#stort vindue

[scaredeverything]

Scandinavian Deck in Copenhagen

[soelvfisk]

Min udlejer kom næsten en time for sent til fraflytningssyn. Min røv var numb efter at have siddet på de kolde terasso-trapper i opgangen og bare ventet. Men det hele gik okay. Han var alt for forpustet til at være grundig. Stakkels mand. Han er ellers sød. Fortalte ham, at mig og Bjerget ikke længere er sammen og hans reaktion var misbilligende stilhed. “Hvorfor slår ALLE OP MED HINANDEN!”, udbrød han efter at have tygget på ordene. Og så åbnede han et vindue i en form for udmattet arrigskab. Jeg følte at jeg havde berørt et ømt emne for ham og så gennemgik vi lejligheden kort og uden så mange ord. Han var imponeret over at ovnen var renere nu, end da jeg flyttede ind. Jeg gav ham nøglerne og vi sagde farvel. Mangler bare at få depositum tilbage nu. Og så er det ægte overstået.

Mine forældre har spurgt meget ind til den nye lejlighed. Min far sagde at jeg skulle skynde mig at sige ja til den, som om jeg ikke allerede havde gjort det. Måtte fortælle dem, til deres store skuffelse, at der kommer til at gå noget tid før de ser lejligheden. Fordi jeg har brug for ikke at høre nogens holdninger til mit nye trygheds-rum. Og jeg kan ikke overskue minder i hjemmet endnu. Bare mig og hund. Ingen forslag til indretning. Ingen “uuh!” og “ejjh!” og “åååh..”. Vil have det som et helligt rum, der endnu ikke er taintet af nogen andre. Trænger til at indtage det space alene. Med en forvokset autonomi-følelse. Mig og hund som var vi med i Kim Possible uden nogen superskurk og uden drama. Bare power og ingen planer. En meget meget kedelig tegneserie, men wholesome fordi der allerede har været rigeligt med kaos. Jeg trænger til at opleve en lille privat og selv-kurateret pause, i det space som skal være mit hjem i mange år. Forhåbentligt. Vil sove på madras og være alene. Indtil jeg finder de ting jeg vil have. Helt langsomt. Fatte at her er jeg i sikkerhed<3

Nu godnat. Land blødt, sov dejligt og drøm stort<3

[valmuemarken]

føler mig så ynkelig. græd lidt på hovebanen tidligere i dag da jeg lyttede til den her sang, da jeg ventede på toget til en by udenfor kbh, hvor jeg skulle til samtale i et kollektiv. havde virkelig bare forventet, at jeg skulle bo et andet sted, efter jeg blev færdig med studiet, aarhus, bornholm, norge! men har ikke fået svar fra nogen jobs eller nogen andre kollektiver, heller ikke i kbh, det her er vitterligt min eneste mulighed. og jeg havde bare mærkelige vibes inden, og da jeg nåede frem, var alt faktisk præcis som jeg havde forventet det. huset er kæmpe stort, haven ligeledes og med mange cute projekter, højbed og drivhus! kan vælge mellem to værelser, det store har et kæmpe vindue, solnedgangen ville være smuk, kan vist også se skoven derfra! området er meget roligt, de er glade for naturen og byen, og de var egentlig også søde. men åh jeg følte bare slet ikke, at det var der, som jeg ville føle mig lige så hjemme, som jeg gjorde i kollektivet i norge. vores interesser var jo egentlig de samme, men jeg følte ikke, at vi ville blive venner, hvis jeg havde mødt dem i en anden kontekst-agtigt. måske vores værdier bare ikke harmonerer? de spurgte heller ikke rigtigt ind til mig, fortalte mere om deres komplicerede systemer, hvor man fx skal sætte en streg, hver gang man tager mælk?? men virkede bare slet ikke interesseret i, hvilke værdier jeg kunne bidrage til kollektivet. græd igen da jeg fortalte min ven om det lige før, og føler mig også meget modløs nu. tror de godt kunne lide mig, de virkede frisk på at tage mig ind og snakkede i bestemt fremtid, som i når jeg flytter ind. tror bare at jeg er skuffet, vil så gerne bo så harmonisk sm det tidligere kollektiv. what to do. græder lidt igen!! ville bare gerne kunne føle mig rigtigt hjemme et sted, som jeg ikke rigtigt har gjort de sidste fem år i kbh

[langemark-pens]

Inspiration

Når jeg er i skrivemodus, så bliver jeg ret ofte inspireret af de mindste ting. I sidste uge var Lise-Lotte og jeg i Nice. Det er længe siden vi har rejst på den måde. Om aftenen, da vi var på jagt efter en passende restaurant at spise på, gik vi nede ved havnen (Lympia) og Lise-Lotte pegede på et vindue oppe i taget på et stort rødt hus. Der var et rødligt lys i vinduet og det stod meget smukt…

[nartnaillil]

TEKNISK MUSEUM - Uke 3 - Konseptutvikling

Etter å ha landet på diagrammet var det bare å finne ut hva vi ønsket å vise med det. Vi visste hvordan vi ønsket resultatet skulle se ut, men veien dit var virkelig ikke så enkel som vi trodde i starten. Det vi ønsket var et diagram som kunne skape en tankevekker for tema energi. Noe som kan være interaktivt, kunstnerisk, og få en litt personlig tilknyttning til det man gjør.

Her er bare noen av de ulike konseptene vi gikk gjennom:

Trekk tråden fra lavest energibrukene gjenstand til høyest.

Å bruke diagrammet som en måte å svare på, ved å lage en quiz som hører til.

Kartlegge skolerute, og lengden på tråden viser hvor mye energi man har brukt.

Lage en spørreundersøkelse om dagsforbruk og jo mer forbruk man har hvor mer tråd kan man sette på diagrammet.

Klassens ring - hver skole har et forbruksdiagram og kan sammenligne med hverandre. Variabler vi støtet på

Skal lengden på tråden være hovedfaktoren

Hva symboliserer spikerne på diagrammet

Betyr de ulike farger noe spessielt

Hvis vi skal ha noe om forbruk kan man ikke peke på noen bare fordi de kjører bil fremfor kollektiv transport.

