#møteplass

[trykkeriet]

Hos trykkeriet vårt lager vi alle slags kort, og vi er stolte av å kunne tilby personlige og profesjonelle løsninger til både privatpersoner og bedrifter. Enten du ønsker å sende en hyggelig hilsen til noen du bryr deg om, eller du vil markedsføre din bedrift med skreddersydde postkort, står vi klare til å hjelpe. Vi har tidligere laget alt fra postkort med flotte reisemotiver til spesialdesignede kort for ulike arrangementer og merkevarebygging. Kanskje dette kan være noe for deg, din bedrift eller organisasjon? Vi hjelper deg gjerne med å finne den perfekte løsningen som passer akkurat dine behov. Ta kontakt, så ser vi sammen på hvordan vi kan lage noe helt unikt for deg! Ta gjerne et titt på tidligere prosjekt Du finner oss her! tv@bss-mr.no 984 02 480 www.bss-mr.no Grandfjæra 28, 6415 Molde (naboen til Kiwi/Molde Klatresenter)

[raisboneza]

Kunst og Ytringsfrihet: PASHA og Trondheim Poesicafé Bygger Broer Mellom Uganda og Norge

I hjertet av Kampala, Uganda, arbeider organisasjonen PASHA for å bringe ungdom og flyktninger sammen gjennom kunst og kultur. Som en søsterorganisasjon til Trondheim Poesicafé har de skapt et sterkt samarbeid på tvers av landegrenser, med et felles mål om å fremme kunstnerisk frihet og ytringsfrihet. Sammen har de lagt til rette for prosjekter som styrker unge stemmer, og skapt møteplasser der…

[ingjabykuben]

På leting etter forståelse

Fot i bakken: uke 1/2

Hei du, vi er Ingvild og Maija, to designstudenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo som jobber med et prosjekt nå sammen med Bykuben i Oslo kommune om nabolag, fellesskap og medvirkning til sosial bærekraft i byen. De har blant annet pilotprosjekter som heter Levende gater: https://www.oslo.kommune.no/slik-bygger-vi-oslo/levende-gater/#gref.

Vår oppgave er å svare på en bestilling fra Oslo kommune om en nabolagsportal som skal bidra til å bygge gode og levende nabolag som grunnlag for bærekraft (sosial og klimamessig), medvirkning og samskaping.

Vi har jobbet i to uker med dette og omsider klart å formulere hvor i prosjektet vi plasserer oss: Individet er den minste organismen i økosystemet Oslo. For at Oslo kommune skal kunne nå sine mål om å skape et meningsfullt organisert fellesskap for samskaping og medvirkning i Oslos nabolag tror vi individets behov og ideer er viktig å forstå. Vi tror at kommunen gjennom dette kan svare på behovene til innbyggerne og designe noe holdbart og inspirerende som gir individet handlingsrom og en plattform for ideene sine. Dette kan være i form av piloter/prototyper og workshops som utforsker terskel for aktivitet, forhold mellom naboer og forhold mellom private arealer og fellesarealer. Denne innsikten tilfører designløsninger som retter seg mot de nære interaksjonene og inspirasjon. Hvor og hvordan sås frøet for aktivitet?

Sammen med to andre grupper som jobber på samme brief planlegger vi å levere en helhet som svarer på ulike perspektiver og nivåer av briefed. Vi jobber altså med individet, en annen gruppe med nabolaget gjennom kollektivisme, møteplasser og tjeneste økonomi og den tredje med bydel, skalering på tvers og informasjon. 

Måten vi vil jobbe med dette på er ved å undersøke følgende:

FORHOLD PRIVATE AREALER OG FELLESAREALER

Kommunikasjon

Fysiske rom

Abstrakte rom

FORHOLD MELLOM NABOER

Fellesskap

Språk

Oppførsel

TERSKEL FOR AKTIVITET

Ansvar og barrierer

Ønsker

Verdier

Hittil har det tatt form av ett intervju som bød på innsikt i hvordan en velfungerende nabolag som Kampen har å by på av erfaringer. Vi fikk også perspektiver på hvordan individet fungerer i fellesskapet og hvilke arenaer som trengs for aktivitet. Hvem er inkludert og hvem er ekskludert er i informantens øyne en vanskelig balansegang. 

Nøkkelfunn:

Nabolag kan bli så attraktive at man ikke lenger føler tilhørighet.

Det må finnes gode tilbud i alle nabolag.

Skolen og barneaktiviteter er en velfungerende platform.

