#tegna litt

[9ande]

09.12.2024 - Selge dissa...

[margaret221012]

02.07.2017 - Innesøndag

[matpluss]

Iterering 26/04/22

Planlegging av workshop

I dag har vi planlagt morgendagens workshop. I morgen møter vi to psykologistudenter, to lærerstudenter, minst én vgs elev, og tre designstudenter. Denne gangen har vi valgt å inkludere designstudenter fordi vi ønsker en mer designrettet workshop. Fokuset for denne workshopen er veileder-leddet i tjenesten vår. Vi ønsker å se på hvordan vi kan gjøres deres arbeidshverdag best mulig, og hvordan gi dem de verktøyene de trenger. På torsdagen blir temaet mer rettet mot ungdomskoleelevene og hvordan gjøre opplevelsen best for dem.

Opplegg onsdag: Goal: Development, Road ahead, CoDesign Methods: 2 timmar, 5-10min introduktion - vad er vår tjenste? Vem er vi? Och vem er dem?

20min aktivitet 1, A2 ark, tegna, "du har blivit ansatt (...)", gjenomgang 5min, 10min pause,

20min aktivitet 2, "planelgg gruppetimme, gjenomgang 5min.

20 min aktivitet 3, design ditt digitale virkemiddel

Hvor: Puben kl 10-12 Hvem: 2 psykologistudenter, 1+ VGS elev, 2 lærerstudenter, 3 designstudenter

Torsdag På torsdagen skal vi inn til en vgs-klasse med valgfaget psykologi, og da har vi planlagt å holde en presetasjon. Vi ønsker at de også skal få noe ut av tiden vår der, slik at det ikke bare går én vei. Målet er å få mest mulig ut av disse to workshoppene, og det gjør oss litt stressa for designvalgene vi tar.

[noratuftet]

Refleksjon pixel grafisk

KeI dette prosjektet har jeg lagd en logo og en plakat til pixelprisen. Når vi fikk denne oppgaven brukte jeg litt tid på å komme opp med en ide og så på litt inspirasjon og typiske trekk med temaet. Jeg kom etterhvert opp med litt forskjellige ideer og begynte å skisse de. 

Jeg likte ideen med at bokstavene skulle være litt “bølgete” og følge elementene i logoen. Dette er noe som går igjennom i alle skissene mine. Etter jeg hadde skisset ned ideene mine fant jeg ut av at jeg likte den siste skissen best og det var denne jeg begynte med å legge inn i Illustrator og tegne over. 

Dette var hvordan plakaten først så ut når jeg hadde lagt den inn i Illustrator og tegna over. Jeg fant fort ut av at jeg ville bruke disse fargene i plakaten og logoen fordi jeg syntes fargene representerer perioden og epoken disco. Jeg har også valgt å ha noen av fargene på støvlene mørkere for å skape kontraster og skygger sånn at støvlene skulle bli litt mer reele. Når jeg hadde bestemt fargene og det grunnleggende av utgangspunktet for utseende begynte jeg å se på hva jeg kunne gjøre for å avansere plakaten litt og gjøre den litt mer spennende. Jeg kom da frem med et mønster til støvlene som jeg brukte.

Selv om dette mønstre ikke er så veldig avansert, syntes jeg det gjorde ganske mye med logoen og jeg tenker mønstret skaper mer fokus og oppmerksomhet til støvlene som da skal være selve logoen. Når jeg hadde lagt på mønstre begynte jeg å se på bakgrunnen. Jeg ville bruke sterke farger som går igjen i disco og 70-talls sjangeren. Jeg valgte da litt regnbue farger fordi dette er farger man ser mye i denne epoken. For å skape spenning og bevegelse i bildet valgte jeg å legge fargene i en slags bue form så det ikke skulle være så rette og kjedelige linjer i plakaten. Samtidig som at bakgrunnen tar litt oppmerksomhet mener jeg at jeg har klart ikke få den til å ta oppmerksomheten vekk fra logoen og den blir ikke forstyrrende. Etter mønsteret og bakgrunnen min var bestemt begynte jeg å se på hvordan typografien, fonter og plassering av teksten skulle være i plakaten. 

Jeg hadde et ganske klart bilde i hodet mitt om at jeg ville at teksten skulle ligge langs støvlene i en bane på toppen. Jeg brukte litt tid på å klare å få lagt overskriften i en bane uten at bokstavene flyttet seg ut av tekst rammen. Jeg klarte til slutt å legge teksten i en bane ved å bruke “write in path” verktøyet. Etter jeg hadde fått overskriften så og si slik jeg ville ha banen justerte jeg litt på mellomrommene mellom bokstavene for å skape mer luft i plakaten sånn at ikke alt ble helt sammentrykket og rotete. Jeg fant så fonten jeg ville bruke som heter “Discoteque St”. Jeg syntes denne fonten representerer disco veldig godt og den gjør at man ved første blikk skjønner at temaet ved plakaten og pixelprisen er disco, samtidig som at fargene og elementene bidrar til dette. Etter at jeg hadde gjort ferdig overskriften så jeg på “2022″ skriften, her valgte jeg en annen font som representerer 70-tallet mer enn den representerer disco. Denne fonten heter “Keep on truckin”, fonten gjør etter min mening at 2022 tallet kommer tydelig fram uten at den overtrår overskriften. Det hjelper også at jeg har valgt å plassere skriften lenger nede på plakaten sånn at øynene ser ordet “pixelprisen” først. Jeg har brukt samme verktøy som på overskriften og altså skrevet tallet i bane langs benet. 

Når all teksten var lagt på begynte jeg å si meg ferdig med selve plakaten og jeg ble ganske fornøyd med den. Jeg syntes den får frem temaet godt og den ble verken for enkel eller for avansert etter min mening. 

Når plakaten var ferdig begynte jeg på selve logoen, jeg endret ikke mye på logoen siden den allerede er i plakaten. Men jeg endret på plasseringen av teksten og plasserte heller alt av teksten langs benet og støvlene for å binde elementene mer sammen til en logo i stede for en plakat. 

Jeg endret så fargene og lagte logoen i svart hvit også. Jeg endret fargene fordi jeg tenkte at som statuer kunne hver logo i forskjellig farge representere forskjellige pris kategorier. 

