#så mye som kan sies

[in-a-vancaster]

Meg i mørket

Midt på natt, på et ukjent stad

Ligger mitt sinn, og mitt hjerte snart

Og for meg vil det være et bad

Et sted med vann så klart

For eget sinn, og egen skjel

Er minnet fullt, og natten lang

Så ta turen til et sted så svel

At munnen gripes av sang

Løkter i mørket

Det seiles foruten vind

Da mørket faller

Mens følelser lever

Og dør i lys

Kan det vi hever

Og et nytt liv, en ny følelse sys

Men for nå og da

Er det da meg i mørket

Med minner langt bak

[bridgetotheotherside]

Bård og Vegard Ylvisåker valgte Drammen: – Stas

Drammens Tidende, 22.09.2024 [$] [video]

TV-programmet «Ylvis mot Ylvis» er i gang med sin andre sesong – som nå spilles inn på Tangenkaia i Drammen.

DRAMMEN: Onsdag denne uken strømmet det folk til Tangenkaia – både kjente og ukjente.

I byens nye TV-studio, «Gateway Studios», spilte nemlig TV 2-programmet «Ylvis mot Ylvis» inn første og andre episode av seriens andre sesong.

– Vi har et godt forhold til Drammen, vi har faktisk spilt inn TV her før, men nå er det i et nytt studio og med eget program. Det er stas og det har gått knirkefritt, sier Bård Ylvisåker til Drammens Tidende.

Er med på avgjørelsene

Drammens Tidende møter kjendisbrødrene utenfor studioet – bare få timer før innspillingen gikk av stabelen. Herrene mimrer tilbake til da de var på befaring på Tangenkaia for cirka et halvt år siden.

– Da var det tomt her omtrent, de hadde nettopp sluttet og lage båter, nå er det studio, sier Vegard, og fortsetter:

– Vi har «vampet» det opp det greit i forhold til forrige sesong, det ser «shinet» ut, for å si det mildt.

Brødrene er med på avgjørelsene som skal tas. Både fordi de liker å være med, men også fordi de er en del av produksjonsselskapet. Flere lokaler og studioer ble besøkt – det i Drammen var favoritten, meddeler Bård.

– Vi har også en tanke om at vi er best til å ta avgjørelsene, derfor er vi med, men jeg vet ikke om de andre synes det er gøy at vi er med, sier Vegard og ler.

Drammen trakk det lengste strået

På spørsmål om hva det var som førte til at Gateway Studios trakk det lengste strået, svarer brødrene at det er burger og god parkering i nærheten, samt at det er nære elva.

De ler, før tonen blir mer seriøs:

– Det var et stort lokale, som de holdt på å bygge. Vi kunne være med på praten om hvordan det skulle bli, og vi kjenner de som lagde det. De er flinke folk. Også er det ikke langt fra Oslo, sier Bård, som legger til at det ikke er vanskelig å få programmets gjester til Drammen.

– Det går bokstavelig talt på skinner.

Byen og studioet på kartet

Leder Synneva Erland for kommunikasjon og salg i Gateway Studios smiler over at både «Ylvis mot Ylvis» og Joachim Triers nye film «Sentimental Value» spilles inn på Tangenkaia.

– Det er dette vi jobber for å få til. Det er gøy at vi fikk to så store produksjoner som de første.

Erland sier at produksjonene betyr mye for det nye studioet, som vil sette studioet på kartet. Håpet og målet er at teknologien skal føre til at de forskjellige produksjonsselskapene skal «slåss» om å komme til Tangen fremover.

I tillegg tror hun at produksjonene kan bidra til å sette byen på kartet.

– Det er også noe av hovedmålet vårt, at vi skal bidra og tilføre Drammen noe som gjør byen enda mer attraktiv, sier Erland, og tilføyer at studioet ikke bare er for hemmelige innspillinger, men også for andre ting. Hovedstudioet skal senere huse blant annet konferanser og konserter.

– Det blir også festivaler fremover. Det skal skje masse som skal være åpent for publikum. Vi har også Studio 33 ved siden av som folk kan booke til konserter, seminarer og konferanser. Der har vi en liten klubbscene.

God tone

Onsdag ble to programmer av «Ylvis mot Ylvis» spilt inn – åtte gjenstår. Til tross for at programmet primært lages for TV-seerne, ønsker brødrene at folk kommer på innspillingene.

Det er noe annet å se det i salen, forklarer de.

– Mye av det Vegard gjør blir klippet bort, så det får de anledning til å se, sier Bård.

– Alle mine kvart gode pappavitser blir klippet bort. Mine gullkorn ligger ofte igjen i skuret. De sier ikke at de blir skrinlagt, de blir skurlagt. De blir i Drammen, tilføyer Vegard.

I programmet brødrene hvert sitt kjendislag som konkurrerer i musikalske konkurranser. I hver episode kaster deltakerne seg ut i mange oppgaver fylt med uforberedte opptredener, for å nevne noe.

Bård og Vegard synes det er deilig å være i gang med sesong to. Til tross for at de konkurrerer mot hverandre, forteller duoen at stemningen er god.

– Det beste for programmet er det som gjelder, men når jeg står der inne, da blir jeg irritert når vi ikke klarer det, sier Vegard.

[errorca-learns-norsk]

Ett år i Norge: Del 1/?

📓 Språk

Nå har jeg bodd i Norge i ett år og hadde lyst til å dele noen opplevelser og ting jeg har lært om Norge og meg selv. Naturligvis skal jeg starte med språk!

Jeg hadde bestått Norskprøven på B2 nivå flere måneder før jeg flyttet til Norge. Likevel var språk en stor utfordring. De første månedene her, kom jeg ofte hjem fra skolen og grått fordi jeg skjønte bare kanskje 50% av det foreleseren snakket om. Det var delvis et problem med dialekter: det finnes mange, mange dialekter her på vestlandet, og jeg hadde null erfaring med dem bortsett fra at jeg viste at folk sier eg og ikkje istedenfor jeg og ikke. Men det er også noen som sier blant annet me istedenfor vi, kjem istedenfor kommer, og seie istedenfor si. Nå går det mye bedre med dialekter, men det er fortsatt folk jeg møter som jeg sliter med å forstå. Jeg har fant at det å studere litt nynorsk har hjulpet meg med å forstå dialekter, fordi det er mange ord fra dialekter som kan være representert i nynorsk.

Nå opplever jeg utfordringer oftest når folk snakker usedvanlig fort, eller når flere i en gruppe snakker i munnen på hverandre. Også når det er bakgrunnsstøy.

Én ting som overrasker meg er at folk jeg snakker med er ofte imponert av min norsk! Til tross for at jeg gjør feil fortsatt og sliter med å finne de riktige ordene på en daglig basis. Hvis jeg hadde en krone for hver gang noen fortalte meg at tonefallet mitt høres nordnorsk ut, ville jeg hatt to kroner. Det er ikke så mange, men det er rart at det skjedde to ganger!

Jeg føler meg ikke flytende, men jeg pleier å kunne formidle alt jeg har lyst til å si, selv om jeg kunne kanskje sagt det på en bedre måte. For tiden må jeg dessverre si at jeg har det fortsatt mer gøy på engelsk, bokstavelig talt: jeg er ikke flink til å tulle på norsk! Jeg håper at det blir lettere i framtiden!

☀️☀️☀️☀️☀️

Har du noen rettelser eller spørsmål om norsk eller Norge, er det bare å spørre!

