#ylvis brødrene

[bridgetotheotherside]

Bård og Vegard Ylvisåker valgte Drammen: – Stas

Drammens Tidende, 22.09.2024 [$] [video]

TV-programmet «Ylvis mot Ylvis» er i gang med sin andre sesong – som nå spilles inn på Tangenkaia i Drammen.

DRAMMEN: Onsdag denne uken strømmet det folk til Tangenkaia – både kjente og ukjente.

I byens nye TV-studio, «Gateway Studios», spilte nemlig TV 2-programmet «Ylvis mot Ylvis» inn første og andre episode av seriens andre sesong.

– Vi har et godt forhold til Drammen, vi har faktisk spilt inn TV her før, men nå er det i et nytt studio og med eget program. Det er stas og det har gått knirkefritt, sier Bård Ylvisåker til Drammens Tidende.

Er med på avgjørelsene

Drammens Tidende møter kjendisbrødrene utenfor studioet – bare få timer før innspillingen gikk av stabelen. Herrene mimrer tilbake til da de var på befaring på Tangenkaia for cirka et halvt år siden.

– Da var det tomt her omtrent, de hadde nettopp sluttet og lage båter, nå er det studio, sier Vegard, og fortsetter:

– Vi har «vampet» det opp det greit i forhold til forrige sesong, det ser «shinet» ut, for å si det mildt.

Brødrene er med på avgjørelsene som skal tas. Både fordi de liker å være med, men også fordi de er en del av produksjonsselskapet. Flere lokaler og studioer ble besøkt – det i Drammen var favoritten, meddeler Bård.

– Vi har også en tanke om at vi er best til å ta avgjørelsene, derfor er vi med, men jeg vet ikke om de andre synes det er gøy at vi er med, sier Vegard og ler.

Drammen trakk det lengste strået

På spørsmål om hva det var som førte til at Gateway Studios trakk det lengste strået, svarer brødrene at det er burger og god parkering i nærheten, samt at det er nære elva.

De ler, før tonen blir mer seriøs:

– Det var et stort lokale, som de holdt på å bygge. Vi kunne være med på praten om hvordan det skulle bli, og vi kjenner de som lagde det. De er flinke folk. Også er det ikke langt fra Oslo, sier Bård, som legger til at det ikke er vanskelig å få programmets gjester til Drammen.

– Det går bokstavelig talt på skinner.

Byen og studioet på kartet

Leder Synneva Erland for kommunikasjon og salg i Gateway Studios smiler over at både «Ylvis mot Ylvis» og Joachim Triers nye film «Sentimental Value» spilles inn på Tangenkaia.

– Det er dette vi jobber for å få til. Det er gøy at vi fikk to så store produksjoner som de første.

Erland sier at produksjonene betyr mye for det nye studioet, som vil sette studioet på kartet. Håpet og målet er at teknologien skal føre til at de forskjellige produksjonsselskapene skal «slåss» om å komme til Tangen fremover.

I tillegg tror hun at produksjonene kan bidra til å sette byen på kartet.

– Det er også noe av hovedmålet vårt, at vi skal bidra og tilføre Drammen noe som gjør byen enda mer attraktiv, sier Erland, og tilføyer at studioet ikke bare er for hemmelige innspillinger, men også for andre ting. Hovedstudioet skal senere huse blant annet konferanser og konserter.

– Det blir også festivaler fremover. Det skal skje masse som skal være åpent for publikum. Vi har også Studio 33 ved siden av som folk kan booke til konserter, seminarer og konferanser. Der har vi en liten klubbscene.

God tone

Onsdag ble to programmer av «Ylvis mot Ylvis» spilt inn – åtte gjenstår. Til tross for at programmet primært lages for TV-seerne, ønsker brødrene at folk kommer på innspillingene.

Det er noe annet å se det i salen, forklarer de.

– Mye av det Vegard gjør blir klippet bort, så det får de anledning til å se, sier Bård.

– Alle mine kvart gode pappavitser blir klippet bort. Mine gullkorn ligger ofte igjen i skuret. De sier ikke at de blir skrinlagt, de blir skurlagt. De blir i Drammen, tilføyer Vegard.

I programmet brødrene hvert sitt kjendislag som konkurrerer i musikalske konkurranser. I hver episode kaster deltakerne seg ut i mange oppgaver fylt med uforberedte opptredener, for å nevne noe.

Bård og Vegard synes det er deilig å være i gang med sesong to. Til tross for at de konkurrerer mot hverandre, forteller duoen at stemningen er god.

– Det beste for programmet er det som gjelder, men når jeg står der inne, da blir jeg irritert når vi ikke klarer det, sier Vegard.

[hanna-water]

Ylvis-brødrene: − Det vi gjør sammen, er på grunn av ungene

Ylvisbrødrene konkurrerer alltid for å vinne. Begge ser frem til å bli bestefedre, men hvem av de to gleder seg til å miste håret?

Publisert: 19.11.2023

– Søskenrivalisering? Nei, det kjenner jeg meg ikke igjen i, sier Bård Ylvisåker (41) og legger tørt til: – Nå høres jeg helt kristen ut.

– Det er vel ganske normalt i en søskenflokk?

– Jeg husker at jeg slengte Bård i bakken en gang da jeg skulle prøve meg på karate eller noe sånt, bidrar storebror Vegard Ylvisåker (44).

– Men jeg tror ikke det var noe aggresjon involvert? spør lillebror.

– Nei, men mamma sa at det var en periode da vi bodde i Angola at vi var ganske i tottene på hverandre, men det jeg husker ikke, fortsetter Vegard. – Hvem har mest draget?

– Eh, hvordan måler man drag? parerer Bård.

– Hvis Bård ikke er med, får jeg masse oppmerksomhet, men hvis Bård er med ...

Storebroren lar kommentaren henge i luften.

Vil alltid vinne

VG besøker de to Ylvis-brødrene på Rådhusteateret i Ski utenfor Oslo. De er i siste fase av innspillingen av sin nye serie «Ylvis mot Ylvis» for TV 2 som fokuserer på nettopp konkurranse mellom de to, bror mot bror.

– Jeg vil jo alltid vinne uansett hvem jeg konkurrerer mot. For meg er det helt irrelevant at det er Vegard. Jeg skal knuse et annet menneske! Jeg vil bare vinne! slår Bård fast.

Info

Navn: Ylvis

Bak den populære duoen Ylvis finner vi de to brødrene:

Vegard Ylvisåker (44) er gift med Helene Helgesen Ylvisåker og sammen har de barna Emma, Mads og Daniel.

Bård Ylvisåker (41) er gift med Maria Lekva og de har barna Sofie, Nora og Jens.

De to er begge multitalenter og jobber som komikere, musikere, artister, programledere og -skapere.

Aktuelle med nytt musikalsk show på TV2 «Ylvis mot Ylvis». I serien konkurrerer brødrene mot hverandre, men sammen med en rekke kjendiser som får testet både sitt improvisatoriske og musikalske talent. Premieredatoen er satt til 16. januar.

– Men deres egne barn får vinne når dere spiller mot dem?

– Nei. Man må ikke jukse og la barna vinne, for da tar det gleden fra dem når de virkelig vinner, mener Vegard.

– Får de ikke mandel i julegrøten heller?

– Litt tilrettelegging har det nå vært opp igjennom, innrømmer begge.

– Hvem er mest hypokonder?

– Jeg går mer til legen, men det er mer kalkulert, tror Vegard.

– Ja! Du er mer man-fluete enn meg, sier en enig lillebror.

– Vi trodde ikke det kom noen

Det er over 20 år siden de to konkurranseglade brødrene hadde sitt gjennombrudd som Ylvis på en scene i Bergen. Etter det har karrierepilen stort sett pekt oppover med det uforglemmelige høydepunktet «What does the Fox say», låten som gjorde Ylvis til internasjonale stjerner. Den offisielle revevideoen er sett over en milliard ganger på YouTube.

Reven er også årsaken til at når brødrene skal hjem etter showinnspilling i Ski, så står det fans utenfor og venter.

– Vi har jo live publikum når vi spiller inn showet, men ...

Bård hvisker:

– Vi trodde ikke det kom noen, siden det er så langt utenfor Oslo.

– Men det kommer faktisk folk fra hele verden, forklarer Vegard, og brødrene forteller om en finsk dame som har sett alle showene, det kommer dansker og noen har til og med flydd helt fra Japan for å se sine idoler.

– Det er så rart, sier yngstebror.

– De er helt annerledes enn norske publikummere. Jeg får litt dårlig samvittighet. De har reist langt, ser et show som bare er på norsk, og så står de utenfor og venter og venter med gaver helt til vi kommer ut. Men det er jo også veldig hyggelig.

– Hvem fikk best karakterer på skolen?

– Jeg tror Bård fikk det. Jeg tror du hadde 4,8 i snitt og jeg hadde 4,5 eller noe sånt. Matten og fysikken dro meg voldsomt ned, sier Vegard.

– Vi gjorde ingenting på skolen, nikker Bård.

– Det er mye på grunn av Bård at jeg ikke gjorde det bedre på skolen. Han og kjæresten satt alltid og så på film og jeg bare – skulle vel egentlig ha lest lekser, meeeen kanskje skal jeg bare se en film først.

Grusomme ti år

Det kan virke som om alt de to brødrene tar i blir til gull, men er det noe de har gjort som de kunne ønske de ikke hadde gjort?

