#nye bekjente
Explore tagged Tumblr posts
Text
Goal Getters (UX uke 2 & 3)
De to siste ukene har jeg lĂŠrt mer i Figma og utviklet enda en app! Appens tema er... fotball ✠Tvisten fra forrige uke er at man skulle samarbeide og lage en splitter ny app, og jeg jobbet sammen med @edelldesign #collab. Vi valgte Ă„ slĂ„ sammen vĂ„re tidligere apper (min trenings-aktivitetsapp og hans Grindr) for Ă„ lage noe som oser lagĂ„nd.
Link til prototypen
"Goal getters er en app med MĂ
L om Ă„ forene fotballfans gjennom sosiale lavterskel-aktiviteter i deres nĂŠrmiljĂž. Her kan delta i samt organisere egne aktiviteter for Ă„ spre fotballglede."
Prosessbilder
Underveis:
Endelig:
Komponenter, lister og illustrasjoner. Alle menneskene er AI genererte.
Startside for en voksenprofil og barneprofil. Her fÄr man en liste med ulike arrangementer innenfor kategoriene Pub, Play og Game - den gylne trifecta i fotball.
Voksne- (pub) og barnearrangementer (barnesikring, kan ikke se pub) side om side. Man fÄr ogsÄ mulighet til Ä opprette eget arrangement!
Kalenderen viser en oversikt i thumbnail-stil for kommende arrangementer man har meldt seg opp til, og logg for tidligere arrangementer.
Chatfunksjon! Her kan man gjĂžre mye gĂžy som Ă„ prate med nye bekjente, lage gruppechat med avstemning og private arrangementer.
Spindelvev:
Alt henger sammen.
Brukertesting:
Underveis i prosessen og mot slutten har vi brukertestet pÄ 8 ulike ekte mennesker. Blant dem finner vi menn i 20-Ärene og 30-Ärene, menn 60-Ärene og 1 hardbarka kvinne 30-Ärene. Mange av dem var fotballinteresserte. MÄten vi gikk frem var Ä fortelle sÄ lite som mulig om appen i forkant og observere hvordan folk navigerte seg rundt pÄ appen.
Sitater fra brukertestinga: Meg: "forstÄr du appen?" Mann 30-Ärene: "ja, man kan delta pÄ fotball-relaterte events." Mann 60-Ärene (pappa), mens han ser pÄ en eller annen liga pÄ TV: "jeg kan lese alt, selv uten lesebrillene. Fargene liker jeg godt, friske og ligner pÄ draktene til spillerne." Kvinne 30-Ärene, sparket fotball siden hun var ung: "jag tyckar den ar tydlig." Mann 60-Ärene (ikke min pappa): "den virker ekstra passende for de som er pÄ reisefot." Fra klassekamerater: "koselig app, perfekt for bestefar" Verdifull tilbakemelding vi fikk etter uke 2: Et intuitivt til Ä trykke pÄ ballen i log-in skjermen (fikset), fifa kategori (fikset, var fÞr kun pub&play), barn/voksen filtrering (fikset ved Ä opprette flere brukere), et kart med hvor langt det er Ä navigere til hvert arrangement (ikke gjort da kart ikke kan bli zoom-bart pÄ Figma. Selv med plug-in). Vi la merke til at de med stÞrre fingre mÄtte trykke flere ganger for Ä komme tilbake til en side (selv om vi hadde drag pÄ alle framesene i tillegg til taster/knapper), sÄ vi mÄtte lage en usynlig stÞrre radius til alle knappene vÄre.
Hvem/hva/nÄr?-spÞrsmÄlene
Hvem? Fotballinteresserte som sÞker nye bekjente og/eller har lyst til Ä finne pÄ noe sosialt. Som mann 60 nevnte, er appen fin til de som reiser til et nytt sted, men ogsÄ for de som er bosatt i et omrÄde uten venner som deler samme hobby, eksempelsvis studenter og pendlere.
Hva? En gratis, internasjonal app for deg Ä dele og delta pÄ fotball-relaterte arrangementer.
NÄr? Brukes nÄr man har lyst til Ä finne pÄ noe sportslig og sosialt.
Hvis jeg skulle gjort dette igjen ville jeg tatt flere bilder underveis, tatt skjermopptak av mobilskjermen under brukertesting, brukertestet pÄ enda flere og stresset mindre (alt blir bra)
2 notes
·
View notes
Text
Brukerstyrt senter MĂžre og Romsdal (BSS): Ditt sted for samhold, stĂžtte og aktiviteter!
Hvem er vi?
BSS er et brukerstyrt senter for personer med psykiske helseutfordringer. Vi tilbyr et inkluderende og varmt miljĂž hvor du kan:Nyte kaffe og hygge med andre. Delta i gratis og rimelige fritidsaktiviteter, som kino, konserter, spillkvelder, trening og mer. FĂ„ stĂžtte og hjelp fra likepersoner gjennom Mental Helse Molde. Bli mer aktiv og engasjert i samfunnet.
Hvorfor bli med?FĂ„ nye venner og bekjente. Delta i aktiviteter du liker. FĂ„ stĂžtte og hjelp fra andre. Bli mer aktiv og engasjert i samfunnet.
Hvordan bli med?BesÞk oss pÄ GrandfjÊra 28, 6415 Molde (naboen til Moldeveggen). Ta kontakt pÄ tlf. 984 02 480 eller e-post [email protected]. BesÞk vÄr nettside bss-mr.no for mer informasjon.
Vi hÄper du vil bli med oss!
Sammen skaper vi et varmere og mer inkluderende samfunn!
StÞtt vÄrt arbeid!
BSS er avhengig av stĂžtte fra gaver og sponsorer. Din stĂžtte betyr mye:Du bidrar til Ă„ skape et inkluderende og varmt fellesskap for alle. Du gjĂžr det mulig for oss Ă„ tilby gratis og rimelige aktiviteter. Du gir stĂžtte til de som trenger det mest.
Slik kan du stĂžtte oss:Bli medlem av BSS. Gi en gave. Bli sponsor.
Vi takker for stĂžtten!
Takk til vÄre stÞttespillere:Mental Helse Molde Sparebank1 SMN Sunndal Sparebank Kavlifondet Gjensidigestiftelsen Prosjekt TilhÞrighet Grasrotandelen
Bli med oss og stÞtt oss du ogsÄ!
Din stĂžtte betyr mye!
Utformet av: www.tonnyfroyen.com
#vĂŠrdegselv#brydeg#mentalhelse#vennskap#TonnyFroyen#trykkeri#inspirasjon#bedrehelse#jobb#selvomsorg#lavterskel#norge#godmorgennorge#motivasjon#aktivhverdag#psykiskhelse#omsorg#iogdu#handlelokalt#livsmestring#handlelokaltmolde#amfiroseby#tilhĂžrighet#Moldeby#Moldetorget#Roseby#Moldesentrum#fineaiart#Molde
0 notes
Text
Ikke betal mer enn nÞdvendig pÄ et forbrukslÄn
NÄr du fÞrst har tenkt Ä ta opp forbrukslÄn bÞr du vÊre prisbevisst med valget du gjÞr. Du bÞr ogsÄ unngÄ de mange smÄ fallgruvene som kan gjÞre lÄnet dyrere underveis. Her er en enkel gjennomgang av hvordan du kommer best ut av det rent pengemessig.
Skaff deg mange lÄnetilbud
Hopp aldri pĂ„ fĂžrste og âbesteâ tilbud. Du kan fĂ„ forbrukslĂ„n i Ăžrten banker, og det er garantert en aktĂžr som har et bedre tilbud enn det fĂžrste du skaffet deg.
Bruk litt tid pÄ Ä finne det billigste lÄnet:
Skaff deg oversikt over banker med rett lÄnestÞrrelse
SĂžk hos samtlige relevante banker
SĂžk om samme sum og nedbetalingstid (bruk rett sammenligningsgrunnlag)
Velg lÄnet med lavest totalkostnad
Betal klattgjeld fĂžr du sĂžker
StÞrrelsen pÄ gjelden din innvirker pÄ betalingsevnen. Denne igjen er med pÄ Ä bestemme hvilke rentebetingelser du fÄr, og er en del av kredittvurderingen bankene foretar. Reduserer du gjelden vil det slÄ positivt ut, bÄde pÄ rentene og pÄ sjansene til Ä fÄ lÄne.
HÞy gjeld er vanskelig Ä kvitte seg med fort. Har du imidlertid flere smÄ lÄn og kreditter, bÞr du prÞve Ä fÄ dette betalt. Vurder ogsÄ Ä samle slik gjeld i et stÞrre lÄn gjennom en refinansiering. Det vil lÞnne seg pengemessig, og i forhold til bankenes vurdering (bedre med fÊrre lÄn).
LĂ„n sammen med en annen
LÄner du sammen med en medlÄntaker fÄr du ofte bedre rentebetingelser. Dette fordi bankenes risiko reduseres nÄr to er ansvarlige for tilbakebetalingen. Du Þker ogsÄ sjansene for at lÄnet innvilges. Sett deg inn i medlÄntakerens rettigheter og ansvar fÞrst. Det anbefales at medlÄneren er fortrinnsvis ektefellen din, dernest samboer, men helst ikke en venn eller bekjent.
PrĂžv Ă„ prute ned rentene
Du taper ingenting pÄ Ä vÊre litt freidig nÄr du har fÄtt innvilget et lÄn. Kontakt banken og be deg gi deg et bedre rentetilbud. Har du flere tilbud som er i samme gata rentemessig, har du ogsÄ et godt forhandlingskort. Det verste som kan skje er at banken svarer nei.
LĂ„n minst mulig
Jo mindre du lÄner desto lavere blir rentekostnadene. Om du absolutt mÄ lÄne for eksempel 50 000 til Ä fÄ realisert noe viktig, unngÄ Ä lÄne 60 000 fordi du ogsÄ vil ta deg en fest, eller trenger nye jeans. ForbrukslÄn er egentlig aldri billig, og kjÞp med lÄnte penger Þker alltid kostnadene pÄ det du kjÞper betraktelig.
Betal tilbake privatlÄnet raskest mulig
Betal ogsÄ ned pÄ lÄnet sÄ raskt du kan. Lang nedbetalingstid kan vÊre behagelig fordi de mÄnedlige kostnadene er lave, men pÄ sikt taper du penger. Bruk ekstra inntekter, feriepengene dine, arv, bonuser eller lignende til Ä banke ned gjelden. Prioriter alltid Ä betale ekstra pÄ det dyreste lÄnet fÞrst. Det er der du har mest Ä spare.
UnngÄ ekstra renter og gebyrer
Det er alltid mulig Ä fordyre et lÄn etter at du har tatt det opp. Her er noen av de vanligste tingene som koster deg ekstra penger:
Ikke velg lÄneforsikring dersom du ikke trenger det
UnngÄ avdragsfrie mÄneder
UnngÄ betalingsutsettelser
Velg lÄn som er gebyrfritt dersom rentebetingelsene er like
Motta e-faktura dersom du slipper fakturagebyr
Betal avdrag i tide - unngÄ strafferenter og purregebyr
Refinansier lÄnet dersom du sliter med Ä betale
UnngĂ„ Ă„ be banken om kontoutskrifter du selv kan skaffe pĂ„ nettbanken â bankene tar normalt gebyr for slike tjenester PĂ„ www.billigeforbrukslĂ„n,no kan du sammenligne forskjellige lĂ„n, for Ă„ se hvilket som passer best for deg.
1 note
·
View note
Text
Etter Ă„ ha fĂ„tt mange og ganske forskjellige innspill i testingen av prototypen i designsprintâen gikk jeg i tankeboksen for Ă„ samle mine egne tanker og tilbakemeldingene jeg hadde fĂ„tt. Jeg identifiserte sĂ„ tre ulike hovedkategorier av tilbakemeldinger og innspill fra testpersonene nĂ„r det gjaldt konseptet Parken. Under ses en visualisering av tre ulike iterasjoner for konseptet basert pĂ„ de ulike tilbakemeldingene jeg fikk, og under vil jeg beskrive iterasjonene og tilbakemeldingene som ligger til grunnlag for disse.
Spisestova
Det mange av de yngre studentene som jeg spurte bÄde gjennom uka og pÄ selve testdagen uttrykte var at de var skeptiske til Ä skulle bruke tjenesten til Ä mÞte nye mennesker. Derimot responderte de positivt pÄ delen av konseptet som handlet om Ä leie rom og etterspurte ettertrykkelig en videreutvikling av dette. Jeg fikk blant annet innspill om Ä gi konseptet navnet; «Spisestue» (videre iterert til «Spisetova») og Ä ha fokuset pÄ at dette ville vÊre et hjemmekoselig sted som mennesker som manglet plass hjemme kunne benytte seg av. De som gav tilbakemeldinger pÄ dette gav innspill om Ä lage flere mÄlgrupper. Utfra dette sÄ jeg for meg en ung student, en alenemamma med en skolegutt, og en enslig mann i 30-Ärene som treffende mÄlgrupper - med fellesnevner at de kunne trenge Ä lÄne et sted til Ä feire bursdager, invitere til middag, og til Ä «henge med venner».
Langbordet
Fra andre testpersoner med noe hĂžyere alder og Ă©n person fra et sĂžreuropeisk land fikk jeg helt andre tilbakemeldinger. Ăn testperson som hadde nok plass hjemme til besĂžk, men som selv hadde besĂžkt Folkehuset Absalon i KĂžbenhavn var veldig begeistret for et sted i Oslo hvor man kunne dra for Ă„ mĂžte andre. Personen fra sĂžr i Europa var ikke begeistret for rommene til leie. Dette fĂžltes for vedkommende som en boks, og ikke som et sted vedkommende ville komme alene (min visualisering av rommet som en boks forsterket nok dette inntrykket). Hva hvis personen kom til stedet alene, og sĂ„ folk sitte med vennene sine ved bord eller rom de hadde lĂ„nt for bare seg selv og sine venner? Dette ville vedkommende oppleve som ekskluderende, og som lite attraktivt for en person som ville komme dit alene. Vedkommende tipset om markedsteder i sĂžrlige deler av Europa hvor det er Ăžkologiske matboder som kretser rundt et Ă„pent omrĂ„de med langbord hvor mennesker i nĂŠrmiljĂžet kommer og slĂ„r seg ned og gjerne deler mat/drikke som de kjĂžper med bekjente.
