#kjenner

[her--breath]

My first oil-based painting ever.

Uploading here, so it’s my only 100% safe space in the whole internet.

Painting morphine (and/or stuff) shows my addiction clearly. But tbh I’m proud of myself. All in all syringe’s on canva - not my vein.

[erikaxcostell]

I tried your tequila over new year's and holy smokes! Vodka and cranberry is normally my thing, but you might have just made me a fan. What sparked your interest there? And you've locked down a Hemsworth? I need tips! @kcndolljcnncr

[kingofdandelions]

Navnet "Ervin" er så morsomt, er vin hva?

the name "theresa" is so funny like. theres a what

[lokisgoodgirl]

A Long Shower [Loki x Fem.Reader]

A link to my Masterlist is HERE Summary: You become an unwitting voyeur to Loki's post-workout routine. (w/c 2.2k) Warnings: 18+ Minors DNI. Voyeurism. Awkwardness. Thirst. Smuttish. M*sturbation. Language.

Shit shit shit shit shit You hurriedly crouched behind the row of lockers, hunched and contorted to an inch of your life. If you were honest, you didn’t think you were going to fit. And right now, you sort of wished you hadn’t. The air you’d sucked in felt like granite, holding your breath as Loki Laufeyson padded obliviously over the heated tiles.

Why am I such an awkward arsehole, you thought; lungs starting to burn. Can’t just say hello, excuse me; like a normal person. Need to hide behind the feckin’ lockers, Jesus.

The unmistakeable sound of his sultry singing had wafted down the hall like a hymn. 'Der ligger hun i sjøen, min elsker, Jeg hører henne rope når månen er høy' He was so absent-mindedly perfect, in every way. Fuck. You’d only come in to grab forgotten headphones, there was nothing untoward. And yet, when you’d heard his hypnotic gravelled voice– you had panicked. And now, it was too late. 'Hun kjenner ikke ledningene hun holder... som binder hennes hjerte til mitt' Silence. You opened one eye reluctantly, half expecting to see his magnificent form looming with sceptical disdain. But, no. He was bent on one knee facing the opposite wall, untying his trainers. I didn’t think he’d tie his own shoes, you frowned. That ass, though. Loki was dressed in skin-tight black workout clothes that left just enough to the imagination. And boy, had you imagined. That gym gear of his clung to every carved inch of his body like a second skin. Alongside the way that he growled and grunted through inhuman workouts, it was a miracle you had survived this long in the team. Lord above, the filthy things he had done to you in your head in the dead of night as you touched yourself beneath sweaty sheets. It might even make him blush. You bit your lip, blowing air gently, silently, through your nose. You suddenly felt twenty pounds lighter. The thought had often crossed your mind about just who Loki was behind closed doors. He was charming and polite, a bit extra – kind of an asshole sometimes. And he was always on. There had been a sign hanging in the hallway of your old high school which had read, ‘who you truly are, is the person you become when you think nobody's watching’. You thought about that sign a lot. Your gaze tracked up from Loki’s ankles, over the curve of his bulging thighs tight beneath the shorts; a sheet of damp curls hanging down past his neck. And who are you, Loki Laufeyson? He unfurled, the muscles in his calves hardening as he pushed up. The shoes were kicked aside as he ran his hands casually through that gorgeous hair with a sigh. Oh god, you realised with rising horror. Is he going to… Still facing the wall, Loki began to strip.

The damp lycra top was the first soldier to fall. It peeled away beneath crossed hands which raised achingly slowly above his head. With every inch of skin revealed, you felt the blood drain from your face. I’m going to pass out, you thought, pushing yourself back against the tiled wall and hoping it would absorb you. His broad, triangular torso was inescapable. You should close your eyes. Avert your gaze. Protect his modesty. But oh, god - Loki tugged the training top from his head with a strained grunt, wild hair falling in waves between shifting shoulder-blades. He stretched to the side, freshly pumped forearms bulging with sickening definition. A thin sheen of sweat clung to his iridescent skin. Fuck, how you wanted to lick him. Taste the virgin sweat that was gathered in every dip and valley. In the soft lighting of the changing rooms, every dented curve of his arms were visible, each breathe making the landscape of his back flex as he rolled his head from side to side. He has fucking...back-dimples. You realised you had been holding your breath again. Long fingers began to toy with the waistband of his shorts. Jesus take the wheel, not the shorts. They caught on the curve of his ass, elastic grazing sluttishly down taut skin. You pressed your lips together painfully to stop the whimper building behind your teeth as the shorts fell in a heap around his ankles. I’m fucked, you thought. He’s naked. And I’m fucked. All he had to do was turn around. But he didn’t. Loki took a step to the side, positioning himself with ceremonial purpose in front of a small square mirror. Blessedly, it was too far to the side to reveal your hiding spot. You watched as his brow furrowed, looking deep into his own eyes. If there was one thing more hypnotic than Loki’s body, it was his face. As deep and inscrutable as the galaxies themselves.

