#så mye som kan sies

[in-a-vancaster]

Meg i mørket

Midt på natt, på et ukjent stad

Ligger mitt sinn, og mitt hjerte snart

Og for meg vil det være et bad

Et sted med vann så klart

For eget sinn, og egen skjel

Er minnet fullt, og natten lang

Så ta turen til et sted så svel

At munnen gripes av sang

Løkter i mørket

Det seiles foruten vind

Da mørket faller

Mens følelser lever

Og dør i lys

Kan det vi hever

Og et nytt liv, en ny følelse sys

Men for nå og da

Er det da meg i mørket

Med minner langt bak

[bridgetotheotherside]

Bård og Vegard Ylvisåker valgte Drammen: – Stas

Drammens Tidende, 22.09.2024 [$] [video]

TV-programmet «Ylvis mot Ylvis» er i gang med sin andre sesong – som nå spilles inn på Tangenkaia i Drammen.

DRAMMEN: Onsdag denne uken strømmet det folk til Tangenkaia – både kjente og ukjente.

I byens nye TV-studio, «Gateway Studios», spilte nemlig TV 2-programmet «Ylvis mot Ylvis» inn første og andre episode av seriens andre sesong.

– Vi har et godt forhold til Drammen, vi har faktisk spilt inn TV her før, men nå er det i et nytt studio og med eget program. Det er stas og det har gått knirkefritt, sier Bård Ylvisåker til Drammens Tidende.

Er med på avgjørelsene

Drammens Tidende møter kjendisbrødrene utenfor studioet – bare få timer før innspillingen gikk av stabelen. Herrene mimrer tilbake til da de var på befaring på Tangenkaia for cirka et halvt år siden.

– Da var det tomt her omtrent, de hadde nettopp sluttet og lage båter, nå er det studio, sier Vegard, og fortsetter:

– Vi har «vampet» det opp det greit i forhold til forrige sesong, det ser «shinet» ut, for å si det mildt.

Brødrene er med på avgjørelsene som skal tas. Både fordi de liker å være med, men også fordi de er en del av produksjonsselskapet. Flere lokaler og studioer ble besøkt – det i Drammen var favoritten, meddeler Bård.

– Vi har også en tanke om at vi er best til å ta avgjørelsene, derfor er vi med, men jeg vet ikke om de andre synes det er gøy at vi er med, sier Vegard og ler.

Drammen trakk det lengste strået

På spørsmål om hva det var som førte til at Gateway Studios trakk det lengste strået, svarer brødrene at det er burger og god parkering i nærheten, samt at det er nære elva.

De ler, før tonen blir mer seriøs:

– Det var et stort lokale, som de holdt på å bygge. Vi kunne være med på praten om hvordan det skulle bli, og vi kjenner de som lagde det. De er flinke folk. Også er det ikke langt fra Oslo, sier Bård, som legger til at det ikke er vanskelig å få programmets gjester til Drammen.

– Det går bokstavelig talt på skinner.

Byen og studioet på kartet

Leder Synneva Erland for kommunikasjon og salg i Gateway Studios smiler over at både «Ylvis mot Ylvis» og Joachim Triers nye film «Sentimental Value» spilles inn på Tangenkaia.

– Det er dette vi jobber for å få til. Det er gøy at vi fikk to så store produksjoner som de første.

Erland sier at produksjonene betyr mye for det nye studioet, som vil sette studioet på kartet. Håpet og målet er at teknologien skal føre til at de forskjellige produksjonsselskapene skal «slåss» om å komme til Tangen fremover.

I tillegg tror hun at produksjonene kan bidra til å sette byen på kartet.

– Det er også noe av hovedmålet vårt, at vi skal bidra og tilføre Drammen noe som gjør byen enda mer attraktiv, sier Erland, og tilføyer at studioet ikke bare er for hemmelige innspillinger, men også for andre ting. Hovedstudioet skal senere huse blant annet konferanser og konserter.

– Det blir også festivaler fremover. Det skal skje masse som skal være åpent for publikum. Vi har også Studio 33 ved siden av som folk kan booke til konserter, seminarer og konferanser. Der har vi en liten klubbscene.

God tone

Onsdag ble to programmer av «Ylvis mot Ylvis» spilt inn – åtte gjenstår. Til tross for at programmet primært lages for TV-seerne, ønsker brødrene at folk kommer på innspillingene.

Det er noe annet å se det i salen, forklarer de.

– Mye av det Vegard gjør blir klippet bort, så det får de anledning til å se, sier Bård.

– Alle mine kvart gode pappavitser blir klippet bort. Mine gullkorn ligger ofte igjen i skuret. De sier ikke at de blir skrinlagt, de blir skurlagt. De blir i Drammen, tilføyer Vegard.

I programmet brødrene hvert sitt kjendislag som konkurrerer i musikalske konkurranser. I hver episode kaster deltakerne seg ut i mange oppgaver fylt med uforberedte opptredener, for å nevne noe.

Bård og Vegard synes det er deilig å være i gang med sesong to. Til tross for at de konkurrerer mot hverandre, forteller duoen at stemningen er god.

– Det beste for programmet er det som gjelder, men når jeg står der inne, da blir jeg irritert når vi ikke klarer det, sier Vegard.

[errorca-learns-norsk]

Ett år i Norge: Del 1/?

📓 Språk

Nå har jeg bodd i Norge i ett år og hadde lyst til å dele noen opplevelser og ting jeg har lært om Norge og meg selv. Naturligvis skal jeg starte med språk!

Jeg hadde bestått Norskprøven på B2 nivå flere måneder før jeg flyttet til Norge. Likevel var språk en stor utfordring. De første månedene her, kom jeg ofte hjem fra skolen og grått fordi jeg skjønte bare kanskje 50% av det foreleseren snakket om. Det var delvis et problem med dialekter: det finnes mange, mange dialekter her på vestlandet, og jeg hadde null erfaring med dem bortsett fra at jeg viste at folk sier eg og ikkje istedenfor jeg og ikke. Men det er også noen som sier blant annet me istedenfor vi, kjem istedenfor kommer, og seie istedenfor si. Nå går det mye bedre med dialekter, men det er fortsatt folk jeg møter som jeg sliter med å forstå. Jeg har fant at det å studere litt nynorsk har hjulpet meg med å forstå dialekter, fordi det er mange ord fra dialekter som kan være representert i nynorsk.

Nå opplever jeg utfordringer oftest når folk snakker usedvanlig fort, eller når flere i en gruppe snakker i munnen på hverandre. Også når det er bakgrunnsstøy.

