#tjenestedesign

[carltroye]

Litt inspirasjon funnet på tur til Trondheim med Tigerstate

1. en fin tøffel-sokk (om det er det heter?)

Sett i garderoben på pirbadet. Brukes over sokker, som en slags tøffel. Syntes mønsteret var fint, tenkte å prøve å gjenskape det i illutrator.

2. Quote over pissoar

Dette var litt fint sånn tjenestedesign-messing. Tiden det tok meg å gjøre det jeg måtte gjøre var ca. Samme tid det tok meg å lese fun-facten. Tiden gikk litt fortere, og jeg lærte en ny ting.

Bonus: fin innpakning på gave fra Lillebror:

[kunstenavaresunn]

recap fra før påskeferien

Hei igjen, en liten stund siden vi har oppdatert her så nå kommer det tilbakeblikk fra de ukene som har gått.

Uken startet med en forelesning om look and feel av Vera, som handlet om identitet logo og typografi. Senere samme dag fikk vi besøk av gjesteforeleser Harald Selås, en psykolog fra ComteBuera. Han snakket om atferd og atferdsendringer, noe som var veldig spennende. Han snakket om forskjellen mellom de beviste og ubeviste valgene vi tar i hverdagen, og hva som skiller disse. Og hvorfor det faktisk er så vanskelig å endre egne og andres adferd.

Tirsdagen startet vi med veiledning om det vi hadde gjort så langt av visuell identitet. her tok vi med skisser og print av ideer og fikk tilbakemelding på navn, farger, logo osv. Bra med innspill fra medstudenter. Her hadde vi med tre navneforslag, Semester, Grupperom og studenten.

Onsdagen gikk med på og jobbe videre med den visuelle identiteten. se på tilbakemeldinger og iterere videre. Navnet vi gikk for var Semester. Det var det som hadde den følelsen vi var på utkikk etter. Du skjønner med en gang at det handler om universitet/høyskole.

Torsdag var som vanlig fylt med designteori.

På Fredagen skulle den visuelle identiteten være ferdigstilt og vises frem til alle i klassen.

[prosjekt-matsvinn]

Hei og hopp din fluesopp!

Da er vi klare for det 4 semesteret her på designlinjen på AHO. Dette halvåret har vi fått i oppgave å lage en tjeneste med hovedtema ‘’MAT+’’. Vi skal prøve å ha en eksperimentell prosess som vil by på mye moro 💥 Følg gjerne med! 

[bikuben2020]

Foredrag om beboerstyrt boligutvikling. Ideer til rammeverk. Tjenestedesign møter arkitektur. Av Gine Backer-Røed Dark Arkitekter

[matpaaveien-prosjektet]

1,2,3...Kjør!

God dag i stuen, og velkommen til vårt lille prosjekt som for øyeblikket har blitt døpt “Mat På Veien”! Sjåførene på denne reisen vil være Ingvild Dekeyser og Silje Larsen. Og med det, la oss gi en kort introduksjon.

I dette semesteret er målet å bli kjent med tjenestedesign og merkevareidentitet, med fokus på design for opplevelser. Vi skal altså utvikle et merkevarekonsept, samt formidle verdier og identitet i en ny merkevare gjennom opplevelser, tjeneste og kontaktflater (kursbeskrivelsen aho.no). 

 I løpet av de to første ukene har vi funnet et mulighetsområde og begynt på innsiktsfasen. Vi har rettet oss mot yrkessjåførene og forholdet deres rundt mat. Her er beskrivelsen av mulighetsområdet vårt:

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

HVA

Vi ønsker å utforme en tjeneste som kan bedre spisevanene hos yrkessjåfører ved å gjøre sunne alternativer mer tilgjengelig. Vi ønsker også å utforske det sosiale aspektet rundt måltidene og hvordan vi kan inkorporere det med en hektisk hverdag uten faste stoppesteder.

HVEM

Med yrkessjåfører mener vi alt fra bussjåfører og varelevering til ambulansesjåfører. Vi ser for oss å spisse oss inn på en av disse, men først undersøke fellestrekk og se om alle har like utfordringer.