Deltakelse i felleskap er en luksus som tillhører øvre middelklasse.

Veien videre blir å gjennomføre en innsiktsworkshop i ettermiddag i min bakgård, samt en aktivitet på taket til Sio siloen i løpet av påsken. Den samme dagen har vi planlagt et intervju med en som har søkt midler hos kommunen mange ganger. Vi håper også å få lest en del. Mest av alt blir det godt å nyte solen og noen fridager før vi fortsetter med noe design research første uken etter påske parallellt med å begynne å lete etter mulighetsrom og How might we?- spørsmål for å klare å scope informasjonen vi har fått til å bli grobunn for ting som kan testes. 

God påske!

[wiadomosciprasowe]

​Venture Philantrophy i et nordisk perspektiv

https://www.y6.no/%e2%80%8bventure-philantrophy-i-et-nordisk-perspektiv/

​Venture Philantrophy i et nordisk perspektiv

Ferd Sosiale Ferd Sosiale Entreprenører samler aktører fra hele Norden til erfaringsutveksling om sosiale investeringer. Foto: Kristian Harby Dato: 01-09-2017 08:42 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: ​Venture Philantrophy i et nordisk perspektiv Kategori: , Sosiale resultater Dobbel bunnlinje Venture Philanthropy Sosial verdiskaping Sosial effekt Sosiale investeringer Nordisk møteplass Er du interessert i å investere i dobbel bunnlinje, med både økonomiske og sosiale resultater? Vi samler aktører fra hele Norden til faglig påfyll og erfaringsutveksling i Oslo 21. september fra 12.00-15.00 (lunsj fra 11.00). Dette er en mulighet til å samles på tvers av organisasjoner og landegrenser, til å adressere felles utfordringer og til å lære av hverandre.

Er du interessert i å investere i dobbel bunnlinje, med både økonomiske og sosiale resultater? Vi samler aktører fra hele Norden til faglig påfyll og erfaringsutveksling i Oslo 21. september fra 12.00-15.00 (lunsj fra 11.00). Dette er en mulighet til å samles på tvers av organisasjoner og landegrenser, til å adressere felles utfordringer og til å lære av hverandre.

Sosiale investeringer Ferd Sosiale Entreprenører (Ferd SE) er initiativtaker til dette Nordiske møtet. Vi mener at mer målrettet og tålmodig kapital til sosiale entreprenører og samfunnsinnovatører vil kunne utgjøre en stor forskjell for mange. Dine investeringer kan motvirke utenforskap eller løse andre sosiale utfordringer. For å oppnå dette må markedet for sosiale investeringer bygges, også her i Norden.

På programmet står blant annet:

Overblikk og begrepsavklaringer med Espen Daae og Katinka Greve Leiner i Ferd SE Hvilken betydning kan en sosial investor ha for utviklingen av et lokalmiljø? Sarah Prosser fra Tøyen Unlimited forteller om inspirerende småskala-investeringer og om Områdeløftet Tøyen Forskerfabrikken AS forteller om sin reise fra første investering til internasjonal satsning, og investors rolle på veien Informasjon om nylansert skattefradrag for ventureinvesteringer; kapitalFUNN  Daniel Rostrup fra EVPA (Europea Venture Philantrophy Assosiation) inviterer til mobilisering på feltet for sosiale investeringer her i Norden

Møtet er for investorer, stiftelser og fond som investerer i sosial effekt, eller som er nysgjerrig på hvordan de kan komme i gang. Påmelding til Nordisk møte om sosiale investeringer

EVPA-konferansen 9.-10. november Ferd SE er også vertskap for årets EVPA-konferanse på Sentralen i Oslo 9-10. november, i samarbeid med Oslo Kommune, TDVeen, Sparebank 1 Stiftelsen Østfold Akershus og Sparebankstiftelsen DNB. Konferansen er en anledning til å møte sosiale investorer i Europa og er en unik mulighet til å lære av de fremste innen Venture Philanthropy. Alle som deltar på det nordiske møtet 21. september kan melde seg på konferansen til early-bird pris til 11.september. Påmelding til EVPA-konferansen

Kilde: Pressekontor – PRESSEMELDING –

————

Hashtags: # #Sosiale resultater Dobbel bunnlinje Venture Philanthropy Sosial verdiskaping Sosial effekt Sosiale investeringer Nordisk møteplass Sosiale resultater Dobbel bunnlinje Venture Philanthropy Sosial verdiskaping Sosial effekt Sosiale investeringer Nordisk møteplass

[svendbergdotcom]

Digitalt møte

I disse korona-tider som hindrer oss i å treffe venner og bekjente er det godt å ha mulighet til å se kjente ansikter via videochat. ❤️ (Illustrasjonsfoto) Photo by Matilda Wormwood on Pexels.com Det hjelper til å dempe ensomhetsfølelsen man lett kan få i en tid som dette. I kveld hadde jeg hyggelig videotreff med flotte fine venner fra Røde kors. Dette er noe jeg kan anbefale på det…

[jimmyixdaho]

UX- Brief 3

Hei!

