#Sosiale spørsmål Helse | Explore Tumblr Posts and Blogs

wiadomosciprasowe · 12 years

Text

Donorkortet - nå til alle smarttelefoner

https://www.y6.no/donorkortet-na-til-alle-smarttelefoner/

Donorkortet - nå til alle smarttelefoner

Dato: 30-10-2012 09:28 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Donorkortet – nå til alle smarttelefoner Kategori: , Sosiale spørsmål Helse, sykepleie, legemiddel

Med Donorkortet tilgjengelig som applikasjon på Windows Phone har nesten alle brukere av smarttelefon tilgang til digitalt donorkort. Norge er først ute med å ta i bruk denne teknologien.

Stiftelsen Organdonasjon lanserer i dag donorkortet som applikasjon til Windows Phone. Applikasjonen er laget i samarbeid med webbyrået Idium. I fjor ble donorkortet lansert for mobilplattformene Android og iPhone med stor suksess. Hittil har over 83 000 brukere lastet ned applikasjonen. Med denne lanseringen kan nærmest alle med en smarttelefon laste ned donorkortet på mobilen.

Informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon, Troels Normann Mathisen, er glad for at donorkortet nå er tilgjengelig på de fleste mobilplattformene på markedet. ”Det er viktig for oss at det skal være enkelt å vise at man sier ja til organdonasjon. Det unike med applikasjonen er at når man har fylt den ut, sendes en SMS til de man har ført opp som pårørende, om at man har fått seg donorkort,” uttaler Mathisen.

”Norge ligger langt fremme i Europa, både på antall donasjoner og på bruk av moderne teknologi for å gjøre det enklere å vise at man er organdonor”, sier Mathisen. ”Sverige har nettopp lansert en tilsvarende applikasjon etter idé fra den norske utgaven. Vi har deltatt på møter i EU-kommisjonen i Brussel, der vi har fått vise hvordan Norge gjør organdonasjon lett tilgjengelig for befolkningen. På dette området er Norge kommet lengst i Europa” forteller informasjonssjefen.

”Når du først har kommet fram til at du sier ja til organdonasjon, skal det å være så lett som mulig å vise sitt standpunkt. Derfor har vi laget applikasjonen veldig enkel,” påpeker Mathisen. ”Dette er en applikasjon som redder liv,” avslutter informasjonssjefen, som håper på at alle med smarttelefon laster ned donorkortet.

Når man har lastet ned donorkortet fra www.donorkort.no, gjør man følgende:

– Fyll ut ditt eget navn, samt navn og mobilnummer til to av dine nærmeste.

(Disse vil motta en sms om at du sier ja til organdonasjon.)

– Informer de to pårørende du har påført på kortet om at du er positiv til organdonasjon.

– Plasser donor ikonet på hovedsiden og sett kortet som bakgrunnsbilde på telefonen.

Donorkortet blir da synlig selv når telefonen er låst med pin-kode. Dette gjør at helsepersonell raskt kan se at vedkommende har sagt ja og informert sine nærmeste.

Applikasjonen kan deles via Facebook og mail og gir også svar på de ti vanligste spørsmålene rundt organdonasjon.

Donorkortet vil fortsatt være tilgjengelig på blant annet landets apotek og legekontor og på www.donorkort.no. Applikasjonen vil på lik linje med papirkortet være gratis.

For spørsmål, kontakt informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon:

Troels Normann Mathisen, mobil: 90 13 16 75 / mail: [email protected]

Bilde WP app: http://www.flickr.com/photos/organdonasjon/8121875622/

Statistikk Donasjonstall: http://www.slideshare.net/organdonasjon/3-kvartal-2012

Link til applikasjonen: www.donorkort.no

Kilde: Pressekontor Stiftelsen Organdonasjon – PRESSEMELDING –

————

Hvem er vi?

Stiftelsen Organdonasjon ble opprettet i 1997 på bakgrunn av den store mangelen på organer for transplantasjoner.

Bak stiftelsen står:

* Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) * Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT) * Foreningen for Hjerte- Lungetransplanterte (FHLT) * Foreningen for Hjertesyke Barn (FFHB) * Norsk Forening for Cystisk Fibrose (NFCF)

Vårt formål er å bidra til å bedre tilgangen på organer for transplantasjoner. Dette vil vi gjøre ved å informere allmennheten om hva organdonasjon er, og ved å formidle hvor viktig det er at vi alle tar stilling til organdonasjon mens vi lever.

Vi vil være pådrivere i forhold til helsevesen og myndigheter for å sikre at nødvendige resurser stilles til disposisjon for å redde liv.

Hashtags: # #Sosiale spørsmål Helse, sykepleie, legemiddel stiftelsen organdonasjon Organdonasjon

#legemiddel #Sosiale spørsmål Helse #Stiftelsen Organdonasjon #stiftelsen organdonasjon Organdonasjon #sykepleie #Pressemeldinger

0 notes

mikavalen · 4 years

Text

Oppsummering av rapporten Status ungdom og kosthold, og intervju med masterstudent i samfunnsernæring

Sunn ungdomsmat er et treårig prosjekt med mål om å få ungdom til å spise mer i tråd med kostrådene. Prosjektet er finansiert av Gjensidigestiftelsen og styrt av Opplysningskontorene i landbruket og Norges sjømatråd. Prosjektet bygger på erfaring fra Skolematprosjektet 2016 (Helsedirektoratet). Helsedirektoratets kostråd og Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017-2021 danner kunnskapsgrunnlaget for prosjektet. Handlingsplanen setter konkrete mål som redusert inntak av sukker, fett og salt, økt inntak av frukt, grønnsaker og fisk, økt andel som har kjennskap til og følger kostrådene, samt økt andel som spiser frokost hver dag. Ut ifra disse har prosjektet satt følgende mål:

1. Økt kjennskap til kostrådene

2. Økt forståelse for hvorfor det er viktig å spise sunn mat

3. Økt andel som har et kosthold i tråd med kostrådene

(Opplysningskontorene i landbruket & Norges sjømatråd, 2020)

Her ser du prosjektets nettside: https://www.sunnungdomsmat.no/

Datainnsamlingen i forkant av intervensjonen viste at ungdom har god forståelse av hva som er sunt og usunt. Ungdom har imidlertid begrenset spesifikk kunnskap om kostråd. Mange vet altså at frukt, grønnsaker og fisk er sunt, men vet ikke hvor mye er hvor ofte det er anbefalt å spise de forskjellige matvaregruppene matvaregruppene. Selv om ungdom har mye kunnskap om kosthold, er det en utfordring at mange ikke etterlever dette i praksis. Et interessant (dog ikke overraskende) funn var at ungdom som handler i butikk ofte tar usunne valg (som sukkerholdig brus, energidrikker, boller eller energibarer).

For å engasjere ungdommen ble det arrangert konkurranser som kunne bidra til mer kunnskap og økt bevissthet om sunt og variert kosthold.

Arbeidsgruppen var i kontinuerlig dialog med matvarebransjen og delte innsikter fra konkurransene. Denne erfaringsutvekslingen åpnet opp for å belyse mulighetsrommet mot ungdom og deres foreldre, og gjennom dette promotere et sunnere kosthold. Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold danner grunnlaget for mer tverrsektorielt samarbeid for oppnå målene i de ulike innsatsområdene (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016).

Et samarbeid på tvers av sektorer anbefales også i Helsedirektoratets veiviser for kommunen for lokale folkehelsetiltak.

(https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/ernaering-lokalt-folkehelsearbeid)

Man kan intuitivt forstå hvorfor ungdom lærer bedre gjennom aktivitet og medvirkning. I Albert Banduras theory of self-efficacy er individets mestringstillit bak en aktivitet avgjørende for motivasjonen til å utføre aktiviteten (Kilde).

Decis og Ryans (2000) selvbestemmelsteori argumenterer for at handlinger drevet av indre motivasjon er mer langvarige og konsekvente enn handlinger drevet av ytre motivasjon som belønning og straff. Teorien går ut ifra at individet forsøker å tilfredsstille tre grunnbehov i utføringen av en handling - selvbestemmelse, (anerkjennelse for egen) kompetanse og (sosial) tilhørighet.

Resultatene til prosjektet viste at flere (59% i 2020) blant ungdommene mente de hadde kjennskap til kostrådene etter prosjektet sammenlignet med før (48% i 2018). Det var også flere som oppfattet at man bør følge kostrådene for å minske risikoen for sykdommer senere i livet (fra 55% til 73%). Flere mente at man bør spise fem porsjoner med grønnsaker, frukt og bær hver dag (fra 49% til 60%), likevel trodde 68% av utvalget at de spiser mindre enn fem porsjoner. Mange (60%) trodde derimot at de spiste omtrent det som er anbefalt av grove kornprodukter, mens 65% mente de inntok magre meieriprodukter i tråd med anbefalingene.

Blant de som deltok i konkurransene var det betydelig flere som sa at de spiste i tråd med kostrådene enn blant de som ikke deltok. Likevel var det minimal endring innad i gruppen av de som deltok fra 2018 til 2020. Altså, de som deltok spiste sunnere enn de som ikke deltok. Men de som deltok spiste ikke sunnere etter tre år. Dette overrasket meg. Blant de som ikke deltok var oppgitt fiskeinntak lite endret. Etter de tre årene var det færre (fra 53% til 42%) som oppga å følge anbefalingene for frukt og grønt. Innenfor denne gruppen var det flere (fra 19% til 25%) som trodde de spiste mer enn anbefalt mengde grove kornprodukter; det samme gjaldt for meieriprodukter (fra 30% til 35%). For å forklare funnene må man se på hvordan undersøkelsen var bygget opp. Det er ikke uvanlig med feilrapportering (over- eller underestimering) i spørreundersøkelser (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25719780/). Spørreskjemaets innhold og omstendighetene rundt utfyllelsen er viktig. Deltakere kan for eksempel bli fristet til å gi et “korrekt” svar. Utvalgets størrelse og sammensetning kan også ha betydning for resultatene ved å gi utslag i skjeve målinger (lav reliabilitet). Spørreundersøkelsen er forøvrig mer en evaluering av prosjektets måloppnåelse enn en forskningsstudie.

(Selection bias: Si at jeg har en spørreundersøkelse om telefonangst i befolkningen, og bestemmer meg for å ringe rundt til folk for å samle data. De aller fleste som svarer oppgir at de ikke har telefonangst. Mange av de som har telefonangst har unngått å ta telefonen og blir derfor ikke med i undersøkelsen. Resultatet mitt blir derfor at de 99% av utvalget ikke har telefonangst.)

Konklusjon? Konkurranse (og sosial aktivitet) ser ut til å være gode virkemidler for engasjere ungdom og bidro til at deltakerne spiste sunnere innenfor perioden studien foregikk. Aktivitetene bidro derimot ikke til varige forandringer i spisevaner. En forklaring kan være at individer blir påvirket av veldig mange faktorer rundt seg. For ungdom kan det være familie, i økende grad venner, reklame, sosiale medier eller rett og slett “good old habit”.

Sosiale medier blir trukket frem som et viktig medium for å nå de unge. Produsent og rådgiver i Splay One, Elin Sætre Haukvik forklarer:

��Derfor er det viktig å være på YouTube, og sette sammen en konstellasjon YouTubere som til sammen når ut til ulike personligheter. Ungdom søker etter innhold som er relevant. Ved å bruke YouTubere, som er store forbilder, blir tematikken relevant for ungdommene.”

Youtuber Randulle snakker om viktigheten av å gjøre mat relevant for ungdommer: “Jeg tenker at målgruppen er opptatt av å få i seg skikkelig mat som hjelper dem å nå sine mål. For min del vet jeg om mange gutter og jenter som driver med idrett. De som vil nå langt, setter nok kostholdet høyt for å nå målene sine.”

Videre i rapporten gis det anbefalinger for hvordan det er mulig å påvirke ungdommer til å gjøre sunne valg, for eksempel ved å gjøre innholdet underholdende, engasjerende og relevant for dem. I stedet for å gi pekefinger, kan man involvere ungdommen, gjerne gjennom at ungdom selv utveksler kunnskap og erfaringer. For eksempel ved å dele matoppskrifter på Instagram og YouTube.

---

Intervju med min kollega Siyamali Gananathan, masterstudent i samfunnsernæring ved OsloMet.

Hva studerer du nå og har du studert tidigere?

