#norsk ordforråd

[lundekjeller]

hei!! habari!!!

Jeg heter Killian! Jeg lærer både norsk (b1) og swahili (a1). Jeg vil å skrive mer på dette språkene :3 Jeg er sytten og fra USA. Jeg tegner, koder, og elsker krypdyr (jeg har to slenger og en øgle). Meste vil jeg poste hvordan jeg poste på engelsk så jeg kan øve på daglig ordforråd. Min hovedkonto er @classicjdiesandgoestohell hvis jeg følger du fra der :)

Jina langu ni Killian. Nasoma kiswahili na kinorwe. Ninatoka merikani. Nina umri wa miaka kumi na saba. Ninapenda kijifunza lugha sana!

[nordic-language-love]

Norges kråkefugler Norway’s Corvids

kråke (m/f) - crow

ravn (m) - raven

skjære (m/f) - magpie

nøttekråke (m/f) - spotted nutcracker

nøtteskrike (m/f) - eurasian jay

lavskrike (m/f) - siberian jay

kornkråke (m/f) - rook

kaie (m/f) - western jackdaw

Corrections welcome!

*

Photo credit: raven spotted nutcracker siberian jay western jackdaw

Other photos taken from Canva’s free photo library.

[arnekleivsvollen]

Begge to, begge deler, både-og?

Dette er notatene mine fra Norsklærer Karenses video om ordene «begge» og «både». Jeg transkriberte kortene hennes og la til mine egne detaljer.

Både... og Begge (to) Begge deler

Ordene «både» og «begge» brukes når du snakker om to ting.

Både

sammen med og

kan ikke sies alene

Feil: Jeg drikker både.

Riktig: Jeg drikker både kaffe og te.

Begge

kan være alene eller med substantiv

med substantiv i bestemt form

Hvor er Tomas og Tina? Begge jobber.

Feil: Jeg liker begge biler.

Riktig: Jeg liker begge bilene.

Begge to

brukes med personer, dyr og bestemte/spesifikke ting (ting du kan telle)

kan erstattes med bare «begge»

Ola og Kari var i Oslo i går. Begge [to] var i sentrum.

Jeg vil ha begge [to].

Begge deler

generelt, ikke noe spesifikt

brukes med verb/aktiviteter

brukes med ting du ikke kan telle

Feil: Liker du ski eller snowboard? Jeg liker begge.

Riktig: Liker du ski eller snowboard? Jeg liker begge deler.

Feil: Kaffe eller vann? Begge to, takk.

Riktig: Kaffe eller vann? Begge deler, takk.

Hvis du snakker om en spesifikk ski eller snowboard, bruker du «begge to» eller «begge».

Liker du paret ski eller snowboardet? Jeg liker begge [to].

Kaffen eller teet? Begge [to], takk.

Flere eksempler

Vil du skrive eller lese? Begge deler. / Både skrive og lese.

Foretrekker du buss eller tog? Begge deler.

Tar du toget eller bussen? Begge to.

Noen øvelser jeg fant på et annet nettsted.

[hei-folkens]

Periodesystemet

As a scientist, I thought I should improve my knowledge of scientific vocabulary in Norwegian! So here’s hopefully the first part in a series of vocab lists (though knowing me I’ll probably get sidetracked and forget about it).

I’m not including all the elements because that would be very long, so this just includes the more well-known elements.