HVORFOR

Samfunnet vårt er i stor grad knyttet til tjenester som omhandler transport og det er mye fokus på effektivisering og at det skal gå raskt. De som arbeider innenfor denne sektoren tilbringer mye tid på veien og spisealternativene er som oftest et gatekjøkken eller på bensinstasjoner. Vi ønsker derfor å utvide transporttjenester til å ha sjåfører og deres velvære i fokus.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Så langt i innsiktsfasen har vi intervjuet 2 lastebilsjåfører, 1 ambulansesjåfør og 1 foodora/just-eat bud. Vi har også vært i kontakt med YTF, NLF og TLF i håp om å kunne få brukerinnsikt fra disse forbundene. Vi har vært på tur til Furuset og besøkt Volvo sitt trailersenter i håp om å komme i kontakt med flere lastebilsjåfører der, men uten hell. Men turen var ikke helt meningsløs likevel fordi vi fant ut at det å huke tak i lastebilsjåfører helt spontant ikke er så lett. Vi fant dermed ut at at neste steg blir å lage kontaktskjemaer som vi kan henge opp på passende bensinstasjoner og trailersentre. 

Men gjennom brukerintervjuene og desk-researchen vi har gjort så langt har vi sett et gjentagende problem på tvers av de ulike yrkessjåførene: nemlig bolle og kaffe for 30kr samtidig koster en grovbaguett 72kr...

Noe vi også har sett antydning til er at det tidligere var mye mer sosialt og man hadde et større felleskap enn i dag.

Ukas 3 viktigste saker for denne gang:

*Bensinstasjonsmat er billig og kjapt

*Vanskelig å finne parkeringsplass til trailere

*Splid mellom norske og utenlandske sjåfører.

[elisaipraksis]

Samarbeid på tvers av divisjoner

I Helsedirektoratet foregår det også samarbeid på tvers av divisjoner og avdelinger. En av fordelene med store organisasjoner er det finnes mye forskjellig kompetanse internt.

Jeg er så heldig at i starten av min praksis, innledet man et samarbeid med divisjon digitalisering og helseregistre, avdeling prosjekt og tjenestedesign. Deres spesialkompetanse er prosjektplanlegging og ledelse. Avdelingen “min” ønsker å starte et stort og spennende prosjekt. Prosjektet er så omfattende at det er ikke sikkert man får midler til å starte det. Det er derfor viktig at man gjøre en godt grunnarbeid nå i konseptfasen. Avdeling prosjekt og tjenestedesign bistår på det strukturelle og formelle, mens vi står for den faglige delen. Det er veldig spennende å få være med i både diskusjoner og utforming av grunnlagsdokumenter i et så stort prosjekt. På grunn av taushetsplikt, kan jeg ikke fortelle konkret hva prosjektet er, men jeg har god nytte av kunnskap fra studiet vårt innenfor ernæring, livsstilssykdommer, ernæringspolitikk og prosjektplanlegging. Og nettopp på grunn av dette, er det ekstra interessant å få delta på dette. Jeg gleder meg til fortsettelsen :)

[anybodykevinmadeleine]

Hva er motsatt av ensomhet?

I en brukerreise vil det være emosjonelle topper og daler. I dalene vil man kunne identifisere spesifikke negative følelser. Et grep vi har lært, er å “snu�� følelsen, altså finne den positive motpolen mot denne følelsen: feks ser man at man føler seg ekskludert i en del av reisen, vil man snu dette til inkludert, og da designer man for den følelsen. Med denne teknikken designer seg ikke bort fra negative følelser, men heller mot positive følelser, altså man skifter fokus til ønsket situasjon, og bort fra nåværende. 

I vårt prosjekt har vi sett på ensomhet. Hva er den emosjonelle motpolen til å føle seg ensom? Å føle seg del av noe større? Å føle seg sett? Å være inkludert eller integrert? Sammenhet, likhet, brorskap, felleskap, fellesfølelse, selvverd? Det er noe problematisk med når et enkelt begrep spenner så veldig bredt.

Foreløpig er det fellesfølelse som føles mest riktig. Selv om det er ensomhet vi jobber med, er det fellesfølelse vi designer for. 

[juneandfebruary]

Velkommen til June and February design studio!

Vi heter June og Adrian, og er to designstudenter ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. Høsten 2019 gjennomgår vi kurset «GK5 Identitet og tjenestedesign», og i den forbindelse har vi opprettet denne Tumblr-kontoen. Prosjektet skal ende i et merkevarekonsept, og underveis i utviklingen kan du følge vår prosess via denne kontoen.

[userman-bill]

12

Sammendag av GK3, Design på AHO.

