#lengsel

[tycutiovevo]

post your top six Pokémon and tag six other people!

i was tagged by @seventeendeer (thank youuu)!

tagging: @vivacringe @lengsel @usagibro @neongulls @tycutio @stardust-crusader

[ann3xia]

Cuándo dicen que vuelven.. Mentira no es jajaja chachooooooooo

[usagibro]

Post your top six Pokémon and tag six other people!

I was tagged by: @tycutiovevo and @lengsel (nerds)

I don't know who else to tag but if anyone else sees this feel free to do it as well.

[drevon]

Diktfyren på Boca

Gunnar Vetlesen (46) er hverken rik eller berømt, men han har noe som jentene liker. Han kan dikt utenat.

Bli med på en reise tilbake til et helt annet Oslo som fantes for 20 år siden!

Reportasjen med stemningsrapport fra Bar Boca i Oslo ble opprinnelig publisert i magasinet Vinduet 3/2005

Følg gjerne lenken over for en enda bedre leseopplevelse. I ettertid er reportasjen publisert her som en arbeidsprøve. Dette i tråd med åndsverkloven og vanlig skikk og bruk. På denne nettsiden har jeg publisert et lite utvalg av min store journalistiske produksjon

- Skal jeg opp i norsk muntlig? var Gunnars kommentar da jeg spurte om han kunne tenke seg å bli intervjuet om sitt yndlingsdikt, "Hestene står i regnet" av Astrid Hjertenæs Andersen.

Torsdag kveld på Bar Boca. God stemning og nesten fullt ved alle bord. To søte jenter borte ved døra, ellers intet å skrive hjem om. Bortsett fra Gunnar. Jeg river i en øl og spør hvorfor han er så glad i dette diktet.

- Det er det mest fullendte norske etterkrigsdikt, har jeg lest et eller annet sted. Først og fremst handler det om lengsel og intenst begjær. Bildene er erotiske: "Dette svale, sterke, våte ..." Rytmen er fin, og selv om man ikke skjønner ordene, får man rytmen. Det er som å være på disco.

FORBUDTE DIKT

Gunnar Vetlesen, levemann og byråkrat, fremfører dette diktet rundt omkring på Grünerløkkas barer. Han er ikke typen for nervøse diktopplesninger med feedback-mikrofon og trykkende stillhet i salen.

- Man må kunne diktet utenat, man må ha jobbet med det, sier evig unge Gunnar, som med innlevelse og kraft deklamerer utvalgte vers for hvem som enn måtte befinne seg i nærheten. I det siste er han blitt mer diskrét, ettersom han har fått diktforbud på Bar Boca og Parkteatret. Mellom diktene har han lengre utlegninger om samfunnet i dag, og skjemtsomme ord til pikene. Spesielt til kjæresten, den grafiske designeren Vibeke Marmburg, som nå sitter et kyss unna og drikker rødvin.

- Det er kult å bli intervjuet! sier Gunnar, og folkene på den andre siden av bordet skåler med.

VIBEKE KUPPER INTERVJUET

Iblant får Gunnar det han selv så treffende kaller fitteblikket. Da har han peilet seg inn på en jente, og sier at han bare skal bort i baren og kjøpe en øl ...

- Hvor mange damer har du dratt med dette diktet?

- He, he. Jeg tok Vibeke på "Hestene står i regnet". Diktet er livsbejaende. Kvinner tolker inn erotikk i det. Jeg har løpt rundt på Løkka og deklamert det mest fullendte dikt, et dikt som fortjener å bli hørt flere ganger.

Vibeke husker det annerledes: - Det var ikke diktet det kom an på. Jeg så ham lenge før det.

- Blir du sjalu over at han tar dette diktet for hvem som helst?

- Nei. Jo, litt. Jeg blir sur for at han deler noe så personlig med alle. Vibeke legger til at selv om mange blir fanget av Gunnars deklamering, er det også de som reagerer med å drite ham ut, fordi de ikke er trygge på seg selv:

- Gunnar er sånn sett en klovn, for han vet aldri hva slags reaksjon han får.