alkalimetallene

(et) litium  -  lithium  -  Li

(et) natrium  -  sodium  -  Na

(et) kalium  -  potassium  -  K

jordalkalimetallene

(et) beryllium  -  beryllium  -  Be

(et) magnesium  -  magnesium  -  Mg

(et) kalsium  -  calcium  -  Ca

(et) barium  -  barium  -  Ba

(et) radium  -  radium  -  Ra

innskuddsmetallene / transisjonsmetallene

(et) krom  -  chromium  -  Cr

(et) mangan  -  manganese  -  Mn

(et) jern  -  iron  -  Fe

(et,en) kobolt  -  cobalt  -  Co

(et) nikkel  -  nickel  -  Ni

(et) kobber  -  copper  -  Cu

(et,en) sink  -  zinc  -  Zn

(et) sølv  -  silver  -  Ag

(et) kadmium  -  cadmium  -  Cd

(et) tantal  -  tantalum  -  Ta

(et) wolfram  -  tungsten  -  W

(et) platina -  platinum  -  Pt

(et) gull  -  gold  -  Au

(et) kvikksølv  -  mercury  -  Hg

de andre metallene

(et,en) aluminium  -  aluminium / aluminum  -  Al

(et) tinn  -  tin  -  Sn

(et) bly  -  lead  -  Pb

(et) vismut  -  bismuth  -  Bi

halvmetallene

(et) bor  -  boron  -  B

(et) silisium  -  silicon  -  Si

(et) arsen  -  arsenic  -  As

ikke-metallene

(et) hydrogen  -  hydrogen  -  H

(et) karbon  -  carbon  -  C

(et) nitrogen  -  nitrogen  -  N

(et) oksygen  -  oxygen  -  O

(et,en) fosfor  -  phosphorus  -  P

(et) svovel  -  sulphur / sulfur  -  S

halogenene

(et,en) fluor  -  fluorine  -  F

(et) klor  -  chlorine  -  Cl

(et) brom  -  bromine  -  Br

(et) jod  -  iodine  -  I

edelgassene

(et) helium  -  helium  -  He

(et) neon  -  neon  -  Ne

(et) argon  -  argon  -  Ar

(et) krypton  -  krypton  -  Kr

(et) xenon  -  xenon  -  Xe

(et) radon  -  radon  -  Rn

Vær så snill og fortell meg om jeg har gjort noen feil.

[vibininnorwegian]

å kunngjøre (kunngjorde, har kunngjort) || to announce, make known // v.

attpåtil || additionally, in addition // adv.

skånsom (skånsomt, skånsomme) || gentle, lenient // adj.

overflødig (overflødig, overflødige) || superfluous, unnecessary // adj.

ei / en begivenhet || an event // n.

en trivsel || well-being, prosperity // n.

å granske (gransket, har gransket) || to scrutinise, examine // v.

et utropstegn || an exclamation mark // n.

pinefull (pinefullt, pinefulle) || agonizing, painful // adj.

å bestikke (bestakk, har bestukket) || to bribe // v.

gjensidig (gjensidig, gjensidige) || mutual, mutually // adj., adv.

sannelig || certainly, truly, indeed // adv.

å stramme (strammet, har strammet) || to tighten // v.

*** let me know if i made any mistakes! it’s my first post so i’m not really good at this yet D: i know it’s messy & kinda random, but i hope it’s useful anyway.

thank you! ★

[nordic-language-love]

Some other useful terms I’ve heard in videos a lot:

å vri (v4) - to twist

å gripe (v) - to grip («grip etter underlaget» = grip the mat)

å skyve (v) - to push (f.eks. «skyv hoftene tilbake» = push your hips back)

å samle (v1) - to gather (f.eks. «samle knærne» = gather your knees, bring your knees into your chest)

å åpne (opp) - to open (up)

å krumme ryggen (v1) - to round (your) back

å svaie ryggen (v1) - to arch (your) back

strekk (m/n) - stretch

underlag (n) - mat (used interchangeably with matte, as far as I understand)

yogaflyt (m) - yoga flow

spenning (m/f) - tension

anspent - tense

avspent - relaxed

stødig - stable, sturdy

myk - soft, flexible, gentle (myk yogaflyt = gentle yoga flow)

gå hunden - walk the dog (in downward dog)

jobb i takt med pusten - work in time with your breath

én (runde) til - one more (round)

hjerteåpner (m) - heart-opener (idk if there’s a better/more technical term in English lol)

