#ungdom Undervisning

[trentoninjd70]

Låsa upp Likely: Hur Professionell Assist i Pet Hund Coaching och onlinecoaching Might aid Svenska djurägare Triumf över Reaktivitet och Aggression

Sällskapsdjurshundar Fysioterapi uppträder en viktig del för att ta itu med reaktivitet och aggression hos sällskapsdjur. Det kan hjälpa boost deras Allmänt fysiskt fint-blir, sänker lidande eller ömhet vilket kommer lägga till till reaktiva beteende och förbättrar deras mentala påpeka.

Onlinecoaching: Fördel till hands Online coaching ger fördel för Svensk hund ägare som kanske inte har till område tränare eller kamp för att passa traditionell utbildning sessioner in i deras höga scheman. Med online coaching, de kan skaffa personalized riktning från kapabla experter inom lätthet och komfort av sina personliga fastigheter.

Expertis och auktoriteter inom Doggy Undervisning undervisning?

S: Ja! På webben coaching allows tränare att titta på Valps vanor som ett resultat av videoklipp samtal, leverera sant-tid förslag och manual ägare med hjälp av instruktion träningsrutiner. Det kan demand mycket mer Energisk deltagande i ägaren, men det kan vara lika kraftig som i-särskild person undervisning.

F: Finns det några ålders-gränser för hundar försöker hitta professionell support?

S: Nej, det finns inga ålders-restriktioner för hundar söker efter Specialist support. Whether du har en ungdom Valp eller en mer mogen Hund som uppvisar reaktivitet eller aggression, Expert tränare kan hjälpa hantera dessa problem vid alla skede av vardagsliv.

F: Låt oss säga min Sällskapshund har upplevt ett traumatiskt förflutna ? Kan professional tränare likväl help? S: Absolut! Kvalificerad tränare är professionell i att arbeta med sällskapsdjur som har hade traumatiska förflutna. De kan tillhandahålla specialiserade förfaranden att få lita och stöd din Husdjur besegra deras tidigare aktiviteter.

F: Kan professionell hjälp i Valp coaching och på nätet coaching hjälp med annat beteendemässiga problem förutom reaktivitet och aggression? Svar: Självklart, Skicklig assistans bara är inte begränsad till reaktivitet och aggression. Tränare kan också hantera problem inklusive separation panik, överdrivet skällande, koppeldragning, och mycket mer.

F: Hur kan jag hitta en pålitlig Expert coach eller på nätet mentor i Sverige ? S: För att hitta en pålitlig professionell tränare eller on line mentor i Sverige, du kan begär förslag från veterinärer från regionala, andra hund ägare, eller forskning on-line för respekterade tränare med positiva rekommendationer och certifieringar.

Slutsats

Låsa upp den möjligheten för svensk Sällskapshund entreprenörer att slå reaktivitet och aggression inuti deras hundar kräver Specialist hjälp i Hund träning och på internet coaching. Med holistisk Additional resources metod tillhandahålls av dessa industriexperter, som fysisk terapi för hund och personlig riktning av on line coaching, svensk Doggy ägare kan effektivt hantera dessa beteendemässiga utmaningar. Genom att utveckla lita och anställa produktiv metoder, både husägare och deras lurviga kompisar kan njuta en lyckligare och mer harmonisk livsstil tillsammans. Så varför vänta runt? Request Specialist vägledning idag för att låsa upp den möjliga inom din 4-benta kamrat!

[bodoposten]

Investerer 90 millioner for fremtidens oppdrettsnæring

Investerer 90 millioner for fremtidens oppdrettsnæring

Onsdag åpnet Havbruksstasjonen i Tromsø et av verdens mest avanserte forskningsanlegg for landbasert fiskeoppdrett. Undervisning, utdanning og forskning får fasiliteter som fram til nå bare har vært en drøm. I en nybygget hall på 1350 kvadratmeter er det etablert et utdannings- og forskningsanlegg som skaper utdanningsmuligheter for ungdom, som kan bidra til arbeidsplasser i distriktene og som…

[wiadomosciprasowe]

Kunnskapsbarnehagen Espira har åpnet barnehage i Zimbabwe

https://www.y6.no/kunnskapsbarnehagen-espira-har-apnet-barnehage-i-zimbabwe/

Kunnskapsbarnehagen Espira har åpnet barnehage i Zimbabwe

Dato: 01-04-2016 10:15 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Kunnskapsbarnehagen Espira har åpnet barnehage i Zimbabwe Kategori: , Utdanning Barn, ungdom Undervisning, læring

Uken før påske var det offisiell åpning av en ny barnehage i Zimbabwe, en barnehage som er finansiert av den norske barnehagekjeden Espira.

Barnehagen er resultatet av et samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsbarnehagen Espira og SOS Barnebyer. Barnehagen som skal huse 140 barn i distriktet Maizelands nord for Zimbabwes hovedstad, Harare, er bygget for midler som er samlet inn ved Espiras 85 barnehager.

15.mars deltok fire medarbeidere fra Espira under den offisielle åpningen av barnehagen. Barna, som tidligere hadde tilhold i en garasje, har nå fått en langt mer verdig hverdag.

– Tilgang på rent vann, sanitære fasiliteter og et godt pedagogisk innhold i barnehagen, skal sikre at barna får en bedre start på livet, noe vi håper vil gi de en god start på det videre utdanningsløpet, sier Espiras Kommunikasjons- og organisasjonsdirektør Jens Schei Hansen, som foretok den formelle åpningen av barnehagen.

Bilder og mer informasjon fra åpningen av barnehagen og om prosjektet finnes på bloggen www.afrikaspirer.com

Kilde: Pressekontor Kunnskapsbarnehagen Espira – PRESSEMELDING

————

Hashtags: # #Utdanning Barn, ungdom Undervisning, læring blogg zimbabwe espira sos barnebyer samfunnsansvar barnehage bindura afrikaspirer maizelands bedriftspartner

[hamraninteraksjoner]

Brief #10, dag 12

Generalprøve og “Sex og politikk”

Am I Blue?

Am I Blue er det vi har valgt å kalle spillet vårt. Navnet Am I blue kommer fra en novelle som blir undervist på en del ungdomsskoler. Den handler om en gutt som for en dag ser alle mennesker i et spekter av blått, jo blåere du er desto skjeivere er du. Novellen bidrar til å øke ungdoms forståelse om at identitet er et spekter og at man ikke alltid trenger å være helt sikker på hvem man er.Så slik ser spillet vårt ut nå. Hvert kort har tre begreper under som er kategorisert i “kjønn”, “legning” og “pronomen”. Disse har vi også fargekodet for vi så at barna hadde bedre kontroll på spørsmålene da. Spillet fungerer slik: Barna skal ha hvert sitt “brett”. Ved å stille Ja og Nei spørsmål skal de kunne eliminere kort og prøve å avsløre hvem motspilleren er. Man har ikke lov til å stille spørsmål knyttet til utseende av karakteren. Man kan hele ikke bruke selve begrepet på kortet, man er nemlig nødt til å forklare begrepet for å gjette hva det betyr. Et eksempel på et spørsmål er “Blir personen din forelsket i flere enn ett kjønn?”Man kan lese på begrepene mens man spiller ved å enten hovre musepekeren over kortene, eller ved å eksternt gå inn å lese på dem.