[densortedame]

Nå ble det jumpscare. HVORFOR ER DRAGEN SÅ TYNN? HVORFOR SER GREVINNEN OG GOGUTTEN SÅNN UT?

så, for det første jeg må si at jeg så ALLE Qvisten filmene i februar, og de gode nyhetene er at Qvisten oppfølgere er ofte (hvis ikke hver gang) bedre en den første. Så jeg holder meg positiv i.... tøffe tider.

Grevinnen er egentlig den eneste tingen i disse promo bildene jeg faktisk likte. Spesielt sammenlignet med hvor mye de forandret Maga Kahn og Sirikit i den forrige. Hun ser mer eller mindre ut som hun gjør på scena, utenfor håret men det kan jeg leve med.

MEN jeg er fortsatt veldig skuffet at filmen SÅ LANGT (disse er konsept bilder vi har ikke sett noe footage fra dette enna) ser så lik ut som den forrige. Jeg tror mange, inkludert meg, ikke liker stilen til Qvisten med Kaptein Sabeltann...

- Mod Ruben o7

[linglinginjapan]

Torsdag 28. Mars: Vintercamp dag 雪学３日目

Jeg skriver bloggen flere dagen etter den virkelige dagen alt dette skjedde, men det er slik det har blitt i det siste pga. er opptatt. Skriver som oftest når jeg er på toget. Lol.

Jesus fra Mexico og en fyr fra Thailand. (Navn?)

Den tredje dagen var for meg den artigste dagen. Spør du hvorfor, så er det fordi jeg hang mye med de andre utvekslingsstudentene, selv om det ikke er anbefalt av Hippo. Kan ikke noe for det, det er ikke så ofte jeg treffer dem, så det bare skjer.

You-kun fra Kina. Hadde pågående snøballkrig med han hele dagen egt. Vil si at jeg vant til slutt.

Ingen av oss bor i samme hytte, verken er i samme gruppe. Heldigvis møttes vi de gangene hele leiren samlet seg for å gjøre noe sammen.

Gruppen til Hotaru lagde den aller største snøhulen.

Hadde faktisk helt glemt av Hotaru også var her på leiren, men da jeg fikk øye på han måtte jeg bort for å gi han klem.

You-kun som tok bilde. Felt cute might delete later.

Fra frokosten i dag. Prøver å lære meg å si いただきます og ごちそうさまでした！på kinesisk, men er ikke vant til lydene så det går bare ikke. (Ord som man sier før og etter én spiser).

Siste natten her, så det var mange som valgte å være oppe langt, langt til natt. Jeg og Wen-chan fra kina valgte å legge oss i 1 tiden, som er mer enn sent nok spør du meg. Vi var de aller første som la oss da, mens de andre fikk jeg høre gikk til sengs i 4/5 tiden. Vi skulle jo stå opp sånn halv 7 tiden!! Selv barneskoleelevene var oppe lenger enn oss. Hva skjer??

For real, hvor er vinterklærne til Jesus??

[ifindus]

jeg følte meg nostalgisk å ville høre på lydbok av hakkebakkeskogen å jeg må bare si OMG Thorbjørn Egner er asmr to my ears😔 men! en annen ting jeg la merke til er hvor skummelt likt klatremus høres ut som hetalia's sealand (altså orginal ikke dub)😳 jeg kan absolutt se han for meg som klatremus🐭🎶

link: https://m.youtube.com/watch?v=C_IQD_1D-TM&list=PLnV9Zvy-NUvHR5gGA8HSN1G7p4lk6u4Ho&index=3&pp=iAQB

Faktisk!! Du har helt rett 😮

tbh var ikke så mye opptatt av Hakkebakkeskogen selv - det gikk mer i Folk og Røvere i Kardemommeby 😅 Men alle sangene er jo kjente da, spesielt Pepperkakebakesangen. Thorbjørn Egner er veldig feel-good 🥺

[amaliehauger]

I dag skal jeg skrive om ei bok jeg har lest. Jeg har nylig lest ei bok som kalles «Vamps: Fresh Blood».

Jeg har lest denne boka på engelsk og vet ikke hvis det er oversatt til norsk.

Denne boka handler om en ung gutt som er ikke en vanlig gutt men noen kalles dhampir (halv mann og halv vampyr). Han heter Dillon og begynner å studere på en eliten skole for vampyrer i Sveits Alper,VAMPS. Han må akseptere at han er ikke en vanlig menneske og lære hvordan han skal oppføre seg nå.

Det var en veldig absorberende boka og jeg likte det veldig mye. Noe som liker å lese om vampyrer vil helt sikkert like det. Jeg skal ikke si hva annet skjedde i denne boka så du kan lese den deg selv.

[jensnysaether]

HTMLCSS uke 2 med Fredrico Haraldinho

Uke 2 med koding! Denne gangen ble vi satt i grupper på 2, jeg var så heldig å få jobbe med @fredrikharald.

Etter intens googling om internettets historie, samt fortelle Fredrik om "limewire", min tids spotify, ble vi enig om å gå for en mashup fra internettets historie.

Vi hadde begge jobbet greit i uke 1, så vi hadde ganske likt utgangspunkt mtp forståelse av html og css. Vi skisset og satte raskt opp en grid layout og begynte med å legge til de funksjonene, animasjonene og diverse annet morsomt vi ønsket å ha på sidene. Vi støtte på noen problemer angående plassering og logikken rundt det å bruke "text-align" for å sentrere bilder...

Arbeidsfordelingen gikk som smurt; en av oss brukte tid på å google diverse ting vi ønsket å ha på sidene og den andre satte opp layouten til sidene. Etter layouten og forsiden var på plass fordelte vi de resterende sidene mellom oss. Samarbeidet var som yin og yang og vi gled raskt gjennom arbeidsoppgavene våre. Nesten litt for godt til og være sant<3

Selv om vi begge er glade i gode pauser med både kaffe og en-spretten jobbet vi effektivt og startet hver dag kl.0845, sharp og ferdig kl.1600, sharp.

Designet på siden vil jeg egentlig ikke si så mye om, det må nesten oppleves, bivirkningene kan være både epilepsi og migrene.

Forståelsen av html og css er på et betydelig høyere nivå enn uke 1, logisk nok. Vi stusset litt innom javascript som har et helt annet språk, men som jeg opplever som mer logisk enn html og css.

En veldig morsom, spennende og til tider frustrerende uke er over, men jeg kan med sikkerhet si at jeg vil komme til å kode videre.

Legger ved litt fashion, skisser, day-to-day pics og kode. Og ja, Chat GPT fikset oss et dinosaurspill.

@fredrikharald

[havnblog]

Telegram-tips for nye brukere

Jeg har tidligere skrevet litt mer grundig om hvorfor jeg synes Telegram er et godt alternativ for chatte-app. Der har jeg også gått mer i detalj når det gjelder gode funksjoner (og noen negative aspekter) – men jeg ville samle noe kjappe tips i en kortere artikkel her.

Komme i gang

Ikke alle disse punktene er obligatoriske – men jeg anbefaler alle:

Start på telefonen din, og last ned og lag deg en bruker (gjerne med profilbilde). Denne sida har lenker til apper for alle platformer.

Pass på at appen har varslinger og andre tillatelser.

Last ned, og logg inn, på andre enheter du bruker, som PC og nettbrett. Jeg liker å ha varslinger her også – men ikke like nødvendig. Den viktigste grunnen er at jeg liker når “meldinger” ikke bare er noe som lever på telefonen. (Er jo også mye bedre å skrive på ordentlig tastatur!)

Gi appen en sjanse. Prøv å bruke den litt, siden den sikkert er litt uvant i starten. Sjansen for at du liker den blir også større om du gjør siste punkt:

Tilpass utseende og slikt til din smak og ditt behov.