Selv er Vibeke glad i diktet "Goodmorning Midnight" av Emily Dickinson.

Hei, Vibeke kupper intervjuet! roper Gunnar.

- Hestene står i regnet–, begynner jeg.

- Folk skal alltid snakke om hvor de jobber og hvor mye de tjener, sier Gunnar. Ta heller et dikt og la det være utgangspunkt for en diskusjon.

FROMT BEGJÆR

- Har du noen erfaring med hester rent konkret?

- Nei, men jeg har tegnet mange hester. Når hester står i regnet tar de det rolig. De behersker tilværelsen de lever i. For dem er det et fromt begjær. I stedet for å kjempe mot lengsel og begjær, kan man være lengsel og begjær. Vibeke er veldig natur. Jeg er også veldig natur.

- På hvilken måte?

- Jeg jobber i første linja på Aetat og føler meg som en hest i regnet der. På Løkka er det mange mennesker som har et enormt handlingsrom, og de blir stressa av det. De blir fastlåst i sine drømmer.

- Hva menes med fromt begjær?

Vibeke: - Det er naturens begjær. Vårt begjær er ikke fromt.

Gunnar: - Begjæret er kvinnen. Hun er et vilt dyr.

GUNNAR GOES POETICAL

Da jeg konfronterer Gunnar med at han har fått diktforbud på Boca, svarer han at det ikke er den største forbrytelsen å fremføre et dikt. Men det egentlige målet hans er å få dikt inn i byråkratiet.

- Vi må ha dikt på jobben. Inspirasjon! Somaliere og marokkanere elsker "Hestene står i regnet". Bergensere også.

- Iblant tar du hele repertoaret?

- Ja, Arne Garborgs "Om pengar", André Bjerkes "Amor fati", og "Å elska" av Aslaug Vaa.

- Dikterens oppgave er å gripe det udefinerbare, terskelen mellom det sterke og det sårbare, forklarer Vibeke.

Jeg faller litt av lasset og hører på kajakkdiskusjonen ved nabobordet:

- Du må kunne eskimorulle for å overleve?

- Nei, du må bare komme deg ut av kajakken og snu den!

Så tar Gunnar det berømte diktet sitt. Han legger hodet på skakke og spenner hestemusklene i kjeven:

- "Når mitt sinn er fylt av drømmer / mere dunkle, mere fjerne / enn min tanke kan forklare ..."

Hovedpulsåren i halsen hans vokser for hvert ord. Etterpå er han tørst som en hest i ørkenen.

- Kjøper du en øl til meg? Kortet mitt er brukket.

Hestene står i regnet

Når mitt sinn er fylt av drømmer, mere dunkle, mere fjerne enn min tanke kan forklare, mere ville, mere hete enn mitt hjerte kan forstå, vil jeg bare stå i regnet slik som hester står i regnet på en bred og saftig slette mellom tunge fjell, som her. Stå og kjenne kroppen suge dette svale, sterke, våte, som i strie strømmer siler over ansikt, hår og hender. Likne skogen der den suger, som et barn, av himlens bryster. Likne sletten, full av sødme, sitrende av fromt begjær. Slik som hester står i regnet, lutende, med våte flanker, og lar duft av muld og væte drive sterkt og søtt i sinnet, vil jeg stå og bare være og la himmel-yret falle, inntil tanken fri for feber følger drømmene til klarhet i en steil og stille ro.

Fakta om Astrid Hjertenæs Andersen (1915-85)

Hun debuterte med samlingen De ville traner (1945) fulgt av De unge søylene (1948), Skilpaddehagen (1950), Strandens kvinner (1955), Vandrersken (1957), Pastoraler (1960), Frokost i det grønne (1964), som fikk Kritikerprisen.

I 1967 kom den merkelige romanen Dr. Gnomen og i 1968 Hyrdefløyten. Epistler fra Algerie. Et utvalg dikt, Som en vår, kom i 1970. Senere samlinger er Rosenbusken (1972), Svaner og nåtid (1973) og Et våroffer(1976).

I 1980 gav hun ut samlingen De tyve landskaper, skrevet til bilder av ektemannen, Snorre Andersen. Samlede dikt kom i 1985.