I denne briefen har jeg fått utdelt emojien 🍞

Dette har vært en uke som har scrollet kjapt forbi. Det har vært mye skjermtid og "tooling" rundt programmet Figma.

Oppgaven går ut på å designe en app hvor det er fokus på deling.

I denne appen har du mulighet til å kildesortere bake relaterte innhold til en app. hvorfor ? Det er jo allerede mye av det på andre plattformer? Det er fordi man lett blir distrahert av mye annet på andre plattformer som byr på alt annet.

I appen Break Bread har man tilgang til å bli med på digitale bake-kurs som arrangeres av andre mennesker verden rundt eller lokalt. De kan være gratis, eller til en rimelig pris, det er opp til arrangøren. Det blir delt oppskrifter og du kan kontakte andre som er interesserte i baking alt fra nybegynnere til profesjonelle. du kan i tillegg lagre og favorisere oppskrifter, og innlegg som andre har posted til tidligere bruk.

Appen er hovedsakelig en møteplass og lagrings plass for Bake relaterte ideer.Appen kan brukes når det passer deg.

Figma versjonen er bare en liten skisse og mye av funksjonene er ikke lagt inn helt ennå. men hvis man logger inn og klikker seg inn på meny deretter meldinger så kommer man til Besta baker som har noe til deg.

GOD HELG :)

[tuvajs]

BRIEF 5: W.E.T. APP - RESULTAT

W.E.T. er en app for alle som liker å bade, og en møteplass hvor det kan oppstå både vennskap og romanser.

TRYKK HER FOR Å TESTE PROTOTYPEN!

[mikavalen]

Om betydningen av måltidet

Spising og mat er ofte knyttet til følelser. En god middag gir positive minner. Noen kan miste matlysten når de føler seg dårlig. Andre kan trøstespise. Mat kan bli brukt for å vise omsorg og ta hånd om noen andre. Mat kan bli brukt som belønning eller straff. Emond, MacIntosh og Punch (2013) beskriver hvordan hverdagsaktiviteter knyttet til mat kan ha flere symbolske funksjoner. Mat kan bli brukt for å kontrollere, håndtere og uttrykke følelser innen omsorgsinstitusjoner. Måltider kan i denne sammenheng være en viktig arena for å sette rammer for atferd og følelser, og lede disse i en konstruktiv retning.

Mange av de ansatte og barna som fikk innblikk i forskning på mat og følelser ble overrasket overrasket over hvor viktig mat var i deres hverdag og i livet på en institusjon. Mange var bevisste på at de brukte mat for å gjenskape et familieliknende hjem og rutiner eller for å markere spesielle anledninger. De var derimot mindre bevisst på hvordan de brukte mat for å håndtere følelser (Emond et. al., 2013). Barna som bor på omsorgsinstitusjoner kommer ofte fra vanskelige forhold, som kan prege deres atferd og følelesesliv. Jevnlig utskifting av ansatte og beboere, kan gi uforutsigbarhet og usikkerhet i deres hverdag. Dette kan gjøre det komplisert å bygge trygge relasjoner. 

Det kan virke mot sin egen hensikt å tvinge barna til å spise frokost, eller visse matvarer. Dette kan i visse situasjoner skape følelsesmessig stress hos barna og hindre god dialog. Etikett har i tillegg til en praktisk funksjon, en konformerende og formende funksjon. Detaljerte normer i måltider signaliserer hva som er akseptabel og ikke akseptabel oppførsel, også utenfor måltidet (Emonds, et. al. 2013, s. 1851). Måltidet er også en brobygger, og kan styrke bånd mellom folk.

Man kan vise omsorg og kjærlighet gjennom maten man gir. Det kan være ved å tegne et smilefjes på brødskiva med agurk og paprika. Det kan være ved å lage kakao til barna. Hva eller hvordan man spiser, kan fortelle noe om hvordan man har det. God omsorgspraksis innebærer også at man er klar over barnets helsemessige beste. Mat eller godteri kan være en enkel løsning for omsorgspersoner hvis barna er slitsomme og masete, eller i dårlig humør. (Emonds, et. al., s. 1849). Samtidig kan det bli for mye av det gode. 