Én ting som overrasker meg er at folk jeg snakker med er ofte imponert av min norsk! Til tross for at jeg gjør feil fortsatt og sliter med å finne de riktige ordene på en daglig basis. Hvis jeg hadde en krone for hver gang noen fortalte meg at tonefallet mitt høres nordnorsk ut, ville jeg hatt to kroner. Det er ikke så mange, men det er rart at det skjedde to ganger!

Jeg føler meg ikke flytende, men jeg pleier å kunne formidle alt jeg har lyst til å si, selv om jeg kunne kanskje sagt det på en bedre måte. For tiden må jeg dessverre si at jeg har det fortsatt mer gøy på engelsk, bokstavelig talt: jeg er ikke flink til å tulle på norsk! Jeg håper at det blir lettere i framtiden!

☀️☀️☀️☀️☀️

Har du noen rettelser eller spørsmål om norsk eller Norge, er det bare å spørre!

[densortedame]

Nå ble det jumpscare. HVORFOR ER DRAGEN SÅ TYNN? HVORFOR SER GREVINNEN OG GOGUTTEN SÅNN UT?

så, for det første jeg må si at jeg så ALLE Qvisten filmene i februar, og de gode nyhetene er at Qvisten oppfølgere er ofte (hvis ikke hver gang) bedre en den første. Så jeg holder meg positiv i.... tøffe tider.

Grevinnen er egentlig den eneste tingen i disse promo bildene jeg faktisk likte. Spesielt sammenlignet med hvor mye de forandret Maga Kahn og Sirikit i den forrige. Hun ser mer eller mindre ut som hun gjør på scena, utenfor håret men det kan jeg leve med.

MEN jeg er fortsatt veldig skuffet at filmen SÅ LANGT (disse er konsept bilder vi har ikke sett noe footage fra dette enna) ser så lik ut som den forrige. Jeg tror mange, inkludert meg, ikke liker stilen til Qvisten med Kaptein Sabeltann...

- Mod Ruben o7

[linglinginjapan]

Torsdag 28. Mars: Vintercamp dag 雪学３日目

Jeg skriver bloggen flere dagen etter den virkelige dagen alt dette skjedde, men det er slik det har blitt i det siste pga. er opptatt. Skriver som oftest når jeg er på toget. Lol.

Jesus fra Mexico og en fyr fra Thailand. (Navn?)

Den tredje dagen var for meg den artigste dagen. Spør du hvorfor, så er det fordi jeg hang mye med de andre utvekslingsstudentene, selv om det ikke er anbefalt av Hippo. Kan ikke noe for det, det er ikke så ofte jeg treffer dem, så det bare skjer.

You-kun fra Kina. Hadde pågående snøballkrig med han hele dagen egt. Vil si at jeg vant til slutt.

Ingen av oss bor i samme hytte, verken er i samme gruppe. Heldigvis møttes vi de gangene hele leiren samlet seg for å gjøre noe sammen.

Gruppen til Hotaru lagde den aller største snøhulen.

Hadde faktisk helt glemt av Hotaru også var her på leiren, men da jeg fikk øye på han måtte jeg bort for å gi han klem.

You-kun som tok bilde. Felt cute might delete later.

Fra frokosten i dag. Prøver å lære meg å si いただきます og ごちそうさまでした！på kinesisk, men er ikke vant til lydene så det går bare ikke. (Ord som man sier før og etter én spiser).

Siste natten her, så det var mange som valgte å være oppe langt, langt til natt. Jeg og Wen-chan fra kina valgte å legge oss i 1 tiden, som er mer enn sent nok spør du meg. Vi var de aller første som la oss da, mens de andre fikk jeg høre gikk til sengs i 4/5 tiden. Vi skulle jo stå opp sånn halv 7 tiden!! Selv barneskoleelevene var oppe lenger enn oss. Hva skjer??

For real, hvor er vinterklærne til Jesus??

[ifindus]

jeg følte meg nostalgisk å ville høre på lydbok av hakkebakkeskogen å jeg må bare si OMG Thorbjørn Egner er asmr to my ears😔 men! en annen ting jeg la merke til er hvor skummelt likt klatremus høres ut som hetalia's sealand (altså orginal ikke dub)😳 jeg kan absolutt se han for meg som klatremus🐭���

link: https://m.youtube.com/watch?v=C_IQD_1D-TM&list=PLnV9Zvy-NUvHR5gGA8HSN1G7p4lk6u4Ho&index=3&pp=iAQB

Faktisk!! Du har helt rett 😮

tbh var ikke så mye opptatt av Hakkebakkeskogen selv - det gikk mer i Folk og Røvere i Kardemommeby 😅 Men alle sangene er jo kjente da, spesielt Pepperkakebakesangen. Thorbjørn Egner er veldig feel-good 🥺

[amaliehauger]

I dag skal jeg skrive om ei bok jeg har lest. Jeg har nylig lest ei bok som kalles «Vamps: Fresh Blood».

Jeg har lest denne boka på engelsk og vet ikke hvis det er oversatt til norsk.

Denne boka handler om en ung gutt som er ikke en vanlig gutt men noen kalles dhampir (halv mann og halv vampyr). Han heter Dillon og begynner å studere på en eliten skole for vampyrer i Sveits Alper,VAMPS. Han må akseptere at han er ikke en vanlig menneske og lære hvordan han skal oppføre seg nå.

Det var en veldig absorberende boka og jeg likte det veldig mye. Noe som liker å lese om vampyrer vil helt sikkert like det. Jeg skal ikke si hva annet skjedde i denne boka så du kan lese den deg selv.

[jensnysaether]

HTMLCSS uke 2 med Fredrico Haraldinho

Uke 2 med koding! Denne gangen ble vi satt i grupper på 2, jeg var så heldig å få jobbe med @fredrikharald.

Etter intens googling om internettets historie, samt fortelle Fredrik om "limewire", min tids spotify, ble vi enig om å gå for en mashup fra internettets historie.

Vi hadde begge jobbet greit i uke 1, så vi hadde ganske likt utgangspunkt mtp forståelse av html og css. Vi skisset og satte raskt opp en grid layout og begynte med å legge til de funksjonene, animasjonene og diverse annet morsomt vi ønsket å ha på sidene. Vi støtte på noen problemer angående plassering og logikken rundt det å bruke "text-align" for å sentrere bilder...

Arbeidsfordelingen gikk som smurt; en av oss brukte tid på å google diverse ting vi ønsket å ha på sidene og den andre satte opp layouten til sidene. Etter layouten og forsiden var på plass fordelte vi de resterende sidene mellom oss. Samarbeidet var som yin og yang og vi gled raskt gjennom arbeidsoppgavene våre. Nesten litt for godt til og være sant<3

Selv om vi begge er glade i gode pauser med både kaffe og en-spretten jobbet vi effektivt og startet hver dag kl.0845, sharp og ferdig kl.1600, sharp.