Disse testpersonene etterspurte altsĂ„ den sosiale dimensjonen ved konseptet Parken. Hvor er den menneskelige dimensjonen blitt av hvis man booker bord og rom gjennom en app? Hvordan mĂžter man nye mennesker hvis det er i hovedsak tilrettelagt for at mennesker drar dit med venner? Ăn retning Ă„ ta konseptet videre ville vĂŠre Ă„ fokusere pĂ„ den sosiale dimensjonen og lage et sted som var designet rundt at nye mennesker blir introdusert for hverandre - og gjerne deler mat de kjĂžper. Kunne maten stĂ„ pĂ„ bordene slik at man mĂ„tte sende mat til hverandre? Kunne det vĂŠre slik at det var veldig tydelig for de besĂžkende at her prater man med naboen langs bordene? Hvor stort hensyns skal man ta til den norske kulturen hvor folk er skeptiske til Ă„ snakke med nye (med unntak av nĂ„r de er beruset pĂ„ byen)? Er det mulig Ă„ designe noe som utfordrer dette, og samtidig oppleves trygt og meningsfullt for nordmenn?
Parken +
Mot slutten av dagen ville noen medstudenter prĂžve prototypen - og her kom mange artige idĂ©er frem. Ăn av disse var at det hadde vĂŠrt aktuelt Ă„ ta Parken-konseptet et skritt videre - og praktisk talt gjĂžre det til en halvisolert park som kunne brukes gjennom vinteren. Ăn av grunnene til at dette kom frem i samtalene var at dette ville eliminere utfordringer rundt oppvask etc. ved Parken-konseptet. Planter er ogsĂ„ veldig populĂŠrt i disse dager, og testpersonene mente at et sted med mye planter hvor mennesker kunne «henge» pĂ„ vinterstid ville vĂŠre attraktivt for unge brukere - men gjerne ogsĂ„ barnefamilier.
Underveis i prototypetestingen spurte jeg ogsÄ testpersonene en del spÞrsmÄl knyttet til det Ä bli satt i matfellesskap med fremmede gjennom Parken-konseptet, noe som ogsÄ var aktuelt for Middagsklubben-konseptet. Under ses en oppsummering av tilbakemeldingene og en mulig iterasjon av Middagsklubben:
Etter Ä ha identifisert mulige iterasjoner for bÄde Parken og Middagsklubben stod jeg igjen med en usikkerhet pÄ hvor vidt konseptene holdt mÄl. Gjennom helgen surret et annet konsept fra tidligfase i hodet som jeg hadde gÄtt bort i fra tidligere da jeg ikke syns det var sÄ treffende for ensomhet. NÄ derimot syntes jeg kanskje at dette ville vÊre et konsept som tydeligere imÞtekom utfordringer jeg hadde identifisert i brukerintervjuene - og at dette konseptet derfor var potensielt mer legitimt. Etter samtaler med de jeg bor med, sammen med utfordringer vi mÞtte pÄ da vi selv skulle invitere hjem til middag, utformet jeg en ny tjeneste me arbeidstittelen; The Table, som ses beskrevet under:
0 notes
Text
âFra fire til 100 pĂ„ to Ă„r i Stavanger
https://www.y6.no/%e2%80%8bfra-fire-til-100-pa-to-ar-i-stavanger/
âFra fire til 100 pĂ„ to Ă„r i Stavanger
VOKSER I OLJEBYEN: Kenneth Titlestad og Heidi Ravndal gleder seg over at kollega nummer 100 nĂ„ er pĂ„ plass. Foto: Kjetil RavnĂ„s / Sopra Steria Dato: 24-05-2019 14:25 CEST Opprinnelig tittel pĂ„ pressemeldingen: âFra fire til 100 pĂ„ to Ă„r i Stavanger Kategori: , Politikk Vitenskap, teknikk Data, telekom, IT MiljĂž, energi Transport Tjeneste, rĂ„dgivning, service Offentlig sektor Helse, sykepleie, legemiddel I lĂžpet av drĂžye to Ă„r har Sopra Steria bygget opp et av de stĂžrste og bredeste konsulentmiljĂžene i Stavanger. Denne uken kom medarbeider nummer 100 pĂ„ plass.
I lÞpet av drÞye to Är har Sopra Steria bygget opp et av de stÞrste og bredeste konsulentmiljÞene i Stavanger. Denne uken kom medarbeider nummer 100 pÄ plass.
â Vi skal ha det «lĂžye» pĂ„ jobb! Det er medarbeiderne vĂ„re som skaper verdiene, og derfor er det viktig Ă„ gi dem en utviklende og spennende arbeidshverdag, sier Heidi Ravndal, direktĂžr for digitale plattformtjenester i Sopra Steria Stavanger.
Hun begynte i selskapet som en av de fÞrste i Stavanger senhÞsten 2016. Dermed har hun vÊrt med pÄ den voldsomme veksten fram til i dag. IfÞlge Ravndal stÄr Sopra Steria spesielt sterkt i olje- og gassektor, men har ogsÄ betydelige oppdrag innen helsevesenet, finansbransjen og offentlig sektor.
Historien om Sopra Sterias satsing i Stavanger begynner hverken i oljebyen eller hovedstaden, men i Trondheim. En av konsulentselskapets davÊrende kunder i Trondheim, oljeselskapet Det Norske, kjÞpte opp Stavanger-delen av Marathon Oil. Dermed ble fire medarbeidere fra Sopra Steria sendt til Stavanger for Ä bistÄ med supportoppgaver.
Omstilling og digitalisering
â Vi kom inn i kjĂžlvannet av oljeprisfallet, og fikk etter hvert mange oppdrag knyttet til omstilling og digitalisering. Behovet ble stadig stĂžrre og vi mĂ„tte vokse for Ă„ mĂžte etterspĂžrselen. Samtidig begynte jungeltelegrafen Ă„ gĂ„ i teknologimiljĂžene i Stavanger. I dag er det stor pĂ„gang fra folk som vil jobbe hos oss, sier Ravndal.
Ved utgangen av 2017 hadde Stavanger-avdelingen vokst fra fire til 25 medarbeidere. Rundt juletider i fjor satt det 72 personer i Sopra Sterias nye og moderne lokaler i JÄttÄvÄgen, og hittil i Är har konsulentselskapet rekruttert 28 nye medarbeidere.
â Veksten er organisk og vi bygger sten for sten. Helt fra starten har mĂ„let vĂŠrt Ă„ tilby den samme bredden av tjenester i Stavanger som fra hovedkontoret i Oslo. Derfor bygger vi parallelt opp omrĂ„dene applikasjoner, digitale plattformtjenester og forretningsrĂ„dgivning. For tiden rekrutterer vi folk med kompetanse innen rĂ„dgivning, infrastruktur, tjenesteintegrasjon, applikasjonsutvikling, skyteknologi og sikkerhet, for Ă„ nevne noen omrĂ„der, sier Ravndal.
Sa opp drĂžmmejobben
I fjor sommer sluttet Kenneth Titlestad i det han kaller «drÞmmejobben», for Ä jobbe med sikkerhet hos Sopra Sterias olje-, offshore- og industrikunder i Rogaland.
â Jeg hadde det veldig bra der jeg var, og hadde ingen planer om Ă„ flytte pĂ„ meg. Etter hvert som flere venner og bekjente begynte Ă„ jobbe i Sopra Steria og skrĂžt av den nye arbeidsplassen sin, sĂ„ ble jeg nysgjerrig. I tillegg la jeg merke til at selskapet hadde gĂ„tt til topps i Great Place To Work-kĂ„ringen flere ganger, noe som styrket det gode inntrykket. Det var tungt Ă„ si opp gamlejobben, men jeg har ikke angret ett sekund, sier Titlestad.
Han trekker spesielt fram det sterke faglige miljĂžet og delekulturen som grunner til at han trives i den nye jobben.
â Jeg lĂŠrer nye ting hele tiden, og kan trekke pĂ„ kompetansen og erfaringene til noen av landets beste hoder innen sine fagfelt. Her er det ogsĂ„ spennende oppgaver Ă„ bryne seg pĂ„. BĂ„de IT- og OT-sikkerhet stĂ„r veldig hĂžyt pĂ„ dagsorden hos kundene, sier Titlestad.
Les ogsÄ: Sopra Sterias Heidi Ravndal er blant Norges fremste ledertalenter
Kilde: Pressekontor Sopra Steria â PRESSEMELDING â
ââââ
Sopra Steria er et ledende internasjonalt konsulentselskap med en av markedets mest omfattende tjenesteportefÞljer innen digitalisering. Selskapet tilbyr strategiutvikling, IT-rÄdgivning, infrastruktur- og systemutvikling, digitale lÞsninger og drift. Sopra Steria bistÄr store private og offentlige organisasjoner i Skandinavia med Ä ta et digitalt lederskap innen sin bransje. Selskapet har 44 000 medarbeidere i 20 land, og hadde en omsetning pÄ ⏠4,1 milliarder i 2018.
I Skandinavia sÞrger 2100 medarbeidere for en Ärlig omsetning pÄ 2,9 milliarder kroner i 2018.
Hashtags: # #Politikk Vitenskap, teknikk Data, telekom, IT MiljÞ, energi Transport Tjeneste, rÄdgivning, service Offentlig sektor Helse, sykepleie, legemiddel Politikk Vitenskap, teknikk Data, telekom, IT MiljÞ, energi Transport Tjeneste, rÄdgivning, service Offentlig sektor Helse, sykepleie, legemiddel
#energi Transport Tjeneste#IT MiljÞ#legemiddel#Politikk Vitenskap#rÄdgivning#service Offentlig sektor Helse#Sopra Steria#sykepleie#teknikk Data#telekom#Pressemeldinger
0 notes
Text
Interaktiv lĂŠring
Brief #10 2/4
I uke 2 handlet det om Ă„ vĂŠre effektive, da to dager gikk bort til skoletur. Vi hadde tidligere gjort research, og fikk innsikt gjennom Ă„ spĂžrre venner, bekjente, klassekamerater og folk vi kjente pĂ„ ungdomsskolen om deres opplevelse med fremmedsprĂ„ksundervisningen.Â
Det vi fant ut var at fremmedsprÄk er noe mange skulle Þnske de var bedre pÄ. etter frem Är med egenvalgt fremmedsprÄk pÄ skolen er er det mange som fÞler at de ikke kan sprÄket, og at undervisninger er bortkastet. Dette synes vi var interessant, og Þnsket derfor Ä jobbe videre med akkurat dette. Hvordan kan vi med hjelp av design forbedre undervisningen i fremmedsprÄk slik at folk fÞler de har fÄtt bruk for undervisninger i ettertid?
Fra innsikten og intervjuene vÄre trakk vi ut noen sitater som vi tar med oss gjennom prosessen:
âJeg husker ingenting av fremmedsprĂ„k jeg har lĂŠrt pĂ„ skole i 5 Ă„r!â
âDet hadde vĂŠrt veldig gĂžy Ă„ dratt pĂ„ utveksling dit, men jeg kan ikke sprĂ„ket.â
âHvis jeg hadde kommet opp i tysk muntlig, sĂ„ hadde jeg strĂžket!ââ
Etter innsikten ble problemformuleringen vÄr:
Vi Þnsker Ä Þke mestringsfÞlelsen til fremmedsprÄkselever gjennom muntlige- og lytteÞvelser, slik at terskelen for Ä bruke sprÄket blir lavere og at faget fÞles mer relevant.
Dette passet ogsĂ„ sammen med de to hypotesene vi hadde formulert forrige uke:Â
Siden uke 2 ble sĂ„ kort gikk mesteparten av tiden Ă„ spissformulere den retningen vi ville gĂ„ i. Vi har gjennomgĂ„ende vĂŠrt enige om at vi mĂ„ vĂŠre flink til Ă„ ta beslutninger pĂ„ grunn av den begrensede tiden. SĂ„ pĂ„ mandagen gikk vi videre med den ene ideen vĂ„r - Sketch and tell. Sketch and tell handler om Ă„ skulle skape en muntlig samtale gjennom Ă„ lage en visualisering.Â
Etter Ă„ ha gĂ„tt videre med denne ideen, endret vi problemformuleringen vĂ„r ingen, nĂ„r vi nĂ„ visste litt mer om hvordan resultatet kom til Ă„ se ut.Â
Den gamle problemformuleringen:
âVi Ăžnsker Ă„ Ăžke mestringsfĂžlelsen til fremmedsprĂ„kselever gjennom muntlige- og lytteĂžvelser, slik at terskelen for Ă„ bruke sprĂ„ket blir lavere og at faget fĂžles mer relevantâ
Den nye problemformuleringen:
âVi Ăžnsker Ă„ Ăžke mestringsfĂžlelsen til fremmedsprĂ„kselever gjennom engasjerende oppgaver som skaper dialog, slik at elevene fĂžler seg tryggere pĂ„ setningsoppbygning og spontan samtale til muntlig eksamenâ
Da vi hadde en anelse om hva vi skulle lage begynte vi Ä lage prototyper, for Ä kunne fÄ testet sÄ fort som mulig. Vi lagde enkle papirprototyper, for Ä kunne brukerteste og intervjue samme dag. De ble seende slik ut:
youtube
Vi observerte noe som vi syntes var viktig for den videre utviklingen av produktet gjennom denne brukertesten; det er kleint. Det fikk oss til Ă„ stille det nĂždvendige spĂžrsmĂ„let ââhvorfor er det kleint Ă„ snakke et fremmedsprĂ„k man har studert i fem Ă„r?ââ.Â
Annen innsikt fra brukertesten og intervjuene som vi tok med oss videre er:
Mange fĂžler de har et dĂ„rlig grunnlag fra ungdomsskolen.Â
FĂžler eksamen er lite tilrettelagt eksamen.