And a couple of corrections:

å stå på’ means ‘to work hard’ rather than to stand up (which would be ‘å stå opp’ or ‘å reise seg’) - or it could mean ‘to stand on’ (eg stå på ett bein = stand on one leg). You often hear people say «stå på!» as encouragement to keep trying

to focus on = å fokusere på

not necessarily a correction but I hear «å sitte med bein i kors» more than «i kryss» (but idk if that’s wrong or just dialect)

If anyone wants to correct me then feel free (no doubt I’ve made at least one typo somewhere)

yoga (en) yoga

å gjøre yoga to do yoga

å praktisere to practise

yogapraksis (en) yoga practice

å trene to train

yogatrening (en) yoga training

yogi (en) yogi

yogalærer/yogainstruktør (en) yoga teacher/yoga instructor

yogaskole(en)/yogaklasse (en)/yogastudio(et) yoga school/yoga class/yoga studio

yogatime (en) yoga lesson

yogaklær yoga clothes

yogautstyr (et) yoga equipment

yogamatte (en) yoga mat

yogabag/bærestropp(en) yoga mat bag/strap

kloss/blokk (en) block

bolster/pute (en) pillow

ball (en)/hjul(et) ball/wheel

belte (et) belt

håndkle (et) towel

teppe (et) blanket

å slappe av to relax

meditasjon (en) meditation

å meditere to meditate

åndelig spiritual

å koble til/av fra to connect/disconnect

indre/ytre inner/outer

sinn (et) mind

kropp (en) body

sjel (en) soul

angst (en) anxiety

ro (en) calmness

å finne fred i to find peace in

å fokuse på to focus on

konsentrasjon (en) concentration

motivasjon (en) motivation

å puste to breathe

å puste (inn/ut) to breathe (inhale/exhale)

pust (en) breath

pusteteknikk (en) breathing technique

mønster (et) pattern

dyp deep

lavendel (en) lavender

stearinlys (et) candle

yogaposisjon (en) yoga pose x

å øve på to practise on

fysisk øvelse (en) physical exercise

å prøve to try

stilling (en) position, posture

å sitte med bena i kryss to sit cross-legged

å sitte på hælene to sit on heels

sittende stilling sitting position

å ligge på ryggen/magen to lie on back/stomach

liggende stilling lying position

å stå på to stand up

handstående handstand

hodestående headstand

å bøye knærne to bend the knees

forover/fremover bøy forward bend

bakover bøy backward bend

fleksibilitet (en) flexibility

fleksibel flexible

styrke (en) strength

sterk strong

balanse (en) balance

å holde/miste to keep/lose

å gjenta sekvensen to repeat the sequence

solhilsen A/B sun salutation A/B

[koseligs-blog]

→ de første ti franske verbene [ 1 / 130 ]

être - å være

je suis ( jeg er )

tu es ( du er )

il/elle est ( han/hun er )

nous sommes ( vi er )

vous êtes ( dere er )

ils/elles sont ( de er )

avoir - å ha

j’ai ( jeg har )

tu as ( du har )

il/elle a ( han/hun har )

nous avons ( vi har )

vous avez ( dere har )

ils/elles ont ( de har )

aller - å dra/gå

je vais 

tu vas

il/elle va 

nous allons 

vous allez 

ils/elles vont 

pouvoir - å kunne

je peux ( jeg kan )

tu peux ( du kan )

il/elle peut ( han/hun kan )

nous pouvons ( vi kan )

vous pouvez ( dere kan )

ils/elles peuvent ( de kan )

vouloir - å ville

je veux ( jeg vil ha )

tu veux ( du vil ha )

il/elle veut ( han/hun vil ha )

nous voulons ( vi vil ha )

vous voulez ( dere vil ha )

ils/elles veulent ( de vil ha )

faire - å gjøre 

je fais ( jeg gjør ) 