Er diagrammet en engangsgreie, altså at det varer i 15min så er det glemt, eller er det en måte å holde diagrammet dynamisk på over tid.

Størrelse på diagrammet; er det for stort til å ha i et klasserom. For et simpelt konsept, var det mye vi måtte tenke gjennom. Etter en del prototyping, testing og mer tung tenking. Landet vi på personlig forbruk.

Etter å ha fått veiledning av Daniel :)) begynte vi å sette i gang med å bare få ut ideen vår fysisk. Det var da vi begynte å komme med ideen personlig forbruk. Ide: Tanken var at hver spiker representerte en vane som tar en del energi. Alt fra flyturer i året, la vann renne mens man pusser tenna, om man dusjer over 45min. Så skulle man trekke garn gjennom hver spiker man relaterte til, og på den måten får man et visuelt overblikk over vanene sine. Resultat: Det var overraskende å se hvor mange energislukene vaner man hadde etter å ha trådd gjennom de ulike spikerne - å få et visuelt overblikk av alle vanene man hadde samtidig. Da vi testet diagrammet på folk i klassen så vi at de startet å diskutere mellom seg når de så hvilke vaner de tok tråden rundt. Å snakke om hvorfor man hadde både vindu og varmeovn på samtidig, eller hvorfor man finner på å dusje mer enn 15min. For vår del var det en veldig positiv reaksjon på prototypen vår. Siden det endte ikke bare med oja mhmm artig, men at det faktisk skapet en "naturlig" samtale mellom forbruk, og hvor mye energi ulike ting faktisk bruker. I tillegg virket det litt gøy for dem å dra garnøstet gjennom de ulike spikerene, og til slutt var det med på å skape noe kunstnerisk. ENDELIG HADDE VI KOMMET OSS NÆRMERE MÅL !!!!!!

[sjovebilleder]

Camel Tow service Information skilt på bilruden

[septemberedit]

Forleden dag skød vi en boligreportage herhjemme. Det er på en eller anden måde den perfekte slutning til vores liv her. Vi har boet her i 5 år og har elsket den nærhed til byen. Men nu kalder vores hjerter på noget andet. Mere ren luft, tæt på natur, ingen daglige sirener og et stort gammelt hus, vi med tiden skal gøre til vores. Jeg kommer dog til at savne at bo i fuglehøjde og spotte en fiskehejre eller et par svaner flyve forbi mit vindue. _ #architecture #architecture #architectureporn #architecturepicture #architectureanddesign #interiør #nordiskehjem #finahem #mitthem #danishdesign #nordichome #inredning #inredningsdesign #japanskahorn #softminimalism #boligindretning #boliginspiration #scandinavianhome #interiorinspo #interiorstyling #scandinavianinterior #nordicdesign #homedecor #aconsideredhome #midcenturymodern #karinchair #dux (at Islands Brygge) https://www.instagram.com/p/B_9SXfinsAH/?igshid=wo4t7wjtwu3w

[studentikos]

sidder i MIN EGEN lejlighed nu. mest syrede oplevelse nogensinde. kan faktisk mega godt lide den. vildt flot, lækker og hyggelig <3 og mega mega flot stort vindue

[maelkevejen]

Jeg har tjekket den lokale genbrugsbutik ud

Købte ekstra sengetøj. Jeg brugte lang tid på at vælge, selvom det kan være lidt ligegyldigt; jeg har alligevel tænkt mig at aflevere det, når jeg skal hjem igen. De var alle sammen 90′eragtige og slidte, men det gør ikke noget - jeg brugte 15 kroner på et blåt et med blomster og grønne striber i den ene side, sådan rigtig hotelkunstagtigt. Jeg kunne også have købt et lagen der, men jeg ville ikke have sparet penge, og der stod ikke størrelser på, så det kan være ligemeget; jeg gad ikke stå og folde dem ud og sammen igen. Jeg afleverer også lagenet, jeg har købt i Netto, når jeg er færdig, tænker jeg, for det passer ikke til sengen hjemme i Købehavn alligevel heller... 

Måske er jeg heldig, at sengen inde i det andet værelse er mindre. Nu må vi se på mandag. Det er heldigt, at hende, der lejer det andet værelse, gerne vil have det store her. Jeg talte forbi ham på kommunen, der styrer det hele, så jeg er kommet til at leje det store. Jeg skal slet ikke bruge så meget plads alligevel, det er bare et stort, halvtomt rum med et skab, en seng, et sengebord og et skrivebord med stol. Og så står min rygsæk over i det ene hjørne. Mine ting er spredt sådan lidt ud i kanterne. Det gider jeg altså ikke betale ekstra for hver måned. Jeg håber, det lader sig gi’ sig at leje det mindre værelse. Det har en skråvæg og et vindue ud til gaden, og det er det vindue, jeg kunne se på Google Maps, da jeg søgte på adressen derhjemme, og jeg fantaserede om, at det sikkert var derinde, jeg skulle bo, så det passer jo meget godt.

Det er lidt fjollet, at jeg tænker på, hvad dælen jeg skal foretage mig i løbet af weekenden, for hvis jeg bare havde været derhjemme, havde jeg ikke lavet en døjt alligevel, og sikkert ikke engang bevæget mig udenfor lejligheden hele lørdagen. Og måske heller ikke søndag. Så. Jeg tror, jeg vil researche lidt på mit bachelorprojekt og tjekke nogle af Ghibli-filmene ud, der kommer på Netflix imorgen. Måske kan jeg også cykle lidt rundt og tjekke øen ud. Det skal nok blive ok.

[plissegardiner]

Sådan hænger du gardiner bag sengen

Soveværelset er uden tvivl et af de mest ideelle steder til gardiner. Det er derfor, der er så mange variationer og designs at vælge imellem.