Mange liker og lĂŠrer best av Ă„ bruke sprĂ„ket i samtaler.Â
Store presentasjoner pĂ„ fremmedsprĂ„k foran klassen er unĂždvendig, det er best Ă„ jobbe i smĂ„ grupper.Â
Vi sĂ„ pĂ„ hva som fungerte med ideen og prototypen vĂ„r:Â
Det var fint at det ikke fantes noen fasit pĂ„ hvordan man skulle lage bilder, sĂ„ man kunne tilpasse elementene til sitt eget nivĂ„. Konseptet var enkelt Ă„ forstĂ„. Det var bra at man hadde tilgang pĂ„ hjelpeordninger, setninger og sparsom for bĂ„de den som stiller spĂžrsmĂ„l og den som svarer.Â
Hva kan forbedres?
MÄ finne en mulighet til Ä kunne variere pÄ ord og objekter, skape forskjellige vanskelighetsgrader. hva skjer om man fÄr 100% riktig, skal vi legge opp til noen form for belÞnning? Vi mÄ tydeligere knapper og linjer. Blir det morsommere dersom vi skaper en form for konkurranse?
1 note
·
View note
Note
Den kjensla nÄr du ser nokon du kjenner pÄ butikken og finn ut at Wasa sin nye sandwhich med yoghurt smak har 428 kalorier og at pakken er mykje meir interesserande enn kva resten av butikken er.
ja merkelig hvordan du ser en mildt bekjent pÄ butikken og hvordan Norwegian Anxiety⹠plutselig kicker inn 500% og bruksanvisningen pÄ Mr. Lee-pakken plutselig ble veldig spennende!!!!!!
62 notes
·
View notes
Text
Uke 47
18. - 26. november
Karo
Dette blir nok mitt siste innlegg i denne bloggen, sĂ„ jeg mĂ„ takke for meg! Jeg skal her fortelle dere om ferieuken vĂ„r i Kenya. Jeg dro rett til Kenya fra Uganda, mens Nina, Nathalie og Siri dro til Rwanda. Jeg skulle mĂžte en venninne i Nairobi i Kenya, Charity. Jeg hadde aldri mĂžtt denne damen fĂžr da, men sĂžskenbarnet mitt hadde. Dessuten har hun vĂŠrt pĂ„ RĂžros flere ganger (ifbm arbeid i RĂžde Kors) og vi har felles bekjente. Hun er virkelig en herlig dame. Hun har for noen Ă„r siden nĂ„ startet egen bedrift for Ă„ styrke og frigjĂžre kvinners posisjon i samfunnet. De gjĂžr alt av hĂ„ndverk â smykker, klĂŠr, vesker, parykker, pynt osv. Hun har ogsĂ„ vĂŠrt alt for gjestfri og vennlig mot meg mens jeg var der. Jeg er svĂŠrt takknemlig for Ă„ ha blitt kjent med en dame som henne!
 Karoline Nairobi (LĂžrdag â Onsdag morgen)
Mine siste dager i Fort Portal var emosjonelle.. Det fĂžltes veldig trist og rart Ă„ skulle dra fra Fort Portal â mitt nye hjem. For det hadde faktisk begynt Ă„ fĂžles som et hjem for meg. Jeg ble veldig komfortabel der til slutt. Det var en periode hvor jeg savnet alt hjemme, og jeg syntes jeg hadde fĂ„tt nok av all oppmerksomheten og ting som ikke fungerte i huset. Men etter noen dager med denne fĂžlelsen (hjemlengsel?), ble jeg vel vant med alt, og fant ut hvordan av ting. Jeg vil ogsĂ„ si jeg ble flinkere til Ă„ kommunisere med folk. De fleste der er bare hyggelige, men i forhold til all oppmerksomheten jeg fikk og at alle der gjerne vil ha msungu-kjĂŠreste, er det veldig annerledes enn hjemme. Det var ogsĂ„ intenst i en lengre periode, fordi folk gav nummeret mitt videre, og jeg aldri kunne gĂ„ «ubemerket» ute pĂ„ gatene. Jeg opplevde ogsĂ„ at fremmede pĂ„ gaten visste navnet mitt (kanskje fordi jeg har deltatt pĂ„ litt danseoppvisninger rundt omkring). Men jeg vil si at jeg ble flinkere til Ă„ hĂ„ndtere disse situasjonene, og jeg er generelt veldig dĂ„rlig pĂ„ Ă„ avvise folk - til og med hvis jeg skjĂžnner at de vil ut pĂ„ date med meg. Men jeg har mĂ„ttet avvise flere, og fĂ„tt erfaring og lĂŠrdom av det. Jeg vil si jeg har lĂŠrt Ă„ handle og reagere pĂ„ ulike mĂ„ter enn hjemme.
Uansett... PÄ lÞrdag (18. Nov) dro jeg med fly til Nairobi i Kenya, fra Entebbe i Uganda. Jeg var sÄ spent fÞr reisen at jeg hadde maur i hele kroppen og var skikkelig skjelven. Jeg ante ikke hva som ventet meg der, i et nytt land, med ny kultur, nye vaner og nye mennesker. Check-in og boarding gikk veldig fint. Flyturen tok kun 1t og 10 min, og fÞltes til og med mye kortere. Jeg fikk mat og god service! NÄr jeg kom fram fikk jeg ogsÄ begge koffertene mine, og var veldig fornÞyd.
Jeg skulle bli hentet pÄ flyplassen, men var litt nervÞs for at det ikke kom til Ä skje, bare fordi jeg har dÄrlig erfaring med det fra tidligere nÄr jeg har ankommet nye steder (alene). Men fÞr jeg gikk ombord pÄ flyet fikk jeg en melding av Charity som bekreftet at hennes nabo skulle hente meg, sÄ da jeg var litt betrygget. Da jeg kom ut av flyplassen var det likevel ingen der som sÄ etter meg. Heldigvis funket mitt ugandiske simkort, sÄ jeg fikk ringt Charity. Hun sa at naboen skulle vÊre der, men at han ikke klarte Ä nÄ meg pÄ tlf. Etter litt frem og tilbake med telefonsamtaler fant vi hverandre. Han skulle vise seg Ä vÊre en veldig hyggelig mann som jobber som taxisjÄfÞr gjennom Uber. Bilturen tok ca en time, frem til Charity. Det var som en drÞm Ä kjÞre pÄ disse veiene, etter hva jeg hadde blitt vant med i Uganda. Veiene var sÄ bra - rette, og uten humper og hull. Med en gang jeg kom frem, fikk jeg servert lunsj (lokal mat). Jeg og Charity satt lenge og pratet pÄ stuen, om Norge, Kenya og Uganda. Deretter fikk jeg mitt eget rom som jeg kunne slappe av pÄ. PÄ kvelden serverte hun hjemmelaget jordbÊrkake og chai-te med melk.
Min fĂžrste dag i Kenya, sĂžndag 19. Nov, var en opplevelsesrik dag for meg! Richard (mannen til Charity) kjĂžrte meg rundt, sammen med dattera, Asali, pĂ„ 2.5 Ă„r. FĂžrst dro vi til et elefantreservat hvor de tar vare pĂ„ skadde og forlatte elefantbabyer. Vi mĂžtte pĂ„ en venn av Richard, som er Masai. Jeg fikk et bilde med han, og senere pĂ„ kvelden fikk jeg vite at han ville ha nummeret mitt. Charity sa at nĂ„r man fĂžrst har fĂ„tt en ting for Masaier sĂ„ vil man aldri gĂ„ tilbake til noen fra andre kulturer/stammer/land. Hun fortalte en myte om masaiene, hvor de fĂžr i tiden brukte Ă„ gĂ„ med skjĂžrt uten truse under. Dette skulle gjĂžre at âlille willyâ fikk vokse fritt og bli lang. Etter Ă„ ha hatt sex med en Masai, ville man derfor ikke nyte sex med andre men.. HA-HA.
Uansett, etter elefantreservatet dro vi til et sjiraffreservat. Her kunne vi mate de sjifraffene som ville komme bort til oss. De andre sjiraffene var "fri" - tror de har dem innenfor et stĂžrre inngjerdet omrĂ„de. Jeg fikk et sjiraffnuss, ved Ă„ putte pellets i munnen, og strekke meg opp til dem.Â
Etter dette spiste vi lunsj og mÞtte Charity. Deretter dro videre til et sted som heter Bomes, for Ä se pÄ et kulturelt danseshow. Vi kom en time for tidlig, og fikk dermed tid til Ä se pÄ utstillingen deres av hvordan nabolagene til ulike stammer sÄ ut fÞr i tiden. De hadde utstilling til 23 av 42 ulike stammer i Kenya. Alle stammene er sÊregne, og har eget sprÄk, og egne tradisjoner og danser. Danseshowet var veldig bra! Danserne var flinke, og de hadde full bekledning fra hver tradisjon. Det var ogsÄ noen syke akrobater der, som avsluttet det hele. Veldig spennende!! Jeg elsker hvordan denne turen har gitt meg muligheten til Ä se ulike kulturelle danser.
PÄ mandag 20. Nov, hadde jeg opprinnelig lyst til Ä dra til Masai Mara National Park. Men vi fant inget selskap som allerede hadde gruppe som skulle dra, sÄ prisen var veldig hÞy. Det er heller ikke turistsesong. Ikke fÞr 11 kvelden fÞr, fant vi en sjÄfÞr som kunne ta meg til en annen nasjonalpark - Lake Nakuru - for en billigere penge. Det var sÞskenbarnet til naboen deres, Moses. Jeg fikk en hel van alene, noe som bÄde var digg og litt ensomt. Det var gooood plass, men siden jeg ikke hadde mitt gode kamera (pga frastjelt telefon), var det mest for Ä se og ikke ta bilder. Jeg sÄ (mange pÄ nÊrt hold) sebra, sjifraff, buffalo, vannbukk, nesehorn, flamingo, pelikan og ulike typer antiloper og fugler, og mye mer.
Midt pÄ veien under turen skulle sjÄfÞren snu bilen. Jeg lurer pÄ om han egentlig ble usikker pÄ om han visste veien, og ville kjÞre samme veien tilbake (jeg aner ikke). Vi klarte Ä sette oss fast.. Og jeg lurer litt pÄ hvordan.. For nÄ er jeg sÄ vant med at Uganderne kjÞrer over alt, og jeg har vÊrt borti at de kjÞrer over verre hull enn dette. Det kan jo kanskje ha sammenheng med at veiene her er bedre, og at de ikke har sÄ mye trening i Ä kjÞre slik her og da.. Jeg er faktisk ikke sikker pÄ om jeg selv kunne kjÞrt pÄ slike veier, sÄ... Uansett, han nektet meg Ä hjelpe til. Jeg tilbÞd meg Ä gÄ ut og dytte, eller kjÞre selv slik at han kunne dytte. Men til slutt kom vi oss ut likevel.
Det var ogsÄ avgjÞrelse den dagen pÄ om det skulle foretas et tredje, nytt valg av president, eller om regjeringen skulle forbli. Det ble bestemt at det andre valget ble godkjent, og at Uhuru Kenyatta skulle fortsette Ä styre. PÄ grunn av mye oppstyr rundt dette, holdt vi oss oppdatert over radio. Mesteparten i omrÄdet vi var i tilhÞrte stammen til Kenyatta, og det dreide seg heller om feiring, enn opptÞyer. Likevel prÞvde vi Ä unngÄ byene nÄr vi kjÞrte hjemover. Jeg ble opplyst om at de to som hovedsakelig kjempet om makten er sÞnnene av tidligere ledere som har kjempet mot hverandre over lang tid. De tilhÞrer hver sin stamme, og urolighetene henger sammen med at man ikke aksepterer hverandres stamme. SÄ det at folk blir drept og torturert har mye Ä gjÞre med at man er en minoritet i noens omrÄde - altsÄ at man etnisk ikke tilhÞrer den stammen man oppholder seg i. Man kan ikke velge hvilken stamme man Þnsker Ä tilhÞre, det kommer av arv og hvor man er fÞdt. Folk er ogsÄ nÞdt til Ä velge den presidenten som tilhÞrer sin stamme, noe som betyr at de ikke fÄr et fullstendig fritt valg. Dersom man er fra den ene stammen og ikke stemmer pÄ tilhÞrende presidentkandidat, kan man risikere Ä bli drept, eller fÄ eiendommen nedbrent.
PÄ tirsdag 21. Nov, var jeg med Charity og familien til visning fÞr begravelse. Ene naboen hadde gÄtt bort for noen dager siden. Det var ogsÄ 9 andre grupper der som hadde mistet noen, og skulle fÄ se vedkommende en eldre gang fÞr gravleggelse. Det var ikke noen liste tilgjengelig over hvem av de 9 gruppene som kunne komme inn fÞrst og sist, sÄ vi ante ikke om vi mÄtte vente der i 20 min eller mange timer. Det var organisert slik at man ble ropt opp over en hÞyttaler nÄr det var ens tur. Siden Richard skulle pÄ jobb og hadde dÄrlig tid, ventet vi bare i en halvtime fÞr vi dro videre.
Richard kjÞrte oss til moren til Charity, Rosemary, hvor jeg passet Asali mens Charity gjorde noen Êrender. Rosemary fortalte at i Kenya kan man ikke dra pÄ besÞk uten Ä bli servert noe (noe jeg hadde lagt merke til hos Charity ogsÄ). Jeg fikk derfor servert pannekake og te. Chai-teen de lager her har jeg blitt veldig glad i. Skal prÞve Ä lage det hjemme. SÞsteren til Charity kom hjem etter en stund, og vi kom i god kontakt. Det endte med at jeg ble invitert til bryllupet hennes neste Är! Da Charity kom tilbake etterlatte vi Asali der, slik at vi kunne dra til sentrum alene.
Vi skulle ta Matatu til sentrum. Det var en opplevelse i seg selv â vet ikke hvordan jeg skal beskrive det! Matatuene minner meg rett og slett om russebusser. HĂžy lyd fra skikkelig hĂžyttaleranlegg, grafitti og tvskjermer.Â
Det fÞrste vi gjorde i byen var Ä dra til Kenyatta Conference Center, som er Nairobis nest hÞyeste bygning. Vi hadde sÄÄ fin utsikt, og Charity hadde tatt med jordbÊr som vi spiste Etter det dro vi for Ä spise lunsj. Jeg spiste en lokal fiskerett (fra kysten) - veldig godt!! Jeg fÞler den tradisjonelle maten i Kenya er mye mer smakfull enn den ugandiske. Etter lunsj fant vi en Matatu og dro tilbake til Kikuyu sentrum, hvor moren Rosemary bor. Der fikk jeg nok en gang servert te, og denne gangen med popkorn.