Nå som både logoen og plakaten var ferdig begynte jeg på den grafiske profilen. Den grafiske profilen ble seende sånn ut:

I profilen har jeg lagt inn typografien jeg har brukt og som kan brukes i senere prosjekter. Jeg har lagt inn fargeskalaen med fargekoder, elementer og mønster, forslag til plakat og logoen i forskjellige farger. For å binde profilen sammen har jeg brukt samme mengdetekst i den grafiske profilen som det jeg har gjort i plakaten på 2022 tallet. 

Den ferdige logoen og plakaten min ble altså seende slik ut:

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med hvordan slutt produktene mine ble seende ut og jeg har likt dette prosjektet ganske godt. Jeg syntes jeg har fått til kravene bra, men jeg skulle gjerne hatt flere elementer eller noen ikoner også. Jeg syntes produktene får frem temaet disco veldig fint og jeg har tatt konkrete valg gjennom prosessen for å forbedre produktene. 

[bransjetryner]

Lokal klesgründer: «Jeg ville gjøre noe»

Foto: Torry Orderud

Det har tatt tid, tålmodighet og en idé utenfor boksen. I dag har 27 år gamle Torry Orderud fra Vestby sitt eget klesmerke, IDIOM Oslo. Jeg har snakket med han om hans reise de siste årene.

Kan du fortelle noe om deg selv?

Jeg heter Torry, er 27 år. Jeg har de 10 siste årene hatt lyst til å jobbe med klær. Noe som jeg synes er interessant, både med tanke på det kreative og det å skape noe unikt for folk generelt. Det er mye som mangler, spesielt for menn om du spør meg. Da falt jeg fort inn i den kategorien da jeg gikk på videregående, jeg ville gjøre noe.

Hvordan var oppstarten til IDIOM?

Jeg husker når jeg gikk på videregående, da så jeg en annonse om ESMOD i skoledagboka, som er en moteskole i Oslo. Da fikk jeg i oppgave om noe jeg synes var interessant. Da tok jeg kontakt med den daglige lederen, dro inn og intervjuet han. Jeg synes det var kjempekult og fikk et godt inntrykk av skolen, og da tenkte jeg allerede i første året mitt på videregående at jeg skulle begynne der. Fra starten på ESMOD var det egentlig bare herreklær som interesserte meg, men de to første årene var det bare dameklær. Så jeg måtte sitte og sy kjoler. Da vi kom på tredje året, og kunne ta spesialisering valgte jeg å ta det innenfor herre. Jeg fikk lov til å jobbe med produksjon i Kina istedenfor å sy hele kolleksjonen selv som vi egentlig skulle. Da fikk jeg heller fokusert på produksjonen og designet. Jeg kunne heller ha den kommunikasjonen med produksjonen og fokusere på materialet, enn å bruke tiden på å sy. Det gjorde at jeg mer eller mindre hadde grunnstammen til å starte opp rett etter studiene. Da tenkte jeg at jeg bare skulle «gunne» på og starte opp merke med en gang. I utgangspunktet sier man jo at det er lurt å jobbe i en bedrift, og deretter starte opp, men jeg hadde det forspranget. Om det var lurt eller ikke kan diskuteres, men man blir etterpåklok.

Bilde: IDIOM OSLO

Det første navnet på merke var «Streetyle», for fokuset var streetstyle. Da tok jeg bort S´en og kalte det «Streetyle». Jeg merket veldig fort da folk skulle lese opp det så var det nesten ingen som klarte å uttale det riktig, og da bestemte jeg meg før merket ble lansert ordentlig at jeg måtte bytte navn. Jeg søkte masse for å finne noe som kunne passe, og da kom jeg over ordet «idiom», som er det samme på norsk og engelsk. Ordet betyr at noe er på en måte særegent ved språket, og det mange tenker på som ordtak er idiomer. Det var en litt kul greie med tanke på klær da, som at man kan lage noe so en ting, men som også er noe annet f.eks. jakker som kan brukes begge veier, eller som har reflekterende stoff. Idiom var bare midt i blinken, det passet til konseptet og et ord man egentlig vet om uten å nødvendigvis tenke på det. At navnet skulle fungere minst like bra på engelsk som norsk var et krav. Klesbransjen i Norge er jo egentlig ikke stor nok, selv om reachen innenlands er det. Så med tanke på internasjonal basis er det også viktig med navnet. Det er jo få norske merker som faktisk har klart å nå ut til markeder i utlandet. Holzweiler har klart det, men de hadde vanvittig kunnskap og bedre grunnlag enn IDIOM, for de tok inn masse merker før de tok av. De klarte jo også å få med seg noen helt syke kjendiser internasjonalt. Det er mye opp til tilfeldigheter.

Hvor henter du inspirasjon fra for design og materialer?

Inspirasjonen er nok hentet gjennom at det skal være en blanding av å være veldig komfortabelt, men at det også på samme tid skal se veldig kult ut ved flere anledninger. Man skal kunne ligge på sofaen og chille med det, men også kunne gå ut på byen med det. For det er mye mer digg å ligge med den baggy T-skjorte, enn chinos og skjorte. Man skal kunne ha det på seg fordi det er så sykt komfortabelt, men fortsatt kunne skille seg litt ut på en positiv måte. Mye av motivasjonen ligger jo der og samtidig har streetwear tatt av veldig de seneste årene. Det er mye på grunn av Off-white, FOG (Fear Of God) og flere merker som er der da. De lager mye dyrt streetwear og på en måte så mobber de resten av moteverden nesten. Flere har jo ansatt streetwear designere nå som sjefene sine. Det er ingen som hadde tippet at Virgil Abloh skulle designe hos Louis Vuitton for fem år siden år siden. Det er vanskelig å skille mellom visjonen og inspirasjonen egentlig, det er veldig likt. Alle kan si at de har henta inspirasjon fra ditt og datt, men det er ikke helt sånn jeg tenker. Jeg vil at det skal være komfortabelt og kult.

Hva tenkte foreldrene dine da du tok et karrierevalg utenfor boksen?