Gardiner kan føje lys og lethed til et rum, idet de er funktionelle uden at være dominerende. Man behøver dog ikke altid bruge dem i forbindelse med vinduer. Gardiner kan også fungere fint som drapering bag en seng. Har du i øvrigt en flot gammel seng men ingen madras, kan det sagtens lade sig gøre at genbruge den. Du kan nemlig få hynder på mål online, lige som du vil have dem.

Hængende gardiner bag sengen skaber tekstur, drama og elegance, så længe de bliver sat korrekt op. Opsætningen af gardinerne på væggen eller loftet er lige så vigtig som den stilfulde effekt, de skaber.

Med en ��ben grundplan kan gardiner bruges til at adskille soveværelset fra opholdsstuen. De kan være uigennemsigtige og give privatliv eller gennemsigtige for at opretholde en naturlig lysgennemstrømning i rummet.

Brug luftige gardiner til at afgrænse sengen fra resten af ​​rummet. Det giver en flot effekt, selv om gardinerne er gennemsigtige.

Sådan gør du

I et stort soveværelse vil man måske placere sengen et par meter fra væggen. Her kan man bruge gardiner som en form for vægge, for at danne separate områder i rummet - et soveområde, en læsekrog eller computer arbejdsområde, for eksempel.

Den enkleste måde at bruge gardinerne på er at gøre dem til en erstatning for sengegavlen. Man skal bare hænge gardinerne bag sengen på samme måde som man ville, hvis man hængte dem i forbindelse med et vindue.

Gardinerne skal strække sig lidt ud over sengens bredde for at skabe den rette effekt. De kan placeres i en hvilken som helst højde, men det er mest naturligt, at sætte dem tæt på loftet.

Brug en dekorativ gardinstang, det giver det bedste resultat, og ideen er, at det skal være så attraktivt som muligt.

De nødvendige materialer er en loftskinne til gardiner, eller en gardinstang designet til at hænge gardiner fra loftet. Skru beslagene godt fast for at holde alt sikkert på plads.

Draperede gardiner

Draperede gardiner er særligt attraktive. Tilføj draperede gardiner bag sengen for at danne en slags overhæng.

Brug en gardinstang til at fastgøre gardinerne i loftet over sengen, og draper gardinerne bag og over sengen.

Man kan evt. dække gardinstangen med en dekorativ liste, eller samle enderne af gardinet i stedet for at bruge en gardinstang.

Gardiner i lag

Lyse og lette gardiner er velegnede til at blive brugt i lag. For eksempel kan man placere et spejl, et falsk vindue, eller noget andet bag sengen, og derefter drapere gardinerne rundt omkring emnet. Det giver nogle interessante muligheder.

Man kan også vælge at hænge gardinerne i lag bag sengegavlen. Prøv at bruge flere lag af lette gardiner i flere farver, og forskellige stoffer. Man kan også tilføje elementer mellem lagene såsom lyskæder, for at tilføje et finurligt udseende.

Ved at hænge gardiner lige bag sengen, der går ud over sengens bredde, skaber man ideen om en sengegavl, uden at denne behøver at være massiv og dominerende.

[etglimtavtid]

View this post on Instagram

A post shared by Fotograf Lisbeth Finsådal (@etglimtavtid)

"Hvor stort er mørket, hvor dyp er tiden. Hvor gammelt lyset enn er Lyset er alltid helt nytt Eldre, større er mørket Hinsides utstrekning, forløp og slutt Innenfor det innerste, utenfor det ytterste." ✨ #steinmehren #poesi #lys #vindu #kirke #høst #refleksjon #bryllup (ved Oddernes Church) https://www.instagram.com/p/BnzI-yXnjyj/?utm_source=ig_tumblr_share&igshid=1r9sivgczhwhx

[langemark-pens]

Inspiration

Når jeg er i skrivemodus, så bliver jeg ret ofte inspireret af de mindste ting. I sidste uge var Lise-Lotte og jeg i Nice. Det er længe siden vi har rejst på den måde. Om aftenen, da vi var på jagt efter en passende restaurant at spise på, gik vi nede ved havnen (Lympia) og Lise-Lotte pegede på et vindue oppe i taget på et stort rødt hus. Der var et rødligt lys i vinduet og det stod meget smukt…

[citatplakat]

Nyhed La fenêtre sur la ville no.3 - Robert Delaunay kunstplakat Se mere her --> https://citatplakat.dk/plakater/la-fenetre-sur-la-ville-no-3-robert-delaunay-kunstplakat/?feed_id=387&_unique_id=602bdc231ce8b

Galleri plakat - La fenêtre sur la ville no.3 af Robert Delaunay

Er du til farverig kunst, museums plakater og galleri plakater så synes vi at du skal tjekke kunstneren Robert Delaunay ud. Han maler smukke malerier i flotte farver som passer flot ind i de danske lyse og nordiske hjem. Se bare dette kunstværk der hedder 'La fenêtre sur la ville no.3' og er fra 1911-12. På maleriet ser du et stort vindue eller flere små vinduer, det er som man ser det. Et maler med mange fine farver i lilla, grøn og blå. Plakaten fås i flere størrelser, alt fra A4 (21x30 cm), A3 (30x42 cm) og op til B2 (50x70 cm) og B1 (70x100 cm). Vi har også rammer til alle vores plakater. #museumsplakater #plakatertilhjemmet #plakatertilstuen #robertdelaunayplakater #plakater #kunstplakater

[sjovebilleder]

hvis du ikke betaler close-up af information tegn

[romanuke]

