#soley based on Show!Louis | Explore Tumblr Posts and Blogs

nodua · 6 years

Text

SFOSL Interview by M. Braathen

A Norwegian version follows the english translation. Q_ What is architecture to SFOSL? A_ This is really a key question; a question we try to explore and explain to every client in every project. Indirectly, you could say that the client defines architecture through the criteria they set for the task. The common denominator in our projects is that they all start with a number of premises that are summed up in a simple question. The building is a direct answer to that question. Q_ Is there such a thing called a SFOSL-signature? A_ We wish architecture to be as much as possible. It is not something we just pull out of our heads; it is created through the process, by budgets and other fixed framework that define a particular project. Each and every project have different set of premises - hence changing the way architecture may be perceived. Every project is an eye opener. Q_ Are there no elements that you find yourself using over again, lets say; shapes or materials? A_ Yes, we do have a certain materials palette. It's based on materials that "go well together", that fit the budget, that have a tactile quality, that will weather, and ideally look better aged. But so far we only have taken advantage of 2% of the possible palette. Again, this is a matter of the question behind every project. Q_ Is there a difference in architecture in SF and OSL, meaning the USA and Norway? A_ There is one main difference: In the US, the architect is most often involved in every aspect of the project, from day one until completion. Typically in Norway on the other hand, both the client and the building industry expect the architect to design the building then leave the process after schematic design and permit approval. The Norwegian architect becomes the esthetician who creates something beautiful that the client and the contractor then proceed to interpret and build. We wish to change this trend with our work in Norway. Q_ How will you be able to change this? A_ Actively engaging already in the contractual phase of the project is one way to start. We're then able to show that the architect is a cost reducing partner that is able and willing to take charge by controlling the budget and shape the whole process of building - we're not only trying to sell one piece of the pie, meaning the esthetics. This is a crucial matter for us that we convey to our clients. Q_ What are typical tasks for a young office like yours? A_ Starting up, we mostly worked with private residences. It's been a great experience. By working with private individuals we can increase the level of knowledge of our discipline - we become architectural ambassadors for the "man in the street" - let's say. Q_ And how exactly do you communicate architecture to the "man in the street"? A_ We try to include our clients by creating a transparent process where they have access to every phase of the project. Being a "proper" architect capable of making pretty things is the least a client should expect from an architect with a degree. But making something that really works - for a specific client in a particular setting - demands much more. This is why the presence of the client in the project is adamant. The first encounter is often the most important, this is where many of the premises are uncovered. These premises help concieve the question we are after - and then we proceed together with the client to find a solution. The questions can be banal and mundane in the beginning, but they always improve and become more precise as the project moves along. Q_ Are you introducing, also as Americans, a new way of being an architect in Norway? A_ Humanly and culturally we are in a deep sense of the word Norwegian. But speaking architecturally, we feel privelieged that we also are rooted in California. It gives us an attitude to what we do that per se is different. Q_ And how would you describe this attitude? A_ Mainly, we're speaking of two aspects. The first would be a thorough business minded approach. We fully respect the fact that our clients are paying for a "product", and in that sense we are focused into making it a safe and predictable business transaction. This is for us an important part of architecture, merely being professional. Q_ And the second being ...? A_ Frankly, that would be keeping a deeply founded positive and curious openess towards our clients. We're trying to capture that specific