#Norsk Nasjonalromantisk Musikk

[triste-guillotine]

STORM "Nordavind" LP 1995

1. Innferd 2. Mellom Bakkar Og Berg 3. Haavard Hedde 4. Villemann 5. Nagellstev 6. Oppi Fjellet 7. Langt Borti Lia 8. Lokk 9. Noregsgard 10. Utferd

"Eg veit eit sted, oppe i mellan åsen Kor måsen e' mjuk og trea kaste' skugge Eg veit ein gut, den stautaste tå alle Auge ljose i mørket, "Vil du staden sjå ?"

Eg ventar til dagen er omme, før eg til staden fer Set meg ned på hella, tru om han kjem ? Eg vert so varm, kjenner kor hjarte' banke' Kom, kom hit hjå meg, ta meg i di favn"

[ingabbs]

Nasjonalromantikken

Daler, fjell, fjorder, skog. Norges nasjonalromantikk. En kunstperiode som oppstod i Tyskland på 1800-tallet, og ankom Norge i 1840-1855. Dette var en veldig pompøs og romantisert periode der man viste sin nasjon fra den beste siden i forhold til natur, opprinnelse og folkelige tradisjoner. For Norge innebar dette fjell, daler, fjorder og bunad. I maleriene skulle denne naturen omfavnes og utrykkes på en måte som sier at dette er Norge, et nydelig land. Kunsten var heller ikke så proporsjonal, og det ble lagt større vekt på at fossen skulle se stor og mektig ut, framfor at den skulle se helt realistisk ut. Etter Nasjonalromantikken kom realismen og naturalismen som en slags motreaksjon på det pompøse og romantiserende. I denne perioden etter ble det lagt mer vekt på livets harde kår, og samfunnet ble mer blottet via kunsten.

Nasjonalromantikken var veldig populær, ikke bare i kunsten, men også arkitekturen, litteraturen, musikken og folkelige tradisjoner ble romantisert. I arkitekturen kan vi se at dragehodene fra vikingtiden kom tilbake, og de gamle stavkirkenes arkitektur kom fram. Folkemusikken ble veldig populær, og litteraturen var også romantisert og fint framstilt.

Figur 1– Et nasjonalromantisk bilde, malt av Theodor Kittelsen. Billedlig framstilling av eventyret Soria Moria slott. Her ser vi fjellene, dalene og en turgåer, som også er veldig typisk norsk. Bildet har en slags ro over seg, en fangende skjønnhet, som gjør at man kan se på det i en evighet, og nettopp det er litt av poenget. At man skal bli fanget i en slags transe av det fine.

I denne perioden kan vi si at et stort kjennetegn er natur, gjerne med innhold av sollys, enten soloppgang eller solnedgang. I malerier av Norge ser vi ofte setrene i fjellheimen, og morgensolen som skinner på dem, gjerne med en regnbue eller to i himmelen. Det er fosser og trær, ofte løvtrær som f.eks. bjørketreet. Naturfenomener er også mye brukt, som f.eks. morgendis i dalene. Mye av grunnen til at denne romantikken oppstod i Norge var fordi mange norske kunstnere dro til Tyskland, og lengtet hjem. Da malte de de gode minnene fra Norge. I tillegg hadde mesteparten av den «norske» kunsten kommet fra Danmark grunnet Kalmarunionen. Derfor hadde ikke Norge en egen stiltype innenfor kunsten, og sånn blusset Nasjonalromantikken veldig opp da vi ble selvstendige.

Kjente kunstnere fra denne tiden er bl.a. Nikolai Astrup, J. C. Dahl, Hans Gude og Adolph Tidemann. Hans Gude o Adolph Tidemann malte sammen kanskje det mest berømte norske nasjonalromantiske bildet «Brudeferd i Hardanger». Dette bildet har mange semiotiske kjennetegn fra denne perioden. Vi ser fjell, dal og fjord. Vi ser de typisk norske trebåtene, hvor det sitter folk i bunad. En annen spiller hardingfele, som er Norges nasjonalinstrument. Båtene ror mot en stavkirke hvor bryllupet antakelig skal ta plass.

Figur 2"Brudeferd i Hardanger" av Hans Gude og Adolph Tidemann

I denne stilperioden så vi det nasjonalromantiske mest i det kunstneriske: Musikk, litteratur og mest av alt maleriene. De mest kjente fra denne perioden henger på nasjonalmuseet i Oslo.