Små trykk mot rumpa hennes

Min første kvinne var en virkelig het opplevelse! Det året jeg fylte seksten, var jeg på vinterferie hos min eldste bror og hans kone. Han var tretti år, hun tjuesju, og de hadde en datter på seks, og en sønn på fire år. Dette ligger mer enn førti år tilbake i tiden. De drev en liten landhandel der oppe i nord. Om vinteren var der det herligeste skiterreng man kunne ønske seg. Jeg hadde vært på besøk hos dem før – om sommeren, et par ganger, sammen med mine foreldre. Men nå var det første gang jeg fikk reise alene. Min bror og hans familie bodde i andre etasje av et hus i utkanten av det lille tettstedet. Landhandelen lå i første etasje av bygningen, ut mot veien som gikk gjennom dette som var en bitteliten antydning til “by”. Bak huset lå tomten inn mot et stort jorde som tilhørte nærmeste bondegård. Soverommet til min bror og hans kone hadde vindu som vendte mot bondegården, men det gjesterommet jeg hadde, vendte mot dette som kanskje kunne kalles en landsby. Det var iallfall en hus-klynge som ble delt i to av riksveien. Barnas to små rom lå mellom mitt og foreldrenes soverom, de hadde også vinduer ut mot tettstedet. En loftsgang gikk gjennom huset fra dørene til begge rommene i hver sin ende av huset. Dørene til barnas rom lå på ene siden av korridoren, og trappen opp fra første etasje, var på den andre siden, der også badet var. Dette forteller jeg utførlig for å gi et bilde av lokalitetene for de hendelser som inntraff en natt. Nå, alle disse år senere, vet jeg ennå ikke om Karin – min svigerinne – noensinne hadde sett på meg med erotiske tanker – før dette jeg her skal fortelle om, skjedde. Jeg var jo bare en guttunge, selv om jeg var fysisk sett så å si like fullvoksen som jeg er i dag. Senere i livet har jeg jo oppfattet at voksne kvinner av og til kan fatte erotisk interesse for ynglinger. Men det har vel gjerne vært såkalt sofistikerte kvinner som har vært nysgjerrige på å finne ut om gutter kan være annet enn hva de selv opplevde dem som jevnaldrende jenter. Og Karin behandlet meg som akkurat det jeg var: hennes manns lillebror, som var rett og slett bare en guttunge for henne. Hun var “tante” Karin ovenfor meg langt mer enn svigerinne. Det var natten før jeg skulle ta toget hjem at det hendte. Jeg våknet, og så på armbåndsuret. Klokken var litt over to på natten. Og jeg hørte min brors opphissede stemme – langt bortenfor, og dermed kun fordi han snakket høyt, kanskje ropte, og deretter at døren ble åpnet i andre enden av gangen – jeg hørte det fordi den ble lukket med et lite smell som måtte komme av hastverket, og nå dundret han nedover trappen. Hva i all verden kunne det være? Jeg sparket av meg teppet og satte meg opp på sengekanten. Så tente jeg nattbordslampen, satt i bare underbuksen og en T-trøye, og jeg lette på golvet etter sokkene mine, fikk dem på. Raskt forlot jeg rommet, og lyset på gangen var alltid tent, og jeg løp bortover mot den åpne soveværelsesdøren til rommet som var min brors og svigerinne Karins soveværelse. Jeg banket på døren, og Karin svarte et ivrig men likevel nølende og lavmælt Ja? Kanskje hun trodde det var et av barna? Jeg åpnet, og gikk inn, trakk døren til etter meg, men lukket den ikke. Rommet lå i mørke, men lystes opp av et flimrende skinn som kom inn vinduet, der Karin sto med ryggen til meg mens hun så ut mellom gardinene. Hun var kledd i nattkjole, og hun bare kastet et blikk tilbake over skulderen mot meg, så at det var meg, og fortsatte å se ut mot det som lyste opp soveværelset i svakt, blafrende skinn — som fra et peisbål. Og selv om vinduet var lukket, kunne jeg høre spraking og knitring, som av et digert bål! — Hva er det? spurte jeg forvirret, og hadde ikke fått tankene såpass klare at jeg kunne forstå det bokstavelig talt innlysende. Jeg tror det var dette med natten og den ” opphissede stemningen og at hun sto der i nattkjole og hadde blafrende lysskinn foran seg, og at jeg var her i bare den lange underbuksen og T-trøya, og at barna sov og min bror hadde løpt ut, at Karin og jeg var alene, og alt virket så dramatisk. Karin svarte lavt, uten å snu seg det aller minste mot meg: — Fjøset hos Nordbergs brenner. Paul våknet og sprang til vinduet, for han hadde hørt stemmer, og syntes at han så rødt bak gardinene. Han har nå kledd på seg og løpt avsted for å hjelpe til med slukkingen. Men jeg tror ikke de kan redde så mye… Jeg fikk en rask, eggende visjon om at jeg selv kledde på meg og sprang avsted for å hjelpe til — og at jeg var den modigste av alle, og var den som fant på råd, og som reddet det meste.. Men først ville jeg se hva som kunne sees fra vinduet. Så jeg gikk over golvet, og lente meg over Karins bøyde kropp. Hun sto fremoverlent med håndflatene støttet mot vinduskarmen. Jeg fikk håret hennes mot haken og ene kinnet samtidig som jeg kjente at armene hennes kom mot innsidene av mine da jeg støttet meg med håndflatene i vinduskarmen, tett utenfor hennes. Den myke kvinnekroppen i nattkjole ble i press mot hele forsiden av meg —og jeg var intenst oppmerksomme på at vi begge var nakne under nattøyet mens vi stirret ut av vinduet. Halvt over og forbi hodet hennes så jeg det overveldende bålet som flammet høyt i natten der oppe i den slake skråningen som rundet seg til et platå i landskapet, og der gården Nordberg var. Det spratt opp gnister som ble revet vekk med vinden, som hadde et lett snerr i seg, og flammene ble trukket på skrå i blåsten, og luet høyt over og langt til side for det brennende fjøset — men heldigvis i retning fra hovedbygningen, eller våningshuset, som man sa på landet. Synet var enormt — hele gården var opplyst, likedan et langt stykke av jordet nedover fra det store, flammeomspundne fjøset. Jeg kunne se flammeskinnet kastet tilbake i sterke reflekser fra den hvite hovedbygningen og fra noen mindre hus, som også var hvitmalte. Men den lange fjøsbygningen, som var rødmalt over betongkjelleren — hadde liksom