Jeg går siste året av masterstudiet i samfunnsernæring ved OsloMet. Før dette studerte jeg ernæringsfysiologi i Tromsø. Jeg hadde mer lyst til å jobbe med forebygging på samfunnsnivå enn klinisk, individuelt rettet ernæringsarbeid.

Er det noen temaer du er spesielt interessert i?

Kanskje menneskerettigheter. Jeg syntes emnet ernæring og menneskerettigheter var veldig interessant.

Hva skriver du om i masteroppgaven?

Jeg skriver om kosthold og ernæring på barnevernsinstitusjoner. I den sammenhengen ser jeg også på kunnskapene til de ansatte på institusjonene. Jeg er akkurat blitt ferdig med å transkribere intervjuer av de ansatte.

Hvordan foregikk intervjuene? Og fant du ut av noe?

Intervjuene er kvalitative. Jeg hadde en liste med forhåndsskrevne spørsmål,og la til noen underveis. Det kom frem i intervjuene at de ansatte var opptatt av budsjett og økonomi. Døgnrytme også. Vi la derfor til spørsmål om disse temaene. Da vi pilottestet spørreskjemaet forstod vi at vi måtte kutte det ned litt. Det lengste intervjuet var på rundt to timer. Så det tok sin tid å transkribere dette.

Intervjuene viser at kunnskapen og ferdighetene blant de ansatte kan variere ganske mye. Noen institusjoner har også mer fastsatt struktur for måltider og menyer, mens det er mer valgfritt i andre, for eksempel når det gjelder grønnsaker og type fett som blir brukt. Vi ser at kunnskapene kan gjenspeile seg i innhandling og tilbereding av måltidene, men det er ikke alltid.

Hva kan de innsamlede dataene fra intervjuene brukes til?

Til å analysere og kategorisere utfordringene på institusjonene. Vi kan se hva som er likt og ulikt, hva som fungerer eller ikke fungerer, og gi generelle anbefalinger på bakgrunn av dette.

Hvordan er masterutdanning sammenlignet med bachelorutdanning?

Det er ganske likt, men selvfølgelig mer komplisert. Blant emner jeg har hatt er menneskerettigheter og 'Overvekt og de store folkesykdommene'.

Hva vil du jobbe med i fremtiden?

Det kommer an på hvilken jobb jeg får rett etter studiene, men jeg håper på sikt å jobbe med forebygging for eksempel i Folkehelseinstituttet eller Helsedirektoratet.

Hvordan er studiehverdagen din nå under pandemien?

Det var mer utfordrende i begynnelsen. Nå går det ganske greit.

5 notes · View notes

carolinepraksis · 5 years

Text

Folkehelseinstituttet avd. Helse og Ulikhet

“Avdeling for helse og ulikhet analyserer og formidler kunnskap om helsen til folket og faktorer som påvirker dette, med fokus på sosiale og geografiske forskjeller i helse”

Noen av oppgavene til avdelingen er å kartlegge og analysere de store linjene i helsetilstanden på befolknings nivå og de fokuserer på forskjellene som finnes mellom sosiale grupper og geografisk, de forsker på sosioøkonomiske og geografiske forskjeller i forekomst av skader, årsak og konsekvenser av disse, og effektevaluering av folkehelsetiltak.

Et av pågående prosjekter er “Utvikling av en nasjonal modell for skolemat- en pilotstudie”, som er det prosjektet jeg er en del av. Dette pilot prosjektet startet 01. juni 2019, og er slutt 31. mai 2020. Så langt har oppgavene mine vært å jobbe med data fra spørreundersøkelser fra ulike ungdomsskoler som deltar i prosjektet. Fra spørreskjemaene har jeg jobbet med å kategorisere matvaregrupper for å samle informasjon om hva ungdommene vanligvis spiser og drikker på skolen, og etter skolen (før middag). Med bortimot 700 svar på hvert spørsmål, ser jeg nå hvor mye arbeid som ligger bak en oppsummering av resultatene i en spørreundersøkelse- det tok mye lengre tid enn jeg ville trodd! Til neste uke skal jeg begynne å transkribere intervju, noe jeg allerede har fått en headsup vil ta sin tid. Men det er klart at når man kommer inn i en rytme, får både arbeidet med kategorisering og transkripsjon en bedre flyt. Men du det ligger god læring i det, ikke minst er svarene veldig interessante i seg selv, og følelsen av å bidra er suuper!

I tillegg til oppgaver på kontoret, får jeg også være med på ulike møter som jeg har nevnt tidligere. I et av møtene fikk jeg som oppgave å skrive et referat, noe jeg aldri har gjort på ordentlig før! 2 A4 sider senere og jeg innså at det her også ligger en del trening bak. I samme møte fikk jeg også et innblikk i hvordan forskere utarbeider et spørreskjema, helt ned til ordlyden og viktigheten av sensitivitet. Det å få være med i møter er kanskje en av de mest spennende delene av praksisperioden, man får et skikkelig faglig påfyll og man får se hvordan parter diskuterer og jobber sammen.

Nei duuu, jeg liker meg her!

9 notes · View notes

prestonnance9-blog · 5 years

Text

Fremover

Dessverre kan ikke slik forebygging skje i form av en injeksjon hos helsesřster, her mĺ det systematisk folkeopplysning og opplćring til.

Scandic bruker cookies for å forbedre og tilpasse din opplevelse av våre digitale tjenester, Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, aksepterer du bruken av cookies. Noen ganger ser vi foreldre som ikke oppfører seg som voksne omsorgsgivere. Det kan være voksne som trakasserer sine egne barn, som er uforholdsmessig strenge eller hardhendte, eller voksne som er likegyldige. Foreldre som er sløvet av rusmidler eller medisiner mens de har omsorg for barn, foreldre som er psykisk syke, traumatiserte og foreldre som krangler slik at de mister synet for barna.

- Denne satsingen konsentrerer seg om grep som kan gjøres slik at vi unngår at mennesker dør i brann.

Psykolog Christine Henriksen og lege Hallvard Høiberg har i fellesskap formet duoen De Ubrukelige, tuftet på gjensidig havari og hytting med neven. De har blitt sammenliknet med størrelser som Edith Piaf og Jacques Brel, og skaper latter og undring fra scenen med sine fortellende tekster, energiske arrangementer og overraskende vendinger. På vei opp fra undergrunnen går denne duoen en ubrukelig framtid i møte. Som oppvarming til flere gode samtaler rundt middagsbordet bør De Ubrukelige gi rom for mange diskusjoner. Én som bryr seg kan være nok. Mange barn og unge strever av ulike årsaker i hverdagen, uten at voksne virker å vite om det eller bry seg. Sannheten er at mange av oss både ser- og iblant kjenner på en urolig magefølelse når vi møter det søkende blikket til det stille barnet som alltid går alene, eller urokråka som virker å gjøre hva som helst for å få en voksens oppmerksomhet. Vi registrerer det og synes det er synd. Likevel trekker vi på skuldrene og tenker at det ikke er noe vi kan gjøre. Det kan være fordi vi er redde for å blande oss for mye, eller fordi vi rett og slett ikke vet hvor lite som skal til for å utgjøre en stor forskjell. Når siste skoleår kom, tok kontaktlæreren tak i meg og ville snakke med meg om fraværet mitt. Hun gjorde noe veldig lurt i min situasjon. Hun forstod at det ikke ville nytte å true noe lenger om dårlige karakterer eller andre konsekvenser som følge av mitt fravær. Hun ba meg være så snill å oppsøke henne på lærerværelset før jeg heretter stakk fra skolen, så kunne vi ta en kopp kaffe sammen og snakke om det før jeg gikk. Dette lovet jeg, og sånn ble det. Sannheten er at vi mennesker ikke er bygget for å gjøre flere ting samtidig, da hjernen vår best håndterer en og en oppgave av gangen. Forskning viser også at dersom vi multitasker, blir vi dårligere på de enkelte oppgavene vi prøver å utføre samtidig. Det sløver hjernen og ofte taper vi tid på å rekke over flere oppgaver samtidig. Styrke antallet lærere og barnehagelærere, og gi dem en lønn å leve av. Grunnlaget for god psykisk helse ligger i tidlig etablering av nære og trygge relasjoner. Derfor trenger vi flere fagpersoner som barna våre kan støtte seg på, prate med og stole på. I helse og oppvekstfag er det mer praktisk enn teoretisk arbeid som gjør at vi får mer erfaring med hvordan arbeidslivet fungerer. Vi lærer om mennesker, hvordan vi skal kommunisere med ulike brukere og generelt hvordan tankene og fysikken vår er bygd opp. nb (Apg 15:28, 29) Men i mange spørsmål som har med helsen å gjøre, er det kanskje ikke et entydig svar. De krever at hver enkelt treffer en personlig avgjørelse med hensyn til hvilken behandling man skal godta eller ikke. Samtidig kan barns situasjon endre seg, slik at vår innsats slik beskrevet i alternativ A må suppleres for å få en tverrfaglig vurdering (alternativ B) eller at barnevernet likevel må kontaktes (alternativ C) og omvendt. Morsdag begynte, en uke designet for å ta hensyn til det faktum at hvis vi ikke tar vare på oss selv, vil vi sikkert ikke være effektive omsorgspersoner for andre. Denne uka lange helseoverholdelse koordineres av den amerikanske avdelingen for helse og menneskelig tjeneste s kontor for kvinners helse. Det bringer sammen samfunn, bedrifter, myndigheter, helseorganisasjoner og andre grupper i et forsøk på å fremme kvinners helse. Temaet for 2012 er "Det er din tid". Analyse-informasjonskapsler brukes for ĺ holde rede pĺ trafikk pĺ nettstedet, hvilke deler av det som er mest populćrt, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler levert av eksterne tjenesteleverandřrer. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for ĺ forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet. Den europeiske luftkvaliteten blir langsomt bedre, men som rapporten Air Quality in Europe 2018 viser fortsetter luftforurensningen å overskride EUs og Verdens Helseorganisasjons grenseverdier og retningslinjer. Dermed utgjør luftforurensning fortsatt en fare for både helse og miljø. Gjennom hele menneskehetens historie har noen folk neglisjert dyrs lidelser, helt frem til å antyde at disse dyrene helt mangler muligheten til å føle glede og lidelse. Noen har sett på dyr som naturlig "laverestående" enn mennesker i den guddommelige " naturens stige " — at deres behov og preferanser rett og slett har lavere prioritet enn de til "høyere" skapninger. Én filosof i det 17. århundre, René Descartes, illustrerte nådeløst sitt syn ved å obdusere sin kones hund levende. Han brukte dette eksperimentet som evidens for hans tro fordi han ikke kunne finne noen sjel i det stakkars dyrets kropp. I denne studien har forskere fra Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo sett på sammenhengen mellom ulike fysiske sykdommer hos den ene partneren, og psykisk helse hos den andre partneren. Foreldrene påvirker også barna gjennom de signalene de sender. Dersom alkohol er en sentral del av hygge, kos og fest for foreldrene, er det stor sannsynlighet for at barna vil kopiere disse holdningene og vanene.

Når årsaken til sykemeldingen er psykiske helseproblemer vil mange oppleve det som ytterligere belastende.