tu fais ( du gjør )

il/elle fait ( han/hun gjør )

nous faisons ( vi gj��r )

vous faites ( dere gjør )

ils/elles font ( de gjør )

parler - å snakke

je parle ( jeg snakker )

tu parles ( du snakker )

il/elle parle ( han/hun snakker )

nous parlons ( vi snakker )

vous parlez ( dere snakker )

ils/elles parlent ( de snakker )

demander - å spørre

je demande ( jeg spør )

tu demandes ( du spør )

il/elle demande ( han/hun spør )

nous demandons ( vi spør )

vous demandez ( dere spør )

ils/elles demandent ( de spør )

savoir - å vite

je sais ( jeg vet )

tu sais ( du vet )

il/elle sait ( han/hun vet )

nous savons ( vi vet )

vous savez ( dere vet )

ils/elles savent ( de vet )

venir - å komme 

je viens ( jeg kommer )

tu viens ( du kommer )

il/elle vient ( han/hun kommer )

nous venons ( vi kommer )

vous venez ( dere kommer )

ils/elles viennent ( de kommer )

[fortjenerupendo]

Ordforråd

å bekrefte - to confirm

å oppfordre - to encourage

Jeg bekrefter at jeg fortsetter å øve norsk, selv om jeg gjør det mindre ofte på denne bloggen. Jeg oppfordrer dere til å skape din egen blogg for å øve norsk. Akkurat nå bruker jeg oftere gruppene mine på FB for å øve fordi jeg kan nå flere folk der enn her. Her ser få folk innleggene mine. Faktisk vet jeg ikke hvordan man finner mange følgere på tumblr.

Jeg bekrefter at jeg har blitt helt vaksinert, og jeg oppfordrer alle sammen til å få koronavaksinen.

[adito-lang]

♨️ Badstuen 💦

Været har vært ganske kaldt og det regnet mye de siste ukene - perfekte badstuevær, og jeg gikk i badstuen tre ganger. Jeg pleier å gå i badstuen med kjæresten min og noen av vennene våre (tyske badstuer er ikke delt inn i “mann” og “kvinne”), og vi blir der i to til tre timer og nyter noen Aufgüsse. Uttrykket Aufguss betyr “infusjon” eller “å helle på”… og i tyske badstuer er det et helt show! 

I løpet av Aufguss-seremonien heller saunamesteren vann blandet med aromatiske oljer på steinene eller ovnen, og bruker et håndkle eller gigantiske flagg for å flittig spre dampen gjennom badstuen. Så fyller badstuen seg med en forfriskende, duftende aroma. Når badstueansatte vifter dampen direkte mot meg føles det som å bli truffet av en varm flodbølge. Etter Aufguss-seremonien dusjer jeg, hopper i et isbasseng før å slappe av i små bassenger og å snakke med venner.

Å gå i badstuen får meg alltid i godt humør (spesielt etter en lang arbeidsuke), og huden min føles så glatt etterpå! Hvis du kommer til Tyskland i løpet av vinteren eller når været er kaldt, ta badstue! Vær modig og bli naken 😁

Badstue ordforråd (Norsk · Deutsch · Englisch)

badstue (-n) · die Sauna  · sauna dampbad (-et) · das Dampfbad · steam bath/hammam å ta badstue/dampbad · saunieren · to take a sauna

essensielle oljer · ätherische Öle · essential oils termisk vann · Thermalwasser · thermal water isbasseng (-et) · das Eisbecken · ice pool avslapningsrom (-et) · der Ruheraum · relaxation room høye temperaturer · hohe Temperaturen · high temperatures høy luftfuktighet · hohe Luftfeuchtigkeit · high humidity

badetøy ikke tillatt · Badekleidung nicht erlaubt · swimwear not allowed håndkle (-et) · das Handtuch · towel  å pakke seg inn i et håndkle · sich in ein Handtuch wickeln · to wrap oneself in a towel