De ansattes følelseshåndtering kan bidra med å fremme barnas utforskning av egnes følelser. De kan oppleve emosjonelt krevende situasjoner i sin jobb. Dette kan være i møte med barna, i og deres mangefasetterte bagasje. For å sikre profesjonell kvalitet kan det være nødvendig å måle eller overvåke bestemte arbeidsoppgaver. Dette i kombinasjon med bevisstheten om jobbens avgjørende rolle kan gjøre at de ansatte opplever prestasjonspress. I lys av dette er det også viktig at de ansatte følges opp på en måte som gir rom for utforskning og uttrykking av deres følelser. (Emonds, et al. 2013, s. 1846)

Skillet mellom det det sentimentale og spontane ved menneskets natur og det strukturerte og profesjonelle understreker et dilemma i omsorgsyrket. Mens jobbens natur på den ene siden gir behov for profesjonalitet og tydelige retningslinjer, kan denne profesjonelle avstanden være et hinder for naturlig relasjonsbygging. Mange menneskelige egenskaper og effektene av disse kan være vanskelige eller nært sagt umulige å måle. Selv om dette skillet kompliserer omsorgsyrket kan en refleksjon over dilemmaene det representerer, styrke den ansatte i sin jobb. (Emonds, et. al. 2013)

For å ikke risikere å bevege meg for langt inn i ukjent terreng, kan jeg konkludere med at mat og måltider som møteplass for menneskelig sosialitet, på mange måter er formende for normer, verdier og atferd. Food practices virker å være nært knyttet til følelser. 

Emond, McIntosh & Punch (2013). Food and Feelings In Residential Childcare. British Journal of Social Work (2014), 44, s. 1840-1856.

[vildemh]

Paper prototyping

Jobbet i en gruppe sammen med Martine, Synne og Ninni for å generere idéer og forslag. Vi startet med 5 minutter der vi skrev ned ulike tanker om hvorfor man ønsker å være frivillig, så valgte vi fire punkter som vi kunne jobbe videre med (7,5 min per punkt). Vi valgte gratiskonserter/ting, selvutvikling, opplevelse og sosialt rom.

Gratis ting ↴

(Fra venstre)

1. Opptjening. De frivillige “låser opp” kule ting basert på hvor mange timer de har jobbet. For eksempel kan man få festivalpasset etter 20 timer jobb.

2. Konkurranse. Man kan melde seg på konkurranser om kule premier, men det er et krav om antall timer jobbet. Eksempelvis kan man melde seg på en konkurranse for å vinne merch etter å ha jobbet 10 timer.

3. Oversikt. Firedelt skjerm, ved å trykke på ikonene kan man få oversikt over rabatter, konkurranser, merch og mat. 

4. Skattejakt. Location-ikonet indikerer at her er det freebies å få, men det vil være et begrenset antall og det er om å gjøre å finne skatten først.

Selvutvikling ↴

Alle fire skjermene her er løse idéer som skal være med i samme app, ikke fire forskjellige. De to første er sett fra den frivilliges ståsted, den tredje fra koordinator og den fjerde kan alle som bruker appen se. Det er som en slags jobb-tinder.

1. Profil. Den frivillige har en egen profil på appen. De legger til bilde, navn, kontaktinfo, relevant erfaring og hvilke festivaler de har jobbet på tidligere.

2. Festivalinfo. Hit kommer man ved å trykke på “festivalstuff” fra skjerm 1. Her ligger festivalene de frivillige har deltatt på tidligere, og de er rangert etter hvor mye de har jobbet (nivå).

3. Tinder. Koordinator ser et sammendrag av hver profil, og kan enten akseptere brukeren med én gang, eller lagre den til senere. 

4. Hall of fame. De største bidragsyterne får utmerkelser på appen, som f.eks. for beste innsats, beste foto, etc. Da vil kanskje flere gjøre en større innsats, fordi det er stas å få navnet sitt her.

Sosialt rom ↴

(Vi tok litt utgangspunkt i at de som deltar sammen med andre venner mest sannsynlig kommer til å ha det gøy uansett, og at de som deltar som frivillig alene derfor er viktigst.)

De to første skjermene henger sammen.