Sex og politikk

Vi begynte dagen med en møte over Zoom, med teamleder for Sekualundervisning i Sex og Politikk. Vi viste henne spillet vårt og ønsket å få tilbakemelding på hvordan det kan bli brukt i undervisning, og om hva hun synes om opplegget og kortene. Hun var svært fornøyd med spillet og synes det virket som en veldig bra, uskyldig og effektiv måte å ta opp dette med identitet til barn. Som 7.klassingene, var hun uenig i at vi tenkte å bruke det i ungdomstrinnet, og syntes heller at vi burde prøve å få det ned til 5.-7. trinn da det er “bedre å begynne for tidlig enn for sent”. 

Tilbakemeldingene fra intervjuet har ført til at vi skal se enda mer på lærerens rolle i det hele- hva hen presenterer og hvordan de skal spillet spillet sammen med barna. Vi skal også ta et skritt tilbake og se på om vi kanskje skal gjøre vårt digitale informasjonshefte over til noe som elevene kan ha fysisk i hånden imens de spiler. Det er viktig at vi har barnas konsengrasjonsutholdenhet i bakhode når vi jobber med dette. 

[mikavalen]

Om praksisplassen min, barns rett til omsorg, medvirkning og sunn mat

Jeg har fått praksisplass på et samarbeidsprosjekt mellom OsloMet og en ideell organisajon, hvor målet er å forbedre måltidsrutiner på barnevernsinstitusjoner. 

Prosjektet har flere formål. For institusjonene er målet å forbedre mattilbudet, samt spisevanene blant beboerne og ernæringskompetansen til de ansatte. Den ideelle organisasjonen drifter flere av disse hjemmene og vil gjerne ha gode råd fra OsloMet kan bidra med kunnskap om mat og ernæringsutfordringer. De ansatte har uttrykket interesse for å få matlagingstips, med aktuelle utfordringer i fokus. Det blir også utviklet et spørreskjema for å måle de ansattes kunnskaper og ferdigheter relatert til mat og ernæring.

Det er Laura Terragni som styrer prosjektet på vegne av OsloMet. Det er altså hun som er sjefen min. Terragni er førsteamanuensis ved samfunnsernæring ved OsloMet og har vært min emneansvarlige i emnet matsosiologi. Ved siden av undervisning har hun de siste årene forsket mye på matvaner blant innvandrere, i tillegg til matsikkerhet blant asylsøkere og ernæringskommunikasjon rettet mot minoriteter. 

Det er også en tidligere masterstudent på prosjektet, Erica Wie, og en som er underveis i mastergraden, Siyamali Gananathan. De har begge bachelor i samfunnsernæring fra OsloMet. De kommer til å jobbe mye med utviklingen av spørreskjemaet. Jeg håper på å få til et intervju med dem til bloggen for å lære mer om dem og master-oppgavene deres.

På grunn av restriksjonene i forbindelse med pandemien kommer jeg hovedsaklig til å jobbe fra hjemmekontor. Dette har gått greit, men jeg må innrømme at det krever en del selvdisiplin. Først og fremst krever det at jeg lager en god timeplan på begynnelsen av dagen. Prosjektets natur innebærer heldigvis at det er mulig å få gjort mye uten fysisk oppmøte. 

Til nå har jeg studert menyene til institusjonene og prøvd å komme med forslag på bakgrunn av disse. Jeg var ganske fornøyd med min første meny. Den var ganske sunn, næringsrik og litt "kul". Meeeen… Terragni var ikke overbevist. Hun forklarte at dette har mye med konteksten på institusjonene å gjøre. Jobben min er ikke utelukkende å lage en sunn meny. Jeg må tenke på hva beboerne liker å spise, deres matvaner og deres bakgrunn. Spiser de frokost? Hvilke retter går igjen? Hvordan er matlagingsferdighetene til de ansatte? Det er minst to begreper fra studiet som kommer inn her. Det første er kultursensitivitet. Dette konseptet er viktig i samfunnsernæring. Det uttrykker en innstilling om å anerkjenne andre kulturer som likeverdige, og evnen til å kommunisere på tvers av kulturelle forskjeller. Professor Ken Resnicow (1999) definerer det slik: "The extent to which ethnic/cultural characteristics, experiences, norms, values, behavior patterns and beliefs of a target population, and relevant historic, environmental and social forces are incorporated in the design, delivery and evaluation of targeted health promotion materials and programs." Mye å ta hensyn til der altså. 

Det andre begrepet er food literacy. Professor Kjell Sverre Pettersen (2020) har foreslått den norske oversettelsen ernæringskompetanse. Det handler om evnen til å forstå, tilegne seg, kritisk vurdere og anvende informasjon relatert til ernæring. Enda mer å ta hensyn til. Dette er først å fremst viktig ettersom de ansattes kunnskap om ernæring kan variere. 

For å kunne gjøre en god jobb er det viktig at jeg setter meg inn i situasjonen til ungdommene på institusjonene. Jeg tenker først og først og fremst at de er ungdom. Jeg var ikke spesielt opptatt av sunt kosthold da jeg var ungdom. Ungdommer er under utvikling, både fysisk og mentalt. Mange av vanene man etablerer i ung alder fester seg og vedvarer inn i voksen alder. Disse ungdommene vokser opp på en institusjon, noe som gjør dem til en spesielt sårbar gruppe. I de neste avsnittene skal jeg gå gjennom litteraturen jeg har lest om feltet så langt.

Barn på barnevernsinstitusjoner kan ha hatt tunge opplevelser fra barndommen. De har ikke tilgang på et tradisjonelt familieliv, og omsorgen dette ideelt sett innebærer. Mange kan være belastet psykisk med angst, depresjon, søvnproblemer eller spiseforstyrrelser. (Kayed et al., 2015). Dette kan ha innvirkning på deres spisevaner og forhold til mat og måltider. 

Det er ofte høyere forekomst av overvekt blant barn som vokser opp på institusjoner. Mange tidligere beboere har beskrevet at  de ikke opplevde å få et sunt mattilbud. (Hadfield et al., 2008) 

UNICEF-rapporten State of the World's Children viser at 27 prosent av norske barn er overvektige. (UNICEF, 2019) https://data.unicef.org/resources/state-of-the-worlds-children-2019/

I kvalitative intervjuer har de ansatte forklart at mange av beboerne ikke spiser frokost, på grunn av manglende apetitt eller dårlig tid på morgenen. Mange foretrekker mellomgrovt brød fremfor grovt. Mange er glad i sukkertilsatt juice som tørstedrikk. På en institusjon valgte de ansatte å låse inn søtsaker for å forhindre overkonsum. Enkelte informanter fortalte at beboerne ikke spiste grønnsakene som ble servert. De likte ikke å spise fisk, men spiste gjerne hvitt kjøtt. En ansatt fortalte at de hadde forsøkt å få beboerne til å spise sunt, men at dette viste seg å være en svært utfordrende oppgave. (Nysether, Vik, Terragni & Pettersen, 2017). 

Jeg kan godt relatere til ungdommene fra da jeg var yngre. Gjengangere i menyen er lasagne, pizza, taco og kjøttboller. Pannekaker er en annen favoritt. Dette blir gjerne servert til kvelds. Mange av ungdommene finner glede i å bake, gjerne pannekaker eller pizza. Her er det flere bra utgangspunkter for en meny. Da jeg laget førsteutkast til meny, var det som om jeg laget en meny til meg selv, som en urbant påvirket ernæringsstudent. Terragni og master-studentene anbefalte meg å i større grad gå ut ifra hva beboerne foretrekker og er vandt til å spise fra institusjonene. Jeg måtte altså tenke mer tradisjonelt. Utfordringen min blir å gjøre pizza, taco og lasagne litt sunnere. Hvorfor ikke snike inn litt grønnsaker og belgvekster i lasagnen? Litt sunt fett, litt salt og krydder kan gjøre underverker med en ellers kjedelig råvare. En annen utfordring blir å rådføre de ansatte til hvordan de kan få ungdommene til å spise frokost. Man trenger ikke å spise et gourmetmåltid til frokost. En frukt, litt fiber og litt protein er tilstrekkelig. Hvis de ikke spiser frokost i det hele tatt, er kanskje det viktigste å etablere en sunn frokostvane. Måltidet blir sett på verdifullt gjennom å gi barna en fast struktur gjennom dagen. 