Alle Mombasa (Onsdag kveld â SĂžndag morgen)
PÄ onsdag 22. Nov, ble jeg kjÞrt til togstasjonen av Harrison (naboen). Det fÞrste jeg mÞtte da jeg ble satt av pÄ togstasjonen var en lang kÞ, inni en slags tunell. Vi ble bedt om Ä legge alle eiendeler i midten pÄ et bÄnd, og stille oss langs veggen. Ulike tanker for gjennom hjernen min, spesielt siden vaktene bar maskingevÊr... Men det skulle vise deg at de skulle ha inspeksjon med narkohunder. Deretter skulle bagasjen og vi scannes og visiteres. Da jeg kom inn og i riktig kÞ (billettscannekÞen) trodde jeg det var en lang kÞ og var glad jeg hadde 2 timer fÞr toget skulle gÄ. Etter kort tid ble hele hallen fylt av folk som stilte deg i kÞ bak meg.. Herregud jeg var lettet. Jeg fikk printet ut billetten uten problemer, og spurte deretter en av de ansatte om returbillett til sÞndag. Hun sa alt var fullbooket bÄde for sÞndag og lÞrdag... Og jeg fikk et snev av panikk, for  uten togbillett visste jeg ikke hvordan vi alle kunne komme oss tilbake for Ä nÄ flyet pÄ sÞndag. (dette skulle vise seg Ä ordne seg ogsÄ da, men ikke spÞr hvordan⊠Jeg var ikke en del av det, lover!!)
Togturen til Mombasa var langdryg. MEN utsikten var helt fantastisk - vi kjÞrte gjennom to nasjonalparker og sÄ flere dyr (elefanter, buffaloer og sjiraffer). Dessuten hadde Charity laget masse mat til meg som jeg skulle ha pÄ turen. Det kom godt med for Ä si d sÄnn. Snille, snille Charity. Jeg trodde jeg skulle ha Wi-Fi pÄ toget, og om ikke sÄ skulle jeg ha mobilnett gjennom mitt kenyansk simkort, men det skulle vise seg Ä skuffe meg. Det var ikke WIFI pÄ toget, og signalene til mobilnettet var alt for dÄrlig. Jeg fikk dermed problemer med Ä kontakte resten av gjengen i Mombasa angÄende hvor og nÄr vi skulle mÞtes der. Jeg fikk inn noen meldinger fra dem, og vi klarte Ä bli enige om Ä mÞtes pÄ en kino i nÊrheten av leiligheta. Jeg var ikke sikker pÄ om de fremdeles var der nÄr jeg ankom, for meldingene mine ville ikke sende, og jeg brukte lang tid pÄ Ä komme fram.
PÄ togstasjonen i Nairobi hadde jeg mÞtt en fyr (Paul) som jeg pratet litt med, den timen jeg ventet pÄ ombordstigning pÄ toget. Vi byttet telefonnummer (slik man ofte gjÞr her, selv om jeg ikke tenkte Ä mÞte han igjen). Da vi kom fram i Mombasa prÞvde han Ä ringe meg, men jeg tok ikke telefonen med vilje. Helt Êrlig var jeg ikke sikker pÄ hva han ville (som vanlig), om han bare Þnsket vennskap eller mer ... Uansett.. Jeg tok ikke telefonen, men ut av 1000 andre passasjerer klarte vi Ä stÞte pÄ hverandre likevel. Jeg sa at jeg sÄ etter en tuktuk, men han sa det ikke fantes der. Han hadde rett. Han sa han skulle til byen for Ä lete etter overnatting, og at han kunne fÞlge meg fÞr Ä mÞte vennene mine. Jeg ble med han inn i en stappfull Matatu med koffert og sekk. Folk mÄtte hoppe over kofferten min, som stod i midtgangen, hver gang de skulle av eller pÄ. Vi gikk av Matatuen etter 20 min og mÄtte lete etter en ny. Og ja det var mÞrkt, og det samlet seg plutselig mange rundt oss. En av dem virket hyggelig og sa at vi kunne fÞlge etter ham, sÄ skulle han vise oss til riktig Matatu-holdeplass. Vi gikk rundt et hjÞrne og der stod det to Matatuer. Han viste oss inn i den ene, og spurte om penger til lunsj. Jeg gav ham litt penger. I lÞpet av denne turen kom en full type inn og satte seg ved siden av meg, bak i Matatuen. Han var veldig intens og ekkel, men heldigvis fikk Paul dette med seg, og snudde seg fra framsetet og spurte meg hvordan det gikk. Jeg sa til han ekle duden "yes, I am with him", og fÞlte meg ganske lettet!! Da Paul neste gang sa vi skulle av var vi tydeligvis fremdeles ikke fremme. Jeg ble litt oppgitt og tenkte at jeg bare kunne finne en tuktuk der, og betale det det mÄtte koste. Han sa vi skulle lete etter en ny Matatu, men gaten var ganske Þde, sÄ jeg spurte den fÞrste tuktuken jeg sÄ og fikk en grei deal. Paul ble med meg, og sammen fant vi restauranten og gruppa mi. Jeg var sÄ lettet da jeg sÄ dem, jeg visste jo ikke om de enda var der, siden det var gÄtt flere timer etter avtalte tidspunkt, og signalene pÄ telefonen min var for dÄrlig til Ä kunne nÄ dem.
(samlet igjen)
Torsdag (23. Nov) dro vi til «Wild Water», badeland. Det var gÞy og digg. Tror vi hadde mer moro i skliene enn de andre barna der. Ja, hvis noen lurte sÄ er vi barn pÄ tur (spesielt Nina og Siri hehehhe). Nathalie brukte mesteparten av tiden til Ä sole seg/slappe av i skyggen, mens vi andre brukte skliene aktivt. Nina og Siri sÄ ingen ende pÄ lek og moro i vannet - en skulle trodd de blotnet opp!! Nathalie ble til slutt overtalt til Ä bli med disse barna i gruppa vÄr pÄ noen runder i barneskliene. Tror de syntes det var like gÞy som de andre skliene. Etter denne fantastiske dagen ble halvparten av oss solbrent.
PÄ kvelden spiste vi middag pÄ en restaurant (Cafe Arabika) pÄ en fancy brygge ved kanalen. Vi tenkte vi skulle gÄ ved kanalen for Ä se litt, men det er forresten veldig merkelig der, for strendene og utsikten er kjÞpt opp av store hoteller. SÄ nÄr man gÄr pÄ gaten rett ved havet/kanalen, kan man ikke se vannet, fordi det er hÞye gjerder foran. Vi mÄtte gÄ gjennom en security-check fÞr vi kunne komme inn pÄ omrÄdet til restauranten. Jeg og Nathalie delte en tallerken med ulik sjÞmat. Det var veldig smakfullt, men var litt lite etter prisen vi betalte. Det var veldig fin utsikt utover vannet, og vi koste oss. Vi hadde alle bestilt noen drinker (uten alkohol). Siri sin drink, som skulle vÊre fersken mojito, smakte hÞgg. Etter en stund begynte jeg Ä tenke pÄ at drinken min smakte jo egentlig fersken, og ikke Stoney, ingefÊr og honning, slik den skulle. Litt motvillig sa jeg det til Siri, og vi byttet drink. Siri stakkar hadde prÞvd Ä presse i seg den ekle drinken, men fikk et stort smil om munnen da hun fikk drinken SIN.
Fredag (24. Nov) hadde vi en rolig morgen, hvor vi spiste frokost i huset og ordnet med noen smĂ„ting her. Etter frokost dro vi ut med tuktuk for Ă„ se pĂ„ et gammelt museum, kalt Fort Jesus. Da tuktuken stoppet utenfor inngangen kom det en byvakt/politi (er ikke helt sikker) bort til oss og sa at vi mĂ„tte slĂ„ fĂžlge med en mann han pekte pĂ„. Dette pga sikkerhet. Mannen vi mĂžtte het Moses og sa han jobbet i museet. Han hadde et navneskilt, men sĂ„ ingen logo eller bilde pĂ„ det hĂžhĂž.. Vi var litt skeptiske, men fordi vi er norske og gjĂžr som vi fĂ„r beskjed om sa vi «Okei», og fulgte etter han. Uansett gav han oss et tilbud som vi Ăžnsket Ă„ benytte oss av.Â
Moses viste oss rundt utenfor museet, og sa at han kunne vente pÄ oss utenfor hvis vi ville betale oss inn. Vi bestemte oss for heller Ä bli med han rundt pÄ en guidet tur i gamlebyen. Byen har blitt influert av bÄde Indere, Arabere, og Briter, og det er en veldig stor havneby for import og eksport (den stÞrste i Þst-afrika). Vi merker det pÄ maten her, at de er flinkere med krydder. Og at maten likner mye pÄ indisk mat. Det var egentlig veldig greit Ä ha med seg en lokal guide nÄr vi gikk i gatene. Folk kom veldig nÊrt oss, uten at vi visste hvorfor, og Moses sa at det var mye ran og kriminalitet i omrÄdet. Underveis stoppet vi pÄ et lokalt marked hvor vi kunne kjÞpe krydder. Etter det tok han oss med til en fin restaurant, hvor vi kunne kjÞpe lokal mat til lunsj. Jeg spiste lam i en godt krydret saus med ris. Det var veldig mye, sÄ restene ble til morgendagens lunsj.
Etter lunsjen dro vi til stranda (Bamburi Beach) hvor jeg skulle finne et dykkesenter (tropical dive center) som jeg hadde sett pÄ Tripadvisor kvelden fÞr. Jeg fikk gjort avtale med dem om to dykk neste morgen!! Det var ingen andre som allerede hadde meldt seg pÄ, men de sa de kunne gjÞre turen med bare meg.
Resten av dagen tilbrakte vi pÄ en annen strand litt nÊrmere leiligheten, og det var rett og slett helt perfekt!! PÄ kvelden dro vi til Café Mocha (et sted vi dro til flere ganger, fordi det var nÊrme og veldig koselig), for Ä spise middag. Jeg og Nina delte en slags libanesisk tapasplate. Til dessert tok vi et gigantisk kakestykke, som nesten ikke gikk ned. Men jeg og Nina er ingen pingler, sÄ alt skulle ned.
(Nina som sover og Siri som ligger under senga og venter pÄ at hun skal vÄkne slik at Siri kan skremme henne. Det funka ikke)
SĂžndag 26. Nov: Jeg og Nathalie sov dĂ„rlig denne natten. Det var sĂ„ sinnsykt varmt pĂ„ rommet, og jeg er sikker pĂ„ at hele senga drapp av svette. Vi vĂ„knet i 4 tiden og var vĂ„ken over to runder med bĂžnnerop fĂžr vi sovnet igjen. Jeg mĂ„tte opp tidlig, FOR JEG SKULLE PĂ
DYKKING!!
BĂ„tturen ut til der vi skulle dykke var ikke lang. Vi gjorde en baklengsrulle ut i vannet fra kanten av bĂ„ten, fĂžr vi slapp oss fritt ned i vannet. Det fĂžrste dykket varte i 57 minutter, og gikk ned pĂ„ 20 meters dyp. Det andre dykket varte i 52 minutter og gikk ned pĂ„ 16 meters dyp. Det var helt fantastisk!! Siden det bare var meg og dykkemasteren, sĂ„ hadde han tid til Ă„ se seg mer omkring og spotte mye forskjellig. Vi sĂ„ (BLANT MYE ANNET!!!): Mantis coral shrimp, White tipped reefshark, Trumpet fish, Turtle Dolphins, Manta ray, Crocodile fish, Grouper, Blue spotted sting ray, Scorpion fish, Lion fish og Unicorn fish. Det var syktâŠ. Da vi sĂ„ den fĂžrste skilpadden holdt jeg pĂ„ Ă„ miste pustemaska, for jeg ble sĂ„ overveldet over hvor stor den var. Dykkemasteren min pekte og pekte, mens jeg myste og myste, og klarte ikke Ă„ skjĂžnne hva han pekte sĂ„ voldsomt etter, jeg sĂ„ bare fisk. Men sĂ„ rĂžrte skilpadden pĂ„ seg, og jeg sĂ„ den. Den var GIGANTISK!! Jeg strofnet vann, og fikk presset pustemaska inn igjen. Synet av de fĂžrste haiene var ogsĂ„ amazing â det gav veldig adrenalinkick!
Da jeg kom tilbake mÞtte jeg de andre pÄ stranden. Jeg fikk vite at den badeglade Siri hadde kommet seg raskt opp av vannet, pÄ grunn av et par som hadde sex (mest trolig en gammel gris som utnyttet seg av en prostituert). Uansett var det ikke trygt Ä bade der uten Ä bade blant hans sÊdceller. Det var ekkelt, for de lÄ nÊre strandkanten, og det var langgrunt langt utover.
Nathalie hadde fÄtt solstikk, og de to andre ville hjem og forberede seg pÄ morgendagens lange reise. Jeg ville bare vÊre pÄ stranden og nyte solen og bÞlgeskvulpene. Jeg var i himmmelen. PÄ kvelden spiste vi pÄ en ny restaurant som Nina hadde funnet pÄ TripAdvisor. Nina har forresten vÊrt veldig flink med Ä finne steder Ä besÞke, og Ä organisere hvordan vi skal komme oss hit og dit (creds).