feeling of optimism that we feel when stepping of the aeroplane unto a Califonian tarmac. California has a profound can-do-spirit where you feel as though anything is possible. That feeling, that uplifting feeling is something we keep in mind in California, but clearly something we try to also bring to our Norwegian encounters. Q_ Do I sense a critique of the profession in general? A_ Well, I think we always want to challenge negative sentiments. In Norway we often hear of complaints directed at inhibiting laws and regulations. Sure, to some extent you could say that there are obstacles hindering architecture with alternative qualities - but we feel that the restrictions we meet in California can even be more challenging to deal with, and here issues due to seismic constraints in particular do present themselves as a straight jacket. The "anti-culture" of lawsuits in California also puts the achitect in a delicate and vulnerable situation. But, these are facts, and the question is how you choose to deal with these matters. And those factors really change the way one could qualify what we do - and not only reduce our profession to a matter of aesthetics. As architects, this context is a way of life, a matter of fact - and the sooner we embrace and accept these, the faster we'll be able to manoeuvre among them and use them to our advantage. Q_ Clearly, your clients are important to you. Do you have any expectaions regarding who you work for? A_ The ideal client first and foremost concerns him- or herself with content, meaning what needs they have on a functional level. But as important, is that they remain involved through the whole process. We welcome a contributing client, and respect opinions regarding how the process itself should unfold, communication in general, budgetary concerns naturally and so on. The best projects are always a result of team play and a feeling of collaboration throughout the process. Q_ And how would you say you find this client? Can you help "them" get there? A_ We find that this often comes down to what people think of the architect from the get go - we don't think the architect needs to be the character unwilling to compromise - as people often think. We don't believe in "my way or the highway". We want to challenge this preconcieved attitude and create a more positive and flexible role as architects. Let's use an example: Architects often work with conceptually sound ideas that we often consider holy. More often than not new "needs" arise in the middle of the process, for instance a window that clearly "does not fit" the original idea. Do you then deny the need, or find a way to incorporate it? If the project at it's core is consistent - these new "needs" often improve the project - and clearly address the needs of the client in a bigger way. We find those moments when our clients tell us that they have stayed up all night with an idea deeply inspiring - it basically makes the question more complicated - and the answer more clever. Our clients do pay us to imagine and "live" their lives - and our goal is to always push them to be as elaborate as possible - the longer the wishlist, the more fun we have developing an answer. Q_ Tell us a little about the process going from this "wishlist" to the finished building. A_ The wishlist basically makes us able to define the parameters - we manifest this in a project scope document. It describes the program the way we precieve it and contains an estimated project schedule and budget including soft- and hard costs. In that way the client early on gets an idea of how things will develop. To have focus on the practicality of the process, at this stage we already suggest a suiting contractor. Through each new phase we do a pricing analysis to test the budget to keep the client up to date. The last phase is naturally the building phase where we observe and follow each step and have continous dialogue with the contractor. This is a great model for implementation in larger projects we do that we find also is efficient in smaller projects. Q_ Don't you find this extensive involvement from your part to be costly for your cleint? A_ On the contrary. The architect becomes a cost additive element if he or she does not clearify the needs and communicate this early on. The architect clearly also will up the costs if he makes a less extensive description - the alternative is that the contractor is able to add costs at his will. A thourough preparation leads to a predictable process with