He brought a hand across his chest to the opposite shoulder, massaging the dip as he appraised what he saw against some inscrutable criteria. Loki’s endless legs widened, ass clenching. Your stomach had a heartbeat, whirring with unspent adrenaline. Of all the ways you imagined you would first see Loki naked – this was not it. The digits slid to his jaw, thumb and forefinger tipping it to either side as he inspected himself. Is he checking for wrinkles? With mild horror, you realised you couldn’t feel your legs. Loki frowned again, ropes of hard shoulder muscle rolling as he sighed deeply. It was a tired sigh. It made you wonder if a god-level workout was the only thing wearing him out in the morning. He ran a hand through his hair, turning away. Your eyes flew to the wall before firing shut, a primitive freeze response. This was it. The rumble of a shower spurting to life broke the silence, strong pressure from the fancy waterfall head pattering to the tiles below. The showers were to the far right, outside your frame of view. You let out the breath you were holding in staggered, soundless relief. Maybe I can get out while he’s distracted. Crawl out. On my fucking hands and knees like a pervert. You waited a few seconds until the water’s rhythm broke, a contented growl from Loki’s throat that made your pussy hum signalling that his ritual had begun. Like the aforementioned pervert, you craned forwards, peeking around the corner of the lockers. God, how your legs ached. Your eyes widened. Goddammm, Laufeyson.

Loki stood long and lean, water cascading from where the stream hit the back of his neck, all the way down his legs. Even in the shower, his posture was impeccable. He tilted his head back, lips parted as he let the fresh droplets soak his front. The curls you adored from afar had turned to an inky slick, tendrils winding over alabaster skin like an intricate tattoo. There was a quiet beauty about him like this. This was one of his few private moments, an oasis of calm in his otherwise simmering façade. He’s so fucking…beautiful, you pined; realising that your eyeline was dropping unforgivably down his naked body. The rounds of his ass glistened in the soft light, lucky droplets rolling over the curves of muscle which dipped in at the middle of each cheek. He shifted on his feet, the slap of water making you jump as he swivelled his midriff to the side. The baritone hum began again, a hauntingly beautiful melody. From this new angle, every ridge and valley of his abdomen came into view. Fluffs of bubbles ran down his slick skin at a snails pace, each trail lapping over the deep crevices of his adonis belt. Your breath hitched, drawing back behind the lockers so only the tiniest sliver of him was in view. Fat drips of water slid down his legs from hip to calf, relishing each second they spent grasped to his ethereal skin. The undeniable slick in your panties was becoming untenable, becoming an itch that you didn't dare scratch. Heat seeped through the fabric of your leggings as you squashed further back against the wall. Loki raked a hand through the jet mass of hair, shaking a clump as he smoothed it to one side. His eyes were closed, a dark fan of lashes pressed innocently against the delicate skin beneath. I’m going to go into cardiac arrest, you mused, making your peace as he raised one arm to brace against the tiled wall. His profile was in full view now, and for the first time, you caught a glimpse of the legendary cock which haunted your dreams. It rose against his flat stomach, hard and thick and ready to be fucked. Oh god. You swallowed, mouth drier than sand. No. No. No, this is not happening. You shook your head, trying pathetically to wake. The dull ache in your thighs had grown to a roar, muscles screaming to be released from the stress position you’d be holding for what felt like three hours. You felt your parched lips part as the god placed his palm against his obscene manhood, wrapping each straight finger singularly around the shaft with formidable intent. He licked his lips, looking down at it like prey. Like a conquest. The arm locked against the wall, fully outstretched, sliding the foot nearest you backwards a few inches. It squeaked. His bicep tensed as he pressed against the tile, running water continuing its steady beat against his perfect skin. And then, he began to pump. In slow, torturous strokes. Oh god. Loki’s pinky finger hit the sudsy patch of public hair around the base with every journey, squeezing his foreskin out at the tip as it reached the summit. This was not a man in a rush. This was a man with relaxation on his mind. What the actual fuck am I doing here. Your eyes squeezed shut again, slinking back. To be fair, you had more than enough material in the wank-bank to last you the rest of your days. So the next five minutes, then; you thought bitterly, as low moans of pleasure began to sink from the god’s lips. I will not survive this.

The sound mingled with the heavy steam filling the air, a heady scent of bergamot wafting as his erotic sighs and breathy groans reluctantly transcended you to a higher plane. Loki’s moans vibrated, rising and falling. He was shameless. Anyone could walk in, you thought incredulously; before realising the irony.