Begrepene omsorg og medvirkning trekkes frem og analyseres i NOVA-rapporten God omsorg i barnevernsinstitusjoner (Backe-Hansen, et al.)

En barnevernsinstitusjon er både et hjem og en arbeidsplass. Det er et krysningspunkt mellom det offentlige og det private. Institusjonen skal så langt som mulig etterleve kvalitetene innbefattet i et tradisjonelt hjem. Omsorg anerkjennes som et primærbehov for menneskets psykososiale utvikling, og er en forutsetning for trivsel, empati og kjærlighet. Dette setter de ansattes arbeid i en avgjørende posisjon. Omsorg betyr i enklest forstand å ta vare på og bry seg om noen. I utvidet betydning kan det handle om relasjonell trygghet, grensesetting og forbildedannelse. En informant fortalte hvordan det i visse situasjoner kan oppstå en konflikt i omsorgsfølelsen ved å enten ville belønne barna med umiddelbare gleder (servere godteri) eller å vise omsorg gjennom et mer langsiktig fokus (for eksempel gjennom et konsekvent juice-reglement). 

Medvirkning handler om barnets rett til å kunne påvirke sin egen hverdagssituasjon. I forskrift om medvirkning og tillitsperson (Barne- og likestillingsdepartementet, 2014) defineres det slik: "Med medvirkning forstås at barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og gis mulighet til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnet skal bli lyttet til og barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Barn kan medvirke i egen sak ved å uttrykke sin forståelse, valg og preferanser gjennom verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Medvirkningen skal ivareta barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur."

I Nova-rapporten argumenterer forfatterne for at medvirkning ikke utelukkende kan forstås juridisk og formelt, men også kontekstuelt - altså i den grad det gis rom for i praksis. En brukerundersøkelse om medvirkning fra 2016 (Storøy med flere, 2017) fant at en betydelig andel av utvalget opplevde at de ikke ble gitt nok informasjon og ikke fikk bli med å bestemme over hverdagen sin. 

Så hvorfor er det så viktig å spise frokost? Kan man ikke bare spise lunsj? Å spise frokost tidlig er sosialt beleilig i vårt samfunn. Verden er tross alt laget for A-mennesker. Frokost gir kroppen og hjernen energi, som er viktig i en travel skolehverdag. En skål med havregryn vil gi energi lengre enn en skål med Coco Pops, og mindre energisvingninger. Sannsynligvis har også ungdommene mer tilgang på sunn mat til frokost enn til lunsj. Selv om det ikke foreligger et klart og entydig årsaksforhold, viser en del forskning sammenheng mellom breakfast skipping og overvekt. (Ma & Xu, 2020) https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1871403X19305472#!

Jeg tenker litt på fristende måter å tilberede fisk på. Fiskeburger kan være en god idé. Eller hjemmelagde fiskekaker. Jeg vil selv bli bedre på å lage gode fiskemiddager, så kommenter gjerne i kommentarfeltet om du vet om noe godt!

Prosjektet jeg jobber på er altså veldig sammensatt. Det er mange problemstillinger å gripe fatt i, og virker definitivt ikke som et ukomplisert terreng å gå inn i som bachelorstudent. Jeg har sikkert lært mye iløpet av studiene. Samtidig føles det ut som en ny felt noen ganger. Jeg håper hvertfall jeg vil lære mye.

[siljeclburud-blog]

Læringsmål

Mine læringsmål for praksisen i Horten kommune

Læringsmål 1: Hvordan formulere seg på en enkel og kort måte (skiftlig). Strategien som vi kom frem til her var å lage brosjyrer til ungdom, idrett og studenter.

Læringsmål 2: Fremføring og kurs Strategien vi valgte her var å delta under fremføring for 8 klasse. Holder 5 min på presentasjon i hver enkel klasse på 8. trinn. Vi (jeg og Nadia) skal holde et helt foredrag, kanskje til og med hele dagen om det går bra nå til torsdag.

Læringsmål 3: Se ernæringstiltak i praksis. Observere SFO møter, skolefrokost, undervisning i ernæring på 8 trinn, hjelpe med å spre kunnskap om HOPP til andre kommuner. Samarbeide med Helsedirektoratet og HOPP til Norgesvaremesse. 

Læringsmål 4: Kulturelle forskjeller i praksis. Besøke bolig og ha dialog med leder for mindreårige flyktninger, i forhold til ernæringstiltak.

[matildepetlund]

Brief 10

UKE 3 - Brukertesting

Denne uken fikk vi lagd en prototype på figma, og brukertestet på ungdomer på Helset ungdomsklubb. 

Vi lagde ulike versjoner, en med bruk av gifs og en med blurred bilder. 

Noen ting vi ville finne ut av på testen var :

Hvordan de klikket seg gjennom historien?

Blir gifs for detaljert og forstyrrende?

Kommer de til å bruke reaksjonene ?

Vil de markere allerede første gang de leser historien eller gå igjennom en gang først?

Fra første brukertest med jente,15 og gutt,15 fant vi ut at de synes det var lettere og mer spennende å lese casen på den interaktive måten vi hadde lagt frem. Da vi viste versjonen med gifs synes de at det tok litt mye oppmerksomhet og at versjonen uten var bedre. 

De virket som de hadde litt problemer med å skjønne hvor de skulle klikke seg videre, og var enig i at piler kunne gjort det lettere. De synes det gikk for tregt om de skulle gå igjennom historien to ganger.  “hvorfor ikke bare reagere med en gang?”. 

De hadde ellers gode refleksjoner om tema og diskuterte godt sammen. De sa også at de selv ikke hadde hatt noe gruppe undervisning i seksualundervisning og så for seg at dette hadde gjort det lettere for de som ikke sier så mye å være med i samtalen. 

Andre brukertest med Jente, 14 og Jente, 14 var litt mer stille og fnisete. De ga ikke så mye innspill, men de lærte oss at vi ikke må glemme hvor kleint og rart det kan være med slike situasjoner. 

Vi testet også på noen av de som jobbet på ungdomsklubben, de ga oss bla innspill på at casene kanskje var litt for åpenbare? kan det være vanskeligere dilemmaer for å fremme mer diskusjon?

De neste dagene skal vi jobbe med å forbedre flyten og utforske andre dilemmaer, kanskje med en miks av gifs og bilder. 

[heleneipraksis-blog]

Litt senere enn halv veis...

I begynnelsen av praksisen var mine læringsmål:

Læringsmål 1: Lære hvordan et helsefremmende prosjekt utvikles og gjennomføres når det gjelder kartlegging og analyse av de ulike utfordringer og muligheter i bydelen. Strategier/arbeidsoppgaver: - Være med på måling av fysisk aktivitet - Delta på møter hvor det skal diskuteres kartlegging av fysisk aktivitet og kosthold i barnehage og skolen, begrensninger og muligheter for prosjekt Dette har så langt vært en stor del av jobben gjennomført av prosjektmedarbeidere. Jeg har vært med i flere barnehager for å hjelpe med å dele ut de beltene/aktivitetsmålere. Dette har skjedd tidlig på mandager siden barna skal ha beltet på i tre dager. I tillegg til dette har jeg vært med på intervjuer med ansatte i barnehager. I begynnelsen var det tenkt at jeg var med på grunn av interesseskyld men jeg prøvde å være litt proaktiv og tok notater underveis for så å kunne bidra med referat. Etterhvert har jeg blitt også en ressurs med dette. Sammen med de prosjektmedarbeider har jeg vært veldig mye rundt i flere barnehager i Groruddalen, av og til flere ganger i samme barnehage og det har vært også litt observasjon. Vi har hørt på mange synspunkter og dette har vært så langt utrolig interessant. Hvert sted har sine egne utfordringer til tross for at alle også kan har felles trekk.