De har jo alltid visst at jeg er en ganske sta person, men som også jobber beinhardt for deg jeg ønsker. Det første jo til at de ikke ble særlig overraska. Da jeg var 10 år så drev jeg jo å tegna fotballsko på fritiden, så de ble ikke akkurat sjokkert. De har vært støttende, men også passet litt på. Det er jo slik at når jeg har bestemt meg for noe, da vet de at de ikke får gjort noe særlig med det. Mamma og pappa har jo væt skeptiske, men de har jo også hjulpet til med å finne lokaler og lånt meg penger utover det jeg selv hadde spart opp og brukt. De har jo prøvd å selv reklamere litt til sine venner, selvom de ikke er nødvendigvis er målgruppen.

Hvordan har du markedsført IDIOM?

Helt fra starten har jeg vært sta på det at det ikke skal markedsføres for enhver pris, men det skal gjøres på riktig måte. I ettertid kan man jo si; har det vært den riktig måten eller ikke? Meningen min er fortsatt at det er det, men det tar ekstremt lang tid å få markedsført det som Idiom gjør. Det er snakk om at det skal være ekte content, det skal ikke være fake content som folk har fått betalt for. Det skal være sånn at folk liker klærne, og dermed går med det. Sånn tar det mye lenger tid å få det opp og fram, men hvert fall blir en og hver av kundene mer spesielle fordi de liker det virkelig. Man får en helt annen tilknytning, enn at det er influensers, bloggere og Paradise Hotel-deltagere som bruker det. Mange av de har spurt om merket, men det har ikke vært aktuelt, og det kommer ikke til å skje fordi IDIOM ikke skal ha sånn markedsføring. Jonis Josef, Dutty Dior, Isah, Herman Flesvig og Kamelen bruker klærne, og er kanskje ikke de man typisk sett velger. Men IDIOM skal ikke være noe typisk klesmerke heller. Flere av de har mange flere følgere nå enn da de først begynte å bruke klærne, men det er ikke på grunn av IDIOM selvfølgelig. Poenget er at vi er med på en reise med de da. Man vet jo ikke eksakt hvor mye salg det genererer, men da er navnet der ute og blir vist. Spørsmålet er om det virkelig fester seg hos folk, for det krever så mye mer å imponere folk nå enn for 10 år siden, fordi man blir så utsatt for reklame på sosiale medier og dagens ungdom er mye mer kritiske.

Foto: IDIOM OSLO

Hva er planene videre for deg og IDIOM?

IDIOM Oslo hadde jo ekstremt mange planer i året 2020, og vi starta året med tanken at dette skal nå avgjøre hvordan det går med merket. Vi skulle satse på en del nye områder, skulle ha mer markedsføring, vi fikk solgt klærne gjennom en butikk i Berlin, vi skulle være med på Idyllfestivalen som er en gigantisk festival i Fredrikstad. Vi skulle også satse på å få inn merket inn i hvert fall i to butikker i Norge, men når man kommer to måneder inn i året så begynner korona for alvor å slå til. Fabrikken i Kina stenger, krona svekker seg og Norge blir jo stengt ned i mars. Alt dette gjør jo at alle planer egentlig går i dass. Butikken i Berlin stenger, festivalen blir avlyst, klessalget dropper med 40-80%, så det har vel gjort hele greia nesten klin umulig. Alle planer som var lagt måtte jo kanselleres, kolleksjoner som skulle bestilles er satt på vent helt fram til nå fordi man må se an situasjonen, og bare på grunn av svak krone har jo den bestillingen økt med 50 000 norske kroner. Da føles det jo naturligvis litt håpløst...

Jeg tror fra et helt ærlig perspektiv at det blir tatt en avgjørelse snart om merket skal legges på is en stund fremover. Det er stor sannsynlighet for at det skjer, men om det da blir lagt på is kan man jo tenke at alt er mulig igjen om et par år og restarte med noen spesifikke items. Så det er nok det som det ligger på akkurat nå, men hvis det kommer tilbake igjen, som jeg regner med, så må penger spares opp igjen. Da kommer det nok noen sinnsykt fete items som er ekstremt gjennomtenkte, og kanskje det satse litt mindre enn det man har gjort. Jeg har hatt så sinnsykt mange ideer på forskjellige plagg som kanskje har fått til å bli litt for mye igjen. Bare T-skjortene kunne vært nok fra starten av, for de i seg selv er så særegne og har kvaliteten som gjør folk interessert. Det gjør at man også taper mye mindre penger, for om man da har fem forskjellige farger da så kan det ligge mye lenger enn jakker, bukser og skjorter. Jeg tenker at man har prøvd en strategi nå, så man lære av hva man har prøvd. Hvis man da ikke kan se hva man kunne gjort annerledes, så er det vanskelig. Jeg begynte på den prosessen for allerede flere måneder siden, og personlig mener at klærne er drit bra, men det hjelper ikke at jeg og 10 andre vet det, man må ha en stor nok gruppe. Det å starte klesmerke er vanskelig og ganske idiotisk, og da må man bare jobbe hardere enn alle andre. Man skal også ha litt flaks og samtidig være utrolig flink.

- Ousman Aslam

[grusart]

Litt tilbakeblikk til det jeg har tegna de siste tre månedene. Jeg tror jeg kan si meg fornøyd :^) #sketch #comic #conceptart #art #faces #headshot #sketches #sketchbook #highlights #hirnagard #peppa #drakir #shin #johan #imhungry #kargovski #rufus #rufert #animalpeople #walkinganimals #shaman #7comic #sju #oscar #isabelle #valentina #marqido #superheroes #fantasy #alternativefantasy #classy #sexyyellow #ilovethatcolor #layout #pirate #villa #livingroom #kargoshouse #havesomewine

[havaremdal]

Plassbygde møblar til hytte på strandafjellet, fikk lurt inn litt dreiing her og: siste bildet viser eit av fire dreia nattbord. Alle møblar i masivtre av gran, samme som hytta forøvrig. Hytte tegna av @emdalarkitekter Bygd av @byggfagstranda Til leige via @visitstranda - Clt custom furniture. Benches, beds, shelves and nightstands. - #woodworking #clt #massivtre #interiør #hyttemøbler #woodturning #handmade #homedecor #håndverk #hedesign #håndlaget #norskhåndtverk #woodfurniture #norskdesign #Norwegianmade #Norwegiandesign #visitstranda (ved Stranda) https://www.instagram.com/he_design_as/p/BwKsNXUgJEl/?utm_source=ig_tumblr_share&igshid=7w79f6kksmtx