å nyte · genießen · to enjoy å holde taushet · still bleiben · to keep quiet å forstyrre · stören · to bother å forlate badstuen · die Sauna verlassen · to leave the sauna å helle på · (auf)gießen · to pour å spre dampen · den Dampf verteilen · to spread the steam å vifte · wedeln · to wave

badstuemester (-en) · der/die Saunameister*in · the sauna master badstueansatte · das Saunapersonal · the sauna staff gjestene · die Gäste · the guests

[goldenautumngirl]

Farger

mørk - dark -тёмный lys - light / bright - светлый / яркий beige -  beige - бежевый grå - grey - серый hvit - white - белый sølv - silver - серебряный gul - yellow - жёлтый gyllen - golden - золотой oransje - orange - оранжевый rød - red - красный skarlagensrød - skarlet - алый rosa - pink - розовый lilla - purple - лиловый fiolett - violet - фиолетовый blå - blue - голубой, синий turkis - turquoise - бирюзовый grønn - green - зелёный brun - brown - коричневый bronse - bronze - бронзовый svart - black - чёрный

[ingridtau-blog1]

Sammendrag: Skriftspråket i Norge under dansketiden

Skriftspråket i Norge har forandret seg mye gjennom historien, og det er interessant å vite at Norge har en omfattende språkhistorie. Bare i dansketiden, som varte fra 1536-1850, forandret skriftspråket i Norge seg mye.   Etter reformasjonen i 1536 var skriftspråket dansk, men det danske skriftspråket utviklet seg videre i løpet av dansketiden. Kilder fra Norge på 1500-tallet er mindre dansk enn kilder fra 1600-tallet, skriftspråket ser ut til å ha mange norske dialekttrekk. Dette blir forklart på flere måter. En del av dialekttrekkene kunne man finne i dansk også, men de har senere forsvunnet i det danske tale- og skriftspråket, men blir fortsatt regnet som spesifikke i norsk. 

Tekstene fra 1500-tallet kan være vanskelig å lese for oss i dag, selv om de inneholder et relativt enkelt ordforråd. Mange av skriverne kodevekslet mellom latin og dansk, noe som gjør det komplisert og ulikt dagens dansk. Skriftspråket ble kalt dansk, men det ble ikke skrevet helt likt av norske og danske skrivere. Alle som tok universitetsutdannelse lærte latin, og vitenskapelige tekster ble skrevet på latin. 

I løpet av 1600-tallet utviklet skriftspråket seg mot å bli et mer talemålsnært skriftspråk. Tyske og franske låneord kom inn i det danske skriftspråket. Fransk ble først og fremst brukt av de adelige, mens tysk holdt stand som språket for handel, håndverk og militærspråk. Mange av disse låneordene ble brukt i skrift en periode, men forsvant fort ut igjen. Flere av låneordene ligner ord vi fremdeles har i moderne norsk, men med en annen betydning, som kan gjøre det vanskelig å forstå de. 

Nedertyske og franske låneord preget skriftspråket på 1700-tallet. Skriftspråket var enklere og mer standardisert enn tidligere. Standardisering av skriftspråket var viktig på 1700-tallet, men på 1800-tallet var det blitt en selvfølge og spørsmålet var da hvordan det skulle gjøres. På 1800-tallet dukket diskusjonen om hvilket skriftspråk som skulle brukes i Norge opp. Denne situasjonen kalles kolonispråkets konservatisme. I løpet av 1800-tallet økte interessen for litteratur, og det ble mer og mer vanlig å skrive av “vanlige” folk. Standardisering ble da også viktigere, og standardiseringen i dansketiden har vært viktig for det norske skriftspråket i dag. 

Sammendrag fra kapittel 4.1 i Innføring i norsk språkhistorie av Agnete Nesse. 

