#oppfinnelser Teknologi

[wiadomosciprasowe]

Mener VR kan revolusjonere praktisk opplæring

https://www.y6.no/mener-vr-kan-revolusjonere-praktisk-opplaering/

Mener VR kan revolusjonere praktisk opplæring

Kan praktiske øvelser i en virtuell verden bedre sikkerheten? I "Electri City" skal fagfolk få praktisk trening ved hjelp av VR-briller. ill: Trainor AS Dato: 04-07-2017 09:32 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Mener VR kan revolusjonere praktisk opplæring Kategori: , Energi Petroleumsindustri, olje, gass Innovasjon, oppfinnelser Webtjenester Teknologi, allment Utdanning Industri, produksjon Tjeneste, rådgivning, service Konsulenttjenester Undervisning, læring

I egen VR-lab tester og utvikler Trainor nye opplæringsformer. – Ser helt klart potensiale, sier Andre Denk, i Veidekke, som fikk være med på test.

Tester fremtidens opplæringsmetoder

 -Jeg glemte å lukke porten! Det var ikke helt etter forskriftene..! Andreas Denk, HMS – Sjef Veidekke Entreprenør region Nordvest, gir VR-brillene videre til sin kollega, etter en gjennomgang i Trainors VR-studio. Opplæringsselskapet er godt i gang med testing og utvikling av fremtidens læringsmetoder.

Andreas Denk i Veidekke (t.v) og Kåre Vegar Sund fra Trainor mener potensialet for VR-opplæring er stort. Foto: Trainor AS

-Det er klart de aller fleste syns det er gøy med VR, men det er jo først og fremst læringseffekt og praktisk nytte vi er ute etter, forklarer Kåre Vegar Sund, Kreativ leder i Trainor. Det er han som instruerer når Trainor for første gang inviterer en av sine kunder med inn i Electri City, den virtuelle verden de har utviklet for å kunne gjenskape hendelser og scenarier for opplæring i elsikkerhet. – Med Electri City har vi allerede gjort mye for å skape gjenkjennelighet til arbeidsplasser og situasjoner, forklarer han, – Nå skal vi finne ut hvilke praktiske øvelser som vil egne seg best for våre målgrupper. VR vil i mange tilfeller være mer intuitivt og engasjerende for kursdeltakerne da vi simulerer hvordan det vil oppleves i virkeligheten, men i trygge omgivelser. Vi legger lista veldig høyt når vi snakker om bruk av virkemidler som lyd, grafikk og interaksjon. Vårt mål er at du skal glemme teknologien du har på deg når du er i Electri City, først da kan du få reell trening som vil gjøre deg bedre forberedt når du skal ut på arbeidsplassen igjen.

Andreas plukker opp en førstehjelpskoffert i Electri City. – Den er ikke datostemplet, sier Andreas. Han gjør en brå håndbevegelse og slenger den fra seg.- Haha, jeg kan kaste den! Kollegaene følger med fra sidelinjen, de observerer bevegelsene hans i rommet, og hvordan handlingene hans viser seg på skjermen foran dem. – Vi ser helt klart at det har potensial, sier Andreas. Han ser for seg scenarietrening for ansatte i Veidekke hvor det oppstår en uønsket hendelse og du må kartlegge situasjonen og handle deretter.

I Electri City kan kursutviklerne skape realistiske scenarier. Sammen med VR muliggjøres praktiske øvelser for risikofylt arbeid i trygge omgivelser. ill: Trainor AS.

Ønsker innspill fra bransjen

Trainor har bygget sin egen VR-lab i Tønsberg hvor de tester og utvikler sin egen software, bygget på bransjeledende spillteknologi. Med støtte fra Skattefunn / Innovasjon Norge, er de i full gang med å optimalisere brukergrensesnitt, interaksjon og realistiske scenarier for opplæring innen sikkerhet i VR.

-Vi har en haug med ideer vi ønsker å teste ut på våre egne kurs, men vi ønsker også innspill fra bransjen på hva de kunne tenkt seg å bruke denne teknologien til, sier Kåre.

Kilde: Pressekontor Trainor – PRESSEMELDING

————

Hashtags: # #Energi Petroleumsindustri, olje, gass Innovasjon, oppfinnelser Webtjenester Teknologi, allment Utdanning Industri, produksjon Tjeneste, rådgivning, service Konsulenttjenester Undervisning, læring Energi Petroleumsindustri, olje, gass Innovasjon, oppfinnelser Webtjenester Teknologi, allment Utdanning Industri, produksjon Tjeneste, rådgivning, service Konsulenttjenester Undervisning, læring

[svendbergdotcom]

En gang i fremtiden?

En gang i fremtiden?

I en mulig fremtid? https://fb.watch/65GAaay5Pt/

[rogntre]

science vocab

detalj (en).  detail teknologi (en).  technology utvikler.  develop elektrisk.  electric / electronic / electrical vitenskap.  science ekspert (en).  expert bevegelse (en).  movement

metode (en).  method forsker (en).  scientist / researcher stikkontakt (en).  outlet avstand (en).  distance forbindelse (en).  connection volum (et).  volume vekt.  weight vektproblem.  weight issue

temperatur (en).  temperature hastighet.  speed / velocity overflate (en).  surface senker.  descend veier.  weight kilo.  kilogram(s) / kilo overfladisk.  superficial

alkohol (en).  alcohol teknikk.  technique laboratorium (et).  laboratory fysikk.  physics beholder.  container nobelpris (en).  nobel prize nobels fredspris.  nobel peace pride masse.  a lot of / loads of / mass

oppdagelse (en).  discovery prikk (en).  dot mål.  measurement(s) / target måler.  measures løfter.  lift beveger.  moves oppfinnelse (en).  invention

trekke.  draw konklusjon (en).  conclusion merkelig.  peculiar / strange / odd centimeter.  centimeter enhet (en).  unit / device / entity undersøker (undersøkte).  examine

rister.  shakes mangler.  missing / lacks oppdaget.  discovered består.  consists kraftverk (et).  power plant elektrisitet.  electricity

Jeg utvikler programmer.  I develop programs. Vi har teknologien.  We have the technology. Drømmer roboter om elektriske sauer?  Do robots dream of electric sheep? Eksperten hadde et bedre forslag.  The expert had a better suggestion. Jeg kan ikke lese mens bussen er i bevegelsen.  I cannot read while the bus is in motion.

Hvor i huset kan jeg finne en stikkontakt?  Where in the house can I find an outlet? Forskerne utvikler en ny løsning.  The scientists are developing a new solution. Avstanden er for stor.  The distance is too great. Har han gode forbindelser?  Does he have good connections Han hører på musikk på høyt volum.  He is listening to music at high volume.

Maskinen har en lav hastighet.  The machine has a low speed. På overflaten var alt rolig.  On the surface everything was calm. Mørket senket seg over Tyskland.  The darkness descended upon Germany. Hvor mange kilo veier katten vår?  How many kilograms does our cat weigh? Jenta er svært overfladisk.  The girl is very superficial.

Alkoholen har skylda.  The alcohol is at fault. Vi fikk masse fisk i går.  We got a lot of fish yesterday. Laget trengte fire ekstra beholdere.  The team needed four extra containers. De utvikler nye teknikker for å bygge datamaskiner.  They are developing new techniques for building computers.

Oppdagelsen av Amerika.  The discovery of America. Hun tar mål av meg til klær.  She is taking measurements of me for clothes. Han måler nesten to meter.  He measures almost two meters. Han løftet ikke en finger.  He did not lift a finger. Månen beveger seg omkring jorda.  The moon moves around the earth. Datamaskinen er en viktig oppfinnelse.  The computer is an important invention.

Må jeg trekke et kort?  Do I have to draw a card? Hvordan trakk han den konklusjonen?  How did he draw that conclusion? Jeg er en meter og sytti centimeter høy.  I am a meter and seventy centimeters tall. Hvilke enheter bruker landet ditt?  Which units does your country use? Studentene undersøkte noe merkelig.  The students were examining something peculiar.

Hun ristet på hodet.  She shook her head. Laboratoriet mangler teknologien.  The laboratory is missing the technology. Komiteen består av flere eksperter.  The committee consists of several experts. Jobbet hun på kraftverket?  Did she work at the power plant? Mange tror at en amerikaner oppdaget elektrisitet.  Many believe that an American discovered electricity.

[meizone-blog1]

Sosiale medier og tech

Uten sosiale medier hadde vi vært ganske lengere bak i media. Men betyr det fortsatt at jeg ikke kunne levd uten det? Jeg kunne fint levd uten det og jeg noen dager er jeg bare å lei av det at jeg kunne egentlig bare slette nesten alt. For eks. Facebook. Jeg er kraftig lei av Facebook. Det er ubrukelig for meg og jeg trenger det absolutt ikke. Men jeg må ha det på grunn av at informasjon blir lagt ut der av skolen. Snapchat er også en app jeg ikke stoler på. Jeg vet ikke hvorfor men det er bare noe med det som ikke er helt riktig. Men alle har Snapchat, og det er lett og holde kontakt med folk og sende bilder på den måten. Jeg har en litt gammel sjel men ikke misforstå, jeg er glad i teknologi. Som computere og mobiler er en genial oppfinnelse og veldig greit å ha. Men vi kunne klart oss ganske bra om vi bare hadde kamera, teksting, ringing og musikk på mobilen. Egentlig alt annet enn sosiale medier. Ja det kan være greit noen ganger og det har vært noe godt ut av det. Men jeg er egentlig ganske lei av alle sosiale medier. Er vi samfunnet virkelig bare blitt en haug av zombier med alt sammen liggende på nettet og ingenting i det virkelige liv? Etter Vgs. kommer jeg nok til å slette mye.

[wiadomosciprasowe]

Capgeminis er første offisielle Watson Business Partner i Norge

https://www.y6.no/capgeminis-er-forste-offisielle-watson-business-partner-i-norge/

Capgeminis er første offisielle Watson Business Partner i Norge

Dato: 01-04-2016 10:22 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Capgeminis er første offisielle Watson Business Partner i Norge Kategori: , Datasikkerhet Datastøttet konstruksjon, design Desktopproduksjon, utforming Innovasjon, oppfinnelser Teknologi, allment Kriminalitet, rettsvesen og juss

Capgemini Norge AS er nå offisiell Watson Business Partner i Norge.

Watson teknologien fra IBM kan gjøre kognitive analyser på svært store datamengder. Dette er et av de aller største fremskritt innen kunstig intelligens.

Siden 2013 har Capgemini Norge AS bygget opp kompetanse på Watson teknologien som et eget fagområde. Det siste året har selskapet også opparbeidet erfaring fra flere kundeprosjekter. Nå har Capgemini blitt den aller første offisielle Watson Business Partner i Norge.

-Vi erfarer stor interesse fra våre kunder og ser et enormt potensiale for denne teknologien, sier Eric Mandeville, fagansvarlig for Watson hos Capgemini Norge AS.