Studien fant at partnere til personer med en eller flere av sykdommene hjerteinfarkt, angina, slag, kreft eller funksjonshemming hadde noe høyere nivå av angst- og depresjonssymptomer og lavere trivsel sammenlignet med partnere av friske personer. Resultatene tyder også på at sammenhengen mellom sykdom og partnerens psykiske helse har å gjøre med den syke ektefellens egne angst- og depresjonssymptomer. Dette stoffet produseres naturlig i leveren din. Og det brukes i flere viktige prosesser i kroppen din som å reparere vevet ditt. I den grad de politiske programmene jeg har lest omtaler psykisk helse så kategoriseres det gjerne sammen med enten rusomsorg eller institusjonalisert behandling. Videregående utdanning har nærmest blitt en betingelse for senere å kunne delta i arbeidslivet. Til Å Bry Seg i landet er stigende, og den teknologiske utviklingen bidrar til at det blir stadig mindre behov for ufaglært arbeidskraft. Kampen om de ufaglærte jobbene er derfor stor - og ungdommene som faller ut står også i stor fare for å havne på utsiden av arbeidsmarkedet. For de som ikke kommer seg gjennom opplæringsløpet, er det tungt å koble seg på igjen senere. Varig ekskludering fra arbeidsmarkedet er et sannsynlig utfall og kostnadene for den enkelte og for samfunnet blir enorme. Ungdomsledigheten er stigende og tallene fra SSBs arbeidskraftundersøkelse viser i første kvartal en arbeidsledighet på 11,4 prosent, dvs. 42.000 arbeidsledige unge mellom 15 og 24 år! I tillegg vet vi at 61 prosent av de som blir uføretrygdet i aldersgruppen 18-29 år, får dette innvilget på grunn av psykisk lidelse. Resultatene viser at dietten ikke påvirker, eller lite, mangfoldet av bakterielle arter i tarmene. På den annen side endrer det sine proporsjoner drastisk, særlig blant dyrspise kandidatene. Etter bare fire dager hadde denne gruppen faktisk et høyt antall bakterier som kunne tåle gallsyrene, laget i store mengder av tarmen for å fordøye kjøttet. Bare en av tre voksne er kjent med myndighetenes råd om 30 minutter fysisk aktivitet daglig. For å øke kunnskapen om fysisk aktivitet har Helsedirektoratet fått i oppdrag å lage en nasjonal kampanje om helsegevinstene ved fysisk aktivitet, og konsekvenser ved inaktivitet. En første kampanje vil bli gjennomført i 2014. Kvinnesykdommer får færre forskningsmidler og mindre oppmerksomhet enn menns helse, viser en fersk rapport, «Hva vet vi om kvinners helse», fra Kilden kjønnsforskning. Tradisjonelt har menns helse hatt høyere status og fått bedre behandling enn typiske kvinnesykdommer, men man kunne håpet at det ville endre seg med høyere kvinneandel innen medisin og økt likestilling i samfunnet. Rapportens funn tyder dessverre ikke på en tilsvarende medisinsk revolusjon. Ta Vare På Innemiljø Og Helse om det kan være vanskelig å si fra og sette ord på det man føler, opplever mange det som en lettelse når de får dele tankene og bekymringene sine med noen de kjenner. Selvmordstanker eller andre destruktive tanker kan skyldes mange ulike forhold. Mange kan trenge hjelp til å sortere disse tankene. Å snakke om sin vanskelige situasjon kan være det som bryter det selvdestruktive tankemønsteret. Elevene som til daglig jobber med data- og elektronikksystemer hadde til denne onsdagsøkta forberedte seg på en helt annen måte enn det som er vanlig. De hadde sendt over en liste med spørsmål som Røsok og Antonsen tok utgangspunkt i de to timene opplegget varte. Silje Anita Dalheim er en av elevene i klassen. Hun er imponert over hvor lite fjas det ble når hun og klassen jobbet med vanskelige tema som dreier seg om psykiatri og psykisk helse. Styrke ungdomsklubbene. Jeg har selv vært mentor på det lokale ungdomshuset og sett et miljø hvor ungdommer får muligheter til å bli utfordret, tatt på alvor og akseptert på måter skolen ikke kan gi dem, og oppnå sosiale relasjoner mange ikke ville fått ellers. Kosthold spiller en minst like viktig rolle for å ha en sunn kropp og et sunt sinn. Dersom man ikke gir kroppen den næringen den trenger, vil den også prestere deretter. Det er viktig at man fyller på med de riktige stoffene, akkurat som med en bil. Spiser man kun fettholdig og usunn mat, vil man ikke få energien og overskuddet man har behov for, for å kunne prestere slik man ønsker.

Ved Stangjordets lokale sykehus er det for tiden 16 uker ventetid for konsultasjon, og deretter seks uker ventetid på operasjon.

Elleve prosent av befolkningen mellom 16 og 74 år var dagligrøykere i fjor, viser tall fra SSB. En helsesykepleier er en sykepleier med videreutdanning i helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid rettet mot barn, unge og deres familier. Yrket het tidligere helsesøster. Med nytt treningssenter på plass vil klubben få mulighet til å øke kapasiteten. De får større arealer og kan bruke lokalene hver dag gjennom hele uka. I tillegg vil det bety mye for utviklingen av klubbmiljøet. Her vil medlemmene få en sosial møteplass også utenom de organiserte treningstidene. Dette har vært et veldig lærerikt år for meg på mange ulike måter. I tillegg til småting, som å vaske klær, har jeg lært mye om meg selv. Man lærer seg for eksempel det å bo med et annet menneske, det å hjelpe andre, og det å samarbeide om et godt og trygt skolesamfunn. Det er liten tvil om at investeringer i privat sektor i utviklingsland trengs, og også kan bidra til utvikling først og fremst ved å skape jobber for en ung og utålmodig befolkning. Men selv om private selskaper ofte bringer med seg kapital og ny teknologi, er det ingen automatikk i at investeringene fører til verken anstendige arbeidsplasser eller bredere utvikling. Det er nok av eksempler gjennom historien av utenlandske investeringer som har gått via lommene på korrupte mellommenn og politikere (ofte rett ut igjen til skatteparadis) og selskaper som har stått for miljøødeleggelser og grove brudd på menneskerettigheter. Shells oljesøl i Nigeria er ett eksempel. Gruveindustrien i Kongo et annet.

- Vi har en tendens til å bruke mest energi på dem som bruker helsetjenesten minst, sier Snorre Ness, leder for regionalt brukerutvalg i Helse Midt-Norge.

1 note · View note

thepowerofthetable · 3 years

Text

Videre i prosjektet gikk jeg inn i en innsiktsfase med varighet av 2 uker. Fra tidligere i prosjektet hadde jeg valgt at jeg ønsket å se nærmere på den sosiale dimensjonen ved å spise sammen med arbeidstittelen; The power of the table.

En av de utslagsgivende grunnene til at jeg valgte å gå i denne retningen kom fra en observasjon fra eget liv:

Jeg er selv 31 år gammel og enslig. Jeg har bodd i ulike kollektiv siden jeg flyttet ut da jeg var 19 år gammel. Jeg bor nå i et kollektiv med to venninner, og vi flyttet sammen til et nytt sted rundt årsskiftet 2021. I den tiden da vi flyttet ble de strengeste restriksjonene gjennom hele pandemien innført i Oslo og vi endte opp med å bruke mye tid sammen. Vi begynte også å spise middag sammen hver dag, hvor vi roterte på hvem som laget middagen. Da de strengeste restriksjonene lettet fortsatte vi å lage middager for hverandre og spise sammen, og vi har opprettholdt disse rutinene frem til i dag, ett år senere.

Når jeg har sett tilbake på det siste året også før vi fikk denne skoleoppgaven reflekterte jeg over at jeg følte at den mentale helsen min hadde vært bedre etter at vi begynte å spise sammen. Jeg la merke til i uker hvor de andre jentene var bortreiste og jeg spiste de fleste måltidene i løpet av uka alene at jeg ble lettere nedstemt.

Dette var noe jeg og jentene hadde pratet sammen om også før jeg begynte på dette prosjektet, men i starten av innsiktsfasen tok jeg dette opp igjen rundt middagsbordet og sammen identifiserte vi følgende momenter som vi ser er konsekvenser av at vi spiser sammen:

Vi spiser bedre mat. Man setter en høyere standard for hva man serverer andre enn hva man synes er greit å lage for seg selv.

Vi får fortelle ting som har skjedd gjennom dagen, og ved å si noe høyt får man også ting ut av systemet; man grubler mindre over ting alene utover kvelden. Man får altså prosessert med andre både positive og negative ting i hverdagen. Man har mulighet til å få innputt i både store og små valg i livet.

De andre legger merke til hvordan man lever livet. Er det virkelig nødvendig å jobbe noen timer igjen på kvelden hvis man er sliten? Hvorfor jobber du til sent på kvelden og kommer sent hjem, er det nødvendig? Hvorfor spiser du ikke?

Vi får fokuset bort fra oss selv. Ved å lytte til andre fortelle om sin dag setter det sine egne utfordringer i perspektiv.

Utfra denne observasjonene og refleksjonene over utformet jeg en hypotese som jeg tok med meg inn i innsiktsfasen:

Videre begynte jeg å samle innsikt i Miro for å få en større oversikt over temaet jeg hadde valgt. Følgende spørsmål tok jeg særlig med meg inn i innsiktsfasen ved hensikt å utfordre min egen hypotese og antagelser:

Så begynte selve arbeidet med å hente inn informasjon. Jeg begynte å lytte til boka; Bread & Wine av Shauna Niequist for å dykke dypere inn i hva det er som skjer mellom mennesker når vi samles til måltid. Gjennom boken trekker hun frem hvordan måltider samler oss mennesker og har en viktig nøkkel i relasjonsbygging. Hun gir spennende eksempler på hvordan man kan samle mennesker til inkluderende fellesskap, og hvordan man kan komme i gang med å ta intativ til å samle mennesker til måltid på en gjennomførbar måte.

Samtidig begynte jeg å utforske temaet; ensomhet. Jeg kom tidlig over en TedTalk av John Cacioppo fra 2013 med tittelen; The lethality of loneliness. Her trekker Cacioppo, som er spesialist innen sosial nevrovitenskap, frem hvordan følelsen av ensomhet er like viktig å ta hensyn til som sult og smerte da denne følelsen har til hensikt å fortelle mennesket at man trenger å ta del i fellesskap ettersom at ensomhet har en faktisk negativ effekt på menneskets helse. Cacioppo forteller at det er viktig for den som opplever seg ensom å ta dette på alvor og ta skritt mot å få kontakt med andre. Han trekker frem at et første skritt for å komme ut av ensomhet kan være å bli frivillig i en veldedig organisasjon eller lignende. Cacioppo utdyper disse tankene i boka; Loneliness: Human Nature and the Need for Social Connection (2009).

Videre kom jeg over boka; The Loneliness Century av Norrena Hertz fra 2020 som jeg syntes var særlig tankevekkende. Hertz forteller at ensomhet er et samfunnsproblem på globalt nivå. Nyere forskning bekrefter, som Cacioppo også forteller, at ensomhet har en negativ effekt på både psykisk og fysisk som nå er vitenskapelig bevist. At mennesker i vårt moderne og sterkt kapitalistiske samfunn opplever at staten ikke har deres beste i mente isolerer mennesker, og mennesker som er isolerte og ensomme er utsatt for fysiske helseproblemer, svekket mental helse, følelsen av utenforskap og derav er de mer mottakelige for påvirkning i retningen av ekstreme holdninger. Hertz setter blant annet den økte rekrutteringen til «far right»-bevegelser i USA og Europa i kontekst av økt ensomhet i samfunnet.

Storbyer er episenter for ensomhet noe som utgjør en utfordring for dagens politiske ledere. Hertz trekker frem hvordan man i England utnevnte den første «Minister of Loneliness» i juni 2017. Det påfølgende året i 2018 lanserte England en handlingsplan for å håndtere den økte ensomheten i samfunnet kalt; «A connected society. A strategy for tackling loneliness - laying the foundations for change». Ett av tiltakene i denne handlingsplanen er såkalt; «social prescribing» hvor en lege kan gi en pasient henvisning til en sosialarbeider som kobler pasienten med tjenester og frivillige organisasjoner i sitt nærmiljø. Denne tjenesten har i følge studier hatt en påvist effekt på pasienters ensomhet (https://onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1111/hsc.13200). I oktober 2021 ble det også innsatt en lignende minister for ensomhet i Japan. To år med covid-pandemi har ikke bedret situasjonen, og man har ennå ikke en oversikt over konsekvensene av den sosiale isoleringen i følge Hertz.

Med Hertz i mente fant jeg videre ut at jeg ønsket å utforske; hvordan situasjonen er i Norge når det gjelder ensomhet og hvilke tiltak som gjøres i Norge for å bekjempe ensomhet? I mars 2020 (før pandemien brøt ut) ble det utført en større levevilkårsundersøkelse av SSB som sammenlignet sine data med en lignende undersøkelse fra 2012 (https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/433414?_ts=17554096418). Analysen av undersøkelsene forteller:

«Ensomhet innebærer psykisk smerte, og er en risikofaktor for alvorlige helseproblemer hvis den varer ved. Det er derfor grunn til å ta økende ensomhet, eller særlig høy ensomhet i noen befolkningsgrupper, alvorlig. Ensomheten ser ut til å farge tilværelsen på negative måter. SSBs undersøkelse av livskvalitet gjennomført i mars 2020 viste store forskjeller i hvor fornøyd mennesker var med livet, alt etter hvor plaget de var av ensomhet (figur 4). Blant dem som ikke var plaget, var rundt en av ti lite tilfreds med livet. Tre av ti som var litt plaget av ensomhet var utilfredse, omtrent tre ganger så mange. Blant dem som var mye plaget av ensomhet, var andelen som var lite tilfredse med livet hele 62 prosent, nesten seks ganger så mange som blant dem som ikke var ensomme."