– Ja, det er det sikkert, men da må det være så dårlig at det er skadelig, og det kommer jeg ikke på. Faktisk dveler jeg ikke så mye over ting som gikk galt, for man lærer jo mye av det, mener Bård.

– Vi gjorde to omganger med «Ylvis goes philharmonic» helt i starten av 2000-tallet. Den første ble omtalt som en suksess. Den andre gangen tok vi litt lett på jobben, minnes Vegard. Del to ble nemlig slaktet.

– Men som Bård sier, vi dauet jo ikke av det.

– Ja, vi lærte at sånn går det når vi ikke forbereder oss godt nok. Så la oss aldri gjøre det igjen!

– Var det flaut?

– Det er mye som er flaut å se tilbake på, og derfor ser vi oss heller ikke så mye tilbake. De derre greiene med Trond Viggo ... Grusomt! De første ti årene av vår karriere var bare helt fæle. Men veldig lærerike, oppsummerer Bård.

– Hvem tåler mest alkohol?

– Jeg var nok litt røffere enn Vegard i ungdommen, innrømmer Bård.

– Kanskje fordi jeg hadde lappen. Jeg husker mamma og jeg kjørte innover mot Splinterneset i Volvoen og lette etter deg en morgen. Det har jeg et klart minne om. Var det ikke der dere hadde «Vinmonopolet» deres? ler Vegard.

– Den hjemmelagede kiwi-vinen, flirer lillebror.

Døden på nært hold

De to Ylvis-brødrene har røttene sine i Sogn, men vokste i tillegg opp i Bergen og i Afrika. Årsaken til Afrika-oppholdene, var sivilingeniør-pappa Hans Terjes arbeid for NORAD.

– Maputo i Mosambik husker jeg ikke særlig mye fra, men Angola husker jeg. Jeg har forstått i etterkant at foreldrene våre likte Maputo best, fordi det var Afrika på ordentlig. I Angola bodde vi bak en mur og med basseng og sånt. Men det var jo borgerkrig der og det var der jeg så mitt første døde menneske, forteller Bård.

– Vi var på vei til skolen og det hadde vært flom. Der lå det en fyr med ansiktet ned og fløt. Det var ingen oppstandelse rundt det, ingen som stoppet. Og jeg husker at jeg syntes det var veldig spesielt, nikker han.

– Jeg sto også ved siden av en fyr som ble siktet på med et ladd våpen. Det er også en rar følelse for et norsk barn. Det var ikke traumatiserende på noen måte for meg, men vi fikk nok opp øynene for at det fantes andre ting i verden enn sparkesykler.

Vegard er enig i at det har gitt brødrene en litt videre horisont enn om foreldrene hadde blitt hjemme i Sogndal. Fordi det rett og slett var farlig å gå ut, var de to brødrene «tvunget» til å tilbringe mye tid sammen. Det er noe av årsaken, tror de to, til at de fortsatt 30 år senere er i sync.

– Vi hadde bare tre videokassetter: «Weekend at Bernie’s», Monty Pythons «Life of Brian» og Harald Heide Steens «Gulasj» med ubåtkapteinen, Spantax-flygeren, Tyristsjef Johansen med flere. Og hvis man ser bort fra den første, er de to andre ganske definerende for humoren vår. Hadde det ligget noen andre videokassetter der, ville karrieren kanskje tatt en helt annen retning, sier Bård

– «Dis» for eksempel, himler Vegard.

– Hahaha, da hadde vi kanskje jobbet på regnskap, tror lillebroren.

– Hvem er den smarteste?

– Tradisjonelt sett, Vegard, skulle man kanskje tro, sier Bård.

– Neei, trekker storebroren på det.

– Men jeg scoret høyere enn ham på IQ-test, sier lillebror.

Gleder seg til å bli bestefar

Når det gjelder hvem som ble pappa først, er konkurransen avgjort for lenge siden. Bård ble pappa som 19-åring.

– Ja, den vant eller tapte jeg, sier Bård tørt.

– Den er veldig sur, flirer Vegard.

– Du kan si at mine barn har blitt veldig godt oppdratt i prevensjon. Da jeg var like gammel som min datter er nå, så hadde jeg en treåring.

Og storebroren fulgte etter ikke så lenge etter. I dag har Ylvis-brødrene tre barn hver fra 22 til 9 år.

– Men jeg gleder meg til å bli bestefar, sier Bård og storebror nikker enig.

– For da kan man fjerne hele oppdragelseselementet. Du trenger ikke lære dem at de må rydde opp etter seg selv, og dermed slipper du alt det maset og gnaget som man må ta med egne barn. Og så kan man levere dem tilbake til foreldrene etterpå, forklarer Bård.

– Er det et press dere nå har begynt å legge på de eldste barna?

– Nei, på ingen måte, sier Vegard.

– Og, jeg er ikke klar ennå! poengterer Bård og Vegard legger til:

– Om 20 år, kanskje?

– Hvem er den beste faren?

– Haha. Det er vanskelig å si. Vegards barn får mer luft enn mine, for han er mye bedre på å ta med ungene på telttur og sånt. Jeg synes det er så kjedelig, innrømmer Bård.

– Han tar sine med på kino, gliser Vegard, utropt til «Norges tøffeste kjendis 2022» etter å ha vunnet 71 grader nord.

Vemodig

– Jeg har ikke vært så flink til å ta ungene med på ting bestandig. Men jeg liker bedre større barn enn små. Og jo større de blir, jo bedre liker jeg dem. Og nå er de jo voksne og jeg kan snakke i telefonen med dem. Det synes jeg er supert. Og at jeg slipper å sitte på huk lenger. Vegard kan fortsatt leke med bøtte og spade på stranden, sier Bård.

– Ja, jo, det kan jeg. Men det er jo deilig at det er en litt utvikling i hva barna er opptatt av også. Yngstemannen min er 9 år og jeg merker at småbarnstingene forsvinner. Og jeg er ikke veldig melankolsk og sippete på det, men jeg tenker på det hvis jeg må bære ham inn i sin egen seng: Kanskje er dette en av de siste gangene jeg gjør dette, reflekterer Vegard.

– Og det er litt trist når man ser på gamle bilder av barna sine. De menneskene de var finnes jo ikke lenger. Fire år gamle Jens er borte. Det kan man jo bli litt vemodig av.

– Hvem er mest opptatt av håret?

– Jeg er opptatt av hår, fordi jeg har vanskelig hår, tror jeg, sier Vegard. 

– Det deiligste er å være skallet. Jeg gleder meg til jeg mister håret, mener Bård.

– Nå har jeg knekt kraniet

Håret kan ha vært med å redde Vegard, som i sommer fikk en stein i hodet. Det kunne ha gått riktig ille.

– Jeg gjorde en dum ting, jeg prøvde å løsne en rot og jeg visste ikke at det lå en stein der som kunne falle rett ned.

Sammen med en kompis var han på telttur i sommer, og om morgenen våkner Vegard først og vil fyre opp et bål.

– Alt ble hvitt etter at jeg fikk steinen i hodet. Og jeg tenkte: Nå har jeg knekt kraniet. Hvis jeg hadde besvimt og blitt liggende der, så vet jeg ikke hvordan det ville gått. Kompisen min lå jo fortsatt og sov.

– Det hørtes ganske dramatisk ut?

– Ja, det var farlig, eller borderline farlig i alle fall. Jeg har arr over hele her, sier han og peker mot krøllene.

– Noe som for så vidt er tøft, det, mener lillebror.

– Men tenk om steinen hadde vært litt større, hvis det frie fallet hadde vært en meter lenger eller hvis jeg ikke hadde hatt lue på meg ... På grunn av luen slapp jeg å sy. Det ble et åpent sår som de kunne lime sammen og jeg gikk med lim oppi der en måned etterpå.

Men the show must go on – og etter at han hadde fått limt hodet, dro Vegard rett på konsert.

– Vi spilte masse partylåter hvor det var masse hopping og jeg kjente, neeeiii. Det kunne jeg ikke gjøre.

– Ganske gøy konsert, det der, nikker lillebror.

– Hvem er den rikeste?

– Det tror jeg er Vegard. Eller jeg tror i alle fall han kommer til å daue med mer penger enn meg, for jeg liker bedre å bruke penger enn han gjør, sier Bård.

– Det har jeg aldri gjort

Brødrene har turnert store deler av verden i en bransje som er kjent for både mye alkohol og narkotika. Har de noen gang vært fristet?

– Det er nok ingen av oss som var, eller er på, det kjøret der, forteller Bård.

– Jeg er mer bekymret for å virke for straight enn noe annet. Men det er veldig kjekt å kunne si til ungene med hevet hode: «Ikke prøv dop! Det har jeg aldri gjort – det er ikke nødvendig.»

– Det er det nok ikke alle foreldre som kan si ...

– Da må man bare lyve! sier Bård bestemt.

– Og vi sa: Alkohol. Vodka. Hahaha. Vi hørtes ut som to predikanter, ler Vegard.

– Men man trenger jo slett ikke være i underholdningsbransjen i dag for å komme i kontakt med hvitt pulver, poengterer Bård.

– Tenker veldig likt

De to har jobbet sammen i 20 år. Noe de synes har vært lite utfordrende, for de jobber jo også sammen med flere andre.

– Fordelen med å jobbe sammen er at vi tenker veldig likt og derfor kan hoppe over mye snakk, som man må ha med andre. Men det er klart, man kan ikke velge vekk familie, så man må få det til å funke. Du kan ikke bare tenke for en idiot. Han gidder jeg ikke jobbe med mer, forklarer Vegard.