Interaksjonsdesign gjennom papp-prototyper, tekniske modeller med arduino, og design av nettside/app.

Hva vi har gjort dette semesteret.

Vært fadder i en uke.

Blitt introdusert for interaksjonsdesign gjennom å skape en vending machine.

Skapt 6 brytere.

Eksperimentert med lysbrytere.

Laget en lampe.

Laget en spillkontroll.

Deltatt i en Rube Goldberg sekvens.

Skapt en museumsinstallasjon.

Runnet London.

Fikset AHO.

Skapt en reklamefilm.

Programmert en nettside.

Skapt en app.

Visualisert kunst og designfilosofi.

Satt sammen en liste over hva jeg har gjort.

Omtrentlig antall skoledager:

114

Dager tilbrakt på skolen:

sikkert 119

Gjennomsnittlig antall søvnløse netter:

kun 3 faktisk

Antall tekniske skoleoppgaver:

7 av 12

Antall tekniske skoleoppgaver som fungerte optimalt:

0,5 av 7

Hvor mye jeg har laget / hvor mye jeg har tatt inn(%):

50 / 50

Korte trekk om hver oppgave:

Fadderuken. Bekreftet ytterligere hvor verdifult det er å kunne kalle folk på AHO for “kompis” på tvers av studie.

Vending machine(innlegg 1). “alt som kunne ha gått galt her, gikk galt” -Einar.

6 brytere(innlegg 2). Den som hadde klart å produsere mest rot innen en 3 meter radius fra pulten sin før oppgaven gjorde det best.

Lysbrytere(innlegg 3). Totalkjasing frem til jeg plutselig landet på en ide som ikke lyste. Veldig tydelig og ganske forfriskende markering i skillet her fra den bastante prosessmetodikken vi fikk introdusert på GK1 og 2.

Spillkontroll(innlegg 4). Krangelen mellom oppmerksomhetsgraden på det digitale og det fysiske som kontrollerer det. Krangelen mellom spillerene som samarbeider eller motarbeider i interaksjonen med det ovenfor. Krangelen mellom gruppa som samarbeider eller motarbeider med det ovenfor.

Rube goldberg sekvens(innlegg 5). 14 maskiner. Ett mål; å dra det alt for langt.

Museumsinstallasjonen(innlegg 6). Søvnløs natt nummer 1. Tilnærmet lik fremgang som med lysbryterne i et lengre tidsrom, med mer analyse, med en mer seriøs mine og med like mye lek. Mer teknologi ga nok ikke et bedre svar her, så hva var egentlig spørsmålet?

London(innlegg 7). Fantastisk lærerik tur med et spektrum av interaksjonsdesignets ansikter og algoritmer, med tærne våre bløtlagt av tjenestedesign hele veien. Hodet mitt sprengte to ganger i løpet av turen. Matt brøt ut i latter da jeg spurte om han visste hvem James Bridle er, og jeg fikk vite at Einar er en gammel venn og kollega av han. Og da jeg fant ut at Metahaven sin “version history” utstilling som jeg kun trodde var i Amsterdam, også var i London akkuratt i den tidsperioden jeg befant meg der.

Fiks AHO(innlegg 8). AHO braker til med den mest ironiske oppgaven gitt av en skole som er på frontlinjen innen servicedesign.

Reklamefilm(innlegg 9). Fint avbrekk. Hans Gerhard snakker mye om hvor viktig det er å flaunte seg som en designer, dette er han også veldig flink til.

Nettside(innlegg 10). Utrolig verdifull innføring i drivverket bak nesten alt i vår verden om dagen. Etter jeg skapte LOVEINT.NET så har jeg her og der blitt utpekt som “klassens stalker”, hvorpå jeg svarer at det eneste jeg gjorde var å følge argumentet som har gått igjen oftest i løpet av kurset: hvor viktig det er å legge fra seg sin egen partiskhet, og designe ut fra brukerens behov og interesser.

App(innlegg 11). Søvnløs natt nummer 2. Museumsinstallasjon kombinert med fiks aho oppgaven(og så klart de tekniske delene av nettsiden), og med mye mindre ville resultater, alt samlet inn i 750x1334 piksler.

Visualiseringsoppgaver. Søvnløs natt nummer 3. Et endelig avbrekk fra resten av kurset. Ingenting har vært som å bli mettet hver mandag med “hvorfor” opp imot det hyppige “hva” som jeg føler man får mye av ellers.