Designet på siden vil jeg egentlig ikke si så mye om, det må nesten oppleves, bivirkningene kan være både epilepsi og migrene.

Forståelsen av html og css er på et betydelig høyere nivå enn uke 1, logisk nok. Vi stusset litt innom javascript som har et helt annet språk, men som jeg opplever som mer logisk enn html og css.

En veldig morsom, spennende og til tider frustrerende uke er over, men jeg kan med sikkerhet si at jeg vil komme til å kode videre.

Legger ved litt fashion, skisser, day-to-day pics og kode. Og ja, Chat GPT fikset oss et dinosaurspill.

@fredrikharald

[arkivverketbeta]

Test av KI-basert chat i Digitalarkivet

For et par år siden ble ChatGPT offentlig tilgjengelig, og det vi fikk prøve virket nesten litt… magisk? Plutselig var det mulig å kommunisere med en datamaskin med naturlig språk, og få fornuftige svar, til og med på norsk! Brukergrensesnittet minnet mye om chat-botene vi er vant med fra mange tjenester på nettet, men med KI-genererte svare føltes det nesten som at man kommuniserte med et menneske: Du kunne stille oppfølgingsspørsmål, eller be om enklere forklaringer, eller mer detaljer.

Kanskje en slik type KI-chat kunne være en være en fin måte å utforske og forstå arkivinnhold på, som et alternativ til tradisjonelt søk eller å få hjelp av en saksbehandler hos Arkivverket? Mange kan oppleve at arkivene kan være vanskelig å finne frem i, samtidig som arkivene inneholder mye materiale som er viktig eller interessant for store deler av befolkningen.

Men så var det med fornuftige svar, da. Helt fra starten var det åpenbart at ChatGPT og tilsvarende løsninger kunne komme med svar som var helt feil, med samme skråsikkerhet som riktige svar. Vi sier gjerne at den hallusinerer når den svarer feil. Dette er et stort problem med denne teknologien – du må egentlig dobbeltsjekke alle svar du får – og det sier også litt om måten slike KI-modeller utvikles på.

Bak KI-chatene ligger en stor språkmodell (LLM, eller Large Language Model). Disse lages (eller «trenes») ved å analysere store mengder tekst, i praksis store deler av internett. Disse modellene beregner (eller «predikerer») hva det neste ordet i svaret skal være. Det ødelegger kanskje litt av den magiske følelsen, men ChatGPT og tilsvarende løsninger er i bunn og grunn bare anvendt statistikk. Og hvis du spør om ting som er dårlig representert i treningsdataene så blir det statistisk grunnlag for å predikere ordene dårligere og du kan få oppdiktede svar. Det er også verdt å tenke på at KI-modellene ikke forholder seg til virkeligheten direkte, kun til tekster som beskriver virkeligheten. KI-modellen vet altså ikke selv om det den svarer er galt eller riktig.

Ofte inkluderer treningsdataene svært mye av tilgjengelig informasjon, men likevel vil fakta, meninger, tjenester og produkter som er viktige for f.eks. Digitalarkivet og arkiv-domenet ikke være en del av det modellen «vet». Det kan være fordi det er informasjon som er privat eller skjult, fordi den ikke anses som viktig nok til å inkludere eller fordi den er for ny. Hvis vi brukte f.eks. ChatGPT for å finne informasjon i Digitalarkivet vil den sjelden kunne gi riktige svar, samtidig som at det er en fare for at svarene den gir faktisk høres fornuftige ut.

Tillit til arkivene er svært viktig. Man må kunne stole på at det man finner er riktig, og at man finner det man trenger, og da passer det dårlig med løsninger som kan dikte opp opplysninger. Det er vanskelig å hindre hallusinasjoner i en AI-modell, men «Retrieval Augmented Generation» - eller RAG - er en måte å komme rundt problemet på.

RAG vil helt enkelt si at systemet kan basere svar på andre kilder enn de som modellen er trent på, slik at kunnskapshullene i modellen tettes. Det blir omtrent som å gi KI-modellen jukselapper. Det er fortsatt KI-modellen som skriver svarene, men den har altså tilgang til ekstra informasjon som den kan basere svarene på. RAG skjer i to trinn:

1. Hente informasjon Basert på informasjon i ulike databaser, kunnskapssamlinger, ontologier, dokumenter og bøker så lager man en samling over små kunnskapsbiter i form av "embeddings". Embeddings er et format som gjør at vi maskinelt kan finne likheter i betydning (semantisk) mellom f.eks ulike tekstsnutter. Når vi da får inn et spørsmål fra brukeren og gjør denne om til en embeddings kan vi gjøre et semantisk søk og finne de tekstbitene som er likest i betydning til det brukeren spør om.

2. Generere svar Brukerens spørsmål og de relevante bitene som har blitt funnet sendes som en pakke til en generativ KI-modell, som GPT, Claude, Mistral eller LlaMA, som laget et svar basert pakken den har fått. På denne måte kan vi sikre at KI-en har fått opplysningene den trenger for å gi et godt svar. Noe som er viktig i valg av modell er at den er god til å ta instruksjoner fra oss. I pakken vi sender legger vi nemlig til en hel masse beskjeder til modellen om hva den skal gjøre og ikke gjøre. Her finnes det et stort spenn av forskningsbaserte teknikker for å gi disse beskjedene på best mulig måte.

Denne teknologien har Arkivverket testet ut i en proof of concept (poc). Det er enkelt å sette opp en grunnleggende RAG-løsning, men for å få testet ut om RAG faktisk kan løse våre hypoteser om behov og utfordringer så har vi gått videre og laget en mer avansert og modulær RAG-arkitektur. Her har vi tatt i bruk ulike teknikker og algoritmer basert på forskning og det som rører seg i rag-verdenen på hvert av de ulike stegene i prosessen for å sørge for et mest mulig pålitelig og utfyllende svar til brukeren basert på våre data.

Poc-en består av to løsninger, som til sammen har latt oss teste ut RAG på flere typer innhold:

Den ene løsningen inneholder materiale om arkivkunnskap, som veiledninger og hjelpetekster. Dette kan være svært nyttig for brukere som har dårlig kjennskap til arkivene og som ikke helt vet hvordan de skal komme i gang med å finne informasjon.