SĂžndag 26. nov, var den store reisedagen. Vi stod opp kl 5 for Ă„ bli kjĂžrt til togstasjonen i Nairobi. Vi var litt spente pĂ„ om billettene vi hadde fĂ„tt gjennom husverten i Mombasa fungerte. De hadde litt rare navn, da Nathalie ble âK. Oklanoâ og Siri âD. Maretheâ. Heldigvis gikk det greit. Men gjennom sikkerhetskontrollen ble Siri stoppet og tatt ut til siden. Hun hadde med to kniver i kofferten⊠Typisk Siri⊠Hun skulle bli med vakta for Ă„ forklare seg, mens Nina og Nathalie ble med henne. Jeg ble sendt til andre klassens venterom, og sĂ„ ikke de tre andre blant den store folkemengden. Uansett, etter litt styr, gjorde alt dette bare at vi havnet i «priority passenger» avdelingen, og vi fikk komme sammen med fĂžrste klasse inn pĂ„ toget. Vi slapp Ă„ dra bagasjen i trappene, og fikk komme fĂžrst pĂ„ toget. Vakta hadde sagt til Siri at hun skulle gjemme knivene i sekken og IKKE ta dem opp. Han forsikret seg ogsĂ„ med Nathalie og Nina at de skulle pĂ„se at Siri ikke tok dem opp. Ja, nei man vet jo aldri med Siri....Â
Togturen tok 6 timer, men var (igjen) veldig fin. Det var ikke like kjedelig for min del denne gangen, for jeg kom i kontakt med sidemannen som jobbet med âYouth Empowermentâ (veldig relevant for vĂ„r oppgave), pluss at jeg hadde resten av gruppa Ă„ prate med.
Da vi kom fram i Nairobi tok vi en taxi til flyplassen. Der mÞtte vi Charity og Harrison, som kom med min andre koffert. Charity hadde ogsÄ med seg noen smykker som Nathalie ville kjÞpe, og hun hadde med seg noen gaver til alle oss.... Det er ogsÄ en tradisjon i Kenya at gjester ikke kan forlate en uten Ä ha mottatt noen gaver. Selv de fattigste gir noe, sa Charity. Hun hadde en gang mottatt en hÞne som hun matte frakte i en boks i veska pÄ bussen.
Vi leverte fra oss noen ting og klÊr, som Charity Þnsket Ä gi til folk i slummen I Nairobi. Kibera slummen i Nairobi er Afrikas stÞrste slumomrÄde, og hun har kontakter der som hun pleier Ä dra Ä besÞke. Siden vi hadde mange timer pÄ flyplassen fÞr innsjekkingstid, satte vi oss pÄ en kafé utenfor. Vi begynte litt med presentasjonen til Manchester. Kl 22.45 skulle flyet vÄrt lette. Vi mellomlandet i Doha, i 2.5timer, fÞr vi dro videre med nytt fly i 8t til Manchester. Hele reisen utgjorde 37 timer og vi var passe slitne da vi kom fram. Spesielt Siri, som ikke hadde sovet noe i det hele tatt pÄ flyet.
Takk for meg!!
Og takk, gjengen min for turen! For en fantastisk reise vi har vĂŠrt gjennomâŠâŠ.
0 notes
Text
Kapittel 1
Kafé, torsdag
Det fÞltes litt som skjending hver hÞst. Biblioteket mÄtte kvitte seg med bÞker ingen lÄnte og bÞker det ikke lenger var plass til . De fÞrste Ärene hadde hun forsynt seg grÄdig av stablene med kasserte bÞker, men nÄ gadd hun ikke lenger. Ble heller fylt med vemod av all tankekraft som skulle skrotes. Hva hadde ikke hver og en av disse bÞkene satt i gang av tanker og prosesser i livene til folk. Til han eller henne som skrev dem, eller til de (fÄ?) som hadde lÄnt dem her pÄ biblioteket ?
Hun stemplet de siste bunkene med âKassertâ stempelet fra Stockholms Stadsbibliotek. Kassene fylte halve gangen i fjerde etasjes kontorflĂžy. NĂ„r hun kom tilbake i morgen tidlig ville de vĂŠre borte. Effektive filipinske renholdere pĂ„ dĂ„rlige lĂžnnsvilkĂ„r sĂžrget for det.
Skulle hun dra rett hjem til Axel, eller skulle hun ta en cappucino pÄ kafeen fÞrst? I veska lÄ et nytt nummer av Monocle hun hadde kjÞpt for Axel, men som stort sett hun leste.Hun kunne si at hun bommet pÄ trikken og stjele seg en halvtime?
Hjemme satt Axel antakelig foran den helvetes Macen sin og skrev pĂ„ en av de pĂ„begynte romanene sine. PĂ„ det alt for dyre McIntosh-anlegget (kjĂžpt for deler av hennes morsarv) spilte han mest sannsynlig noe Terje Rypdal som hun ikke utstod. Det var den insisterende gitaren til Rypdal hun ikke orket. Alternativt lyttet han pĂ„ Ketil BjĂžrnstads âWaterstoriesâ eller enda verre, den vakre âRemembranceâ. Da ble han gjerne nedstemt og tung.
KafĂ©en var full. Moa, den nye bibliotekaren, satt ved et lite bord i hjĂžrnet.Hun smilte vennlig til henne fra disken mens hun sa âheiâ inni seg. Speidet etter et ledig bord pĂ„ motsatt side mens hun ventet pĂ„ cappucinoen. Alle bord var opptatt, Moa oppfattet det samme og vinket henne bort.
-Du kan gjerne sitte her. Jeg skal uansett snart gÄ. Hun sÄ irriterende stereotypt ut som en bibliotekar; lesebrillene pÄ nesetuppen, festet til en brillesnor, hÄret satt opp i tutt. Hun var vakker uten Ä vÊre billedvakker. Slik som nettopp en 27-Äring med lite motgang og nok selvtillit kan vÊre.
- Gjerne, sa hun og kjente at hun faktisk mente det.
- Hvor skal du da ?
- Bare hjem. Min mor og sĂžster kommer i morgen og jeg liker, nei, jeg MĂ
ha det ryddig nÄr jeg fÄr besÞk. - Er kanskje derfor du ble bibliotekar da ? Hun forsÞkte seg pÄ en morsomhet, noe hun nesten aldri gjorde lenger. Hun og Axel pleide alltid Ä komme med morsomheter til hverandre fÞr. NÄ snakket de stort sett om praktiske ting, betaling av regninger og hvem som skulle handle. Ikke en gang en hund som skulle luftes hadde de Ä krangle om. Moa smilte. - Du aner ikke hvor slitsomt det er med en mor som pÄpeker enhver feil eller mangel. - Jo, tenk det gjÞr jeg! Jeg har i tillegg lenger erfaring enn deg og kan love deg en ting; det tar aldri slutt! - Og til slutt blir jeg min mor... ? - Til slutt blir du din egen mor. De lo.
Heidi kjente en varme inni seg hun ikke hadde kjent pÄ lenge. Hun hadde likt Moa instinktivt da hun begynte pÄ avdelingen og nÄ ble hennes forestilling av Moa som en smart, selvstendig og kvikk ung kvinne liksom bekreftet etter noen fÄ setninger.
- Bor du alene? - Ja, sa hun.âââDet er deilig. Hadde kjĂŠreste i nesten tre Ă„r, men dette er dessverre Ă„ foretrekke. Heidi nikket, som om hun skjĂžnte hva hun mente. - Du da? - Gift. Axel⊠Hun stoppet, ville si noe fint om ham men det ble for nĂŠrt ennĂ„. - Tretten Ă„r. Moa derimot sparte ikke pĂ„ detaljene. - Ikke verst. Ja, mor og far gikk fra hverandre etter 9 Ă„r og da forsvant han til Norge og jobb i Statoil. Siden sĂ„ vi ham to ganger i Ă„ret. Alikevel har vi to sĂžstre ikke noe farskompleks.Hun smilte og hevet det ene Ăžyenbrynet som for Ă„ avlyse eller bekrefte ironien. iPhonen vibrerte hissig men lydlĂžst et par ganger pĂ„ bordet. Moa sĂ„ kjapt pĂ„ meldingen fĂžr hun pakket sammen. - Da mĂ„ jeg lĂžpe. Vi sees i morgen! Heidi smilte bekreftende. SĂ„ satt hun der alene.Hun nĂžt det. Det var torsdag og hun hadde ingen planer sĂ„ hun bestilte et glass rĂždvin og sendte Axel en melding om at hun tok en enda senere trikk.
Da meldingen fra Heidi tikket inn ble han knapt forstyrret i skrivingen. Han hadde uansett mÞtt en vegg og fikk ikke til noe annet enn Ä flikke pÄ setninger. At han slet med et innbilt BjÞrnstad-kompleks hjalp heller ikke. Han leste Ketil BjÞrnstad om igjen og om igjen. Hver gang ble han like inspirert og hver gang ble det han skrev mer og mer anemiske variasjoner av temaer og idéer han fant hos BjÞrnstad. Han jobbet pÄ fire begynnelser til en roman samtidig, og alle var like dÄrlige.
Et snev av dÄrlig samvittighet fordi han nÞt tanken pÄ enda mer tid alene, gled raskt over. Han satte pÄ den norske cellisten Truls MÞrks innspilling av Bachs cello-suiter, orket verken Rypdal eller Philip Glass denne ettermiddagen. Gjennom Sonus Faber hÞyttalerne kunne han hÞre MÞrks tunge Ändedrett mens han spilte seg gjennom suitene. Det var tydelig en fysisk anstrengelse og hvis han lukket Þyene var det som om den nesten skallede cellisten satt foran ham i stua.
SÄ byttet han til Glenn Goulds Goldbergvariasjoner, nyinnspillingen fra 1981, hvor Goulds karakteristiske nynning , visstnok til lydteknikernes fortvilelse, var enda mer fremtredende enn pÄ originalinnspillingen. Mange mente at denne nynningen var irriterende langt fremme i lydbildet, men Axel foretrakk det slik. Det ble en nÊrhet og autensitet som var nÊrmest fysisk.
Opplevelsen av musikken ble i tillegg forsterket av at McIntosh forsterkeren hadde to store VU-metre som lyste lyseblÄtt og der en pil for hÞyre- og en for venstrekanal danset opp og ned pÄ en buet kurve etter musikkens impedanse ut i hÞyttalerne.
Ofte spilte han bare preludiet om igjen og om igjen. Celloens klang, sÊrlig nÄr han kunne ha volumet hÞyt, gikk rett inn i ham. Ble en del av margen hans. Han hadde lest at celloens lyd var den som var nÊrmest den mennesklige stemme i tonalt spenn, og det var kanskje derfor mennesket ofte ble rolige av celloens lyd. Det var vitenskapelig bevist at pulsen faktisk sank mens man hÞrte pÄ et rolig stykke med cello.
Han gikk ut pÄ kjÞkkenet for Ä lage en espresso. Han foretrakk den gamle Rancilioen fremfor Nespressomaskinen de hadde fÄtt til jul. Strengt tatt lagde Nespressoen bÄde espresso og crema som var vel sÄ god, men den lille seremonien det var Ä lage espressoen manuelt var noe annet enn Ä stappe en kapsel ned i et hull. Dessuten fylte den gamle Rancilioen leiligheten med en duft av kaffe Nespressoen ikke gjorde, den var bare klinisk og effektiv. Han kvernet opp rett dose kaffe, la i bajonetten og la akkurat rett vekt pÄ tamperen for Ä stappe kaffen. Han hadde Þvd pÄ badevekta for Ä kunne legge pÄ nÞyaktig 13 kg trykk. Da brukte vannet akkurat nok tid gjennom kaffen og smaken ble perfekt. Verken for tynn eller for bitter. For tiden drakk han alt for mye espresso. Han sov dÄrlig, fikk lÞs eller hard mage og begynte nesten Ä riste etter den femte espressoen. Det hjalp heller ikke at han mÄtte ha en teskje sukker hver gang. Om ikke annet hadde han begynt Ä utjevne med et glass vann samtidig sÄ ikke blodÄrene ble helt strangulerte.
Mens han stod der ved kjÞkkenbenken sÄ han pÄ flisene. De var hvite, 1x1 cm og hadde tatt flere Är Ä bli enige om. ⊠MER
Det skal sĂ„ lite til fĂžr en mann ser stakkarslig ut.Da hun kom inn i stuen satt han sovende i favorittstolen sin. Haken hvilte mot den ene skulderen og litt sikkel hadde samlet seg i munnviken. Alikevel ble hun ble varm inni seg nĂ„r hun sĂ„ ham slik. Det var noe ĂŠrlig over situasjonen, ingen mulighet for ham til Ă„ forstille seg. Hun tenkte pĂ„ hva hun hadde likt sĂ„ godt ved ham nĂ„r de mĂžttes; hans oppmerksomhet, lyttende og alltid interessertâââhun hadde alltid vĂŠrt i sentrum nĂ„r de var sammen. Hans tĂ„lmodighet nĂ„r hun hadde vĂŠrt sint etter en eller annen episode pĂ„ jobb. Eller bare mĂ„ten han strĂžk henne over ryggen og rumpa nĂ„r han leste aviser eller bĂžker i senger pĂ„ slĂžve helgemorgener. Hun visste at han kunne holde pĂ„ sĂ„nn i timesvis, ikke minst for nettopp Ă„ kunne drikke kopp pĂ„ kopp med kaffe, lese de gode avisene og spise en hel Toblerone, men ogsĂ„ for de han var kjĂŠrlig med henne.
VERNISSAGE, fredag
Axel ble plukket opp av Frédrick (med é), som tilsynelatende alltid kjÞrte siste modell av en eller annen Audi. Dette tyske bilmerket som nÄ var et symbol for en hver harrytass med velylt lommebok eller i hvertfall kredittverdighet nok til Ä betjene et stort billÄn. Fredrick hadde bÄde lommebok og kredittverdighet, og selvsagt ingen smak. KjÞpte han og kona en Eilersen sofa var det fordi noen hadde snakket om den, eller fordi kona, Riita, hadde sett den i et interiÞrmagasin eller en interiÞrblogg, og nÄr hun insisterte pÄ Poggen Pohl-kjÞkken var det signalet det handlet om.
Vernissagen var for den finske videokunstneren Tomi Kukkola. Han hadde slÄtt seg opp med smÄ filmer utelukkende filmet og redigert pÄ sin iPhone. En av filmene viste ham og noen bekjente som spiste lunsj foran bÞrsen fulgt av en ti minutters sekvens der hundre menn som agerte bÞrsmeglere sang et av Verdis rekviem i total disharmoni. Kanskje en protest mot tidens ekstreme individualisme?