Sammendragsliste over GK3. Semesteret har vært utrolig lærerikt på mange måter. Jeg føler jeg har blitt kvitt det meste av min gamle bias mot at interaksjonsdesign er et samlebegrep for produktdesign med skjerm på seg. Det har i enorm grad vært mye løsere prosessmessig enn første året, men likevel ikke noe mer stressende. Vi fikk masse innsikt mot ganske så moderne designdisipliner og teknikker, med en påminnelse hele veien om at vi ikke skulle våge å tro at det vi lærer på noen måte er den eneste måten man kan designe på, og at det kommer til å endre seg og utvikle seg konstant i årene fremover. Jeg føler på en måte at et designet svar på en analytisk innsikt kun kan bli mindre fysisk desto mer korrekt innsikten korresponderer med det endelige produktet, til det punktet en bruker ikke engang visste at tjenesten de har brukt hver dag og er avhengig av er nøye designet fra masse innsikt om dem selv. At det blir mindre fysisk blir derimot både et argument og et motargument for disiplinene vi har fått undervisning i dette semmesteret. Det er utvilsomt mye jeg tar med meg videre fra dette uansett.

[emmmballasje]

TJENESTEDESIGN-PRINSIPPER

Nå nærmer vi oss den siste delen av prosjektet, og er i ferd med å både ferdigstille tjenesten og starte på sluttrapporten. Derfor må vi minne oss selv på om prisippene for tjenestedesign, og sjekke av om vi faktisk har klart å følge dem. Hvis vi ikke har fått det til, så har vi fortsatt tid til å justere dette.

IMPLEMENTERBART - Ideene må være gjennomførbare, og vi må tenke på hva slags effekt de vil ha i praksis. MENNESKEORIENTERT - Hjertet I design er empati. Uten forståelse av hva andre ser, opplever og føler – er tjenestedesign en meningsløs oppgave.

INKLUDERENDE - Det skal være gjensidig verdiskapning og merverdi, både for mottaker og tjenesteyter. Vi jobber med mennesker, ikke for mennesker.

HELHETLIG - Vi skal forene og synliggjøre ulike kontaktpunker, mellom tjenestereutøver og mottaker. Kartlegge bakenforliggende avhengigheter eller balansere ulike interesser.

VISUELT - Visualiseringer kan (bør, SKAL) brukes i designprosessen, og for å kommunisere informasjonen.

EKSPERIMENTERENDE - Vi må teste ut, både tidlig og ofte. Iterere hele tiden.

(kilde: "Introduksjon til tjenestedesign" , Forfattere Adeline Hvidsten, Ranvir S. Rai, Stephanie Helland, Theodor Henriksen)

[matpluss]

Research Days AHO

31 MARS – 01 APR 2022

De siste dagene har vi hatt Research Days på skolen, hvor ulike forelesere diskuterer ulike aspekter av forskning. Hva er det og hvorfor gjør vi det? I introduksjonen ble det sagt at å ta del i det å lese og skrive er å ta en aktiv del i en samtale på tvers av tid og sted. I løpet av disse dagene har jeg følt ekstra på dette ønske om å være en del av av den dialogen. 

Dagene ble også en refleksjon av vårt eget prosjekt, og jeg trakk aktivt røde tråder mellom viktige spørsmål og poeng som ble tatt opp. 

Forskning starter alltid med en utfordring. Noen ganger ligger det nærme, mens andre ganger oppsøker det deg. I vårt prosjekt startet vi med noe som lå oss nært. Lørdagsgodis er noe alle på gruppa hadde en relasjon til på et eller annet vis, og vi var interesserte i å undersøke fenomenet mer. Nå ser vi på å utvikle en tjeneste som plasserer psykologi studenter på ungdomsskoler for å senke terskelen for å ta en prat og snakke med noen om problemene sine. Det virker jo som et hopp fra utsiden, men internt har vi sett denne utfordringen gjennom alt vi har gjort av innsikt. Det er bare ikke før nå at vi har skjønt hvor vi skal lande, og landingen føles naturlig. Jeg syntes sitatet Steinar Killi avsluttet sin forelesning med var fin:

"Det er ikke alltid lett å forutse hva som vil vokse, hva som vil være nyttig, men sjansene er at det er flere muligheter enn man ser ved første øyekast."