Den andre inneholder to vidt forskjellige typer digitalisert arkivmateriale, henholdsvis arkiver fra Alexander Kielland-ulykken og dagbøker fra reindriftsforvaltningen.

En fordel med RAG er at det er relativt enkelt og billig å innarbeide mer informasjon, da dette skjer ved å oppdatere søket. Uten RAG ville vi vært nødt til å trene nye versjoner av selve KI-modellen for å oppdatere den med ny informasjon, noe som er langt mer ressurskrevende.

Det er et viktig poeng at løsning skal kjøre på våre egne systemer, heller enn at vi kobler oss på eksterne tjenester. Det er viktig at vi både har kontroll på teknologien vi bruker og på datagrunnlaget som legges inn i systemet. Det å kunne velge en modell som fungerer godt på norsk er viktig, og vi bør kunne bytte ut AI-modeller hvis det f. eks. dukker opp en ny som fungerer bedre til vårt bruk. Vi bør også ha mulighet til å velge teknologi ut ifra økonomiske faktorer.

Poc-en inkluderer også et chatte-grensesnitt, som du selv kan teste ut ved å klikke på lenkene nederst i artikkelen. I menyen til venstre kan du justere flere aspekter ved hvordan spørsmålene blir behandlet og hva slags svar du får, så her er det bare å leke seg!

Det er to momenter til som er verdt å legge merke til, som begge er viktige for å skape tillit til resultatene:

I tillegg til at løsningen svarer på spørsmål, gir den også en lenke til originalkildene slik at brukeren kan få bekreftet svaret eller bla videre i originalkilden hvis hen ønsker å utforske innholdet mer.

Løsningen forklarer at den ikke kan svare hvis brukeren spør om noe som den ikke har informasjon om, i stedet for å hallusinere frem feil svar.

_ _ _

Poc-en har vist oss at en chatteløsning med RAG i bunnen har mange fordeler:

Brukeren får beskjed hvis systemet ikke vet svaret, heller enn at løsningen dikter opp et svar.

Brukeren kan benytte naturlig språk, og skrivefeil eller dårlige formuleringer blir ofte forstått

Systemet vil forstår betydningen av det brukeren spør om og kan derfor gi svar som kan være nyttige for brukeren selv om det ikke samsvarer i språk. Den kan også gi svar ut fra informasjon som er relatert til brukerens spørsmål i større grad en f.eks et leksikalt søk.

Brukeren kan ha en dialog med systemet, og for eksempel stille oppfølgingsspørsmål eller be om presiseringer.

Brukeren får lenker til originalkildene slik at det lett å verifisere svarene hen får.

Vi ser også noen utfordringer ved en slik løsning:

En slik avansert RAG-arkitektur er avansert og ressurskrevende å lage. Det kan tenkes at det finnes andre løsninger som gir noen av de samme gevinstene.

Svarene man får er basert på arkivmateriale som kan inneholde utrykk og holdninger som er foreldede eller støtene. Slik utrykk og holdninger kan dermed også finne veien inn svarene som chatboten gir. Brukere er nok forberedt på at eldre materiale inneholder språk som vi ikke vil brukt i dag, men det kan virke støtende eller underlig hvis slikt språk benyttes i en nyskrevet tekst. Det finnes teknikker for å minimere dette problemet som vi kan ta i bruk, men man vil neppe klare å eliminere det helt.

Og selv om RAG reduserer faren for oppdiktede svar betraktelig så er det ikke helt en vanntett metode. Den generative modellen som skal formulere svaret kan fortsatt klare å hallusinere innhold som ikke var med i informasjonsbitene som svaret skal baseres på. (https://arstechnica.com/ai/2024/06/can-a-technology-called-rag-keep-ai-models-from-making-stuff-up)

_ _ _

Vi har et godt grunnlag som kan peke ut noen retninger for videre utforsking, og vi er spente på hva vi kan lære av dere som prøver løsningen. Veien videre har ikke blitt avgjort, men selv om vi har laget en omfattende og grundig poc så er det mye arbeid igjen for å få en ferdig løsning. Hensikten med en poc er å finne ut om man er inne på noe, om konseptet er teknisk mulig å realisere. Det langt unna et ferdig produkt, noe som betyr at det kan forekomme små og store feil. Merk også at datagrunnlaget som benyttes ikke nødvendigvis er oppdatert, og at f. eks. veiledningene man søker i kan inneholde feil.

Et kjent problem er at selv om kildehenvisningen blir riktig, så kan den en sjelden gang f. eks. starte nummereringen på 2 eller hoppe over 3. Årsaken er at det søket er mer optimistisk enn språkmodellen-en og derfor finner flere mulige kilder til svar enn det språkmodellen faktisk finner svar i. Dermed kan listen over kilder ha litt underlig nummerering.

Her er lenker til de to løsningene, så du selv kan teste dem:

Veiledninger og arkiv-kunnskap: https://rag.beta.arkivverket.no

Alexander Kielland-ulykken og dagbøker fra reindriftsforvaltningen: https://rag-transcriptions.beta.arkivverket.no

Ta gjerne kontakt med oss på kunstigintelligens@arkivverket.no hvis du har tilbakemeldinger, eller er nysgjerrig på arbeidet vårt med KI, søk eller digitalarkivet generelt.

[havnblog]

Vei

La oss bygge en vei fra din ås til min hei. Jeg trenger den ikke i dag. Men, sånn for framtida, kunne det gjerne vært litt enklere, enn sånn det har blitt, å komme seg fra meg til deg uten master i o-fag.

Og vi er jo på lag! Så la oss bygge en vei, hvor jeg får lov til å si «Nei» — selv om jeg egentlig sa «Ja» i går. (Som jo var sant da!) For noen ganger må jeg snu…

Kan det ikke være en passasje, hvor jeg, og du, kan be om hjelp, selv om vi ikke har fortjent det. Og kan det ikke være sånn, at du, uten noen videre staffasje, kan gi meg en varm hånd på skuldra når jeg blir litt for mye.

Jeg tror det kunne vært lurt å fornye. For akkurat nå ser jeg bare torner og kratt, og alt er så bratt, når jeg vil fortelle deg om hva som foregår inni meg.

For, til tross for alt det beklagelige, vil jeg at reisene mellom oss skal være mange, og behagelige. Så for å sikre hjemmeseier, synes vi skal finne fram svovel og salpeter, og legge fundament for mange veier — så dørstokkmila blir en millimeter.