Denne undersøkelsen bekrefter at nordmenn blir mer ensomme, men at nordmenn er mindre ensomme enn mennesker i andre land i Europa. Undersøkelsen identifiserer at der man bl.a. annet finner økt ensomhet er blant aleneboende i alderen 18-34år.

Ser man nærmere på andelen aleneboende i Norge ser man en særlig stor andel aleneboende i Oslo.

Så hva gjøres i Norge for å forebygge denne ensomheten? I regjeringsmeldingen lagt frem i 2019 lanserte regjeringen en handlingsplan for 2019-2023 kalt; Saman mot einsemd - regjeringa sin strategi for å forebyggje einsemd (https://www.regjeringen.no/contentassets/84138eb559e94660bb84158f2e62a77d/nn-no/pdfs/stm201820190019000dddpdfs.pdf). Denne handlingsplanen henter sin inspirasjon fra den engelske handlingsplanen fra 2018 og har følgende tre hovedmål:

Synliggjøre ensomhet som folkehelseutfordring og stimulere til økt sosial deltakelse

Få mer kunnskap om ensomhet og effektive tiltak

Arbeide systematisk for å forebygge ensomhet og øke den sosiale støtten

Fokus på forebygging av ensomhet kan også spores i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2020)» hvor det trekkes frem at det er nødvendig å synliggjøre sammenheng mellom et godt kosthold og psykisk helse i det norske samfunnet, og måltidsglede- og fellesskap har en fremtredende plass i handlingsplanen (https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/kortversjon_handlingsplan_kosthold_2017-20212.pdf).

Her er et interessant utdrag fra introduksjonen til handlingsplanen:

«Nytt i planen er at måltidet som møteplass for sosialt samspill og tilhørighet, trekkes frem som viktig i kostholdsarbeidet. Handlingsplanen skal bidra til et sunt kosthold og måltidsglede for alle. For å lykkes, er det nødvendig med innsats på tvers av sektorene. Offentlig, privat og frivillig sektor må samarbeide.»

#research

0 notes

nurseperson · 7 years

Text

Stolt sykepleier klager ikke

Jeg er av den heldige generasjonen som har vokst opp i etterkant av at mange av de største kampene om likestilling og arbeidsvilkår allerede har blitt kjempet. Jeg er en av de som har fått rettighetene i fanget da jeg gikk ut av skolen og jeg er nok i gruppen som av og til blir kalt historieløs, fordi mange på min alder glemmer at andre kvinner og menn kjempet for de tingene vi i dag tar for gitt.

Jeg anser allikevel ikke meg selv som historieløs. Og jeg tar ikke på noen måte for gitt de rettighetene jeg nyter godt av, spesielt ikke i disse dager hvor flere av dem angripes.

I min tid som tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund har jeg vært med på mange diskusjoner. Diskusjoner som fort eskalerer i intensitet, fordi forbundet er en gruppe av de meste engasjerte sykepleierne jeg kjenner. Dagens diskusjon har likevel en mer intens tone enn hva jeg er vant til å høre på våre samlinger.

«De kutter rapporten vår!» «Hva med pasientsikkerheten?» «Vi kan umulig jobbe fortere enn vi allerede gjør!» «Hvordan kan de gjøre dette?» «Grensen er nådd!»

Før: For rundt 80 år siden ble det stilt spørsmål til det høye sykefraværet blant sykepleiere i sykehus. Sammenlignet med andre yrkesgrupper kom sykepleierne dårlig ut. Det høye fraværet førte til oppmerksomhet rundt sykepleiernes arbeidsvilkår. Et middel i arbeidet for å redusere sykefraværet blant sykepleiere på denne tiden var resultatene av en studie gjort på 300 sykepleierstudenter i Oslo.

Disse kvinnene ble kledd nakne og undersøkt på alle tenkelig vis. Alle deres vitale parameter og fysiologiske mål nedskrevet og sammenlignet.

På bakgrunn av dette ble det foreslått en strengere utvelgelse av sykepleierstudenter før opptak til studiene. Det ble sagt at antall søkere var så stort at ved å velge vekk de svake ville man kunne få kun førsteklasses sykepleierelever. På denne måten ville man spare kvinnene på denne tiden å utdanne seg til et arbeide de ikke hadde helse til å klare.

Med andre ord, ingen kritikk ble rettet til sykepleiernes arbeidsvilkår, istedenfor ble søkelyset satt på sykepleiernes individuelle utfordringer og pekefingeren rettet mot de som ikke klarte å holde seg i full jobb fram til pensjonsalder uten høyt sykefravær. Kanskje du bare ikke er skapt for å være det helsevesenet krever?

80 år gikk og sykepleiernes arbeidsvilkår endret seg allikevel, takket være den sosiale utviklingen samt utrettelig arbeid gjort av vår fagforening. Mye positivt har skjedd både med tanke på arbeidstid, arbeidsmengde, og arbeidsoppgaver, men likevel er og blir sykepleie et tungt yrke.

Våre oppgaver varierer fra å fremme helse, forebygge sykdom, lindre lidelse, til å sikre en verdig død. En fellesnevner for alle disse er det å møte medmennesker der de er og utføre for dem det de ikke klarer å gjøre selv. I et sykehus innebærer dette fysisk og psykisk tunge oppgaver som tærer på enhver sykepleiers helse; med mindre man vernes av gode arbeidsvilkår og et godt psykososialt arbeidsmiljø.

Nå: Diskusjonen i dag går het om 15 minutter versus 30 minutter rapporttid. For mannen i gata, som kanskje ikke vet nøyaktig hva denne rapporten brukes til, kan det virke smålig å rope så høyt om en forskjell så liten. Men fakta er at 15 minutter her og 15 minutter der utgjør flere dager i året. Flere dager i året som en sykepleier normalt har fått hvile som vedkommende nå blir pålagt å jobbe. Sett bort i fra det at sykepleiere også har familier de tar vare på og ønsker å tilbringe tid sammen med, så er dette sårt tiltrengt hviletid som arbeidsmiljøloven fordrer for å opprettholde god helse blant arbeidstakere. God helse som skal gi de samme arbeidstakerne evnen til å stå i jobb yrkeslivet ut.

Sykepleieren og samfunnet: Har vi nå kommet dit igjen at sykepleiernes helse blir deres eget problem? Hvorfor er det ikke fellesskapets, samfunnets ansvar, å ivareta sine sykepleiere på lik linje som sykepleierne tar vare på samfunnets pasienter? I 1933 (!) sa daværende forvalter ved Rikshospitalet C.A. Brekke at «å holde sykdomsprosenten nede på et lavmål for sykepleiere som for andre, må ansees som en samfunnsoppgave av stor nasjonaløkonomisk betydning.»

Våre yrkesetiske retningslinjer beskriver hvordan sykepleie utøves på sårbare arenaer. Sårbare fordi vi møter menneskers avmakt, fortrolighet og intimitet. Men idag utøves også sykepleie på en arena som gjøres mer sårbar grunnet en negativ utvikling av våre arbeidsvilkår.

Fordi vi har ansvar for de mest sårbare i samfunnet vårt er det viktig å forebygge at sykepleierne selv blir så sårbare at de ikke lenger kan fungere i jobben sin. De syke og svake er avhengige av sunne, friske, sterke sykepleiere i et system som tilrettelegger for høy faglig kvalitet og god pasientsikkerhet. Samtidig vil ingen sykepleier med respekt for seg selv og faget gjøre en dårlig jobb når så mange mennesker er avhengige av oss. Les;

Vi løper fortere det kvarteret vi har og kjemper for alle kvarter vi kan få. Stolte sykepleiere klager ikke, de krummer ryggen mot vinden og jobber til det ikke går lenger.

Bergljot Larsson, grunnleggeren av Norsk sykepleierforbund, sa i 1913: «Vi ser stort på vårt arbeid, og vi vil, da det er et av de viktigste og nødvendigste fag i verden, at det skal få den plass det er berettiget til ifølge sin oppgave og sin natur.»

Siden vi fremdeles må kjempe for de samme tingene andre kjempet for på våre vegne for hundre år siden, må vi igjen kles nakne, veies, måles og bli funnet for svake for en jobb i dagens helsevesen?

#stoltsykepleier #yrkesstolthet #norsksykepleierforbund #sykepleie

1 note · View note

weeeeenas · 4 years

Text

Uke 1/8

Forrige uke spesifiserte jeg en brief:

Denne uken har jeg forsøkt å kartlegge hva det betyr å få en følelse av beskyttelse og trygghet.

Visualisering av sosial arbeidsbekledning.

Denne grafen forsøker å beskrive forskjell mellom teknisk og sosial trygghet i uniformer. Skalaen fungerte ikke helt som planlagt. Mange yrker som innebærer interaksjoner men som også benytter teknisk tøy går under begge kategoriene, og begrensninger og autonomi forutsetter at sjangrene var veldig spesifikke. Dette kan være en måte å antyde hvor stor verdi uniformen kan ha for sosial bærekraft i yrket.

Under arbeidsmiljøloven.

Grunnlaget for store deler av sortimentet til Wenaas er basert på arbeidsmiljøloven. Wenaas baserer seg utelukkende på at klærne skal både være trygge, og føles trygge. Det står i arbeidsmiljøloven at arbeidstøy skal utformes fult forsvarlig for arbeiderens fysiske og psykiske helse. Spørsmålet jeg stiller er derfor i hvor stor grad Wenaas tar stilling til psykisk helse, og i hvor stor grad arbeidsklær påvirker dette i utgangspunktet.

Videre står det under paragraf 4, en rekke punkter om utforming av en arbeidssituasjon som både kan tilrettelegges med sosiale og funksjonelle grep. I korte trekk:

Arbeidere skal føle at de utvikler seg og mestrer arbeidet.

Arbeidet skal tilpasses arbeidernes evner til å arbeide, tidligere kvalifikasjoner, alder og andre innflytende elementer.

Arbeiderne skal ha frihet til å bestemme selv og påvirke arbeidet, samt representere faget sitt.

Arbeiderne skal få muligheten til å variere arbeidet sitt for å utvikle seg.

Arbeiderne skal få nok info og trening til at de kan utføre arbeidet godt, og for at de skal kunne tilpasse seg nye og endrede arbeidsroller.

Det interessante med punktene er at de både kan stå som grunnlag for retningslinjer og for arbeidsklær. Om hvorvidt arbeidsklær kan utfylle disse kravene på sosialt plan må jeg forsøke å gjøre når jeg har funnet en definert kontekst å designe ut fra.

Jeg har intervjuet arbeidere som bruker uniform:

Hovmester på restaurant

Trikkefører

Vekter

Politi

Kaptein i Heimvernet

Ansatt i flytoget

I intervjuene har jeg spurt spørsmål som omhandler hvordan uniform og bekledning påvirker lyst til arbeid, stolthet, sosiale interaksjoner, identitet, samarbeid og humør. Dette ga meg en del gode sitater

Sitater.

“Jeg merker at jeg har vaner som er tilknyttet prosedyrer for passasjerer, som går utover arbeidstiden i blant (...) da hender det for eksempel at jeg sier ifra når folk påstiger eller avstiger på feil måte, hvor folk kan bli fornærmet av det jeg sier.”

“Jeg brukte en egen genser i pausen, som kommuniserte at jeg var i pause. Det var alltid digg å ta på meg genseren fordi da visste jeg at folk skjønte jeg var i pause, det var favorittplagget mitt i den jobben.”

“(...) Ulempen er at det finnes vektere som ikke gjør som de skal. Dolk har dårlige opplevelser med vektere. Folk tenker “åh, nå kommer han vekteren”. Jeg får utallige kommentarer fra folk hele tiden.”

“Dette med ritualer i samfunnet er undervurdert. Man har sett andre i en situasjon og så plutselig er du i den selv uten å tenkt noe mer over det, og det markerer jo overgangen fra en tilstand til en annen. Vi har jo det i forsvaret også.” (...) “Jeg opplever at det er behov for “egne” detaljer. Mer forfengelighet innenfor uniformerte. Hvis du ser godt etter så brer alle uniform litt forskjellig. “

Kjerneverdier.