1. Oversikt. Ulike valg, møteplasser om man vil ha det chill, aktiviteter hvis man vil finne på noe.

2. Møteplasser. Informasjon om møteplasser som foregår atm eller som skjer i nærmeste framtid, man deltar hvis man har lyst. Det er meningen at det kan være lavterskel og at de frivillige tar litt initiativ selv.

3. Vennetinder. Legg inn bilde, navn og litt info, som f.eks. hva man vil gjøre på festivalen eller om det er noen spesielle artister man vil se, så kanskje kan man møte noen likesinnede.

4. Location. Kart som viser hvor ulike ting for frivillige skjer, som f.eks. felles lunsj, bli-kjent-leker eller noe sånt.

Opplevelse/atmosfære ↴

De tre skjermene henger sammen.

1. Bildedeling. De frivillige kan legge inn bilder fra festivalen og jobben inn i et felles fotoalbum. Bildene blir sortert etter location, som f.eks. ved “scene 1″ (vi later som det er en ting). 

2. Album. Ved å trykke på et av bildeikonene eller en location på skjerm 1, kommer man til albumet for den location. Her kan man se hvem som har lagt til hvilke bilder, og stemme på de bildene man liker.

3. Det bilde som får flest stemmer/positive tilbakemeldinger vinner dagens bilde, og vinneren får en form for premie. 

Veggen min ↴

Hengte til slutt opp alt på veggen bak stolen min fordi regnbuen var fin <33

[littforskjellig]

Tilbake til papiret etter dagens brukertest!

Bruker: Mann i 60-årene, erfaren frivillig

Hjemskjerm: likte ideen om å dele arbeid og sosialt i to. Han skjønte at «sjekk-inn» hang sammen med arbeid, men slet litt med å bruke funksjonen.

Personlig profil: Han forstod ikke at han kunne klikke på profilbildet, for å komme seg inn på sin personlige profil. Når han kom inn dit, trodde han først at de hvite boksene var tekstbokser, og forsøkte derfor å skrive. Når han til slutt klikket seg inn på de ulike festivalene, og oppdaget at det var en oppsamling av informasjon der, ble han veldig positiv. Han likte godt ideen om å "samle på" tidligere festivaler.

Sosialt: Det ble forvirrende at han både kunne trykke seg inn på meldinger via kartet og varsler der, eller på en egen meldingstast. Når det i tillegg var en tast som het «start chat», ble det litt for mange ulike måter å komme til samme sted.

Arbeid: han forstod godt at han skulle trykke på «klikk for ny forespørsel», men ikke at han kunne gjøre det samme med «lagt til i mine arbeidsoppgaver». Når han først hadde kommet seg til «mine arbeidsoppgaver», fulgte han den riktige flyten.

I tillegg til å teste ut selve appen, fortalte han at de fleste frivilligapper, eller informasjonsskriv, inneholder nødnumre og andre viktige telefonnumre. Dette er viktig, i tilfelle en kritisk situasjon oppstår. Han nevnte også at alle frivilliggrupper som regel har en fysisk møteplass på festivalen, der gruppa ofte møtes til bestemte klokkeslett, eller hvis de har mistet hverandre.

[mariogmarianne-blog]

Aktivitetshuset

Hver tirsdag finner vår jobbdag sted i Akersveien 17B på aktivitetshuset i bydelen. Aktivitetshuset er en sosial møteplass for mennesker med utfordringer knyttet til psykiske lidelser og rus. Her kan brukerne møte folk med lignende utfordringer, dyktige ansatte, spise god mat og delta på aktiviteter som yoga og turer i marka.

Tilbudet er helt uforpliktende og alle kan komme og gå når de måtte ønske innenfor åpningstidene. Tirsdag er matlagingsdag på huset, og det er vår oppgave å stå for den gode maten. For noen kan dette være det eneste ordentlige måltidet de spiser i løpet av dagen. Vi bidrar selvfølgelig også med det sosiale. Det å spise sammen er jo i seg selv veldig sosialt, og vi har mange fine samtaler med både brukere og ansatte. Stedet byr på en rolig og hyggelig atmosfære der det er plass til alle.

Vi møter opp klokken 9 og dagen starter med en tur i matbutikken. Deretter begynner vi å lage mat, som vi serverer klokken 12.00. Middagen selges til en god pris, og det er gratis med porsjon nummer to for de som ønsker det. 