Kukkola interesserte ham bare mĂ„telig, men det var alltid fascinerende Ă„ oppleve hierarkiet pĂ„ en slik kunstĂ„pning; FĂžrst en liten gruppe innvidde fra samtidskulturens maktelite, sĂ„ en gruppe hĂ„pefulle yngre aspiranter til samtidskunstens parnass og til siste en uungĂ„elig gruppe utenforstĂ„ende av uklar beskaffenhet og alder. Dette var den stĂžrste gruppa selvsagtâââde som faktisk kjĂžpte de forskjellige verkene. Noen av genuin kunstinteresse, men for de fleste var det ren business. Et riktig verk kjĂžpt til rett tid for rett pris, kunne betale seg mangfold om bare kunstneren greide Ă„ holde seg relevant de neste Ă„rene.
Axel lot FrĂ©drick vĂŠre igjen i baren mens han selv tok runden og sĂ„ etter kjente. Det var like greit Ă„ fĂ„ unnagjort hilsing og klemming, selv om det antakelig ikke var sĂ„ mange kjente her. Noen fra jobb hilset han kjapt pĂ„ââânikk og hevede Ăžyenbryn. Ved et av de runde, hĂžye bordene sto en yngre dame med nervĂžse hender og virket uendelig alene og forlatt. Uvanlig til ham Ă„ vĂŠre gikk han bort til henne. Han som var sĂ„ redd for Ă„ bli avvist i sosiale sammenhenger. Han fĂžlte et slags overtak; hun sĂ„ nemlig mer feilplassert eller usikker ut i omgivelsene enn han ofte gjorde. Som nĂ„r han gikk pĂ„ fest med Heidi og hennes kolleger der han ikke kjente noen. Ă
bli forlatt av Heidi da gjorde ham fysisk uvel. StÄ der med et glass vin og ingen Ä snakke med eller til, som han hatet det. NÄ var det hun, denne kvinnen ved bordet, som hadde den rollen. I allefall for ham.
Han stilte seg ved siden av henne. - Interessant ? spurte han han og nikket mot de store flatskjermene. Hun sÄ ikke pÄ ham. - Tja... jeg greier liksom ikke ta dem pÄ alvor. Hun smilte og snudde seg mot ham, tydelig glad for kontakt. - Man mÄ kanskje vÊre en av de innvidde for Ä fÄ utbytte av det ? Han nikket bort mot gjengen som klumpet seg rundt kunstneren. I det samme slo det ham at han mulihgens bare var misunnelig pÄ denne Kukkola som allerede hadde satt et avtrykk av sine kunstneriske ambisjoner, mens han selv satt hjemme og skrev pÄ noe han drÞmte om skulle bli en roman. Lest av andre. - Kanskje, smilte hun og avbrÞt de negative tankene hans. - Axel, sa han og smilte lunt avvÊpnende, som for Ä signalisere at han ikke hadde intensjoner om noe⊠forbudt? - Moa Lindén.
De gav hverandre hendene. RĂždmet hun? Han bannet inni seg fordi han ikke hadde sagt etternavnet sitt. Var han for uformell? - Det er noe med denne samtidskunsten⊠fortsatte hun, tryggere enn hans fĂžrsteinntrykk tilsa. -Den er ofte sĂ„ banal at man overanalyserer og blir usikker fĂžr man innser hva det egentlig handler om. - Hur sĂ„? Han hatet det nĂ„r han ufrivillig slo over til svensk. Hun enset det tydeligvis ikke. - Det er jo oftest bare en speiling av samtiden og tendenser vi trenger Ă„ bli minnet pĂ„. Det som skjer rundt oss skjer jo hele tiden. Man blir bĂ„de bedĂžvd og vant til de forskjellige situasjonenene. - Er du kunstviter ? - Haha! Neida, bare interessert. Hun fomlet med hendene og han spurte om hun ville ha noe annet Ă„ drikke en den nĂ„ lunkne velkomstdrinken. - RĂždvin? foreslo hun. Han satt det tomme glasset fra seg og lĂžftet pekefingeren som for Ă„ si â et Ăžyeblikkâ.
-Amarone, den Ă€r myyycket braaa, sa en likblek og liktynn bartender pĂ„ finsk-svensk. Han fikk glass til hver av dem og skyndte seg tilbake; faen om noen sleske kuratorjĂŠvler hadde lagt beslag pĂ„ henne mens han var borte. Tanken stresset ham. Men nei, hun stod alene fremdeles. Han stoppet et stykke unna for Ă„ betrakte. HĂ„ret var satt opp i en tilsynelatende hensynlĂžs knute, men alikevel slik at man sĂ„ hun hadde brukt tid pĂ„ det. En sort topp uten ermer, den ene bh-stroppene stakk litt utenfor, sort skjĂžrt til over knĂŠrne og hĂžyhĂŠlte sko som aksentuerte bĂ„de byste og legger. Han ble nesten Ăžr. Plutselig sĂ„ hun rett pĂ„ ham. Han ble flau. Omtrent som Ă„ kikke gjennom et nĂžkkelhull for sĂ„ Ă„ oppdage at en annen observerer deg nĂ„r du gjĂžr det. Hun smilte, virket ikke som hun hadde oppfattet at han hadde stĂ„tt og sett pĂ„ henne. - Amarone, sa han. Den er ikke for tung? - Ă
nei, det er godt. Kan ikke ha det for fruktig. Hun kan mer om vin enn meg, tenkte han. - Men hvorfor er du her egentlig ? Kjenner du kunstneren? Han fortsatte der de hadde sluppet -Nei, jeg er venn av galleristen, kona ihvertfall. Hver gang jeg fÄr invitasjon til vernissage pleier jeg Ä gÄ. Gratis mat og drikke og av og til interessant kunst. Hun smilte. -Og det er jo uansett alltid gÞy Ä se pÄ mennesker.
-Du da? Hvorfor er du her, egentlig?
Han mÄtte tenke seg om, men sa det som det var;
-Jeg er med en venn som kjenner galleristen.
De ble avrutt av en mikrofon som ble skrudd pÄ og det var tydeligvis klart for en tale. Etter litt obligatorisk skurring og feedback i hÞytalerne fikk en fet mann i altfor liten dress justert lyden. Deretter tÞrket han av seg svette med et enormt lommetÞrkle han dro ut av dresslommen.
Folk stimlet sammen og det ble trangt rundt dem.
-FÞrst vil jeg Þnske dere alle hjertelig velkommen her i kveld. Jeg tenker Ä fatte meg i korthet, men noen ord mÄ jeg si om Tomi;
For mange kan det virke som om han kommer fra det store intet, og kanskje gjÞr han det. Han har ingen utdannelse eller dannelse for den saks skyld (latter i salen) - men han har et eget blikk for det som skjer i samfunnet akkurat nÄ. Jeg skal ikke komme med noen fasit-tolkninger pÄ verkene hans, men jeg ser i hvertfall en dualitet mellom hans kritikk av den nordiske velferdsmodellen og dens rammer, og samtidig en sÞken tilbake til akkuat den samme velferdsmodellen. Der det Ä vÊre et tannhjul i en stÞrre maskin er helt greit. Ja mer enn det, det er et ideal mye stÞrre enn Ä skulle sette sitt eget store avtrykk. Den ekstreme trangen til Ä vÊre noe eget, ikke som alle de andre. Og ironisk nok er det sÄ mange som er sÄ opptatt av akkurat det at de nettopp er blitt helt like, en hel gjeng individualister som er kliss like...
Den fete mannen viste seg Ă„ vĂŠre galleristen Ă
ke HÄlm. Han greide ikke fatte seg i korthet, om man ikke tenker at 20 minutter er kort. Axel syntes ikke det gjorde noe. HÄlm var tydeligvis bÄde dannet og reflektert og fikk ham til Ä tenke pÄ seg selv i denne sammenhengen. Var han ogsÄ en som fÞrst og fremst ville sette avtrykk eller var han fornÞyd med Ä vÊre et tannhjul.
Da talen var ferdig skulle Kukkola si noen ord, men han var allerede for full og stod nÄ bare og grÄt inn i mikrofonen. Det var mer av lykke enn ulykke, sÄ stemningen ble bare god og mens Kukkola forsvant inn i dressen til HÄlm i en takkeklem, kom musikken pÄ og lyset ble dempet igjen.
Ă
prate om romanen kunne nok vÊre en vei til en kort flirt, men han tenkte at det beste for Ä holde pÄ hennes oppmerksomhet var Ä la henne holde ordet. SpÞrre henne, vise seg interessert uten baktanker. SÄ godt som.
Frédrik hadde forsvunnet tidlig, som han pleide, sÄ han tok drosje hjem. Klokka var ikke mer enn ett da han lÄste seg inn sÄ stille som mulig. Ville ikke vekke Heidi. Egentlig burde han lagt seg inntil henne og holdt rundt henne, kanskje de kunne elsket? Men nÄ fÞltes det feil, Moa var i tankene hans og forstyrret.
Leiligheten var pÄ sitt beste pÄ denne tiden av dÞgnet. Lyset fra gaten og billys som vandret over taket mens de passerte nede pÄ gata, virket uendelig avslappende pÄ ham.
Han fylte et glass med Pineau og fant en Äpnet pose med Allsorts lakris. SÄ ble han stÄende og se pÄ bokhyllene. De var fulle og sÄ nesten litt rotete ut med alle de forskjellige ryggene i alle farger. For noen Är siden hadde dette irritert ham sÄ mye at han kom pÄ den brilliante ideen Ä sette bÞkene med ryggen inn. Da vendte alle arkene utover med sine sjatteringer av hvitt og gulaktig. Det sÄ stilig ut men det ble jo klin umulig Ä finne frem bÞker. Heidi hadde nÊrmest tvunget ham til Ä sette dem riktig vei igjen. Riktig nok var hun bibliotekar, men hjemme var det ikke snakk om at bÞkene mÄtte stÄ alfabetisk eller etter Deweys desimalsystem. Men de kunne ihvertfall stÄ riktig vei! Det var forÞvrig et skille mellom norske og svenske bibliotek, de norske som han var vant til, baserte seg veldig pÄ denne inndelingen av informasjonsbÊrende litteratur, oppfunnet av amerikaneren Melvil Dewey, mens svenske bibliotek kun i liten grad forholdt seg til dette.
Han la merke til at veldig mange av bĂžkene hadde eksakt lik hĂžyde. NĂ„r flere meter og hĂžyder av disse stod slik ble det uniformt og kjedelig. Han bestemte seg for Ă„ rearrangere bĂžkene. En syssel han bedrev med ujevne mellomrom.
Han tok sjansen pÄ Ä sette pÄ musikk mens han holdt pÄ.
I de smale hyllene samlet han alle litt tynne innbundne bÞker. BÞker av kvalitet som ikke var innbundne fikk ogsÄ lov til stÄ der. Jan Erik Volds «Entusiastiske essays» kom nÄ mellom Tim Flahertys «VÊrmakerne» og Arne Durbans «Malerskikkelser». Dette basert pÄ bÞkenes tykkelse, hÞyde og farge pÄ ryggen.
Volds "Entusiastiske essays" var en murstein som om ikke den hadde vÊrt satt med font i stÞrrelse 7 punkt og med ark tynne som i den bibelen han fremdeles hadde stÄende hadde tatt en egen hylle. Den mÞrkeblÄ fargen, som var en del av et omslagsbilde av Jan Erik Vold i vann til magen, passet godt ved siden av den slitte gulhvite fargen pÄ Arne Durbans bok om norske malere. Deretter kom hele tre kopier av Erlend Loes «L» som var sÄ fint designet at de mÄtte stÄ samlet. Hvorfor han hadde tre stykk ante han ikke.
Han tok sjansen pĂ„ Ă„ sette pĂ„ musikk, Lohengrin. Lavt. Han elsket Wagner, eller kanskje mer; han elsket idĂ©en om Ă„ vĂŠre en som elsket Wagner. Helt siden han som ung gutt overtok bestefarens beskjedne samling med klassisk musikk hadde preludiumet til Lohengrin vĂŠrt noe av det vakreste han visste om. De syv fĂžrste minuttene fĂžr det begynte Ă„ bli voldsomt, med trommer og pauker. Da skrudde han av.Â
0 notes
Text
Deilig med "nye" mĂžbler.
Deilig med ânyeâ mĂžbler.
FÄtt levert masse for meg nye mÞbler denne uken. Gleder meg til alt etterhvert kommer pÄ plass. Noe er kjÞpt i bruktbutikk, noe fÄtt av venner og bekjente. Dette blir en ny start for meg.
View On WordPress
0 notes
Text
Ja, hva har man sĂ„ lest i WĂŒrmstuggu i det siste? Litt av hvert, faktisk. Her er noe av det: Tegneserien Tainted av Jamie Delano og Al Davison er et trekantdrama om en mann med en fortid og sĂŠregne lyster, og hans to leieboere. Dette er en forholdsvis forstyrret freudiansk thriller om incest og selvkastraksjon med klare paralleller til Psycho, men naturlig nok med stĂžrre psykologisk dybde. Bra tegninger! Serien utkom i 1994, men jeg har altsĂ„ ikke lest den fĂžr nĂ„. Kan ikke si jeg angrer pĂ„ Ă„ ha lest den, men det er ikke det beste jeg har lest heller. Om hĂžsten og Om vinteren, derimot, synes jeg var glimrende. Dette er de to fĂžrste bĂžkene i Karl Ove KnausgĂ„rds Ă„rstidstetralogi. Disse bĂžkene bestĂ„r av korte essays som tar utgangspunkt i hverdagslige gjenstander, situasjoner, fenomener, men som gjennom assosiasjoner og resonnementer handler om utrolig mye mer. I tillegg inneholder bĂžkene brev til forfatterens ufĂždte, og etterhvert nyfĂždte, datter samt noen fine personskisser av venner og bekjente av forfatteren. Hva er middelalderen? (2016) er en kort innfĂžring i middelalderen som historisk tema. Forfatter Leidulf Melve gjĂžr et interessant og effektivt grep ved Ă„ ta utgangspunkt i fire ulike historiografiske tilnĂŠrminger til denne perioden: "den antikvariske", "den romantiske", "den moderne" og "den nye" fortellingen om middelalderen. Dessverre skjemmes boken av manglende sprĂ„kvask og endel tildels grove faktafeil. Her fĂ„r vi blant annet vite at kristendommen ble romerrikets statsreligion i 313, at kristendommen ikke kom til England fĂžr pĂ„ 600-tallet, og at Muhammed flyktet fra Medina til Mekka i 622. Melves geografiske kunnskaper imponerer heller ikke. Her fĂ„r vi hĂžre om "Det baltiske hav" og "Bavaria", og professor Melve kan opplyse oss om at Hippo var en provins i Romerriket. Styr unna!