Watson teknologien kan benyttes innen en rekke områder i både offentlig sektor og privat næringsliv. Analyser av kundetilfredshet og kundefrafall, analyser innen helsevesenet, avdekke svindel, undersøke mulige straffbare forhold og risikovurderinger er bare noen områder hvor bruk av teknologien muliggjør økt innsikt og derigjennom forbedret lønnsomhet.

Kilde: Pressekontor Capgemini Norge AS – PRESSEMELDING –

————

Om Capgemini

Med over 180.000 ansatte i over 40 land, er Capgemini en av verdens ledende leverandører av konsulent, teknologi og outsourcing-tjenester. Capgemini-gruppen omsatte i 2015 for 11,9 milliarder Euro. Sammen med sine kunder, utvikler og leverer Capgemini forretningsmessige, tekniske og digitale løsninger som skaper konkurransekraft og innovasjon. Som multikulturell virksomhet, har Capgemini utviklet en unik arbeidsmetode, the Collaborative Business ExperienceTM og en global leveransemodell Rightshore®.

For mer informasjon, gå inn på www.capgemini.no

Rightshore® is a trademark belonging to Capgemini

Hashtags: # #Datasikkerhet Datastøttet konstruksjon, design Desktopproduksjon, utforming Innovasjon, oppfinnelser Teknologi, allment Kriminalitet, rettsvesen og juss Datasikkerhet Datastøttet konstruksjon, design Desktopproduksjon, utforming Innovasjon, oppfinnelser Teknologi, allment Kriminalitet, rettsvesen og juss

[wiadomosciprasowe]

Komplett skallsikring med oppgradert sjokksensor

https://www.y6.no/komplett-skallsikring-med-oppgradert-sjokksensor/

Komplett skallsikring med oppgradert sjokksensor

Dato: 15-01-2019 07:00 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Komplett skallsikring med oppgradert sjokksensor Kategori: , Datastøttet konstruksjon, design Innovasjon, oppfinnelser Teknologi, allment Kriminalitet, rettsvesen og juss Nye medier Boligspørsmål Tjeneste, rådgivning, service Hjemmeelektronikk Eiendom, eiendomsforvaltning Eiendomsmegling

Nå lanserer Verisure en oppgradert sjokksensor med glassbruddetektor inkludert. Sensoren gir komplett skallsikring ved at den registrerer vibrasjon fra bor/brekkjern eller glass som knuses, samt at den reagerer når dører eller vinduer åpnes.

– Den oppgraderte sjokksensoren oppdager innbruddstyvene før de kommer seg inn, som en elektronisk vakthund som reagerer på noe før det skjer. Dette gir oss muligheten til å tilby komplett skallsikring til både privatkunder og bedrifter, sier sikkerhetsekspert Dagfinn Thorkildsen i Verisure.

I 2017 registrerte politiet 2304 anmeldelser for grovt tyveri fra bolig i Norge, noe som tilsvarer over seks innbrudd hver eneste dag, året rundt. De siste årene har det vært færre anmeldte tilfeller av grovt tyveri, og ifølge politiet bidrar økningen i antall boligalarmer til denne nedgangen.

– Med Verisures oppgraderte sjokksensor går alarmen idet innbruddsforsøket påbegynnes og tyvene flykter, noe som gir ekstra trygghet om dagen og ikke minst om natten når alle sover. Dermed kan sjokksensoren forhåpentlig bidra til enda færre innbrudd i norske boliger og bedriftslokaler, sier Thorkildsen.

Kan plasseres på glassruter

Den nye sjokksensoren er trådløs og kan plasseres på dører, vinduer og glassruter i en bolig eller et bedriftslokale.

– Så fort uvedkommende begynner å fikle med dører, vinduer eller glassruter fra utsiden, enten det er med drill, brekkjern, skrutrekker eller hammer, vil sjokksensoren føle vibrasjonene. Alarmen med sirenen blir da utløst på stedet, og Verisures alarmstasjon varsles umiddelbart, forklarer sikkerhetseksperten.

Når tyvene innser at de er oppdaget, vil de aller fleste gi opp innbruddsforsøket og stikke av.

– En investering i komplett innbruddssikring vil dermed kunne spare boligen eller bedriftslokalet for eventuelle ødeleggelser og kostnader forårsaket av uvedkommende, sier Thorkildsen.

Dersom sjokksensoren festes rett på glassruten, vil den oppdage både knusing og eventuell utlisting. Ved feste på glass medfølger også et klistremerke med teksten «sjokksensor» som blir synlig fra utsiden.

– Dette vil virke avskrekkende på innbruddstyver, og kan være spesielt nyttig for bedrifter som har glassruter mot gateplan, sier sikkerhetseksperten.

Moderne teknologi

Den oppgraderte sjokksensoren er utstyrt med moderne teknologi som sørger for å skille naturlige vibrasjoner og bevegelser, som for eksempel sterk vind, fra de som lages ved et innbruddsforsøk.

Selvsagt fungerer sjokksensoren også som en vanlig magnetkontakt, slik at alarmen utløses når et vindu eller en dør blir åpnet når helsikring eller delsikring er aktivert. Den er også mindre i størrelse og har fått et enda mer moderne design enn sin forgjenger.

Komponenten er godkjent av Forsikringsselskapenes godkjennelsesnevnd (FG).

Kilde: Pressekontor Verisure AS – PRESSEMELDING –

————

Verisure AS er Norges største alarmselskap. Det er også Europas ledende leverandør av profesjonelt overvåket brann- og innbruddsalarm, med aksjonering hvis noe skulle skje. Hvert trettiende sekund monteres det et Verisure-system et sted i verden, og hver dag bruker over 2,7 millioner kunder vår teknologi i 15 land i Europa og Latin-Amerika. Selskapet har 9000 ansatte og partnere. Siden vi startet med alarm i Norge i 1991 har vi hatt en meget positiv utvikling og tilbyr alarmer til boliger og bedrifter over hele landet. Våre alarmsystemer er koblet til vår døgnbemannede alarmstasjon. Gjennom blant annet kamera og tale- og lyttefunksjon (Verisure Voice) kan alarmstasjonen raskt sette inn riktig tiltak uansett om det gjelder innbrudd, brann eller ulykke. Vi leverer hele verdikjeden – fra produktutvikling og design til salg, installasjon, service, vedlikehold og utrykning. Takket være fokus på høy kvalitet har vi de mest fornøyde kundene i bransjen for femte år på rad (Norsk Kundebarometer). Med Verisure får du mye mer enn en standard bolig- og brannalarm. Ved å bruke moderne, trådløs teknologi gjør Verisure det mulig å overvåke og fjernstyre hjemmet ditt med mobilen via app, uansett hvor du er.

Hashtags: # #Datastøttet konstruksjon, design Innovasjon, oppfinnelser Teknologi, allment Kriminalitet, rettsvesen og juss Nye medier Boligspørsmål Tjeneste, rådgivning, service Hjemmeelektronikk Eiendom, eiendomsforvaltning Eiendomsmegling trygghet alarm sikkerhet boligalarm Verisure Innbrudd innbruddssikring

[wiadomosciprasowe]

Nytt makerspace på Teknisk museum!

https://www.y6.no/nytt-makerspace-pa-teknisk-museum/

Nytt makerspace på Teknisk museum!

Dato: 17-06-2015 12:21 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Nytt makerspace på Teknisk museum! Kategori: , makermovement teknoteket oslovitensenter tekniskmuseum makerspace 18. juni kl. 12: Oslo vitensenter og Teknisk museum åpner en innovativ og digital sløydsal, Teknoteket makerspace, et sted ingen vil forlate uten å ha testet sin skapeglede. Byråd for kunnskap og utdanning, Anniken Hauglie, forestår åpningen.

18. juni kl. 12: Oslo vitensenter og Teknisk museum åpner en innovativ og digital sløydsal, Teknoteket makerspace, et sted ingen vil forlate uten å ha testet sin skapeglede. Byråd for kunnskap og utdanning, Anniken Hauglie, forestår åpningen.

Pannekakerobotmannen, Miguel Valenzuela, kommer også på åpningen 18. juni for å fortelle sitt maker-eventyr! En åtteåring som har laget en kopi av Miguels pannekakerobot i lego, etter oppskriften på nettet, kommer også!

Norsk-amerikaneren ble utfordret av sine to døtre til å bygge en robot som kunne lage pannekaker. Ved hjelp av en ketchupflaske, noen motorer og en stekeplate lager han verdens første pannekakerobot i LEGO. Han har stilt den ut på flere Maker Faires, deriblant to ganger på Maker Faire i Oslo på Teknisk museum, og dessuten ifjor på White House Maker Faire. For noen måneder siden kickstartet han prosjektet og fikk 460.000 USD fra mer enn 2000 støttespillere til å sette den i produksjon.

Det blir mange andre fabelaktige fotomuligheter der en åttendeklasse fra Engebråten skole tester:

littleBits Strawbees Nerdy Derby Lodding 3d printing Laserkutting Makere Pannekakeplotting Droneshow + Strawbees

Maker Faire og permanent makerspace

Oslo vitensenter og Teknisk museum tar, med makerspace, satsingen på maker-bevegelsen et steg videre: I 2013 arrangerte Teknisk museum og UiO, som de første i Skandinavia, Maker Faire. I 2014 ble suksessen gjentatt og fulle hus vitnet om enorm interesse. Nå lages det ikke bare en festival, men det er utviklet en hel avdeling for skapeglede i museet. Målet med Teknoteket makerspace er å inspirere barn og unge til å lage ting selv.

Finansielt og faglig samarbeid Teknoteket makerspace ved Oslo Vitensenter er etablert i samarbeid med Norway Makers Sparebankstiftelsen DNB støtter etableringen av et nasjonalt nettverk av makerspaces ved de regionale vitensentrene.

Skapekraft, den nye oljen  – Vi kombinerer tradisjonell teknologi fra tresløyden, med moderne teknologi fra digital fabrikasjon i vår nye avdeling. Makerspacet skal være et sted du ikke forlater uten å ha skapt noe fysisk, sier prosjektleder for makerspacet, Jon Haavie. Det er viktig at iPad-generasjonen som vokser opp i dag, ikke bare blir forbrukere, men at de finner glede i å skape selv. Etableringen av makerspaces er viktig for å inspirere en ny generasjonen kreative hoder som kan ta over stafettpinnen etter oljen. Skapekraft er den nye oljen, sier Haavie entusiastisk.

Skape selv med innovativ og tradisjonell teknologi Makerspacet ved Oslo Vitensenter skal ha aktiviteter for publikum i helger og ferier i tillegg til et omfattende skoletilbud. Allerede i sommer kan man skape fabelaktige konstruksjoner, lage oppfinnelser med elektronikk eller bygge fantasifulle biler, som kan kjøres på den gigantiske bilbanen. For å få det til, kan alt fra hammer og sag på høvelbenken, loddebolter, innovative elektroniske byggesett, 3D-printere og laserskjærere tas i bruk.