Tilpasninger

Jeg anbefaler generelt å trykke litt rundt inne på Innstillinger – men særlig disse to er kjekke å sjekke:

Der kan du tilpasse varslinger (og lyder), og hvordan chattene ser ut. Du kan også tilpasse til enkelt-chatter, hvis du ikke vil at alle skal være like.

Her kan du se hvordan mine chatter ser ut, i lys og mørk modus.

Vanlig kommunikasjon

Noen bruker Telegram nærmest som et sosialt medium – men jeg bruker det bare til enkel kommunikasjon, tekst-chat og video- og lydsamtaler, med familie og venner. Og her er noen gode funksjoner man kan benytte seg av til dette.

Formatere, og planlegge, meldinger

Dette er tinga jeg savner mest når jeg må bruke andre chatte-tjenester! (Noen har noen av disse funksjonene, men ingen andre har alle.)

For eksempel på Mac, så kan man formatere deler av en melding ved å markere teksten, høyreklikke, og så gå på Transformations. (På telefoner marker man teksten og trykker på Formatér.)

Her kan du se at man har følgende muligheter:

Strek gjennom tekst

Understrek

Spoiler (som vil si at teksten skjules fram til mottakeren holder inne over den)

Monospace (teksttype man ofte bruker til koding)

Kursiv

Fet

Hyperlenke

Sitat

Jeg synes dette er en undervurdert funksjon, som kan gjøre meldinger lettere å lese. Særlig det å kunne legge til hyperlenker kan være nyttig her – så ikke lange lenker roter til teksten.

Når du har skrevet ferdig en melding, kan du også holde inne sende-knappen for å få disse flotte valgene:

Man kan legge til en emoji-effekt,

sende uten av mottaker får varsel,

sende når mottakeren åpner appen,

eller planlegge et tidspunkt for sending.

Jeg liker særlig den siste, hvis jeg for eksempel skriver en melding etter vanlige folks leggetid, men tenker den gjerne kan sendes klokka 09:00. Da kan jeg likevel få den ut av hodet.

Lyd- og video-meldinger

Hvis du trykker på dette ikonet, bytter du mellom å sende en rask lyd- eller video-melding. Hold inne for å spille inn. Du kan også velge om den kan høres mer enn én gang eller ikke. (Dette kan du også velge når du sender vanlige bilder, a la Snapchat.)

Organisering

Dersom du har mange samtaler gående, kan det være fint at man kan sortere dem i ulike mapper. Her er et skjermbilde av mappa jeg kun har gitt et emoji-navn (👨‍👩‍👧‍👦), som er for grupper og enkelt-samtaler med familie:

Man kan også feste enkelt-samtaler, så de(n) alltid er øverst. Jeg har gjort dette med samtalen med kona, for eksempel.

Jeg liker også at man kan gå inn på en enkelt-bruker og få oversikt filer og lenker man har delt med hverandre, hvilke grupper begge er med i, osv. 👇🏻

Deling

Dersom du trykker der jeg har satt blå pil, kan du sende emoji, klistremerke eller GIF-er.

Trykker du på under den røde pilen, får du opp denne menyen:

Video, bilde, m.m.

Du kan trygt dele media fra Galleri der – siden Telegram ikke komprimerer så mye at de blir ødelagt. Men dersom du sender dette via Fil, sendes de helt uten komprimering. Derfra kan man dele filer helt opp til 2 GB!

Posisjon

Hvis du trykke Posisjon, får du opp dette:

Jeg liker at jeg kan dele direktesendt posisjon, i en begrensa periode, for eksempel så folk kan følge med på hvor langt unna jeg er. Dersom begge deler slik live-posisjon, kan man også sette på varsel av typen “gi meg et pling når vi er 200 meter unna hverandre”. Veldig kjekt!

Grupper

I tillegg til solide grunnleggende funksjoner når et gjelder chatter, har Telegram i tillegg noen ekstra fine funksjoner til gruppe-chatter. (Og dette er hvorfor jeg ønsker meg så mange som mulig på plattformen!)

Emner

Dette er ikke nødvendig å skru på for alle grupper – men på noen, kan det være veldig kjekt å dele opp i Emner/under-grupper.

Her har jeg laga et eksempel på en inndeling man kan ha:

🎄 Gaver – for å dele ting som ønskelister

🏠 Samlinger – for å avtale å møtes

❓ Hjelp og råd – for tech-support, praktiske spørsmål, osv.

🧳 Minner – for å dele bilder etter en samling, gamle bilder man har funnet på loftet, osv.

# Generell prat – for øvrig kommunikasjon

Jeg synes slike inndelinger gjør det lettere at ting ikke forsvinner i en strøm av meldinger – men det er jo ikke krise om man ikke alltid legger ting “riktig”!

På samme måte som med enkelt-samtaler, kan man enkelt få oversikt over hva som er delt. Og både dette, og ting som varslings-innstillinger, kan både være på hele gruppa, eller kun ett enkelt-emne.

Avstemninger

Telegram har også fine funksjoner for å lage avstemninger, som blant annet kan være nyttig om man skal finne dagen flest kan møtes i romjula!

Generelt en god app

I tillegg til at jeg liker at appen ikke har reklame[^1] og er enkel å bruke, så liker jeg at den generelle kvaliteten på appen er god. Det merkes i en del små-detaljer. Men både for å oppdage disse, og for å generelt bli vant til den (for noen småting vil jo være ulikt fra det man er vant til), så må man jo gi appen en sjanse.

Selv mener jeg jo oppriktig at den er vesentlig bedre enn ting som Messenger og iMessage – så jeg ville prøvd å bruke den med alle som også er på tjenesten! Også viktig å huske varslinger, tillatelser, og å gi den er grei plassering på hjem-skjermer og slikt.

[^1] Utenom i store, offentlige kanaler (jeg aldri bruker). Og disse bruker ikke sporing for å tilpasses.

[arkivverketbeta]

Test av KI-basert chat i Digitalarkivet

For et par år siden ble ChatGPT offentlig tilgjengelig, og det vi fikk prøve virket nesten litt… magisk? Plutselig var det mulig å kommunisere med en datamaskin med naturlig språk, og få fornuftige svar, til og med på norsk! Brukergrensesnittet minnet mye om chat-botene vi er vant med fra mange tjenester på nettet, men med KI-genererte svare føltes det nesten som at man kommuniserte med et menneske: Du kunne stille oppfølgingsspørsmål, eller be om enklere forklaringer, eller mer detaljer.

Kanskje en slik type KI-chat kunne være en være en fin måte å utforske og forstå arkivinnhold på, som et alternativ til tradisjonelt søk eller å få hjelp av en saksbehandler hos Arkivverket? Mange kan oppleve at arkivene kan være vanskelig å finne frem i, samtidig som arkivene inneholder mye materiale som er viktig eller interessant for store deler av befolkningen.

Men så var det med fornuftige svar, da. Helt fra starten var det åpenbart at ChatGPT og tilsvarende løsninger kunne komme med svar som var helt feil, med samme skråsikkerhet som riktige svar. Vi sier gjerne at den hallusinerer når den svarer feil. Dette er et stort problem med denne teknologien – du må egentlig dobbeltsjekke alle svar du får – og det sier også litt om måten slike KI-modeller utvikles på.

Bak KI-chatene ligger en stor språkmodell (LLM, eller Large Language Model). Disse lages (eller «trenes») ved å analysere store mengder tekst, i praksis store deler av internett. Disse modellene beregner (eller «predikerer») hva det neste ordet i svaret skal være. Det ødelegger kanskje litt av den magiske følelsen, men ChatGPT og tilsvarende løsninger er i bunn og grunn bare anvendt statistikk. Og hvis du spør om ting som er dårlig representert i treningsdataene så blir det statistisk grunnlag for å predikere ordene dårligere og du kan få oppdiktede svar. Det er også verdt å tenke på at KI-modellene ikke forholder seg til virkeligheten direkte, kun til tekster som beskriver virkeligheten. KI-modellen vet altså ikke selv om det den svarer er galt eller riktig.