The god’s hips rocked into each swipe of his hand; fucking rhythmically against his fist as water cascaded over his neck and down chiselled abs. Clumps of soaking hair hung around his cheekbones, layered down his neck, down his shoulders. You hadn’t even realised you were staring at him again, rocking on the balls of your feet as your sweaty fingertips pressed against the floor in a trance. He was intoxicating. The way his brow creased. The way he was sighing gently from glistening lips. Droplets clung to his cheekbones, pacing downward before fainting to the porcelain below. He was completely in the moment, completely lost in himself. Who are you thinking about, Loki? Your heart was thundering, the acid collecting in your burning calves, forgotten. Loki released a ragged groan, taut obliques clenching. The muscles in his femurs tensed, his palm sliding down the wall as his whole body juddered. Long fingers that you fantasised about slipping deep inside you curled against the tiles. Please cum, you hoped ravenously; breaths quickening. Please, for the love of god please cum. “I know you’re there, Agent.” Cold dread rose with each slowly enunciated word, eyes widening as panic expanded like barbed foam in your belly. “Honestly," Loki smarmed, his head falling back with a rasping moan as he released himself with a final squeeze. “How you ever manage to conceal yourself in any undercover operation with all that heavy breathing is beyond me.” With an ungraceful gasp you fell forward, splayed on the heated tiles. Your forehead was pressed to the floor, mind racing as you carded through every possible excuse. None of them were plausible. With difficulty, you turned your cheek to the side to face him. “I’m sorry…” you mumbled, reluctantly pressing up and dusting off your leggings as your cheeks burned hot. “I didn’t mean to-I was just...and then you-” “-Look at me.” he said sternly. Your eyes fluttered up, hoping that the way you were gazing at him was penitent and seductive in equal measure. But he was smiling. Sort of. One side of Loki’s mouth twitched, the pressure from the waterfall shower bouncing outward from between his shoulder-blades as he stared you down. He stood with his hands clasped behind his back. In that standard regally panty-wetting pose that you had admired many times while you raked every inch of his leather-clad body with covetous eyes. You opened your mouth to speak, and closed it again. “I plan on having a very long shower, Agent,” he purred knowingly, the inky curls pasted to his jawline making your stomach flip. He widened his legs, reminiscent of a battle stance. Your eyes fell to his perfect cock twitching neglected against his stomach and then back to his face. The clothes on your body felt heavier with every passing second. “Would you care to join me?” he said politely, as easily as offering you a cup of tea. He already knew the answer. He had known all along. Of course he knew, you mug. Your thighs squeezed together, biting your lip. Loki did the same, before stretching to a wide smile. Mischievous fire simmered in his dilated eyes. There was a click as the lock on the door slid shut of it’s own accord while you pulled your t-shirt over your head.

In the brief cover of darkness, you heard Loki moan again.

Loki's Song (aka nonsense I made up) There she lies in the lake, my lover I hear her call when the moon is high She does not know the cords she holds That bind her heart to mine

Tags (cont in comments) @meowmeow-motherfucker @muddyorbsblr @imalovernotahater @avengersalways @littledark11 @lokikissesmyforehead @simplyholl @fictive-sl0th @thedistractedagglomeration @loveroflokiforpoeticjustice @coldnique @holdmytesseract @jaidenhawke @imalovernotahater @morriggannlostinfandoms @marygoddessofmischief @sebstanwhore @xorpsbane @peacefulpianist @maple-seed @yelkmelk @wheredafandomat @mistress-ofmagic @acidcasualties @ozymdias @peaches1958 @your-taste-on-my-lips @lokidokieokie @kikster606 @peachyjinx @tbhiddlestan83 @trickster-maiden @skymoonandstardust @gruftiela @glitchquake

[ask-tord69]

Jeg elsker deg

what is your response?

jeg kjenner deg ikke, slutt å pys med fiktive karakterer

[bridgetotheotherside]

Bård og Vegard Ylvisåker valgte Drammen: – Stas

Drammens Tidende, 22.09.2024 [$] [video]

TV-programmet «Ylvis mot Ylvis» er i gang med sin andre sesong – som nå spilles inn på Tangenkaia i Drammen.

DRAMMEN: Onsdag denne uken strømmet det folk til Tangenkaia – både kjente og ukjente.

I byens nye TV-studio, «Gateway Studios», spilte nemlig TV 2-programmet «Ylvis mot Ylvis» inn første og andre episode av seriens andre sesong.

– Vi har et godt forhold til Drammen, vi har faktisk spilt inn TV her før, men nå er det i et nytt studio og med eget program. Det er stas og det har gått knirkefritt, sier Bård Ylvisåker til Drammens Tidende.

Er med på avgjørelsene

Drammens Tidende møter kjendisbrødrene utenfor studioet – bare få timer før innspillingen gikk av stabelen. Herrene mimrer tilbake til da de var på befaring på Tangenkaia for cirka et halvt år siden.

– Da var det tomt her omtrent, de hadde nettopp sluttet og lage båter, nå er det studio, sier Vegard, og fortsetter:

– Vi har «vampet» det opp det greit i forhold til forrige sesong, det ser «shinet» ut, for å si det mildt.

Brødrene er med på avgjørelsene som skal tas. Både fordi de liker å være med, men også fordi de er en del av produksjonsselskapet. Flere lokaler og studioer ble besøkt – det i Drammen var favoritten, meddeler Bård.

– Vi har også en tanke om at vi er best til å ta avgjørelsene, derfor er vi med, men jeg vet ikke om de andre synes det er gøy at vi er med, sier Vegard og ler.

Drammen trakk det lengste strået

På spørsmål om hva det var som førte til at Gateway Studios trakk det lengste strået, svarer brødrene at det er burger og god parkering i nærheten, samt at det er nære elva.

De ler, før tonen blir mer seriøs:

– Det var et stort lokale, som de holdt på å bygge. Vi kunne være med på praten om hvordan det skulle bli, og vi kjenner de som lagde det. De er flinke folk. Også er det ikke langt fra Oslo, sier Bård, som legger til at det ikke er vanskelig å få programmets gjester til Drammen.

– Det går bokstavelig talt på skinner.

Byen og studioet på kartet

Leder Synneva Erland for kommunikasjon og salg i Gateway Studios smiler over at både «Ylvis mot Ylvis» og Joachim Triers nye film «Sentimental Value» spilles inn på Tangenkaia.

– Det er dette vi jobber for å få til. Det er gøy at vi fikk to så store produksjoner som de første.

Erland sier at produksjonene betyr mye for det nye studioet, som vil sette studioet på kartet. Håpet og målet er at teknologien skal føre til at de forskjellige produksjonsselskapene skal «slåss» om å komme til Tangen fremover.

