#sengeliggende

[marion90]

En litt dårligere sengeliggende stund med min ME diagnose! 🖤🧡

[buybeck]

Når jeg er syg, er det dejligt at blive hygget om - selvom jeg kan klare mig selv, jaja. Se lige min lille hyggetrold, der ikke viger fra min side ❤️ . #syg #sygdom #børnesygdom #feber #isofaen #sengeliggende #bedsteven #cavalier #cavalierkingcharles #kingcharles #chanel #hund #hundenermennesketsbedsteven #minhund #instahund ——————————————- When I’m sick it’s nice to be nursed a little - even though I can do everything myself, yeah yeah.. look at my little cozy pumpkin, who doesn’t ever leave my side ❤️ . #pumpkin #mydog #dog #dogofinsta #dogofinstgram #sick #sickness #onthecouch #fever #inbed #bestfriend #humansbestfriend #love #tired (her: Aalborg, Denmark) https://www.instagram.com/p/B2uUhYEBSPA/?igshid=1trhwhiv1phjp

[ao3feed-deckerstar]

Sengeliggende

read it on the AO3 at https://ift.tt/34hUTlm

by TheWorldIsYou13

Chloe is ill, so Lucifer takes it upon himself to look after her. However, he clearly forgets about that whole 'mortality sitch'...

Sengeliggende (Norwegian) - Bedridden

Words: 5524, Chapters: 1/1, Language: English

Fandoms: Lucifer (TV)

Rating: Teen And Up Audiences

Warnings: No Archive Warnings Apply

Categories: F/M

Characters: Chloe Decker, Lucifer Morningstar (Lucifer TV)

Relationships: Chloe Decker/Lucifer Morningstar

Additional Tags: Sick Chloe, Sick Lucifer, Some Fluff, actually it's pretty fluffy, literally the fluffiest thing i think ive written for this fandom thus far, Sharing a Bed

read it on the AO3 at https://ift.tt/34hUTlm

[matlarm]

FORSKNINGSDAGER 31. MARS - 1. APRIL

TORSDAG

Hanne er ikke i form og er sengeliggende hjemme, mens Amanda er på forskningsdag.

FREDAG

Vi prøvde å drodle litt på navn til festivalen, samt skisse noen logoer. Vi gleder oss til å lande et navn og begynne å skisse på det faktiske navnet. Nå kaller vi det for "Matløypa", men det har nok mest sannsynlig endret seg til uken.

[biografdk]

Alt gik godt

🇫🇷 FRANSKE FILM MANDAGE: ‘Everything Went Fine’ er et nyt drama af den franske autuer François Ozon. Da André på 85 år får et hjertetilfælde, skynder Emmanuelle sig hen til sin sengeliggende far. Syg og delvist paralyseret beder André sin datter om at gøre en ende på hans liv. Men hvordan kan man imødekomme sådan et ønske, når der er tale om ens egen far? François Ozon – sidst aktuel med…

[sandhedenbag]

Jeg savner at have folk omkring mig, der ikke kun vil have de gode sider. I forbindelse med min store operation for 2 uger side, mistede jeg to veninder, fordi de kun hørte om de dårlige ting. Jeg har været sengeliggende og stuck at home i 3 måneder - livet er ikke rosenrødt

[signaldk]

Manden der hver morgen stod og vinkede

Af Søren Rud Så kom vi ind i 2021. Når jeg tænker tilbage på året der gik, så er der specielt eet af mine billeder, jeg ikke kan få ud af hovedet… Manden der hver morgen stod og vinkede til sin sengeliggende kone på plejehjemmet Sølund på Nørrebro. Troligt mødte han op kl. 10.00 og stod i et kvarters tid uden anden kontakt end den vinkende hånd. På det her tidspunkt i april havde han ikke måtte…

[ginawesome-blog]

🤙🏼

Mandag, fri fra jobb på grunn av youth day! Så chill og trening stod på menyen. Sjokk.

Tirsdag var det vanlig jobb, en tur i feltet og dametrening. Dametreningen blei flytta fordi det var bryllup på skulen mandagen! Normalt.

Tirsdag kveld begynte eg å få rimelig vondt i magen, men tenkte det gjekk over til neste dag. Men nei da. Onsdag var eg sengeliggende HEILE dagen med smerter i dårlig mage, hodepine, svimmel og kvalm. Mor ville eg skulle til klinikken, men her går de il doktoren med ein gang de har vondt i hodet nesten. Så eg sa nei.