[poetikken]

INN:

Spøkelsesstasjonen (Anne Elvedal)

-

Bladde gjennom Invisible Emmie (Terri Libenson) og tok bilder av noen sider - orket ikke lese hele tweendagboka, jeg lånte den mest for å se nærmere på formen, illistrasjonsbruken, detaljnivået. Tegningene ser enkle ut, en sånn 'kanskje tegnet av den faktiske trettenåringen'-greie, som funker, selv om alle (illustratører) vet at det er MYE SKILL bak så konsistent strek og tydelighet. Skriver det vel mest for å forsikre at jeg IKKE tror dette er 'lett'. Tenker mer på om kombinasjonen av notater og småtegninger og tegneseriesekvenser (ikke helt ulikt Edward Rubikon-bøkene, det er ca to meter mellom meg og en sjekk av om de er i 1. eller 3.pers tho) kan være hensiktsmessig for min dustekafka. Prosjektnavnet er altså Dustekafka. Det er jeg komfortabel med. Her blir det IKKE noen 'Gry tegner selv'-illusjon, men bare...tanker og spørsmål rundt tredjepersons-fortellingen? Tror jeg. Og bilder fra forumtråder og sånt. Det må avklares veldig raskt hvordan hun fikser å få holdt fast en stylus for å kunne tap-tap-tappe tekst. Det må bare være en av grunnabsurditetene sammen med det at hun blir presentert for en helt likegyldig lege. Det er premisset for verdenen, jeg fatter ikke hvorfor hjernen MIN så lett tramper inn i "men det gåååår jo ikke"?! Alt jeg elsker av fiksjon er fortellinger som leker med UNNTAK fra realismen. Jeg er ganske sikker på at dette er en del av all gørra jeg internaliserte da jeg sluttet å skrive, da jeg var 18-19 og stappa full av minimalistiske regler postulert av Hemingway og Palahniul og Bjørneboe (eller via Bjørneboe, i romanen om Jølsen) og...det er fortsatt DEN publikumstribunen jeg ser for meg når jeg prøver å lage fortelling. Jeg skal rive den i filler og lage min egen og fylle den med Le Guin og Tove Jansson og alle større og mindre fjes som minner meg om hva jeg VIL.

(Kanskje helt konkret? Kanskje det ville føles bra å lage den plakaten med en helt spesielt sammensatt gruppe heiende tilhørere?)

(Føles sånn. Også Steffen som himler med øynene og gjør noen bølgete fingerbevegelser og sier noe om yåååga og andre greier han blir klam av.)

Dette er jo et helt konkret problem jeg har, som jeg tror jeg allerede har funnet en måte å snike rundt, i at jeg gir meg selv konkret formulerte "copycat"-oppgaver. Nå har det vært form-oppgaver først (og de er jo mer påtenkt enn utført, be real) men ok, la oss si at det Dustekafka trenger, for første draft, er en lånt stemme/tone. Det er en konstruktiv greie å ta stilling til i bakhodet mens jeg gjør en annen deadlinegreie!

Ekte jubel!

Forøvrig: i går tester jeg diktafon mens jeg ryddet i klær. Fikk et 22 minutters opptak av at jeg rablet meg gjennom synopsis fra start til slutt av Snøkelset, som jeg har unnfanget av ett ordspill som er gøy pluss "prøv å skrive en leseløve-grøsser, det er jo Halloweenmåned". Og sånn lærte jeg at det ikke er mic på headsettet jeg bruker til vanlig, så det var bare fjern mumling. Men det hjalp likevel! Jeg tok stilling til hvem som skulle være forteller og hvorfor det er best sånn, og jeg fant ut av avslutningen.

Sånn høres det nesten ut som om jeg har gjort NOE.

LM har plass på publikumstribunen min fordi hun hørte meg bable lignende om et annet prosjekt og sa, overbevisende nok for meg, at det er jo ikke prokrastinering! Det er masse kverning. Jeg må bare få inn en greie med å SKRIVE KVERNA sånn at når adhden har flytta seg to lysår unna til noe helt annet så får jeg ikke gaslighte meg selv med at jeg er lat og gjør ingenting.

(Det der er nok noe grunnleggende som kommer med i final release av Poetikken når jeg har endret alt og formulert det som en luring.)

Det er også relevant å gjenta at situasjonen min er uendret: jernmangelanemi, malabsorpsjon, og faktisk en riktig lekker hul hoste i tillegg. Dette på tross av at jeg har SPIST EN MAT i dag (klokken er nå 14:21) og det var et helkornsknekkebrød med leverpostei.

Kanskje jeg spiser ett til.

[bridgetotheotherside]

Inntar Rådhusteatret i Ski: – Drikk gjerne litt før du kommer

Østlandets Blad, 29.09.2023 [$] [video]

Ylvis spiller akkurat nå inn sitt nye tv-show i Rådhusteatret i Ski. ØB tok en prat med gutta underveis i øvingene. Se videointervju øverst i artikkelen, og le deg gjennom vårt møte med artistene.

SKI: Denne høsten har Ylvis inntatt, eller skal vi kanskje si invadert, Rådhusteatret i Ski. Der skal de spille inn ti show for TV 2. Disse programmene skal vises på TV 2 til våren.

Allerede tidlig i mars ble Rand og de andre på Rådhusteatret kontaktet av Concord tv som står bak produksjonen. Etter en omvisning i teateret i Ski, ble valget tatt og til høsten kommer brødrene, sammen med et stort crew, til Ski for å lage TV-underholdning.

Til sammen 4750 publikummere kan få med seg disse innspillingene før det skal strømmes og kringkastes til våren.

Men hvorfor akkurat Ski? Det kommer vi nærmere tilbake til.

Men hva er konseptet?

ØB spør Bård og Vegard Ylvisåker om de kan forklare hva konseptet er.

– Det lurer vi også på. Vi prøver å finne ut av det, sier de to tørrvittig, for de fortsetter med konseptbeskrivelsen.

– Det er kort fortalt et slags musikkvissprogram, der jeg og Bård skal konkurrere mot hverandre. Vi får med oss en kjent gjest hver i hvert program, og den konstellasjonen med våre gjester blir to band, som skal oppstå i begynnelsen av programmet, og mot slutten stikker den denne av med gullplate, mens det andre badet oppløses og havner i rennesteinen, sier Vegard.

– Det gøye med programmet er at vi og de vet lite på forhånd. Det begynner med kostymer som vi aldri har sett før, og så er det rett ut på scenen og vi må finne på alt. Så det kan bli mye drit, sier Vegard.

Bård fortsetter:

– Dette er jo ikke Beat for Beat, men det er som vi liker å gjøre, nemlig å ta tak i et format og riste litt i det. Det er et musikkviss-format, men vi gjør det på vårt vis, sier han.