I tillegg tror hun at produksjonene kan bidra til å sette byen på kartet.

– Det er også noe av hovedmålet vårt, at vi skal bidra og tilføre Drammen noe som gjør byen enda mer attraktiv, sier Erland, og tilføyer at studioet ikke bare er for hemmelige innspillinger, men også for andre ting. Hovedstudioet skal senere huse blant annet konferanser og konserter.

– Det blir også festivaler fremover. Det skal skje masse som skal være åpent for publikum. Vi har også Studio 33 ved siden av som folk kan booke til konserter, seminarer og konferanser. Der har vi en liten klubbscene.

God tone

Onsdag ble to programmer av «Ylvis mot Ylvis» spilt inn – åtte gjenstår. Til tross for at programmet primært lages for TV-seerne, ønsker brødrene at folk kommer på innspillingene.

Det er noe annet å se det i salen, forklarer de.

– Mye av det Vegard gjør blir klippet bort, så det får de anledning til å se, sier Bård.

– Alle mine kvart gode pappavitser blir klippet bort. Mine gullkorn ligger ofte igjen i skuret. De sier ikke at de blir skrinlagt, de blir skurlagt. De blir i Drammen, tilføyer Vegard.

I programmet brødrene hvert sitt kjendislag som konkurrerer i musikalske konkurranser. I hver episode kaster deltakerne seg ut i mange oppgaver fylt med uforberedte opptredener, for å nevne noe.

Bård og Vegard synes det er deilig å være i gang med sesong to. Til tross for at de konkurrerer mot hverandre, forteller duoen at stemningen er god.

– Det beste for programmet er det som gjelder, men når jeg står der inne, da blir jeg irritert når vi ikke klarer det, sier Vegard.

[deizwen]

- hør mitt kall.

Kulden har aldri skremt meg, jeg er allerede vant til det. Jeg visste at han ikke ville avvise mitt kall. Jeg sier ord jeg aldri har hørt, men på en eller annen måte kjenner jeg dem.

Er alt dette virkelig sant, og ikke en drøm?

[green-ocean]

[ID: A passage from the novel Garman & Worse by Alexander Kielland. It's in Norwegian and says: "Men ta så en av disse strandboere, flytt ham langt inn i landet mellem fjellene i den yndigste dal, du kan finne; gi ham det beste mat, og de bløteste senger. Han vil ikke røre din mat, og sove i sengene; men uten å se sig om, vil han klatre fra fjell til fjell, inntil han langt – langt ute skimter noget blått, han kjenner. Da går hans hjerte op; han stirrer mot den blå stripe, som glitrer derute, inntil det begynner å glitre blått altsammen; men han sier ingenting. –"

W. W. Kettlewell translated it as such: "But take one of these shore-dwellers; and move him far landward among the mountains, into the loveliest valley you can find; give him the best food, and the softest bed. He will not touch your food, or sleep in your bed, but without turning his head he will clamber from hill to hill, until far off his eye catches something blue he knows, and with swelling heart he gazes towards the little azure streak that shines far away, until it grows into a blue glittering horizon; but he says nothing." /END ID]

[ladypiscesmoon]

Hey there, do you forsee this PR mess btw Tim & Kylie carrying into 2025? I fully believe Kris Jenner (and Kylie to an extent) is not trying to let go of the image of their association. But, I'm actually a tad bit concerned about Tim's back bone in this whole thing. He sounds like a real door mat and it's kind of concerning. Also, because I've believed its 100% PR, it's pretty irritating to see the comments ftom those who are just completely into the narrative. It's dragging really badly at this point and any little thing keeps it going. It is nearly 2 years of this.

Thanks if you have time to comment back😊.

Yes, it is a mess, isn't it? I think Timmy is just afraid to speak up to his team and the Kjenners. He knows he has to put his foot down, running away and hiding, or filming didn't help him at all. Until he does put his foot down, I don't see this ending, unfortunately.

[her--breath]

Concentrating on new fixation, which is choosen by me

Makes me come on like some old morphine

This is what makes me feel

my truly self is not real

Deep in my bowels and veins something’s decayed

Fitful moves, have Kurt Cobain head

Losing control over next twitch

Too bleak to crack

Too blind to see.

17V2023, Kornelia Jenner.

[teacup-captor]

hey i have a bad joke in danish that may or may not translate into norwegian im not sure

hvad kalder man en kat, hvem kender lov? en advokat!!!!!!!

this provably doesnt make grammatical sense but i thought it was funny ok let me be punny

HEHEHWHSJFHF OMG

It translates well yeah, I mean advokat and katt are spelled and pronounced a bit different but it works. Also the "hvem kender lov" sentence took me a bit bc it's "som kjenner lov" in Norwegian (bokmål at least) and I accidentally read the punchline before I got the "hvem kender lov" bit but THAT'S A GREAT JOKE HEHHEE

[kom-poetry-channel]

This makes two patter songs I know of in Norwegian; the other one begins "Når en pepperkakebaker baker pepperkakekaker…", which perhaps I will translate into English at some point. Probably this reflects the state of my knowledge more than Norwegian poetry. At any rate I had a lot of fun with this, in particular with 'paradox', 'Pingvin', and 'Froskene'. This is very much a text that rewards reading aloud, both in English and Norwegian; the "toskene/Froskene" rhyme is not all that inspired qua poetry but the line "synge kvekkekoret fra Aristofanes' Froskene", recited at speed and with the driving energy of being close to the end of a verse and the ability to take a quick breath, is Much Fun.

