denne kvelden hadde vi en veldig god gryte med kylling, kokosmelk og masse deilige grønnsaker.

Like etter at vi hadde lagt oss den kvelden, kjente vi på et lite jordskjelv. Først trodde vi at det var en tyngre bil som kjørte oppover veien, men skjønte etter hvert hva det faktisk var. Senere på natten kom det et mye kraftigere jordskjelv, men dette sov alle unntatt Karo gjennom. Hun trodde først at hun begynte å bli gæren, før hun fikk bekreftet av James neste dag at han også hadde følt skjelvet. Vi fikk senere vite at det var minst 3,8 på richters skala.

På torsdagen skjedde det ingenting på YAWE, så vi satt for det meste hjemme og jobbet. Det skjedde ikke så mye spennende denne dagen, men på kvelden skulle vi få hushjelpen, Susan på middag. Hun skulle være der kl 6, men vi hadde tatt høyde for Ugandan time og tenkte nok hun kom sånn halv 7 eller noe. Da klokken ble 7 hadde hun enda ikke kommet, og vi begynte å bli veldig sultne. Da klokken nærmet seg halv 8 kastet Nathalie inn håndkleet og forsynte seg med middag. Etter hvert, da klokken var nesten 8, krøp vi andre til korset og innså at hun nok ikke kom, og begynte selv å forsyne oss. Tror du ikke det var akkurat det øyeblikket hun banket på døren. Så da ble det middag med middagsgjest allikevel. Hun hadde med seg sønnen sin, Samoel, som var helt fantastisk søt og smilte fra øre til øre. Det ble en veldig koselig middag, og det virket som Susan trivdes.

På fredagen tok James oss med opp til Mountians of the Moon University. Der fikk vi møte mange mennesker, bl.a. Eric som var han som hadde kjørt oss fra Entebbe til Fort Portal. Eric ligner veldig på Kanye West, bortsett fra at han smiler mye mer. Det var kjempefint å få være på universitetet, og vi har blitt invitert til å være med i timene de skal ha med Social Sciences der, noe som blir veldig spennende for oss!

(på tur rundt Mountains of the Moon university) 

På kvelden skulle vi ut for å spise på restauranten Dutchess. Akkurat når vi er på vei ut av døra utbryter Allan «Why are you leaving so early??» med den kjempelyse stemmene han får når han er forvirra. Det viste seg at det skulle være bursdagsmiddag for Joyce der i kveld, og at alle var invitert. Takk for beskjed da liksom haha. Siden vi var skrubbsultne, dro vi alene til Dutchess for å spise, og avtalte å møte de andre der og ta noen drinker etterpå. Får takke seg selv når de sier ifra så sent ass – ikke at det er første gangen.

Vi hadde en veldig god middag, og senere joinet vi de andre en god stund, før vi tok Boda Boda tilbake til huset.

På lørdagen var det Sophies bursdag, og vi dro til Deli Garden for en bursdagsfrokost. Ingen var fornøyde med maten si egentlig, og vi ventet i nesten to timer på den. På litt egg og toast. Etter frokosten dro de andre på en veldig fin gåtur, mens jeg og Nina solte oss i hagen hjemme. Blitt litt brunere. Yes!

(jeg og Nina i sola + et tilfeldig bilde Nathalie tok av Tiger)

(Karo og Nathalie ved fossen)

Søndag startet vi dagen med å dra i kirken. Vi var med Marjorie fra YAWE og hennes to barn på gudstjeneste i Born Again-kirken. Det var fantastisk! Helt ulikt noen gudstjeneste du har vært på i Norge. Presten hoiet og skrek og det var brøl av «amen» og «jesus is great» over hele linja. Alle de frammøtte var helt med og under musikken og de mest medrivende prekenene var det mange som stod og nærmest ristet, som om de faktisk hadde Jesus selv inni seg. Vil nesten si det var et privilegium å få være med på!

Etterpå tok vi med oss ungene til Marjorie på en restaurant og spanderte lunsj på dem. Ventet lenge på maten, men ikke lenge i forhold til mange andre steder vi har vært på. Var helt grei mat.

Nå er vi bare i huset og slapper av, og skal kose oss med spagetti til middag.

Håper alle har det bra og at dere nyter høsten der hjemme.

Mange klemmer fra Siri.