Kilde: snl.no

[livtroll]

Urter for Vinterkos: Hvordan Bruke Urter til å Skape Hygge i Vintermånedene

Desember er her, og med den kommer kaldere vær, kortere dager og en lengsel etter hygge og varme. Urter kan spille en fantastisk rolle i å skape en koselig atmosfære i hjemmet ditt. I dette innlegget vil jeg dele noen tips og ideer om hvordan du kan bruke urter til å skape vinterkos og hygge. 1. Urteinspirerte Drikker Varme Urteteer Ingenting slår en varm kopp te på en kald vinterdag. Her er…

[lyrics365]

The Hive

Ein jotne skrik i lengsel Aesar druknar i banesår I sterke armar veks Gangar full av råte Fjella let seg ikkje Lenger løfte Berre trellen eig Sin eigen fridom Når kongar fylgjer Kristenmanns lov Kven skal bera fram sølvet Kven skal vakta bogen Kven skal døme rett Når hjarta er av kol Skinnlaus ormyngel Kven vil vel kome til Slik ei verd Dei storme menn drep Sitt avkom med sløve sverd La dei…

[denimbex1986]

'Andrew Haigh 's new film is a tribute to the possibilities of love and the aesthetics of the eighties. It explores an alternate world where the dead are brought back to life, literally and metaphorically, as the protagonist seeks out old traumas.

We begin with the blue hour over London, in the view from the apartment of screenwriter Adam ( Andrew Scott ). He is working on a new writing project that takes him back to his childhood years in the eighties, and the event when both parents died in a car accident. When he takes the train from the big city to the scene of both his upbringing and the trauma, he meets his parents (charming and sensitively played by Jamie Bell and Claire Foy ), as they were when they were still alive, when he himself was twelve. He invites them into his childhood home, where the furniture, clothes and music also contribute to the film's journey through time.

Andrew Scott 's sparkling performance is the lifeblood of the film, with a beating pulse from start to finish. His face alone carries so much loneliness, and at the same time so much fear. Often he stands completely still with a suppressed energy, as if he himself is the living dead. When describing the persistent feeling after the death of his parents, he uses the word "terror".

A trembling and undefined fear also characterizes the viewing experience of the film. Emilie Levienaise-Farrouch 's soundtrack is built around a recurring gloomy and dreamlike ambience. The expression is intense and uncomfortable, as if something horrible could happen at any moment.

The high-rise block in which Adam lives also looms as a symbol of loneliness and isolation. When the fire alarm goes off at the start of the film, we see from the lack of people joining Adam that almost no one lives there. In a window high up there he sees a light and a figure, a man who ignores the alarm. The man will soon appear in Adam's doorway as Harry ( Paul Mescal ). He's young, handsome and scumbag. And he wants in to Adam.

Adam initially rejects Harry, but seeks him out again, in parallel with his digging into his own past. They begin a relationship, introducing the film's other neural pathway: a passionate and energetic love. In these parts too, the use of music is expressive, with Adam and Harry's liberating exploration of the night life and dance floor of the city they watch from their windows. The intoxication and bodily proximity to sweaty strangers opens the door to ecstasy, but the nightmare constantly threatens.

The loss of his parents has created a kind of blockage in Adam, where the fear lies, and he points to the chest where the heart is protected. The fear of love, which Harry opens the door to. Vulnerable conversations between them reveal that Adam's fear is also linked to his homosexual orientation. The eighties, around which the film revolves, was a more dangerous time to be queer than the time the younger Harry grew up in, with "the terrible disease" as Adam's mother refers to HIV/AIDS.

Adam's orientation becomes a central theme in the meeting with his living dead parents. He finally gets the opportunity to come out to them, and they are confronted with the lack of support they gave their son when he was bullied and banned from school. It's harsh but redemptive, especially represented in a scene where the family decorates the Christmas tree and sings along to Pet Shop Boys' "You Were Always On My Mind".