Ofte inkluderer treningsdataene svært mye av tilgjengelig informasjon, men likevel vil fakta, meninger, tjenester og produkter som er viktige for f.eks. Digitalarkivet og arkiv-domenet ikke være en del av det modellen «vet». Det kan være fordi det er informasjon som er privat eller skjult, fordi den ikke anses som viktig nok til å inkludere eller fordi den er for ny. Hvis vi brukte f.eks. ChatGPT for å finne informasjon i Digitalarkivet vil den sjelden kunne gi riktige svar, samtidig som at det er en fare for at svarene den gir faktisk høres fornuftige ut.

Tillit til arkivene er svært viktig. Man må kunne stole på at det man finner er riktig, og at man finner det man trenger, og da passer det dårlig med løsninger som kan dikte opp opplysninger. Det er vanskelig å hindre hallusinasjoner i en AI-modell, men «Retrieval Augmented Generation» - eller RAG - er en måte å komme rundt problemet på.

RAG vil helt enkelt si at systemet kan basere svar på andre kilder enn de som modellen er trent på, slik at kunnskapshullene i modellen tettes. Det blir omtrent som å gi KI-modellen jukselapper. Det er fortsatt KI-modellen som skriver svarene, men den har altså tilgang til ekstra informasjon som den kan basere svarene på. RAG skjer i to trinn:

1. Hente informasjon Basert på informasjon i ulike databaser, kunnskapssamlinger, ontologier, dokumenter og bøker så lager man en samling over små kunnskapsbiter i form av "embeddings". Embeddings er et format som gjør at vi maskinelt kan finne likheter i betydning (semantisk) mellom f.eks ulike tekstsnutter. Når vi da får inn et spørsmål fra brukeren og gjør denne om til en embeddings kan vi gjøre et semantisk søk og finne de tekstbitene som er likest i betydning til det brukeren spør om.

2. Generere svar Brukerens spørsmål og de relevante bitene som har blitt funnet sendes som en pakke til en generativ KI-modell, som GPT, Claude, Mistral eller LlaMA, som laget et svar basert pakken den har fått. På denne måte kan vi sikre at KI-en har fått opplysningene den trenger for å gi et godt svar. Noe som er viktig i valg av modell er at den er god til å ta instruksjoner fra oss. I pakken vi sender legger vi nemlig til en hel masse beskjeder til modellen om hva den skal gjøre og ikke gjøre. Her finnes det et stort spenn av forskningsbaserte teknikker for å gi disse beskjedene på best mulig måte.

Denne teknologien har Arkivverket testet ut i en proof of concept (poc). Det er enkelt å sette opp en grunnleggende RAG-løsning, men for å få testet ut om RAG faktisk kan løse våre hypoteser om behov og utfordringer så har vi gått videre og laget en mer avansert og modulær RAG-arkitektur. Her har vi tatt i bruk ulike teknikker og algoritmer basert på forskning og det som rører seg i rag-verdenen på hvert av de ulike stegene i prosessen for å sørge for et mest mulig pålitelig og utfyllende svar til brukeren basert på våre data.

Poc-en består av to løsninger, som til sammen har latt oss teste ut RAG på flere typer innhold:

Den ene løsningen inneholder materiale om arkivkunnskap, som veiledninger og hjelpetekster. Dette kan være svært nyttig for brukere som har dårlig kjennskap til arkivene og som ikke helt vet hvordan de skal komme i gang med å finne informasjon.

Den andre inneholder to vidt forskjellige typer digitalisert arkivmateriale, henholdsvis arkiver fra Alexander Kielland-ulykken og dagbøker fra reindriftsforvaltningen.

En fordel med RAG er at det er relativt enkelt og billig å innarbeide mer informasjon, da dette skjer ved å oppdatere søket. Uten RAG ville vi vært nødt til å trene nye versjoner av selve KI-modellen for å oppdatere den med ny informasjon, noe som er langt mer ressurskrevende.

Det er et viktig poeng at løsning skal kjøre på våre egne systemer, heller enn at vi kobler oss på eksterne tjenester. Det er viktig at vi både har kontroll på teknologien vi bruker og på datagrunnlaget som legges inn i systemet. Det å kunne velge en modell som fungerer godt på norsk er viktig, og vi bør kunne bytte ut AI-modeller hvis det f. eks. dukker opp en ny som fungerer bedre til vårt bruk. Vi bør også ha mulighet til å velge teknologi ut ifra økonomiske faktorer.

Poc-en inkluderer også et chatte-grensesnitt, som du selv kan teste ut ved å klikke på lenkene nederst i artikkelen. I menyen til venstre kan du justere flere aspekter ved hvordan spørsmålene blir behandlet og hva slags svar du får, så her er det bare å leke seg!

Det er to momenter til som er verdt å legge merke til, som begge er viktige for å skape tillit til resultatene:

I tillegg til at løsningen svarer på spørsmål, gir den også en lenke til originalkildene slik at brukeren kan få bekreftet svaret eller bla videre i originalkilden hvis hen ønsker å utforske innholdet mer.

Løsningen forklarer at den ikke kan svare hvis brukeren spør om noe som den ikke har informasjon om, i stedet for å hallusinere frem feil svar.

_ _ _

Poc-en har vist oss at en chatteløsning med RAG i bunnen har mange fordeler:

Brukeren får beskjed hvis systemet ikke vet svaret, heller enn at løsningen dikter opp et svar.

Brukeren kan benytte naturlig språk, og skrivefeil eller dårlige formuleringer blir ofte forstått

Systemet vil forstår betydningen av det brukeren spør om og kan derfor gi svar som kan være nyttige for brukeren selv om det ikke samsvarer i språk. Den kan også gi svar ut fra informasjon som er relatert til brukerens spørsmål i større grad en f.eks et leksikalt søk.

Brukeren kan ha en dialog med systemet, og for eksempel stille oppfølgingsspørsmål eller be om presiseringer.

Brukeren får lenker til originalkildene slik at det lett å verifisere svarene hen får.

Vi ser også noen utfordringer ved en slik løsning:

En slik avansert RAG-arkitektur er avansert og ressurskrevende å lage. Det kan tenkes at det finnes andre løsninger som gir noen av de samme gevinstene.

Svarene man får er basert på arkivmateriale som kan inneholde utrykk og holdninger som er foreldede eller støtene. Slik utrykk og holdninger kan dermed også finne veien inn svarene som chatboten gir. Brukere er nok forberedt på at eldre materiale inneholder språk som vi ikke vil brukt i dag, men det kan virke støtende eller underlig hvis slikt språk benyttes i en nyskrevet tekst. Det finnes teknikker for å minimere dette problemet som vi kan ta i bruk, men man vil neppe klare å eliminere det helt.

Og selv om RAG reduserer faren for oppdiktede svar betraktelig så er det ikke helt en vanntett metode. Den generative modellen som skal formulere svaret kan fortsatt klare å hallusinere innhold som ikke var med i informasjonsbitene som svaret skal baseres på. (https://arstechnica.com/ai/2024/06/can-a-technology-called-rag-keep-ai-models-from-making-stuff-up)

_ _ _

Vi har et godt grunnlag som kan peke ut noen retninger for videre utforsking, og vi er spente på hva vi kan lære av dere som prøver løsningen. Veien videre har ikke blitt avgjort, men selv om vi har laget en omfattende og grundig poc så er det mye arbeid igjen for å få en ferdig løsning. Hensikten med en poc er å finne ut om man er inne på noe, om konseptet er teknisk mulig å realisere. Det langt unna et ferdig produkt, noe som betyr at det kan forekomme små og store feil. Merk også at datagrunnlaget som benyttes ikke nødvendigvis er oppdatert, og at f. eks. veiledningene man søker i kan inneholde feil.