predictable costs. Ultimatley, the more money you pay the architect - the more money you save. Q_ What constitutes a "good" building? A_ Louis Kahn talked about the simple room being the beginning of architecture, and how this room then relates to next and so on. His starting point speaks of the totality of the spatial relationships - all the way down to the details. The "good" building has no waisted space - it is per se efficient. Effieincy is not a matter of the minimal - it can be extravagant and spatious, but a crucial matter is that every square foot needs to have an intention. Everything is important. Another way to answer your question is "the question is the answer". If we achieve to fully answer our clients brief, by soley solving the project at its own premise, by customizing it to its own specific context, the building will be "good". Q_ And how do you define this "context"? A_ The context is always part of the concept, but the context is never the same. In a traditional sense the context only covers the physical surroundings, but maybe we can expand the notion of context to also include all other relevant premises behind a project. To make this simple: let's say that the question of context ultimatley concieves the question we're looking for. Extending this thought makes our "answer" replace the worn out notion of "concept". Q_ How do perceive architectural history? Is it impotant to you? A_ Frankly, it's of great inspiration to us. But we feel that it is important to see it in its rightful place - of it's time. History is omniscient - but it is not the age that qualifies whether or not it is relevant - it's rather how it is used and how it is interpereted. One often hears that the USA lacks history, due to its young age. But history does not need 300 yrs to prove itself - it can even be of our age. Q_ And how do you deal with matters like sustainability? A_ Clearly, it's a given. We do concern ourself with making sure that we eliminate waste matter and that we use the right types of materials, but ultimatley - the only true sustainalbe matter we indulge in is making sure that we cut unnecessary footage. The most sustainable square foot is the one you do not build. It's rather a sustainable endavour through common sense than anything else. Q_ What role does technology play in your practice? A_ In general, technology is percieved as a tool as any other. We are interested in any aspect that might improve our projects, but when it comes to computer technology we choose to be critical. Revit and BIM programs can easily kill a projects potential if used at premature stage. The key is to use what when! If you put to much effort into a computerized model or costly renders while the project is still developing - it is waistful, and it rarely improves the project. - Norwegian Version Q_ Hva er arkitektur for SFOSL? A_ Det forsøker vi å definere og forklare for oppdragsgiverne i hvert enkelt prosjekt. Det er indirekte kundene våre som definerer hva arkitektur er, gjennom de kriteriene de setter for oppgaven. Fellesnevneren i prosjektene våre er at de begynner med en rekke premisser som summeres i et enkelt spørsmål. Bygningen er et svar på det spørsmålet. Q_ Finnes det en SFOSL-signatur? A_ Vi ønsker at arkitektur kan være så mye som mulig. Den er ikke er noe vi bare plukker ut av hodene våre, den blir skapt av prosessen, av budsjetter og andre konkrete rammer rundt prosjektet. Hvert prosjekt har forskjellige premisser – som igjen endrer forståelsen av hva arkitektur kan være. Hvert prosjekt skal være en øyeåpner. Q_ Er det heller ingen former eller materialer som går igjen i prosjektene deres? A_ Jo, det finnes en materialpalett vi bruker. Den er basert på materialer som går godt sammen, har god økonomi, taktilitet, værbestandighet, materialer som ser bedre ut jo eldre de blir. Men foreløpig har vi bare utnyttet ca. 2% av den mulige materialpaletten. Igjen kommer det an på hvilke spørsmål som stilles i hvert prosjekt. Q_ Er det forskjell på arkitektur i SF og OSL, det vil si i USA og Norge? A_ Det er én viktig forskjell: I USA er arkitekten involvert i alle faser av prosjektet, fra dag én til huset står ferdig. I Norge derimot, forventer både kundene og byggebransjen at arkitekten tegner opp huset og deretter overlater dem på egenhånd. Den norske arkitekten blir en estetikeren som skaper et vakkert uttrykk som kunden eller entreprenøren skal forsøke å gjenskape. Det ønsker vi å forandre. Q_ Hvordan kan dere forandre det? A_ For å unngå den