En ny industriell revolusjon Ny teknologi er i ferd med å gjøre produktutvikling, markedsføring og produksjon billigere, raskere og mer tilgjengelig for flere. Teknologi som før var forbeholdt større bedrifter, er nå tilgjenglig for amatører. Eksempler på dette er digitale fabrikasjonsverktøy som 3D-printere, som før kostet flere hundre tusen i innkjøp og krevde spesialkompetanse, men som nå kan kjøpes som byggesett for noen hundre dollar og benyttes til prototyping av nær sagt hvem som helst. En utbredt delingskultur koblet med sosiale medier skaper grobunn for internasjonale utviklingsfelleskap og «coworking spaces». Folkefinansieringstjenester som Kickstarter og Indiegogo bidrar til å finansiere småbedrifter med milliardbeløp og skaper fremvekst av små selskaper med potensielt stor innflytelse. På samme måte som internett og skytjenester har senket barrierene for å opprette en bedrift, gjør nye teknologier og verktøy det enklere å starte produktutvikling og produksjon av maskinvare. Veien fra idé til produkt til bedrift har aldri vært kortere, og denne bevegelsen – «the maker movement» – omtales som en del av en ny industriell revolusjon.

President Obama støtter The maker movement I USA og Europa opprettes det nå en rekke makerspaces ved universiteter, bedrifter, skoler og vitensentre. President Obama har fremhevet betydningen av “the maker movement” for å sikre USA arbeidsplasser og konkurransekraft. Mellom 12. og 18. juni er det "The week of making" i The White House, samtidig med National Maker Faire i USA: Last year, on June 18, President Obama hosted the first-ever White House Maker Faire and issued a call to action that “every company, every college, every community, every citizen joins us as we lift up makers and builders and doers across the country.�� https://www.whitehouse.gov/nation-of-makers

Samarbeidspartnere Sparebankstiftelsen DNB er en uavhengig og ideell stiftelse som bidrar til allmennyttige formål. Stiftelsen eier ca 9,5 prosent av DNB, og det er utbyttet fra disse aksjene som gis til ulike prosjekter til beste for det norske samfunnet. Siden starten i 2002 har Sparebankstiftelsen DNB bidratt med om lag 2,5 milliarder kroner til allmennyttige formål. Bidragene gis i form av gaver til lokale og nasjonale prosjekter i tillegg til en rekke andre tildelinger og initiativer. «Vi utløser gode krefter» er Sparebankstiftelsen DNBs visjon. Stiftelsen ønsker å bidra til et samfunn med flere aktive og ansvarsbevisste mennesker, og støtter særlig prosjekter som skaper engasjement, involverer frivillige og som gir et positivt bidrag til barn og unge. www.sparebankstiftelsen.no

Norway Makers er en idéell organisasjonen med visjon om å dyrke frem skaperglede og innovasjon i skjæringspunktet mellom kunst, teknologi og vitenskap. I løpet av 2015 og 2016 vil det etableres opptil 9 makerspaces ved de regionale vitensentrene i Norge. Satsingen er et ledd i å styrke Norges posisjon innen naturvitenskap, teknologi, innovasjon og entreprenørskap. http://norwaymakers.org/

Bildebyline: Gorm K. Gaare

Pressekontakt: Kommunikasjonssjef Kathrine Daniloff, kathrine@tekniskmuseum.no, tlf. 900 57 192.

Prosjektleder for Teknoteket makerspace: Jon Haavie, Jon.Haavie@tekniskmuseum.no, tlf. 9387 7763.

Kilde: Pressekontor Norsk Teknisk Museum – PRESSEMELDING –

————

Om Norsk Teknisk Museum 

Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseum for teknologi, industri, naturvitenskap og medisin og et eldorado for utforskende mennesker i alle aldre. Teknisk museums utstillinger: Museet har over 25 permanente og temporære utstillinger om energi, olje, industri, medisin, fly, biler og tog. Visjonen er å bli Norges mest synlige, dristige og dialogorienterte museum.

Oslo vitensenter setter undring og opplevelse i fokus. Gjennom lekende læring kan du utforske naturvitenskapelige og teknologiske prinsipper innenfor temaene energi, fysiske fenomener, kroppen, matematikk og verdensrommet. Her finner man både Robotsenteret og Planetariet.

Nasjonalt medisinsk museum inneholder medisinhistoriske utstillinger og samlinger av gjenstander, bøker og arkivalia. Museet er integrert i Norsk Teknisk Museum.

Hashtags: # #makermovement teknoteket oslovitensenter tekniskmuseum makerspace makermovement teknoteket oslovitensenter tekniskmuseum makerspace

[wiadomosciprasowe]

Norge etter oljen: ​Nytt makerspace på Teknisk museum

https://www.y6.no/norge-etter-oljen-%e2%80%8bnytt-makerspace-pa-teknisk-museum/

Norge etter oljen: ​Nytt makerspace på Teknisk museum

Dato: 18-06-2015 10:00 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Norge etter oljen: ​Nytt makerspace på Teknisk museum Kategori: , Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk 18. juni kl. 12: Oslo vitensenter og Teknisk museum åpner en innovativ og digital sløydsal, Teknoteket makerspace, et sted ingen vil forlate uten å ha testet sin skapeglede. Byråd for kunnskap og utdanning, Anniken Hauglie, forestår åpningen.

18. juni kl. 12: Oslo vitensenter og Teknisk museum åpner en innovativ og digital sløydsal, Teknoteket makerspace, et sted ingen vil forlate uten å ha testet sin skapeglede. Byråd for kunnskap og utdanning, Anniken Hauglie, forestår åpningen.

Pannekakerobotmannen, Miguel Valenzuela, kommer også på åpningen 18. juni for å fortelle sitt maker-eventyr! Åtteårige Mats Strandbråten, som har laget en kopi av Miguels pannekakerobot i lego etter oppskriften på nettet, kommer også!

Norsk-amerikaneren ble utfordret av sine to døtre til å bygge en robot som kunne lage pannekaker. Ved hjelp av en ketchupflaske, noen motorer og en stekeplate lager han verdens første pannekakerobot i LEGO. Han har stilt den ut på flere Maker Faires, deriblant to ganger på Maker Faire i Oslo på Teknisk museum, og dessuten ifjor på White House Maker Faire. For noen måneder siden kickstartet han prosjektet og fikk 460.000 USD fra mer enn 2000 støttespillere til å sette den i produksjon.

Det blir mange andre flotte fotomuligheter:

littleBits Strawbees Nerdy Derby Lodding 3d printing Laserkutting Makere Pannekakeplotting Droneshow + Strawbees Oslo vitensenter og Teknisk museum tar, med makerspace, satsingen på maker-bevegelsen et steg videre: I 2013 arrangerte Teknisk museum og UiO, som de første i Skandinavia, Maker Faire. I 2014 ble suksessen gjentatt og fulle hus vitnet om enorm interesse. Nå lages det ikke bare en festival, men det er utviklet en hel avdeling for skapeglede i museet. Målet med Teknoteket makerspace er å inspirere barn og unge til å lage ting selv.

Finansielt og faglig samarbeid Teknoteket makerspace ved Oslo Vitensenter er etablert i samarbeid med Norway Makers Sparebankstiftelsen DNB støtter etableringen av et nasjonalt nettverk av makerspaces ved de regionale vitensentrene.

Skapekraft, den nye oljen – Vi kombinerer tradisjonell teknologi fra tresløyden, med moderne teknologi fra digital fabrikasjon i vår nye avdeling. Makerspacet skal være et sted du ikke forlater uten å ha skapt noe fysisk, sier prosjektleder for makerspacet, Jon Haavie. Det er viktig at iPad-generasjonen som vokser opp i dag, ikke bare blir forbrukere, men at de finner glede i å skape selv. Etableringen av makerspaces er viktig for å inspirere en ny generasjonen kreative hoder som kan ta over stafettpinnen etter oljen. Skapekraft er den nye oljen, sier Haavie entusiastisk.

Skape selv med innovativ og tradisjonell teknologi Makerspacet ved Oslo Vitensenter skal ha aktiviteter for publikum i helger og ferier i tillegg til et omfattende skoletilbud. Allerede i sommer kan man skape fabelaktige konstruksjoner, lage oppfinnelser med elektronikk eller bygge fantasifulle biler, som kan kjøres på den gigantiske bilbanen. For å få det til, kan alt fra hammer og sag på høvelbenken, loddebolter, innovative elektroniske byggesett, 3D-printere og laserskjærere tas i bruk.

En ny industriell revolusjon Ny teknologi er i ferd med å gjøre produktutvikling, markedsføring og produksjon billigere, raskere og mer tilgjengelig for flere. Teknologi som før var forbeholdt større bedrifter, er nå tilgjenglig for amatører. Eksempler på dette er digitale fabrikasjonsverktøy som 3D-printere, som før kostet flere hundre tusen i innkjøp og krevde spesialkompetanse, men som nå kan kjøpes som byggesett for noen hundre dollar og benyttes til prototyping av nær sagt hvem som helst. En utbredt delingskultur koblet med sosiale medier skaper grobunn for internasjonale utviklingsfelleskap og «coworking spaces». Folkefinansieringstjenester som Kickstarter og Indiegogo bidrar til å finansiere småbedrifter med milliardbeløp og skaper fremvekst av små selskaper med potensielt stor innflytelse. På samme måte som internett og skytjenester har senket barrierene for å opprette en bedrift, gjør nye teknologier og verktøy det enklere å starte produktutvikling og produksjon av maskinvare. Veien fra idé til produkt til bedrift har aldri vært kortere, og denne bevegelsen – «the maker movement» – omtales som en del av en ny industriell revolusjon.

President Obama støtter The maker movement I USA og Europa opprettes det nå en rekke makerspaces ved universiteter, bedrifter, skoler og vitensentre. President Obama har fremhevet betydningen av “the maker movement” for å sikre USA arbeidsplasser og konkurransekraft. Mellom 12. og 18. juni er det "The week of making" i The White House, samtidig med National Maker Faire i USA: Last year, on June 18, President Obama hosted the first-ever White House Maker Faire and issued a call to action that “every company, every college, every community, every citizen joins us as we lift up makers and builders and doers across the country.” https://www.whitehouse.gov/nation-of-makers 

Samarbeidspartnere Sparebankstiftelsen DNB er en uavhengig og ideell stiftelse som bidrar til allmennyttige formål. Stiftelsen eier ca 9,5 prosent av DNB, og det er utbyttet fra disse aksjene som gis til ulike prosjekter til beste for det norske samfunnet. Siden starten i 2002 har Sparebankstiftelsen DNB bidratt med om lag 2,5 milliarder kroner til allmennyttige formål. Bidragene gis i form av gaver til lokale og nasjonale prosjekter i tillegg til en rekke andre tildelinger og initiativer. «Vi utløser gode krefter» er Sparebankstiftelsen DNBs visjon. Stiftelsen ønsker å bidra til et samfunn med flere aktive og ansvarsbevisste mennesker, og støtter særlig prosjekter som skaper engasjement, involverer frivillige og som gir et positivt bidrag til barn og unge. www.sparebankstiftelsen.no

Norway Makers er en idéell organisasjonen med visjon om å dyrke frem skaperglede og innovasjon i skjæringspunktet mellom kunst, teknologi og vitenskap. I løpet av 2015 og 2016 vil det etableres opptil 9 makerspaces ved de regionale vitensentrene i Norge. Satsingen er et ledd i å styrke Norges posisjon innen naturvitenskap, teknologi, innovasjon og entreprenørskap. http://norwaymakers.org/

Bildebyline: Gorm K. Gaare

Pressekontakt: Kommunikasjonssjef Kathrine Daniloff, kathrine@tekniskmuseum.no, tlf. 900 57 192.