Et kjent problem er at selv om kildehenvisningen blir riktig, så kan den en sjelden gang f. eks. starte nummereringen på 2 eller hoppe over 3. Årsaken er at det søket er mer optimistisk enn språkmodellen-en og derfor finner flere mulige kilder til svar enn det språkmodellen faktisk finner svar i. Dermed kan listen over kilder ha litt underlig nummerering.

Her er lenker til de to løsningene, så du selv kan teste dem:

Veiledninger og arkiv-kunnskap: https://rag.beta.arkivverket.no

Alexander Kielland-ulykken og dagbøker fra reindriftsforvaltningen: https://rag-transcriptions.beta.arkivverket.no

Ta gjerne kontakt med oss på kunstigintelligens@arkivverket.no hvis du har tilbakemeldinger, eller er nysgjerrig på arbeidet vårt med KI, søk eller digitalarkivet generelt.

[poetikken]

INN:

Spøkelsesstasjonen (Anne Elvedal)

-

Bladde gjennom Invisible Emmie (Terri Libenson) og tok bilder av noen sider - orket ikke lese hele tweendagboka, jeg lånte den mest for å se nærmere på formen, illistrasjonsbruken, detaljnivået. Tegningene ser enkle ut, en sånn 'kanskje tegnet av den faktiske trettenåringen'-greie, som funker, selv om alle (illustratører) vet at det er MYE SKILL bak så konsistent strek og tydelighet. Skriver det vel mest for å forsikre at jeg IKKE tror dette er 'lett'. Tenker mer på om kombinasjonen av notater og småtegninger og tegneseriesekvenser (ikke helt ulikt Edward Rubikon-bøkene, det er ca to meter mellom meg og en sjekk av om de er i 1. eller 3.pers tho) kan være hensiktsmessig for min dustekafka. Prosjektnavnet er altså Dustekafka. Det er jeg komfortabel med. Her blir det IKKE noen 'Gry tegner selv'-illusjon, men bare...tanker og spørsmål rundt tredjepersons-fortellingen? Tror jeg. Og bilder fra forumtråder og sånt. Det må avklares veldig raskt hvordan hun fikser å få holdt fast en stylus for å kunne tap-tap-tappe tekst. Det må bare være en av grunnabsurditetene sammen med det at hun blir presentert for en helt likegyldig lege. Det er premisset for verdenen, jeg fatter ikke hvorfor hjernen MIN så lett tramper inn i "men det gåååår jo ikke"?! Alt jeg elsker av fiksjon er fortellinger som leker med UNNTAK fra realismen. Jeg er ganske sikker på at dette er en del av all gørra jeg internaliserte da jeg sluttet å skrive, da jeg var 18-19 og stappa full av minimalistiske regler postulert av Hemingway og Palahniul og Bjørneboe (eller via Bjørneboe, i romanen om Jølsen) og...det er fortsatt DEN publikumstribunen jeg ser for meg når jeg prøver å lage fortelling. Jeg skal rive den i filler og lage min egen og fylle den med Le Guin og Tove Jansson og alle større og mindre fjes som minner meg om hva jeg VIL.

(Kanskje helt konkret? Kanskje det ville føles bra å lage den plakaten med en helt spesielt sammensatt gruppe heiende tilhørere?)

(Føles sånn. Også Steffen som himler med øynene og gjør noen bølgete fingerbevegelser og sier noe om yåååga og andre greier han blir klam av.)

Dette er jo et helt konkret problem jeg har, som jeg tror jeg allerede har funnet en måte å snike rundt, i at jeg gir meg selv konkret formulerte "copycat"-oppgaver. Nå har det vært form-oppgaver først (og de er jo mer påtenkt enn utført, be real) men ok, la oss si at det Dustekafka trenger, for første draft, er en lånt stemme/tone. Det er en konstruktiv greie å ta stilling til i bakhodet mens jeg gjør en annen deadlinegreie!

Ekte jubel!

Forøvrig: i går tester jeg diktafon mens jeg ryddet i klær. Fikk et 22 minutters opptak av at jeg rablet meg gjennom synopsis fra start til slutt av Snøkelset, som jeg har unnfanget av ett ordspill som er gøy pluss "prøv å skrive en leseløve-grøsser, det er jo Halloweenmåned". Og sånn lærte jeg at det ikke er mic på headsettet jeg bruker til vanlig, så det var bare fjern mumling. Men det hjalp likevel! Jeg tok stilling til hvem som skulle være forteller og hvorfor det er best sånn, og jeg fant ut av avslutningen.

Sånn høres det nesten ut som om jeg har gjort NOE.

LM har plass på publikumstribunen min fordi hun hørte meg bable lignende om et annet prosjekt og sa, overbevisende nok for meg, at det er jo ikke prokrastinering! Det er masse kverning. Jeg må bare få inn en greie med å SKRIVE KVERNA sånn at når adhden har flytta seg to lysår unna til noe helt annet så får jeg ikke gaslighte meg selv med at jeg er lat og gjør ingenting.

(Det der er nok noe grunnleggende som kommer med i final release av Poetikken når jeg har endret alt og formulert det som en luring.)

Det er også relevant å gjenta at situasjonen min er uendret: jernmangelanemi, malabsorpsjon, og faktisk en riktig lekker hul hoste i tillegg. Dette på tross av at jeg har SPIST EN MAT i dag (klokken er nå 14:21) og det var et helkornsknekkebrød med leverpostei.

Kanskje jeg spiser ett til.

[grafodei]

Fra Tunet | Dag Syv. "Introduksjonsuke 1"

Notat: Jeg trodde at jeg hadde lagt ut søndagens blogginlegg allerede, men den har tydeligvis bare blitt liggende i dokumentet jeg bruker for å skrive disse. Så her kommer et litt forsinket tilbakeblikk på første uken på Trøndertun. 

Søndagen har passert uten noe særlig verdt å nevne, jeg var for det meste på rommet og prøvde å slappe av. Jeg tror jeg er på bedringens vei, men det er vanskelig å si. Siden det ikke er så mye å si om dagen, så kan jeg vel heller bare ta en oppsummering av uken som har vært. 

Jeg vet ikke om daglige blogginnlegg kommer til å fortsette framover, men jeg tror jeg likevel vil prøve å i alle fall få til et innlegg hver søndag. Siden jeg har individuelle innlegg for hver dag, med det åpenbare unntaket, så går jeg bare kort over det. 

Det har vært en mikset opplevelse så langt. Jeg er enormt sliten, selv før vi har begynt for ordentlig. Jeg har blitt vant til enkelte deler av livet på tunet sjokkerende fort, mens andre elementer tror jeg aldri at jeg vil venne meg til.

Helgen, som jeg vil ha brukt til alt mulig slags forskjellig, ble ødelagt av at jeg ble syk, men første del av uken var likevel en givende opplevelse; nok til at jeg vil si at opplevelsen så langt har vært overveldende positivt. Det er likevel noen få problemer, som for eksempel de tingene jeg tror jeg ikke kan venne meg til, men jeg tror det fortjener et eget blogginlegg. 

Jeg har tenkt å legge meg nå, flere timer tidligere enn normalt, og forhåpentligvis så føler jeg meg bedre i morgen. Forhåpentligvis.