– Vi gjør lite sammen privat. Det vi gjør sammen, er på grunn av ungene. Vi jobber jo sammen hele tiden, så det ville vært litt rart om vi skulle vært sammen privat også, mener Bård.

– Det er psykopater! utbryter Vegard og lillebror er enig.

– Nei, det skjønner ikke jeg heller at noen kan.

Publisert: 19.11.23 kl. 13:08 Oppdatert: 19.11.23 kl. 16:40

source: VG https://tinyurl.com/xyjyn8w3

[firecroft]

– Jeg gikk vanvittig i kjelleren

Bård og Vegard sier det er en selvfølge at lillebroren skulle være med på siste prosjekt. Bjarte Ylvisåker (33) har aldri følt seg bitter i brødrenes skygge – men det er spesielt en ting han angrer på.

VILDE HAUGEN

FREDRIK SOLSTAD (FOTO)

Publisert: 22.10.22 kl. 17:31

– For et års tid siden var jeg nok skuffet over meg selv. Men jeg ville nok ikke ha innrømt det dersom du spurte meg den gang, sier Bjarte Ylvisåker (33).

Ti år yngre enn sin eldste bror er han en solid attpåklatt i familien. Som lillebroren til humorduoen Bård (40) og Vegard Ylvisåker (43) er yngstemann i rekken mest kjent for å være ukjent.

– En gang de ble intervjuet av Rolling Stone, spurte journalisten hva jeg gjorde der sammen med dem. Jeg svarte at jeg var der for å få gratis mat, sier 33-åringen.

– Det var jo derfor vi tok deg med nå. Vi har synes synd på Bjarte lenge. Det var en slags barmhjertelighetsgreie, supplerer Bård Ylvisåker spøkefullt.

Til tross for hustrig oktobervind, er latteren løs og vitsefaktoren høy da VG møter samtlige av brødrene Ylvisåker. Den neste timen skal uttrykket «off the record»bli brukt gjentatte ganger – før det blir servert humorfylte historier som av ulike årsaker ikke egentlig egner seg på trykk.

 Internasjonal suksess

Det er over 20 år siden Ylvis fikk sitt store gjennombrudd i Norge med «Ylvis – en kabaret». Fra 2011 til 2016 ledet Bård og Vegard programmet «I kveld med Ylvis», med komiker og «Ikke lov å le på hytta»-deltager Calle Hellevang-Larsen som sidekick.

Det var på dette talkshowet at musikkvideoen «The Fox (What Does the Fox Say?)» ble født. Stargate-låten tok verden med storm, og satte brødrene på det internasjonale kartet. I et nylig intervju fortalte Vegard blant annet om den surrealistiske Hollywood-opplevelsen som fulgte.

Det var også på «I kveld med Ylvis» at Bjarte Ylvisåker debuterte med «I Will Never Be a Star» året etter. I låten spøker han med at han aldri vil bli like profilert som sine eldre brødre – eller opptre på en stor scene.

Ironisk nok fremførte han låten både foran et fullsatt Oslo Spektrum – og for 30 000 publikummere i Slovakia.

– Å stå der å synge, med ganske tynn vokal, er teknisk vanskelig når du ikke har gjort det før. Det er det som er så fint med Bjarte. Han er alltid med på ting, uten å stille kritiske spørsmål, sier Bård.

– Burde takket nei

Nå, åtte år senere, gjør yngstemann i rekken et comeback i rampelyset i brødrenes nyeste påfunn, VGTV-serien «Ylvis i Sogn». På to uker skal de tre brødrene lage åtte nye hitlåter i sine forfedres trakter.

Bård omtaler det hele som en «horribelt dårlig idé».

– Jeg takket ja til noe vi absolutt burde takket nei til. Men vi var på et sted hvor det føltes digg å gjøre noe kjapt og ukontrollert, forteller han.

– Og så tar Bård denne ideen og foredler den på en måte bare han kan: Han gjør den enda verre, stemmer Vegard i.

For selv om de tre brødrene vokste opp i Bergen, er foreldrene opprinnelig fra Sogndal.

– Ideen kom ikke ut av det blå. Vi har alltid hatt et slags elsk/hat-forhold til Sogn. Dette var litt nærliggende, og det kunne bli noe annet enn vi hadde gjort tidligere, sier Bård.

Han dytter Bjarte i skulderen, og ber ham komme med et kult sitat til VG.

– Bjarte har ikke medietrening, vet du.

Men fra spøk til alvor: Bård og Vegard understreker i all seriøsitet at det var en selvfølge at Bjarte skulle være med på det nye konseptet.

– Vi har gjentatt det til det kjedsommelige, men da vi startet vår greie, var Bjarte tolv år gammel. Det var ikke naturlig at han skulle bli en del av hva vi fant på den gang. For utenforstående er det nok en stor endring at Bjarte er med nå. Men vi har jo kjent ham hele livet, sier Vegard.

Så tar alvoret slutt:

– Og nå tenkte vi at dette kan jo gå dårlig, så da er det fint å ha noen å skylde på, legger Bård til.

 Attpåklatten Sigrid

Da Bjarte entret livene deres med tittelen «lillebror» i 1989, var det i en turkis barnevogn. At moren ikke var glad i rosa var et heldig sammentreff – de trodde nemlig at Bjarte skulle bli en jente.

– Han hadde jo ikke så mye å skimte med på ultralyden, da. Så vi kaller ham bare for onkel Sigrid, humrer Vegard.

Bjartes eksistens var ikke planlagt. Men den var på mange måter ønsket. Foreldrene Helga og Hans Terje har tilbrakt nærmere åtte år i Afrika til sammen – flere av dem med sønnene – og forsøkte også å adoptere fra Mosambik.

En nyinnført lov i landet forbød imidlertid adopsjon til andre land, forteller moren til VG.

– Vi var veldig klare for å få en til. Da måtte vi bare lage ham selv, sier hun på telefon fra Sogndal.

At deres to eldste sønner skulle bli internasjonalt anerkjent i sitt virke, lå ikke i kortene. Moren forteller at de riktignok støttet dem i ønsket om å prøve seg i «showbiz».

– De hadde studieplasser begge to, men vi ba dem vente. Det var litt skummelt. Men vi kjente jo Vegard og Bård så godt at vi visste at det bodde mye i dem når det gjaldt musikk og gjøgleri.

– Men vi trodde ærlig talt det ville bli et lite blaff, og at de skulle begynne å studere etterpå når de hadde hatt moroa si.

Yngstemann i flokken har delt brødrenes interesse for musikk og teater siden barndommen. Som 13-åring spilte han i en oppsetning av «I Blanke Messingen» i Bergen.

I voksen alder har Bjarte Ylvisåker imidlertid gått andre veier enn sine kjendisbrødre.

– Jeg vil si at vi har et ganske normalt søskenforhold. Det har ikke vært et aktivt valg å ikke være med på det Bård og Vegard gjør. Men jeg er opptatt av at det skal være naturlig. Det er selvsagt gøy å få være med på ting som dette, men jeg har ikke gjort noe for å fortjene det, konstaterer han.

Røverhistoriene fra ungdommen er mange. Som da Vegard mistet busskortet og hevdet han ble ranet av frykt for å få kjeft.

– Den løgnen bare ballet på seg. Å krasje bilen var ingenting i forhold, sier Vegard med en latter.

For med Bjartes ankomst i familien fulgte også innkjøp av ny familiebil – som senere møtte sin undergang takket være en katt, en skrent og et dårlig håndbrekk.

– Vegard totalvraket bilen som 19-åring fordi han måtte ut og klappe en rar katt. Det er den dårligste unnskyldningen noensinne, hevder Bjarte.

– Men dette ble veldig skjevt. Jeg har også gjort mange feil opp igjennom årene, konkluderer Bård.

Det var riktignok Bjarte som ga foreldrene mest hodepine, ifølge Bård og Vegard.

– Bjarte var nok mer bortskjemt enn oss, på godt og vondt.

Takket være sine eldre brødre, lærte Bjarte seg tidlig å ta igjen, sier moren.

– Bjarte hadde et større temperament enn Bård og Vegard. Men han hadde to storebrødre som blandet seg inn, og beskyttet ham. Bjarte lærte seg å svare som en tiåring da han var fem.

 Karrieredrømmen som brast

33-åringen er for tiden ansatt i bedriften Splay Norge, og jobber med video og branded entertainment. Veien til en karriere han trives i, har imidlertid vært kronglete.

– Jeg har aldri hatt noen sånn følelse av at «dette skal jeg bli». For meg har det handlet om å skyte fra hoften og satse på at det går fint.

Ønsket om å bli helikopterpilot førte ham imidlertid til USA i begynnelsen av tyveårene. I fem år tok Bjarte omfattende studier for å realisere drømmen.

– Jeg måtte konvertere pilotutdannelsen til norsk lovgivning da jeg kom hjem. For å gjøre en lang historie kort, viste det seg å være mer komplisert enn jeg trodde, forteller han.

Storbritannias Brexit skulle også stikke kjepper i helikopterrotoren. Bjarte tok fjernstudier i England, da skolen mistet retten til å utdanne utenlandske studenter.

– Da gikk jeg vanvittig i kjelleren, og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Å skulle begynne på samme utdannelse for tredje gang, det satt så langt inne, forteller han.

Bjarte innrømmer at det noen ganger har vært vanskelig ikke å sammenligne seg selv med sine eldre brødre.