Prosjektleder for Teknoteket makerspace: Jon Haavie, Jon.Haavie@tekniskmuseum.no, tlf. 9387 7763.

Kilde: Pressekontor Norsk Teknisk Museum – PRESSEMELDING –

————

Om Norsk Teknisk Museum 

Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseum for teknologi, industri, naturvitenskap og medisin og et eldorado for utforskende mennesker i alle aldre. Teknisk museums utstillinger: Museet har over 25 permanente og temporære utstillinger om energi, olje, industri, medisin, fly, biler og tog. Visjonen er å bli Norges mest synlige, dristige og dialogorienterte museum.

Oslo vitensenter setter undring og opplevelse i fokus. Gjennom lekende læring kan du utforske naturvitenskapelige og teknologiske prinsipper innenfor temaene energi, fysiske fenomener, kroppen, matematikk og verdensrommet. Her finner man både Robotsenteret og Planetariet.

Nasjonalt medisinsk museum inneholder medisinhistoriske utstillinger og samlinger av gjenstander, bøker og arkivalia. Museet er integrert i Norsk Teknisk Museum.

Hashtags: # #Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk

[wiadomosciprasowe]

Makerspace på Teknisk museum er klart til bruk

https://www.y6.no/makerspace-pa-teknisk-museum-er-klart-til-bruk/

Makerspace på Teknisk museum er klart til bruk

Dato: 18-06-2015 14:18 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Makerspace på Teknisk museum er klart til bruk Kategori: , Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk

Oslo vitensenter og Teknisk museum har åpnet en innovativ og digital sløydsal, Teknoteket makerspace, et sted ingen vil forlate uten å ha testet sin skapeglede. Byråd for kunnskap og utdanning, Anniken Hauglie, forestod åpningen.

Pannekakerobotmannen, Miguel Valenzuela, fortalte om sitt maker-eventyr! Åtteårige Mats Strandbråten, som har laget en kopi av Miguels pannekakerobot i lego etter oppskriften på nettet, viste frem sin robot.

Norsk-amerikaneren ble utfordret av sine to døtre til å bygge en robot som kunne lage pannekaker. Ved hjelp av en ketchupflaske, noen motorer og en stekeplate lager han verdens første pannekakerobot i LEGO. Han har stilt den ut på flere Maker Faires, deriblant to ganger på Maker Faire i Oslo på Teknisk museum, og dessuten ifjor på White House Maker Faire. For noen måneder siden kickstartet han prosjektet og fikk 460.000 USD fra mer enn 2000 støttespillere til å sette den i produksjon. 

En  åttendeklasse fra Engebråten skole testet:

littleBits Strawbees Nerdy Derby Lodding 3d printing Laserkutting Makere Pannekakeplotting Droneshow + Strawbees

Norge etter oljen

Oslo vitensenter og Teknisk museum tar, med makerspace, satsingen på maker-bevegelsen et steg videre: I 2013 arrangerte Teknisk museum og UiO, som de første i Skandinavia, Maker Faire. I 2014 ble suksessen gjentatt og fulle hus vitnet om enorm interesse. Nå lages det ikke bare en festival, men det er utviklet en hel avdeling for skapeglede i museet. Målet med Teknoteket makerspace er å inspirere barn og unge til å lage ting selv.

Finansielt og faglig samarbeid

Teknoteket makerspace ved Oslo Vitensenter er etablert i samarbeid med Norway Makers Sparebankstiftelsen DNB støtter etableringen av et nasjonalt nettverk av makerspaces ved de regionale vitensentrene.

Skapekraft, den nye oljen

– Vi kombinerer tradisjonell teknologi fra tresløyden, med moderne teknologi fra digital fabrikasjon i vår nye avdeling. Makerspacet skal være et sted du ikke forlater uten å ha skapt noe fysisk, sier prosjektleder for makerspacet, Jon Haavie. Det er viktig at iPad-generasjonen som vokser opp i dag, ikke bare blir forbrukere, men at de finner glede i å skape selv. Etableringen av makerspaces er viktig for å inspirere en ny generasjonen kreative hoder som kan ta over stafettpinnen etter oljen. Skapekraft er den nye oljen, sier Haavie entusiastisk.

Skape selv med innovativ og tradisjonell teknologi

Makerspacet ved Oslo Vitensenter skal ha aktiviteter for publikum i helger og ferier i tillegg til et omfattende skoletilbud. Allerede i sommer kan man skape fabelaktige konstruksjoner, lage oppfinnelser med elektronikk eller bygge fantasifulle biler, som kan kjøres på den gigantiske bilbanen. For å få det til, kan alt fra hammer og sag på høvelbenken, loddebolter, innovative elektroniske byggesett, 3D-printere og laserskjærere tas i bruk.

En ny industriell revolusjon

Ny teknologi er i ferd med å gjøre produktutvikling, markedsføring og produksjon billigere, raskere og mer tilgjengelig for flere. Teknologi som før var forbeholdt større bedrifter, er nå tilgjenglig for amatører. Eksempler på dette er digitale fabrikasjonsverktøy som 3D-printere, som før kostet flere hundre tusen i innkjøp og krevde spesialkompetanse, men som nå kan kjøpes som byggesett for noen hundre dollar og benyttes til prototyping av nær sagt hvem som helst. En utbredt delingskultur koblet med sosiale medier skaper grobunn for internasjonale utviklingsfelleskap og «coworking spaces». Folkefinansieringstjenester som Kickstarter og Indiegogo bidrar til å finansiere småbedrifter med milliardbeløp og skaper fremvekst av små selskaper med potensielt stor innflytelse. På samme måte som internett og skytjenester har senket barrierene for å opprette en bedrift, gjør nye teknologier og verktøy det enklere å starte produktutvikling og produksjon av maskinvare. Veien fra idé til produkt til bedrift har aldri vært kortere, og denne bevegelsen – «the maker movement» – omtales som en del av en ny industriell revolusjon.

President Obama støtter The maker movement

I USA og Europa opprettes det nå en rekke makerspaces ved universiteter, bedrifter, skoler og vitensentre. President Obama har fremhevet betydningen av “the maker movement” for å sikre USA arbeidsplasser og konkurransekraft. Mellom 12. og 18. juni er det "The week of making" i The White House, samtidig med National Maker Faire i USA: Last year, on June 18, President Obama hosted the first-ever White House Maker Faire and issued a call to action that “every company, every college, every community, every citizen joins us as we lift up makers and builders and doers across the country.” https://www.whitehouse.gov/nation-of-makers

Samarbeidspartnere

Sparebankstiftelsen DNB er en uavhengig og ideell stiftelse som bidrar til allmennyttige formål. Stiftelsen eier ca 9,5 prosent av DNB, og det er utbyttet fra disse aksjene som gis til ulike prosjekter til beste for det norske samfunnet. Siden starten i 2002 har Sparebankstiftelsen DNB bidratt med om lag 2,5 milliarder kroner til allmennyttige formål. Bidragene gis i form av gaver til lokale og nasjonale prosjekter i tillegg til en rekke andre tildelinger og initiativer. «Vi utløser gode krefter» er Sparebankstiftelsen DNBs visjon. Stiftelsen ønsker å bidra til et samfunn med flere aktive og ansvarsbevisste mennesker, og støtter særlig prosjekter som skaper engasjement, involverer frivillige og som gir et positivt bidrag til barn og unge. www.sparebankstiftelsen.no

Norway Makers er en idéell organisasjonen med visjon om å dyrke frem skaperglede og innovasjon i skjæringspunktet mellom kunst, teknologi og vitenskap. I løpet av 2015 og 2016 vil det etableres opptil 9 makerspaces ved de regionale vitensentrene i Norge. Satsingen er et ledd i å styrke Norges posisjon innen naturvitenskap, teknologi, innovasjon og entreprenørskap. http://norwaymakers.org/

Bildebyline: Gorm K. Gaare

Pressekontakt: Kommunikasjonssjef Kathrine Daniloff, kathrine@tekniskmuseum.no, tlf. 900 57 192.

Prosjektleder for Teknoteket makerspace: Jon Haavie, Jon.Haavie@tekniskmuseum.no, tlf. 9387 7763.

Kilde: Pressekontor Norsk Teknisk Museum – PRESSEMELDING –

————

Om Norsk Teknisk Museum 

Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseum for teknologi, industri, naturvitenskap og medisin og et eldorado for utforskende mennesker i alle aldre. Teknisk museums utstillinger: Museet har over 25 permanente og temporære utstillinger om energi, olje, industri, medisin, fly, biler og tog. Visjonen er å bli Norges mest synlige, dristige og dialogorienterte museum.

Oslo vitensenter setter undring og opplevelse i fokus. Gjennom lekende læring kan du utforske naturvitenskapelige og teknologiske prinsipper innenfor temaene energi, fysiske fenomener, kroppen, matematikk og verdensrommet. Her finner man både Robotsenteret og Planetariet.

Nasjonalt medisinsk museum inneholder medisinhistoriske utstillinger og samlinger av gjenstander, bøker og arkivalia. Museet er integrert i Norsk Teknisk Museum.

Hashtags: # #Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk

[wiadomosciprasowe]

KLIMAHÅP FOR FREMTIDEN - Skrivekonkurranse for barn og unge

https://www.y6.no/klimahap-for-fremtiden-skrivekonkurranse-for-barn-og-unge/

KLIMAHÅP FOR FREMTIDEN - Skrivekonkurranse for barn og unge

Dato: 29-11-2017 15:29 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: KLIMAHÅP FOR FREMTIDEN – Skrivekonkurranse for barn og unge Kategori: , Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk Alle barn og unge inviteres til en konkurranse knyttet til  

Alle barn og unge inviteres til en konkurranse knyttet til  klimautfordringene verden står overfor. Hovedpremien er et nettbrett og gratis omvisning på museet, med vitenshow for hele klassen. Oppgaven består i å formidle sine egne klimahåp for fremtiden, i tekst eller bilder. Fristen for å sende inn er 10. desember.

Klimahåp for fremtiden – en tidskapsel

Det startet for ti år siden, med utstillingen Klima X. Fredsprisen ble i 2007 delt mellom International Panel for Climate Change (IPCC) og Al Gore. Lederen av IPCC, Rajendra Pachauri, åpnet Klima X sammen med daværende statsminister, Jens Stoltenberg 11. desember 2007. I forkant av åpningen av Klima X inviterte museet til en konkurranse kalt Klimahåp for fremtiden. Tekster, bilder og tegninger ble lagt ned i en tidskapsel. Etter ti år skal vi nå ta en titt nedi, og vi ønsker å høre med skolebarn hvilke klimahåp de har i dag.