[bridgetotheotherside]

Inntar Rådhusteatret i Ski: – Drikk gjerne litt før du kommer

Østlandets Blad, 29.09.2023 [$] [video]

Ylvis spiller akkurat nå inn sitt nye tv-show i Rådhusteatret i Ski. ØB tok en prat med gutta underveis i øvingene. Se videointervju øverst i artikkelen, og le deg gjennom vårt møte med artistene.

SKI: Denne høsten har Ylvis inntatt, eller skal vi kanskje si invadert, Rådhusteatret i Ski. Der skal de spille inn ti show for TV 2. Disse programmene skal vises på TV 2 til våren.

Allerede tidlig i mars ble Rand og de andre på Rådhusteatret kontaktet av Concord tv som står bak produksjonen. Etter en omvisning i teateret i Ski, ble valget tatt og til høsten kommer brødrene, sammen med et stort crew, til Ski for å lage TV-underholdning.

Til sammen 4750 publikummere kan få med seg disse innspillingene før det skal strømmes og kringkastes til våren.

Men hvorfor akkurat Ski? Det kommer vi nærmere tilbake til.

Men hva er konseptet?

ØB spør Bård og Vegard Ylvisåker om de kan forklare hva konseptet er.

– Det lurer vi også på. Vi prøver å finne ut av det, sier de to tørrvittig, for de fortsetter med konseptbeskrivelsen.

– Det er kort fortalt et slags musikkvissprogram, der jeg og Bård skal konkurrere mot hverandre. Vi får med oss en kjent gjest hver i hvert program, og den konstellasjonen med våre gjester blir to band, som skal oppstå i begynnelsen av programmet, og mot slutten stikker den denne av med gullplate, mens det andre badet oppløses og havner i rennesteinen, sier Vegard.

– Det gøye med programmet er at vi og de vet lite på forhånd. Det begynner med kostymer som vi aldri har sett før, og så er det rett ut på scenen og vi må finne på alt. Så det kan bli mye drit, sier Vegard.

Bård fortsetter:

– Dette er jo ikke Beat for Beat, men det er som vi liker å gjøre, nemlig å ta tak i et format og riste litt i det. Det er et musikkviss-format, men vi gjør det på vårt vis, sier han.

Publikum må nok forvente seg en del overraskelser. Ingenting er øvd inn på forhånd, og alt blir improvisert i studio.

– Vi må finne på mye der og da. Det blir et slags improbasert kvisshow med kjente gjester. Vi har hatt det veldig gøy og har laget en rekke innslag allerede. Det er en del latter, og vi håper det blir like gøy for seerne som for oss.

Bror mot bror

I brødrenes noe kreative beskrivelse av konseptet, tenker jeg vi bør videreformidle det som står i pressemeldinga fra TV2:

«Ylvis mot Ylvis» er tittelen på Bård og Vegard Ylvisåkers aller første programserie på TV 2. Det splitter nye programkonseptet beskrives av TV 2 som et humoristisk musikkprogram hvor Ylvis-brødrene leder hvert sitt kjendislag som skal konkurrere mot hverandre i elleville musikalske konkurranser. Ingenting er øvd inn på forhånd, alt blir improvisert i studio, så her kan absolutt alt skje.

Som programleder har Bård og Vegard fått med seg selveste Emilie Nicolas, som debuterer som programleder. Blant kjendisene som skal være med på moroa, finner vi Jakob Schøyen Andersen, Martha Leivestad, Calle Hellevang-Larsen, Natalie Bjerke Roland med flere.

Derfor valgte de Nordre Follo

ØB spør om hvorfor i all verden de endte opp med å velge Ski som innspillingssted.

– Det var internasjonalt press som førte oss hit. Folk i utlandet sier til oss: «You should try Ski, yeah». Vi liker jo å ligge litt foran. Oslo er en by i vekst, og snart er jo dette midt i sentrum av Oslo, så vi vil være først, sier de to med glimt i øyet.

ØB spør om de har hatt tid til å se seg om i «storbyen» Ski. Det har vært sparsommelig med det.

– Det har vært litt lite foreløpig, men vi har jo vært rundt i Ski før. Vi har kjørt rundt her i en elektrisk bil og skremt folk med toghorn en gang. Det er mange lettskremte folk i Ski. Ellers så har det vært en del pendling mellom kulturhuset og storsenteret. Jeg har kjøpt noen lamper her i lampebutikken, men de ble ødelagt begge to. Det var dårlig kvalitet. Det er sørgelig, sier Vegard.

– Har dere testa noen spisesteder, da?

– Nei, egentlig ikke. Vi så stedet No. 4, så jeg kunne tenke meg å spise der, men vi har så dårlig tid at vi har måttet spise sushi. Men den var god, sier Vegard.

Alltid videre

Ylvis-brødrene har holdt på med underholdning i 20 år. Men hvor finner de egentlig inspirasjonen fra og kreativiteten?

– Kreativitet er det mange som bruker mystisk men ofte er det misnøye. Det klør, og man er ikke fornøyd, så man ikke har det bra, så man setter seg f.eks. foran tv-en og tenker «alt er bare dritt. Det er dritt på tv. Jeg må lage noe som er bedre enn dette», og så prøver man, og så får man det ikke til., sier Bård.

– Vi har laget et talkshow på fem sesonger. Men så begynte vi å kjede oss, og måtte gjøre noe annet.

Ber folk ta seg en pinne og komme

Brødrene har en klar oppfordring til folk i Ski og omegn:

– Bortsett fra det åpenbare, som å respektere hverandre, «God damn it», bruk sikkerhetsbelte, puss tenner, ikke drikk for mye, selv om det er lov å ta seg en pinne ei ny og ne. Det må være lov å kose seg i Ski òg. Men kom og se på oss, for Guds skyld. For blir det skikkelig drit, blir det bare denne ene sesongen, så ikke gå glipp av det.

– Vi håper folk kommer med en respektløs energi. De kan rope, nesten ta med tomater men helst ikke, for det blir så grisete, men hvis du kommer, drikk deg gjerne litt opp på forhånd. Det løser voldsomt opp i stemningen, avslutter de.

De ansatte ved Rådhusteatret i Ski har ikke fått noen konkrete arbeidsoppgaver ennå, men skal i første omgang bare være verter for både crew og publikum. Selve innspillingene vil foregå i løpet av tre uker. Selskapet bak produksjonen har leid Rådhusteatret mandag og tirsdag i disse ukene. Det vil bli to innspillinger de fleste av disse dagene og nytt publikum til hver innspilling.

Dermed er det bare å glede seg til programmet er ferdig innspilt. Enn så lenge kan du ta turen og være publikum. Ønsker du ikke dette, får du vente til programmet er premiereklart en gang til våren.

[gategods]

14

Du har kanskje sett disse fargeringene rundt dine favorittkumlokk? Disse indikerer noe om kumlokkets funksjon, ikke som sådan, men som eksemplar. Dette, for eksempel, skjuler gass, derav dens gule farge. Blå betyr vann, grønn avløp, og så videre. Finn Flanør er ingen fan av disse fargerike nyvinningene, ingen videre fan av nyvinninger overhode, kanskje spesielt de fargerike. Han byr litt på seg selv av gangen, man kommer aldri til bunns i ham. Ikke godt å si hva han mener eller når.

Det finnes derimot de som ikke har noen hemmeligheter. De lever helhetlig på utsiden, uten noen form for indre liv. Andre igjen, alt de har er hemmeligheter. De har aldri levd en eneste dag på utsiden. De er fullstendig ukjente, selv for seg selv. Uansett fakulteter, vi jager alle den ene gode dagen. Noen ganger har man det bra. Andre ganger har man det dårlig. Dette er et mysterium for mange. Men sannheten er bare den, at det er et urettferdig system.