– Det er vanskelig å komme unna. De har gjort det jævlig bra med mange ting, mens jeg satt med en feilet utdannelse i kassen på KIWI. Men det er ingenting annet enn hvis du har en bror som er lege for eksempel. Det spiller ingen rolle hva grunnlaget for den andre personens suksess er.

– Og det handler jo ikke om at jeg har vært misunnelig og ikke unner dem noe. Det er mer fordi jeg var skuffet over egen prestasjon.

– Du har vært skuffet over deg selv?

– Hadde du spurt meg for ett år siden, hadde jeg neppe sagt ja.

– Men jeg hadde nok tenkt det selv, sier Bjarte.

Han har aldri følt på bitterhet overfor brødrenes suksess.

– Det har aldri vært noe sånn «faen ta de». Om jeg har vært misunnelig, har jeg i så fall tenkt at ting de gjør virker fett og at jeg også vil gjøre det. Men så har jeg jo ikke gjort en innsats for å få det til å skje.

33-åringen mener på ingen måte at han matcher brødrenes talenter når det kommer til musikk, komedie og TV. Men noen ganger kan han kjenne på anger over fortiden.

– Det er irriterende å vite at man har hatt potensialet til å gjøre noe bra, og så har det bare kokt ut i kålen. Det er mange grunner man kan skylde på for at ting har blitt som de har blitt, men til syvende og sist koker det ned til avgjørelser jeg har tatt, sier Bjarte.

– Og det å vite at man ikke alltid har tatt optimale avgjørelser i livet er jo lite fett.

I dag er perspektivet annerledes. En ny jobb som utfordrer ham, tror Bjarte har mye av æren.

– Jeg kommer nok aldri til å jobbe som helikopterpilot. Men om jeg får råd til det, vil jeg i hvert fall få tatt lappen i Norge også.

«Den ukjente broren»

Merkelappen «den ukjente broren» har fulgt Bjarte siden tenårene. For ham har brødrenes suksess blitt en lakmustest som skiller venner fra bekjente.

– Enten er jeg bare Bjarte, eller så er jeg «broren til Ylvis». Og det er jo greit det, men noen ganger tenker jeg at «ok, skal vi gå gjennom denne runddansen nå igjen?».

– Mest tenker jeg at de er jo ikke SÅ interessante. Han ene skylder meg penger på Vipps, liksom.

Sjargongen mellom de tre er tydelig preget av humor, selvironi og god gammeldags erting. Bjarte sparer ikke på kruttet da han får spørsmål om brødrenes mest irriterende egenskaper.

 – Jeg føler at Bård slipper lett unna med ting. Det er utrolig irriterende at han kan parkere hvor som helst uten å få en bot. Og Vegard har en tendens til å krangle på alt jeg sier. Alle påstander jeg kommer med, skal faktasjekkes.

– Men jeg stoler jo ikke på noen, så det er ikke så rart, protesterer Vegard.

Selv om lovordene tar lengre tid å hente frem, dukker de også opp med litt innsats:

– Hvis det er en ting jeg beundrer med dem, så er det kanskje arbeidskapasiteten og den viljen de har til å kverne på ting til det er ferdig. Jeg tror få personer forstår det aspektet ved det Bård og Vegard driver på med, sier Bjarte.

Han mener han har tjent godt på å være brødrene til Bård og Vegard.

– Det har gitt meg mange kule opplevelser.

Som da han kappkjørte med filmregissøren Harald Zwart nedover Sunset Boulevard – med Zwarts kone Veslemøy i passasjersetet.

– Jeg bodde i Portland, og fikk komme for å henge med Bård og Vegard i L.A. Vi bodde hos Harald, og skulle ut og spise middag sammen med dem. Da spurte han om jeg ville ta med Veslemøy og kjøre Porschen hans, forteller Bjarte.

– Så møtes vi i et lyskryss, og jeg bruser motoren min litt på kødd. Så gjør han plutselig det samme. Å dragrace mot Harald Zwart i hans egen Porsche er nok en opplevelse jeg aldri vil få igjen.

Møtte kjæresten på premierefest

Storebrødrenes invitasjon til en premierefest for «Ex On The Beach» viste seg også å være en fulltreffer. Det var nemlig her Bjarte traff YouTuberen Cornelia Thorsen.

– Det var hun som tok initiativ til å bli bedre kjent. Jeg er veldig pysete på slike ting, forteller Bjarte.

Paret har vært samboere i over tre år, og har en hund sammen. 33-åringen omtaler seg selv om veldig hjemmekjær.

– Jeg blir fort sliten av sosiale settinger, og trives godt hjemme. Der er Cornelia ganske lik meg. Det høres teit ut, men vi er glade i å dra hjem tidlig, sier han.

– Men vi er også ulike på mange områder. Hun er mye mer varm og omsorgsfull enn meg. Jeg bryr meg jo om meg og mine, men jeg er kanskje ikke så god til å vise det.

Bjarte ønsker imidlertid ikke å gå i Bård og Vegards fotspor når det gjelder å stifte familie.

– Jeg tror rett og slett at jeg er for egoistisk til å ville ha barn. Jeg ble tidlig onkel, og har alltid likt barn – men jeg har også likt å trekke meg tilbake når jeg blir lei.

Storebrødrene håper Bjarte forblir i rollen som «onkel Sigrid». De omtaler ham som en mye kulere onkel enn dem selv.

– Ingen har noen gang blitt kulere av å få barn. Og så er det ganske fett at han kan fly helikopter, da, innrømmer Vegard.

– Men etter hvert som Bjarte har fått seg fast jobb og dame, så har han jo blitt mindre fet. Jeg håper han ikke blir for streit, legger Bård til.

Selv har han vært sammen med kona Maria siden han var 15.

– Jeg har jo aldri vært singel, så om jeg kunne blitt kul, får vi aldri vite.

«Dritten i midten»

Bjarte kan beskrives som en hybrid av sine brødre. «Dritten i midten», som de kaller ham – men med et smittende vesen og godt humør.

– Jeg tror nok Bjarte ligner mer på meg i kraft av at man ikke kan ligne så mye på Vegard. Vegard er sin egen fyr, og Bjarte og jeg prøver kanskje å passe mer inn i verden, sier Bård – til latter fra de to andre.

Minstemann selv er enig i at han er en god blanding av de to.

– Bård er veldig karismatisk, vittig og «likandes». Vegard er mer musikalsk, men også analytisk og nerdete. Det er et trekk som går igjen hos oss alle tre. Vi liker å snakke om ting som ingen andre bryr seg om, forteller Bjarte.

Påstanden blir senere bevist da en forbipasserende hund gjør sitt fornødne rett ved siden av, og intervjuspørsmål må vike for en diskusjon om hunders evolusjon og overlevelsesevne.

– Nå sporet vi veldig av her. Hvordan gikk det egentlig i Sogn?

– Det ble jo noe, da. Vi tenkte at enten ble det bra, eller så ble det morsomt. Folk får jo se hvordan det går som det går, svarer Bjarte.

– Vi sov jo ikke et sekund på de ukene, men det er jo dette vi elsker å holde på med, å sitte og jazze og lage noe ut av ingenting, supplerer Bård.

– Dere har lagt åtte låter på kort tid. Ble dere fornøyde med resultatet?

– Noen av låtene fortjener i hvert fall å finnes. Om folk kjøper konseptet og synes det er hyggelig å være med til Sogn, gjenstår å se. Det er narsissistisk å tenke at folk skal sitte å være interessert i vår prosess, sier Vegard.

– Men det var ekte, da. Vi har ikke gjort oss til eller planlagt ting som vi vanligvis gjør, og det var litt gøy.

Alle tre er unisont enige i spesielt en ting: Jo mindre publikumet blir, jo verre føles det å opptre.

– I en av episodene er vi på et eldrehjem. Det eneste jeg klarer å tenke mens vi står der, og Bjarte roper ut: «Er det noen her som liker Trap/EDM?», er at dette er en stor feilbooking, utbryter Vegard.

– Men det var også veldig morsomt, da.

Ylvis har ingen planer om å trappe ned med det første.

– Vi tre er ganske like på at vi aldri kommer til å kjede oss i livet. Uansett hva vi finner på, blir det interessant, sier Vegard.

Og lillebror? Han tar ting som det kommer.

– Om jeg får flere muligheter til å være med på noe kult, er jeg jo selvsagt med, men jeg har ingenting planlagt. Jeg lar meg ikke stresse av å tenke på fremtiden.

[starchaserr]

Dette er Carl Fredrik Hellevang-Larsen

Alder: 37.

Bor: I Oslo.

Sivilstand: Gift mad Kaja Nordang (29). Har datteren Sine (8) fra et tidligere forhold.

Bakgrunn: Er utdannet marinetelegrafist fra Forsvaret og journalist fra Merkantilt institutt (MI) og fjernsynsprodusent fra Universitetet i Bergen. Har vært en del av trioen Raske Menn siden 2003. Har de siste årene hatt stor suksess som Ylvis-brødrenes sidemann.

Stilling: Komiker.

Aktuell: Raske Menn spiller for fulle hus på Ole Bull Scene med sitt nye show «90 minutter på 80 minutter.»

- Hva spiste du til frokost i dag?

- Min kones hjemmelagde frokostblanding som jeg ikke aner hva inneholder, men den er veldig god. Jeg har fått påvist melkeallergi, så jeg spiser den med rismelk.

- Når svettet du sist?

- For en time siden, på scenen.

- Hva leser du?