[creppybois]

Refleksjon over plakat

Perioden jeg valgte var 1940-tallet. Tanken om å selge en sofa fikk jeg fra annonser fra den tiden. Jeg tok inspirasjon fra forskjellige plakater og tok forskjellige elementer fra hver av dem. Designet jeg endte meg hadde lite mengde med tekst like denne plakaten:

Jeg ville derimot ha atmosfæren til denne plakaten:

Jeg ville fremheve familieverdier og målgruppen var middelklassen. Dette skulle være en sofa til middelklasse familier. Fonten til teksten er Gill Sans MT Ext Condensed Bold. Den er lik de fontene som ble brukt på 40-tallet. Sofaen har jeg ikke tegnet selv. Jeg tok et bilde av sofaen som ligger på hytta. Jeg klippet ut sofaen i photoshop og la på et filter for å se den til å se tegna ut. Bakgrunnen er brun med et filter på. Filteret skal få plakaten til å se gammel ut.

Premisset med sofaen er at den koster mer enn andre sofaer, men at det er verdt det fordi materialene er av så høy kvalitet. På 40-tallet sto familien sentralt og det var viktig å tilbringe tid med familien.

Jeg økte ordet «mye» for å få det til å virke mer betydelig. Målet er at den ekstra kostnaden skal virke så lite som mulig.

Slagordet «Sofaen Gud hadde valgt» var litt dårlig gjennomtenkt. Det ville sannsynligvis fungert i dagens samfunn, men på 40-tallet kunne det blitt sett på som blasfemi. Slagordet er litt humoristisk og skal fortelle at dette er sofaen de beste ville valgt.

[reisemaria]

Havana o-na-na (2)

Dag 2

Me vakna tidlig og rakk så vidt å kle på oss før Carlos var på døra og sa at taxien var kommen. Den tok oss til busstasjonen der me etter litt pruting hoppa inn i ein ny taxi med kurs mot Trinidad. Me kunne valgt å ta buss (uten aircon) for 20CUC pp, eller dele-taxi for 35. Vår privat taxi som køyrte i 140 heile vegen og brukte rett under 4 timar kosta 40 pp, så det syns me var innafor.

Når me omsider kom fram til Trinidad var det nesten som me hadde reist enda lengre bak i tid. Fleire hest og kjerrer enn bilar, fleire av gatene uten asfalt, og enda fleire hus der malingen har flassa av i typ 100 år. Men SÅ sjarmerande! Me var forelska allerede før me steig ut av bilen, og når me møtte Pepe som me skulle bu hjå og blei geleida inn i leiligheten blei det berre enda bedre. Turkise detaljar, terrasse med hengekøyer og verdens søtaste host. Det skal nevnast at han ikkje snakka så mykje engelsk, så da måtte undertegna dra fram dei ikkje-eksisterande spanskkunnskapane. Gjekk sånn passe bra!

Etter me hadde pakka ut litt og smørt oss med solkrem gjekk me rundt ein sving og åt lunsj før me praia ein pirattaxi til stranda Playa Ancon. Eit ord - idyll! Nesten ikkje turistar, klart turkist vatn og sand mellom tedn. Digg! Me steikte oss på stranda til me vart leie, og hoppa inn i den minste bilen eg nokon gang har sett for å komma oss heim igjen. Er sikker på at sjåføren har vore på dynga og henta bildeler og sveisa sammen eit hus på mopeden sin. Men me kom oss heim - lika heile!

På kvelden vandra me litt i gatene før me fann restauranten San Jose, som er Pepe sin favoritt. Me skjønte fort at det var fleire som hadde hørt om den da me fekk ein «beeper» i håndi og beskjed om å venta på tur saman med dei 20 andre som stod i gata å trippa. Me sette oss ned på naborestauranten og tok ein drink, og snart blei det vår tur.

Dag 3

Det blei ikkje så mykje salsa, bachata og svinging med svansen på oss første kveld i Trinidad, da alle var heilt utsletne etter middag. Me sovna kanskje i 22 tiden og vakna igjen 7, klare til frokost på terrassen laga av Pepe og dattra. Frukt, bakst, egg akkurat sånn me ville ha dei og smoothie, sjokomjølk og kaffi. For eit bord, og for ein god start på dagen!

Etter frukost gjekk me inn til «sentrum» eller hovedgata og inn på Cubatur kontoret for å finna oss ei utflukt. Området rundt Trinidad er fullt i fjellsider og fossefall, og valget vårt falt på Parque del Cubano. Me gjekk 4 km, bada i fossen ein time, gjekk tilbake og hadde ekte cubansk lunsj før me blei svippa heim igjen i ein minibuss. Etterpå rusla me litt i gatene før me tok ein siesta på terrassen. Middagen blei på Pepe sin favoritt nr 2, Vista Gourmet. Me gjekk rundt og rundt for å finna den (han hadde tegna den inn på kartet) og spørte 3 persona som leda oss i forskjellig retning før me fann den på toppen av ein bakke. Me måtte venta litt der og, sia det var vanlig å reservera, men etter ca ti min fekk me gå til bordet som var på takterrassen. Fullmåne, lummert vær og lysslynger gjorde stemningen, og maten var heilt fantastisk. Det blei seafood paella på meg, fisk på Madeleine og kvitløksreker på Katrine. Me var innom ein bar på veg heim der dei hadde «Trinidads beste mojito», og etter å ha tvinga i oss 80% rom og ein skvis limejuice sovna me før me traff puta.

[margaret10212]

02.04.2017 - Fint ute

[millehkh10b-blog]

Mine K&H erfaringer fra 8.trinn

I 8.klasse hadde vi litt fotografering hvor vi tok bilder av både realistiske og surrealistiske ting. Vi tegna også en del, prøvde å blande maling og vi lagde bokser. På sløyden lagde vi skåler ut av store tre “stubber”, og malte de på innsiden. Jeg kan mye om fotografering og jeg kan tenke kreativt/utenfor boksen. Dette er egenskaper som jeg håper på å få brukt i år:)

[selmamedier]

Jeg tegna en tatovering som venninna mi skal ta i photoshop. Jeg liker bilde veldig godt for jeg føler at det er mange meninger bak det. Man kan tolke det på mange forskjellige måter så det er litt opp til deg hvordan mening du legger bak det.