enveiskjøringen, forsøker vi å forandre premissene i kontraktsfasen. Der kan vi vise at arkitekten faktisk kan være et kostnadsbesparende ledd som kan ta styring over og forme hele byggeprosessen – vi forsøker ikke bare å selge inn en liten bit av kaka, det vil si estetikken. Dette er viktig å formidle til kundene våre. Q_ Hva er typiske oppgaver for dere som relativt ungt kontor? A_ Til å begynne med var det mest privatkunder med eneboliger. Det er et lærerikt sted å starte for firmaer i oppstartsfasen. Ved å jobbe med privatkunder kan vi være med på å heve kunnskapsnivået om faget – være en slags arkitekturambassadører for ”mannen i gata.” Q_ Hvordan formidler dere arkitektur til ”mannen i gata”? A_ Vi forsøker å involvere dem og skape en gjennomsiktig arbeidsprosess der de har innsyn i alle ledd og forskjellige faser. At man er en ”flink” arkitekt som kan lage pene ting, er det minste kunden kan forvente av en arkitekt med profesjonsutdannelse. Men det å lage prosjekter som fungerer – for akkurat den kunden i akkurat den situasjonen – det krever mer. Da er vi avhengig av kundenes tilstedeværelse i prosjektet. Den første samtalen er ofte den viktigste, der legger vi alle premissene. Det er disse premissene vi forsøker å formulere som spørsmål – som vi sammen med kunden forsøker å finne arkitektoniske svar på. Spørsmålene kan ofte være banale til å begynne med, men de blir alltid bedre og mer presise gjennom prosjektets gang. Q_ Introduserer dere som halvt amerikanere en annen måte å være arkitekt på i Norge? A_ Menneskelig og kulturelt er vi nok dypt sett norske. Men faglig føler vi oss heldige som har en forankring i California. Derfra har vi en holdning til faget som per definisjon er annerledes. Q_ Og hva er denne holdningen? A_ Det er hovedsakelig to ting. Det første er en forretningsmessig grundighet. Vi respekterer at folk betaler for et produkt, og vi er opptatt av å sikre en trygg og forutsigbar forretningsmessig transaksjon. Dette er for oss en viktig del av arkitektens profesjonalitet. Q_ Og den andre? A_ En grunnleggende positiv og nysgjerrig innstilling ovenfor våre klienter. Vi forsøker å overføre det optimistiske løftet man får når man går ut av flyet og setter sitt første skritt på Californisk jord. California er gjennomsyret av en slags can-do-spirit der man insisterer på at ”dette er ikke noe problem, det løser vi.” Dette løftet vil vi ta med hit til Norge. Q_ Ligger det en kritikk av norsk arkitektbransje her? A_ Vi har lyst til å utfordre den negative holdningen blant mange arkitekter i Norge. De bruker mye tid på å klage over lovverket. Joda, på noen områder er det vanskelig å gjennomføre arkitektur med alternative kvaliteter i Norge – men byråkratiet er enda vanskeligere i California. Ikke bare har de et utrolig tungvint plan- og bygningslovverk, men også ekstra utfordringer knyttet til jordskjelv og naturkatastrofer. På toppen av dette har de også en kultur for sivile søksmål som setter arkitekten i en veldig sårbar situasjon. Hvordan man håndterer alle disse faktorene gir en helt annen målestokk for hva som er god og dårlig arkitektur enn bare estetikk. Vi må som arkitekter innse at dette er virkeligheten vi jobber innenfor – og heller finne måter å effektivt manøvrere disse ”hindrene”. Q_ Hva forventer dere av oppdragsgiverne deres? A_ De gode oppdragsgiverne er opptatt av innholdet, det vil si detaljerte funksjoner og behov de har i huset. Men vel så viktig er at de er involvert i hvordan selve byggeprosjektet skal fungere – også når det gjelder dialog, fremdrift, budsjetter og så videre. De beste klientene skjønner at vi spiller på samme lag og føler delaktighet i selve designprosessen. Q_ Hvordan skaper dere en slik engasjert klient? A_ Dette handler om hva folk tenker om arkitekten – må det alltid være en kompromissløs arkitekt som sier ”my way or the highway?” Vi vil snu dette bildet og skape en positiv og fleksibel arkitektrolle. For å ta et eksempel: Arkitekter jobber ofte med konseptuelt rendyrkede prosjekter. Plutselig oppstår det behov for et vindu som kræsjer med den planlagte helheten. Da kan man enten være kompromissløs og tviholde på konseptet – eller man kan utnytte disse uforutsette hendelsene til å skape et enda bedre prosjekt for klienten. Det er inspirerende når vi oppdager at oppdragsgiverene har ligget og tenkt hele natten og kommer opp med nye ønsker og premisser for prosjektet. De betaler oss jo for å leve oss inn i deres liv, og vi forsøker å få dem til å komme til oss med så mye som mulig av