Kyniker, sier du? Nei, kynikeren har misforstått sitt samfunn. Den moderne kyniker mener han er en radikaler, en som står opp mot elitene og ikke lar seg lure. Men i realiteten er han en kraft i fordel av status quo. Det er kynikeren som lar seg lure, som ikke er i stand til å omfavne tilstandenes kompleksiteter. Og tilstandenes kompleksiteter er nøyaktig hva den rutinerte gatevandrer er godt utrustet til å vurdere. Kumlokket mykner selv det stauteste hjerte. Kynikeren er sjanseløs.

Ta for eksempel rottene. Det er enkelt å synes synd på rottene. I hvert fall hvis man tenker over dem. De fleste tenker ikke på dem i det hele tatt, og derfor er de så forhatte. Æsj, sier folk. Usj, sier de. En rotte, hvilken pest! Men hvor er det denne skylden ligger? Rottene forsøker bestyre sine overlevelsesinstinkter, som alle andre dyr. Synd for dem at de har havnet i menneskets natur, den av søppel og asfalt og forlatte varehus. Deres liv er uforskyldte -- små, utakknemlige liv på samfunnets lovløse flanke -- og de har ikke annet valg enn å gjøre det beste ut av dem, på den ene måten de kan.

Vi liker ikke innrømme våre tilværelser har mye til felles. Men vi gjør alle det vi kan med det vi måtte ha, der vi måtte være. Dette har også Finn Flanør innsett. Det er derfor han nå går rundt med sin sorte spraymaling, og sorter ut de fargerike kumlokkringene. Han liker sjelden forandringer, og denne liker han spesielt dårlig. Men hva med brannvesenet? sier jeg. Han hører ikke etter. Så hvis du ser kumlokk rundt i Oslobyen med sortmalte fargemarkeringer, vet du hvem som har tatt seg friheten.

Det er klart, Finn Flanør har alltid vært en original. Hans tankegods og generelle ideverden også originale. Han har ingen solide prinsipper å handle etter. Innskytelser og antakelser er mer hans greie. Han har mer ryggmarg enn hjernebark. Men tro ikke det er på slump han er slik, nei, han er pragmatiker av prinsipp. Likevel er det få av hans teorier jeg kan stille meg bak, vi står ofte lang fra hverandre i ideologiske spørsmål. Jeg hilser nemlig forandringene velkommen. Som med alt annet, er også kumlokket i rivende utvikling. Igjen lærer det oss om vår virkelighet. Vi har laget kumlokket i vårt bilde. Og nå speiler det oss.

[linglinginjapan]

Ukesoppsummering uke 4:

Tiden går så fort! Føles ut som at uken begynte i går og sluttet i dag, selv om jeg samtidig vet at det ikke er mulig. Tross alt, har det skjedd veldig mye denne uken som ikke kan presses inn på to dager. Skoleuken har heldigvs vært kort, siden vi fikk fri på fredag fordi det foregår opptaksprøve for dem som har lyst til å komme inn på "Kiyose High School" (Skolen min), til neste år. Altså det vil si VG1. For å komme inn på Videregående skole i Japan, så må én enten ha anbefaling fra den tidligere skolen, eller bestå opptaksprøven som foregår på hver enkelt skole. Såklart prøver alle å komme seg inn på de beste skolene, i hvertfall dem som har lyst til å få seg en god jobb når de blir stor. Skolen min, Kiyose High School sin opptaksprøve skal sies å være veldig vanskelig, for skolen er for dem som er litt over gjennomsnittet smarte. For å si det enkelt, det er en av de bedre skolene her i Tokyo.

På tirsdag hadde vi teklubb, men for å være helt ærlig så er det ikke noe gøy lenger. Det var gøy første dagen, men etter det så har det egentlig vært helt Meh. De snakker så vidt til meg, og føler at jeg ikke hører til der. Så fremover kommer jeg til å ta en pause fra teklubben har jeg bestemt. Det er trist med tanke på hvor mye teutstyr jeg fikk av bestemoren i Gunma, men jeg vil ikke bruke den lille tiden jeg har igjen på noe som bare gjør meg lei meg hver gang, da drar jeg faktisk heller hjem og snakker med vertsfamilein enn å kaste bort tiden på det der.

Samme tirsdagen var det Japank-klassene som jeg deltar på om kvelden, fra 19:00-20:30. Jeg kommer alltid litt for sent på grunn av at vi ikke spiser middag før sånn 18:40, tidligst. Denne uken var det en annerledes lærer igjen, en voksen mann denne gangen. For å si det sånn var jeg litt nærvøs siden det ikke var ei dame, men fant fort ut at det ikke hadde noe betydning. Vi endte opp med å ha den gøyale samtalen, at det ble mer som å sitte på en kafè å snakke med kompisen sin enn å være i et klasserom. Trengte virkelig det den dagen.

Søndag 28. Januar: Fisking med Hotaru! (Bilder på hele innlegget)

Tenkte at jeg hadde lyst til å ta med Hotaru på noe som faktisk ligner litt på normal fisking, så fant denne plassen som var litt svær på google maps. Vi kjøpte oss inn på 3 timers pass, og først fisket vi bare med en slik vanlig trå på pinnesak. Da klarte Hotaru å fange omtrent 15 stykker tenker jeg, som var helt supert siden det var bare én som bet på meg. Han som jobbet der syns at vi fisket for mye, så han spurte om vi kunne bytte til vanlig fiskestang (som er vanskeligere å få napp på). Det var første gang Hotaru prøvde en ekte fiskestang, som var litt uvant for han. De to neste timene som gikk fikk vi hver 2 fisker på fiskestangen før tiden rant fra oss, og det var da trøbbelet begynte.

Verken jeg eller Hotaru visste hvordan én sløyer og gjør ren en fisk, i tillegg så hadde vi ikke tatt med oss hansker eller pose til å ha fiskene våre i. Heldigvis så var det en hyggelig kar som viste oss, og lærte oss hvordan én gjør ren en fisk. Uten tvil var det veldig ekkelt å dra ut innvollene og kutte opp fisken, men det måtte bare gjøres. Hadde blitt enda tungere enn det var å dra med oss all fisken hjem om vi ikke hadde sløyet den. Dessuten så tror jeg at det er en fin erfaring å ha med seg videre.

Rett atmed fiskeplassen var det en bitteliten fornøyelsespark som vi stakk innom før vi dro hjem. *Fisken låste vi inn i et skap* Ikke én eneste berg-og-dalbane var det der, og det mest skumle var nok vikingskipet. Allikevel så var Hotaru storfornøyd med bare det, så da er jeg også det.

Selvfanget middag.

[havnblog]

Bør jeg droppe å kjøpe meg ny Playstation, eller si til barna at de får klare seg med mat annenhver dag en stund?

La oss si jeg er en familiefar, som hadde gledet meg til å kjøpe meg den nye Playstation Pro. Men samme dag jeg skal kjøpe den, så ryker vaskemaskina!

Bør jeg da droppe ny konsoll (jeg har jo tross alt vanlig Playstation 5 fra før, og lider ingen nød), eller si til barna “Vi må jo ha vaskemaskin – så det blir bare mat annenhver dag i en periode”?

Noen vil kanskje si at det er forståelig at “Far har lyst på nytt leketøy”. Men kanskje det ikke er tida for dette når man har fått en annen uforutsett utgift man ikke har råd til å dekke, ved mindre man gjør andre kutt som går utover mer utsatte familiemedlemmer.

Det er denne scena vi ser utspille seg i Oslo nå.