selvlysende rødfarge nederst, der flammene ikke var de slo opp gjennom taket, og ut av vinduene. Jeg så mange mennesker som sprang omkring, tilsynelatende uten noe som helst annet formål enn opphisselse. Men så ble der en slags fornuft i det. Jeg så menn som dro dødsskremte og derfor nå helt ville husdyr ut fra de deler av fjøset der ilden ennå ikke hadde spredd seg. Sirener hørtes, en brannbil kom, det ble arbeidet med slangen, og en lang, glitrende stråle ble rettet mot ildhavet. Den sveipte og sveipte, men virket latterlig tynn, ensom og forgjeves, og jeg tenkte automatisk på at jeg hadde engang pisset på et stort bål, og ikke oppnådd annet enn mer røyk, og at det sved i bukseleggene og i pikken og hånden som holdt den. Mens vi sto der, lød sirener på ny, og nok en brannbil kom oppover veien fra vest, og mot og bakom hovedbygningen, og kom til syne på det sterkt opplyste gårdstunet. Verken Karin eller jeg sa et ord mens vi så på. Og kanskje hun også tenkte på at barna sov, ellers ville de vært her forlengst. Og det hadde visst vart en stund nå: at jeg var sprengende stiv i underbuksen, og i press mot den nattkjolekledde rumpa hennes… Jeg beholdt taket med håndflatene mot vinduskarmen, og forsøkte å trekke hoftene tilbake, for at hun ikke skulle kjenne at jeg var stiv. Men rumpa hennes var fyldig og stor under nattkjolen, og berøringen mot henne, ble bare litt svakere. Og så skjedde det som fikk meg til å stirre mot brannen som noe fullstendig uvedkommende: den voksne kvinnen satte rumpa tilbake mot meg, fulgte etter meg med den da jeg trakk hoftene tilbake, og slik sa hun fra at hun ikke ville jeg skulle slutte å presse meg inn mot henne! Så jeg visste med ett: hun kjente ståpikken min mot seg, og hun var ikke sint for det! Så barnslig kan man tenke i den alderen: man forventer seg irettesettelse for hva som helst man bare ikke kan noe for! Og jeg kjente hvordan det stive lemmet innenfor underbuksen presset mot kløften i nattkjolerumpa hennes mens hun trykket seg i små bevegelser tilbake mot meg, og ikke sa et ord, bare så ut gjennom vinduet mot brannen der borte. Jeg lot være å forsøke å holde meg tilbaketrukket. Det nyttet jo ikke, og jeg lot meg komme tilbake i det press som hadde vært mot henne. Hun sto slik hun sto, og tilsynelatende var opptatt av brannen, sa ikke et ord, men så begynte rumpa hennes atter å gi små dytt tilbake mot meg og min kåtkriblende hardhet. Og av alt jeg ikke forsto, så visste jeg at disse små dyttene med den myke kvinnerumpa: de var ikke i protest, de var i enighet om noe vi begge visste, og at det ikke skulle snakkes om! Jeg tok blikket fra brannen der oppe på gården, og allerede før jeg vred litt på hodet for å forsøke å skotte nedpå ansiktet hennes, visste jeg at hun med vilje presset med tinningen mot kinnet mitt. Jeg var jo litt høyere enn henne fordi jeg ikke sto så bøyd som hun gjorde. Det flakkende lysskinnet fra storbrannen, var over ansiktet hennes, og jeg kunne egentlig bare se nesetippen hennes, og den borterste øyenvippen, men jeg visste på en måte at det var en annerledes Karin enn den jeg ellers kjente — som sto mellom armene mine og i press med den fyldige, myke og varme nattkjolerumpa tilbake mot meg. Hun var yngre, liksom, mykere, men likevel så uendelig voksen i forhold til meg og mine seksten år. Jeg dristet meg til å klemme meg bittelite fastere inn mot rumpa hennes, og jeg strammet litt med armene inn mot hennes mens vi begge støttet oss til vinduskarmen. Hun vrikket seg hele tiden sakte med nattkjolerumpa tilbake mot min hardhet under underbuksen, gned den sidelengs, og jeg merket at jeg gjennom klærne kom mer inn i senkningen mellom rumpeballene hennes med utbulningen av ståpikk i underbuksen min. Det mest fantastiske var at jeg visste — uten at jeg turde å tro på det — at hun var opptatt av det samme som jeg, og at dette å stirre mot fjøset som brant voldsomt i natten, helt uberørt av to vannstråler rettet mot det, og ellers all ståheien der oppe på gårdstunet — det var bare unnskyldningen vi hadde for å stå slik som dette, og på en måte knulle gjennom nattøyet! Da flyttet hun plutselig føttene litt tilbake, og dyttet mot meg slik at hendene mine ikke lenger rakk å støtte seg i vinduskarmen. Jeg ble liggende fremover ryggen hennes, og for ikke å falle, grep jeg om henne. Og så opptatt hadde jeg vært av å kjenne presset av den store, bløte nattkjolerumpa hennes mot min blodstive lyst bak underbuksen — at jeg hadde ikke engang tenkt på at hun også hadde bryster! Nå kom fingertuppene på den ene hånden bort i den varme, myke, skjelvende fylden under foran på nattkjolen hennes, og jeg grep brått til med begge hendene, kjente de store, bløte brystene hennes under det tynne tøylaget. Og hun sto fortsatt med hendene støttet i vinduskarmen, lot meg henge fremover henne, lot meg ha min sprengharde utbulning i underbuksen klemt delvis inn i søkket mellom rumpeballene hennes, som kjentes nakne, selv om jeg visste at nattkjolen hennes var imellom. Jeg kunne jo ikke vite det med sikkerhet, men likevel var jeg forvisset om at rumpa hennes var like naken under nattkjolen som brystene hennes var det. Hun var nok naken under nattkjolen når hun la seg om kvelden — og jeg fikk noen flyktige tanker om at min eldste bror nok tok for seg av hennes tilgjengelige nakenhet hver eneste kveld… Følelsen av de levende, bløte brystene — og at de hadde harde, fremstikkende topper — var enormt. Storbrannen der oppe var uviktig annet enn som et slags rom for oss to. At Karin lot meg gjøre dette med henne! For det var nå ikke lenger snakk om at alt var på bare min side. Nå var hun også med på det! Jeg hadde aldri, siden spebarnstiden, som jeg naturlig vis ikke kunne huske — tatt på et kvinnebryst. Jeg hadde ikke våget å forsøke å legge hånden på ei jente der! - Jeg visste ikke bestemt hva hennes stive brystknopper betød, visste ingenting om psykologi, og vet den dag i dag ikke om det var flammene