Some notes on the references:

"Hafrsfjord og Stiklestad" versus "Marathon and Waterloo" - the "Fifteen Decisive Battles" was quite influential in Victorian England, but meaningless to Norwegians both then and now, and I think the "order categorical" wouldn't particularly land with a modern English audience. I changed it to have two famous Norwegian battles of roughly equal importance to modern military thinking.

"enkle og kvadratiske" - same as the original but the illustration is the solution to a cubic, commenting on the general's implicit assertion that he knows "both kinds" of equations.

"Heimskringler og Trymskvider" replacing "King Arthur's and Sir Caradoc's" - Norse mythology rather than British, obviously; but also I found it amusing to put these singular works in the plural, making the general claim to know more than one of each.

"paradokser lett bestrider" - another use of 'Trymskvider' in that it rhymes, but note the illustration. Of course, in the twenty-first century every armchair general is necessarily very familiar with Paradox Entertainment!

Raphael, Dow, Ziffanij - same as the original; the joke is that, as shown by the paintings, distinguishing these artists is not actually all that difficult.

Pinafore - Gilbert and Sullivan's previous work; intertextuality!

"babylonske språkreform" - mostly for the rhyme with 'uniform', but also it amused me to think that a Norwegian major-general would obviously pick an extremely specific archaic dialect of cuneiform and stick to it come reform or new alphabets. He also probably writes Høgnorsk.

"Caratacus' uniform" - as in the original, the joke is that the 'uniform' consists of a loincloth and nothing else; memorising its details is no feat.

"på missilet og på fugl Pingvin" - as soon as I realised that 'Pingvin', as in the missile, rhymes with 'ravelin', which is both obsolete and untranslatable, I knew I'd have to work the bird in somehow.

"artilleri/liturgi" - this one is my least favourite, as the nun is actually supposed to be more knowledgeable than the general about tactics, his presumed area of expertise, not hers. But at least I managed to get a nun in there at all.

"bentfram eventyrerisk" versus "plucky and adventurey" - the word 'plucky' is just Not Translateable. "The beginning of the century" has a very different meaning now than it did in 1879, two centuries' worth of difference, but happily 'napoleonisk' rhymes with 'eventyrerisk' with only a small change in emphasis, so it all works out.

Jeg er selve prototypen på moderne generalmajor kan alt om planter, dyreliv og steinarter som fins på jord. Jeg kjenner kongerekken, og kan nevne alle deres slag fra Stiklestad til Hafrsfjord: Slik er det militære fag. Jeg har også mye kunnskap hva angår det matematiske, forstår godt alle ligninger, både enkle og kvadratiske. I diskusjon om binomikk der gjør jeg alltid god figur, med mange glade fakta om hypotenusens kvadratur! På integral- og differensialregning der er jeg god jeg kan latinske navn på en mikroskopisk smådyr-zoo, kort sagt: Om planter, dyreliv og steinarter som fins på jord er jeg selve prototypen på moderne generalmajor!

Jeg er kjent med sagatiden, både Heimskringler og Trymskvider, løser vanskelige kryssord, alle paradokser lett bestrider, siterer elegeisk alle synder til Elagabalus takler merkelige kjeglesnitt om så de kommer helt bardus, kan skille Raphael fra Dow og Zoffanij, de toskene, og synge kvekkekoret fra Aristofanes' Froskene!

Så kan jeg nynne flerstemt om en opera er litt innafor, og plystre all musikk fra det forbante tullball ``Pinafore''. Jeg kan skrive kileskrift fra før den babylonske språkreform, og gjengi all detalj hva angår Caratacus' uniform; kort sagt: Om planter, dyreliv og steinarter som fins på jord er jeg selve prototypen på moderne generalmajor!

Når jeg vet hva som menes med "mamelon" og "ravelin", når jeg ser forskjell på missilet og på fugl Pingvin, når jeg ikke rundt sorti og bakholdsangrep uforsiktig trør, når jeg forstår nøyaktig hva en kvartermester faktisk gjør,

når jeg har lært meg litt om ymse fremgang i artilleri, og vet mere om taktikk enn yngste nonne kan om liturgi, kort sagt, når jeg har lært litt mer om elementær strategi, vil du si at ingen bedre generalmajor sin hest kan ri!

For min kunnskap, skjønt at jeg er bentfram eventyrerisk, er oppdatert kun til det som kalles napoleonisk; men dog, hva angår planter, dyreliv og stein på jord, er jeg selve prototypen på moderne generalmajor!

[userparamore]

eyes on fire by blue foundation 🤝 twilight 🤝 tines jeg kjenner en mann 😤💪 han står opp kvart på fem hver dag 😤👏💯

[hanna-water]

Ylvis-brødrene: − Det vi gjør sammen, er på grunn av ungene

Ylvisbrødrene konkurrerer alltid for å vinne. Begge ser frem til å bli bestefedre, men hvem av de to gleder seg til å miste håret?

Publisert: 19.11.2023

– Søskenrivalisering? Nei, det kjenner jeg meg ikke igjen i, sier Bård Ylvisåker (41) og legger tørt til: – Nå høres jeg helt kristen ut.