Det som er viktig når man gjør forskning, er å kunne ta et steg tilbake og se på om det vi prøver å løse faktisk er et reelt problem – man må spørre seg selv og undersøke om det finnes på tvers av domener. Man må altså opprettholde en kritisk vinkel gjennom sidestilling, som man kan oppnå gjennom å bytte mellom teori og praksis. Josina Vink hadde et interessant foredrag om akkurat dette og hvordan man aktivt kunne gjøre det i sine prosjekter gjennom å fokusere på det som utfolder seg mellom disse to kontrastene.

Innenfor forskning finnes det et etisk ansvar. Vi har om et tema som er sårbart og tabu belagt. Det finnes flere etiske begrensninger, men jeg ser på det som en styrke i det kvalitative i løsningen vår, fremfor et hinder. Vi vil foreslå en form for endring i systemet som allerede finnes, og må gjøre det så edelt som mulig. Vi ser at tilbudet som finnes ikke er tilstrekkelig, og at det er et behov samfunnsmessig for flere lavterskeltilbud. 

Hvordan posisjonerer vi oss i samfunnet? Et spørsmål vi må stille oss selv er hva vårt samfunnsoppdrag er, og hvordan vi svare på det. Hvis man kan ta tak i problemene før de blir for store, kan det spare både den individuelle personens tid og energi, men også samfunnets økonomi. 

Men, det tar lang tid å gjøre endringer i samfunnet vårt. Vi opererer innenfor et system som ikke endres med mindre det må, vi ser dette tydelig i hvordan vi reagerer i katastrofer, hvor ting som vanligvis ville tatt år plutselig tar uker. Vi kan handle hvis vi må, men man trenger dette presset for å pushe endringene. I dag i Norge finnes det rundt 88 000 mennesker som sliter med spiseforstyrrelser. Antall unge som ber om hjelp har doblet seg under pandemien. Det kreves handling. Manglende er store og det er behov for forebygging og tidlig innsats. 

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202204/NNFA19040122/avspiller (Kilde: Se fra 15:31)

Vi ønsker at vår tjeneste skal skape tillit, og tjenestedesign om velvære er å designe fra menneske til menneskelig. Ved å analysere systemet som allerede finnes kan vi undersøke en overgang til et fremtidig system som er bedre for alle involvert. Dette fremtids-scenarioet vil bli en del av vår forskning og gjerne del av denne større samtalen jeg gjerne ønsker å være en del av. 

Jeg gleder meg til hva neste års Research Days har å by på, lyttes da.

God helg! - Anine

[wiadomosciprasowe]

​Åpner innovasjonslab i Oslo

https://www.y6.no/%e2%80%8bapner-innovasjonslab-i-oslo/

​Åpner innovasjonslab i Oslo

INNOVASJON: – DigiLab er et laboratorierom dedikert til innovasjon, sier John Berland som leder DigiLab-satsingen. Foto: Hanne Kristine Fjellheim Dato: 17-10-2016 08:34 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: ​Åpner innovasjonslab i Oslo Kategori: , digitalisering it Konsulent innovasjon teknologi Sopra Steria vil øke innovasjonstakten i Skandinavia. Nå lanserer det internasjonale konsulentselskapet nyskapingssenteret DigiLab i Oslo.

Sopra Steria vil øke innovasjonstakten i Skandinavia. Nå lanserer det internasjonale konsulentselskapet nyskapingssenteret DigiLab i Oslo.

– Målet er å skape reelle verdier gjennom eksperimentering og brukersentrering. I DigiLab kan vi prøve og feile oss fram til nyskapende løsninger sammen med kundene våre. Kundene vil ta del i den innovasjonen som kommer fra våre innovasjonssentre over hele verden, sier John Berland som leder DigiLab-satsingen i Sopra Steria Skandinavia.

DigiLab kan beskrives som et laboratorierom dedikert til innovasjon, der man gjennom praktiske demonstrasjoner og workshops utvikler nye ideer og muligheter basert på teknologiske nyvinninger som endrer måten vi arbeider og lever på.

– Gjennom informasjonsdeling, samhandling og samskaping er DigiLab møtepunktet hvor fremtidens utfordringer møter dagens situasjon. Vi skal møte kunder og partnere vår på en ny måte og sammen utforske nye muligheter og bygger relasjoner. Sammen skal vi relatere teknologiene som skaper fremtiden til hvordan vi jobber i dag, sier Berland.