I Klima X kunne man oppleve og «føle klimaendringene på kroppen». Gulvet var dekket av vann, store isblokker smeltet, og alle som skulle se utstillingen måtte bruke støvler. Utstillingen viste hvordan teknologi og vitenskap, i samspill med menneskelige valg, både er årsaken til og løsningen på klimaendringene. I dag føler vi klimaendringene på kroppen i hverdagen. Været har blitt våtere og villere på hele kloden, og noe av det kjenner vi også hos oss i Norge.

Elevene kan sende inn i tre kategorier:

Lage snøkrystaller Skrive og/eller tegne sitt klimahåp Tegne sitt klimahåp

Dette er et ledd i et dokumentasjonsprosjekt, der barna representerer tidsånden. Snøkrystallene vil bli brukt som dekorasjon i Teknisk museum i vinter. Juryen peker ut vinnere den 20. desember. Klimaønskene vil samme dag bli lagt ned i tidskapselen på Teknisk Museum, med en liten seremoni. Tidskapselen skal åpnes igjen om 10 år.

Konkurranseregler Hver elev lager en matematisk snøkrystall, etter vedlagte oppskrift. På snøkrystallen skriver dere barnets navn, klasse og skole. Klimaønskene skrives på eget ark, som et dikt, en historie eller lignende. Husk navn, klasse, skole og alder på baksiden av klimaønsket.

Premiering Ett klimaønske trekkes ut som vinner. Hovedpremien er et topp kvalitet nettbrett samt ulikt fra museumsbutikken. Vinnerens klasse premieres også, med gratis inngang, omvisning, vitenshow og lunsj på museet.

Innlevering Klimaønskene og snøkrystallene må være hos oss innen onsdag 20. desember 2017.

Send snøkrystallene og klimaønskene til: Norsk Teknisk Museum, Kjelsåsveien 143, 0491 Oslo Merk: ”Klimahåp for fremtiden”.

Last ned oppskrift på snøkrystaller her

Vi håper så mange som mulig vil delta og ønsker alle lykke til!

En hilsen til deg fra vinneren i 2007, Klara Råbu: For 10 år siden arrangerte Norsk Teknisk Museum en klimadiktkonkurranse der jeg deltok. Nå arrangerer museet en ny konkurranse, og jeg oppfordrer deg på det sterkeste til å delta.

Isbreer smelter, havet stiger og klimaendringer gjør det stadig mer utfordrende å overleve for mange dyr og mennesker. Jordkloden trenger derfor at det vokser opp mange kloke og klimabevisste hoder som kan finne opp smarte løsninger som gjør at også våre barnebarn og tippoldebarn får oppleve blå himmel, blått hav og ren luft. Klimautfordringene verden står overfor løses imidlertid ikke kun ved nye oppfinnelser, det krever at alle bidrar, både liten og stor.

Som barn er det mange ting du kan gjøre for å bidra til en renere jordklode. Et veldig enkelt tiltak er å skru av lyset når du er den siste til å forlate et rom. Videre kan du prøve å bruke kortere tid i dusjen. Du kan også forsøke å få mamma eller pappa til å følge deg til fots istedenfor å kjøre deg. Husk, en liten gåtur er godt for både kropp og klima. Kildesortering er også et must, visste du for eksempel at når man gjenvinner en boks makrell i tomat lages det nok energi til at du kan se på TV i tre timer?

Avslutningsvis vil jeg oppfordre deg til å hjelpe foreldrene dine til å bli mer miljøbevisste. Pappaen min kan i hvert fall av og til trenge en påminnelse om at batterier og bananskall ikke hører hjemme i restsøpla, kanskje pappaen din kan trenge en påminnelse av og til han også?

Jeg gleder meg til å lese ditt klimahåp for fremtiden!

Kilde: Pressekontor Norsk Teknisk Museum – PRESSEMELDING –

————

Om Norsk Teknisk Museum 

Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseum for teknologi, industri, naturvitenskap og medisin og et eldorado for utforskende mennesker i alle aldre. Teknisk museums utstillinger: Museet har over 25 permanente og temporære utstillinger om energi, olje, industri, medisin, fly, biler og tog. Visjonen er å bli Norges mest synlige, dristige og dialogorienterte museum.

Oslo vitensenter setter undring og opplevelse i fokus. Gjennom lekende læring kan du utforske naturvitenskapelige og teknologiske prinsipper innenfor temaene energi, fysiske fenomener, kroppen, matematikk og verdensrommet. Her finner man både Robotsenteret og Planetariet.

Nasjonalt medisinsk museum inneholder medisinhistoriske utstillinger og samlinger av gjenstander, bøker og arkivalia. Museet er integrert i Norsk Teknisk Museum.

Hashtags: # #Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk

[wiadomosciprasowe]

Capgemini åpner et nordisk innovasjonssenter

https://www.y6.no/capgemini-apner-et-nordisk-innovasjonssenter/

Capgemini åpner et nordisk innovasjonssenter

Innovasjonssenteret som nå åpner dørene i Stockholm skal hjelpe virksomheter med både raskere og smartere digital transformasjon Dato: 12-04-2018 08:30 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Capgemini åpner et nordisk innovasjonssenter Kategori: , Datasikkerhet Datastøttet konstruksjon, design Desktopproduksjon, utforming Innovasjon, oppfinnelser Arbeidsliv Vitenskap, teknikk Entreprenørskap Tjeneste, rådgivning, service åpner idag sitt innovasjonssenter

Capgemini åpner idag sitt innovasjonssenter Applied Innovation Exchange (AIE) i Stockholm. Den svenske hovedstaden kommer på andre plass i Europa, etter London, når det gjelder å støtte digitale start-ups.[1] For å utnytte denne unike posisjonen kommer innovasjonssenteret i Stockholm til å tilby et økosystem på tvers av start-ups, næringsliv og akademia, og gjøre det mulig for bedriftsledere og gründere å danne nye partnerskap og transformere virksomhetene sine. Innovasjonssenteret er en del av Capgeminis globale plattform for AIE og vil være et digitalt transformasjonssentrum, ikke bare for virksomheter i Norden, men også for virksomheter fra hele verden. Fra tidligere har Capgemini 11 innovasjonssentre rundt om i verden.

"Capgeminis beslutning om å åpne det 12. Applied Innovation Exchange i Stockholm bekrefter det vi ser: Bedrifter fra hele Skandinavia er på utkikk etter en sterk samarbeidspartner for å muliggjøre digital transformasjon som kan gi dem tilgang til et økosystem med oppstartsvirksomheter, teknologipartnere og relevant erfaring innen områder som for eksempel robotteknikk, blokkjede og digitalisering», sier Anil Agarwal, administrerende direktør, Capgemini Norge og Sverige. "Nå har vi et fysisk sted der vi skal legge til rette for nettverksbygging, nye partnerskap, idéer og forretningsmodeller for å hjelpe kundene våre med å oppnå konkurransefortrinn og vekst"

Analytikerfirmaet IDC anbefaler både bedrifter og tjenesteleverandører å utnytte det teknologiske start-up miljøet som en viktig del av den digitale økonomien[2]. Capgemini spiller en avgjørende rolle i å hjelpe kundene sine med å oppnå sine forretningsmål ved å fungere som megler og støtte i utviklingen av løsninger i samarbeid med start-ups.

Lanny Cohen, global leder for innovasjon i Capgemini sier, "Vi mener at innovasjon ikke er tilfeldig og vårt nye AIE i Stockholm inngår i en global plattform dedikert til å planlegge, håndtere og måle innovasjon som et fag og sikre forretningsverdi for kundene våre. Vi introduserte Applied Innovation som et rammeverk for å kunne utforske, prøve og teste områder innen en virksomhet for å kunne løse kundenes utfordringer. AIE bruker en svært strukturert tilnærming for å korte ned prosessen mest mulig fra idé til gjennomføring. Det å jobbe med troverdige start-ups er en viktig del av innovasjonsprosessen. Utover samarbeid med start-ups, fungerer også AIE plattformen som en inngangsport til et globalt økosystem innen siste nytt av idéer, teknologi og erfaringer.»

Capgeminis virksomhet i Norden er i vekst, spesielt innen skytjenester og digital transformasjon. Det nye innovasjonssenteret vil bygge på denne styrken og den omfattende bransjeekspertisen man har opparbeidet for å gi råd om strategi og hjelpe med digitaliseringen og ny teknologi. Capgeminis AIE i Stockholm vil fungere som en møteplass for innovasjon, banebrytende universitetsforskning og tech start-upmiljøet. Senteret vil også benytte de nyeste metodene innen samarbeid, eksperimentering og eierprosess for innovasjon. Den nye AIE i Stockholm er en del av Capgeminis globale AIE-nettverk, som betyr at kundene får tilgang til innovasjon og suksesshistorier rundt om i verden.

About AIE

The Applied Innovation Exchange (AIE) is Capgemini’s global platform designed to enable enterprises to discover relevant innovations; to contextualize and experiment with them within the specific industry. The AIE leverages a framework for action, a network of exchange locations, and a high performance engagement experience with a global curated ecosystem to proactively plan for shifts in technology.

[1] European Digital City Index (EDCI) plasserte Stockholm på annenplass i Europa når det gjelder å støtte digitale gründere .

[2] IDC Market Perspective Arbeid med oppstarter i Europa, Margaret Adam og Mette Ahorlu, 2018

Kilde: Pressekontor Capgemini Norge AS – PRESSEMELDING –

————

Om Capgemini

Som en global leder innen konsulent- og teknologitjenester og digital transformasjon er Capgemini i forkant av innovasjon gjennom å hjelpe kundene å realisere muligheter innen skytjenester, digitalisering og plattformsløsninger. Med 50 års erfaring og dyp bransjeekspertise gjør Capgemini kundene i stand til å realisere sine ambisjoner innenfor et spekter av tjenester som spenner fra strategi til operasjonalisering. Capgemini er overbevist om at forretningsverdien av teknologi skapes av og gjennom mennesker. Capgemini er et multikulturelt selskap med 200 000 ansatte i over 40 land. I 2017 rapporterte konsernet en omsetning på 12,8 milliarder Euro.

Besøk oss på www.capgemini.com. People matter, results count.

Hashtags: # #Datasikkerhet Datastøttet konstruksjon, design Desktopproduksjon, utforming Innovasjon, oppfinnelser Arbeidsliv Vitenskap, teknikk Entreprenørskap Tjeneste, rådgivning, service Applied Innovation Exchange innovasjon digital kundeopplevelse Insights & Data

[wiadomosciprasowe]

​GRATIS FOREDRAG: UGELSTADKULENE, en av Norges store oppfinnelser

https://www.y6.no/%e2%80%8bgratis-foredrag-ugelstadkulene-en-av-norges-store-oppfinnelser/

​GRATIS FOREDRAG: UGELSTADKULENE, en av Norges store oppfinnelser

Kom til Teknisk museum og hør et spennende foredrag om Ugelstadkulene, onsdag 5. september kl. 1700 Dato: 08-08-2018 07:30 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: ​GRATIS FOREDRAG: UGELSTADKULENE, en av Norges store oppfinnelser Kategori: , Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk

GRATIS FOREDRAG: UGELSTADKULENE

John Ugelstads mikrokuler i plast regnes som en av de store norske oppfinnelsene. De biomagnetiske kulene brukes bl.a. innen kreftdiagnostikk og -behandling.