[margaret221012]

21.09.2017 - Calcutta!

[donmartinoslo-blog]

Om låta: Nilsen

Denne teksten er henta fra min lille tekstsamlingsbok som følger med Oslo-triologien vinylboks. Hopp rett til teksten til låta (eller fotnotene hvor jeg har flytta det som stod her før).

Det første verset i “Nilsen” ble født og bor på Grønland i Oslo. Bli med hit. Første linje har første stopp på Nordbygata bussholdeplass, østgående såklart, i Tøyengata mellom Grønlandsleiret og Nordbygata. Sett deg på vinduskanten til grønnsaksbutikken ved bussholdeplassen, helst midt på dagen. Denne lille delen av gata er både veldig moderne og fastlåst i tid. Jeg veit ikke om noe sted i Norge hvor kaoset mellom biler, bussen og folk er så fullstendig unorsk. Og så er det noe veldig, veldig Grønland, som man kan føle har vært likt i hundre år. Her hvor du sitter på denne vinduskanten skreiv jeg denne linja mens jeg satt og venta på bussen, en av de gangene tunge skyer samlet seg over byen vår. Mens sola skinte.

Tunge skyer over sentrum som om Tor styrer Boka om Oslo er fortellinga om to byer Som om historia til hovedstaden var Charles Dickens Hvis du lurer på hvem jeg repper – det er klart hvilken

Det er såklart ikke været jeg skriver om.

“It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness, it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity, it was the season of Light, it was the season of Dark ness, it was the spring of hope, it was the winter of despair (…)”

Sånn åpner Charles Dickens bok A Tale of two cities. Setningene snakker til vår tid. Boka beskriver to helt andre byer, i en helt annen tid.

Men hovedstaden vår har alltid vært en delt by. Og den deler seg, ofte mer sosialt enn geografisk, mellom øst og vest. For vest er sentrum Majorstua og Bogstadveien. For øst er sentrum mellom Grønland og Torggata. På midten besøker turistene “hovedgata” Karl Johan. Den er hovedgate kun for dem som ikke er en del av byen.

Det er mange likheter og forskjeller mellom øst og vest. Skillelinjene er aldri kategoriske, hverken hva gjelder geografi eller folk. Men de er der på både godt og vondt. Men for meg, som er fra og elsker Oslo øst, var det først og fremst viktig å tegne et bilde av den delen av byen jeg er fra.

Et riktigere bilde enn det bildet som ofte blir servert.

For når det snakkes i store ord og taler om Oslo (gjerne med tynn s) snakker man om den offisielle byen, om Stortinget, om Krinken og om vestkanten. Når man skal snakke stygt om byen snakker man om Østkanten. Oslo øst er nok den delen av Norge som får mest dritt slengt om seg i media og av politikere. Store ord blir brukt av folk med større agendaer. Sjelden er de samme folkene her nede blant oss for å gjøre noe med det de roper om.

Det er så klart ingen storbyer i verden som ikke har problemer, men det bildet som blir tegna av byen vår er et bilde som mange av oss som er fra eller bor i Oslo ikke kan eller vil kjenne seg igjen i. Og måten de maler fanden på veggen gjør aldri de problemene som finnes bedre. Så når jeg skreiv denne låta, var det fordi jeg ville skrive en låt for alle oss som er fra Oslo øst, uten å blande inn alle de som ikke liker byen vår.

Den er ikke mot Oslo vest, men til og for Oslo øst. Jeg tror at grunnen til at så mange her tok til seg låta, var nettopp det.

Og det var mørke skyer. “Nilsen” ble unnfanget midt i en av de mange periodene da brølaper med store ord, spøy ekstra eder og galle utover alle norske riksmedier om hvor forferdelig, grusomt og apokalyptisk elendig det stod til på Oslo øst generelt og i Groruddalen spesielt. Det er en vise vi som bor og er herfra for lengst er blitt vant til at er på repeat. Med jevne mellomrom må vi gjennom den aldri stoppende “debatten” om hvor grusomt det er i Groruddalen og på Oslo Øst. Og i takt med at kriminaliteten og mange av de gamle sosiale problemene går ned, går påstandene om hvor ille det er her oppe.

Men etter at rosetogenes klang ga seg utøver høsten 2011, fikk tonen til de som skråsikkert veit bedre enn beboere, politi og statistikk om hvor jævlig det er i landets hovedstad, en skarpere klang. De ble kanskje ikke egentlig flere, men de ble mer høylytte.

Så jeg hadde lyst til å skrive det vi på norsk-engelsk kaller et anthem til byen min. Oslo øst. Den har seinere blitt hyllet som en hyllest, og det er den såklart også. Men mest av alt hadde jeg lyst til å skrive noe som kunne representere oss som er herfra, som ikke malte alt rosenrødt, men som heller ikke spytta folk i fjeset og sparka nedover.

Jeg er fra Oslo øst. Det har du kanskje skjønt Det er mitt univers, passet er oransje og grønt Grønlandsleiret er hovedgata i byen min Jeg er en groruddøl som nettopp flytta lengre inn

Beveg deg to kvartaler opp fra Olav Thons kjøpesenter “Bazar” og til venstre inn i Urtegata og bortover til de noe Gothamske murbyggene rett før Urtehagen. Her var et av de første stedene jeg bodde etter at jeg flytta hjemmefra, og det eneste stedet jeg har hatt den veldig delte gleden av å bo helt alene. Det ble bygget først som nonnekloster, og har vært både asylmottak og litt av hvert før Olav Thon kjøpte det og gjorde det om til et skittent, råttent hybelhus. Både Joddski og jeg bodde her, i den stinkende, spekulative seinere dødsbrannfella av et hybelhus (og det døde også en mann i brann på det rommet jeg bodde på, noen år seinere). Man blir ikke Herre og eier av Oslo og Brussel ved å gjøre folk tjenester, akkurat. Jeg har lite positivt å si om det huset, og mindre om Olav Thon, men jeg følte meg fort hjemme på Grønland.