For eksempel har selskapets forskning innen HoloLens-teknologien til Microsoft, altså 3D-hologrammer i såkalt «mixed reality», allerede skapt bølger i helse-Norge.

– Laben har allerede vært åpent noen uker, og interessen fra kundene har vært formidabel. Det er ingen tvil om at DigiLab fyller behovet for en uformell innovasjonsarena, sier Berland.

Katalysator for innovasjon

For to år siden åpnet Sopra Steria sin første DigiLab i Paris i Frankrike. Siden den gang har konsulentselskapet grunnlagt ni sentre over hele verden; i London, Singapore, Berlin, Milano, Madrid, Barcelona, Noida (India), Lille og Toulouse.

Selv om alle sentrene har samme fokuset på å utvikle og dele nye løsninger og teknologier, har hver by sitt eget spesialområde. Mens DigiLab i Singapore særlig satser på innovasjon knyttet til fremtidens smarte byer, spesialiserer sentrene i Lille og Madrid seg på henholdsvis kunstig intelligens og tjenestedesign. I Oslo får HoloLens og Watson-teknologi særskilt oppmerksomhet i begynnelsen..

– Interaksjon mellom roboter og mennesker vil bli stadig vanligere i tiden fremover. I DigiLab har vi vår egen robot som er koblet opp mot et system for kunstig intelligens, IBM Watson. Vi snakker med roboten og den gir oss et godt grunnlag når vi skal ta beslutninger og avgjørelser, sier Berland.

DigiLab har allerede rukket å bli en katalysator for innovasjon mange steder.

–For eksempel har sentrene i Toulouse og Lille utviklet et vedlikeholdssystem for skader i Airbus-fly. Ved hjelp av sensorer i kabinen blir skader registrert og automatisk rapportert for å sikre rask og effektiv utbedring, forklarer Berland.

Kilde: Pressekontor Sopra Steria – PRESSEMELDING –

————

Sopra Steria er et ledende internasjonalt konsulentselskap som tilbyr en av markedets mest omfattende tjenesteporteføljer innen digitalisering. Selskapet tilbyr strategiutvikling, IT-rådgivning, infrastruktur- og systemutvikling, digitale løsninger og drift. Sopra Steria bistår store private og offentlige organisasjoner i Skandinavia med å ta et digitalt lederskap innen sin bransje. Selskapet har 38 000 medarbeidere i 20 land, og hadde omsetning på 34 milliarder kroner i 2015.

I Skandinavia sørger 1300 medarbeidere for en årlig omsetning på 1,8 milliarder kroner.

Hashtags: # #digitalisering it Konsulent innovasjon teknologi digitalisering it Konsulent innovasjon teknologi

[kunstenavaresunn]

Merkevarepresentasjon - Studenten

Som to heltidsstudenter så er det mye vi lurer på og mange spørsmål som duker opp nesten daglig. Vi har sett verdien i det å snakke med de menneskene rundt oss som er i samme situasjon.

Studenten er en samlet plattform der man kan dele spørsmål, svar, tips, triks og finne relevant informasjon som angår studenter.

For alt dette og mere ønsker vi at studenter kan få svar på ved å lage et felleskap og samfunn der ingen spørsmål er dumme. Alle er velkommene uansett hva du ønsker å finne svar på.

Fordi alle mennesker er forskjellige, interessert i ulike ting og har kunnskap om alt mulig rart. Det er dette vi vil åpne opp for å kunne dele med hverandre.

Med dette håper vi å skape en bedre hverdag for den typiske studenten. Gjør hen mere opplyst som får håpentlig vis kan føre til gode vaner og økt trivsel.

-Merkevarestrategi-

[mgldesignaho]

Følg vårens prosjekt i tjenestedesign her:

[bikuben2020]

Konkrete metoder vi kan benytte oss av gjennom tjenestedesignløpet

[thepowerofthetable]

Dette semesteret studerer jeg faget "Identitet og Tjenestedesign" ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Gjennom semesteret har vi fått i oppgave å utvikle en tjeneste fra konsept til prototype. Vi skal også utforme en merkevareidentitet for tjenesten vi lager som en del av faget.

I oppstarten av semesteret ble vi introdusert for brief'en for semesteroppgaven, og den er så bred som følgende; MAT+.