Hvor viktig kulene er, og har vært, siden de ble utviklet på 1970-tallet ved Sintef, er ikke godt kjent. Lite kjent er også kulenes bruksområde i dag.

Kom til Teknisk museum og hør et spennende foredrag av Erlend Ragnhildstvedt, forskningsdirektør i Thermo Fischer.

Onsdag 05. september kl. 1700

UGELSTADKULER er bittesmå, tilnærmet nøyaktig like store plastkuler, som er biomagnetiske. Dette gir kulene konsistente fysikalske og kjemiske egenskaper. Kulene kan brukes for å modellere fysiske prosesser, for eksempel i bioteknologi når en skal skille ut biologisk materiale. I medisin kan kulene brukes i diagnostikk og kreftbehandling ved å isolere celler, DNA og mRNA eller for å måle proteiner.

OPPFINNELSENS BETYDNING er ikke så godt kjent, og særlig ikke hva kulene brukes til i dag. I dette foredraget får vi både historie og spennende glimt inn i fremtiden, hvor skreddersydd kreftbehandling, DNA-analyser og miljøteknologi bare er noen av mange løfterike områdene for Ugelstadkulene.

FORSKNING OG UTVIKLING Amerikanske Thermo Fischer Scientific viderefører Ugelstad-arven siden oppkjøpet i 2014. Den norske avdelingen har forsknings- og utvikling knyttet til teknologimiljøet rundt Radiumhospitalet, og produksjon av plastkulene i samme anlegg på Lillestrøm som ble etablert for over 30 år siden som Dynal.

NYE LØSNINGER Thermo Fischer har satset stort på utvikling av nye løsninger basert på Ugelstad-kulene, og har hatt flere gjennombrudd med nye generasjoner av Ugelstadkuler. Selskapet er i dag blant Norges mest lønnsomme industribedrifter. Det vant Norwegian Tech Award i 2017, og ble kåret av Norsk Industri til årets smarteste industribedrift I 2018.

PRAKTISK INFORMASJON Foredraget starter kl. 17.00. Enkel mat serveres fra kl. 16.00. Påmelding til servering skjer til Tekna innen mandag 3. septemberl (ingen påmelding kreves til selve foredraget som begynner kl. 17.00).

Påmelding på TEKNA Oslos arrangementsside: https://www.tekna.no/kurs/ugelstadskulene—historien-bak-og-hvilken-betdning-de-har-i-dag.-36756/

Det oppfordres til bruk av kollektiv transport. Både NSBs Gjøvikbanen og Sporveiens buss har stoppested Kjelsås, rett ved museet. Se www.ruter.no

ARRANGØR Foredraget arrangeres av Teknologihistorisk gruppe i Teknologihistorisk gruppe i Teknas Osloavdeling, NITO, Norsk Teknisk Museum og Norsk Teknisk Museums venner.

MER PÅ TEKNISK MUSEUMS NETTSIDER: https://www.tekniskmuseum.no/besok-oss/helgeprogram/1570-foredrag-ugelstadkulene

Kilde: Pressekontor Norsk Teknisk Museum – PRESSEMELDING –

————

Om Norsk Teknisk Museum 

Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseum for teknologi, industri, naturvitenskap og medisin og et eldorado for utforskende mennesker i alle aldre. Teknisk museums utstillinger: Museet har over 25 permanente og temporære utstillinger om energi, olje, industri, medisin, fly, biler og tog. Visjonen er å bli Norges mest synlige, dristige og dialogorienterte museum.

Oslo vitensenter setter undring og opplevelse i fokus. Gjennom lekende læring kan du utforske naturvitenskapelige og teknologiske prinsipper innenfor temaene energi, fysiske fenomener, kroppen, matematikk og verdensrommet. Her finner man både Robotsenteret og Planetariet.

Nasjonalt medisinsk museum inneholder medisinhistoriske utstillinger og samlinger av gjenstander, bøker og arkivalia. Museet er integrert i Norsk Teknisk Museum.

Hashtags: # #Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk

[wiadomosciprasowe]

Bilbransjen nedprioriter kunstig intelligens

https://www.y6.no/bilbransjen-nedprioriter-kunstig-intelligens/

Bilbransjen nedprioriter kunstig intelligens

Dato: 10-04-2019 08:30 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Bilbransjen nedprioriter kunstig intelligens Kategori: , Datasikkerhet Datastøttet konstruksjon, design Desktopproduksjon, utforming Innovasjon, oppfinnelser Vitenskap, teknikk Transport Undersøkelser, rapporter En ny studie fra Capgemini Research Institute viser at bilbransjen i liten grad implementerer bruken av kunstig intelligens (AI). Kun ti prosent av verdens bilprodusenter bruker denne typen teknologi i stor skala.

En ny studie fra Capgemini Research Institute viser at bilbransjen i liten grad implementerer bruken av kunstig intelligens (AI). Kun ti prosent av verdens bilprodusenter bruker denne typen teknologi i stor skala.

Capgeminis nye rapport peker på hvordan AI-teknologien både bidrar til kostnadsbesparelser, kvalitetssikring og økt produktivitet. Samtidig viser den at færre bilprodusenter implementerer bruken av AI-teknologi nå enn i 2017. Det betyr at bilprodusenter går glipp av resultatforbedringer på opptil 16 prosent. Samtidig er det paradoksalt at teknologien ikke får raskere fotfeste, på bakgrunn av hvor sentral den skal være i utviklingen av fremtidens mobilitetskonsepter.

-Det er et stort potensial for AI i bilindustrien, noe som tydelig gjenspeiles i rapporten. AI ser ut til å bli viktig i alle ledd i bilindustrien, fra tidlige designfaser til produksjon, markedsføring og til bruk og gjenbruk av bil, sier Robert Engels, leder for AI i Capgemini Norge.

I forbindelse med rapporten intervjuet Capgemini 500 ansatte i store bilkonsern i åtte land, slik man også gjorde i 2017. Dermed kan årets resultater sammenlignes med 2017-tallene for å se trender og utvikling knyttet til AI-investeringer.

Studien belyser også mulige årsaker til den langsomme utviklingen i AI-implementeringen. Det er fremdeles mange og store hindre på veien mot et gjennombrudd for teknologien i bilbransjen. Rapporten trekker blant annet frem eldre IT-systemer, skepsis til teknologien og mangel på ferdigheter knyttet til den.

Rapporten avdekker en overraskende økning i andelen bilselskaper som ikke benytter kunstig intelligens i det hele tatt, fra 26 prosent i 2017 til 39 prosent i den nye rapporten. Videre er det nå bare 26 prosent av selskapene som gjennomfører AI-pilotprosjekter, ned fra 41 prosent i 2017.

I rapporten kommer det også frem at ledere i bilbransjen i større grad ser på kunstig intelligens som noe som skaper nye arbeidsplasser fremfor noe som gjør dem overflødige. I den ferske rapporten svarer opp mot 100 prosent av respondentene at AI skaper nye arbeidsplasser, mot 84 prosent i 2017.

Der AI tas i bruk, skaper det resultater. Undersøkelsen ser helt tydelig en sammenheng mellom bruken av kunstig intelligens og positive resultater på tvers av flere funksjoner. Aktører i bilindustrien kan profittere stort på å ta i bruk denne teknologien. I rapporten gis det anslag på mellom fem og 16 prosent økning i driftsresultatet ved å implementere kunstig intelligens i driften.

Overordnet kan kunstig intelligens trekkes frem som en helt vesentlig del av det teknologiskiftet bilbransjen står overfor, hvor selvkjørende biler ofte trekkes frem som en naturlig del av fremtidens mobilitet.

-Sammen med standardisering og utveksling av informasjon mellom autonome enheter og globalisering av tjenester kommer dette til å ha en stor effekt på bransjen, sier Engels.

Her kan du laste ned hele rapporten:

https://www.capgemini.com/news/ai-in-automotive-report/

Kilde: Pressekontor Capgemini Norge AS – PRESSEMELDING –

————

Om Capgemini

Som en global leder innen konsulent- og teknologitjenester og digital transformasjon er Capgemini i forkant av innovasjon gjennom å hjelpe kundene å realisere muligheter innen skytjenester, digitalisering og plattformsløsninger. Med 50 års erfaring og dyp bransjeekspertise gjør Capgemini kundene i stand til å realisere sine ambisjoner innenfor et spekter av tjenester som spenner fra strategi til operasjonalisering. Capgemini er overbevist om at forretningsverdien av teknologi skapes av og gjennom mennesker. Capgemini er et multikulturelt selskap med over 200 000 ansatte i mer enn 40 land. I 2018 rapporterte konsernet en omsetning på 13,2 milliarder Euro.

Besøk oss på www.capgemini.com. People matter, results count.

Hashtags: # #Datasikkerhet Datastøttet konstruksjon, design Desktopproduksjon, utforming Innovasjon, oppfinnelser Vitenskap, teknikk Transport Undersøkelser, rapporter Datasikkerhet Datastøttet konstruksjon, design Desktopproduksjon, utforming Innovasjon, oppfinnelser Vitenskap, teknikk Transport Undersøkelser, rapporter

[wiadomosciprasowe]

Store forventninger til 5G-nettet

https://www.y6.no/store-forventninger-til-5g-nettet/

Store forventninger til 5G-nettet

Dato: 07-06-2019 08:30 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Store forventninger til 5G-nettet Kategori: , Datasikkerhet Datastøttet konstruksjon, design Desktopproduksjon, utforming Innovasjon, oppfinnelser Vitenskap, teknikk Media, kommunikasjon Industri, produksjon Tjeneste, rådgivning, service Undersøkelser, rapporter 5G etterfølger 4G-nettet, som vi kjenner i dag. Mer enn bare et oppgradert nett med økt hastighet, representerer 5G-nettet en helt annen verden hva gjelder muligheter til å tilby nye tjenester via nettverksløsninger. Selvkjørende biler er ett eksempel på teknologi som behøver 5G-kapasitet for å kunne etableres i stor skala.

5G etterfølger 4G-nettet, som vi kjenner i dag. Mer enn bare et oppgradert nett med økt hastighet, representerer 5G-nettet en helt annen verden hva gjelder muligheter til å tilby nye tjenester via nettverksløsninger. Selvkjørende biler er ett eksempel på teknologi som behøver 5G-kapasitet for å kunne etableres i stor skala.

– Norge ligger langt fremme når det gjelder digitalisering og har i dag gode 4G-nett. 5G vil imidlertid åpne for en rekke nye bruksområder både for industri og for samfunnskritiske funksjoner som helse og transport. Både norsk industri, så vel som folk flest, kommer uten tvil til å merke 5G-overgangen i hverdagen, sier Johannes Aasheim, Vice President Telecom, i Capgemini Invent.