Disse verdiene er oversatt fra arbeidsmiljøloven. Wenaas verdier å sin side når det gjelder selve utformingen av uniformene. Dette vil samtidig legge til rette for interessante tolkinger av arbeidet som uniformene legger til rette for.

Det er mulig jeg kommer til justere ordene noenlunde dersom tolkningene i større grad for noen punkter, kan rettes mer mot tekniske spesifikasjoner.

Arbeidstøyet skal bidra til at brukeren føler de utvikler seg og mestrer arbeidet.

Arbeidstøyet skal representere brukerens tidligere erfaring, alder og ytterlige påvirkninger.

Arbeidstøyet skal underbygge brukerens frihet til å bestemme selv, samtidig som det representerer faget og yrket.

Arbeidstøyet skal være tilrettelagt for at brukeren kan variere mellom ulike gjøremål og arbeidsformer.

Arbeidstøyet skal tilrettelegge for at brukeren har kunnskapen og treningen som skal til for at arbeidet skal utføres godt.

Refleksjoner.

Jeg har fått flere bevis på at det er elementer med uniformer som påvirker sosial trygghet, og at det er viktig for at arbeiderne skal kunne identifisere seg med arbeid. Dette har på mange måter satt noen grunnprinsipper med noen av uniformene som finnes i Norge som jeg kommer til å basere oppgaven min på.

I arbeidsmiljøloven står det en rekke punkter som jeg definerer som sosialt bærekraftig. Uniformene kan designes ut fra dette som et regelverk for sosiale verdier. Dette vil også samsvare med Wenaas måte å forholde seg til sertifisering som sikkerhet.

Wenaas fokuserer i hovedsak på et renomé som en bedrift for arbeidstøy. De ønsker å utvikle og tilspisse brandet sitt før de kan kaste seg på nye former for klær. Wenaas sliter med å vise identiteten sin. De ønsker et nytt motto og kjerneverdier. Ved å fokusere på arbeidsklær som designes for sosial bærekraftighet, kan dette gjøre at Wenaas skiller seg ut i markedet. Det er tross alt arbeid med uniform for offentlige virksomheter Wenaas har gjort det meste av arbeidet sitt, og flere detaljer med hvordan dette finner sted bør defineres på Wenaas premisser.

Neste uke

Jeg venter å få mer info om planene som Wenaas har om brandet sitt. I løpet av neste uke skal jeg fastslå kontekst, slik at jeg kan begynne og utarbeide konseptskisser ut fra kjerneverdiene jeg har definert.

Kontekster for å designe uniformer, kan være for yrker som er mer stigmatisert, hvor uniformen kan underbygge yrkestoltheten og de andre kjerneverdiene.

Kjerneverdiene må også oppdateres til en viss grad, men dette kan gjøres ut fra designarbeidet jeg kommer til å gjøre.

Til innleveringer ønsker jeg å visualisere elementer som kan underbygge kjerneverdiene for ett eller flere bestemte yrker.

Jeg kommer også til å gjøre intervjuer med de som bruker uniformer designet av Wenaas, for å høre om de har generell tilbakemelding.

1 note · View note

wiadomosciprasowe · 11 years

Text

Lungetransplantasjon på direkten

https://www.y6.no/lungetransplantasjon-pa-direkten/

Lungetransplantasjon på direkten

Dato: 18-04-2013 09:21 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Lungetransplantasjon på direkten Kategori: , Sosiale spørsmål Helse, sykepleie, legemiddel

Thor Kristian Fosstveit fra Kolbu i ��stre Toten fikk nye lunger og nytt liv. Bli med inn på operasjonsstua og se transplantasjonen. Mandag 22. april kl 19.45 viser NRK Puls operasjonen som gav Fosstveit livet tilbake.

– Jeg har en sykdom som heter Sarkoidose, forteller Fosstveit.

– Sykdommen gjør at immunforsvaret angriper lungene og gradvis bryter dem ned. Da jeg ble satt på transplantasjonslista, hadde jeg en lungekapasitet på ca 20%, og måtte bruke oksygen hele tiden.

Fosstveit måtte vente i over 1 år på nye lunger. Siden han ble lungesyk i 2008, har han hatt hyppige lungebetennelser, ofte en gang i måneden. Hver gang måtte han på sykehuset for å få antibiotika intravenøst.

Fosstveit har vært en av de rundt 300 som til enhver tid venter på nye organer for å leve videre. Ved utgangen av første kvartal, var det 47 som ventet på en livreddende lungetransplantasjon. Det er mangel på organer, og for å bedre tilgangen, er det viktig at alle tar et standpunkt til organdonasjon.

– Stiftelsen Organdonasjon arbeider for at flest mulig skal si ja til organdonasjon, og være med på å redde andre menneskers liv, sier daglig leder Hege Lundin Kuhle.

– Når man først har bestemt seg, skal det være enkelt å si ja. Donorkort finner man på apotek og legekontor, eller man kan laste ned kortet som en gratis applikasjon til mobiltelefonen sin. Fortell dine nærmeste hva du mener, presiserer Kuhle, så slipper de å ta avgjørelsen for deg.

Norge er et av de beste land på organdonasjon i Europa og ligger langt foran våre naboland. Likevel kan vi bli enda bedre og redde flere liv.

– Etter transplantasjonen merker jeg veldig stor forskjell på meg selv. Først og fremst så er pusten helt fantastisk, jeg kan gå og løpe, og gå trapper og i bakker igjen, uten å bli helt utslitt. Jeg merker på kroppen at jeg har energi og ork til å gjennomføre ting, det hadde jeg ikke før transplantasjonen.

– Nå kan jeg være en aktiv pappa for mine 3 barn, avslutter Fosstveit.

Kontakt:

Thor Kristian Fosstveit. Mob: 415 18 401

Bilde

Hege Lundin Kuhle. Mob: 916 35 769

Bilde

Kilde:

Statistikk fra Ous Rikshospitalet

Kilde: Pressekontor Stiftelsen Organdonasjon – PRESSEMELDING –

————

Hvem er vi?

Stiftelsen Organdonasjon ble opprettet i 1997 på bakgrunn av den store mangelen på organer for transplantasjoner.

Bak stiftelsen står:

Vi vil være pådrivere i forhold til helsevesen og myndigheter for å sikre at nødvendige resurser stilles til disposisjon for å redde liv.

Hashtags: # #Sosiale spørsmål Helse, sykepleie, legemiddel stiftelsen organdonasjon Organdonasjon

#legemiddel #Sosiale spørsmål Helse #Stiftelsen Organdonasjon #stiftelsen organdonasjon Organdonasjon #sykepleie #Pressemeldinger

0 notes

psy21718 · 6 years

Text

Info om forberedelsesdag/eksamen, forberedende oppgaver, sentral teori og info om kildehenvisning

Sjekkliste/oppgaver før eksamen:

Finne ut hvilke læreplanmål/kapitler du må jobbe mest med frem til eksamen

Få oversikt over sentral teori i faget (*se lengre ned)

Sette opp og lagre/printe ut kildeliste

Lese kapitlene som dekker kompetansemålene du kan minst om

Les kapittel 2 om fagskriving og kilder (*les også nederst i denne posten)

Gjøre/repetere test deg selv oppgavene til kapitlene i boka

Laste ned og printe ut ALT du trenger til eksamen: tankekart, bilder, notater osv.

Dybdelesning i læreboka

Plan for forberedelsesdag og selve eksamensdagen:

Tirsdag 22. Mai kl 09:00 på Tangen: Utdeling av forberedelsesdel til eksamen. Få svar på eventuelle spørsmål. Skoledag til kl 14.

Onsdag 23. mai: EKSAMEN (kl. 09-14) i hallen

NB! Oppmøte kl 08:30

Husk:

Ta med legitimasjon og møt i god tid – senest 08:30 i hallen!

Skrivesaker

Lærebøker/kilder/notater

Minnepenn

Mat og drikke til hele dagen

Nok søvn natta før!

Eksamensforberedende oppgaver:

På elevnettstedet til Cappelen Damm (læreboka vi brukte i faget i fjor), er det lagt ut fire eksamenesforberedende oppgaver det kan være lurt å jobbe med som en forberedelse til eksamen. Se lenke nedenfor. Der ligger det også en lengre tekst som viser hvordan dere kan bygge opp en fagtekst, samt bruke kilder på riktig måte.

I menyen til høyre inne på nettstedet (se lenke under) finner du forslag til / eksempler på disposisjon for en besvarelse til eksamen i Psykologi 2 for eksamener gitt høsten 2014, høsten 2016 og våren 2017.

Her finner dere oppgavene/eksempler:

https://psykologi.cappelendamm.no/elevreal/tekst.html?tid=2086321&sec_tid=1946809

Sentral teori i psykologi 2 (etter kapitlene i læreboka):

NB! DETTE FÅR DERE OGSÅ UTDELT AV MEG PÅ TIRSDAG, SÅ DERE KAN TA DET MED DERE PÅ EKSAMEN!

Teoretikere/tips knyttet til de ulike kapitlene i boken, husk at det er mye teori/fagbegreper i alle kapitlene selv om navnene er få. Begge deler må på plass. Tenk fag!

Husk at det jeg deler ut av kopier/artikler osv. er fordi jeg tenker at det er lurt og nyttig stoff. Det samme med programmer og klipp jeg viser fra nettet. Der henvises det noen ganger til forskere. Nevn da både forsker og artikkel hvis du henviser/bruker.

Bruk nettstedet til læreboka: http://www.lokus.no/open/psykologi_2 og Cappelen Damms nettsider: https://psykologi.cappelendamm.no/elevreal/seksjon.html?tid=1844005

Les gjerne sammendragene etter hvert kapittel for å få oversikt.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------

Du må kunne definere og bruke fagbegreper – også de “uten navn/teoretiker”. Bruk/henvis til navn der det er naturlig. Trekk gjerne også inn PSY1 der det er naturlig (nevn). Forskjellen på en god og ikke så god besvarelse ligger i bruken av dette, faglig forankring gjør at du ikke blir reproduserende og “kafepratete”. Unngå personlig historier og “jeg”-bruk.

Relevante emner og navn fra psykologi 1: personlighetsteorier (Freud, Erikson, Costa, Høeg-Olesen), tilknytning (Bowlby, Mahler, Stern (utvikling av selvet)), kognitiv psykologi (Piaget, Vygotskij, hukommelse, glemsel, persepsjon og sansing, intelligens, motivasjon), læringsteorier (assosiasjonslæring med Watson, Skinner, Pavlov, Thorndike), sosiale læringsteorier (Bandura), kognitive læringsteorier (Piaget, Køhler), arv og miljø, biologisk psykologi, stress (Cannon, Zachariae, Holmes og Rahe) psykisk helse og kriser.

Del 1 PSYKOLOGIEN I DAG

Kap. 1: Psykologiske perspektiver og bruksområder

· Hva som ligger i kritisk tenkning

· Sentrale trekk ved moderne psykologi, og grunndisipliner med hovedtrekk og hoved teoretikere (her er endel psykologi 1 stoff også)

· Ulike typer anvendt psykologi og forholdet mellom grunndisipliner og anvendt psykologi viktig!

· Ulike tilnærminger til psykiske lidelser – de ulike perspektivene.

· Ulike vitenskapstradisjoner (også fra P1) og deres ulike arbeidsmåter. Fagbegreper.

· Anvendt psykologi – grunnforskning og anvendt psykologi

Kapittel 2 er også viktig, men handler om fagskriving og kilder i faget. Se egen del om kilder helt til slutt i denne posten.

Del 2 SOSIALPSYKOLOGI

Kap. 3: Sosialisering og sosial kompetanse

· Definisjon, Allport

· Ulike tradisjoner og to hovedperspektiver, vitenskapstradisjoner

· Eksperimentell sosialpsykologi og kritikk

· Sosialisering; Georg H. Mead

· Signifikante andre: Mead

· Forskjellige typer sosialisering, fagbegreper knyttet til dette, agenter, skille sosialisering og oppdragelse.

· Oppdragelse; de ulike perspektivene og resultat, Diane Baumrind

· Oppdragelse og kjønn (Freud, Erikon)

· Barnehage/skole – tilknytning; Bowlby vs Bronfenbrenner. Tilknytning også psykodynamiske perspektivet fra PSY1, Daniel Stern

· Sosial kompetanse, hva er og ulike deler; Ogden, Garbarino, Erikson fra PSY1, viktig. Hva hvis mangler sosialkompetanse og hvor lærer vi det?