– Det er vel ganske normalt i en søskenflokk?

– Jeg husker at jeg slengte Bård i bakken en gang da jeg skulle prøve meg på karate eller noe sånt, bidrar storebror Vegard Ylvisåker (44).

– Men jeg tror ikke det var noe aggresjon involvert? spør lillebror.

– Nei, men mamma sa at det var en periode da vi bodde i Angola at vi var ganske i tottene på hverandre, men det jeg husker ikke, fortsetter Vegard. – Hvem har mest draget?

– Eh, hvordan måler man drag? parerer Bård.

– Hvis Bård ikke er med, får jeg masse oppmerksomhet, men hvis Bård er med ...

Storebroren lar kommentaren henge i luften.

Vil alltid vinne

VG besøker de to Ylvis-brødrene på Rådhusteateret i Ski utenfor Oslo. De er i siste fase av innspillingen av sin nye serie «Ylvis mot Ylvis» for TV 2 som fokuserer på nettopp konkurranse mellom de to, bror mot bror.

– Jeg vil jo alltid vinne uansett hvem jeg konkurrerer mot. For meg er det helt irrelevant at det er Vegard. Jeg skal knuse et annet menneske! Jeg vil bare vinne! slår Bård fast.

Info

Navn: Ylvis

Bak den populære duoen Ylvis finner vi de to brødrene:

Vegard Ylvisåker (44) er gift med Helene Helgesen Ylvisåker og sammen har de barna Emma, Mads og Daniel.

Bård Ylvisåker (41) er gift med Maria Lekva og de har barna Sofie, Nora og Jens.

De to er begge multitalenter og jobber som komikere, musikere, artister, programledere og -skapere.

Aktuelle med nytt musikalsk show på TV2 «Ylvis mot Ylvis». I serien konkurrerer brødrene mot hverandre, men sammen med en rekke kjendiser som får testet både sitt improvisatoriske og musikalske talent. Premieredatoen er satt til 16. januar.

– Men deres egne barn får vinne når dere spiller mot dem?

– Nei. Man må ikke jukse og la barna vinne, for da tar det gleden fra dem når de virkelig vinner, mener Vegard.

– Får de ikke mandel i julegrøten heller?

– Litt tilrettelegging har det nå vært opp igjennom, innrømmer begge.

– Hvem er mest hypokonder?

– Jeg går mer til legen, men det er mer kalkulert, tror Vegard.

– Ja! Du er mer man-fluete enn meg, sier en enig lillebror.

– Vi trodde ikke det kom noen

Det er over 20 år siden de to konkurranseglade brødrene hadde sitt gjennombrudd som Ylvis på en scene i Bergen. Etter det har karrierepilen stort sett pekt oppover med det uforglemmelige høydepunktet «What does the Fox say», låten som gjorde Ylvis til internasjonale stjerner. Den offisielle revevideoen er sett over en milliard ganger på YouTube.

Reven er også årsaken til at når brødrene skal hjem etter showinnspilling i Ski, så står det fans utenfor og venter.

– Vi har jo live publikum når vi spiller inn showet, men ...

Bård hvisker:

– Vi trodde ikke det kom noen, siden det er så langt utenfor Oslo.

– Men det kommer faktisk folk fra hele verden, forklarer Vegard, og brødrene forteller om en finsk dame som har sett alle showene, det kommer dansker og noen har til og med flydd helt fra Japan for å se sine idoler.

– Det er så rart, sier yngstebror.

– De er helt annerledes enn norske publikummere. Jeg får litt dårlig samvittighet. De har reist langt, ser et show som bare er på norsk, og så står de utenfor og venter og venter med gaver helt til vi kommer ut. Men det er jo også veldig hyggelig.

– Hvem fikk best karakterer på skolen?

– Jeg tror Bård fikk det. Jeg tror du hadde 4,8 i snitt og jeg hadde 4,5 eller noe sånt. Matten og fysikken dro meg voldsomt ned, sier Vegard.

– Vi gjorde ingenting på skolen, nikker Bård.

– Det er mye på grunn av Bård at jeg ikke gjorde det bedre på skolen. Han og kjæresten satt alltid og så på film og jeg bare – skulle vel egentlig ha lest lekser, meeeen kanskje skal jeg bare se en film først.

Grusomme ti år

Det kan virke som om alt de to brødrene tar i blir til gull, men er det noe de har gjort som de kunne ønske de ikke hadde gjort?

– Ja, det er det sikkert, men da må det være så dårlig at det er skadelig, og det kommer jeg ikke på. Faktisk dveler jeg ikke så mye over ting som gikk galt, for man lærer jo mye av det, mener Bård.

– Vi gjorde to omganger med «Ylvis goes philharmonic» helt i starten av 2000-tallet. Den første ble omtalt som en suksess. Den andre gangen tok vi litt lett på jobben, minnes Vegard. Del to ble nemlig slaktet.

– Men som Bård sier, vi dauet jo ikke av det.

– Ja, vi lærte at sånn går det når vi ikke forbereder oss godt nok. Så la oss aldri gjøre det igjen!

– Var det flaut?

– Det er mye som er flaut å se tilbake på, og derfor ser vi oss heller ikke så mye tilbake. De derre greiene med Trond Viggo ... Grusomt! De første ti årene av vår karriere var bare helt fæle. Men veldig lærerike, oppsummerer Bård.

– Hvem tåler mest alkohol?