[selmatv-blog]

Høytlesing

”Hvis lærerstudentene bare skal huske én ting fra min undervisning, så måtte det være dette: Les høyt for elevene hver dag!” 

Dette skriver Hilde Traavik i sitt debattinnlegg i Bergens Tidene den 6. mai i år. Der den overordnede debatten dreier seg om: “Hva elevenes spisepause skal romme, og bruken av skjermtid i skolen”. Traavik, som både har bakgrunn som grunnskolelærer og nå lærerutdanner, slår et slag for høytlesing og poengterer viktigheten av høytlesing: “Høytlesing (og individuell lesing) er beste sort skrive- og leseopplæring!” Skriving og lesing utvikler hverandre kollektivt; skriveferdighetene blir bedre ved at vi leser og skriver, og leseferdighetene blir bedre gjennom å skrive og lese. Når elevene får høre gode tekster lest høyt, utvikles blant annet ordforråd, tekstkompetanse og fantasi. Magiske stunder i klasserommet  I tillegg kan høytlesing være den beste måten å stimulere barns lære- og leseglede på. Dette skriver Kåre Kverndokken i en av pensumbøkene vi har på NO-159, ”101 måter å fremme muntlige ferdigheter på”: 

“Den læreren som er en god høytleser, kan skape stille og magiske stunder i klasserommet. Høytlesing kan stimulere forestillingsevnen, lytteevnen og opplevelsen av fellesskap” (Kverndokken, 2017, s. 30). 

Høytlesing er en sosial aktivitet, der møtene og samtalene rundt litteraturen skaper fellesskap både mellom lærer og elev, men også elevene seg i mellom. Gjennom høytlesing åpner man opp for samtaler og diskusjoner, og elevene kan selv snakke om sine erfaringer med utgangspunkt i det som skjer i bøkene. I tillegg kan elevene få erfaringer gjennom litteraturen, erfaringer med situasjoner som de ikke ville møtt på i sin egen hverdag. De får øvd seg på å sette seg inn i og forstå andres situasjoner og følelser.

Høytlesing stiller krav  Høytlesing gir glede ved selve lesestunden, både til dem som hører på og til den som leser. Men høytlesing stiller også krav, både til den som lytter og den som leser. Måten høytleseren velger å lese teksten på. Det bevisste valget av pauser eller vekslingen i tempo og volum, kan være med på å åpne teksten for elevene og gi dem en større og bedre forståelse av teksten, i tillegg til en god litterær opplevelse. Samtidig stilles det krav til lytteren under høytlesing. Som Erling Lars Dale skriver: “Å lese høyt gir bare mening om stemningen er den rette, om stillhet og ro, konsentrasjon i fellesskap preger samværet”. Høytlesing trener elevers konsentrasjonsevne. De lærer seg å lytte, være konsentrerte og rette oppmerksomheten mot noe over lengre tid. Gjennom høytlesing kan elever kjenne på en glede ved at god litteratur blir fortalt på en spennende måte. Forhåpentligvis sitter de igjen med positive erfaringer og får selv lyst til å lese.

Til slutt må vi tilbake til Hilde Traavik sitt debattinnlegg om høytlesing. Traavik kommer nemlig med en utfordring til den norske skole:  “Jeg utfordrer herved lærere, skoler og skolemyndigheter til å sørge for at elever på barnetrinnet, og gjerne på høyere klassetrinn, får oppleve høytlesing hver eneste dag, for språklæringens, for kunnskapstilegnelsens og de gode opplevelsenes skyld.”  Jeg vet ikke med deg, men jeg ble i hvert fall litt inspirert. :) 

- Selma 

[nordic-language-love]

Dyreliv i Arktis Animal life in the arctic

isbjørn (m) - polar bear

fjellrev (m) - arctic fox

polarhare (m) - arctic hare

svalbardsrein (m) - Svalbard reindeer

moskusokse (m) - muskox

fjellrype (m/f) - rock ptarmigan

ismåke (m/f) - ivory gull

hvalross (m) - walrus

sel (m) - seal

narhval (m) - narwhal

Vær snill og fortell meg hvis du ser noen feil!