· Sosial kapital; P. Bourdieu

· Tre sosialkarakterer; D. Riesman

· Milgram; lydighet

· Ash; konformitet

· Sharif; generelt (om grupper)

Kap. 4: Kultur:

· Definere kultur med eksempler, bla Taylor

· Kulturelle ulikheter – som oppdragelse – program om norsk/fransk oppdragelse og norsk/nederlandsk skolesystem, kunne knytte dette til andre deles av sosialpsykologien

· Etnosentrisme

· Kulturrelativisme

· Minoriteter og majoriteter

· Integrering, segregering, assimilering

· Homogene og heterogene samfunn

· Stereotyper og fordommer

· Diskriminering

· Kontaktteorien (Allport)

· Kollektivisme og individualisme

· Kulturelle konflikter

· Interkulturell kompetanse – kjønn og ungdom

· Tokulturelle identiteter, teorier og utfordringer rundt identitet

Kap.5: Grupper

· Mustafa Sharif; grupper og roller og gruppedynamikk. Gruppeklima, gruppepolarisering og oss/dem, ensretting og konformitet

· Gruppepsykologiske vs individpsykologiske perspektiv

· De-individualisering

· Primær/sekundærgrupper; C.H. Cooley

· Alle ulike typer grupper – hvorfor grupper dannes og hvordan og hvorfor oppløses

· Hvorfor det er vanskelig å forlate grupper – behov, trygghet, redsel, sanksjoner, konformitet

· Signifikante andre; Georg H. Mead

· Gruppepress og konformitet; Solomon Asch

· Gruppetenkning; Irving Janis

· Ekstremisme/polarisering (hvorfor vi blir mer ekstreme i gruppe); C. Sunstein

· Gruppetilhørighet og behov; Maslow

· Sosial støtte

Kap. 6: Roller og holdninger

· Arne Sjølund; uformelle standardroller

· Alle typer roller, rollekonflikter, gruppefenomen, hva skjer med oss i grupper.

· Benne og Sheats; uformelle roller i arbeidslivet

· Erving Goffman; om å spille roller

· Overlessing av roller

· Det verdifulle; Viktor Frankel

· Martin Buber; forhold mellom mennesker

· Festinger; kognitiv dissonans

· Holdningsendringer; Fritz Heider

· Se her for mer http://sospsyk.wordpress.com/2010/03/02/sosiale-holdninger/

· Trekomponentmodellen (uten navn)

Kap 7: Ledelse

· Kurt Lewin; ledelsesforsøk Lewin, Lippet & White

· Hva menes med ledelse i dette faget?

· Hva kjennetegner en god leder/god ledelse?

· Autentisk ledelse

· Hva gjør arbeidsmiljø og ledelse med de ansatte og effektivitet

· Bruk av feil lederstil - hvorfor

· Situasjonstilpasset ledelse i kriser

· Situasjonsbestemt ledelse – Hersey & Blanchard

· Bass' teori om transformasjonsledelse

· Transaksjonsledelse

· Ledelsesnivåre; Stoner og Freema

· Hersey og Blanchard; situasjonstilpasset ledelse

· Milgram; lydighet

Kap 8: Konflikter

· Definere konflikter, skille konflikt og uenighet, at konflikter kan være positivt og man kan vokse på det

· Ulike konflikttyper

· Alle ulike typer konflikter og kjennetegn, bla divergerende, konvergerende, verdi, interessekonflikt

· Konflikt og språk/kommunikasjon

· Konflikttrappen

· Konfliktløsning – ulike eksempler

· Konfliktløsning - Gordon

· Kommunikasjon i parforhold og PREP-konseptet

Del 3: KOMMUNIKASJON:

Kap.9: Personlig kommunikasjon

· Definere kommunikasjon!

· Fem grunnleggende kjennetegn ved kommunikasjon – Watzlawick, Bavelas, Jackson

· Det ikke-verbale språket, mimikk, kulturelle koder, universal/ikke-universal ikke-verbal kommunikasjon

· Hva som skjer med kommunikasjon når man ikke er sammen/sees

· Kommunikasjonens fire nivåer

· Transaksjonsanalyse – Bernes (husk utdelt ark)

· Johari-vinduet (Luft og Ingham)

· Opptrappende og nedtrappende språk og adferd

Kap.10: Massemedier og sosiale medier:

· Definere massekommunikasjon

· Massekommunikasjonens utvikling (men ikke helt tilbake til Kina og boktrykkerkunsten)

· SR-teorien

· SOR-teorien

· Totrinnshypotesen

· Medienes dagsorden

· Hva gjør mennesker med mediene og omvendt

· Resepsjonsforskning

· Ulike mediepsykologiske teorier

· Koblinger til psykoanalysen og sosiologien

· Reality tv (kan brukes i mange sammenhenger)

· De personliggjorte mediene (Goffmann)

· Medievold og avhengighet – imitasjonsteorien

· Hva menes med digitale medier – eksempler

· Hvem bruker

· Negativt/positivt

· Hvorfor viktig/hva brukes til/potensielle muligheter; Hasebrink m.fl

· Risiko og vurdering av risiko

· Medierisko og moralske panikker

· Nettrisiko

· Virkelig verden/Facebook verden

· Hva gjør det med vårt selvbilde/utvikling at vi er så eksponert og avhengige av «likes»? Finn relevant teori p1

· Brukere og barn som deltakere og barn som utøvere

· Risiko vs. skade

· Muligheter

· Faktorer som påvirker bruk, muligheter og risiko – Livingstone, Haddon m.fl.

· Mobbing – lettheten med å ikke se den andre – nett-troll

Del 4: HELSEPSYKOLOGI:

(her er en god del 5 fra PSY1 relevant, men også utviklingspsykologi generelt)

Kapittel 11: Psykiske vansker og lidelser

· Definerer psykisk helse

· Definerer psykiske lidelser – inkludert endringer i normer/samfunn

· Årsaker og forebygging

· Diagnosesystemet: ICD-10. kategorisering og eksempler. Hvordan stiller diagnose, problematisere rundt diagnoser og behandling og viktigheten av en diagnose/problemer ved bruk av diagnoser.

· NB! Ulike, sentrale lidelser som bipolare lidelser, angst, schizofreni, affektive lidelser m. flere, kjennetegn, årsak, behandling, forebygging, risikofaktorer (som stress-sårbarhetsmodellen)

· Kunne skille ulike hoved”sekker” med psykiske lidelser

· Nevroser og psykoser

· Rus og psykisk helse – psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer.

· Rusmidler og økt risiko for psykiske vansker og lidelser

· Spiseforstyrrelser

· Personlighets -og adferdsforstyrrelser

· Utviklingsforstyrrelser

· Biopsykolsosial modell (Georg L. Engels) Denne brukes om alt fra stress til kronisk sykdom her. Superviktig.

· Stress-sårbarhetsmodellen (Zubin 1970 årene)

Kapittel 12: Forebygging og behandling

· Omfang av psykiske lidelser, hvem, alder, kjønn, typer og hvor mange, ofte..

· Forebygging - viktig; hvordan, når og hvor, primærforebygging, sekundærforebygging og sekundærforebygging. Eksempler på dette (finner du i boka)

· Forebyggende! Hvordan forebygge psykiske lidelser

· Livstidsforekomst og punktprelevans

· Nasjonalt folkehelseinstitutt, Helsedirektoratet - hva gjør de – rapporter derfra

· Sårbarhet og risikofaktorer!

· Nevropsykologi

· Risikofaktorer og støttefaktorer – sosial støtte og mestring

· Sosial arv

· Hvorfor blir noen syke – de ulike perspektivene!

· Sammenhengen mellom risikofaktorer og psykiske lidelser

· Beskyttelsesfaktorer (sosial støtte, mestring)

· Definerer helsepsykologi er og viktige temaer

· Definerer helse og god helse

· Biopsykolsosial modell (Georg L. Engels) Denne brukes om alt fra stress til kronisk sykdom her. Superviktig.

· Løsninger og tiltak

· Kronisk sykdom, hva er og eksempler

· Livsstilssykdommer (problematiser gjerne levemåte og psykisk helse)

· Nedsatt funksjonsevne

· Positiv psykologi

· Lykke, kjennetegn og hvorfor lever lykkelige mennesker lenger

· Flyt og opplevelsen av flyt (M. Csikszentmihalyi)

· Høydepunktopplevelser (Maslow og også M. Csikszentmihalyi) Maslow generelt kan trekkes inn i denne delen.

· Stress –alt du vet om stress fra PSY1, samt knytt til mestring, faser av stress, stressmestring, farer ved kronisk stress, hvem blir stresset og hvorfor.

· Viktigheten av mestring

· Kunne vise til helsepsykologi i praksis

· Husk nevropsykologi

· Motiverende intervju

· Livsstilsrelaterte sykdommer (som diabetes)

· Sammenhenger tanker, følelser og adferd; kognitiv dissonans viktig her

· Behandling og ulike behandlingsmetoder (husk de ulike perspektivene!); biologiske behandlingsformer, psykodynamiske, psykososiale behandlingsformer, medikamentell behandling. Ulike former for psykoterapi. Kjenne til disse og kunne drøfte pluss/minus.

· Helsefremmende tiltak

· Psykososiale tiltak

Kapittel 13: Pårørende og oppbyggingen av psykisk helsevern

· Å være pårørende – rolle – rettigheter – problemer – støtte – samarbeid pårørende og helsevesen.

· Krisepsykiatri

Om kilder og kildehenvisning til eksamen (kap.2):

Eksemplene viser hvordan du skriver referansen i teksten og i referanselisten ettersom hvilke materialtype du skal sitere.

Referanseliste i APA-stil:

Når du skriver en referanseliste i APA-stil, må du huske:

· Ordne listen alfabetisk etter etternavn

· Bruke & før siste forfatter hvis det er to til sju forfattere

· Når det er åtte eller flere forfattere, ta med de seks første etterfulgt av utelatelsestegn og legg til siste forfatter. Eksempel: Krishnan, K. J., Reeve, A. K., Samuels, D. C., Chinnery, P. F., Blackwood, J. K., Taylor, R. W., … Turnbull, D. M.

· Bruke kursiv på:

· Hengende avsnitt på andre og følgende linjer i en referanse

· Referanselisten starter på en ny side. Bruk Referanseliste eller Litteraturliste som overskrift

· navn på tidsskrift og volum

· boktittel

APA-stil i løpende tekst

Når du bruker APA-stilen i løpende tekst, må du huske:

· Flere publikasjoner fra samme forfatter utgitt samme år skilles fra hverandre med a, b, c osv. etter årstallet. Eksempel: Hansen (1988a) og Hansen (1988b)

· Hvis et arbeid ikke har en forfatter, eller hvis forfatteren er anonym, skal du oppgi de første ordene av tittelen og årstall. Tittel på artikkel, kapittel eller webside skrives med anførselstegn, mens tittel på bok, brosjyre eller rapport skrives i kursiv. Eksempel: Et enklere og mer rettferdig inntektssystem (1996)

· Publikasjon med flere forfattere som blir referert til flere ganger:

· Når du bruker sekundærkilder, skal du navngi kilden din og oppgi sitat for sekundærkilden. Eksempel: Johnson og Peters studier (som sitert i Wagner, 1982)…

· Bruke sidetall ved:

· 2 forfattere: oppgi begge forfatternes navn hver gang du siterer dem. Eksempel: Furseth og Everett (1997) – eller – (Furseth & Everett, 1997)

· 3, 4 eller 5 forfattere: oppgi alle navnene kun første gang du siterer. Deretter bruker du kun etternavn på den første forfatteren etterfulgt av et al. Eksempel: Ramaekers, Berghausb, Laarc og Drummer (2004), deretter Ramaekers et al. (2004)

· 6 eller flere forfattere: oppgi kun etternavn på første forfatter etterfulgt av et al. Eksempel: Cheng et al. (2004)

· direkte sitat

· hvis du bruker ideer fra en spesifikk side/spesifikke sider i et verk

Henvisninger:

Eksempel: Forskere som Warwick (1992), Taylor og Smith (1994) og King et al. (1997) finner at…

Sitater:

Direkte sitater på mindre enn 40 ord integreres i teksten og markeres med anførselstegn. Sitater på 40 ord eller mer skrives som et eget avsnitt med innrykk, uten anførselstegn.