Publikum må nok forvente seg en del overraskelser. Ingenting er øvd inn på forhånd, og alt blir improvisert i studio.

– Vi må finne på mye der og da. Det blir et slags improbasert kvisshow med kjente gjester. Vi har hatt det veldig gøy og har laget en rekke innslag allerede. Det er en del latter, og vi håper det blir like gøy for seerne som for oss.

Bror mot bror

I brødrenes noe kreative beskrivelse av konseptet, tenker jeg vi bør videreformidle det som står i pressemeldinga fra TV2:

«Ylvis mot Ylvis» er tittelen på Bård og Vegard Ylvisåkers aller første programserie på TV 2. Det splitter nye programkonseptet beskrives av TV 2 som et humoristisk musikkprogram hvor Ylvis-brødrene leder hvert sitt kjendislag som skal konkurrere mot hverandre i elleville musikalske konkurranser. Ingenting er øvd inn på forhånd, alt blir improvisert i studio, så her kan absolutt alt skje.

Som programleder har Bård og Vegard fått med seg selveste Emilie Nicolas, som debuterer som programleder. Blant kjendisene som skal være med på moroa, finner vi Jakob Schøyen Andersen, Martha Leivestad, Calle Hellevang-Larsen, Natalie Bjerke Roland med flere.

Derfor valgte de Nordre Follo

ØB spør om hvorfor i all verden de endte opp med å velge Ski som innspillingssted.

– Det var internasjonalt press som førte oss hit. Folk i utlandet sier til oss: «You should try Ski, yeah». Vi liker jo å ligge litt foran. Oslo er en by i vekst, og snart er jo dette midt i sentrum av Oslo, så vi vil være først, sier de to med glimt i øyet.

ØB spør om de har hatt tid til å se seg om i «storbyen» Ski. Det har vært sparsommelig med det.

– Det har vært litt lite foreløpig, men vi har jo vært rundt i Ski før. Vi har kjørt rundt her i en elektrisk bil og skremt folk med toghorn en gang. Det er mange lettskremte folk i Ski. Ellers så har det vært en del pendling mellom kulturhuset og storsenteret. Jeg har kjøpt noen lamper her i lampebutikken, men de ble ødelagt begge to. Det var dårlig kvalitet. Det er sørgelig, sier Vegard.

– Har dere testa noen spisesteder, da?

– Nei, egentlig ikke. Vi så stedet No. 4, så jeg kunne tenke meg å spise der, men vi har så dårlig tid at vi har måttet spise sushi. Men den var god, sier Vegard.

Alltid videre

Ylvis-brødrene har holdt på med underholdning i 20 år. Men hvor finner de egentlig inspirasjonen fra og kreativiteten?

– Kreativitet er det mange som bruker mystisk men ofte er det misnøye. Det klør, og man er ikke fornøyd, så man ikke har det bra, så man setter seg f.eks. foran tv-en og tenker «alt er bare dritt. Det er dritt på tv. Jeg må lage noe som er bedre enn dette», og så prøver man, og så får man det ikke til., sier Bård.

– Vi har laget et talkshow på fem sesonger. Men så begynte vi å kjede oss, og måtte gjøre noe annet.

Ber folk ta seg en pinne og komme

Brødrene har en klar oppfordring til folk i Ski og omegn:

– Bortsett fra det åpenbare, som å respektere hverandre, «God damn it», bruk sikkerhetsbelte, puss tenner, ikke drikk for mye, selv om det er lov å ta seg en pinne ei ny og ne. Det må være lov å kose seg i Ski òg. Men kom og se på oss, for Guds skyld. For blir det skikkelig drit, blir det bare denne ene sesongen, så ikke gå glipp av det.

– Vi håper folk kommer med en respektløs energi. De kan rope, nesten ta med tomater men helst ikke, for det blir så grisete, men hvis du kommer, drikk deg gjerne litt opp på forhånd. Det løser voldsomt opp i stemningen, avslutter de.

De ansatte ved Rådhusteatret i Ski har ikke fått noen konkrete arbeidsoppgaver ennå, men skal i første omgang bare være verter for både crew og publikum. Selve innspillingene vil foregå i løpet av tre uker. Selskapet bak produksjonen har leid Rådhusteatret mandag og tirsdag i disse ukene. Det vil bli to innspillinger de fleste av disse dagene og nytt publikum til hver innspilling.

Dermed er det bare å glede seg til programmet er ferdig innspilt. Enn så lenge kan du ta turen og være publikum. Ønsker du ikke dette, får du vente til programmet er premiereklart en gang til våren.

[grafodei]

Fra Tunet | Dag Syv. "Introduksjonsuke 1"

Notat: Jeg trodde at jeg hadde lagt ut søndagens blogginlegg allerede, men den har tydeligvis bare blitt liggende i dokumentet jeg bruker for å skrive disse. Så her kommer et litt forsinket tilbakeblikk på første uken på Trøndertun. 

Søndagen har passert uten noe særlig verdt å nevne, jeg var for det meste på rommet og prøvde å slappe av. Jeg tror jeg er på bedringens vei, men det er vanskelig å si. Siden det ikke er så mye å si om dagen, så kan jeg vel heller bare ta en oppsummering av uken som har vært. 

Jeg vet ikke om daglige blogginnlegg kommer til å fortsette framover, men jeg tror jeg likevel vil prøve å i alle fall få til et innlegg hver søndag. Siden jeg har individuelle innlegg for hver dag, med det åpenbare unntaket, så går jeg bare kort over det. 

Det har vært en mikset opplevelse så langt. Jeg er enormt sliten, selv før vi har begynt for ordentlig. Jeg har blitt vant til enkelte deler av livet på tunet sjokkerende fort, mens andre elementer tror jeg aldri at jeg vil venne meg til.

Helgen, som jeg vil ha brukt til alt mulig slags forskjellig, ble ødelagt av at jeg ble syk, men første del av uken var likevel en givende opplevelse; nok til at jeg vil si at opplevelsen så langt har vært overveldende positivt. Det er likevel noen få problemer, som for eksempel de tingene jeg tror jeg ikke kan venne meg til, men jeg tror det fortjener et eget blogginlegg. 

Jeg har tenkt å legge meg nå, flere timer tidligere enn normalt, og forhåpentligvis så føler jeg meg bedre i morgen. Forhåpentligvis.