behov, drømmer, krav – en ønskeliste som vi kan forme prosjektet rundt. Q_ Fortell litt om gangen fra ønskelisten og til ferdigstilling. A_ Med ønskelisten for hånden setter vi oss ned og forsøker å definere prosjektets ytre rammer i et ”project scope document”. Det beskriver programmet slik vi har forstått det og inneholder fremdriftsplaner og estimert budsjett inklusive soft costs og hard costs. Dermed får kunden tidlig en idé om hvordan prosjektet forløper. For å holde fokus på praktisk gjennomføring foreslår vi også en entreprenør som er med fra begynnelsen. Gjennom hver nye fase av prosjektet gjør vi en ny priskalkyle for å teste budsjettet og holde kunden oppdatert. Siste fase er observasjon på byggeplassen – vi vil gjerne være der og ha løpende kontakt med entreprenøren. Dette er en modell for gjennomføring av store prosjekter som vi har erfart at er effektiv også på mindre prosjekter. Q_ Blir ikke denne omfattende involveringen fordyrende for klienten? A_ Nei, det er omvendt. Arkitekten blir et kostbart ledd om han ikke kommuniserer med kunden på forhånd og kartlegger ønskene godt nok. Og arkitekten blir et kostbart ledd om han ikke lager en god og detaljert beskrivelse – da kan entreprenøren gjøre hva han vil. Et solid forarbeid gir en forutsigbar prosess og forutsigbare utgifter. Kort sagt - jo mer penger du betaler arkitekten - jo mer sparer du. Q_ Hva er en bra bolig? A_ Louis Kahn har sagt noe om at arkitekturen begynner med et enkelt rom, så gjelder overgangen til det neste rommet, deretter overgangen til større skala. Sitatet handler om helheten i sammenhengen, flyten mellom byggets forskjellige deler, helt ned til detaljer. Den gode boligen har ikke noe bortkastet areal – den er effektiv. Effektivitet handler ikke om minimum, boligen kan føles ekstravagant og romslig, men det må være en intensjon bak enhver kvadratmeter. Alt er viktig. Et annet svar på det spørsmålet er at ”the question is the answer”. Om vi har klart å svare på kundens spørsmål, har løst prosjektet på sine egne premisser, tilpasset den spesifikke konteksten, blir det en god bolig. Q_ Hva legger der i ”kontekst”? A_ Kontekst er alltid en del av konseptet, men konteksten er aldri den samme. I San Fransisco, hvor gatene heller, kan aldri to hus bli like selv om de ligger ved siden av hverandre. Vi gjør nå prosjekter i ødemarken i Wine County i California. Der har landskapet vært helt avgjørende for hvordan vi har løst prosjektet – vi har hevet bygningen opp over landskapet og brukt vinduer til å ramme det inn. I tradisjonell forstand handler kontekst om tomtens fysiske forutsetninger, men kanskje vi kan utvide forståelsen av det kontektsuelle til også å inkludere de andre premissene bak et prosjekt, ikke bare tomten men også budsjett, visjoner, lover etc. For å gjøre dette enkelt kan vi kanskje si at begrepet "kontekst" gir oss dette spørsmålet vi er ute etter å avklare. I forlengelsen av en slik forståelse erstatter begrepet "konsept" det endelige svaret. Q_ Hvordan ser dere på arkitekturhistorien? A_ Den er til stor inspirasjon. Men historiske referanser må forstås innenfor sin tidsmessige sammenheng. Det er historie over alt, og det er ikke høy alder som avgjør om historien er relevant – det er hvordan vi bruker den og omtolker den. Man sier at USA ikke har noen historie, fordi landet er så ungt. Men historie trenger ikke være 300 år gammelt – det kan ligger helt opp til vår tid. Q_ Hvor viktig er miljøvennlighet? A_ Det har alltid vært et selvfølgelig premiss i våre prosjekter. Men siden alle snakker om det om dagen, så er vi ikke så opptatt av å bruke det retorisk. Selv om vi også vektlegger materialbruken, er det først og fremst arealeffektiviteten som er det mest virksomme redskapet. ”The most sustainable square foot is the one you don’t build.” Vi minimerer alltid svinn og unngår avkapp der det er mulig ved å basere oss på industrimoduler. Mens et vanlig arkitekttegnet hus normalt har 35% avkapp, er vi nede i under 25%. Dette handler mer om miljøfokus gjennom sunn fornuft enn med store fakter. Q_ Hvilken rolle spiller teknologi? A_ Teknologien gir verktøy på linje med mange andre. Vi er interessert i alt som kan gjøre et prosjekt bedre, men når det gjelder datateknologi gjelder også å være kritisk. Revit og BIM-programmer kan drepe et prosjekt om det benyttes for tidlig. Det gjelder å vite hva du skal bruke når. Bruker du for mye ressurser på datateknikk, 3d-modeller og kostbare rendringer mens prosjektet gjennomgår store forandringer – blir det bortkastet.

0 notes