Eksempler:

· Kort sitat: ”Sitering vil si ordrett gjengivelse av andres arbeider. Da skal det være ordrett, og ikke misbrukt i forhold til den sammenheng sitatet brukes i” (Stene, 1999, s. 125).

· Forfatterens navn er flettet inn i teksten: Stene (1999) definerer det å sitere slik: ”Sitering vil si ordrett gjengivelse av andres arbeider. Da skal det være ordrett, og ikke misbrukt i forhold til den sammenhengen sitatet brukes i” (s. 125).

· Kilde med flere forfattere: ”Ved direkte sitater skal henvisningen gi informasjon om forfatter, årstall og sidetall” (Furseth & Everett, 1997, s. 141).

Indirekte sitater (parafraser):

Et indirekte sitat er en omformulering av den originale teksten.

Eksempel: Furseth og Everett (1997) hevder at den viktigste årsaken til at du skal bruke kildehenvisninger og litteraturliste er et ideal om at forskningen er et kollektivt prosjekt. Forskningen skal være etterprøvbar, og de som leser ditt arbeid skal kunne finne de kildene du har hentet stoffet fra (s. 142).

Mer om APA-stilen:

Informasjon om hvordan du skriver referanser i tekst og i referanselisten med APA-stilen er hentet fra nettstedet APA Style og fra American Psychological Association (2010). Veiledningen Litteraturhenvisninger etter APA, utarbeidet av Unni Knutsen ved Høgskolen i Oslo, blir jevnlig oppdatert og har også eksempler på nyere dokumenttyper.

American Psychological Association. (2010). Publication manual of the American Psychological Association (6. utg.). Washington, DC: Forfatter.

PUH! Dette ble mye, men da har dere noe å ta tak i frem til tirsdag. Vi ses kl 09:00 da. I mellomtiden retter jeg for livet....

GOD (LANG)HELG :-)

1 note · View note

mikavalen · 4 years

Text

Jeg fikk hentet pensumboka idag - Kostvejledning - Teorier, metoder og perspektiver, av Lenette Nielsen (2016). Jeg tenkte å skrive litt om den lengre nede. Jeg håper også på å få intervjuet de andre i prosjektet i løpet av de neste dagene. Det er mye jeg lurer på.

Figur: Modell for helsedeterminanter. Hentet fra: https://www.kreftregisteret.no/Temasider/sosial-ulikhet-og-kreft/

Vi skulle hatt et møte med den ideelle organisasjonen og boligene den drifter på torsdag. Dette blir dessverre utsatt til begynnelsen av februar. I den sammenheng får vi tre kvarter til å presentere. Jeg får ti minutter til å komme med tips og forslag til forbedringer på menyene I forhold til de offisielle kostrådene. Jeg skal snakke litt om hvordan de kan gjøre favorittrettene litt sunnere. Litt om hvordan man kan gjøre grønnsaker og frukt mer fristende. Litt om frokost og kvelds. Også skal jeg presentere to matretter, som jeg håper de vil like.

Jeg ringte til koordinatoren i den ideelle organisasjonen i dag og fikk høre mer om dem og deres arbeid. De drifter visst syv barnevernsinstitusjoner. De gir oss (OsloMet) informanter til studien som nå foregår. Koordinatoren fortalte meg litt om utfordringene de opplever, og situasjonen til barna. De har et ønske om å få kosthold, helse og rutiner mer på dagsorden på institusjonene. Det kan forhåpentligvis OsloMet hjelpe til med.

Organisasjonen driver ideell virksomhet innenfor en rekke felt, blant annet barn og unge, rusomsorg, eldre, og bistands- og nødhjelpsarbeid. De jobber også med barne- og familievern og arrangerer forskjellige aktiviteter og tilbud rettet mot barn, unge og foreldre.

(https://frelsesarmeen.no/barne-og-familievern)

Nå tenkte jeg å å skrive litt om pensumboka og hvordan den kan være aktuell for matmiljøet på barnevernsinstitusjoner.

Pensumboka tar opp mange temaer som kan være aktuelle. Nielsen åpner med å drøfte “matpraksiser” (matvaner oversatt til norsk?) i hverdagslivet. Mat står for et viktig domene av vår kultur. Våre matvaner er med på å definere oss både kollektivt og som individer. De representerer vår identitet. Forsøkspersoner i en kostintervensjon hvor det ble servert sunn, utradisjonell mat ble overrasket over hvor mye det var på tallerkenen. De hadde regnet med at et sunt måltid skulle være mindre. Selv om de kunne like matrettene, følte de at noe manglet. (Nielsen, s. 28). Dette forsøket illustrerer hvor habituelt vår forhold til mat er. Da jeg var fire år spiste jeg havregryn til frokost hver dag. Jeg lurte på hvorfor broren min alltid fikk brødskiver og jeg havregryn. Jeg tror moren sa noe som “det er fordi han liker brødskiver og du liker havregryn”. Jeg var ikke blitt så mye klokere av forklaringen, men jeg fortsatte å kose meg med havregrynen min.

Kapittelet nevner en veldig interessant undersøkelse om sammenhengen mellom mat og lyst. Metoden som ble brukt kalles experience sampling method. En stor gruppe deltakere ble gitt et elektronisk apparat som gir svake støt på tilfeldige tidspunkter i døgnet. Hver gang deltakerne får støt skal de svare på to spørsmål: 1) Hvilke av disse (oppgitte) aktivitetene gjør du nå, og 2) Hvor befinner du deg følelsesmessig nå (fra veldig lykkelig til veldig ulykkelig). Den grafiske fremstillingen av resultatene viste at deltakerne var gladest under dagens hovedmåltider. Sosialt samvær var et annet høydepunkt. (s.29)

Det blir også tatt opp hvordan opplevelsen av matlaging kan være knyttet til de ulike ressursene man har tilgang på. Mange kan oppleve at økonomien begrenser mulighetene for matlaging. Flere av institusjonene har tatt opp budsjett som en problematisk faktor. Tid er en annen viktig ressurs. Reell eller opplevd tidsfattighet kan gjøre at man velger ferdigmat fremfor å lage mat fra bunn. Energi og humør kan være en annen ressurs. Uten at jeg har forsket på det kan jeg nesten sikkert si at man kjøper mer mat når man går til butikken sulten. Andre ressurser kan være tilgang på kjøkkenredskaper, kunnskap og nettverk (s. 30).

Videre, beskriver Nielsen hvordan matvaner kan være knyttet til normer. Jeg ville blitt en smule forbløffet hvis jeg var invitert til et bryllup og hovedretten var brødskiver med speilegg. Hadde jeg fått en muslimsk venn på besøk, ville jeg ikke ha servert ham bacon. Det hadde jeg heller ikke gjort hvis vennen min var vegetarianer. Mat knyttes gjerne intuitivt til kjønnsidentitet. Kjøtt og øl blir gjerne sett på som maskulint, mens fisk, grønnsaker og te forbindes med det feminine. Menn kan oppleve at sunn mat er feminin (s. 36-7).

Kapittel fem handler om atferdsmodifiserende kostholdsveiledning. Det innleder med en introduksjon til atferdsteori. I behaviorisme forstås mennesker i lys hvordan de påvirkes av sine ytre omgivelser (stimuli=S). S leder til en respons (R) i handlingsagenten. I operant conditioning legges det til konsekvens (K) , som kan være styrkende eller dempende for responsen ved å være negativ eller positiv. La oss si at Erik er sulten (S) og går til butikken, hvor han får smaksprøve på pizza (S). Denne er så god at han like gjerne kjøper to pizzaer ( R). Han tar også med seg en sjokoladeplate og en cola. Han går hjem og spiser opp alt (K). Etterpå får han dårlig samvittighet for å ikke klare å gå ned i vekt (K).

Behaviorismen utfordrer altså betydningen av den frie vilje. Teorien har senere blitt erstattet av andre psykologiske tilnærmingsmåter, men den danner et utgangspunkt for å forstå hvor enkelt vi blir påvirket av våre omgivelser. Tenk på reklame for eksempel.

Modellæring er et annet konsept som blir tatt opp i kapittelet. Vi lærer gjennom å observere andre (rollemodeller) (s. 96). Pepsi betaler millioner av kroner til idrettsstjerner for å fronte den. De ansatte på en barnevernsinstitusjon kan være rollemodeller for ungdommene, og gjennom det påvirke deres valg.

I kapittel 6 utforskes kognitiv kostvejledning og atferdsterapi. Mens behaviorisme handler om ytre omgivelser og automatikken i vår atferd, fokuserer denne teorien på individets indre liv. For å hjelpe noen til endring må man som kostveileder forstå deres tanker og følelser, og motivere til en indre forandring (s. 115-16). Den kognitive diamant er sammensatt av atferd, følelser, kropp og tanker. Samspillet mellom disse er kompleks dynamikk. Spising er i stor grad en følelsessport (s. 120). Vi hører om de som overspiser for å regulere sine følelser. Eller anorektikere som opplever en følelse av kontroll og mestring ved å unngå å spise for å unngå vektoppgang. Vi belønner oss selv med god mat. Visse retter gir oss gode minner. Senteret for vår lukte-og smakssans i hjernen ligger interessant nok rett ved siden hukommelsessenteret. Mat vekker noe i oss.

En faktaboks i kapittelet ramser opp vanlige tankefeller. Alt eller intet-tenking skjer når man velger å spise opp hele chipsen siden man like gjerne har spist halve.

Katastrofetenking vil si at man overdriver de negative konsekvensene av ens handlinger. Man kan dermed underminere sin egen mestringstillit fordi man har "prøvd så mange ganger før".

Skulle/burde-tyranniet går ut på at man markerer en distanse mellom hva man burde gjøre og hva man kan gjøre. Jeg burde slutte å snuse, men kan ikke fordi jeg studerer og mister konsentrasjonen hvis jeg ikke kan snuse.

Kapittelet forklarer videre hvordan man i praksis kan jobbe med kostholdsveiledning på en strukturert måte. Blant annet ved å styrke klientens evne til å identifisere negative automatiske tanker. Å forandre disse tanke- og følelsesmønstrene er kjernen i kognitiv kostholdsveiledning.

I kapittel 8 og 9 handler om motivasjonssamtalen og du bestemmer-metoden. I begge metodene settes klienten i førersetet for egen utvikling (s. 156-8). I første rekke er målet å utforske klientens motivasjon, mestringstillit og forståelse for problemet. Nå generaliserer jeg. Men jeg tror ikke ungdom går rundt og tenker på hvordan de kan maksimere sin sunnhet for å leve lengst mulig. Et sunt kosthold kan derimot være et springbrett hvis man er opptatt av trening, utseende, godt humør eller å få mer energi. I denne sammenheng er det viktig å la klienten selv bestemme motivasjon og mål. Veilederen skal ikke ha ambisjoner på vegne av sin klient, men lytte empatisk, ikke-dømmende og åpent, og siden styrke klientens mestringstillit. Det er en dialog mellom partene. De ansatte på institusjonene blir tilnærmet mine klienter. Jeg må først lytte til dem og danne meg et bilde av deres situasjon, og deretter gi råd som går ut ifra deres muligheter og begrensninger. Nå skal ikke jeg akkurat ha en motivasjonssamtale med dem, men metoden kan gi meg et viktig perspektiv.

Kapittel 10 går gjennom kostveiledning med fokus på mindless eating. Når vi spiser lunsj er det fordi vi er sultne og må tilføre kroppen energi. Vi kan ofte spise mat uten en videre "plan". Gjerne fordi det er beleilig, fordi det ligger på bordet, eller fordi man like gjerne har kjøpt det (s. 200). Mindless eating kan også være et resultat av manglende kunnskap, om hvor eksempel hvor mye tilsatt sukker og salt det er i en Big Mac. Vi kan fort bli “mengdeblinde” når vi bestiller eller lager mat. Vi forsøker å tilfredsstille både både vår tunge og våre øyne. Mindsless eating er forklarende for en del forbrukeratferd; en utvidning av begrepet kan være mindless consumerism.

I kapittel 12 handler om kostholdsveiledning for sosialt utsatte. Det er store sosiale forskjeller i helse. Nielsen skriver: “Social udsathed defineres som det forhold, at bestemte kombinationer af risikofaktorer påvirker mennesker gennem længere tid.” (s. 235). Sosialt utsatte kan blant annet være personer med som somatiske (kroppslige) belastninger, for eksempel funksjonshemmede eller demente. Det kan være personer med belastende sosioøkonomiske forhold, for eksempel ved mangel på jobb og utdanning. En annen gruppe kan være personer med belastende personlige og familiære forhold, slik som barn bosatt i barnevernsinstitusjoner.