Læringsmål 2: lære om mat tilbud hos barn og ungdom i bydelen og hvordan dette gjøres i hverdagen. Strategi/arbeidsoppgaver: - Delta/jobbe en bestemt periode i en barnehage, på Aks, og en ungdomsfritidsklubb. Jeg skal jobbe i en barnehage denne uke nå, uke 9. Jeg skal være på en avdeling med førskolebarn hvor det serveres varm mat en gang i uka. Jeg har fått et inntrykk allerede av mattilbud i barnehagen når vi har vært rundt så mye for intervju om mat tilbud og fysisk aktivitet i forbindelse med Folkehelse prosjekt. Jeg skal hjelpe og bidra så godt jeg kan når jeg blir i barnehagen denne uke. I tillegg har jeg snakket litt med styrer og pedagogisk leder om mulighet for å gjøre et lite smaks verksted med barna. Dette synes jeg er en veldig spennende type lek man kan gjøre med dem. Det handler om mat og smak men også mye mer enn det. Jeg skal komme tilbake og snakke om dette senere. Siste uke var tiden på skolen delt over undervisning og lunsj forberedelse på aks. På mandag morgen gjennomgikk mat- og helse læreren og jeg det opplegget som jeg hadde forberedt og gjorde vi noen endringer. Senere ble jeg litt på aks kjøkkenet. På tirsdag og onsdag var jeg med på aks kjøkkenet fra klokken 13:45. På torsdag jobbet jeg bare på aks kjøkkenet men ble dessverre syk utover dagen slik at jeg ble liggende hjemme med influensa i ettermiddagen og på fredagen ... Til tross for det har jeg fått godt inntrykk av hvordan aks kjøkkenet fungerer og av menyen servert til barna, samt at barna er veldig glad i maten som er servert der. Både frokost og lunsj er koselige og viktige samlings stund i barnas hverdag. Noen barn kommer på skolen tidlig allerede fra klokken 7:30. Før praksisen prøvde min veileder her å kontakte et aktivitetshus for ungdom slik at jeg kunne hatt jobbet der og. Dessverre ble dette ikke mulig likevel.

En tredje læringsmål som oppsto plutselig under praksisen og som ikke var planlagt i begynnelsen av praksisen kan jeg skrive her nå:

Læringsmål 3: lære å utvikle et undervisningsopplegg for elever i mat- og helse fag på 6.trinn. Arbeidsoppgave: - Bygge opp et aktivitetshefte som skal brukes av elever for å bli kjent med matvaregrupper, fordøyelsen av maten, og bruk av maten i kroppen (her handler det hovedsakelig om de tre makro næringsstoffer). - Utarbeide et undervisningsopplegg for elever for dem å forstå sammenheng mellom de ulike matvaregruppene og behov for disse matvarer i kroppen. Det skulle også handle om fordøyelsessystemet og hvordan kroppen bruker de tre hoved næringsstoffer, hva er kroppens behov. Vi snakket også litt om vitaminer, mineraler og fiber. Finne oversiktlige og pedagogiske bilder og video. - Bygge opp en plan for forelesning å følge underveis i timen. Dette har vært en kort men intensiv del av praksisen og utrolig læringsrik for meg.

Når jeg har tid innimellom har jeg fått som oppdrag å finne på forskning som kan gi svar på en del aktuelle spørsmål, eller for å se om det har kommet nytt kunnskap om spesifikke spørsmål rundt ernæring-fysisk aktivitet- helse. Dette er ganske tidskrevende men veldig relevant og gjelder konkrete problemsstillinger om ernæring, fysisk aktivitet og konsekvenser for helse.

[knivstapastorat]

Ungdomsgrupp med undervisning om hur Jerusalem och ”Det heliga landet” såg ut på Jesu tid #svenskakyrkan #undervisning #ungdom #ungdomsgruppen #tro #evangelium #fasta #gemenskap https://ift.tt/3dt7si6

[lektormathisen]

Samisk litteratur i klasserommet

Velkommen tilbake til Lektor Mathisen sin blogg. I dagens blogginnlegg skal jeg ta for me bruken av samisk litteratur og hvordan vi kan fremme samisk litteratur og anvende mer samisk litteratur i klasserommet. I henhold til læreplanmål for elevene på ungdomstrinnet er samisk et av målene: «gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene og for rettigheter i forbindelse med samisk språk i Norge […] gi eksempler på og kommentere hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i oversatte tekster fra samisk og andre språk» (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 9).

 I dagens skoleundervisning når det kommer til samisk og opplæring rundt samisk og bruk av samisk litteratur, er det meget lite som blir brukt. Mange skoler nedprioriterer opplæringen rundt det samiske, selv om det er en del av læreplanen og har to læreplanmål som gjelder for ungdomskolen (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 9). Hvilken effekt har det hvis vi bruker mer tid på det samiske og tar med oss samisk litteratur inn i klasserommet? Og nei, jeg snakker ikke om at samisk skal ta over i litteraturundervisningen, men at jeg og du som norsklærere introduserer og eksponerer elevene for noe samisk litteratur. Et mulig verk, er Mellom Verdener av Máret Ánne Sara (2014) som tar med elevene inn i underverden, som gir elevene et innblikk i samisk litteratur for barn og ungdom, men som samtidig tar opp viktige temaer, som blant annet miljø.

 Det er ikke farlig å bruke samisk litteratur. Derimot kan det virke som at lærere ikke har hatt så mye kunnskap, vilje eller at samisk blir nedprioritert. Filmen Veiviseren har blitt brukt i undervisning om samisk, og for meg selv og mange andre, har denne filmen vært «den samiske opplæringen» vi har fått i grunnskolen, med få unntak. Mellom Verdener (Sara, 2014) er en bok som tar opp viktige temaer og jeg er sikker på at ved å bruke mer samisk litteratur i skolen kan både vi som lærere, men også våre elever lære mye om det å være samisk, muligens til å forstå deres utgangspunkt med tanke på de litteraturreferansene som de elevene bringer med seg fra sin oppvekst.

 Avslutningsvis vil jeg komme med noen oppfordringer til meg selv, mine fremtidige kollegaer, nåværende lærere og andre som leser denne bloggen. Samisk litteratur er noe som vi bør omfavne mer. Samisk litteratur kan brukes både til selve leseopplæring og analyser, men også tverfaglig, da temaene i bøkene er like relevante som i andre bøker og vil løfte de samiske perspektivene høyere. Dette er noe vi bør verdsette.

 Jeg håper at akkurat du vil bruke mer samisk litteratur i din klasse, og få med dine kollegaer til å bruke samisk litteratur mer og ser verdien av denne i et lærerperspektiv med fokus på kompetansemålene.

Sara, M. Á. (2014). Mellom Verdener. Guovdageaidnu: DAT.