Torsdag prøvde eg meg på jobb, der første kommentar var: Gina your face is not fine. De er hvertfall ærlige på det punktet. Så istedenfor å gå på trening gjekk eg til klinikken, der me sneik in bakveien for å slippe køen. Mor er maskin på det punktet. Doktoren sa ikkje stort. Bare gav meg piller og noe greier, sa eg skulle observere meg sjøl i to dager! Oki sjef.

Heim, tilbake i senga og her blei eg til fredag ettermiddag. Då drista eg meg til å gå inn til Town for å kjøpe cola zero! Sjukt slitsomt, så formen va enda ikkje på topp. Men eg måtte utav huset. Typisk å være sjuk når skulen har fri ei veke og me er stuck med lillesøster på fire som grine HEILE TIDE AV INGENTING!

Rolig fredag kveld, rolig lørdag på dagen men endelig fin i formen. Så då blei det ein liten heimetrening med familien. Veldig gøy!

På kvelden var eg invitert til de nye nordmenna! Veldig gøy å bli litt kjent med de og!

Søndag er kviledag så igjen en dag fylt med søvn og ei treningsøkt!

I mårgo er siste normale jobbveke på ei stund FOR OM EI VEKE KOMME MOLDE!!!!

Eg gleder meg sånn eg har ikkje ord.

💛

[themuzungos-blog]

Hei og hopp, og velkommen tilbake til bloggen vår!

Denne gangen har det også vært en begivenhetsrik uke, som vi alltid sier, men hei, det skjer jo så mye hver forbanna uke.

Mandag denne uken begynte sånn halvdårlig ved at både Karo og Nathalie var hjemme med dårlige mager. Nathalie hadde et virus, og Karo hadde reagert på noen egg hun spiste dagen før. Nina og jeg var i derimot i god form (endelig for min egen del) og skulle til YAWE.

Der var vi med på morgenmøte først, hvor jeg helt ut av det blå måtte plutselig si gi oppsummering av arbeidet med jordmor Eufrasia uken før. Det ble en del stamming og Nina måtte supplere litt der jeg utelot ting. Etter et møte med George, begynte vi å gå veien hjemover, siden det var lite å gjøre på YAWE.

Vi hadde en veldig fin gåtur hvor vi gikk hele veien hjem. På veien stoppet vi og handlet til middag og hadde lunsj på en koselig kafè. På markedet stoppet vi for å kjøpe en ball, siden vi ofte følte oss litt rastløse med å bare være inne i huset. Særlig Karo følte at hun trengte å røre mer på seg.

Så når jeg og Nina hadde kommet tilbake, tok det ikke lang tid før vi gikk ut i hagen for å leke oss litt.

Det skulle imidlertid ikke bli så gøy som vi hadde sett for oss. Det tok ikke mer enn en drøy halvtime, før vi hadde fått vår første skade med ballen. Stakkar Nina greide å få kneet ut av ledd. Det hoppet heldigvis tilbake med en gang, men det gjorde helt ufattelig vondt, og hun lå og vred seg på gresset i smerte. Heldigvis bor vi med mange sykepleiere, som var fulle av råd med hva hun måtte gjøre.

Etter hvert fikk hun lagt seg på sengen, og smertestillende begynte å virke litt. Det var først da vi fikk oss en god latter over hvor uheldige vi er, og at det ikke tok mer enn litt ballspill i hagen før en ble sengeliggende.

Dagen etter var ikke benet til Nina noe særlig bedre, og Nathalie hadde fortsatt en dårlig mage, så det ble bare meg og Karo som dro til YAWE den dagen. Da vi hadde spurt George om når vi skulle komme på tirsdagen, hadde han sagt kl 9. Vi begynner imidlertid å tro at det bare er et klokkeslett han sier automatisk, for ingenting skjedde nærmere kl 3. Det var ingen som la merke til at vi stakk ut en times tid for å gå en tur.

I 3-tiden ankom ungdommene til samarbeidet mellom YAWE og KUSA (Kabarole Unique Stars Association). Ungdommen var kommet for å se på og delta i en skjønnhetskonkurranse for unge mennesker med HIV. Det var vedig spennende å få møte disse ungdommene, og vi fikk delta på et lite foredrag før det var på tide for oss å dra hjem.

Endelig denne dagen fikk Karo og jeg noe vi har ønsket oss til middag lenge. Ingen av de andre hadde super matlyst, så vi så vårt snitt til å ta noe de ikke liker – nemlig tunfisk. Gjett om det var godt! Resten av kvelden ble brukt på å se en film på rommet til Karo og Nina, nemlig klassikeren Good Will Hunting.