[arnekleivsvollen]

Blod på snø ordforråd

Kapittel 2

innbrudd (n) / et innbrudd / innbruddet - burglary

Jeg vil at du skal få det til å se ut som et innbrudd, Olav.

reisefølge (n) / et reisefølge / reisefølget - travel companion

Reisefølge? Jeg trodde ikke du kjente noen så intimt, Olav?

underkastelse (m) / en underkastelse / underkastelsen - submission

Jeg antar at ingen av dem var født med mitt talent for underkastelse.

innsikt (m) / en innsikt / innsikten - insight

Men uten eksamenspapir eller annen innsikt enn at penger bestemmer.

koffert (m) / en koffert / kofferten - suitcase

Jeg veit ikke akkurat hva det var med England som fascinerte Hoffmann sånn, men jeg visste at han hadde hatt et kort studieopphold der og hadde kommet hjem med en koffert full av tweeddresser, ambisjoner og tilgjorte talemåter på Oxford-engelsk med norsk aksent.

opprørt - upset

Politiet blir alltid opprørt når det går med sivile liv.

å forstøve - to atomise

forstøva - atomised

Uansett gjorde de døde dikterne lufta på kontoret hans så tørr at jeg hosta forstøva cellulose lenge etter besøkene.

å satse - to bet

Og at om man skal lykkes i forretningslivet, så skal man satse der konkurransen er svakest.

å tilgi - to forgive

Jeg tror Daniel Hoffmann-er ville hatt et bedre og enklere liv om de hadde vært i stand til å se gjennom fingra med eller i alle fall tilgi at kona hadde en affære eller to.

å fornærme - to insult/offend

fornærma - insulted/offended

Jeg ble ikke fornærma, han mente det vel.

[hei-folkens]

natur  -  nature

I didn’t do the first two temauker, but as I’m super interested in nature, I thought I’d give this week a shot :)

planter  -  plants

(ei) bergflette / (en) eføy  -  ivy

ei bjørk  -  a birch tree

en bøk  -  a beech tree

ei eik  -  an oak tree

(en) einstape  -  bracken

ei gran  -  a spruce tree

en hagtorn  -  a hawthorn

en hassel  -  a hazel tree

en hundekjeks  -  a cow parsley

en forglemmegei  -  a forget-me-not

en kardeborre  -  a teasel

en kristtorn  -  a holly tree

(en) lyng  -  heather

ei lønn  -  a maple tree

ei løvetann  -  a dandelion

ei marihand / marihånd  -  an orchid

ei nesle  -  a nettle

ei revebjelle  -  a foxglove

ei rose  -  a rose

(en) rød jonsokblom  -  red campion

ei soleie  -  a buttercup

en tulipan  -  a tulip

en tusenfryd  -  a daisy

Vær så snill og fortell meg om jeg har gjort noen feil.

[vibininnorwegian]

innledningsvis || initially // adv.

å kremte (kremtet, har kremtet) || to clear one’s throat // v.

en menighet || a congregation, parish // n.

å forakte (foraktet, har foraktet) || to despise, scorn // v.

et hvelv || a vault // n.

avleggs (avleggs, avleggse) || outdated, obsolete, out of fashion // adj.

en skilsmisse || a divorce // n.

egnet (egnet, egnede) || suitable, fit // adj.

å tilpasse [seg] (tilpasset, har tilpasset) || to adapt, adjust [oneself] to // v.

hvorav || of which // adv.

en seier || a victory // n.

udugelig (udugelig, udugelige) || incompetent, inept // adj.

å arve (arvet, har arvet) || to inherit // v.

***

helloooo i hope you find it useful anddd let me know if i made any mistakes :D

thank you! ★