Her er en link til Helsedirektoratets temaside om sosial ulikhet i helse: https://www.helsedirektoratet.no/tema/sosial-ulikhet-i-helse/sosial-ulikhet-pavirker-helse-tiltak-og-rad

Litteratur:

- Nielsen, L. Kostvejledning - Teorier, metoder og perspektiver, (1. utg./1). Munksgaard.

5 notes · View notes

psykologi2elever-blog · 7 years

Text

Forebyggende psykisk helsearbeid

Av og til går ikke livet som vi forventer at det skal gjøre. Det er helt normalt at man opplever vonde tider. Noen går igjennom sorg etter å ha mistet en person som sto dem nær, andre går igjennom ettervirkningene av en traumatisk opplevelse. Hvordan kan man forhindre at de psykiske problemene ikke blir forverret? Vi har noe som kalles for psykisk helsearbeid. Hva er det? Jo, psykisk helsearbeid er de tjeneste og tiltakene som er innrettet mot mennesker med psykiske problemer. Noen sliter for eksempel med bipolar lidelse, også er det andre som har spiseforstyrrelser og trenger behandling for dette. Det som er bra med psykisk helsearbeid er at det omfatter både forebygging og behandling. Her er det snakk om å gjøre noe for å bidra til å stanse utvikling av psykiske problemer som kan være til skade på mennesker, men også være tilgjengelige for å hjelpe dem som trenger det. Det psykiske helsearbeidet er til for å kunne hjelpe folk til å ikke bli dratt lenger og lenger ned i det «sorte hullet» av psykiske vansker og lidelser. Når man tenker over så opplever mange en form for forebygging uten at man legger så særlig merke til det. Husker du den gode vennen som hjalp deg igjennom en dårlig uke på jobb? Eller den snille klassekameraten som du var sammen med i friminuttet på skolen du ikke trivdes i? De sosiale relasjonene man har kan oppstå som forebygging, og bidra til at din psykiske vanske ikke blir verre. Om du har et godt sosialt nettverk, med mennesker du kan stole på og lene deg på når du har det vondt, så reduserer det sjansen for at helsen din blir dårligere. Men det er ikke alle som er like heldige. Noen mennesker føler seg ensomme og går igjennom de psykiske utfordringene på egenhånd. Når man har i en slik situasjon, så er det vanskeligere å komme seg over den «knekken». Sjansen for å utvikle en psykisk lidelse blir derfor større. Selvfølgelig er det viktig å merke seg at man kan ha det største sosiale nettverket, men likevel føle seg ensom og håpløs. Men det avhenger av hvordan type mennesker du er rundt, vil vi si. Man kan som sagt ha et stort sosialt nettverk av mennesker som har dårlige intensjoner for deg og som ikke forstår seg på din psykiske helse, eller ha et sosialt nettverk, stort eller lite, med mennesker som gir genuin støtte og prøver å forstå deg så godt de kan.

Helsedeterminantene er faktorer som har stor innvirkning på helsen vår. De blir delt opp i risikofaktorer og beskyttende faktorer. Altså, faktorer som påvirker helsen vår negativt, og faktorer som påvirker helsen vår positivt. Jeg kan nevne et eksempel for at det skal bli litt enklere å forstå helheten:

En risikofaktor kan være rus. Rus bidrar til fremveksten av psykiske problemer og at det blir vanskeligere og enda mer utfordrende for mennesker med psykiske problemer, å få en bedre helse. Heldigvis har vi en miljømessig determinant, som er aldersgrensene for kjøp av alkohol og lovverket for salgstider, som gjør at det ikke blir like lett å få tak i det. Dette kan også spille inn som en beskyttende faktor, da det faktisk beskytter mennesker fra å forverre sin situasjon, og at eventuelle psykiske vansker ikke skal utvikle seg videre til en psykisk lidelse. Det er både individuelle og miljømessige helsedeterminanter som omfatter ulike områder. De individuelle helsedeterminantene fokuserer blant annet på individets personlighet og fysiske helse, og hvis vi skal tenke ut ifra eksempelet over, hvordan individets forhold til rus er. De miljømessige helsedeterminantene går mer ut på miljøet rundt individet, med tanke på blant annet sosiale og økonomiske forhold. Dette kan være forhold til familie, venner, jobb, bekjente osv.)

Vi vil avslutte dette innlegget med et spørsmål til dere lesere: Merker dere selv hvordan de ulike faktorene i livene deres påvirker deres helse? Mental helse er utrolig viktig og det kommer et senere innlegg som går nærmere innpå forebygging og behandling av psykiske problemer.

- Sofie

Kilder:

Læreboka – Psykologi 2, mennesket i gruppe og samfunn

https://psykologisk.no/2015/04/bli-lykkeligere/

0 notes

wiadomosciprasowe · 11 years

Text

Eks-marinejeger svømmer for organdonasjon

https://www.y6.no/eks-marinejeger-svommer-for-organdonasjon/

Eks-marinejeger svømmer for organdonasjon

Dato: 24-06-2013 09:19 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Eks-marinejeger svømmer for organdonasjon Kategori: , Sosiale spørsmål Helse, sykepleie, legemiddel

Stian Vikra er en av Norges beste havsvømmere og tidligere marinejeger. Med sitt prosjekt “Svøm for livet” ønsker han å sette fokus på organdonasjon, med ekstremsvømming. Tidligere har han blant annet svømt den engelske kanal, Boknafjorden, Utsira-Karmøy og Sandeie-Skipavåg. Nå står neste utfordring for tur: Mjøsa på langs. Det har aldri blitt gjort før.

Mandag 1. juli kl.11.30 kaster Vikra seg ut i Norges største innsjø fra Skibladnerbrygga for å svømme første etappe. Går alt etter planen, vil han bruke ni dager på de over 100 kilometerne – kun iført speedo. Det er forventet at vannet holder en temperatur på mellom 10 og 14°C. Røde Kors Østre Toten, Eidsvoll og Hurdal stiller med frivillige som følger ham i båt og sørger for sikkerheten.

Målet med prosjektet er å bryte egne fysiske og psykiske grenser, og samtidig sette fokus på organdonasjon.

– Så lenge jeg kan skape økt bevissthet rundt organdonasjon, er “Svøm for livet” en suksess, uansett personlige mål eller mestringsopplevelser, sier Vikra.

Vikras engasjement begynte da fetteren hans stod på venteliste for et nytt hjerte; En vanskelig tid, full av usikkerhet. Nå oppfordrer han alle til å ta stilling til organdonasjon.

– Det står i dag flere hundre mennesker på venteliste for livreddende organer. Det er brødre, søstre, mammaer og pappaer som venter. Ved å si ja kan du redde liv, avslutter Vikra.

Hege Kuhle, daglig leder ved Stiftelsen Organdonasjon, ønsker Vikra lykke til.

– Vi setter stor pris på denne type engasjement som Stian viser med svømmeprosjektet sitt. Det betyr mye for oss at frivillige skaper positive oppmerksomhet rundt organdonasjon. Økt bevissthet gir flere donorer som igjen redder liv, sier hun.

###

Kontakt:

Stian Vikra: 454 24 344

e-post: [email protected]

Link til prosjektet : facebook.com/svomforlivet

www.svomforlivet.no

Link foto; Stian Vikra: http://www.svomforlivet.no/wp-content/uploads/Stian_sh_lite1.jpg

Stiftelsen Organdonasjon: 21 04 34 00

Hege Kuhle: 916 35 769

Link til foto av Hege Kuhle: http://www.flickr.com/photos/organdonasjon/5375315214/

Kilde: Pressekontor Stiftelsen Organdonasjon – PRESSEMELDING –

————

Hvem er vi?

Stiftelsen Organdonasjon ble opprettet i 1997 på bakgrunn av den store mangelen på organer for transplantasjoner.

Bak stiftelsen står:

Vi vil være pådrivere i forhold til helsevesen og myndigheter for å sikre at nødvendige resurser stilles til disposisjon for å redde liv.

Hashtags: # #Sosiale spørsmål Helse, sykepleie, legemiddel stiftelsen organdonasjon Organdonasjon

#legemiddel #Sosiale spørsmål Helse #Stiftelsen Organdonasjon #stiftelsen organdonasjon Organdonasjon #sykepleie #Pressemeldinger

0 notes

wiadomosciprasowe · 11 years

Text

Hjertelig jubileum

https://www.y6.no/hjertelig-jubileum/

Hjertelig jubileum

Dato: 12-10-2013 09:14 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Hjertelig jubileum Kategori: , Sosiale spørsmål Helse, sykepleie, legemiddel Det er i høst 30 år siden den første hjertetransplantasjonen ble utført i Norge – og Skandinavia. Jubileet skal markeres på Oslo Universsitetsykehus, Rikshospitalet den 15. oktober.

Det er i høst 30 år siden den første hjertetransplantasjonen ble utført i Norge – og Skandinavia. Jubileet skal markeres på Oslo Universsitetsykehus, Rikshospitalet den 15. oktober.

Transplantasjonen var en historisk medisinsk begivenhet som banet vei for hjertetransplantasjon som rutinebehandling her i landet. Opptakten var ikke problemfri: Helsemyndighetene var underrettet, men endelig klarsignal var ikke gitt. Det var knyttet usikkerhet til resultatene av inngrepet. Forberedelser ble gjort i det stille.

Hjertetransplantasjonen ble likefullt en suksess, og pasienten, Bente Sæther Wahlberg, lever i dag et godt liv med sitt nye hjerte. Hun forteller om en vanskelig tid før transplantasjonen.

– Jeg var svært syk med kardiomyopati, eller ”voksende hjerte”, som det også kalles. Jeg visste nesten ingenting om organtransplantasjon da det ble tatt opp, men sa ja med en gang. Jeg forstod at det var eneste utvei, og jeg var så utrolig lei av å være syk.

Tiden etter var heller ikke lett. Debatten raste, og journalister over hele landet ville ha tak i Wahlberg. Hun beholdt likevel sin anonymitet lenge.

– Jeg ble overveldet av all oppmerksomheten. Jeg tenkte at det jo var de som stod bak denne utrolige jobben som var viktige her – ikke jeg, sier Wahlberg.

Jacob B. Natvig, daværende direktør ved Rikshospitalet, var den som initierte transplantasjonen sammen med fagmiljøet, og hadde det øverste ansvaret.

– Vi skjønte at tiden var inne, og at vi måtte sette i gang. Medisinsk lå alt til rette, med introduksjonen av det immundempende stoffet ciklosporin samme år, og omfattende klinisk forskning. Vi hadde allerede mye erfaring fra nyretransplantasjonsvirksomheten.

30-årsjubileet vil bli markert på Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet den 15. oktober, med seminaret "Organtransplantasjon i 50 år. Pasientperspektivet – livet før og etter". Her vil flere av de involverte delta, blant annet Natvig, Wahlberg, samt flere av legene.

Hege Lundin Kuhle, daglig leder i Stiftelsen Organdonasjon, som er medarrangør, håper på godt besøk.

– Vi har kommet utrolig langt i Norge. Temaet organdonasjon har gått fra å være noe tabubelagt og vanskelig, til noe folk snakker om, og ser på som riktig og nødvendig. Dette er viktig å få frem. Seminaret gir en unik mulighet til å møte noen av dem som har gjort alt dette mulig, avslutter Kuhle.

###

Les hele historien til Bente her: http://organdonasjon.no/historie/bente/

Bilder av Bente Sæther Wahlberg:

Pressebilde 1: http://flic.kr/p/gwn9Aw

Pressebilde 2: http://flic.kr/p/gwn24L

Kilde: Pressekontor Stiftelsen Organdonasjon – PRESSEMELDING –

————

Hvem er vi?

Stiftelsen Organdonasjon ble opprettet i 1997 på bakgrunn av den store mangelen på organer for transplantasjoner.

Bak stiftelsen står:

Vi vil være pådrivere i forhold til helsevesen og myndigheter for å sikre at nødvendige resurser stilles til disposisjon for å redde liv.

Hashtags: # #Sosiale spørsmål Helse, sykepleie, legemiddel stiftelsen organdonasjon Organdonasjon

#legemiddel #Sosiale spørsmål Helse #Stiftelsen Organdonasjon #stiftelsen organdonasjon Organdonasjon #sykepleie #Pressemeldinger

0 notes