Utdanningsdirektoratet. (2013). Læreplan for norsk (NOR1-05). Hentet 2019. 16. november fra: https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-10.-arstrinn

[julieglivden-blog]

Den litterære samtalens betydning for god leselyst

På muntlig eksamen i norsk, 2. semester, hadde jeg en presentasjon om den litterære samtalen. Min problemstilling var “Hva er en god litterær samtale?”. I denne perioden av nåværende semester i norsk, arbeider vi med en FoU-oppgave, og jeg jobber med problemstillingen “Hvordan kan norsklærere arbeide for å legge til rette for økt leselyst hos elever på ungdomstrinnet?”, der jeg har fokus på skjønnlitteratur. I forbindelse med denne tematikken, tenkte jeg på det tidligere arbeidet mitt med den litterære samtalen og dens relevans inn i FoU-oppgaven min. 

“En litterær samtale er ikke et mål i seg selv, men bare et middel blant flere andre midler for å utvikle elevenes litterære kompetanse og faglighet” (Hennig, 2012, s. 63). Jeg tror at å ha gode litterære samtaler i klasserommet kan være med på å øke elevenes motivasjon til å lese skjønnlitterære tekster. Elevene får dele sine meninger og synspunkter fra teksten med sine medelever og lærer, som lytter og tar imot. I den litterære samtalen er det elevene sine synspunkter og erfaringer fra teksten som står i fokus og ikke lærerens. Læreren fungerer som en veileder som bør stille åpne spørsmål uten å forsøke å lede elevene mot en fasit. Dette kan avvike fra mye tradisjonell undervisning og kan virke oppløftende og motiverende for elevene. 

At elevene får hjelp til å relatere teksten til virkeligheten, kan være med å styrke videre leselyst. Ved å samtale åpent om en tekst, kan elevene få hjelp til å se at en tekst er dynamisk og kan tolkes ulikt. “Først bruker vi vår verden til å forstå teksten. Etter hvert bruker vi teksten for å forstå vår verden.” (Hennig, 2017, s. 172). Elevene kan gjennom samtalen, få hjelp til å relatere teksten til det virkelige liv og kanskje dermed oppleve større engasjement for videre lesing av skjønnlitteratur. “Gjennom samtalen kan elevene lære om seg selv, om andre og ikke minst om litteraturen.” (Hennig, 2017, s. 173). Dette kan bidra til å styrke leselysten hos elevene. 

Det er mange faktorer som påvirker elever sin motivasjon for lesing av skjønnlitteratur. En viktig faktor kan være om de opplever mening og relevans i teksten og at den kan tilføre noe til det virkelige livet. Dette kan blant annet den litterære samtalen være med på å bidra til og derfor vil jeg inkludere denne tematikken i FoU-oppgaven min. 

Bilde hentet fra: 

https://www.bygdeposten.no/rosthaugspalten/rosthaug-videregaende-skole/ungdom/litterare-samtaler/o/5-10-151564 11.10.19

Kilder

Hennig, Å (2012). Effektive lesere snakker sammen. Innføring i litterære samtaler. Oslo: Gyldendal Akademisk

Hennig, Å (2017). Litterær forståelse. Innføring i litteraturdidaktikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. 

[wiadomosciprasowe]

​Private barnehagers betydning for likestilling

https://www.y6.no/%e2%80%8bprivate-barnehagers-betydning-for-likestilling/

​Private barnehagers betydning for likestilling

Dato: 08-03-2017 10:50 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: ​Private barnehagers betydning for likestilling Kategori: , Utdanning Arbeidsliv Barn, ungdom Undervisning, læring I dag, på kvinnedagen, er det verdt å reflektere over hvilken betydning vår sektor har hatt for likestilling mellom kvinner og menn.

Av: Marit Lambrechts, Administrerende Direktør i Kunnskapsbarnehagen Espira

I dag, på kvinnedagen, er det verdt å reflektere over hvilken betydning vår sektor har hatt for likestilling mellom kvinner og menn.

Et likestilt yrkesliv har helt siden 70-tallet vært en av de viktigste faktorene for å oppnå reell likestilling. Og veien tilbake til yrkeslivet etter å ha født barn har vært en av utfordringene. Mange arbeidsgivere i både offentlig og privat sektor har en trist historie med å skyve kvinner ut av sine egne stillinger, hindre opprykk, være uaktuelle til lederjobber osv etter at de har født barn. Tidligere mistet man også flere års opptjening til pensjon og andre rettigheter i den tiden kvinner var hjemme med barnet, noe som i stor grad gjorde de avhengig av sin mann, og at de igjen ble tapere ved eventuelle samlivsbrudd.

Tilgang til barnehager og gode permisjonsordninger har vært sett på som selve nøkkelen til økt kvinnelig yrkesdeltakelse, og et mer likestilt arbeidsliv. Selve fødselspermisjonsordningen var i utvikling fra de første rettighetene kom på plass med 10 uker i 1956, til den første pappapermisjonsordningen kom i 1993, og er fortsatt i utvikling og under debatt i våre dager.

I 1970 gikk 2,8 prosent av alle barn i barnehagen. I dag er tallet 98. Da Barnehageloven kom i 1975, ble barnehager plassert på det politiske kartet.

Behov for storstilt barnehageutbygging

Det er helt på det rene at mangelen på barnehageplasser var i flere tiår et av de største hindrene for at mange kvinner kunne komme så raskt tilbake som de ønsket etter barnefødsel. Dette var et av de viktigste politiske spørsmålene på 90 og 2000-tallet.

Det var helt på det rene at kommunene ikke kunne klare den enorme barnehageutbyggingen som måtte til for å sikre full barnehagedekning, og at man helt avhengige av private krefter for å nå de politiske målene.

I 2003 kom Barnehageforliket på plass, og det ble et reelt temposkifte i barnehageutbyggingen.

Året 2003 inngikk alle partier på Stortinget (unntatt Kystpartiet), fra Fremskrittspartiet til SV , et forlik om barnehagepolitikken. Viktige elementer i barnehageforliket var innføringen av maksimalpris på foreldrebetaling, en plikt til økonomisk likeverdig behandling av private og offentlige barnehager i forbindelse med offentlige tilskudd og økt barnehageutbygging. Det tverrpolitiske barnehageforliket er en vesentlig årsak til den høye utbyggingstakten de siste årene.

Dette var en invitasjon til private barnehageutbyggere om å ta del i den storstilte barnehageutbyggingen og samtidig løse en av de viktigste politiske utfordringene Norge sto overfor. I perioden fra 2003 og frem til våre dager har private barnehagedrivere vært selve motoren i arbeidet med å få full barnehagedekning. Samtidig har myndighetene sørget for rammevilkår som har gjort det mulig for private aktører å ta del i dette markedet.

Parallelt med at myndighetene har fokusert på full barnehagedekning har det hele veien vært en politisk prosess knyttet til barnehagens rolle opp i mot kvalitet for barna og barnehagens plassering i utdanningsløpet. Her også er det gledelig å se at mange private har satt seg i førersetet og stått for nytenkning og innovasjon som både har ført til en positiv konkurranse og et samarbeid mellom offentlige og private barnehager, noe som har drevet hele sektoren fremover. Vinnerne er selvsagt barna som hele tiden får et bedre og bedre barnehagetilbud.

I dag tar nybakte foreldre det for gitt at man får barnehageplass når permisjonstiden er over. Man tar det for gitt at barnehagen jobber målrettet med innhold og kvalitet, at de er godt bemannet med kvalifiserte ansatt og at de er gode på kommunikasjon mellom hjem og barnehage.