[gategods]

14

Du har kanskje sett disse fargeringene rundt dine favorittkumlokk? Disse indikerer noe om kumlokkets funksjon, ikke som sådan, men som eksemplar. Dette, for eksempel, skjuler gass, derav dens gule farge. Blå betyr vann, grønn avløp, og så videre. Finn Flanør er ingen fan av disse fargerike nyvinningene, ingen videre fan av nyvinninger overhode, kanskje spesielt de fargerike. Han byr litt på seg selv av gangen, man kommer aldri til bunns i ham. Ikke godt å si hva han mener eller når.

Det finnes derimot de som ikke har noen hemmeligheter. De lever helhetlig på utsiden, uten noen form for indre liv. Andre igjen, alt de har er hemmeligheter. De har aldri levd en eneste dag på utsiden. De er fullstendig ukjente, selv for seg selv. Uansett fakulteter, vi jager alle den ene gode dagen. Noen ganger har man det bra. Andre ganger har man det dårlig. Dette er et mysterium for mange. Men sannheten er bare den, at det er et urettferdig system.

Kyniker, sier du? Nei, kynikeren har misforstått sitt samfunn. Den moderne kyniker mener han er en radikaler, en som står opp mot elitene og ikke lar seg lure. Men i realiteten er han en kraft i fordel av status quo. Det er kynikeren som lar seg lure, som ikke er i stand til å omfavne tilstandenes kompleksiteter. Og tilstandenes kompleksiteter er nøyaktig hva den rutinerte gatevandrer er godt utrustet til å vurdere. Kumlokket mykner selv det stauteste hjerte. Kynikeren er sjanseløs.

Ta for eksempel rottene. Det er enkelt å synes synd på rottene. I hvert fall hvis man tenker over dem. De fleste tenker ikke på dem i det hele tatt, og derfor er de så forhatte. Æsj, sier folk. Usj, sier de. En rotte, hvilken pest! Men hvor er det denne skylden ligger? Rottene forsøker bestyre sine overlevelsesinstinkter, som alle andre dyr. Synd for dem at de har havnet i menneskets natur, den av søppel og asfalt og forlatte varehus. Deres liv er uforskyldte -- små, utakknemlige liv på samfunnets lovløse flanke -- og de har ikke annet valg enn å gjøre det beste ut av dem, på den ene måten de kan.

Vi liker ikke innrømme våre tilværelser har mye til felles. Men vi gjør alle det vi kan med det vi måtte ha, der vi måtte være. Dette har også Finn Flanør innsett. Det er derfor han nå går rundt med sin sorte spraymaling, og sorter ut de fargerike kumlokkringene. Han liker sjelden forandringer, og denne liker han spesielt dårlig. Men hva med brannvesenet? sier jeg. Han hører ikke etter. Så hvis du ser kumlokk rundt i Oslobyen med sortmalte fargemarkeringer, vet du hvem som har tatt seg friheten.

Det er klart, Finn Flanør har alltid vært en original. Hans tankegods og generelle ideverden også originale. Han har ingen solide prinsipper å handle etter. Innskytelser og antakelser er mer hans greie. Han har mer ryggmarg enn hjernebark. Men tro ikke det er på slump han er slik, nei, han er pragmatiker av prinsipp. Likevel er det få av hans teorier jeg kan stille meg bak, vi står ofte lang fra hverandre i ideologiske spørsmål. Jeg hilser nemlig forandringene velkommen. Som med alt annet, er også kumlokket i rivende utvikling. Igjen lærer det oss om vår virkelighet. Vi har laget kumlokket i vårt bilde. Og nå speiler det oss.

[linglinginjapan]

Ukesoppsummering uke 4:

Tiden går så fort! Føles ut som at uken begynte i går og sluttet i dag, selv om jeg samtidig vet at det ikke er mulig. Tross alt, har det skjedd veldig mye denne uken som ikke kan presses inn på to dager. Skoleuken har heldigvs vært kort, siden vi fikk fri på fredag fordi det foregår opptaksprøve for dem som har lyst til å komme inn på "Kiyose High School" (Skolen min), til neste år. Altså det vil si VG1. For å komme inn på Videregående skole i Japan, så må én enten ha anbefaling fra den tidligere skolen, eller bestå opptaksprøven som foregår på hver enkelt skole. Såklart prøver alle å komme seg inn på de beste skolene, i hvertfall dem som har lyst til å få seg en god jobb når de blir stor. Skolen min, Kiyose High School sin opptaksprøve skal sies å være veldig vanskelig, for skolen er for dem som er litt over gjennomsnittet smarte. For å si det enkelt, det er en av de bedre skolene her i Tokyo.

På tirsdag hadde vi teklubb, men for å være helt ærlig så er det ikke noe gøy lenger. Det var gøy første dagen, men etter det så har det egentlig vært helt Meh. De snakker så vidt til meg, og føler at jeg ikke hører til der. Så fremover kommer jeg til å ta en pause fra teklubben har jeg bestemt. Det er trist med tanke på hvor mye teutstyr jeg fikk av bestemoren i Gunma, men jeg vil ikke bruke den lille tiden jeg har igjen på noe som bare gjør meg lei meg hver gang, da drar jeg faktisk heller hjem og snakker med vertsfamilein enn å kaste bort tiden på det der.

Samme tirsdagen var det Japank-klassene som jeg deltar på om kvelden, fra 19:00-20:30. Jeg kommer alltid litt for sent på grunn av at vi ikke spiser middag før sånn 18:40, tidligst. Denne uken var det en annerledes lærer igjen, en voksen mann denne gangen. For å si det sånn var jeg litt nærvøs siden det ikke var ei dame, men fant fort ut at det ikke hadde noe betydning. Vi endte opp med å ha den gøyale samtalen, at det ble mer som å sitte på en kafè å snakke med kompisen sin enn å være i et klasserom. Trengte virkelig det den dagen.

Søndag 28. Januar: Fisking med Hotaru! (Bilder på hele innlegget)

Tenkte at jeg hadde lyst til å ta med Hotaru på noe som faktisk ligner litt på normal fisking, så fant denne plassen som var litt svær på google maps. Vi kjøpte oss inn på 3 timers pass, og først fisket vi bare med en slik vanlig trå på pinnesak. Da klarte Hotaru å fange omtrent 15 stykker tenker jeg, som var helt supert siden det var bare én som bet på meg. Han som jobbet der syns at vi fisket for mye, så han spurte om vi kunne bytte til vanlig fiskestang (som er vanskeligere å få napp på). Det var første gang Hotaru prøvde en ekte fiskestang, som var litt uvant for han. De to neste timene som gikk fikk vi hver 2 fisker på fiskestangen før tiden rant fra oss, og det var da trøbbelet begynte.