There is something twisted about Adam's encounter with his childhood, where he stands as a grown man in tight pajamas and wants to lie down between mum and dad in the big bed. At the same time that the scenes are full of love, they are infested with a certainty that this is wrong . Freud developed the term "Unheimlich" (often translated as "uncanny", but literally means "unhomely") to explore the ambivalent figures of the nightmare. In the nightmare, Freud suggested, the close and safe can suddenly be distorted into something hideous. The term sums up the mood of All of Us Strangers .

The budding love between Adam and Harry becomes an antidote, and Adam's lonely bachelor flat becomes a place for takeaway and TV nights, the warmth of the bath and the bed, and everyday intimacy. The believable dynamic between the actors is exemplary - even cliché-filled dialogue appears as natural as every spectator's cliché-filled statements in the face of falling in love.

Ever since I saw the movie, I haven't been able to get "The Power of Love" out of my head. Like the film's subject matter, it is haunting. It strikes me that this power ballad by Frankie Goes To Hollywood captures the essence of the music of the second half of the eighties.

An eerie and captivating ambivalence between the power of love and the despair of longing, the deep loneliness in the echo of the drum machine.'

[joarbalstad]

Trubadursangeren En musikalsk reise gjennom tiden

Trubadursangeren, en fengslende figur i musikkhistoriens billedvev, dukket opp i middelalderen i S￸r-Frankrike. Disse vandrende minstrelene, ofte poeter s￥ vel som musikere, spilte en avgj￸rende rolle i utformingen av sin tids kulturlandskap. Trubadurtradisjonen, preget av sin lyriske poesi og melodiske komposisjoner, overskred geografiske grenser og satte et uutslettelig preg p￥ den rike arven til europeisk musikk.

Opprinnelse og evolusjon:-

Begrepet "trubadur" er avledet fra det oksitanske ordet "trobar", som betyr "￥ finne" eller "￥ finne opp". Disse kunstnerne var f￸rst og fremst aktive fra slutten av 1000- til 1200-tallet, og blomstret under middelalderen. Trubadurer kom fra ulike sosiale bakgrunner, og komponerte og fremf￸rte sanger som omfattet temaer som h￸flig kj￦rlighet, ridderlighet, politikk og dagligliv.

Et av s￦rtrekkene til trubadurmusikken var dens tilknytning til den h￸viske kulturen. Adelen st￸ttet ofte disse musikerne, og ga dem muligheter til ￥ opptre i de aristokratiske domstolene. Etter hvert som trubadurtradisjonen spredte seg, utviklet den seg og inkorporerte p￥virkninger fra forskjellige regioner, og bidro til det bredere trubadurrepertoaret.

The Art of Courtly Love:-

I hjertet av mange trubadurkomposisjoner var begrepet h￸flig kj￦rlighet. Disse poetiske uttrykkene for romantisk beundring og lengsel inneholdt ofte forseggjorte metaforer og symbolsk spr￥k. Trubadur-sangeren ble en budbringer av f￸lelser, og laget vers som feiret kompleksiteten i menneskelige relasjoner og kj￦rlighetsidealene i hoffets raffinerte omgivelser.

Musikkinstrumenter og stil:-

Til versene deres brukte trubadurene forskjellige musikkinstrumenter. Vielle (en middelaldersk fele), lut og harpe ble ofte brukt for ￥ legge til et melodisk bakteppe til deres lyriske fortellinger. Trubadurens stemme, fylt med f￸lelser og fortellerdyktighet, ble fokuspunktet for opptredenene deres.

Arven etter trubadursangere:-

Mens trubadurenes gullalder avtok mot slutten av 1200-tallet, vedvarte deres innflytelse og etterlot seg en varig arv. Trubadurtradisjonen banet vei for p￥f￸lgende trubadurlignende skikkelser i ulike kulturer, som Minnesingerne i Tyskland og trovadorene i Spania.

I moderne tid kan ekko av trubadurinnflytelse h￸res i folkemusikken, der historiefortelling gjennom sang fortsatt er en mektig og kj￦r tradisjon. Ogs￥ moderne singer-songwriters henter inspirasjon fra trubadurens evne til ￥ formidle dype f￸lelser og samfunnskommentarer gjennom sitt h￥ndverk.