Grønlands miks av så mange forskjellige ting og stemninger. Det føltes som sentrum for den verden jeg kom fra, mens sentrum og sentrum vest føltes som noen andres.

Og Karl Johan er en turistgate for alle som er beboere av byen. På vest- kanten er Bogstadveien hovedgata. Så om noen gate skal være østkanten verdig å være hovedgata, må det nok være Grønlandsleiret.

Men jeg er altså en innflytter her. “Med mindre du har bodd under en stein som igjen har bodd under en stein som igjen har bodd under en stein, har du fått med deg at Don Martin er fra Romsås, Oslo” har noen skrevet på tekstsiden Rap Genius.

Selv om jeg ville at Nilsen skulle være en tydelig Oslo Øst låt og være for hele den delen av byen jeg er glad i uten å rope “Romsååås ooooh Romsåååås”, så er jeg jo Romsåsgutt. Og jeg måtte selvfølgelig reppe stedet jeg er fra rope “Romsååås ooooh Romsåååås”. Bare litt mre low key. Oransje og grønt er fargene til Romsås Idrettslag og de linjene er skrevet for at det skal være åpenbart for alle som veit, kryptisk for alle som ikke kjenner til det.

Vi leker ikke Queens Bridge, eller South Bronx men vi har mer enn et par apekatter blant oss selv i en rolig by som Oslo skjer det mye fucka.

For selv om jeg har gjort det til en heltidsgeskjeft å snakke om at Oslo ikke er så ille som propagandaskremsels-bildet påstår, noen ganger så mye at jeg nesten spyr i en bøtte av meg sjøl, så er dette jo også en storby. Og jeg kommer, både geografisk og sosialt, fra miljøer som går en fin balansegang over i skyggesiden av mange ting og kaster bananer.

Man skal ikke late som om det ikke skjer rugged shit her heller, selv om vi ikke er Detroit eller Chicago. Det er ikke som om det mangler problemer.

Man kan forstå den første linja på en annen måte også. Norsk hiphop jobba lenge med å finne sin egen identitet. Som naturlig er, ligna den lenge på den ene eller den andre bølgen i amerikansk (eller britisk) rap, før vi fikk egne bein å stå på. Nå er det ikke lenger sånn at norsk rap er amerikansk rap gjort av nordmenn, den har blitt en egen greie.

Men uansett. Vi beveger oss ned til Grønlands torg.

Grønland blir gentrifisert som Grunerløkka og de som bodde der nettopp blir pressa lengre ut

Da jeg skreiv denne låta i 2013 virka det som om gentrifiseringsbølgen skulle skylle over Grønland fra to kanter; ovenfra fra Grunerløkka, nedenfra fra Barcode. Mye hadde skjedd med det Grønland jeg først ble godt kjent med rundt 2000, da det framstod som uvirkelig at Deli de Luca skulle åpne kiosk på Grønlands torg. Det kan såklart fortsatt skje, men mens jeg skriver dette er det fristende å bytte ut Grønland med Tøyen. Datostemplet gikk ut på den linja bare noen år etter. Der Tøyen har fått et løft, både på godt og vondt, har Grønland tvert imot gått en annen vei. Det har flere grunner. En av dem er at de som etablerte seg på Grønland nok slo dypere røtter enn de på Tøyen. Det gjør at det ikke er like lett å skifte ut de som bor der når bydelen blir “hipp”.

Det dårlige er at det blir en oppsamling av altfor mange forskjellige utslåtte folk, særlig etter at politiet presset det gamle Plata-miljøet vekk fra turistsentrum og inn i nabolagene på Grønland. Og mellom de som får hjelp fra de forskjellige institusjonene på Grønland, leker barna mellom bilene. Kok det sammen.

Men skal man begynne kronologisk, må vi bevege oss et stopp nærmere sentrum, snu og så ta bussen tilbake østover. For det var på på 60-bussen jeg innså det som kom til å bli catchphrasen, kjerna i låta. Et sekund hvor jeg så ut av vinduet istedenfor å se på telefonen min. Idet 60-bussen svingte fra Schweigaardsgate og inn i Tøyenbekken på veiinnover mot Grønland, la jeg såvidt merke til skiltet festet ved inngangen til Oslo Mekaniske Teater. “Joachim Nielsens gang”. Jeg hadde ikke tenkt over at Jokke het Nielsen før. Den varianten som uttales Nilsen.

Jokke, Rudolf og Lillebjørn het Nilsen alle tre. Huh.

Å bytte Aker ut mot Ahus det var sjukehus Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Nilsen Rudolf, Lillebjørn, Joachim. Velg hvilken

Et sted mellom der Rudolf Nilsens dikt ble skrevet her i de skitne gatene mellom Tøyen og Grønland. Mellom ham og Lillebjørn, som også introduserte Rulle til mange seinere. Mellom trekkfuglen som vendte tilbake til Kiellands Plass og så prøvde å kjøpe leilighet i det uflaut usosiale boligmarkedet i byen og Jokkes stygge Oslo. Trygge, men også ganske harde Oslo. Der inne et sted, der har du en ubeskrivelig kjerne, et hjerte om du vil, som er byen gjennom mange generasjoner. Oslos natt.

Og et sted mellom Nilsene i den linja og Biggies “Real sick, raw nights, I perform like Mike Anyone – Tyson, Jordan, Jackson” finner du kanskje meg.