Verken jeg eller Hotaru visste hvordan én sløyer og gjør ren en fisk, i tillegg så hadde vi ikke tatt med oss hansker eller pose til å ha fiskene våre i. Heldigvis så var det en hyggelig kar som viste oss, og lærte oss hvordan én gjør ren en fisk. Uten tvil var det veldig ekkelt å dra ut innvollene og kutte opp fisken, men det måtte bare gjøres. Hadde blitt enda tungere enn det var å dra med oss all fisken hjem om vi ikke hadde sløyet den. Dessuten så tror jeg at det er en fin erfaring å ha med seg videre.

Rett atmed fiskeplassen var det en bitteliten fornøyelsespark som vi stakk innom før vi dro hjem. *Fisken låste vi inn i et skap* Ikke én eneste berg-og-dalbane var det der, og det mest skumle var nok vikingskipet. Allikevel så var Hotaru storfornøyd med bare det, så da er jeg også det.

Selvfanget middag.

[poetikken]

INN:

Møkkapus (Sophie Souid/Thomas Hjorthaab)

Whalefall (Daniel Kraus)

Griseparadis (Kitty Fitzgerald)

Harpa (Audhild Solberg)

Draug (Christoffer Lamøy)

Kannibalen (Ingunn Aamodt)

Den onde busken (Eldrid Johansen)

Everything's eventual (Stephen King)

(Det er nok flere, jeg bare husker ikke akkurat nå)

(I tillegg: et par absolutt bananas episoder av podcasten 'Behind the bastards' om Muammar al-Gadaffi. Det er generelt en veldig morsom podcast om folk som ikke akkurat er morsomme innslag i verden. Jeg oppdaget den og den nyere 'Weird little guys'-casten nylig, og det er...trøstende? Trøstende å høre en viss type ideologi og tilhengere av sådan omtalt på en måte som gir mening for meg og mine selvsagt uhelbredelig woke ører. I samme slengen kan jeg nevne The loser's club, en cast med laaange episoder fans som snakker om Stephen Kings bøker og også filmer og ymse andre relaterte greier. Jeg er faktisk ikke SÅ GIRA på King, men han er jo en stor del av sjangerlandskapet jeg er komfortabel i, og det er nettopp det bøkene hans er for meg - komfortable. Stemmen hans har tross alt vært med meg helt siden pocketbøkene i bladhylla på butikken, og, tja, Pet Samatary på stuas tv da jeg var aaaltfor liten. Og det er kjempehyggelig å bare..høre på fans snakke om hva de liker og hvorfor.)

-

Okei. Det har vært Septembersamling, den skumle formidlingspraksisen er unnagjort, og jeg klarte å innrømme at jeg ER for syk til å fungere godt nok nå, etter at jeg fikk se hvor ekstremt tomme jernlagrene mine er. Så det ble ingen levert tekst til veiledergruppe, men alle er mye mer forståelsesfulle enn jeg noengang forventer med sånt.

Så da greide jeg endelig å slappe av litt igjen. Nå venter jeg fortsatt på å få time for jern-påfyll, det er litt krøll når ingen vil være mitt lokalsykehus, men det ordner seg. Og jeg vet av erfaring at infusjonen har merkbar effekt ganske fort.

Dette er også en sånn anledning hvor adhd-hjernen tenker at alt er ødelagt fordi det ikke har startet perfekt, som er tøys, et helårs-skriveprosjekt er ikke ødelagt bare fordi det starter tregere enn det skulle.

Jeg sliter med tillit til noen av greiene mine, men det hjalp faktisk veldig mye å høre fra Steffen at GD gjerne gir forlag en bunke med 4-5 bildebok-manus om gangen og ber redaktør peke ut hva som er mest interessant. Hun er jo et veldig nært lite idol, ekstra mye etter den lille epostutvekslingen hvor vi vel viste frem nevrodivergensene våre ganske usjenert.

Jeg skal få skrevet ned alle jeg kommer på. Og gi blaffen i at det er puslete når det er festet i ord på den måten.

Og så skal jeg: skrive mer på Kafkaen, fordi det er en snurrig ide. Lage den Clanton-esque Siriushistorien. Kanskje en lettlest-grøsser, siden det er oktober?

Og tegninger til prosjekt QP!

Det er jo massevis av ting hjernen min vil hele tida, selv om det først er i orden å være glad for å ha klart å lage greia for neste års con og det virket som om noen likte det.

Er bare så vanvittig lite pepp i meg nå. Jernmangelanemi føles som om det ikke engang kommer nok blod til fjeset og øyelokkene kanskje visner og faller av.

OG. Vi har en ny katt i hus! Jeg holder meg derfor her hjemme istedetfor å gå ut og prøve å cafe/bibliotek-jobbe. Vi vet allerede at nyinnflyttede Sofie og regjerende Tsarina Bodil ikke lager trøbbel med hverandre, men Sofie bør jo lære at hun vil få alt hun ønsker seg når hun ber om det. (Pakten er tross alt at en trygg og lykkelig katt gir oss masse snåle innspill og maling og hygge, mens hengivne mennesker skjemmer bort katt, fordi det ikke finnes noen grunn til å IKKE gjøre det, i alle fall så lenge det ikke rammer kattens helse. Det jeg prøver å si er at JA, de får snacks når som helst, men disse kattene er ikke overspisere, som ville krevd en litt annen måte å være bortskjemt på.)

Sofie er bitteliten med skinnende sort pels og hvitt på haletippen, yndige små poter, brystet, og en liten flekk til høyre for snuten som er helt ulovlig sjarmerende. Vi møtte henne via FOD-gården, så vi vet at hun er ca 7 år gammel, og neppe hadde kontakt med mennesker før FOD reddet kattekolonien hun tilhørte. Jeg har ganske mye erfaring med katter som aldri har hatt noen grunn til å stole på mennesker, og nå får jeg gjenoppdage hvor mye stolthet og glede jeg får ut av å overtale slike katter til å like meg. Dette virker ??? irrelevant her, men nei: Det er jo åpenbart en del av min "What makes you weird"-liste. Lista som samler MINE definerende trekk, som igjen kan bestemme mye om hva jeg vil fortelle historier om.

(Det er en av de første øvelsene i Cheryl Kleins 'magic words', bok om å skrive for barn/unge.)

På norsk kan en sånn liste kalles, tja, SÆR SELVANGIVELSE. Bestemte jeg akkurat nå.

Sær selvangivelse:

Alle klær bør være komfortable nok til å sove i.

Det er stort og betydningsfullt å ha gjensidig positiv kommunikasjon med noen som ikke er et menneske.

En PERSON er ikke alltid et menneske.

Ok sånn jeg skulle jo egentlig gjøre hundre andre ting