Trubadursangeren har med sin vandrende ￥nd og poetiske melodier en unik plass i musikkhistoriens annaler. Gjennom sitt kunstnerskap underholdt trubadurene ikke bare edle publikum, men spilte ogs￥ en sentral rolle i ￥ forme det kulturelle og musikalske landskapet i middelalderens Europa. Arven deres best￥r som et vitnesbyrd om musikkens varige kraft til ￥ overskride tid og forbinde mennesker p￥ tvers av generasjoner.

FOR MER INFORMASJON:-

trubadur sanger

[willywinnaess]

AHO - Opptaksprøve 2021

DELOPPGAVE 2: EN DRØM OM NOE NYTT OG ANNERLEDES

Å kunne skape nye forestillinger i det velkjente er også en viktig egenskap man trenger som landskapsarkitekt, designer og arkitekt. Idéprosesser handler ofte om å hente fra egne betraktninger, og å bruke det man har til rådighet og gi det ny mening og ny betydning.

Det siste året har vi alle følt oss innesperret. Vi har alle kanskje tilbragt mye tid i et spesifikt rom. Dette rommet er nå kjent og vi forbinder dette med isolasjon og kanskje lengsel etter noe annet. I denne oppgaven skal du bruke det nære og velkjente som et utgangspunkt for noe nytt.

[solhrafn]

Look how O.N. and Norwegian (here Nynorsk because it's more poetic though we use Bokmål) are still extremely similar. I feel like the similarities are more pronounced than what 10th century Medieval French looks like compared to contemporary French. Still somewhat intelligible though, I can read Roland's song and after a bit of squinting at the words, they usually fall into place (reading them aloud does the trick). I'm not sure if it's just my weird brain that has a knack for pattern recognition and automatic "filling in the gaps"?

Anyway back to O.N. : you can see in the Norwegian version that the word for longing has been changed. Þrá is no longer used outside of Icelandic and Faroese. I wonder what happened to it? It conveyed the ideas of struggle, grief and pain. Desire as a painful struggle. While lengsel —very obviously a cognate of longing— which also has Proto Germanic roots, to me doesn't convey the meaning of Þrá as accurately.

Funnily enough (and also unsurprisingly knowing the English language's history) Þrá survives in the English word throe which means exactly that. Intense pain / struggle. When I can't find the evolution of an O.N. word in Scandinavian languages, usually turning to English allows me to find some remnant of it in a form or another.

:3

ᛖᚴ•ᛖᛘ•ᛋᚢᛚᚺᚱᛅᚠᚾ•ᛋᚠᛅ•ᛋᛖᛘ•ᚦᚱᛅᚺᚱᛅᚠᚾ•ᚠᛖᛋᛏᚺᚢᚷᛁ•ᛅᚴ•ᛋᚴᛅᛚᛋᛅᛚ•ᛘᛖᚦ•ᛋᛁᛋᛁᚾᛁᚱ•ᛁ•ᛒᛁᛚᚴᛁᚢᛘ•ᛅᚴ•ᚼᚢᚷᛋᛅᚾᛁᚱ•ᛁ•ᛋᛏᚱᛅᚢᛘᛁᚱ•ᛚᛁᚢᛋᚠᛅᚾᚷᛅ•ᚼᛁᛞ•ᚼᚢᛖᚱᛋᛏᛅᚷᛚᛁᚷᛅ•ᛅᚴ•ᛏᛁᛘᛅᚾᛋ•ᚴᛅᚾᚴᚱ

Ek em Sólhrafn svá sem Þráhrafn. Vætti vitrir, falinn í líki manna. Festhugi ok skáldsál með sýnir í bylgjum ok hugsanir í straumum, ljósfanga hið hversdagslega ok tímans gangr.

Eg er Solravn så vel som Lengselravn, vise skapningar, falne i menneskeham. Fast hug og diktarsjel med syn i bølgjer og tankar i straumar, lysfangar det kvardagslege og tidens gang.

I am the Sun-Raven as well as the Longing-Raven, wise spirits cloaked in man's likeness. Stark mind and a poet's soul, with visions in waves and thoughts in torrents, light-capturing the mundane and the passing of time.