0 notes
Text
Hva er Brukerstyrt senter MĂžre og Romsdal (BSS) - 984 02 480 / [email protected] / www.bss-mr.no
Ă
pningstider:Mandag, torsdag og fredag: kl. 17.00 - 21.00
Hva vi tilbyr:Kaffe og hygge: Samles for Ă„ nyte kaffe, gode samtaler og hygge â ofte med en enkel matbit. Gratis og rimelige fritidsaktiviteter: Kino, konserter, spillkvelder, koinokvelder, sportsarrangementer, trening og mer. Inkluderende miljĂž: Alle er velkomne, uansett Ăžkonomi. Sesongkort til MFK: Gratis for vĂ„re brukere. StĂžtte fra likepersoner: Mental Helse Molde tilbyr stĂžtte og fellesskap.
Hvorfor bli med?FĂ„ nye venner og bekjente. Delta i aktiviteter du liker. FĂ„ stĂžtte og hjelp fra andre. Bli mer aktiv og engasjert i samfunnet.
Vi hÄper du vil bli med oss! [email protected] 984 02 480 bss-mr.no GrandfjÊra 28, 6415 Molde (naboen til Moldeveggen)
Sammen skaper vi et varmere og mer inkluderende samfunn!
Vi er takknemlige for stĂžtten fra:Mental Helse Molde Sparebank1 SMN Sunndal Sparebank Kavlifondet Gjensidigestiftelsen Prosjekt TilhĂžrighet Grasrotandelen
Bli med oss og stÞtt oss du ogsÄ!
Din stĂžtte betyr mye:Du bidrar til Ă„ skape et inkluderende og varmt fellesskap for alle. Du gjĂžr det mulig for oss Ă„ tilby gratis og rimelige aktiviteter. Du gir stĂžtte til de som trenger det mest.
#vĂŠrdegselv#brydeg#mentalhelse#vennskap#TonnyFroyen#trykkeri#inspirasjon#bedrehelse#jobb#selvomsorg#lavterskel#norge#godmorgennorge#motivasjon#aktivhverdag#psykiskhelse#omsorg#iogdu#handlelokalt#livsmestring#handlelokaltmolde#amfiroseby#tilhĂžrighet#Moldeby#Moldetorget#Roseby#Moldesentrum#fineaiart#Molde
0 notes
Text
Banktopp slĂ„r tilbake: â Dette kan vi jo ikke vĂŠre bekjent av
DNBs bedriftssjef Þnsker crowdfunding-tjenestene velkommen, men avviser at storbanken ikke bryr seg om Ä gi bedriftene mindre lÄn. Hun skulle gjerne sett at regelverket ikke var like strengt for smÄ lÄn som for de store. More at: Nye Kreditter Na
0 notes
Text
I de to pÄfÞlgende ukene etter arbeid med merkevareplattform frem til pÄskeferien gikk vi inn i en fase av prosjektet med fokus pÄ Ä bygge en visuell identitet for konseptet. I neste post vil jeg greie ut om denne prosessen, mens jeg i denne posten vil ta for meg videre arbeid med selve utformingen av konseptet som jeg gjorde parallelt med arbeidet med den visuelle identiteten.
Tirsdagen i fÞrste uke av arbeidet med visuell identitet hadde vi veiledning i grupper. Her fikk jeg en del gode tilbakemeldinger pÄ selve konseptet utover tilbakemeldinger om utforming av navn og logo til den visuelle identiteten. Jeg ble stilt gode spÞrsmÄl rundt; hvilken grad av forpliktelse skal tjenesten ha?; hvor mange skal tjenesten vÊre beregnet for? Jeg fikk innspill om at dette gjerne kan knyttes opp mot borettslag og sameie. Det ble etterspurt muligheter for at deltakerne kan delta selv med feks. oppskrifter de er glad i eller fra land de har tilknytning til. Jeg fikk innspill pÄ at denne tjenesten kunne bli med Ä gjÞre det mer attraktivt Ä bo i dette omrÄdet som igjen ville vÊre av interesse for utbyggere. Det ble ogsÄ foreslÄtt at jeg burde lage en workshop for Ä finne ut hva som skal vÊre med i tjenesten; skal det vÊre ekstra rom til barn etc?
Videre plan...
Etter denne tilbakemeldingen kom jeg ogsÄ i prat med en venn som bor i et kristent kollektiv med ca. 20 mennesker hvor de spiser sammen i fellesskap med felles mÄltider hver dag hvor alle bidrar. Videre vil jeg ta kontakt med vedkommende som er ansvarlig for disse mÄltidene.
Jeg har ogsÄ fÄtt tips fra Hans Jakob i klassen at han kjenner noen som har jobbet ved Folkehuset Absalon i KÞbenhavn, og jeg vil prÞve Ä gjÞre et intervju med vedkommende.
Til pÄske skal jeg hjem til Stavanger og mens jeg er der vil jeg prÞve Ä mÞte med noen fra Helen & Hard om VindmÞllebakken, og sÄ Þnsker jeg Ä intervjue verten ved Lervig Brygge Boligpluss, hvor en bekjent av meg bor, for Ä hÞre mer om disse sosiale boligkonseptene.
Arbeid med brukerreise og scenarioer...
Videre begynte jeg arbeid med Ă„ kartlegge tjenesten for Ă„ bygge ut brukerreise, mulige scenarioer og pĂ„ sikt tjenestekart. Her tok jeg utgangspunkt i boka; Introduksjon til tjenestedesign (Cappelen Damm AS, 2021) skrevet av Adeline Hvidsten og flere. I tillegg tok jeg utgangspunkt i tidligere undervisning om brukerreiser, og boka; This is Service Design Thinking (BIS Publishers, 2021) av Marc Stickdorn og flere.Â
Under ses en enkel brukerreise for tjenesten:Â
Matkollektivet flytter inn i nabolaget til brukeren, som her er Tore som er 32 Ă„r gammel og aleneboende.
Tore fĂ„r et brev tilsendt i posten med invitasjon til Ă„ bli med i Matkollektivet med informasjon om nettside, app og hvordan Ă„ bli med. I tillegg ser Tore reklamering for den nye tjenesten pĂ„ en bussholdeplass pĂ„ vei til jobb. Tore bestemmer seg for Ă„ gĂ„ forbi Matkollektivet for Ă„ sjekke det ut.Â
Utenfor Matkollektivet er det tydelig skiltet at her er alle velkomne til Ă„ komme innom og lokalet ser veldig hyggelig nĂ„r han kikker inn.Â
Tore bestemmer seg for Ă„ gĂ„ inn dĂžra til Matkollektivet og der blir han mĂžtt av verten Trude som Ăžnsker han velkommen. I tillegg er det en skjerm med informasjon om tjenesten innenfor dĂžra og Tore blir nyskjerrig pĂ„ tjenesten.Â
Trude forteller Tore at det er flere mÄter Ä sjekke ut Matkollektivet pÄ for Ä finne ut om han vil prÞve det ut. PÄ appen finner Tore mer informasjon om medlemskap til tjenesten, og generell info om hvordan tjenesten fungerer. I tillegg blir Tore inviterer av Trude til Ä melde seg pÄ en uforpliktet middag pÄ torsdager kalt; «Äpen torsdag» for Ä sjekke ut fellesskapet! Tore kan ogsÄ bli med pÄ infomÞte om Matkollektivet for Ä hÞre mer.
Etter Ă„ ha sjekket ut fellesskapet pĂ„ en torsdag bestemmer Tore seg for Ă„ bli med! PĂ„ infomĂžtet fĂ„r han vite mer om verdiene til Matkollektivet og hvordan fellesskapet og medlemskapet fungerer. Tore blir medlem og betaler for grunnprisen for medlemskapet for den fĂžrste mĂ„ned!Â
I ukene fremover blir Tore med og spiser middager pĂ„ Matkollektivet de dagene som passer for han. Han melder seg pĂ„ dagen fĂžr til Ă„ bli med og betaler en liten sum for hver middag han blir med pĂ„. Verten Trude registrer hvem som er med pĂ„ hvert mĂ„ltid, og hun sĂžrger for god stemning og at folk blir kjent!Â
Tore melder seg pĂ„ til Ă„ bli med i kjĂžkkentjeneste nĂ„r det passer han. Alle i fellesskapet mĂ„ bidra et visst antall ganger i lĂžpet av mĂ„neden, men man kan ogsĂ„ bidra mer om man har lyst. NĂ„r det er kjĂžkkentjeneste blir Tore kjent med kokken Anton som planlegger og stĂ„r for de gode middagene. Tore blir ogsĂ„ bedre kjent med Sahar mens de stĂ„r og kutter grĂžnnsaker sammen.Â
Tore forteller om Matkollektivet til kollegaene sine som ogsĂ„ bor i nabolaget. Sanna og Kevin blir med pĂ„ en «Äpen torsdag» og blir med i Matkollektivet sammen med Tore! Â
Videre arbeid med innsikt...
I pÄsken fikk jeg tips fra sÞsteren min om en masteroppgave en bekjent av henne hadde skrevet ved VID innen sosialantropologi om middagsmÄltidet. Denne vil jeg lese for Ä fÄ stÞrre innsikt inn i middagens mening.
Videre hadde jeg et intervju med Damien som jobbet som kokk ved Folkehuset Absalon i 2019. Det var spennende Ä hÞre om hans opplevelse og hans refleksjoner rundt konseptet. Folkehuset Absalon bygger pÄ konseptet; «fellesspisning» som er et fenomen i Danmark ogsÄ utover dette prosjektet. De som eier Absalon drifter det tre steder i KÞbenhavn. Folkehuset Absalon er i et nedlagt kirkebygg, og er et kult sted som tiltrekker seg mennesker fra flere bydeler i KÞbenhavn. Her arrangeres et fellesmÄltider for 220 personer hver dag 365 dager i Äret.