Nilsen Tekst: Don Martin / Tommy Tee

Tunge skyer over sentrum som om Tor styrer Boka om Oslo er fortellingen om to byer Som om historia til hovedstaden var Charles Dickens Hvis du lurer på hvem jeg repper det er klart hvilken Jeg er fra Oslo Øst det har du kanskje skjønt Det er mitt univers, passet er oransje og grønt Grønlandsleiret er hovedgata i byen min Jeg er en groruddøl som nettopp flytta lengre inn Vi leker ikke Queens Bridge, eller South Bronx men vi har mer enn et par apekatter i blant oss selv i en rolig by som Oslo skjer det mye fucka. Grønland blir gentrifisert som Grunerløkka og de som bodde der nettopp blir pressa lengre ut Å bytte Aker ut mot Ahus det var sjukehus Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Nilsen Rudolf, Lillebjørn, Joakim. Velg hvilken

Tommy: … Så kan du høre byen puste inn Du finner meg med lua ned i øya bak i bussen din Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Halvard Gamlebyen, Grorud, Aker, Alna Og de hører på meg overalt Holmlia til Haugenstua, hele byen kant i kant Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Nilsen …så la meg sende ut en hilsen

Martin: Du finner meg på linje 2 mot Ellingsrud Går av på Furuset senter hvor gutta henger ut Jeg er med folk som alltid gjør noe, har noe tull på ferde Møt meg på Tøyenbadet en sommernatt med hull i gjerdet Det er sjelden noe er lengre vekk enn telefon Det er alltid noen som kjenner noen som kjenner noen Av alle storbyer i verden er nok Oslo minst Det er her jeg føler meg hjemme, det her er byen min Gutta mine er fra overalt i hele sjappa Fra gutt til mann på disse veiene, og nå blitt pappa Oslo er blanda av alle typer folk som lever her, og nettopp denne blandinga gjør byen min til det den er Du finner meg i Torggata på nattestid Jeg loker rundt i Gamlebyen i hatten min Jeg fant prinsessa mi blant Haugenstuas blokker, vil ikke flytte herfra selv om de tilbyr meg halve kongeriket

Tommy: … Så kan du høre byen puste inn Du finner meg med lua ned i øya bak i bussen din Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Halvard Sinsen, Disen, Kampen, Gransdal Og de hører på meg overalt Mortensrud til Ammerud, hele byen kant i kant Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Nilsen … så la meg sende ut en hilsen

Martin:

To tusen og en natt over Oslo øst Så mange stemmer som tilsammen blir til Oslos røst Som om historia den ble fortalt av Šherezad Den er om kjeltringer, om heltemod og mer om mangt Og alle veit hvor jeg har hjertet mitt De sier ingen kjærlighet skjer helt smertefritt De sier byen har et hjerte som er kaldt som is At allting her kan skaffes for den rette pris Hvem tenker på tiggerne her og deres bør De som snakker til seg sjøl i byen er fler enn før At alt er perfekt her i byen det har vel ingen sagt Og det er klart at det kan blåse kaldt en vinternatt Tøyen har vært Tøyen lik i hundre år, det er ikke Snakk om farge men om fattigdom og levekår Fra de ble sendt fra nr 13 bort til nr 19 Har dette vært en by som deler seg omtrent på midten

Tommy: … Så kan du høre byen puste inn Du finner meg med lua ned i øya bak i bussen din Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Halvard Lompa, Barong, Bekkers, Gamla Og de hører på meg overalt Ensjø til Ellingsrud, hele byen kant i kant Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Nilsen … Så la meg sende ut en hilsen

Martin / Tommy: Så kan du høre byen puste ut? Her er en hilsen fra en Oslogutt name>

Her finner du også fotnoter om Nilsen

Om låta: Nilsen was originally published on Don Martin

[noratuftet]

GRAFISK DESIGN 2. desember REFLEKSJON

I dette prosjektet skulle vi lage en logo til en følelse, jeg valgte følelsen sjalu. Jeg fikk velge mellom sjalu og skam. Når jeg fikk følelsen begynte jeg å skisse litt på forskjellige logoer som jeg kunne assosiere med følelsen. Jeg fikk en ide om å lage en logo med en flamme og et hjerte i fordi jeg tenkte dette kunne representere følelsen sjalu. Jeg prøvde meg også på en annen ide med djevelhorn, men endte opp med ideen om en flamme og et hjerte. 

Når jeg skulle legge inn tegningene i Illustrator sto jeg mellom to forskjellige hjerter så jeg bestemte meg for å legge begge inn i Illustrator og se der hvilket hjerte jeg likte best. Jeg endte opp med å velge det første hjertet. 

Prosessen min så slik ut^. Etter jeg hadde tegna hjertene inn i Illustrator begynte jeg å se på typografien. Jeg gikk fra litt store og tykke bokstaver til en litt mindre og “diskre” teksttype fordi det passet med en litt minimalistisk logo som jeg var på utkikk etter. Jeg vil at fokuset skal være på hjertet og jeg syntes jeg fikk til det litt bedre når jeg valgte en tynnere og mindre font. I slutten av prosessen bestemte jeg meg også for å fylle inn hjertet. Dette gjør at fokuset kommer mer på hjertet og øyet blir automatisk trukket dit. Jeg mener også at logoen står mer ut når jeg fylte inn hjertet. 

Logoen min endte opp med å se sånn ut:

Jeg valgte å ha to forskjellige toner rød i logoen med farger for å skape litt kontrast mellom teksten og figuren. Jeg plasserte hjertet i midten som en erstatning for “A” siden de deler litt av samme komposisjon og form. Jeg syntes også det skapte en fin komposisjon totalt i logoen. 

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med logoen og syntes den representerer følelsen sjalu ganske godt. Jeg syntes den var fin og minimalistisk som gjør at den ikke blir for kaotisk å se på og den tiltrekker oppmerksomhet etter min mening. 

[huginmuninorg-blog]

Blood Forest Family

Av: Andrea Tangrild Rustad Nymoen

“Jeg føler det er litt som å være en småbarnspappa og at ungen begynner å snakke for første gang”. “En må ri på hesten mens hesten er frisk.” Det stemmer, Blood Forest Family gir ut sin første EP.  

Fotograf: Sverre Aksel Eilertsen. Bandmedlemmer: Elina Waage Mikalsen, Gustav Jørgensen, Håvard Olsen, Sigbjørn Sand Johansen, Sindre Bjørkli Ramberg og Patrick Jacklin.

Søndag 12. februar møtte vi halve Blood Forest Family på en øde pub på løkka.

-Hvordan blir det å slippe deres første EP?

Det blir deilig å gi ut noe som er representativt for oss som band. Det er en liten milestone. For meg føles det som å være småbarnspappa på andre året, det virker som ungen skal snakke for første gang og leve sitt eget liv. Den begynner å få bevissthet!

-Hvor lenge har dere holdt på med den?

En av låtene er 3-4 år gammel, mens en annen ble ferdig i studio under innspillingen. På en måte har vi holdt på med den siden vi startet bandet for seks år siden, men ingen av de låtene er på EPen.

Det er sånn sett veldig organisk. Låtene er i en konstant forandring.