- Akkurat nå leser jeg biografien om Trond Bolle. Jeg begynte på den for to måneder siden og er kommet til side to. Det blir ikke tid til å lese.

- Har du et favorittprogram på TV?

- Jeg har mest lyst til å svare «Beat for Beat», men det er jo bare tull. Jeg ser lite på TV. «True Detective» gjorde inntrykk nylig. Jeg liker litt småmørke serier.

- Er du så myk som du ser ut?

- Ja, jeg har det etter min mor. Min søster var turner og lærte meg å slå hjul på stuegulvet. Min far er også overraskende myk.

- Kan du gå i spagat?

- Det er ikke langt unna.

Jeg går med en evig redsel for å mislykkes. At folk ikke skal le.

[mortenbryne]

via Kredittkort og forbrukslån

[bridgetotheotherside]

Inntar Rådhusteatret i Ski: – Drikk gjerne litt før du kommer

Østlandets Blad, 29.09.2023 [$] [video]

Ylvis spiller akkurat nå inn sitt nye tv-show i Rådhusteatret i Ski. ØB tok en prat med gutta underveis i øvingene. Se videointervju øverst i artikkelen, og le deg gjennom vårt møte med artistene.

SKI: Denne høsten har Ylvis inntatt, eller skal vi kanskje si invadert, Rådhusteatret i Ski. Der skal de spille inn ti show for TV 2. Disse programmene skal vises på TV 2 til våren.

Allerede tidlig i mars ble Rand og de andre på Rådhusteatret kontaktet av Concord tv som står bak produksjonen. Etter en omvisning i teateret i Ski, ble valget tatt og til høsten kommer brødrene, sammen med et stort crew, til Ski for å lage TV-underholdning.

Til sammen 4750 publikummere kan få med seg disse innspillingene før det skal strømmes og kringkastes til våren.

Men hvorfor akkurat Ski? Det kommer vi nærmere tilbake til.

Men hva er konseptet?

ØB spør Bård og Vegard Ylvisåker om de kan forklare hva konseptet er.

– Det lurer vi også på. Vi prøver å finne ut av det, sier de to tørrvittig, for de fortsetter med konseptbeskrivelsen.

– Det er kort fortalt et slags musikkvissprogram, der jeg og Bård skal konkurrere mot hverandre. Vi får med oss en kjent gjest hver i hvert program, og den konstellasjonen med våre gjester blir to band, som skal oppstå i begynnelsen av programmet, og mot slutten stikker den denne av med gullplate, mens det andre badet oppløses og havner i rennesteinen, sier Vegard.

– Det gøye med programmet er at vi og de vet lite på forhånd. Det begynner med kostymer som vi aldri har sett før, og så er det rett ut på scenen og vi må finne på alt. Så det kan bli mye drit, sier Vegard.

Bård fortsetter:

– Dette er jo ikke Beat for Beat, men det er som vi liker å gjøre, nemlig å ta tak i et format og riste litt i det. Det er et musikkviss-format, men vi gjør det på vårt vis, sier han.

Publikum må nok forvente seg en del overraskelser. Ingenting er øvd inn på forhånd, og alt blir improvisert i studio.

– Vi må finne på mye der og da. Det blir et slags improbasert kvisshow med kjente gjester. Vi har hatt det veldig gøy og har laget en rekke innslag allerede. Det er en del latter, og vi håper det blir like gøy for seerne som for oss.

Bror mot bror

I brødrenes noe kreative beskrivelse av konseptet, tenker jeg vi bør videreformidle det som står i pressemeldinga fra TV2:

«Ylvis mot Ylvis» er tittelen på Bård og Vegard Ylvisåkers aller første programserie på TV 2. Det splitter nye programkonseptet beskrives av TV 2 som et humoristisk musikkprogram hvor Ylvis-brødrene leder hvert sitt kjendislag som skal konkurrere mot hverandre i elleville musikalske konkurranser. Ingenting er øvd inn på forhånd, alt blir improvisert i studio, så her kan absolutt alt skje.

Som programleder har Bård og Vegard fått med seg selveste Emilie Nicolas, som debuterer som programleder. Blant kjendisene som skal være med på moroa, finner vi Jakob Schøyen Andersen, Martha Leivestad, Calle Hellevang-Larsen, Natalie Bjerke Roland med flere.

Derfor valgte de Nordre Follo

ØB spør om hvorfor i all verden de endte opp med å velge Ski som innspillingssted.

– Det var internasjonalt press som førte oss hit. Folk i utlandet sier til oss: «You should try Ski, yeah». Vi liker jo å ligge litt foran. Oslo er en by i vekst, og snart er jo dette midt i sentrum av Oslo, så vi vil være først, sier de to med glimt i øyet.

ØB spør om de har hatt tid til å se seg om i «storbyen» Ski. Det har vært sparsommelig med det.

– Det har vært litt lite foreløpig, men vi har jo vært rundt i Ski før. Vi har kjørt rundt her i en elektrisk bil og skremt folk med toghorn en gang. Det er mange lettskremte folk i Ski. Ellers så har det vært en del pendling mellom kulturhuset og storsenteret. Jeg har kjøpt noen lamper her i lampebutikken, men de ble ødelagt begge to. Det var dårlig kvalitet. Det er sørgelig, sier Vegard.

– Har dere testa noen spisesteder, da?

– Nei, egentlig ikke. Vi så stedet No. 4, så jeg kunne tenke meg å spise der, men vi har så dårlig tid at vi har måttet spise sushi. Men den var god, sier Vegard.

Alltid videre

Ylvis-brødrene har holdt på med underholdning i 20 år. Men hvor finner de egentlig inspirasjonen fra og kreativiteten?

– Kreativitet er det mange som bruker mystisk men ofte er det misnøye. Det klør, og man er ikke fornøyd, så man ikke har det bra, så man setter seg f.eks. foran tv-en og tenker «alt er bare dritt. Det er dritt på tv. Jeg må lage noe som er bedre enn dette», og så prøver man, og så får man det ikke til., sier Bård.

– Vi har laget et talkshow på fem sesonger. Men så begynte vi å kjede oss, og måtte gjøre noe annet.

Ber folk ta seg en pinne og komme

Brødrene har en klar oppfordring til folk i Ski og omegn:

– Bortsett fra det åpenbare, som å respektere hverandre, «God damn it», bruk sikkerhetsbelte, puss tenner, ikke drikk for mye, selv om det er lov å ta seg en pinne ei ny og ne. Det må være lov å kose seg i Ski òg. Men kom og se på oss, for Guds skyld. For blir det skikkelig drit, blir det bare denne ene sesongen, så ikke gå glipp av det.

– Vi håper folk kommer med en respektløs energi. De kan rope, nesten ta med tomater men helst ikke, for det blir så grisete, men hvis du kommer, drikk deg gjerne litt opp på forhånd. Det løser voldsomt opp i stemningen, avslutter de.

De ansatte ved Rådhusteatret i Ski har ikke fått noen konkrete arbeidsoppgaver ennå, men skal i første omgang bare være verter for både crew og publikum. Selve innspillingene vil foregå i løpet av tre uker. Selskapet bak produksjonen har leid Rådhusteatret mandag og tirsdag i disse ukene. Det vil bli to innspillinger de fleste av disse dagene og nytt publikum til hver innspilling.

Dermed er det bare å glede seg til programmet er ferdig innspilt. Enn så lenge kan du ta turen og være publikum. Ønsker du ikke dette, får du vente til programmet er premiereklart en gang til våren.

[my-ylvis-world]

nrkp3: Ylvis-brødrene er gjesteprogramledere i #p3morgen og det feirer vi med Morten Harket-posering 😍🦊

[firecroft]

Vegard Ylvisåker: − Jeg ble flau av det

I begynnelsen skygget Vegard Ylvisåker litt unna. Nå takler han kjendislivet på en litt annen måte, men det er en risiko han ikke lenger vil ta.

MARIANNE THORSHAUG KRISTIANSEN

THOMAS ANDREASSEN (FOTO)

 Publisert: 03.10.22 kl. 16:51

 – Det eneste jeg tenker på, er om jeg skulle ha gjort ting annerledes. At vi kunne smidd mer mens jernet var varmt på noen ting, sier Vegard Ylvisåker (43) og skjenker seg et glass Pepsi Max.

I år er det 22 år siden han og broren Bård (40) fikk sitt humorgjennombrudd som Ylvis.

– Jeg synes ikke at det kjennes som om tiden har flydd. Det er lenge siden 2000, sier Vegard når vi møter ham på en kafé på Grünerløkka i Oslo.

«Ylvis – en kabaret» ble til etter at Peter Brandt oppdaget Bård i en forestilling på Fana Skoleteater.

– Vi hadde aldri noe mål om å lykkes. Det som er digg med det, er at det aldri har kjentes som et usunt jag.

I 2004 solgte guttene billetter for nærmere fem millioner kroner til forestillingen «Ylvis en konsert» i Tønsberg. TV-karrieren skøyt fart da brødrene ledet «Norges herligste» på TVNorge fra 2007. Den voksende kjendisstatusen gjorde Vegard ubekvem.

– Jeg skygget litt unna oppmerksomheten i begynnelsen. Jeg ble flau av det. Nå har jeg funnet ut at om noen vil komme bort og ta bilde, må jeg bare si ja og være hyggelig, ikke late som om det ikke er reelt.

Fremdeles kan han synes det er litt ubehagelig å være på røde løpere og hilse på kjendiser han ikke kjenner.