– Jeg var nok litt røffere enn Vegard i ungdommen, innrømmer Bård.

– Kanskje fordi jeg hadde lappen. Jeg husker mamma og jeg kjørte innover mot Splinterneset i Volvoen og lette etter deg en morgen. Det har jeg et klart minne om. Var det ikke der dere hadde «Vinmonopolet» deres? ler Vegard.

– Den hjemmelagede kiwi-vinen, flirer lillebror.

Døden på nært hold

De to Ylvis-brødrene har røttene sine i Sogn, men vokste i tillegg opp i Bergen og i Afrika. Årsaken til Afrika-oppholdene, var sivilingeniør-pappa Hans Terjes arbeid for NORAD.

– Maputo i Mosambik husker jeg ikke særlig mye fra, men Angola husker jeg. Jeg har forstått i etterkant at foreldrene våre likte Maputo best, fordi det var Afrika på ordentlig. I Angola bodde vi bak en mur og med basseng og sånt. Men det var jo borgerkrig der og det var der jeg så mitt første døde menneske, forteller Bård.

– Vi var på vei til skolen og det hadde vært flom. Der lå det en fyr med ansiktet ned og fløt. Det var ingen oppstandelse rundt det, ingen som stoppet. Og jeg husker at jeg syntes det var veldig spesielt, nikker han.

– Jeg sto også ved siden av en fyr som ble siktet på med et ladd våpen. Det er også en rar følelse for et norsk barn. Det var ikke traumatiserende på noen måte for meg, men vi fikk nok opp øynene for at det fantes andre ting i verden enn sparkesykler.

Vegard er enig i at det har gitt brødrene en litt videre horisont enn om foreldrene hadde blitt hjemme i Sogndal. Fordi det rett og slett var farlig å gå ut, var de to brødrene «tvunget» til å tilbringe mye tid sammen. Det er noe av årsaken, tror de to, til at de fortsatt 30 år senere er i sync.

– Vi hadde bare tre videokassetter: «Weekend at Bernie’s», Monty Pythons «Life of Brian» og Harald Heide Steens «Gulasj» med ubåtkapteinen, Spantax-flygeren, Tyristsjef Johansen med flere. Og hvis man ser bort fra den første, er de to andre ganske definerende for humoren vår. Hadde det ligget noen andre videokassetter der, ville karrieren kanskje tatt en helt annen retning, sier Bård

– «Dis» for eksempel, himler Vegard.

– Hahaha, da hadde vi kanskje jobbet på regnskap, tror lillebroren.

– Hvem er den smarteste?

– Tradisjonelt sett, Vegard, skulle man kanskje tro, sier Bård.

– Neei, trekker storebroren på det.

– Men jeg scoret høyere enn ham på IQ-test, sier lillebror.

Gleder seg til å bli bestefar

Når det gjelder hvem som ble pappa først, er konkurransen avgjort for lenge siden. Bård ble pappa som 19-åring.

– Ja, den vant eller tapte jeg, sier Bård tørt.

– Den er veldig sur, flirer Vegard.

– Du kan si at mine barn har blitt veldig godt oppdratt i prevensjon. Da jeg var like gammel som min datter er nå, så hadde jeg en treåring.

Og storebroren fulgte etter ikke så lenge etter. I dag har Ylvis-brødrene tre barn hver fra 22 til 9 år.

– Men jeg gleder meg til å bli bestefar, sier Bård og storebror nikker enig.

– For da kan man fjerne hele oppdragelseselementet. Du trenger ikke lære dem at de må rydde opp etter seg selv, og dermed slipper du alt det maset og gnaget som man må ta med egne barn. Og så kan man levere dem tilbake til foreldrene etterpå, forklarer Bård.

– Er det et press dere nå har begynt å legge på de eldste barna?

– Nei, på ingen måte, sier Vegard.

– Og, jeg er ikke klar ennå! poengterer Bård og Vegard legger til:

– Om 20 år, kanskje?

– Hvem er den beste faren?

– Haha. Det er vanskelig å si. Vegards barn får mer luft enn mine, for han er mye bedre på å ta med ungene på telttur og sånt. Jeg synes det er så kjedelig, innrømmer Bård.

– Han tar sine med på kino, gliser Vegard, utropt til «Norges tøffeste kjendis 2022» etter å ha vunnet 71 grader nord.

Vemodig

– Jeg har ikke vært så flink til å ta ungene med på ting bestandig. Men jeg liker bedre større barn enn små. Og jo større de blir, jo bedre liker jeg dem. Og nå er de jo voksne og jeg kan snakke i telefonen med dem. Det synes jeg er supert. Og at jeg slipper å sitte på huk lenger. Vegard kan fortsatt leke med bøtte og spade på stranden, sier Bård.

– Ja, jo, det kan jeg. Men det er jo deilig at det er en litt utvikling i hva barna er opptatt av også. Yngstemannen min er 9 år og jeg merker at småbarnstingene forsvinner. Og jeg er ikke veldig melankolsk og sippete på det, men jeg tenker på det hvis jeg må bære ham inn i sin egen seng: Kanskje er dette en av de siste gangene jeg gjør dette, reflekterer Vegard.

– Og det er litt trist når man ser på gamle bilder av barna sine. De menneskene de var finnes jo ikke lenger. Fire år gamle Jens er borte. Det kan man jo bli litt vemodig av.