På onsdag var det endelig en del som skjedde på YAWE. Vi hadde i tillegg lært oss Ugandan time, og møtte ikke opp kl 9 som George sa, men var der heller til 11, akkurat i tide til alt som skulle skje den dagen. Vi skulle være med på en parade som skulle gå gjennom byen, hvor vi skulle plukke søppel mens vi gikk.

Det tok en stund før paraden startet, men vi satt på fortauet og spilte Uno med en haug andre folk, så tiden gikk fort. Da vi gikk i paraden var vi litt forvirret over hvor man skulle plukke søppel og ikke. Plutselig ropte de bare at «her skal vi plukke», på noe som var en stygg liten parkeringsplass. Hva poenget med det var, aner jeg ikke, men vi er norske og gjorde som vi ble fortalt.

Etter paraden ankom vi en liten hage, hvor vi skulle sitte lenge og høre på ulike taler fra forskjellige ledere fra organisasjoner. Det var i tillegg mye underholdning, hvor det var så vill dansing at det var en fryd å se på. Så mye engasjement og glede, og utrolig dyktighet. Veldig morsomt! Det ble litt treigt med alle talene, men de sa mye viktig. Selv de som taler for så mange mumler veldig, så vi måtte konsentrere oss veldig for å i det hele tatt gå med oss noe.

På veien hjem var vi innom slakteren for å kjøpe okeskjøtt til middag dagen etter. Det var ganske fascinerende å se på slakteren hakke opp kjøttet med noe som så ut som en liten øks. I tillegg var det en plakat helt innerst i butikken hvor det stod «this business is covered by the blood of jesus». Hm, ja da så.

Vi gikk litt før det var ferdig, og tok følge med noen romkamerater tilbake til huset. Denne kvelden hadde vi en veldig god gryte med kylling, kokosmelk og masse deilige grønnsaker.

Like etter at vi hadde lagt oss den kvelden, kjente vi på et lite jordskjelv. Først trodde vi at det var en tyngre bil som kjørte oppover veien, men skjønte etter hvert hva det faktisk var. Senere på natten kom det et mye kraftigere jordskjelv, men dette sov alle unntatt Karo gjennom. Hun trodde først at hun begynte å bli gæren, før hun fikk bekreftet av James neste dag at han også hadde følt skjelvet. Vi fikk senere vite at det var minst 3,8 på richters skala.

På torsdagen skjedde det ingenting på YAWE, så vi satt for det meste hjemme og jobbet. Det skjedde ikke så mye spennende denne dagen, men på kvelden skulle vi få hushjelpen, Susan på middag. Hun skulle være der kl 6, men vi hadde tatt høyde for Ugandan time og tenkte nok hun kom sånn halv 7 eller noe. Da klokken ble 7 hadde hun enda ikke kommet, og vi begynte å bli veldig sultne. Da klokken nærmet seg halv 8 kastet Nathalie inn håndkleet og forsynte seg med middag. Etter hvert, da klokken var nesten 8, krøp vi andre til korset og innså at hun nok ikke kom, og begynte selv å forsyne oss. Tror du ikke det var akkurat det øyeblikket hun banket på døren. Så da ble det middag med middagsgjest allikevel. Hun hadde med seg sønnen sin, Samoel, som var helt fantastisk søt og smilte fra øre til øre. Det ble en veldig koselig middag, og det virket som Susan trivdes.

På fredagen tok James oss med opp til Mountians of the Moon University. Der fikk vi møte mange mennesker, bl.a. Eric som var han som hadde kjørt oss fra Entebbe til Fort Portal. Eric ligner veldig på Kanye West, bortsett fra at han smiler mye mer. Det var kjempefint å få være på universitetet, og vi har blitt invitert til å være med i timene de skal ha med Social Sciences der, noe som blir veldig spennende for oss!

(på tur rundt Mountains of the Moon university) 

På kvelden skulle vi ut for å spise på restauranten Dutchess. Akkurat når vi er på vei ut av døra utbryter Allan «Why are you leaving so early??» med den kjempelyse stemmene han får når han er forvirra. Det viste seg at det skulle være bursdagsmiddag for Joyce der i kveld, og at alle var invitert. Takk for beskjed da liksom haha. Siden vi var skrubbsultne, dro vi alene til Dutchess for å spise, og avtalte å møte de andre der og ta noen drinker etterpå. Får takke seg selv når de sier ifra så sent ass – ikke at det er første gangen.

Vi hadde en veldig god middag, og senere joinet vi de andre en god stund, før vi tok Boda Boda tilbake til huset.