– Det er litt som å møte en gammel bekjent i Syden. Det er rart å si hei, men det er rarere å ikke si hei. Hvis jeg sier hei til Marius Borg Høiby på en premiere, sier jeg underforstått til ham at «du vet sikkert hvem jeg er». Det synes jeg er ubehagelig.

Internasjonal suksess

Brødrene Ylvisåker har ledet en rekke programmer, og da de lanserte musikkvideoen «What Does the Fox Say?» på «I kveld med Ylvis» september 2013, fikk de dessuten enorm internasjonal oppmerksomhet.

I løpet av en måned hadde videoen over 100 millioner visninger og endte med å bli årets mest spilte på YouTube i 2013. Nå er videoen spilt én milliard ganger.

– Den internasjonale suksessen kom brått på. Det var surrealistisk og veldig uventet. Det var ikke noe vi hadde jobbet for, så det var litt gøy at det skjedde på den måten.

I kjølvannet av «Fox»-suksessen gjestet de blant annet «The Ellen DeGeneres Show», et av USAs største talkshow.

– Jeg husker at vi besøkte henne i garderoben før sending. Hun spilte veldig høy musikk. Litt som Era fra 90-tallet. Sånn munkemusikk med beats, humrer han. Duoen takket ja til å være med på skjult kamera sammen med Hollywood-stjernen.

– Vi gjemte oss i en bås på dass med revemasker. Når det kom inn folk på toalettet, åpnet vi døren og sang. Opptaket tok under ti minutter. Det var litt rart for oss som var vant til at en hel dag kunne gå bort i teknisk kål.

 Møtte Hollywood-stjerner

Like etter opptrådte Ylvis på iHeartRadio-festivalen på MGM Grand i Las Vegas med stjerner som Elton John, Katy Perry og Drake.

– Alle fikk store garderobe-trailerer. Side om side sto «P. Diddy» og «Ylvis» sine trailere. Manageren vår og jeg sto og så på trommesettet til Queen som var utstilt. Ved siden av oss var det noen flere fyrer som beundret trommene. Senere viser det seg at det var Muse som sto der. Så kom Drake gående med entouraget sitt. «Hey guys», sa han til oss. Da tenkte jeg: «Hva faen er vi med på egentlig».

Bård og Vegard deltok også på European Music Awards samme år.

– Vi går inn der og er helt ukjent blant alle artistene som kjenner hverandre. Så nærmer det seg at vi skal på scenen, så vi tar på revedraktene. Da forandrer alt seg. Jeg kjenner at noen hopper opp på ryggen min. Det er Miley Cyrus som sitter der og synger på sangen vår!

 – Var det godt å kunne reise tilbake til «vesle Norge» når alt stormet som verst?

– På den tiden lekte vi med tanken på å prøve oss i USA, men det tok ikke så lang tid før vi kjente på hvor godt det er å bo i Norge. Drømmen om Hollywood går fort over. Det er mye bedre vær der, da. Men når været er det jeg nevner, er kanskje ikke grunnlaget til stede for å flytte, sier han og ler.

– Ikke så mye sammen på fritiden

– Noen har brødre de ikke klarer seg uten, andre brødre de ikke klarer å være sammen med. Jeg tror jeg er midt imellom, forteller Vegard.

– Hvordan vil du beskrive Bård?

– Det er sammensatt å beskrive ham. Vi er like på mye, men også veldig ulike. Han er veldig opptatt av komfort og å være varm. Der er vi fysiologisk forskjellige. Vi er begge glade i å oppleve mye forskjellig, og vi blir nok aldri lei av livet!

Med intense innspillingsperioder får søsknene dekket det sosiale behovet seg imellom.

– Vi er ikke så mye sammen på fritiden. Det blir mest bursdager og konfirmasjoner. Det var veldig greit å være på «71 grader nord» uten bror også, forteller Vegard.

Han er en av årets profiler som kjemper om tittelen Norges tøffeste kjendis».

– Jeg har faktisk hatt lyst til å delta i «71 grader nord» helt siden jeg så første sesong i 1999. Da satt jeg i befalsmessen i militæret og så på det. Jeg er veldig glad i å gå tur, det var derfor jeg var i forsvaret. Jeg ble lønnet for å gå tur langsmed grensen i et halvt år.

 Deltar i realityserie

Han beskriver deltagelsen som å gå på en tastingmeny på en Michelin-restaurant uten å måtte betale.

– Det var helt fantastisk. Spektakulære turer som andre hadde lagt opp og som jeg ikke måtte betale for. Samtidig var det slitsomt også. Skulle jeg gjort det privat, hadde jeg tatt det litt roligere, samt ikke vært ute og gått i drittvær.

Vegard er ikke i tvil om hva det var han fryktet mest før oppholdet.

– Jeg var mest redd for det sosiale. Hvordan skulle jeg klare å komme overens med så mange forskjellige personer? Jeg hadde ikke lyst til å «klikke» på TV, så jeg var redd jeg måtte moderere meg for å unngå det, men det trengte jeg ikke. Det fungerte helt fint.

– Hva overrasket deg mest med deg selv?

– At jeg kunne bli så sterkt knyttet til andre mennesker på kort tid. Jeg har alltid sett på sånne reality-greier som stusslige, og det er det sikkert fortsatt, selv om jeg har blitt utsatt for det, gliser han og fortsetter:

– Vi var så tett og intenst sammen, så når en person dro hjem, gikk det mye mer inn på meg enn jeg skulle tro.

– Får vi se tårer på TV?

– Ja, det får du. Men jeg røper ikke årsaken. Kanskje det er en stor stein på tåa?

Trivdes i militæret

– Jeg føler at jeg kom meg gjennom det uten å fremstå feil, men guarden forsvant fort. Jeg var nedbrutt fysisk og på noen tidspunkt tenkte jeg bare på eksistens.

Han tenker seg om et kort øyeblikk.

– Jeg tok av meg på overkroppen der det kanskje ikke var naturlig, men jeg orket ikke å være så varm. Det gruer jeg meg til å se på TV.

Vegard ser bort på en gruppe med eldre som er ute på tur med rullatorene sine.

– Det handler bare om å komme seg ut på tur. Formen blir ikke bedre. Jeg hadde vondt «histen og pisten» før jeg dro, men det gikk veldig fint.

Ylvis-profilen tror hans halvannet år i militæret var med på å stramme ham opp mentalt før voksenlivet.

– Jeg lærte mye om meg selv og egne grenser. Når du føler du er i kjelleren, er du bare halvveis i kjelleren. Det er ganske jævlig å få høre. Det var ingenting på «71» som kom i nærheten av militæret.

Han humrer når han forteller en historie fra tiden ute i felt.

– 1200 soldater skulle bli til 150. Øvelsen var helt jævlig, og jeg hadde bestemt meg for å gi meg. Jeg så ned på eksemen på hendene og tenkte at jeg like gjerne fikk bli potetskreller. Etter at vi var ferdige med å pusse våpnene, var det felles middag i messen. Kompanisjefen holdt en tale der han sa at vi var «the shit». At vi hadde klart det. Det gikk rett til hjertet på meg og jeg følte meg spesiell. Jeg bestemte meg for å bli. Jeg hadde blitt flau om jeg hadde hørt talen nå, men det funket.

 Utdannet pilot

Det få kanskje vet, er at Vegard er utdannet pilot. De siste årene har han derimot ikke våget seg ut på flytur.

– Jeg har lagt flygingen litt på hyllen. Det er ikke realistisk å drive med det. Det går både på tidsmangel og at det er en risiko ved aktiviteten. Det er et faremoment ved det. Skal jeg risikere at noen andre skal miste meg for det?

TV-profilen har vært gift med kona Helene Helgesen Ylvisåker siden 2011, og sammen har de tre barn i alderen åtte til 15 år.

På grunn av Vegards lange innspillingsperioder og mye reising i jobben, har Helene vært hjemmeværende siden barna var små.

– Nå begynner ungene å bli så store at det er enklere, men det har vært en kabal som må gå opp hele tiden. Vi er en familiebusiness som gjør det som er best for familien.

Hjemme i huset på Ormøya i Oslo drømmer han om et stort verksted der han kan mekke på ting eller bygge noe, men enn så lenge nøyer han seg med YouTube.

– Jeg er interessert i så mye forskjellig, og da er det fint å kunne se på videoer for å få et innblikk i andres liv.

 Afrikansk barndom

I oppveksten bodde familien Ylvisåker i Afrika i to perioder, først i Mosambik, så i Angola.

– Jeg skulle ønske at jeg kunne tilby mine barn å bo i utlandet i en periode. Vi fikk oppleve veldig mye. Jeg var syv år da vi flyttet til Afrika første gang.

– Hvordan tror du årene i Afrika har vært med på å forme deg?

– Jeg tror kanskje det har vært med på å gjøre meg mer tolerant, sier han og utdyper:

– Likevel var det en del stereotypier som ble underbygget av europeerne som kom ned. Vi er mennesker som har med oss vår trygghet hjemmefra, og så dømmer vi de andre som lever et helt annet liv.

For noen år siden var Bård og Vegard tilbake i Mosambik for å besøke sin far. – Vi hadde bare 22 timer der, men det var veldig fint. Barneskolen vår hadde krympet noe vanvittig da, sier han spøkefullt.

De møtte også gamle kjente under besøket. På vei hjem fra besøket, sa faren at han var stolt av sønnene.

– Jeg lurte veldig på hva det var han siktet til, men det viste seg at han var imponert over at vi våget å snakke så jævlig dårlig portugisisk. Sammen følte vi oss trygge. He, he.