Norsk barnehagepolitikk er en så vellykket ordning at mange land i Europa, som ligget langt bak oss i Norden når dette gjelder barnehagedekning, nå ser til Norge og Norden for hvordan de skal organisere sin egen barnehagepolitikk. Vi som driver private barnehage skal være fornøyd med at vi har vært en sentral del av løsningen på en komplisert politisk utfordring for landet vårt. Verden ser til Norge og Norden både når det gjelder den samfunnsøkonomiske modellen, pedagogisk innhold og utvikling av kvalitet i våre barnehager. Det er en sektor som vi alle kan være veldig stolte over.

Og ikke minst – har tilgangen til tilstrekkelig antall og gode barnehager hatt enorm betydning for økt kvinnelig sysselsetting og dermed økt likestilling.

Gratulerer med dagen til alle kvinner!

Kilde: Pressekontor Kunnskapsbarnehagen Espira – PRESSEMELDING

————

Hashtags: # #Utdanning Arbeidsliv Barn, ungdom Undervisning, læring Utdanning Arbeidsliv Barn, ungdom Undervisning, læring

[nedlukningspoesi]

Covid-19 digt

Fra den ene dag til den anden, blev livet ændret. Efter jeg havde lukket og slukket butikken, tjekkede jeg min mobil og så nu at jeg var blevet bombarderet med både opkald og beskeder, fra de diverse personer. Mette havde besluttet sig at lukke landet ned, til formål for at mindske denne smittefare fra Covid-19. Allerede her, havde vi hørt en del om virussen og egentlig jokede med at ”uhh nej, hvad hvis den kom til Danmark.” Yeah right, tænkte vi bare. Jeg havde aldrig forestillet mig denne omvæltning, som vi nu skulle acceptere i godt og vel 2 uger…

Jeg er nu på anden uge af virtuel undervisning, og hvad fanden er det i det hele taget. De prøver at pakke det ind i lyserødt vat og bomuld og få det til at lyde så fancy og moderne, kald det hvad det er, karantæne gymnastik for hjernen eller et tidsrum hvor jeg bliver nødt til at være struktureret ellers bliver jeg bims. Sekunderne går, som bliver til minutter, som bliver til timer, som bliver til døgn, som bliver til uger, som bliver til måneder, som… argh okay nu overdriver jeg vidst, det er jo ikke engang sket. Det vil ikke undre mig hvis vi skal tilbringe sommerferien med en plantet røv på skolebænken, for at høre Svend-Åge med rullekrave og hornbrille tale om alt hvad vi skulle have lært, og som vi nu er bagud med. Gaaab siger jeg bare.  

Min ungdom er sat på pause. Og hvad fanden ligner det ikke at kunne lægge hjernen i blød af vodka og lungerne pakket ind i røg. Man skulle jo næsten risikerer kroppen blev helt rask igen. Også er stort set alle arrangementer man havde set frem til enten aflyst eller udskudt. Du hygger dig ellers deroppe var? Nu hvor du er i gang, så bare slå en stor, fed streng over min fødselsdag, studentertiden, ja bare alle mindeværdige øjeblikke i fremtiden, gider du?

Hvis jeg har noget som helst positivt at skulle sige om denne nyhed, er det vel vi står midt i den, hvilket må betyde der nu er endnu mindre tid til den er forbi. Og nu. Og nu. Ej spas til siden. Hvis jeg lige er seriøs i et øjeblik, kan man sige denne situation er enorm praktisk. Jeg får ryddet op, tørt støv af på overflader der aldrig har været gjort før, udfordret min smagsløg med ”Mayas gryderet med alt godt fra køleren”, fået set alle serier som skal ses og lige set dem en ekstra gang mere, for hvad nu hvis jeg missede den enkelte sætning, som bandt hele seriens morale sammen? Ja, det ville jo være frygteligt. Men ikke nær så frygteligt som hvis jeg ved et uheld kom til at trykke stop i stedet for snooze på vækkeuret. Det faktisk lidt mystisk, der er sket helt op til tretten gange, også kun på de ni dage vi har haft mødepligt. Ups. Det kan jo ske for selv den bedste.

Vi har aldrig før været så spændte på at se pressemøder fra Statsministeriet, det nærmest som om det er Dronnings nytårstale, bare hver anden dag. I går fx, var jeg ved at flå hovedet af min lillebror, kom til at skubbe ham ind i skærmen, hvorefter han tilbage stod med tårerne trillende ned af kinderne og en blodtud, fordi han absolut skulle stå foran fjerneren. Udmeldingen lød at vi skulle blive yderligere to uger hjemme. Amen og der blev jeg simpelthen ramt af en supernovia eksplosion af glæde, fordi hvem har et liv som de gerne vil noget med? Ikke mig, så jeg nupper da bare tre uger mere. Nu kan jeg endelig komme i gang med at lave…øh..hvad var det nu lige det var… Når jo, INGENTING. Skrevet af Maya M. Bauerlund

[bahainorge]

Samfunnsengasjement i fokus på årsmøtet i bahá’í-samfunnet

«Å fostre samfunn som utmerker seg ved sin gudsdyrkelse og sin tjeneste for menneskeheten,» var et sentralt fokus på årsmøtet for det norske bahá’í-samfunnet i Asker 27-28 april. Sitatet er hentet fra «ridvan-budskapet» (se hele teksten nedenfor) fra bahá’í-troens øverste, internasjonale organ, Det Universelle Rettferdighetens Hus, den viktigste referansen for rådslagningen mellom 32 delegater, hjelperådsmedlem Shoja Fallah og medlemmer av Nasjonalt Åndelig Råd.

Årsmøte valgte de ni medlemmene av Nasjonalt Åndelig Råd for Bahá’íer i Norge for kommende året. De valgte ble Behnam Bahrami, Arendal, Katlinn Clavier, Oslo, Nazila Dabestani, Oslo, Keyhan Ighanian, Bærum, Sasan Kamali, Drammen, Lilli Martine Lerstad, Lillestrøm, Thor Henning Lerstad, Lillehammer og Zackary Livesay, Stavanger. Valget skjedde ved hemmelig avstemning. Hver delegat skrev ni forskjellige navn på personer blant alle voksne bahá’íer i Norge som de mente egnet seg for å utgjøre det nasjonale rådet, uten nominasjoner og uten kommentarer om mulige kandidater.

Kapasitetsbygging og samfunnstjeneste

Undervisning var et større tema på årsmøtet, i betydningen av å dele Bahá’u’lláhs lære og visjon om menneskehetens enhet og å bygge kapasitet i barn, ungdom og voksne, enten de er bahá’íer eller ikke, til å styrke åndelige, intellektuelle og sosiale evner og talenter for å bidra til en bedre verden med fokus på samfunnstjeneste i eget nærmiljø.

Årsmøtet drøftet også forberedelsene til tohundreårsmarkeringen av Bábs fødsel 29. oktober. Báb er bahá’í-troens forløper og feiringen vil bli en stor begivenhet over hele verden.  

“Golden summer”

Videre fikk årsmøtet erfaringer fra ungdommer som hadde deltatt på den nordiske ungdomskonferansen på Fjell i Drammen i påsken med over 200 deltagere og drøftet hvordan arbeidet med ungdommer kan styrkes. Til sommeren satses det på deltagelse av både ungdom og voksne i prosjektet «Golden summer», basert på et undervisningsprogram «som har en forvandlende virkning og omfatter både de materielle og åndelige aspekter av livet, og som byr velkommen alle som ønsker å bidra til samfunnets fremgang». (Sitatet er hentet fra et brev om verdens tilstand og forutsetninger for fred av 18.01.2019 fra Det Universelle Rettferdighetens Hus, presentert av Bahá’í Forlag som ny trykksak på årsmøtet, et hefte som inkluderer en grundigere analyse av krig- og fredsproblematikken under tittelen “Løfte om fred i verden” ).