fra det brennende fjøset som gjorde henne opphisset, eller om det var det at hun kjente mot seg at pikken min stivnet bak rumpa hennes — eller om det var hele situasjonen til sammen. Kanskje “hang” jeg slik et minutt eller to fremover henne mens hun holdt vekten av oss begge oppe på strake armer med håndflatene mot vinduskarmen? Så flyttet hun litt på føttene igjen — mot vinduet, rettet seg sakte opp, hele tiden med tinningen i press mot kinnet mitt, og hendene hennes la seg over mine, klemte dem mot nattkjolebrystene hennes. Ikke et ord ble sagt. Og hele tiden så vi på det storslagne scenariet som brannen i det store fjøset oppe på gården var. Men det var som en slags film, og jeg hadde nå blikket mot hendene hennes som trykket mot mine over nattkjolebrystene hennes. I det flakkende skinnet inn vinduet, kunne jeg se i nattkjolens utringning foran: den mørke skyggen mellom de store brystene hennes — og noe ekstra spennende: at lyset fra brannen trengte gjennom det tynne tøyet i nattkjolen hennes og av og til gjorde senkningen mellom brystene hennes mindre mørk! Så lukket hendene hennes seg over håndleddene mine, og hun skjøv hendene mine nedover den nattkjolekledde kroppen hennes. Jeg skalv inn mot ryggen og rumpa hennes — og var hele tiden i press med ståpikken bak underbuksen inn mot nattkjolerumpa hennes — mens håndflatene mine kjente hofter og lår gjennom nattkjolen. Og hun førte hendene — sine egne og mine — mot hverandres, og klemte dem inn mot henne nederst på magen, — der jeg kunne beregne at hun hadde hår, like over skrittet, over den voksne fitta… Jeg hørte over knitringen og sprakingen fra brannen der oppe — at hun hev etter pusten, og i fingertuppene mine var en slags svak elektrisitet mens jeg grov med fingrene, og kjente nattkjolen gnisse mot hårveksten på den fremputende delen av henne ovenfor skrittet. Så slapp hun hendene mine, og jeg kunne se over skulderen hennes og nedpå fremsiden av henne — at hun kavet opp nattkjolen med begge hender. Jeg så mer og mer av de hvite, fyldige lårene hennes, og jeg hikstet til av opphisselse da jeg la hendene mine mot dem mens jeg så nattkjolen bli sakte trukket lenger og lenger opp mot kvinnehoftene. Så var plutselig det flakkende lysskinnet inn vinduet fra brannen der oppe — gnistrende i svartbrunt krøllhår foran og ovenfor skrittet hennes, og nattkjolen var nå dradd så høyt at jeg kunne se den nakne huden mellom plagget og der trekanten av mørke krøllhår begynte nederst på magen hennes. Kinnet mitt og tinningen hennes var i tett press mot hverandre, mer og mer, men jeg bare ante meg at hun ville kysse. Der var også en slags prikking i leppene mine ved tanken. Men dette var ikke det viktigste, for nå flyttet hun bena ut fra hverandre, ble med ett kortere av vekst, og jeg flyttet på hendene mine — dirrende — mens hun holdt nattkjolen trukket opp med begge hender. Jeg kjente håndflatene og fingertuppene gli over buene av hennes nakne kvinnelår, og både så på, over skulderen hennes, og kjente — at jeg nå nådde lyskene hennes. Og så var jeg der i skrittet hennes med hendene! Det var et søtt sjokk i hendene og i hele meg: å møte hennes hårete fitte, og jeg presset meg i små trykk mot rumpa hennes, og hadde den verkende harde pikken oppover magen under underbuksen, og formen av den ble klemt inn i søkket mellom rumpeballene hennes, som nå var nakne fordi hun holdt nattkjolen oppe omkring hoftene, slik at også rumpa hennes var naken! Med håndkantene i lyskene hennes, kjente jeg den bugnende formen av hennes spennende, myke del — fitta med krøllhårene, og jeg kjente våt vanne mot fingertuppene, og at hun delte seg der og at der fløt av en oljeglatt væske. Jeg visste ikke at jeg gjorde det — men med fingertuppene fra begge hender åpnet jeg henne og jeg viste egentlig ikke at hun skulle være våt, iallfall ikke slik som dette. Men jeg opplevde det som riktig straks jeg kjente all væten! Og hun trykket stadig den nakne, myke rumpa tilbake mot meg, vrikket den mot hardheten min i underbuksen, som var fanget inn i kløften mellom rumpeballene hennes. — Kom med den! sa hun lavt — og i det samme slapp hun nattkjolen, og grep bakom seg med hendene, fikk tommelfingrene innenfor linningen på underbuksen min, og skjøv nedover så plagget gled nedom hoftene mine. Men underbuksen ble hengende på ståpikken — atter klemt inn mellom rumpeballene hennes. Likevel var det så spennende at jeg kjente at det var nær på å gå for meg! Jeg tok hoftene tilbake, og i noen øyeblikk strevde hun med å slite underbuksen min nedover— inntil den bøyde ståpikken min til ene siden så den skvatt løs fra underbuksen, og linningen på denne dermed kom innunder ballene mine. Hun bøyde seg, grep med hendene, og støttet seg atter mot vinduskarmen. Hun sto fortsatt skrevende, holdt seg med bare venstrehånden mot vinduskarmen, og jeg kjente den andre hånden hennes komme med fingertuppene mot undersiden av ståpikken min — og jeg forsto brått at hun hadde grepet seg bakunder skrittet får å nå meg. Hånden hennes lukket seg nå om ståpikken, kjente varm glatthet mot pikkhodet, og jeg klemte meg vilt grådig mot den myke, store rumpa hennes, og om ståpikken kjente jeg krøllhår og glatt våthet og fingrene hennes som klemte om den mens hun ledet den opp mot seg der hun var åpen og veldig våtglatt og der det ikke kjentes krøllhår… Med ett gled ståpikken inn i henne, — i en glatt, vidunderlig våt varme som var tett omkring min svulming, og fingrene hennes slapp taket om pikkroten — og over skulderen hennes, så jeg henne støtte seg mot vinduskarmen med også høyrehånden igjen. Ståpikken min var nå inne i henne, — i fitta, i den deilige åpningen innover i kroppen, ovenfor fitta. (Jeg hadde visst aldri tenkt over at fitta hadde en viktig, indre del!) Og hun dyttet og dyttet med den varme, myke og litt store rumpa tilbake mot min ivrige jukk mot henne og innover i hennes våte, glatte indre. Brannen der borte — fjøsbygningen — raste sammen