 Vegard Ylvisåker (43)

Kjent som: Programleder og artist.

Sivilstatus: Gift med Helene Helgesen Ylvisåker.

Aktuell med: «71 grader nord – Norges tøffeste kjendis»

Hører på: Jeg hører mye på podkaster. Jeg er veldig glad i de gode, gamle «Radioresepsjonen»-gutta. Det er også digg å slå på radioen og bare bli foret med det som kommer.

Ser på: Det kommer på om det er alene eller sammen med konemor. Sammen med henne ser jeg på «Game of Thrones». Jeg ser bare på dokumentarer på YouTube. Gjerne romfart og vitenskapsting. I det siste har det gått mye i sjøslag fra Andre verdenskrig.

Smaker på: Mat og drikke. Vi har ikke noe spesielt i helgene, men ungene er veldig glade i tacofredag og pizza på lørdag.

Reiser til: Jeg kan tenke meg å seile eller padle mellom noen sydhavsøyer.

[vegard-why]

You won't find anything online but if you have access to my cell phone, it's all there.

David Batra on Ylvis’ sex tapes on the internet (x)

[yummyylvis]

[scandinavianindian]

Ylvis brothers in 2001

[hanna-water]

source: https://www.bt.no/amagasinet/i/VPjGgr/baard-ylvisaaker-det-aa-staa-paa-en-scene-foran-20000-drit-i-det Bård Ylvisåker: – Det å stå på en scene foran 20.000? Drit i det.

(Aftenposten) Han har overtatt tronen i “Kongen befaler” og har levd av å opptre halve livet. Men det er ikke dette Bård Ylvisåker virkelig brenner for.

Publisert: 11.02.2023 10:26 

Han skjønte raskt at det var noe galt med mannen i vannet. De var på vei hjem, han og broren og moren, da de fikk øye på ham, duppende i en dam, med ansiktet ned.

Hvem var det? Hvordan havnet han der? Ingen visste. Men det var veldig tydelig for Bård at mannen var død.

Hendelsen ligger milevis unna og 30 år tilbake i tid.

Hans Terje Ylvisåker var sivilingeniør og tok med konen og sønnene på jobb for Norad i Mosambik og Angola. I sistnevnte land var det borgerkrig og ikke uvanlig at barna så våpen eller hørte skudd. Mens tre år eldre Vegard trivdes bedre hjemme, gjerne foran flysimulatoren, fikk den eventyrlystne lillebroren utforske nabolaget, lenge før telefoner ble mobile og barneklokker fikk GPS.

– Det er rart foreldrene mine lot meg få lov, men jeg gikk og spankulerte rundt der, sier Ylvisåker til Aftenposten.

Han har kalt barndommen «perfekt», har sagt om Afrika-årene med broren at det «ble veldig mye oss». Med et hav av tid og bare tre VHS-filmer – «Life of Brian», Harald Heide-Steen, «Weekend at Bernies» – formet brødrene sin egen humor.

En humor som har brakt dem fra suksess til suksess i en karriere som har vart mer enn halve livet, der de har gjort alle sketsjer, show og sanger sammen.

Helt til nå.

Fortjent terningkast 2

Han gråter «ekstremt sjeldent». På skjermen: smil og latter, glimt i øyet, alltid morsom.

– Hva er det minst morsomme du har laget?

– Som vi har laget?

Han er kanskje ikke vant til å få spørsmål i entall?

Ylvisåker sitter i et mørkt studio i produksjonsselskapet Concorde TV, som brødrene startet for 11 år siden. Han humrer litt, gjesper litt, lener seg tilbake i kontorstolen, i mørk genser og mørke jeans, mens han heller i seg mørk væske fra en boks Pepsi Max.

Og slik finner man lettest mørke i livet til Bård Ylvisåker: Man konstruerer det. Hendelsen med den døde mannen er et sjeldent glimt av noe annet enn idyll.

Men det minst morsomme han har gjort?

«Ylvis goes philharmonic», svarer Ylvisåker.

Det var i 2001, tidlig i karrieren. Bård og Vegard var nettopp blitt oppdaget i skoleteateret hjemme i Bergen, to sjeldne talenter med et rykte som spredte seg raskere enn korona.

Men denne forestillingen med Bergen filharmoniorkester ble halvhjertet. Dagbladet trillet terningkast 2. Velfortjent, mener han og kaller det hele «pinlig».

– Jeg tror det var da vi bestemte oss for at vi aldri igjen skulle ta lett på en jobb.

Dette var årene der livet hans ble snudd på hodet. Det ene øyeblikket var han en ganske vanlig norsk tenåring. Så fortalte kjæresten at hun var gravid, en manager plukket ham opp fra skolerevyen, og vips, så var Bård Ylvisåker på full fart mot småbarnsliv og stjernekarriere.

– Jeg følte jeg gikk fra å være barn til å ha barn uten noe voksenliv imellom. På samme måte var det med meg og Vegard: Vi hadde ikke noe forhold til teater, egentlig.

Fjasete, grovt og nydelig

Brødrene fløy rundt på turné med showet «Ylvis», en eventyrlig suksess. Som føltes helt feil. Sketsjene og humoren var ting han var blitt fortalt ville funke. Noe det gjorde. Men det var ikke hans humor.

– Jeg var helt død inni meg, liksom. Jeg synes det var helt meningsløs drit. 

På hotellrommet tok han frem gitaren, nærmest som terapi, og lærte seg sangene til artisten og skuespilleren Jack Black – som med bandet Tenacious D lagde fjasete, grove, nydelige sanger.

– Jeg satt og spilte gjennom de låtene og tenkte at det må være helt fantastisk å kunne leve av å lage egne låter som er kødd. Men jeg var helt sikker på at dit kommer jeg aldri.

Sceneskiftet som fulgte, er fortalt før, men et kort synopsis:

Ylvisåker-brødrene fikk ny manager, som utfordret guttene på hva de ville gjøre. Sommeren 2011 fikk de eget show i P3, klekket ut sine egne, corny ideer, deriblant «låter som er kødd». Den første, rap-parodien «Work It», skapte blest også utenfor Norge. Og Bård tenkte: «Oh shit, OK, det går an.»

To år senere lagde de en annen tullesang sammen med stjerneprodusentene i Stargate, om hvordan ingen vet hva reven sier, og ... vel, du vet.

Midt i intervjuet lyder plutselig brorens skarrende stemme fra skrivebordet:

«Eg trenger penger!»

– Sorry.

– Hva var det?

– Det var Vegard sin meldingslyd.

Han flirer litt. Brødrene ser hverandre daglig, men sjelden utenom jobb.

– Jeg ringer jo ikke ham og spør om han skal være med på kino. Det ville være litt spesielt.

Og nå, for første gang, kan de altså sees alene i hvert sitt program. Bård som ny konge i Kongen befaler. Vegard som vinner av høstens 71 grader nord.

Men den som leter etter en sprekk i idyllen – en Knutsen i klinsj med Ludvigsen, en Simon på kant med sin Garfunkel – må lete forgjeves.

– Han har hatt lyst til å være med i sikkert ti år. Han elsker jo det der. Jeg har ikke sett en eneste episode av 71 grader nord i hele mitt liv, inkludert hans sesong, sier Bård.

Jobben som programleder i Kongen befaler ville han neppe tatt uten å føle eierskap til programmet, sier han.

– Det er jo en programlederjobb som er helt topp, det. Men mitt hjerte ligger i å lage ting fra bunnen av.

Ylvis-brødrene produserte den første sesongen og valgte Atle Antonsen som programleder. I høst mistet sistnevnte jobben som følge av den mye omtalte episoden med Sumaya Jirde Ali.

– Hvordan er det egentlig å ta over rollen under de omstendighetene?

– Jeg verken kan eller vil gå inn i den greien der. For meg er det mer sånn: Faglig sett skal jeg hoppe etter Wirkola, for jeg synes Atle gjorde en veldig god jobb som konge.

Han har ikke snakket med Antonsen om jobben, bortsett fra en tekstmelding der den gamle kongen ønsker den nye lykke til.

Det var Ylvis som produserte første sesong av «Kongen befaler» i 2019, og som valgte Drammens Teater som scene og Atle Antonsen som konge. FOTO: GORM KALLESTAD / NTB

«Heroin skutt i øyet»

Bård Ylvisåker har det som kan være både en superkraft og en akilleshæl i showbiz: Han blir ikke nervøs.

Muligens er det genetisk. Han la særlig merke til det da de holdt konsert i Stavanger med brødrenes tidligere sidekick, Carl Fredrick «Calle» Hellevang-Larsen. Alle Ylvis-brødrene skulle på scenen, inkludert den mindre kjente Bjarte, attpåklatten som ble løftet frem i fjorårets Ylvis i Sogn på VGTV. Ingen av de tre brødrene var nervøse.

Calle, derimot.

– Han var så nervøs. Han skulle bare være på én låt, men var helt knekt. Han kaster opp før han skal ut på sånne ting. Og jeg tenkte: «Hvordan orker du å gjøre noe på en scene? Jeg fatter det ikke. Det virker jo så utmattende.»

Men så, da Calle gikk av scenen, fikk Bård se den andre siden.

– Det var som om han hadde skutt heroin i øyet. Han sa: «Er ikke dere happy, og er ikke dette det mest fantastiske dere noen gang har vært med på?!» Så sitter Vegard, jeg og Bjarte der og bare: «Jo, det var topp det. Det var kult.»