Nytt byggverk vekker begeistring

Stor begeistring vekket også nyheten om at det vil bli bygget et eget gravmæle for ‘Abdu’l-Bahá, troens overhode fra 1892 til 1921, i Akka (Akko), ved bahá’í-troens åndelige og administrative verdenssenter. Det er en historisk by helt tilbake til bronsealderen med en rekke store, historiske begivenheter. Blant annet er byen knyttet til Sigurd Jorsalfar som har fått en gate oppkalt etter seg, i det som var en fangeby i det osmanske rike da Bahá’u’lláh ble ført dit fra Adrianopel (Edirne) som fange i 1868.

Som spontan respons på nyheten om byggingen av gravmælet ble det gitt bidrag av norske bahá’íer under årsmøtet på til sammen over 100 000 norske kroner.

Ridván er den største helligdagsfeiringen i bahá’í-troen og varer fra 21 – 2 mai til minne om at Bahá’u’lláh i denne perioden, i 1863, i en hage utenfor Bagdad (under landsforvisning), annonserte at han var åpenbarer av Guds vilje for vår tid. I anledning ridván dette året skrev Det Universelle Rettferdighetens Hus følgende til verdens bahá’íer som et viktig bidrag til årsmøtene i alle land:

Ridván-budskapet

«Inderlig elskede venner!

Etter hvert som den største høytid har rykket nærmere, har en følelse av takknemlighet og forventning fylt oss med frydefull glede – takknemlighet for de vidunderlige ting som Bahá’u’lláh har satt sine tilhengere i stand til å prestere, og forventning om det som den umiddelbare fremtid rommer.

Rundt om i verden ga feiringen av tohundreårsdagen for Bahá’u’lláhs fødsel opphav til en fremdrift som bare har økt i tiden etterpå. Den raskere utviklingen av bahá’í-samfunnet, dets økende kapasitet og dets evne til å dra nytte av kreftene hos flere av medlemmene fremgår klart av en opp­sum­mering av dets seneste prestasjoner på verdensbasis. Blant disse er det særlig en økning i samfunnsbyggende aktiviteter som skiller seg ut. Inneværende femårsplan etterfølger tjue års bestrebelser fra bahá’í-verdens side på systematisk å raffinere og mangfoldiggjøre disse aktivitet­ene, men bemerkelsesverdig nok økte antall kjerneaktiviteter alene med over halvparten i løpet av planens første to og et halvt år. I verden som helhet har samfunnet vist sin evne til å engasjere over en million mennesker i slike aktiviteter til enhver tid, idet de gis hjelp til å utforske og gi respons på åndelige virkeligheter. I samme korte periode er antall bønnesammenkomster nesten doblet, noe som er en sterkt tiltrengt respons på menneskehetens økende fremmedgjøring overfor kilden til håp og rike gaver. Denne utviklingen er særlig løfterik, for livet i et samfunn tilføres en ny ånd av andaktsmøter. Ved at de til alle tider veves inn i innsatsen innenfor opplæring og undervisning, styrker de denne inn­satsens høye siktemål: å fostre samfunn som utmerker seg ved sin gudsdyrkelse og sin tjeneste for menneskeheten. Dette ses aller klarest i områdene der deltagelse i bahá’í-aktiviteter fra et større antalls side holdes ved like, og der vennene har passert den tredje milepælen i sitt samfunns utvikling. Det gleder oss å se at etter planens begynnelse har det skjedd godt og vel en dobling i tallet på områder der vekst­prosessen er kommet så langt, og disse teller nå rundt fem hundre.

Omfanget av den igangværende forvandlingen kan ikke ytes rettferdighet av denne korte oppsummeringen. For planens to gjenstående år er utsiktene lyse. I løpet av siste år er det oppnådd mye ved en bred spredning av det som er lært av de sterkere vekstprogrammene i områder som er blitt et forråd av kunnskap og ressurser, slik vi håpet. Det inter­nasjonale undervisningssenter, rådgiverne og deres utrette­lige medhjelpere har ikke veket tilbake for noe for å sikre at vennene i alle deler av verden kan dra nytte av denne raskere læringen og anvende de innvunne innsiktene på sin egen virkelighet. Vi fryder oss over å se at det i et stigende antall områder, og i nabolag og landsbyer inne i dem, har fremstått en kjerne av venner som ved handling og refleksjon opp­dager hva som på et gitt punkt skal til for at vekst­prosessen kan gå fremover i deres omgivelser. De nyttiggjør seg det sterke virkemiddel som utgjøres av instituttet, noe som øker kapasiteten til å bidra til samfunnets åndelige og materielle velstand, og etter hvert som de handler, øker tallet på dem som slutter seg til dem. Forholdene varierer naturligvis mye fra sted til sted, og det gjør også de trekk som kjennetegner veksten. Men ved systematisk innsats kan alle yte et stadig mer effektivt bidrag til det forestående arbeid. I enhver sammenheng er det ren og skjær glede i å engasjere andre sjeler i meningsfylte og oppløftende samtaler som leder til å vekke åndelige følelser, om det nå skjer raskt eller gradvis. Jo klarere flammen tent i den troendes hjerte lyser, desto sterkere vil dens varme la tiltrekningskraften føles av dem som kommer i berøring med den. Og for et hjerte som for­tæres av kjærlighet til Bahá’u’lláh, hvilken mer passende aktivitet kan tenkes enn å finne frem til beslektede sjeler, å oppmuntre dem idet de setter fot på tjenestens sti, å ledsage dem etter hvert som de vinner erfaring og – kanskje den største av alle gleder – å se sjeler bli bestyrket i sin tro, reise seg selvstendig og bistå andre på samme ferd! Blant alle de øyeblikk som dette flyktige liv byr på, er disse blant dem som skattes aller høyest.

Utsiktene til å fremme dette åndelige foretagende blir desto mer spennende ved at tohundreårsdagen for Bábs fødsel nærmer seg. Som tohundreårsdagen som gikk forut for den, er denne årsdagen et dyrebart øyeblikk av uvurder­lig verdi. Den gir alle bahá’íer vidunderlige anledninger til å gjøre personer rundt seg oppmerksomme på Guds store dag, på den usedvanlige utgytelsen av himmelsk nåde som ble markert ved at det fremsto to manifestasjoner av det gud­dommelige vesen – påfølgende himmellys som opplyste verdens horisonter. Omfanget av det som kan være mulig i løpet av de kommende to sykluser, er kjent for alle fra erfaringene ved tohundreårsdagen for to år siden, og alt som ble lært ved den anledningen, må kanaliseres inn i planene for tvillingfødselsdagene i år. Etter hvert som tohundreårs­minnet nærmer seg, vil vi på deres vegne be ofte i de hellige gravmæler, med bønn om at den innsats som dere gjør for å hedre Báb på behørig vis, vil lykkes i å fremme den Sak han bar bud om.

Avslutningen av formingstidens første århundre ligger bare to og et halvt år fremme i tid. Den vil besegle ett hundre års hengiven innsats for å befeste og utvide den grunn­voll som på en så oppofrende måte ble lagt i løpet av troens heroiske tidsalder. På den tid vil bahá’í-samfunnet også markere hundreårsdagen for ‘Abdu’l-Bahás bortgang, det øyeblikk da den elskede Mester ble utfridd fra denne verdens stengsler for å slutte seg til sin Fader i den him­melske herlighets gemakker. Hans begravelse fant sted dagen etterpå og var en begivenhet «som Palestina aldri hadde sett maken til». Ved avslutningen ble hans jordiske levninger stedt til hvile i et gravkammer ved Bábs mauso­le­um. Men Shoghi Effendi så for seg at dette ville være en midlertidig ordning. Når tiden er inne, vil det bli reist et gravmæle av en art som anstår ‘Abdu’l-Bahás enestående stilling.