Capgemini Research Institute står bak 5G-rapporten som nå offentliggjøres. Undersøkelsene er gjennomført blant ledere i industriselskaper i en rekke land, inkludert Norge. Selskapene som deltok i undersøkelsen etterspør 5G og mulighetene teknologien åpner for. Mesteparten av selskapene planlegger å implementere 5G i løpet av to år, straks teknologien blir tilgjengelig. Den forestående 5G-utbyggingen må på plass for å ta digital transformasjon til neste nivå, viser rapporten.

Studien “5G in Industrial Operations: How Telcos and Industrial companies stand to benefit” viser at 5G er den nest viktigste teknologien, etter cloud, for å muliggjøre neste fase for digital transformasjon. Produksjonsbedrifter forventer at teknologien skal føre til tryggere og mer effektiv drift. 5G åpner for et helt annet omfang og en vesentlig økt detaljeringsgrad. Overvåkning av produksjonslinjer i sanntid eller kameraoverføring i stor skala knyttet til brann, innbrudd og sabotasje er noen eksempler på hvordan 5G-teknologi kan brukes.

Rapporten er basert på svar fra ledere fordelt på over 800 industriselskaper og 150 ledere innen telecom i 12 ulike land. Noen av hovedfunnene er:

5G er en nøkkel i det digitale skiftet: Når vi spør ledere i store industriselskaper hvilken teknologi som blir viktigst for deres digitale skifte de neste fem årene, rangeres 5G som nummer to, kun slått av cloud-teknologi.

Industriselskaper ønsker rask implementering av 5G: Det er stor tillit til 5Gs potensiale, og nesten to tredjedeler av selskapene spurt (65 prosent) ønsker å ta i bruk 5G i løpet av de første to årene etter lansering. Tallet for de norske selskapene i undersøkelsen er 68 prosent. De største aktørene vil trolig implementere 5G raskere enn resten av industrien, viser undersøkelsen.

En tredjedel (33 prosent) av industriselskapene planlegger å søke om egen 5G-lisens: Ønsket om autonomi er blant de viktige driverne for etterspørselen etter private lisenser.

Sikkerhet og driftsfordeler motiverer implementeringen av 5G: Når selskapene blir spurt om årsaken til å investere i 5G, svarer mer enn halvparten at de ønsker sikrere prosesser (54 prosent), effektivisering av oppgaver/kostnadseffektivisering (52 prosent), med forventninger om at 5G vil bidra på områder som realtidsanalyse, videoovervåkning, fjernkontrollering av produksjon, kunstig intelligens, fjernoperasjoner gjennom AR/VR, og mye annet.

Industriselskaper er villige til å betale mer for de beste tjenestene: På tross av usikkerhet rundt utviklingstempoet, er selskapene som er spurt villige til å betale ekstra for bedre 5G-dekning. 72 prosent av industriselskapene er villige til å betale for hurtigere bredbåndshastighet og høyere kapasitet, mens kun 54 prosent av Telecom-operatørene tror det er en ekstra betalingsvillighet for dette.

Metode

The Capgemini Research Institute har i tett samarbeid med Capgemini Invent utført en spørreundersøkelse blant over 800 ledere fra industriselskaper. Respondentene kom fra 12 ulike land – Belgia, Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Norge, Sør-Korea, Spania, Sverige, Storbritannia og USA – og fra en rekke ulike sektorer: luftfart & forsvar, flyplass og jernbaneoperatører, bilindustrien, kjemi, forbrukervarer, energi & hvitevarer, industrielle maskiner, logistikk, medisinsk utstyr, farmasi og semikonduktør og Hi-tech Manufacturing. Instituttet utførte også en undersøkelse blant 150 Telecom-ledere fra disse 12 landene og gjennomførte mer enn 20 enkeltintervjuer med industri- og Telecom-ledere.

Kilde: Pressekontor Capgemini Norge AS – PRESSEMELDING –

————

Om Capgemini

Som en global leder innen konsulent- og teknologitjenester og digital transformasjon er Capgemini i forkant av innovasjon gjennom å hjelpe kundene å realisere muligheter innen skytjenester, digitalisering og plattformsløsninger. Med 50 års erfaring og dyp bransjeekspertise gjør Capgemini kundene i stand til å realisere sine ambisjoner innenfor et spekter av tjenester som spenner fra strategi til operasjonalisering. Capgemini er overbevist om at forretningsverdien av teknologi skapes av og gjennom mennesker. Capgemini er et multikulturelt selskap med 200 000 ansatte i over 40 land. I 2018 rapporterte konsernet en omsetning på 13,2 milliarder Euro.

Hashtags: # #Datasikkerhet Datastøttet konstruksjon, design Desktopproduksjon, utforming Innovasjon, oppfinnelser Vitenskap, teknikk Media, kommunikasjon Industri, produksjon Tjeneste, rådgivning, service Undersøkelser, rapporter Datasikkerhet Datastøttet konstruksjon, design Desktopproduksjon, utforming Innovasjon, oppfinnelser Vitenskap, teknikk Media, kommunikasjon Industri, produksjon Tjeneste, rådgivning, service Undersøkelser, rapporter

[wiadomosciprasowe]

Samarbeid er nøkkelen til fremtidig suksess ifølge Capgeminis World FinTech Report 2018

https://www.y6.no/samarbeid-er-nokkelen-til-fremtidig-suksess-ifolge-capgeminis-world-fintech-report-2018/

Samarbeid er nøkkelen til fremtidig suksess ifølge Capgeminis World FinTech Report 2018

Dato: 07-03-2018 08:30 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Samarbeid er nøkkelen til fremtidig suksess ifølge Capgeminis World FinTech Report 2018 Kategori: , Datasikkerhet Datastøttet konstruksjon, design Desktopproduksjon, utforming Innovasjon, oppfinnelser Økonomi, finans Entreprenørskap Media, kommunikasjon Tjeneste, rådgivning, service Undersøkelser, rapporter FinTechs fortsetter å drive utviklingen av kundevennlige finansielle tjenester, men mange oppstartsselskaper har innsett at det er utfordrende å vokse alene. Derfor søker de nå i økende grad å inngå samarbeid med tradisjonelle banker og finansielle miljøer med kompletterende kompetanse. Dette viser Capgeminis nye World FinTech Report 2018 utarbeidet i samarbeid med LinkedIn og Efma.

FinTechs fortsetter å drive utviklingen av kundevennlige finansielle tjenester, men mange oppstartsselskaper har innsett at det er utfordrende å vokse alene. Derfor søker de nå i økende grad å inngå samarbeid med tradisjonelle banker og finansielle miljøer med kompletterende kompetanse. Dette viser Capgeminis nye World FinTech Report 2018 utarbeidet i samarbeid med LinkedIn og Efma.

Rapporten ser på hvordan FinTechs påvirker utviklingen av finansielle tjenester ved å øke fokus på kundene og bruke nye teknologi. Den ser også på potensialet for samarbeid mellom FinTechs og tradisjonelle finansinstitusjoner, samt hvilken rolle BigTechs vil ta innen finansielle tjenester i fremtiden.

FinTechs har blitt en viktig driver bak nye kundevennlige finansielle tjenester

Utviklingen av teknologiske løsninger, økende konkurranse og høye forventninger fra kunder driver utviklingen av mer effektive og kundetilpassede finansielle tjenester. I følge World FinTech Report 2018 mener over 90% av FinTech-selskapene at smidighet og rask respons på hva markedet etterspør er nøkkelen til å være konkurransedyktig. FinTechs sliter ikke med gamle systemer og lange beslutningsveier slik de tradisjonelle aktørene ofte gjør, og kan raskt komme på banen med ny teknologi. I følge rapporten viser det seg imidlertid at kunder fortsatt har større tillit til de mer kjente og tradisjonelle aktørene enn de mindre FinTechs-selskapene.

Rapporten viser også at 76% av FinTechs mente at evnen til å utvikle nye produkter og tjenester, forbedring av eksisterende og god service var kritiske suksessfaktorer. FinTechs bruker i stor grad kundedata til å utvikle personlige tilbud og tilbyr rask 24/7 online tjenester som er tilgjengelig på alle digitale enheter, ofte med helautomatiske løsninger bak. Utfordringen er derimot å skalere opp og bygge bærekraftige forretningsmodeller.

Samarbeidsmulighetene er en vinn – vinn situasjon

Flere banker lar seg inspirere av FinTechs produkter og tjenester, og hvordan de går frem for å utvikle disse. Samtidig beholder de sine styrker som inkluderer velfungerende infrastruktur, kompetanse innen risikohåndtering og det regulatoriske, høy tillit fra kundene, tilgang på kapital og mer – områder hvor typiske FinTechs ikke er like sterke. Både tradisjonelle finansvirksomheter og FinTechs vil derfor ha mye å vinne på å samarbeide.

Riktig samarbeidspartner er essensielt for et suksessfullt samarbeid

Årets rapport fremhever at samarbeid vil være kritisk for å sikre fremtiden for både FinTechs og de mer tradisjonelle aktørene. Et vellykket samarbeid vil være avhengig av å finne den rette partneren og samarbeidsmodellen. Mer enn 70% av lederne i FinTechs mener de største utfordringene for å få til et godt samarbeid er de tradisjonelle firmaenes manglende vilje til å forandre seg. De tradisjonelle aktørene oppgir på sin side fare for negativ effekt på kundenes tillit, merkevaren og den interne kulturen som de største utfordringene for samarbeid. De tradisjonelle finansinstitusjonene og FinTechs som klarer å utnytte hverandres styrker kommer til å oppnå størst suksess, ifølge rapporten.

«FinTechs og de tradisjonelle finansielle aktørene har innsett at de har komplementære styrker og at de har mye å hente på å samarbeide. Utfordringen nå ligger i å finne den rette samarbeidspartneren og –formen for å sikre at styrkene blir ivaretatt. De tradisjonelle aktørene må respektere FinTechs kultur for å unngå å miste deres smidighet, noe som er en av de store styrkene de bringer til prosjekter. For et vellykket samarbeid må begge aktørene være åpne og holde fokus på samarbeid», sier Marianne Sørlie, Bransjeekspert Bank og forsikring i Capgemini Consulting.

BigTechs rolle i fremtidens finansielle tjenester

Den store usikkerheten er hvordan BigTechs – store multinasjonale teknologibedrifter med en stor kundebase som for eksempel Google, Amazon, Alibaba, Apple og Facebook – vil agere fremover. Usikkerheten knyttet til hvorvidt disse selskapene kommer til å konkurrere direkte med finansinstitusjonen er nok en grunn for samarbeid.

«Norge har en svært god teknologisk infrastruktur og er verdensledende på effektive finansielle systemer. Nordmenn er langt fremme på kompetanse og bruk av digitale løsninger. I tillegg er det en kultur for samarbeid i bransjen. Mellom FinTechs og de tradisjonelle aktørene tyder mye på at det har vært skepsis til samarbeid, men dette er i ferd med å endre seg. Mye ligge derfor til rette for innovative og nye løsninger i verdensklasse», understreker Sørlie.

Fremtiden for finansielle tjenester er i hendene på FinTechs og tradisjonelle aktører som kan utfylle hverandres styrker for å møte kundenes behov og levere fleksible, digitale og effektive tjenester.