«Kaos» kaller Bård Ylvisåker konserten de holdt i Oslo Spektrum i 2014, foran 8500 tilskuere. Det ble så mye som skulle ordnes, løses, innøves, at han nesten ikke klarte å nyte opplevelsen. FOTO: VEGARD WIVESTAD GRØTT / NTB

Bård har hatt sine triks for å gire seg opp. Når de holdt show, kunne han, til de andres frustrasjon, få et kick av å møte opp backstage rett før forestillingen.

– Det å komme fra gateplan og så fem minutter senere stå foran 500–1000 mennesker, det ga meg et slags støt som gjorde at jeg skjerpet meg.

Det han virkelig brenner for, er skapelsen. Han kan gå til konen, stolt som en unge med tegning fra barnehagen, og spille av en tidlig låtskisse sammen med det ferdige resultatet.

– Hun blir fascinert av at jeg fremdeles synes det er spesielt, sier han.

– Det å stå på en scene foran 20.000? Drit i det. Da blir du jo bare plassert et sted og skal gjøre låten din. Men det å lage noe som ikke finnes, det synes jeg er bare ... ufattelig gøy.

Hollywood, runde to

Denne skapergleden har møtt sin motstand.

Deres nå ti år gamle monster-hit «The Fox» – som er avspilt 1,1 milliard ganger på Youtube og førte dem på en vill rundtur, fra amerikanske talkshow til hylende asiatiske fans – satte spor i USA. Senest i en fersk Super Bowl-reklame for Uber, med flere store artister, der Bård og Vegard synger en snutt ikledd sine velkjente revedrakter.

Sangen åpnet mange dører. Brødrene har jobbet med flere mulige show i USA. Og har møtt et digert maskineri med sine egne rutiner, hindringer, normer og meninger.

I første runde føyde de seg, full av respekt for Hollywoods høye herrer.

– Så blir det slipt vekk mer og mer av kantene. Du blir sittende igjen med en sånn grå amerikansk deig, sier Ylvisåker.

Resultatet ble en pilot-episode som ingen var fornøyd med. Det fislet ut.

Så minnet de seg selv på reve-sangen. Hvor startet det? Jo, hos fire–fem nordmenn hjemme i Oslo. Og jo da, de fikk hjelp av Stargate. Men selv de «aner ikke hvordan de skal lage en hit», sier Ylvisåker.

– Det er de helt åpne om. Det eneste du kan gjøre, er å følge hjertet ditt og lage masse sanger. Én av dem smeller. Hvilken? Umulig å si. Møter du et menneske som sier at de vet det, skal du styre unna.

Helt ærlig, Bård Ylvisåker:

– Hvilken av dine egenskaper håper du barna dine ikke arver?

– Evnen til å utsette helt nødvendige, hverdagslige oppgaver.

– Hva er din favorittlyd?

– Rent teknisk liker jeg veldig godt «fasten seatbelts»-lyden på fly. Den har en fantastisk blanding av skarphet og rundhet.

– Hvilken låt har betydd mest for deg?

– «Another Brick In The Wall, pt 1.» av Pink Floyd.

– Når følte du deg sist mislykket?

– Sist jeg forsov meg sånn at barna kom for sent på skolen.

– Hva er det norskeste du vet?

– Langrenn. Jeg prøver å forklare folk i utlandet at de største heltene i Norge er de som går fort på ski rett frem og av og til stopper for å skyte. De skjønner ingenting.

– Når føler du deg mest i utakt med din samtid?

– Når folk skriver «POV» på Tiktok.

Ylvis vendte tilbake. Og begynte å protestere når folk filte ned ideene.

– Det blir sånn: «OK, så de tilbakemeldingene dere nettopp ga oss? Hva om vi hadde kommet inn og sagt at vi skulle lage en EDM-sang om en rev? Den hadde feilet på alle punktene dere nettopp nevnte.»

– Blir «The Fox»-suksessen et slags rush som dere har lyst til å gjenskape?

– Ja, altså vi holder på, sier Bård, som ikke legger skjul på at de trekkes mot Hollywoods nedslagskraft og høye budsjetter.

– Men vi er jo veldig lugne på at om det ikke blir sånn som vi vil, så driter vi i det. Det er mange der borte som blir fascinert av at vi ikke gir oss.

– Har du lukket noen dører med den holdningen?

– Absolutt! Hehehe.

– Det er kanskje et sunnhetstegn?

– Ja, det føles dessverre alltid riktig etterpå. Selv om du ser båten seile videre uten deg, så ... Hvis det er Titanic som seiler, så er det jo greit.

Strenge unge foreldre

Apropos: Nå må Bård gå.

Han plukker opp jakken, trasker mot bilen nedenfor kontoret, en elektrisk kabriolet.

Som kan høres ut som nettopp den bilen du forventer av en komiker som har tjent flere millioner årlig. Helt til den dukker opp: en sølete, knøttliten Smart-modell som så vidt rommer Bård.

– På en sommerdag skal den gå opp til hundre kilometer, sier Ylvisåker.

Så står det naturlig nok en større bil hjemme, med plass til hele familien. På bilferier har han og konen hatt klare regler for de tre barna: ingen skjermer.

– Det kom noe godt ut av at de kjedet seg. Da var det ekstra digg å komme frem. Og det tvang ungene til å snakke sammen.

Som unge foreldre ble de opptatt av ikke å feile og ikke «bare ta med ungene på McDonald’s og være sløv».

– Du skal liksom ta igjen med å være veldig rigid, og jeg husker vi ble applaudert av andre voksne for at vi var så prinsippfaste.

Kanskje var de for prinsippfaste, lurer han.

Datteren var sist i klassen til å få telefon. Det blir vanskelig når barnet blir eneste i klassen som ikke er på Snap eller får spille det nyeste spillet.

Og det er tross alt forskjell på skjermbruk – forskjell på å lære seg lesing og regning i en app og glo på en tullete musikkvideo med to artister i revekostyme.

Mitt kulturliv

Hører på/ser på/leser nå: – Jeg vet det høres rart ut, men jeg konsumerer nesten ingen former for underholdning for tiden. Så mye av arbeidsdagen går med til å skrive og analysere ting at jeg helst bare vil ha det stille hvis jeg har fri en ettermiddag. Helt stille i bilen på vei til jobb, ingen musikk når jeg trener, hører av og til halve førsteepisoden av nye podkaster for å høre hva konseptet er, men så vil jeg gjerne slippe å høre mer.

Klype-seg-i-armen-gøy

Uansett er barna blitt gamle nå – 13, 18 og 21 år – og eldstedatteren har allerede reist av gårde for å studere til arkitekt, det Bård selv ville bli før han ble svelget av underholdningsbransjen.

Mens Vegards datter har vunnet MGP Jr., har ikke Bårds barn satset i den retningen. Som er helt greit, synes han.

– Den virker så tilgjengelig, den drømmen om at du bare kan filme deg selv på Youtube, og så kan du bli rik. Det er veldig vanskelig for barn nå å forstå hvor lite det nåløyet er.

Han svinger den knøttlille bilen inn i en ny Oslo-gate mens han humrer litt over uttalelsen om at komikere er på høyden som 30-åringer – uttalt av en 30 ��r gammel Bård.

– Jeg synes jo 40-åringer er knakende gode, sier han.

– Man merker vel når man begynner å levere ting som folk ikke liker. Får jeg håpe, i hvert fall.

– Kunne du tenke deg å jobbe oftere som regissør og holde deg i kulissene?

– Jeg føler det høflige er å si ja. Og jeg liker å gjøre det i tillegg. Men jeg har ikke lyst til å slutte helt.

De siste årene har tidvis vært tunge. Prosjekter har møtt motstand. Han kjenner det krever litt ekstra nå, han må jazze seg mer opp for å gå ut på en scene og gnistre.

Men skapergleden? Uendret. På parkeringsplassen utenfor togstasjonen snakker han om et USA-relatert prosjekt de har på gang. Som inkluderer en sang med Kringkastingsorkesteret.

– Der har du igjen det der med at du begynner med en idé og kanskje nynner inn en melodi. Og plutselig sitter et strykeorkester og spiller det, og det bare låter helt sinnssykt fett. Det er jo sånn klype-seg-i-armen-gøy, sier Ylvisåker.

Før han går ut av bilen for å ta nye passbilder til et nytt visum, en ny USA-tur og kanskje et nytt eventyr.

Etter stjernestøvet

En dag i 2013 gikk han bortover gaten på Manhattan med en spesiell følelse i kroppen.

Han hadde nettopp kommet ut fra døren til Stargate, der han og broren hadde fått lov å jobbe en hel dag i studio med en egen låt som var kødd. De hadde mast seg til noen ekstra timers jobbing med produsentene.

Han tuslet opp på hotellrommet, lukket døren og spilte av sangen på telefonen.

Det han hørte i hodetelefonene, var ikke lyden av en fremtidig global hit. Men han hørte noe nesten like vakkert: en idé, klekket ut hjemme i Norge, jobbet frem av to brødre, løftet til nye høyder av to topp-produsenter. En idé som hadde nådd sitt absolutt ytterste potensial.

Og da, sittende på rommet, med en fjasete reve-låt i ørene, begynte Bård Ylvisåker å gråte.

Publisert: 11. februar 2023 10:26

[my-ylvis-world]

Ylvis concert in  Dødens the 5th of October, tickets sale start on August 23...:)

[firecroft]

Mala spør brødrene Ylvis - Aftenposten 2006-08-04 

Source: Aftenposten’s e-archives