[classicsforstrings]

LENGSEL - Solace (2000)

“ Avmakt “

[formulas-fatal-to-your-mom]

[somnolentdesolation]

Vàli - “Lengsel” from Forlatt (2004)

[supergenial]

[Translation and Lyrics] Riness -Ghost of Memories- by Rigël Theatre

This track is just absolutely gorgeous, I had to go and check whether it was even the same singer as the previous one because here she just goes all out on getting that perfectly mysterious tone on the chorus, not to mention the entire song hits as many of my buzzwords as it possibly can fit. It’s interesting that the song can sound so entirely different depending on who sings it, the only version on youtube is, I’m assuming, the one from the first edition of the album. I think it does fit the image of the characters a bit better with that soft voice, but it doesn’t hit the absolute home run that the singer in the second edition does where it has a real opera feel to it and just feels like the most grandiose thing ever. Do like the youtube comment that says this could’ve been an umineko track, this could totally sound during one of those turning points near the end where Battler goes from crying to recovering hope. Also if you ever feel like reading the whole story for this album (japanese only) I warn you: it’s fucking huge, with over 30 chapters lol. Anyway, this song is easily a 10/10, lyrics down below and see you next time.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Riness -Ghost of Memories-

Music & Lyrics：Rigel Theatre Sing：Saeko (in the 1st edition), Miwele (on the 2nd edition)

yami ni tozasarete ita kuroki tsubasa no tenshi ushinawareta toki no kairou samayou hoshi no tabito

Shut away in the darkness is this black winged angel A star traveler wandering in the discarded corridors of time

yami ni tsutsumikomareta kanashii kioku no kakera ushinawareta kokoro no utsuwa sagashi motome tsutsuketeiru

covered in darkness in a fragment of cold memories I continue to search for a vessel for this lost heart

akaki hitomi ni utsuru hakanai omoide no sora ima wa mou mietekonai ano ko no yasashii egao

reflected in these red eyes is the fleeting memory of that sky as now I cannot see the gentle smile of that girl

toki wo koe samayou kioku no boureitachi mimimoto de sasayaite yami he to izanau kuroki kage ni somerareta tsubasa wo habatakasete tobidatsu no kokuu no haruka kanata ano ko no moto he to

wandering beyond time are the memories of the departed whispering in my ears an invitation to the darkness and tainted in a black shadow I spread these black wings taking flight towards the ends of this emptiness until I get back to that girl

are wa watashi no kioku sabishii kokoro no kakera nee kaeshite ano ko no kioku ano yasashiiki uta wo

there go my memories, a fragment of my pitiable heart hey, please give back to me the memories of that girl, that kind song she sung

are wa watashi no tsubasa kuroki kanashimi no hane kizamikomareta tsumi wo seoi unmei ni mi wo yudaneru

there go the feathers of sadness in my wings engraved with a sin that I will have to eternally bear as that is my fate

kurai yozora no mukou hibiku yuugana neiro ima wa mou kikoetekonai ano ko no yasashii uta ga

reaching across the blackened sky there was a beautiful tone that resonates yet I can no longer hear that girl's kind song

toki wo koe samayou kioku no boureitachi mimimoto de sasayaite yami he to izanau kuroki kage ni somerareta tsubasa wo habatakasete tobitatsu no kokuu no haruka kanata ano ko no moto he to

wandering beyond time are the memories of the departed whispering under my ears an invitation to the darkness and tainted in a black shadow I spreads these black wings taking flight towards the ends of this emptiness until I get back to that girl

toki wo koe samayou kioku no boureitachi soba ni yotte te wo nobashite sasayaki kakeru

wandering beyond time are the memories of the departed getting closer to me and reaching their hands as they whisper

kuroki kage ni somerareta tsubasa wo habatakasete tobitatsu no kokuu no haruka kanata ano ko no moto he to

and tainted in a black shadow I spread these black wings taking flight towards the ends of this emptiness until I get back to that girl

[neaarty]

[ritualisert]

he said it’s a corona drawing and he said veldig digg and i think i’m happy for the first time in ten years