nå, og lyset fra ildmørjen kom i noen blaff enda sterkere inn mot oss. Men enda sterkere var dette: at det var så enormt glatt og hissende å være inne i henne med ståpikken, og jeg grep foran hoftene hennes, klemte meg hardt mot henne mens jeg gjorde forte, harde bevegelser. Og brått støttet hun seg i vinduskarmen bare med én hånd igjen, den andre skjøv ene hånden min mot skrittet hennes, mot fitta, klemte den inn i kløvenheten foran, og jeg oppfattet at hun gned seg med MINE fingertupper, og at der varen stram liten knopp foran i fittesprekka — og jeg husket ordet “galatipp”! Jeg gned to fingertupper mot henne, og så tok hun vekk hånden sin, lot min være alene krummet over krøllhårene på den myke utputningen over lårene, og med fingertuppene inne i den våte fittesprekken. Mens opphisselsen begynte å knyte seg i hele den sprengstive pikken og bakover i meg, satte hun rumpa enda hardere tilbake, og hun ynket seg mens hun gnikket seg vrikkende sidelengs bak mot meg samtidig som hun gjorde motjukk tilbake mot hoftene og ståpikken min. Dette fikk den til å nå dypere for hver gang der inne i det innerste av den voksne fitta hennes… Alt det ville, deilige brast i meg, og samtidig som jeg sto klemt mot henne, skakende i vill nytelse — var det en sorg i det hele fordi det allerede var nesten over! Og så bare seg jeg fremover henne, og måtte gripe fremom henne mot vinduskarmen med den hånden jeg hadde hatt i fitta hennes. Jeg hev etter pusten mot håret hennes, og hun sluttet å vrikke rumpa sidelengs tilbake mot meg, men hadde nå bare venstrehånden mot vinduskarmen. Den høyre var mellom lårene hennes, og jeg kunne av og til kjenne litt av fingrene hennes mot det innerste av undersiden av pikken — det av den som ikke var inne i henne. Og hun fingret ivrig på seg selv der foran i sprekken hennes hvor jeg nettopp hadde vært med mine fingertupper. Jeg klemte meg mot henne, mot kvinnerumpa og delvis ryggen, men var uten vilje til annet enn å være slapp i hele meg, selv om pikken min fortsatt var nesten helt stiv og dypt inne i de indre flueregionene hennes. Jeg løftet blikket og så at brannen var mindre nå, — den sto opp fra fjøsmuren, og brannbilene hadde sluttet med slangene, folk sto i små klynger, og bare så på. Hun pustet fort og opphisset, og jeg kjente stadig at fingertuppene hennes berørte pikken min på undersiden. Jeg klemte meg mot henne, VILLE at jeg skulle ha lyst at pikken ikke skulle bli slappere! For dette deilige, vidunderlig spennende som hadde kommet i gang mellom meg og min voksne svigerinne — det ville jo ikke bli mer etter dette, med unger og mann i huset, og jeg skulle jo dessuten reise hjem! Og det begynte å krible i pikken igjen — bakom den, og jeg flyttet hendene fort fra vinduskarmen, grep henne atter om hoftene, der nattkjolen ble holdt oppe av kroppen min mot hennes. Jeg kavet opp nattkjolen så hendene mine kom inn mot den nakne huden hennes, kjente hårveksten, den nakne magehuden — og strøk hendene oppunder nattkjolen inntil jeg fikk dem fulle av de myke brystene hennes, som jeg klemte om og hadde de harde knoppene av mot håndflatene. Atter var jeg sprengstiv, og jeg gjorde forte, harde, grådige jukk, kjente ståpikken gli inne i den hete, glatte tettheten som var henne, hennes fattes indre… Hun ynket seg lavt, og hadde fortsatt hånden hos seg, og jeg visste egentlig ikke hva hun gjorde — likevel forsto jeg at hun gned seg selv med fingrene på den stramme vesle knoppen hun hadde ledet fingertuppene mine mot, og lært å gi henne på, samt forstå at det måtte tilsvare at jeg selv runket. Vi hadde nemlig ikke blader å lese oss til kjennskap om kjønnslivets finesser, den gang jeg var seksten års gutt! Fortsatt var flammene der oppe på gården gulrøde og hvitgnistrende, men så vidt hørbare gjennom det lukkede vinduet, og ildmønjen var lavere nå enn sist jeg så dit. Spenningen steg og steg atter i meg — kriblende, tilknytende mens jeg drev meg hardt mot henne, gled og gled i den hete glattheten, og kjente nå og da at fingertuppene hennes berørte meg på undersiden av pikken, der jeg var glidende inn-og ut i henne. Hun ynket seg skarpt, og jeg kjente at rumpa hennes skalv mot magen og lårene mine. Jeg kjente hoftene hennes ryste i hendene mine, og jeg spentes atter inn mot den myke kvinnerumpa foran hoftene mine, og dirret hardt mot henne mens lysten min enda en gang brast inne i hennes bløthet, som nå kjentes som forte, varme blunk omkring ståpikken mens hun jamret seg, skalv — og midt i utløsningen og det mentale av min ekstase, forsto jeg at det gikk også for min voksne svigerinne! Jeg lå atter slapp fremover henne, og hadde grepet med hendene mot vinduskarmen igjen. Og et blikk ut av vinduet, viste en mann som kom gående nedover jordet, på den opptråkkede stien i snøen, og halvt skjult i det drivende snøyret — og det flakkende lyset fra den døende brannen, kastet skyggen foran ham nedover jordet, og jeg visste hvem han var: min eldste bror, mannen til kvinnen jeg nå hadde knullet sammenhengende to ganger! Nå rettet Karin seg opp, og hun vred seg rundt, så den halvstive pikken min gled ut av henne. Jeg så den mørke trekanten av hennes kjønnshår et øyeblikk innen nattkjolen gled nedom hoftene hennes, som et sceneteppe når akten var slutt… Hun tok om ansiktet mitt, og ansiktet hennes kom helt nær — og munnen hennes var våt og sugende mot min da hun kysset meg grundig. Så skjøv hun meg fra seg, kikket ned mellom oss, grep om den halvstive pikken, klemte den fort. Så slapp hun den, og med begge hender dro hun underbuksen min opp om hoftene mine mens hun sa lavt at jeg skulle forte meg inn til meg selv, Ide på meg, og deretter komme inn hit. Jeg fortet meg ut av rommet. Og mens jeg kledde på meg, kom hun, og hadde tatt på seg en morgenkåpe, og vi vendte tilbake til hennes og min eldre brors soveværelse. Sammen sto vi ved vinduet og så på brannen da vi hørte at min voksne bror kom opp trappen. Read the full article