-Er resten av EPen lignende singelen “Body”?

De andre låtene er litt mindre up-beat. “Body” er veldig fengende, og jeg synes sounden av den er representativ for resten av EPen. Det er ikke en veldig eklektisk EP.

-Hvordan skapes sangene? Dere er jo seks stykker i bandet!

Det er ganske kaotisk. Vi har mange forskjellige prosesser. Det er gjerne Håvard, den ene gitaristen, han har jævlig mange fine temaer. Han er en selvlært type som gjør en del ting som er utafor boksen, og når han treffer noe så er vi kjappe på å si ifra. Vi som bor i Oslo samles stort sett hver fredag og prøver å utarbeide låter, men så blir det en helt ny prosess når vi skal få med de to andre oppå det.

Det er egentlig basically som lego, vi må plukke og bygge, og gi plass til nye impulser. Når det først går så går det veldig fort.

-Det høres ut som det kan bli morsomt live, endres soundet fra konsert til konsert?

Det er ikke mye improvisasjon, men det her er litt mer åpent. At vi ikke gjør det likt hver gang er en frisk pust i musikk-landskapet som ellers gjør ting “sånn som det skal være”. Jeg tror folk liker det når det føles mer åpent, og det ikke er så mange planlagte bevegelser for eksempel. Vi er jo et band, det blir en naturlig prosess. Et veldig old school band på mange måter vil jeg påstå.

-Dere har spilt mange konserter i Nord-Norge. Hvordan reagerer publikum?

Vi har fått veldig god respons på alle konsertene vi har gjort.

Ikke minst demografien, det er morsomt å se folk på våres alder til folk oppi femtiårene. Og folk fra mange miljøer. Alt fra hip-hopere til folk i indie og skolerte musikere.

-Favorittkonsert?

Landmark Bergen. Det er artig å komme litt utenfor det vante miljøet og ha bare fremmede i publikum. I oppstartsfasen blir det mange konserter foran kjente fjes.

Intervjuet fortsetter under bildet.

Fotograf: Mats Halvorsen

-Er musikkmiljøet veldig tett i Tromsø?

Alle her er godt rota i Tromsø. Jo mindre byen er jo tettere er miljøet. I Oslo drukner man litt i alle folka. I Tromsø kjenner alle bandene alle bandene, stort sett.

-Great People og Modern Times, kjenner dere til de?

Ja! Sindre her er med i Great People, og det er et slags søsterband for oss. Modern Times er gode venner av oss. All honnør til Modern Times som kjører sin egen greie. De starta jo bandet på en “dare”, og er et band tufta på ganske kule premisser.

Det er en ganske stor ringeffekt i sånne mindre miljøer når du ser kompisene dine spille i band, da vil jo du også spille i band. Sånn blir det også veldig mange overlappinger! De fleste spiller i flere forskjellige band, til og med mamma eller vennene mine har ikke oversikt over hvilke band jeg er med i. Kunne sikkert tegna et ganske kult tankekart av alle bandene med streker mellom hvem som er med hvor.

-Flere band dere ville nevnt fra Tromsø?

Jadudah, Peter Estdahl, Juicy Máihlái

-Er det flest gutter i de miljøene?

Sånn stort sett i landet så er det jo flest mannlige instrumentalister i alle fall. Men! Her kan vi gi en shout-out til Bitches Brew, et tilbud i Tromsø for å få jenter i musikken, som starta for ett år siden. De starta en bandskole, og bandprosjekt for “girls only”, og setter opp 2-3 konserter i halvåret. Vi ser flere konserter nå av lovende unge jenter i Tromsø enn før. Det er en kul utvikling.

-Jeg leste i en britisk nettavis at Skandinavia skiller seg ut i musikkverdenen fordi vi har så mange sterke og innflytelsesrike kvinnelige pop-artister. Hva tror dere om det? Er dere enige?

I Skandinavia har vi mange kvinnelige forbilder i musikkverdenen, som Robyn, Highasakite, MØ, Lene Marlin. Jeg tror Røyksopp har hatt mye påvirkning. Det er kanskje den største pop-eksporten vi har, også begynte de å bruke forskjellige kvinnelige vokalister bevisst, noe som har fått frem flere slike forbilder på en veldig effektiv og god måte.

Jeg hadde en episode i studioet mitt da jeg hadde med en kvinne som driver med techno-musikk, også kom mine kollegaer inn og det første de sier til henne er “Åja, er du synge-dame?”. Det blir en holdning om at kvinner bare kan være vokalister. Eller den kommentaren om bassisten som var så bra, “også var hu dame”. Vi trenger fortsatt flere og tydelige rollemodeller for å få vekk disse holdningene.

Intervjuet fortsetter under bildet.

Fotograf: Sverre Aksel Eilertsen

-Åssen kom dere inn i At Home Music?

Det var ganske åpenbart at bandet skulle bli med ettersom jeg har vært venn med Sverre, som startet det, siden jeg var liten. At Home er et plateselskap og et kreativt kollektiv som for det meste er en samling av band fra Tromsø i Oslo, noe det har blitt fordi vi kjenner hverandre. Der støtter vi hverandre opp i bransjen.

Det blir fort litt lokal-patriotisme. Ingen av oss bor i Tromsø lengre, men vi blir kalt et “Tromsø-band”. Det blir mye reiseutgifter når man er musiker i Tromsø. Vi vil ha tog til Tromsø. Lyntog. Segway.

-Hva er planen videre?

Få litt mere konserter, skrive videre på det nye materialet. Bekrefta konserter er i Karasjok 15. februar og Bergen 23. februar. Også kjører vi en label-kveld i Tromsø: At Home and Away 24. - 25. mars med alle i At Home Music.

Vi må finne ut om vi skal lage album eller en EP, og forhåpentligvis klarer vi å snevre litt inn på tidsbruken. Også eksperimentere med live-show, kanskje blir det noe projektor greier. Så må vi også utnytte en nyutgitt EP. Man må ri mens hesten er frisk. (Gjenta fem ganger).

Man må ri mens hesten er frisk.

Man må ri mens hesten er frisk.

Man må ri mens hesten er frisk.

Man må ri mens hesten er frisk.

Man må ri mens hesten er frisk.