Bydelspolitikere i hele byen blir nå tvunget til å gjøre svært smertefulle kutt – som jo ofte går utover dem som trenger mest hjelp. Byrådet skylder på at regjeringas nye kommune-fordelings-politikk har gjort at Oslo har mindre å rutte med. Og selv om regjeringa har satt et lite plaster på såret her nå, så er jeg enig i denne kritikken. Men byrådet mister all medfølelse og troverdighet når de tviholder på å likevel kutte eiendomsskatten.

Noe av tallgrunnlaget:

Før det nevnte plasteret, var det snakk om at regjeringas grep tok bort 452 millioner i året. I 2022 fikk Oslo kommune inn 1,7 milliarder i eiendomsskatt.

Så skatten byrådet vil kutte, er altså ca. 3,75 ganger så mye som regjeringas grep. Likevel peker de bare på andre.1

FrP har nylig brutt budsjettforhandlingene med byrådet – blant annet begrunnet med at det ikke satser nok på eldreomsorg. De skylder også på at eiendomsskatten ikke kuttes raskt nok – uten at de klarer å se at de kunne fått en del eldreomsorg for 1,7 milliarder.2

“Men det er dyrt å bo i byen vår – særlig om man er en barnefamilie. Så det er viktig å kutte i eiendomsskatten.”

Når det gjelder utfordringene vi har i denne byen, så må det å kutte eiendomsskatten være rekord i manglende treffsikkerhet…

Men først må vi igjen se på de faktiske tallene:

For noe som er påfallende, er at de som argumenterer for eiendomsskatt som regel utelater å fortelle om hvilke summer vi snakker om her. Og dette gjør det forståelig at folk tenker at "eiendomsskatten flår vanlige folk", eller noe lignende.

(Jeg har brukt dette og dette som kilder til talla.)

Jeg har en leilighet til litt over 4 millioner – og dette gjør da at den er for dyr til å en vanlig sykepleier kan få kjøpt den. Jeg er altså heldig – men er likevel et stykke unna å betale noe som helst i eiendomsskatt.

Jeg vet jo ikke noe om bosituasjonen til du som leser dette. Men jeg vil tippe du er enig i at man kan få seg en ganske grei bopæl for, for eksempel, 6,85 millioner kroner – selv i Oslo! Og har du en slik, vil du betale nøyaktig 0 kroner i eiendomsskatt.

Har du råd til å skaffe deg leilighet til 9 millioner, så vil du faktisk få eiendomsskatt. Da må du ut med hele 375 kroner i måneden! Dette er ganske nøyaktig halvparten av hva du må gi for å se Premier League, og ikke noe som burde velte budsjettet til noen som kan kjøpe eiendom til nesten tosifra millioner.

Det kan jo være du absolutt ikke kan tenke deg å bo i noe under 20 millioner. Jeg klarer ikke helt å forestille meg hvordan det er å ha så mye penger (jeg er jo bare en vanlig lærer) – men jeg vil tippe det da er mulig å betale 2.500 kr i måneden i eiendomsskatt. Hvis ikke hadde det kanskje ikke vært en lidelse å bo i en leilighet til 18 millioner i stedet? De 2 ekstra millionene kan dekke eiendomsskatten i over 77 år!

Jeg sier ikke at det ikke finnes noen som eiendomsskatten er svært uheldig for (og ikke bare “irriterende”). Men jeg ville mye heller gått inn og sett på løsninger for disse særtilfellene.

Mer treffsikre forslag

Hvis jeg har forstått det riktig, så har kommunene anledning til å subsidiere kommunale avgifter med egne budsjetter. Så hvis man ville brukt 1,7 milliarder på å gjøre noe med boutgiftene, hva med å senke avgiftene for alle? Dette ville jo også gagnet dem med dyr eiendom – men hvorfor prioritere noe så dyrt som kun treffer dem?

Hvis man vil gjøre noe for den opplevde økonomien til barnefamilier, hvorfor ikke gjøre noe som faktisk er retta mot disse? (Som billigere AKS, støtte til fritidsutgifter, bedre skoleøkonomien, osv.) Å kutte i eiendomsskatten vil jo hjelpe en singel mann i en leilighet til 12 millioner – men ikke en barnefamilie i en leilighet til 5 millioner.

Jeg synes også det er utrolig lite treffsikkert å ville bedre økonomien til dem som leier, gjennom å gi lavere skatt til utleier, og håpe at de senker leia deretter. Kanskje heller styrke tiltak for at flere av dem som ønsker å eie egen leilighet får muligheten til dette? Eller å bygge leiligheter på noen av de mange stedene kommunen har sagt utbyggere får lov til å bygge, men som de ikke gidder fordi de ikke tjener nok der?

Forebygningens kraft

Ofte det første som ryker, når det må kuttes, er det samme som er det mest effektive – nemlig forebygging. Og Andreas Slettholm hadde nylig et innlegg som berører dette.

Og selv om Søndre Nordstrand treffes av økt sosialhjelp og økte utgifter til barnevern, gjelder jo det også mange andre bydeler. Søndre Nordstrand er ikke alene om å ha mange med vanskelige levekår. Men Alna bydel har tilpasset driften til tidligere budsjetter. Dermed smerter det ikke like mye å kutte nå.

Også der økte sosialhjelpsutgiftene. Men på barnevernsfeltet skiller de lag med Søndre Nordstrand: «Færre omfattende og kostnadskrevende tiltak er i hovedsak et resultat av et langsiktig og godt forebyggende arbeid over flere år», står det i årsberetningen for å fjor.

Det er altså mulig både å drive forebygging og å holde budsjetter.

Jeg stusser veldig over konklusjonen her! For meg virker det som om det Alna viser, er at å prioritere forebygging fører til lavere utgifter i framtida. Og at lærdommen heller er viktigheten av å ikke kutte i dette, selv om man ligger litt bak i løypa foreløpig (som Søndre Nordstrand).

Sitater fra byrådet (som kunne gitt mening):

Hallstein Brecke (V) sier følgende, i denne saken:

De krevende økonomiske tidene som Oslo og andre norske kommuner nå står i er kanskje ingen naturkatastrofe, men det er likevel noe vi må forholde oss til og som krever at vi reduserer utgiftene våre.

At Arbeiderpartiet hverken i regjering eller her i Oslo har forstått hvor krevende det nå er å få kommuneøkonomien til å gå i hop, sier litt om hvilken virkelighet det partiet lever i.

Eirik Lae Solberg (H) sier noe lignende her:

På neste års budsjett foreslår byrådet et rammekutt for alle bydeler på 0,8 prosent. Det gjør vi fordi Oslo er nødt til å stramme inn når vi opplever trange økonomiske tider med økt rente, høyere inflasjon og en regjering som tar enda mer av Oslos skatteinntekter.

Dette hadde vært et helt uproblematiske, og kanskje til og med overbevisende, utsagn, hvis ikke Brecke og Lae Solberg også holder fast på at kommunene må fjerne 1,7 milliarder i inntekter.

Jeg skjønner at dere har lovet ny Playstation – men dere har ikke råd! Eller, dere tar dere råd, ved å ofre seniorsentre, fritidsklubber og barnevern. Og jeg forstår ikke hva som får noen til å velge dette, framfor å stå i stormen ved å ikke få gjennomført valgløftet om kutt i eiendomsskatten. Dere har jo allerede øvd mye på å sende skylda til regjeringskontorene!

Jeg vet at de ikke kutter alt i år – men planen er å kutte alt. ↩︎

de skylder også på karbonfangst – men som byrådet bekrefter her, så ville ikke dette påvirka budsjettet slik FrP later som de tror. ↩︎