#narrativt element | Explore Tumblr Posts and Blogs

mc-p-h-a-n-t-o-m · 3 years

Text

Katt savnet, eller valg savnet?

Katt savnet er om en jente som mister valg og blir en knust vase uten en kjent venn, og jeg var sykt ubehagelig gjennom det.

Stykket er en monolog om tap av uskyld og tap av valg, det går i detalj på det mer taboo å vokse opp og gir kritikk på hvor sexfokusert samfunnet er uten å lage direkte skam av hovedkarakter.

det største narrative elementet vi blir kjent med gjennom monologen er Conrad, Conrad den "feite, gamle oransje skogskatten" som hovedkarakteren klarte drepe når hun var 10. Conrad dukker opp og får mer beskrivelse gjennom stykket som vi får vite hun ser han dukke opp mer også, han blir beskrevet med venstre øye hengende ut av øyesokkelen etter hun traff han der med sin "rosa ballong sprettert" og med gjørme over hele magen mens han gikk der og bare prøvde "sette én fot foran den andre".

Når jeg så på skjønte jeg først at Conrad var ett symbol på skyld, skyld i sex, kanskje skam? Han dukket alltid opp når hun endte opp med en partner og gangene vi fikk beskrevet var ikke alle så, tilfredstillende for å si det slik.

med visuelle elementer var det mest tydelige vi så barneklærne. Det blå tyllskjørtet, de oransje baderingene rundt armene, knebeskytterne som man bruker når man har rulleskøyter på friidretts treninga, redningsvesten med mønster på innsiden, og hjelmen, isoporhjelmen med refleksstriper som du lånte på skolen når du glemte din egen. Hun hadde på seg ting som er synonymt med barndom, en beskyttet en. Vi ser gjennom klærne denne uskylden hun fortsatt har, siden hun mister de ikke når hun tar valgene. hun tar de ikke av seg før slutten.

ett mindre tydelig element er stolen. Hver gang hun valgte å ha samleie hadde hun stolen involvert. om hun lå i den sidelengs, lente seg over armlenet, eller la hele stolen over seg selv mens hun "mistet jomfrudommen på varmekablene". Denne var altid med når hun beskrev hvordan ett samleiemøte hadde vært. dette kan annses som en komedisk bit som lysner opp fortellingen der det passer.

Ett narrativt element hun bare nevner en gang er vasen til mormor. den hun knuste selv, og måtte lime sammen og hun beskrev aldri ble det samme igjen. Dette er en ekstremt vanlig metafor på offere av forskjellige ting, mobbing, nær død, eller voldtekt. den knuste vasen eller tallerkenen som aldri blir det samme igjen. Denne vasen, den nevner hun en gang til senere, for å sammenligne med seg selv.

Etter hun med uhell klarer drepe Conrad så beskriver hun at hun går bort og plukker han opp for å beklage, hun bekriver hvordan hun holder han på fanget og hvordan hun nå hadde gitt dem roller, roller som "offer og gjerningskvinne".

disse narrative elementene stables opp over tid, de legger igjen en følelse for deg som tilskuer som du vil nesten, bli kvitt. en usmak på hva som kommer etter. etterhvert skjønner du mer og mer om hva som kommer til å skje, som du lærer om at hun ikke alltid fullfører ett møte, eller hvordan hun må jage folk ut hjemmefra etter ett One Night Stand. hun får fortsatt ett valg, selv om det er forsøkt press. Conrad er der og medvirker valg og følelser, du skjønner at conrad bare dukker opp når hun velger det.

Til slutt kommer den delen jeg så komme over tid, det grafiske, det uhyggelige. Helt ærlig er det ubehagelig bare å tenke tilbake på hvordan det ble framført så skal ikke gå inn i hva hun beskrev. men hva var virkemidlene? eller, mangelen?

mens hun beskriver hendelsen ser vi hun tar av seg først skjørtet, og så sakte men sikkert tar hun av seg beskyttelsen, den uskylden hun hadde igjen. Hun sitter ikke i stolen lengre, hun står til venstre på scenen, i rotet av beskyttelsen hun ikke lenger har på seg.

Det er ett ganske sterkt utrykk etter hendelsen også hvor hun kjemper for å ta på seg beskyttelsen igjen uten å få det til, som å få på seg uskylden igjen, og få tilbake valget. Hun ender opp å bryte ned, dette er hva vi og ser før hun begynner å se etter Conrad for fullt igjen, hun så jo nettopp ikke Conrad når hendelsen skjedde, og fant han ikke igjen etterpå, her ser vi navnet komme til spill med den savnede katten Conrad, eller det savna valget hun ikke fikk lov til å ta selv.

Det som blir dratt tilbake er hvordan Conrad bare "satt én for foran den andre" og hvordan han hadde endt opp som offer for henne og spretterten hennes. Det blir brukt paralleller i narrativet to ganger til dette. Før hendelsen beskriver hun nettopp at hun gjør det samme på en joggetur, hvordan denne handlingen får henne til å føle seg i live, som ikke noe kan stoppe henne og etter hvor hun beskriver hun gjør det samme bare for å komme seg hjem.

dette er også hvor jeg ser Paralellen i rollene hun ga seg selv og Conrad, hvor hun nå er den gjørmete katten som ble truffet med en rosa ballongsprettert, hun er offeret, men gjerningsmannen ble ikke presset av noen andre slik hun var, han tok det valget helt selv, han tok valget fra henne, det viktigste i livet hennes.

Det tyngste tror jeg uansett må ha vært statistikken. Mot slutten nevner hun to ganske viktige linjer med statistikk som jeg vet er sann, som jeg har sett undersøkelsene for før i livet, statistikk som grunner hele stykket enda mer i virkeligheten. Dette gjorde det hele ekstremt mye mer ubehagelig, den virkelighetskjekken. Det var ikke lengre noen "suspension of disbelief" fordi nå var det så parallelt med vår egen tid, vår eget miljø, ja verden. Dette er like så greit en fortelling om en jente sitt liv, ikke noe mer, ikke noe mindre.

Det var ubehagelig, det var ubehagelig og trangt, det bragte fram problemer som vi unngår å snakke om på grunn av hvor tunge de er, kanskje det de mener med tema på assitej i år? "Talk to Me"? det var trangt, klamt, og ubehalig. Det var effektivt, og det var intenst.

Katt savnet er om en jente som mister valg og blir en knust vase uten en kjent venn, og jeg var sykt ubehagelig gjennom det. Sånn det skal være vel?

0 notes