[jessijapan]

Kl. 8:30 i fredags gik jeg bag en gammel mand på vej ud af Nabari. Det var gråvejr, jeg skulle til Kasagi, og at dømme efter hans ivrige armsving og lyserøde sokker var han på vej til en japansk genindspilning af videoen til Dr. Hook-klassikeren Baby Makes Her Blue Jeans Talk (se originalen på Youtube — den er fremragende). Han manglede dog klappen for øjet og en hat. Jeg gik igennem af dal fyldt med kastanjetræer, duften af brændt halm og den uvægerlige lyd af cikader, som danner underlægningsmusik til en udflugt i ethvert område med bare skyggen af plantevækst, med mellemrum blandet med lyden af min egen latter fremprovokeret af de Simpsons-replikker, jeg gik og citerede for mig selv. Hirose, med sine rækker af huse op ad en enkelt skråning, mindede mig om landsbyen i Bjergkøbing Grand Prix. På vej ud af Osose hørte jeg på afstand et stort horn, som på havnen i Esbjerg. Kort efter vendte jeg mig rundt og så en politibil med blink komme kørende. Jeg gik videre, og da jeg vendte mig rundt igen var bilen ved at vende tilbage mod byen. Jeg nåede aldrig at se føreren; jeg håbede ellers at kunne prale af at være blevet fulgt til dørs af en slags grotesk japansk Brian Dennehy-kopi, som en anden Sylvester Stallone i den første Rambo-film. Omkring 10:30 kunne de triste grå skyer ikke holder tårerne inde længere. Når det først begynder at regne i Japan bliver det som regel ved resten af dagen, men temperaturen var ikke til skaljakke, så jeg iførte mig min hat med den brede skygge for at holde håret tørt. Til middag gik jeg ind på en lille michi-no-eki — en “vejstation”, dvs. en rasteplads med restaurant, toiletter osv. — og bestilte en portion kusamochi-nudler og rød shisojuice. Jeg har været vild med smagen af shiso-planten siden min første Japanrejse, men har kun prøvet den grønne variant, og kun i te, til sushi osv. Denne drik smagte mere af rød saft fra Ribena end shiso — eller måske skal den røde bare smage sådan? Ved et af bordene sad en tydeligvis erfaren lastbilchauffør med solbrun læderhud, fedtet kasket på hovedet og en smøg i kæften og småsludrede med den ene af de tre generationer af kvinder, som drev stedet. Hun præsenterede ham for et lille glas med en klar væske — der stod i forvejen et tomt af samme slags på hans bord — og han tog et sip og var ved at falde forover i et hosteanfald af en sådan intensitet, at hun måtte klappe ham på ryggen i adskillige sekunder for at få ham under kontrol. Da jeg havde sagt farvel og var kommet lidt væk fra restauranten må nogen have åbnet et vindue, for i baggrunden hørte jeg truckeren gøre endnu et ihærdigt forsøg på at kaste sine indvolde op. Hvis kvinderne i restauranten på et tidspunkt lukkede ned for spiritusserveringen kunne han evt. fornøje sig lidt længere henne ad vejen. Her var store flasker Asahi Super Dry og 1,8-literskartoner med kartoffelvin sat i udbud af en automat, som med teksten “Liquor Shop” illuderede lokal sprutbutik. Efter Yagyū skulle jeg til at krydse en bro over et vandløb, da en makak-abe trådte fra skovbrynet ud på en af stierne på den anden side. Vi stoppede begge op og tog bestik af hinanden, og så listede han op i skoven igen imens han kiggede sig over skulderen. Mon han tænker på mig nu, som jeg tænker på ham? Kl. 16:30, i omegnen af 35 km efter start, hilste jeg på min AirBnB-vært for de næste par dage. Jeg følte mig godt tilpas, selv om det havde regnet de sidste seks timer, men satte stor pris på det varme brusebad, jeg gik ind til.