Damien sin opplevelse av stedet er at det benyttes av folk fra flere steder i KĂžbenhavn, av ulike typer mennesker og at folk kommer i grupper av 2-max4 personer sammen - slik at de fleste kommer for Ă„ mĂžte andre. Her bestiller man billett for Ă„ vĂŠre med innen dagen fĂžr, men man kan ogsĂ„ melde seg pĂ„ mĂ„ltider for den kommende mĂ„neden. Det er ulike typer retter hver dag. Menyen lanseres for hver uke, og to ganger i uka serveres vegetarmiddag i tillegg til at man alltid kan fĂ„ servert et vegetarisk alternativ. MĂ„ltidet begynner kl. 18, og det vil vĂŠre ca. 20 plasser for drop-in. Det er ca. 5-6 servitĂžrer som organiserer serveringen. NĂ„r man kommer inn vil Ă©n person registrere oppmĂžte og Ă©n annen vil lede deltakere til et bord. Hvert bord har plass til 8 personer og her plasseres fremmede sammen fortlĂžpende. 2 ved hvert bord gĂ„r sĂ„ Ă„ henter mat fra buffĂ©en og serverer til resten av bordet. Man kan ogsĂ„ kjĂžpe drikke fra baren, og det er vanlig at man kjĂžper for Ă„ dele med resten pĂ„ samme bord. MĂ„ltidet varer ca. 1-1,5t. Utover middagen fungerer Folkehuset Absalon som et slags kulturhus, og det driftes kafĂ© med servering av lunsj pĂ„ dagtid og det er bar pĂ„ kvelden.Â
SĂŠrlig var det nyttig Ă„ hĂžre om den praktiske gjennomfĂžringen av fellesmĂ„ltidene i konseptet. Det er 4 kokker ansatt hvor det er Ă©n kokk som lager maten per dag, mens Ă©n annen kokk kan vĂŠre tilstede for Ă„ planlegge neste mĂ„ltid. En stor del av arbeidet er logistikken av matlagingen, med innkjĂžp, produksjon og servering. Man regner 15,- per person som utgifter for rĂ„varer, slik at man regner en fortjeneste av 35,- per hode. Folkehuset Absalon driftes kommersielt, og er altsĂ„ ikke en ideell organisasjon selv om det kan fremstĂ„s slik.Â
Jeg lurte ogsĂ„ pĂ„ hvor vidt alkohol var et nĂždvendig element for tjenesten hvor Damien mente at dette ikke var et avgjĂžrende element for tjenesten. Derimot mente Damien at det var viktig at det er sĂ„pass stort slik at man fĂ„r en sterk fellesskapsfĂžlelse. Er det bare feks. 20 personer mente han at det ville bli grupperinger. Han foreslo at det burde vĂŠre kapasitet for antall mennesker tilsvarende en stĂžrre restaurant. Han syntes ogsĂ„ at det var viktig at det var et Ă„pent rom, slik at ingen blir sittende alene i en ytterkant. Damien stilte seg kritisk til bruk av frivillige inn i kjĂžkkentjeneste da dette vil vĂŠre problematisk i forhold til lover og regler, i tillegg til at han stilte seg spĂžrrende til hvor vidt folk vil synes det er lukrativt at maten er laget med hjelp av frivillige.Â
Det Damien peker pĂ„ som givende med konseptet er hvordan man gjennom et slikt konsept opplever festfĂžlelse inn i hverdagen ved Ă„ dele mĂ„ltid sammen, og at dette det er et godt format Ă„ bli kjent med mennesker pĂ„. Men utfordringen med dette konseptet er at det krever Ă„penhet hos deltakerne; man kan ikke vĂŠre sĂ„ kresen i forhold til hva man blir servert, man vil kanskje bli satt sammen med folk som tenker annerledes og det mĂ„ man altsĂ„ vĂŠre Ă„pen for. Jeg Ăžnsket ogsĂ„ Ă„ hĂžre hvorvidt Damien opplever at det er modenhet for et slikt konsept i Norge, hvor Damien mente at Oslo ikke enda er klar for et lignende konsept selv om han selv har tro pĂ„ konseptet.Â
Videre hadde jeg et telefonintervju med May som er ansatt som vert i Lervig Brygge Pluss som er et leilighetskompleks av Selvaag bolig som driftes som et sĂ„kalt BoligPluss-konsept med bemannet serviceomrĂ„de. I fellesomrĂ„dene pĂ„ 600kvm2 er det blant annet kjĂžkken, spisesal, loungeomrĂ„de, peisestue, treningsrom, gjesterom, og mĂžterom. Vertskapet arrangerer fellesmiddag Ă©n gang i uken, quiz, sommerfest, foredrag, og flere andre aktiviteter. I tillegg kan beboerne leie selskapslokaler og gjesterommene. Her bor ca. 300 mennesker hvor det bor ca. 5 barn, og i stĂžrst grad par og enslige. Den stĂžrste gruppen er i alderen 40-60Ă„r, mens 15-20% er i alderen 30-40Ă„r og 10% er over 70Ă„r. Tjenestene bookes av beboerne gjennom app eller skranke i loungeomrĂ„det, og tjenester faktureres av vertskapet.Â
Det var veldig spennende Ă„ prate med May om aktivitetene de arrangerer, men ikke minst Ă„ hĂžre mer om hvilken sosial kultur det er pĂ„ dette stedet. May kan fortelle at det er en kultur av at folk tar kontakt med hverandre og inkluderer nye. Beboerne omtaler hverandre «som en stor familie». Jeg spurte May hva hun tror har bidratt til at det har blitt en slik kultur der. Hun forteller at aktivitetene bidrar til at folk treffes. Aktivitetene er veldig populĂŠre og fullbookede. I tillegg treffes beboerne over hverdagsproblemer som skjer pĂ„ huset. Samtidig forteller May at det i brukerundersĂžkelser kommer frem at folk anser vertskapet som det aller viktigste pĂ„ stedet. NĂ„r folk flytter inn har verten en Ă©n til Ă©n samtale med den nye beboeren hvor de vises rundt og blir invitert til Ă„ sjekke ut aktivitetene.Â
Jeg spurte sĂ„ May hva hun tenker at er viktige egenskaper hos vertskapet. Da trekker hun frem viktigheten av Ă„ behandle alle likt, at alle som kommer skal fĂžle seg sett, og at de skal fĂžle seg trykke til Ă„ fortelle fortrolige ting til vertskapet og kunne stole pĂ„ at dette holdes innenfor taushetsplikten. Ă
vĂŠre tillitsvekkende som vert er derfor viktig. Ellers trekker hun frem positivitet som viktig egenskap og evnen til Ă„ snu seg rundt for Ă„ hjelpe til nĂ„r det trengs.Â
Utover aktivitetene som vertskapet arrangerer engasjerer ogsĂ„ beboerne seg i Ă„ ta initiativ til sosiale ting. Det er en «badegjeng» som bader hver morgen, en strikkeklubb, lesesirkel og fotballklubb. Det finnes ogsĂ„ en trivselsgruppe hvor vertskapet sammen med 3-4 beboere i ulike aldre mĂžtes slik at vertskapet kan fĂ„ innspill pĂ„ hva som skal arrangeres pĂ„ huset.Â
Jeg hĂžrte sĂ„ med May om hun hadde noen tips fra den ukentlige middagen de arrangerer for hvordan Ă„ skape en god stemning hvor folk kommer i prat. May kunne sĂ„ fortelle at de etter Ă„ ha testet ut flere ting har funnet ut at det beste er Ă„ ikke ha langbord, da faste gjenger ofte samler seg pĂ„ disse, men heller ha bord av 6-8 personer. I tillegg har de en noe uformell stemning, og vertskapet tar ansvar for Ă„ sette den sosiale tonen av inkludering.Â
Til slutt kunne May fortelle at tilhĂžrighet er en viktig nĂžkkel for konseptet. Her opplever folk at de er hjemme like mye nĂ„r de er i loungeâen som nĂ„r de er i leilighetene sine. I brukerundersĂžkelser fĂ„r de tilbakemeldinger pĂ„ at folk opplever seg mindre ensomme etter Ă„ ha flyttet inn i Lervig Brygge Pluss.Â
Mer innsikt...
Jeg kjenner Ă©n som bor i et kristent kollektiv hvor de er 12 personer som har felles matbudsjett hvor de spise frokost og middag sammen hver dag. Jeg fikk holde et intervju av 1 time med lederen for kollektivet, og fikk vĂŠre med pĂ„ Ă©n middag. Lederen viste meg rundt og fortalte i detaljer hvordan de organiserer det hele med handlelister, ukesmenyer, fordeling av arbeidsoppgaver, og jeg fikk hĂžre om budsjett, betaling, livssituasjonen til de som bor der, og verdiene i fellesskapet. De beregner 50,- per dag per person, altsĂ„ 1500,- kr i matbudsjett per person i mĂ„neden. Alle er med Ă„ lage Ă©n middag hver uke i par pĂ„ en fast ukedag. Man melder seg pĂ„ middager for fĂžrste del av uken mandag morgen, og for siste del av uken onsdag morgen, og man kan melde pĂ„ gjester. Handlelister og oppskrifter for hver dag er nĂžye organisert. Til og med i kjĂžleskapet er det en boks for hver dag med mat for de ulike dagene for Ă„ gjĂžre organiseringen enkel. Â
Opplegget viser at det er mulig Ă„ engasjere folk i kjĂžkkentjeneste, men det krever nĂžye organisering. Jeg syntes at det er interessant hvordan dette kollektivet representerer en stor grad av forpliktelse inn i en tid hvor det virker som at de fleste vegrer seg fra Ă„ forplikte seg. Det som kom frem i samtalen med lederen for kollektivet er at det er tydelig kommunisert overfor de som er med hva det innebĂŠrer Ă„ vĂŠre en del av fellesskapet. Ting er tydelig kommunisert og organisert, noe som skaper gode rammer. I tillegg har de laget en ramme, en slags sosial kontrakt, som tilsier hva dette kollektivet skal vĂŠre; deres fokus, verdier, og forventningene til hverandre. Dette tror jeg er en nĂžkkel for Ă„ greie og motivere til denne graden av forpliktelse. Det jeg kan lĂŠrer av konseptet og trekke inn i mitt prosjekt er at en tydelig sosial ramme / kontrakt gjĂžr at deltakerne vet hva som forventes. I tillegg mĂ„ det vĂŠre tydelige fordeler med forpliktelsen som mĂ„ kommuniseres. Tydelig organisering av frivillighet senker ogsĂ„ terskelen til hvor vidt folk kan bli med da det gir nok stĂžtte til at folk kan lykkes uten mye forkunnskaper.Â
0 notes
Text
Huseiernes Landsforbund med pĂ„skeadvarsel: â Tomme hus tiltrekker tyver!
https://www.y6.no/huseiernes-landsforbund-med-paskeadvarsel-tomme-hus-tiltrekker-tyver/
Huseiernes Landsforbund med pĂ„skeadvarsel: â Tomme hus tiltrekker tyver!
Dato: 25-03-2015 06:00 CET Opprinnelig tittel pĂ„ pressemeldingen: Huseiernes Landsforbund med pĂ„skeadvarsel: â Tomme hus tiltrekker tyver! Kategori: , alarm app safety pĂ„skeferie pĂ„ske boligalarm Verisure securitas direct huseiernes landsforbund Innbrudd Brannvern lysstyring sikkerhetstjeneste verisure app smarthjem Mange hus stĂ„r tomme i pĂ„skeferien, noe som gir gode arbeidsforhold for innbruddstyver. GeneralsekretĂŠr Peter Batta i Huseiernes Landsforbund oppfordrer derfor at man tar grep for Ă„ unngĂ„ at innbruddstyvene velger nettopp ditt hus i pĂ„sken.
Mange hus stÄr tomme i pÄskeferien, noe som gir gode arbeidsforhold for innbruddstyver. GeneralsekretÊr Peter Batta i Huseiernes Landsforbund oppfordrer derfor at man tar grep for Ä unngÄ at innbruddstyvene velger nettopp ditt hus i pÄsken.
â Det er dessverre alt for mange som opplever Ă„ komme hjem fra pĂ„skeferie til et endevendt hus. Vi oppfordrer derfor alle som skal bort i ferien Ă„ gjĂžre det de kan for Ă„ fĂ„ huset til Ă„ se bebodd ut, samtidig som bĂžr installere husalarm. Da er sjansen for innbrudd langt mindre, sier Peter Batta.
Ă
tte ganger tryggere med alarmsystem â Det er sjelden innbrudd i boliger med montert alarmsystem. Innbruddstyver unngĂ„r som regel hus med alarmmerking. Dersom tyvene ignorerer merkingen, er de nye systemene ofte sĂ„ gode at alarmen skremmer tyvene unna fĂžr de rekker Ă„ ta med seg noe. I tillegg tar de beste systemene bilder av innbruddstyven samt varsler vektere som kommer til stedet. PĂ„ den mĂ„ten fĂ„r man optimal beskyttelse i hjemmet, sier Batta.
Bruk naboen I tillegg er det mye man kan gjĂžre selv for Ă„ minimere risikoen for innbrudd. Det fĂžrste og enkleste man bĂžr gjĂžre er Ă„ sĂžrge for at potensielle tyver tror du fortsatt er hjemme. â Sett pĂ„ timer pĂ„ lys og lamper slik at de skrur seg av og pĂ„. AlliĂ©r deg med naboen, og fĂ„ hjelp til Ă„ ta inn posten, tĂžmme litt sĂžppel i sĂžppelkassen din, og mĂ„ke snĂž i innkjĂžrselen. PĂ„ den mĂ„ten vil det se ut som du er hjemme, og sannsynligheten for innbrudd blir enda mindre, sier Batta.
Styr boligtemperaturen fra hytta Dagens alarmanlegg gjĂžr mer enn bare Ă„ varsle ved brann og innbrudd. â Med Verisure appen kan du skru alarmen av og pĂ„ med smarttelefonen. I tillegg finnes det ogsĂ„ en del gunstige tilleggsfunksjoner, som at du for eksempel kan sjekke temperaturen i boligen fĂžr du reiser hjem, samt skru av og pĂ„ belysning og elektriske apparater. PĂ„ den mĂ„ten kan du for eksempel sĂžrge for at boligen er ferdig oppvarmet til du kommer, eller skru av lyset dersom du glemte det nĂ„r du dro pĂ„ hytta, sier kommunikasjonssjef i Norges stĂžrste alarmselskap Verisure Securitas Direct, Cecilie Knudsen.
Her er Huseiernes Landsforbunds 10 tips for hvordan du kan sikre hjemmet mens du er pÄ ferie:
1. Sosiale medier Ă
dele ferieopplevelser har blitt veldig vanlig pÄ sosial medier, men det kan vÊre lurt Ä vÊre litt forsiktig med hva man skriver. Det en kan unngÄ, er Ä skrive nÄr man reiser, nÄr man kommer hjem og at huset stÄr tomt.
2. FÄ det til Ä se ut som om du er hjemme Ikke rydd bort ting som fÄr hjemmet til Ä se ubebodd ut.
3. Tom postkasse og full sÞppeldunk Be en nabo eller bekjent ta inn posten for deg eller fÄ Posten til Ä oppbevare den. Be naboen kaste litt sÞppel i dunken din og Ä hjelpe deg med Ä mÄke oppkjÞrselen.
4. Tenk pÄ brannfaren Dra ut kontaktene pÄ elektriske apparater som TV, DVD, datamaskin osv. En brannvarsler som er koblet til en alarmsentral kan bidra til Ä minske skadene dersom det begynner Ä brenne.
5. Alarm Skaff deg en alarm som er koblet til en alarmsentral.
6. Lys og lyd En elektronisk timer for lamper og radio kan gi inntrykk av at du er hjemme.
7. Steng vannet Steng stoppekraner til oppvaskmaskin og vaskemaskin, eller annet som har trykk i ledningene.
8. God lÄs Den vanligste veien inn og ut for en tyv er gjennom dÞra. En FG-godkjent lÄs og sikringsbeslag reduserer risikoen for uÞnsket besÞk.
9. Dokumenter verdisakene dine Fotografer og merk verdisakene dine.
10. Gode naboer En av de absolutt beste lĂžsningene for Ă„ minimere risikoen for skader og innbrudd, er gode naboer som ser etter huset med jevne mellomrom.
Kilde: Pressekontor Verisure AS â PRESSEMELDING â
ââââ
Verisure AS (Securitas Direct) er Norges og Europas ledende alarmselskap. Hvert trettiende sekund monteres det et Verisure-system et sted i verden, og hver dag bruker over 1,8 millioner kunder vÄr teknologi. Siden vi startet med alarm i 1991 har vi hatt en meget positiv utvikling og tilbyr alarmer til boliger og bedrifter over hele landet. VÄre alarmsystemer er koblet til vÄr dÞgnbemannede alarmsentral. I tillegg leverer vi service, vedlikehold og utrykning. Med Verisure fÄr du sÄ mye mer enn en standard boligalarm. Ved Ä bruke moderne, trÄdlÞs teknologi gjÞr Verisure det mulig Ä overvÄke og fjernstyre hjemmet ditt med mobilen, uansett hvor du er. Velkommen til det trygge og tilkoblede, smarte hjemmet.
Hashtags: # #alarm app safety pÄskeferie pÄske boligalarm Verisure securitas direct huseiernes landsforbund Innbrudd Brannvern lysstyring sikkerhetstjeneste verisure app smarthjem alarm app safety pÄskeferie pÄske boligalarm Verisure securitas direct huseiernes landsforbund Innbrudd Brannvern lysstyring sikkerhetstjeneste verisure app smarthjem
#alarm app safety pÄskeferie pÄske boligalarm Verisure securitas direct huseiernes landsforbund Innbrudd Brannvern lysstyring sikkerhetstjene#Verisure AS#alarm app safety pÄskeferie pÄske boligalarm Verisure securitas direct huseiernes landsforbund Innbrudd Brannvern lysstyring sikkerhetstjen#Pressemeldinger
0 notes