– Hvem er mest opptatt av håret?

– Jeg er opptatt av hår, fordi jeg har vanskelig hår, tror jeg, sier Vegard. 

– Det deiligste er å være skallet. Jeg gleder meg til jeg mister håret, mener Bård.

– Nå har jeg knekt kraniet

Håret kan ha vært med å redde Vegard, som i sommer fikk en stein i hodet. Det kunne ha gått riktig ille.

– Jeg gjorde en dum ting, jeg prøvde å løsne en rot og jeg visste ikke at det lå en stein der som kunne falle rett ned.

Sammen med en kompis var han på telttur i sommer, og om morgenen våkner Vegard først og vil fyre opp et bål.

– Alt ble hvitt etter at jeg fikk steinen i hodet. Og jeg tenkte: Nå har jeg knekt kraniet. Hvis jeg hadde besvimt og blitt liggende der, så vet jeg ikke hvordan det ville gått. Kompisen min lå jo fortsatt og sov.

– Det hørtes ganske dramatisk ut?

– Ja, det var farlig, eller borderline farlig i alle fall. Jeg har arr over hele her, sier han og peker mot krøllene.

– Noe som for så vidt er tøft, det, mener lillebror.

– Men tenk om steinen hadde vært litt større, hvis det frie fallet hadde vært en meter lenger eller hvis jeg ikke hadde hatt lue på meg ... På grunn av luen slapp jeg å sy. Det ble et åpent sår som de kunne lime sammen og jeg gikk med lim oppi der en måned etterpå.

Men the show must go on – og etter at han hadde fått limt hodet, dro Vegard rett på konsert.

– Vi spilte masse partylåter hvor det var masse hopping og jeg kjente, neeeiii. Det kunne jeg ikke gjøre.

– Ganske gøy konsert, det der, nikker lillebror.

– Hvem er den rikeste?

– Det tror jeg er Vegard. Eller jeg tror i alle fall han kommer til å daue med mer penger enn meg, for jeg liker bedre å bruke penger enn han gjør, sier Bård.

– Det har jeg aldri gjort

Brødrene har turnert store deler av verden i en bransje som er kjent for både mye alkohol og narkotika. Har de noen gang vært fristet?

– Det er nok ingen av oss som var, eller er på, det kjøret der, forteller Bård.

– Jeg er mer bekymret for å virke for straight enn noe annet. Men det er veldig kjekt å kunne si til ungene med hevet hode: «Ikke prøv dop! Det har jeg aldri gjort – det er ikke nødvendig.»

– Det er det nok ikke alle foreldre som kan si ...

– Da må man bare lyve! sier Bård bestemt.

– Og vi sa: Alkohol. Vodka. Hahaha. Vi hørtes ut som to predikanter, ler Vegard.

– Men man trenger jo slett ikke være i underholdningsbransjen i dag for å komme i kontakt med hvitt pulver, poengterer Bård.

– Tenker veldig likt

De to har jobbet sammen i 20 år. Noe de synes har vært lite utfordrende, for de jobber jo også sammen med flere andre.

– Fordelen med å jobbe sammen er at vi tenker veldig likt og derfor kan hoppe over mye snakk, som man må ha med andre. Men det er klart, man kan ikke velge vekk familie, så man må få det til å funke. Du kan ikke bare tenke for en idiot. Han gidder jeg ikke jobbe med mer, forklarer Vegard.

– Vi gjør lite sammen privat. Det vi gjør sammen, er på grunn av ungene. Vi jobber jo sammen hele tiden, så det ville vært litt rart om vi skulle vært sammen privat også, mener Bård.

– Det er psykopater! utbryter Vegard og lillebror er enig.

– Nei, det skjønner ikke jeg heller at noen kan.

Publisert: 19.11.23 kl. 13:08 Oppdatert: 19.11.23 kl. 16:40

source: VG https://tinyurl.com/xyjyn8w3

[silvyysthings]

I saw many people in SM calling Zendaya ugly and it makes me sick to my stomach and very mad! Could you even imagine how much damage the fake beauty standards, made by KJenners cause out there, to think that such a natural beauty like Z is ugly??? This is beyond disgusting and terrifying! And T choose to be associated with that… it's inexcusable, no matter of the reason!

I start from the assumption that I personally consider Zendaya an objectively very beautiful woman embellished with an intelligence, irony that not all beautiful women are lucky to have.

I would abstain instead from giving judgments on the other person nominated in this ask, I would be too bad I know.

Any comparison, in any case, between what is natural and what is not born like this but has been artificially created is useless and simply ridiculous.

Disgusting agree , Z is absolutely a queen ( aesthetically too) without discussion

[triste-guillotine]

STORM "Nordavind" LP 1995

1. Innferd 2. Mellom Bakkar Og Berg 3. Haavard Hedde 4. Villemann 5. Nagellstev 6. Oppi Fjellet 7. Langt Borti Lia 8. Lokk 9. Noregsgard 10. Utferd

"Eg veit eit sted, oppe i mellan åsen Kor måsen e' mjuk og trea kaste' skugge Eg veit ein gut, den stautaste tå alle Auge ljose i mørket, "Vil du staden sjå ?"

Eg ventar til dagen er omme, før eg til staden fer Set meg ned på hella, tru om han kjem ? Eg vert so varm, kjenner kor hjarte' banke' Kom, kom hit hjå meg, ta meg i di favn"