Om World FinTech Report 2018

Capgemini og LinkedIn, i samarbeid med Efma, har utarbeidet “The World FinTech Report 2018” basert på en global undersøkelse. Undersøkelsen omfattet svar fra både tradisjonelle finansbedrifter og FinTechs innen bank, betaling, investeringstjenester og forsikring. Spørsmålene i rapporten er utarbeidet for å tilfredsstille både FinTechs og tradisjonelle finansbedrifters perspektiv og utforsker ulike aspekter ved kundereisen, og suksessfaktorer for forbedringer. Undersøkelsen ser på forholdet mellom gamle og nye spillere med fokus på FinTech perspektivet. Analysen i rapporten kan derfor gi innsikt for både tradisjonelle aktører og FinTechs.

For mer informasjon, last ned rapporten på www.fintechworldreport.com

Om Efma

Efma er en global non-profit organisasjon som startet i 1971 av banker og forsikringsselskap. Efma driver med nettverksbygging mellom beslutningstakere. De gir innsikt av høy kvaltet for å hjelpe banker og forsikringsselskap til å ta de riktige beslutningene for å fostre innovasjon og drive transformasjoner. Over 3,300 merkevarebedrifter i 130 land er medlem av Efma.

For mer informasjon, gå inn på www.efma.com

Om Capgemini

Som en global leder innen konsulent- og teknologitjenester og digital transformasjon er Capgemini i forkant av innovasjon gjennom å hjelpe kundene å realisere muligheter innen skytjenester, digitalisering og plattformsløsninger. Med 50 års erfaring og dyp bransjeekspertise gjør Capgemini kundene i stand til å realisere sine ambisjoner innenfor et spekter av tjenester som spenner fra strategi til operasjonalisering. Capgemini er overbevist om at forretningsverdien av teknologi skapes av og gjennom mennesker. Capgemini er et multikulturelt selskap med 200 000 ansatte i over 40 land. I 2017 rapporterte konsernet en omsetning på 12,8 milliarder Euro.

Besøk oss på www.capgemini.com. People matter, results count.

Kilde: Pressekontor Capgemini Norge AS – PRESSEMELDING –

————

Om Capgemini

Capgemini er en global leder som bistår kunder med å transformere virksomheter ved å unytte potensialet og mulighetene som finnes innen teknologi. Selskapet har som formål å frigjøre menneskelig energi gjennom teknologi for en inkluderende og bærekraftig fremtid. Capgemini er en ansvarlig og mangfoldig organisasjon med 270 000 ansatte i nesten 50 land. Med over 50 års erfaring og dyp bransjeekspertise er Capgemini en pålitelig partner som jobber for å realisere kundenes ambisjoner innenfor et spekter av tjenester som spenner fra strategi til drift, og alltid i takt med den siste utviklingen innen innovasjonsområder som sky, data, kunstig intelligens, programvare, digitale ingeniørtjenester og nye plattformer. Konsernet rapporterte i 2020 globale inntekter på 16 milliarder Euro.

Get the Future You Want | www.capgemini.no

Hashtags: # #Datasikkerhet Datastøttet konstruksjon, design Desktopproduksjon, utforming Innovasjon, oppfinnelser Økonomi, finans Entreprenørskap Media, kommunikasjon Tjeneste, rådgivning, service Undersøkelser, rapporter Datasikkerhet Datastøttet konstruksjon, design Desktopproduksjon, utforming Innovasjon, oppfinnelser Økonomi, finans Entreprenørskap Media, kommunikasjon Tjeneste, rådgivning, service Undersøkelser, rapporter

[wiadomosciprasowe]

Nordmenn er ikke skremt av Facebook-krisen – vil la seg overvåke mot billigere forsikring

https://www.y6.no/nordmenn-er-ikke-skremt-av-facebook-krisen-vil-la-seg-overvake-mot-billigere-forsikring/

Nordmenn er ikke skremt av Facebook-krisen – vil la seg overvåke mot billigere forsikring

Dato: 07-06-2018 09:03 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Nordmenn er ikke skremt av Facebook-krisen – vil la seg overvåke mot billigere forsikring Kategori: , Datasikkerhet Datastøttet konstruksjon, design Desktopproduksjon, utforming Innovasjon, oppfinnelser Arbeidsliv Økonomi, finans Tjeneste, rådgivning, service Undersøkelser, rapporter Stadig flere nordmenn er villig til å gi fra seg helsedata og andre sensitive personopplysninger for å få forsikringstjenester tilpasset deres behov, og spesielt unge kjøper gjerne forsikring av selskaper som Google, Facebook og Amazon framfor de tradisjonelle forsikringsselskapene, viser «World Insurance Report» 2018 (WIR). Rapporten offentliggjøres denne uken av konsulentselskapet

Stadig flere nordmenn er villig til å gi fra seg helsedata og andre sensitive personopplysninger for å få forsikringstjenester tilpasset deres behov, og spesielt unge kjøper gjerne forsikring av selskaper som Google, Facebook og Amazon framfor de tradisjonelle forsikringsselskapene, viser «World Insurance Report» 2018 (WIR). Rapporten offentliggjøres denne uken av konsulentselskapet Capgemini i samarbeid med Efma.

Andelen nordmenn som kan tenke seg å kjøpe forsikringstjenester fra teknologigiganter som Google, Amazon og Facebook har økt fra 9,2 til 27,6 prosent på bare tre år. I Norge er folk mer villige kjøpe forsikring fra teknologigiganter enn i resten av Europa, hvor andelen ligger på 20,9 prosent i 2018. Stadig flere er villige til å dele sensitive persondata for å få bedre og billigere forsikringstjenester ifølge den ferske rapporten.

Visse befolkningsgrupper, blant annet teknologi-interesserte unge, er langt mer positive til å velge alternative leverandører av forsikring fremfor de tradisjonelle forsikringsselskapene. Den samme gruppen er også mest villig til å dele data.

Konsulentselskapet mener den tradisjonelle forsikringsbransjen står foran dramatiske forandringer.

«Kunstig intelligens, automatisering og tingenes internett er noen eksempler på teknologi som gjør det mulig å samle inn og analysere store datamengder fra forsikringskundene, som igjen kan bidra til å skape billigere og bedre forsikringstjenester tilpasset individuelle behov», sier Cecilie Vatn i Capgemini Consulting.

Frykter datamisbruk

Allerede tilbyr den amerikanske forsikringsgiganten Aetnas kundene sine gratis smartklokker fra Apple som samler inn helsedata, mens Warren Buffets Berkshire Hathaway og JPMorgan samarbeider med Amazon Protect om å tilby persontilpasset helseforsikring til sine ansatte.

«Teknologiselskapene kan nærmest overvåke og analysere forsikringskundenes helsedata og atferd i sanntid. Dette er data som kan brukes til å beregne risiko og forsøk på «å spå» fremtiden med prediksjonsanalyse», sier Vatn.

Denne formen for bruk av datainnhenting og- bruk byr på en del utfordringer knyttet til personvern og datasikkerhet, noe som løftes frem i undersøkelsene som den fremste bekymringen ved å velge et teknologiselskap som forsikringsleverandør.

«Vårens Facebook-skandale er en påminnelse om farene ved data som blir misbrukt eller havner på avveie. Jeg tror ikke nordmenn helt forstår konsekvensene av å velge teknologiselskaper som leverandører av forsikringstjenester. Det er klart at disse «BigTech» selskapene vil lagre og bruke personopplysninger i langt større grad enn dagens leverandører. Jeg vil tro at en del av entusiasmen forbundet ved teknologiselskapene skyldes generell misnøye med eksisterende løsninger og et ønske om forandring», sier Vatn.

Forsikringsselskapene har sovet i timen

Capgemeni-rapporten sier at teknologiselskapene anser forsikringsbransjen som en attraktiv bransje å utfordre fordi de tradisjonelle forsikringsselskapene har «sovet i timen» og ikke tilbyr tilstrekkelig gode, tilpassede digitale kundeløsninger. Nordmenn er særlig misfornøyde med tjenestene som forsikringsselskapene tilbyr, noe Vatn tror er en viktig årsak til at så mange ønsker «nye» tilbydere fra teknologiverdenen velkommen.

«Trusselen fra nye aktører er større enn det bransjen selv erkjenner. Skal de tradisjonelle forsikringsselskapene unngå å bli utkonkurrert er de nødt til å bruke data på en smartere måte og tilby en bedre digital kundeopplevelse. Her ligger teknologiselskapene i front og har dermed et betydelig konkurransefortrinn.»

Selv om de norske selskapene har utviklet nye nettsider og apper for tettere kundekontakt, forteller Vatn at de underliggende systemene til de norske forsikringsselskapene er flere tiår gamle og utdaterte. Hun mener forsikringsselskapene bør se til banksektoren, som ligger lenger fremme i den teknologiske utviklingen og har lykkes med å bli en viktig del av kundenes dagligliv.

«Banksektoren har tatt innover seg forbrukernes nye og høyere forventninger til digitale løsninger og hvilken trussel teknologigigantene utgjør for de etablerte selskapene. Som motsvar har den norske næringen gått sammen om å skape en felles infrastruktur og blitt nærmest uunnværlige. Apper for betaling, nettbank og sparing er noen eksempler på banktjenester som forbrukerne benytter daglig." 

Om Efma

Efma er en global non-profit organisasjon, etablert I 1971 av banker og forsikringsselskap. Efma fasiliteter nettverksbygging mellom beslutningstakere og bidrar med innsikt for å hjelpe banker og forsikringsselskaper å ta bedre beslutninger for å fremme innovasjon og drive transformasjon. Over 3300 virksomheter i 130 land er medlemmer av Efma. Efma har hovedkontor I Paris og kontorer i London, Brussels, Barcelona, Stockholm, Bratislava, Dubai, Mumbai og Singapore. For mer informasjon, gå inn på www.efma.com.

Kilde: Pressekontor Capgemini Norge AS – PRESSEMELDING –

————

Om Capgemini

Som en global leder innen konsulent- og teknologitjenester og digital transformasjon er Capgemini i forkant av innovasjon gjennom å hjelpe kundene å realisere muligheter innen skytjenester, digitalisering og plattformsløsninger. Med 50 års erfaring og dyp bransjeekspertise gjør Capgemini kundene i stand til å realisere sine ambisjoner innenfor et spekter av tjenester som spenner fra strategi til operasjonalisering. Capgemini er overbevist om at forretningsverdien av teknologi skapes av og gjennom mennesker. Capgemini er et multikulturelt selskap med 200 000 ansatte i over 40 land. I 2017 rapporterte konsernet en omsetning på 12,8 milliarder Euro.

Besøk oss på www.capgemini.com. People matter, results count.

Hashtags: # #Datasikkerhet Datastøttet konstruksjon, design Desktopproduksjon, utforming Innovasjon, oppfinnelser Arbeidsliv Økonomi, finans Tjeneste, rådgivning, service Undersøkelser, rapporter Datasikkerhet Datastøttet konstruksjon, design Desktopproduksjon, utforming Innovasjon, oppfinnelser Arbeidsliv Økonomi, finans Tjeneste, rådgivning, service Undersøkelser, rapporter