#så vått og kaldt

[ibenology]

det eneste lille meg tenkte på hver gang jeg så scenen hvor vi først møter prinsen er hvordan de greier å løpe rundt i søen i bare strømpebukse

[bokbrekk]

1001 ting å gjøre med henne før du dør (et utvalg)

lokk henne med list til det onde

vask henne med kaldt vann fra bekken

forsyn henne med føde, med små kaker og vin

fór henne med grimaser

forlat henne med følelsen av at hun har gjort sin morsplikt og snik deg unna

forfølg henne med telegrammer og alle mulige slags krav

beveg deg mot henne med sterkt, varmt, vått blikk

kle av henne med øynene dine

kvel henne med bare hendene

ta henne med på konserter

gratuler henne med morsdagen

bær henne med deg tilbake til bilen

ta henne med inn i en praktfull alkove

dra til henne med den andre hånda

dundre løs på henne med knyttnevene

lyft henne med stor ömhet og rädsla

ta henne med på reiser i italia og hellas

omfavn henne straks med øynene

behandle henne med respekt

lei derfor en dreng som skal hjelpe henne med arbeidet

hjelp henne med gikta

stryk henne med fjøri

løp bort til henne med et nervøst blikk

overlist henne med løgn

trekk henne med deg

ta henne med ut for å spise

ta livet av henne med de strålende idéene dine

ta livet av henne med bekymringer

trekk henne med deg i undergangen, gjør henne fremmed for undrene og la henne erkjenne det fremmede som bestemmelse

gratuler henne med hennes klarsyn

forbind henne med smeraldina-rima og vesle alba

forbind henne med en vel voksen askegrå hund som sitter med hodet senket på skakke

ta henne med på spasertur

tråkk over henne med den harde brystløse greske slaven eller jegerinnen

følg henne med øynene mens hun blafrer frem og tilbake

utstyr henne med nesebor og generøse åpninger

fortell henne med så få ord som mulig hva alt dette har å gjøre med det innkommende tidevannet

overless henne med punkteringer og utpønskinger av en fabrikert indignasjon

elsk henne med ren og selvforglemmende kjærlighet

påkall henne med høy røst

spidd henne med øynene som en profesjonell

hjelp henne med å bære kadaveret hjem

bedra henne med den største letthet og sikkerhet

hold henne med selskap gjennom vinteren

drep henne med en nakkebevegelse

dyrk henne med en nesten sykelig ømhet

forferd henne med din voldsomhet, dine meninger

jakt på henne med et gevir av klovnerier og et jaktinstinkt av ulykkelig erfaring

trekk henne med deg bort i en avsidesliggende krok

sug henne med deg i tjernet

hjelp henne med å bære mjølkebøttene i hus

be henne med ut etter arbeidstid

inviter henne med i flokken

frist henne med en varm pretzel

pek på henne med sigaren

se på henne med øyne som drømmer

tilfredsstill henne med den der hurtigpikken

fyll henne med lengsel

overask henne med enestående hundeparodier

hils henne med en plystretone

dekk henne med armbåndsur

ris henne med et mekanisk korsett

kvel henne med kjærlige hender

streif henne med vingene

dra henne med deg gjennom regnet som om hun var røyken fra sigaretten

forbind henne med historier om vampyrer

betrakt henne med en åpen munn

betrakt henne med gledesløs ironi

kom inn til henne med seigt hår

tal til henne med hornet

kom til henne med plommer som hun klekker mellom brystene sine

kom til henne med øynene dine og plant egg i halsen hennes

le fortrolig til henne med blanke tenner

trekk henne med inn på ditt værelse

åpne himmelporten for henne med en gang

kontraster henne med en eterisk danserinne

sammenlign henne med en sort sol

ta henne med vold mens andre ser på

skrap i henne med en slags spatell

se henne med helt nye øyne

vær aldri inni henne med mer enn en finger

fyll henne med en slunken og kortvarig lettelse

fyll henne med bedrøvelse

lytt til henne med et halvt øre i årevis

underhold henne med et eller annet fjas

se på henne med slik forundring at hun begynner å le

knus alle tennene hennes med en utrolig villskap

bind henne med en liten knute

preg henne med din sang

behandle henne med kalomel i tillatte doser

plag henne med regnestykkene dine

betrakt henne med en åpenbar engstelse

gratuler henne med en så strålende ektemann

bombarder henne med små notater om alskens kuriosa

kyss henne med romantisk forsiktighet på haken

fang henne med hukommelsen

tegn på henne med den skarpe fjærpennen

omfavn henne med bakbena

frist henne med lagsomme vingeslag

stryk henne med fingeren mellom skinkene

les henne med ettertanke, og se

fyll henne med ditt eget

ikke nevn henne med et ord

bistå henne med råd og trusler, besvergelser og bønner

drep henne med en religiøs og rettferdig glød

kron henne med et ubestemmelig diadem

merk henne med et rødt kors i pannen

mett henne med føde fra alle jordens kanter

tørk gliset av henne med en av stolene fra venteværelset

hjelp henne med ordenes betydning

tiltal henne med hennes tidligere navn

kall henne med et navn du selv aldri har hørt

ta imot henne med en kjærlig og åndsfravrende mine

oversvøm henne med angsten for å være fanget

hjelp henne med å lage skandale

hjelp henne med all korrespondanse og den slags

plag henne med sannheten

ta henne med opp på fjellet

vekk henne med et brøl

riv henne med inn i natten

stå bak og stang inn i henne med svarte stive kuker

led henne med varseltrekanter i øynene

drep henne med et siste brev

overøs henne med de billigste komplimentene

styr henne med fjernkontroll

[sjbarnesen]

«Her er et romjulsminne. Brødrene mine og jeg ble en desemberkveld kjent med et voksent brødrepar fra Syria, og min eldste bror inviterte dem med på romjulsdagsmiddagen som alle mine søsken med familier pleier å samles til, hjemme hos mamma og pappa. Ute var det vått, mørkt og kaldt. Inne var det lunt, tørkt og varmt. Vi satt der alle sammen. Delte mat og drikke og julefred. Så mange rundt det lange bordet. Lukas 2, 14. Trygve Skaug er artist, låtskriver og poet.»