Denne tiden er nå kommet. Bahá’í-verdenen kalles til å oppføre dette byggverk som for evig vil skjerme disse hellige levninger. Det vil bli anlagt i nærheten av Riḍván-hagen, på en grunn som er blitt helliget av Den velsignede skjønnhets fottrinn. ‘Abdu’l-Bahás gravmæle vil dermed ligge på den halvmånebuen som dannes mellom de hellige gravmæler i ‘Akka og Haifa. Arbeidet med bygnings­tegningene skrider frem, og mer informasjon vil bli gitt i månedene som kommer.

Følelser av enestående glede bruser i oss når vi tenker over året foran oss og alt det gir løfter om. Vi ser frem til at hver og en av dere – dere som er opptatt av å tjene Bahá’u’lláh og i hver nasjon arbeider for å fremme fredens sak – lever opp til deres høye kall.»

[wiadomosciprasowe]

Kulturstien Barnehage blir Espira-barnehage

https://www.y6.no/kulturstien-barnehage-blir-espira-barnehage/

Kulturstien Barnehage blir Espira-barnehage

Kulturstien barnehage Dato: 18-04-2017 10:00 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Kulturstien Barnehage blir Espira-barnehage Kategori: , Utdanning Barn, ungdom Undervisning, læring

Kunnskapsbarnehagen Espira overtar Kulturstien Barnehage fra 18. april 2017.   Kulturstien Barnehage er en 4-avdelingers barnehage med 83 barn og 23 ansatte. Barnehagen ligger på Skotfoss, syv kilometer fra Skien sentrum.

– Vi er svært glade for å få med oss Kulturstien Barnehage i Espira-familien. Vi ser at vi har en rekke felles oppfatninger om hvordan man skal drive gode barnehager der vi fokuserer på fag og kvalitet, og sammen skal vi videreføre det gode arbeidet som gjøres i barnehagen. Jeg er særlig imponert over den satsingen de har på sosialkompetanse, vennskap og lek , sier Espiras administrerende direktør, Marit Lambrechts.

-Vi gleder oss til å bli en Espira-barnehage og med det bli en del av et større nettverk og få mer faglig støtte. Vi valgte Espira fordi deres visjon og verdier ligger nær det vi står for, sier styrer Sølvi Nyheim.

Kunnskapsbarnehagen Espira driver 95 barnehager i Norge med ca 9000 barn og ca 2500 ansatte. Espira er eid av Nordens ledende barnehage og utdanningsaktør, AcadeMedia. Espira har et eget pedagogisk konsept, Lekespira, med satsningsområdene språk, realfag og bevegelse. Espira satser sterkt på kompetanseutvikling av ansatte gjennom et eget akademi; Espira akademiet.

Kilde: Pressekontor Kunnskapsbarnehagen Espira – PRESSEMELDING

————

Hashtags: # #Utdanning Barn, ungdom Undervisning, læring Utdanning Barn, ungdom Undervisning, læring

[wiadomosciprasowe]

Espira overtar barnehagedrift fra Albagruppen

https://www.y6.no/espira-overtar-barnehagedrift-fra-albagruppen/

Espira overtar barnehagedrift fra Albagruppen

Dato: 22-06-2017 10:00 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Espira overtar barnehagedrift fra Albagruppen Kategori: , Utdanning Barn, ungdom Undervisning, læring Kunnskapsbarnehagen Espira og Albagruppen er i dag blitt enige om at Espira overtar driften av 5 av Albagruppens barnehager i Norge og Sverige fra og med 1.10.2017.

Kunnskapsbarnehagen Espira og Albagruppen er i dag blitt enige om at Espira overtar driften av 5 av Albagruppens barnehager i Norge og Sverige fra og med 1.10.2017.

-Vi er meget imponert over de flotte Reggio Emilia inspirerte barnehagene Alba-gruppen har bygget opp både i Norge og Sverige. Når de nå har bestemt seg for å overlate driften til en annen barnehageaktør, er vi stolte og ydmyke over at de valgte Kunnskapsbarnehagen Espira. Vi ser frem til at Alba-barnehagene nå blir en del av Espira-familien, og vi skal gjøre vårt ytterste for å bygge videre på det grunnlaget som er lagt. Vi vet vi får med mange dyktige medarbeidere og ledere på laget. Vi ser også fram til videre samarbeid med Albagruppen, sier Marit Lambrechts, Administrerende direktør i Espira.

-Albagruppen har arbeidet systematisk over tid for å finne en samarbeidspartner i Norge og Sverige, for å kunne håndtere økt vekst knyttet til nyetableringer og overtagelser, ettersom Reggio Emilia pedagogikken vi jobber med stadig blir mer attraktiv i Norden, sier Gaute Amund Ringvold, styreleder i Alba-gruppen.

-Daglig leder Håvard Matberg har bygget opp en Reggio Emilia inspirert kultur i Alba-barnehager gjennom 10 år, og han går nå over til Espira for å bygge videre på det norsk-svenske barnehagekonseptet konseptet i Norge og Sverige, samtidig som Albagruppen får anledning til å fokusere ytterligere på den bygningsrelaterte siden av Reggio Emilia pedagogikken, sier Ringvold.

-Foranledningen for valget av Espira er inntrykket vi har fått av nettverket Espira har knyttet til forskning og akademia generelt, og Espira sitt morselskap og utdanningskonsern AcadeMedia, og vi er også sikre på at kulturen og verdiene de ansatte i Espira og Albagruppen har sammenfaller og vil komme alle barn til gode igjennom det pedagogiske samarbeidet, sier Ringvold.

Espira overtar selve barnehagedriften fra og med 1.10.2017. Albagruppen beholder eierskapet til eiendommene i Norge, og det skal inngås en leieavtale vedrørende dette. Det skal nå gjennomføres en såkalt due diligence før aksjekjøpsavtalen er endelig. Alle ansatte er allerede informert om eierskiftet gjennom egne møter og drøftelsesmøter med de tillitsvalgte. Tariffavtale og øvrige lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte videreføres.

Overtakelsen av drift gjelder følgende barnehager:

Fosslibekken Barnehage  Stjørdal Kystad Gård Barnehag,    Trondheim Muruvik Barnehage          Malvik Bikupan Förskole             Östersund, Sverige Guldkusten Förskole        Östersund, Sverige

Kunnskapsbarnehagen Espira er en av landets ledende private barnehageaktører med 95 barnehager med ca 9100 barn og ca 2500 ansatte. Espiras hovedsatsningsområder er språk, realfag og bevegelse. Espira er eid av Nordens største utdanningsaktør, AcadeMedia.

Kort om Albagruppen:

Albagruppen ble etablert av Line og Gaute Ringvold i 2007, og består i dag av en rekke ulike selskap, med ca 130 ansatte i Norge og Sverige. Pedagogene i Alba-barnehager jobber også tett med Albagruppen innen markedsområdene velferdsteknologi og eiendom, for å innovere og øke kvaliteten i barnehagene.

Kilde: Pressekontor Kunnskapsbarnehagen Espira – PRESSEMELDING

————

Hashtags: # #Utdanning Barn, ungdom Undervisning, læring espira reggio emilia barnehage kunnskapsbarnehagen albagruppen