På lørdagen var det Sophies bursdag, og vi dro til Deli Garden for en bursdagsfrokost. Ingen var fornøyde med maten si egentlig, og vi ventet i nesten to timer på den. På litt egg og toast. Etter frokosten dro de andre på en veldig fin gåtur, mens jeg og Nina solte oss i hagen hjemme. Blitt litt brunere. Yes!

(jeg og Nina i sola + et tilfeldig bilde Nathalie tok av Tiger)

(Karo og Nathalie ved fossen)

Søndag startet vi dagen med å dra i kirken. Vi var med Marjorie fra YAWE og hennes to barn på gudstjeneste i Born Again-kirken. Det var fantastisk! Helt ulikt noen gudstjeneste du har vært på i Norge. Presten hoiet og skrek og det var brøl av «amen» og «jesus is great» over hele linja. Alle de frammøtte var helt med og under musikken og de mest medrivende prekenene var det mange som stod og nærmest ristet, som om de faktisk hadde Jesus selv inni seg. Vil nesten si det var et privilegium å få være med på!

Etterpå tok vi med oss ungene til Marjorie på en restaurant og spanderte lunsj på dem. Ventet lenge på maten, men ikke lenge i forhold til mange andre steder vi har vært på. Var helt grei mat.

Nå er vi bare i huset og slapper av, og skal kose oss med spagetti til middag.

Håper alle har det bra og at dere nyter høsten der hjemme.

Mange klemmer fra Siri.

[marion90]

En litt dårlig sengeliggende stund med min ME tilstand 💛

[nofuzz]

Sengeliggende pga. hul i hovedet 🤕💉☠️ #fuckmylife #ulykkesfugl #painisnotmyfriend #matadorftw (her: Trøjborg)

[letmelookatyouagain]

Had this is my docs for a while, thought it was time to post it.

[nodua]

Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag, og fra enhver sykdom. Jeg går meg til mine beste tanker, og jeg kjenner at ikke en take er så tung at jeg ikke kan gå fra den. Når man fortsetter slik å gå, så går det nok.

Søren Kierkegaard, 1813-1855

iflg. Erling Kagge stod dette skrevet til en sengeliggende svigerinne av Søren, som visstnok ikke var i stand til å gå ...

[heididahlsveen]

Alle sammen – en fortelling fra Nigeria #45

Av en eller annen grunn, og hver jul – nytt år, får jeg et lite sykdomsutbrudd, slik var det også denne gangen. Jeg har vært to dager sengeliggende, og dermed har det også vært stille på denne bloggen. Jeg tror at når jeg virkelig skal ”slappe av” gjør jeg meg mottakelig for det som måtte være på gang den perioden. Uansett, jeg er oppe nå på morgen, ikke fullstendig restituert, men kan sitte…

[gostudyno]

Cozy coconut treehouse og utflukt til Ubud

Hei! Jeg har vært syk i noen dager nå, og vært sengeliggende. På sånne dager lengter man selvfølgelig litt hjem, men det går fort over når man blir frisk igjen  Jeg, Anna og noen av PT- studentene dro på nok en utflukt forrige helg til Ubud! Vi bestemte oss for å sove der en natt. Etter litt research på airbnb, fant vi ut at vi ville bo i "cozy coconut treehouse". En trehytte i jungelen det beste av alt var at det kostet oss 60 norske kroner for oppholdet en natt inkludert frokost og drikke. Så billig! Jeg anbefaler på det sterkeste å bo slik en natt. Det er både koselig og spennene, i tillegg til at man får en helt annen opplevelse av Bali. 

I trehytta hadde vi en stor seng vi delte på alle fire jentene (litt trangt, men verdt det), et bad, terrasse og spisegruppe med en chill hengekøye.

Vi var ikke bare på overnatting i ubud, vi var også på utflukter. Vi var blant annet å så på elefanter og honny-bears. Egentlig ville vi kose med bjørnene, men vi var for sene... Vi fikk ikke bilde av de, så jeg slenger med et bilde av elefanten :) 

Videre dro vi til Bali Swing og husket på huskene der. Vi trodde egentlig det bare var å dra dit for å huske gratis, men det kostet 400rp.. og det var utrolig turistifisert der. Vi fikk heldigvis noen kule bilder ut av det📸

På lørdag dro vi å besøkte en sommerfuggelpark. Det var skikkelig vakkert!

Om dere skal studere på Bali, eller bare besøke Bali anbefaler jeg på det sterkeste å utforske så mye du kan! Det er så mye å se og gjøre her. Og taxi for en dag koster kun 500pr (300kr).  

- Kathrine Personlig trener, Bali