Hittil har vi vært på Aktivitetshuset tre ganger. Første gang lagde vi en spennende kyllingsalat med blant annet ingefær, vannkastanjer og appelsin. Gangen etter lagde vi fiskepinner fra bunnen av med potetbåter, raspa gulrøtter, spinat og tzatsiki. Denne retten var veldig populær blant brukerne :)

I går lagde vi søtpotetsuppe og nybakte rundstykker til. 

Klokken 15 stenger aktivitetshuset og vi drar hjem.

Vi snakkes!

[trykkeriet]

Timekort - Trykkeriet Vårt - 984 02 480 / tv@bss-mr.no / www.bss-mr.no

Tilpassede timekort tilgjengelig for en rekke bransjer, inkludert helsevesenet, tannleger, frisører, fysioterapeuter, kiropraktorer og skjønnhetssalonger.

tv@bss-mr.no 984 02 480 bss-mr.no Grandfjæra 28, 6415 Molde (naboen til Moldeveggen)

mangfold

mentalhelse

psykiskhelse

folkehelse

arbeidsglede

møteplass

handlelokalt

nrkmogr

moldekommune

TonnyFroyen

trykkeri

aktivhverdag

norway

romsdalen

romsdal

printdesign

norge

godmorgennorge

møreogromsdal

brukbyendin

brydeg

værdegselv

takkforatduhandlerlokalt

handlelokaltmolde

Moldetorget

Roseby

Moldesentrum

fineaiart

iogdu

moldeby

Utformet av: www.tonnyfroyen.com

[martefrantzen]

Brief 3: Skjermbasert interaksjonsdesign og deling-design, del 2

Heisann!

Jeg har fått tildelt keramikk som tema og har som oppgave å designe et konsept rundt dette.

Oppgaven er å utforske ulike former for ikke-kommersiell deling og det har jeg gjort ved å teste ut ulike ideer rundt temaet.

Ideen jeg landet på er en del av en større tjeneste. I dette utkastet viser jeg en funksjon i appen hvor det skal være mulig å dele på keramikkovner i nærområdet.

Et par skisser:

Hvem skal bruke det jeg laget? Tanken er at alle skaperglede mennesker skal ha muligheten til å drive med keramikk. Å kjøpe en ovn, eller å leie et studio, er i utgangspunktet ganske dyrt. Det medfører at flere blir utelukket fra å dyrke denne interessen. For eks studenter eller kunstnere i startfaser.

Hva slags behov har de? De har som behov å unngå de store kostnadene ved å drive med keramikk. Det vil også bli en møteplass der man kan finne inspirasjon og lærdom fra andre.

Når skal det brukes? Tjenesten kan brukes gjennom hele året.

Appen skal brukes for å finne en keramikkovn i ditt nærområde. Der skal det være mulig å se estimert tid til ledig ovn, hvor lang tid stekingen vil ta, hvem andre du deler plass med osv.

Tanken er også at appen kan brukes som en platform for å finne andre mennesker med de samme interessene. Ved å ha et felles møtested vil det kunne være en inngang for å møte nye venner!

Utkast til prototype av Sharamics :

Note to self:

Jobbe videre med klokken og tidtakeren. Kanskje ordne en varsel som kommer opp når keramikken er ferdig brent?

Gjennom testing i prosessen oppdaget jeg hvor viktig det er med tydelighet i appen.

Må få inn noe mer farger og kontraster. Fikse fonten?

Goooood helg!

[bodoposten]

Funksjonshemmet? Seminar i Bodø om tilgjengelige arrangementer

Funksjonshemmet? Seminar i Bodø om tilgjengelige arrangementer

Kunne du tenke deg informasjon og kunnskap om barrierer man møter på kultur- og fritidsarrangementer hvis man har en fysisk funksjonsnedsettelse, og få tips og råd om hvordan man som arrangør kan fremme deltakelse og skape tilgjengelige møteplasser? – Vi i prosjektet “Erfaringskollektivet” fra Norges Handikapforbund, og Norges Handikapforbunds Ungdom, inviterer til seminar i Bodø hvor vi deler…

[matpaaveien-prosjektet]

Litt av et hopp!

Etter workshop-en vi hadde på mandag bestemte vi oss for å bli en heldigital plattform. 

Frem til uke 17 har konseptet vårt vært basert på et fysisk møtested for bussjåførene, men etter to workshops med to bussjåfører bestemte vi oss for å heller gjøre “Busslomma” til en digital plattform. Dette har vi mange grunner til, men noen av de viktigste dreier seg om tid, tilgjengelighet, anonymisering og språk. 

Bussjåfører er på jobb til alle døgnets tider, noe som vil gjøre at det alltid vil være noen som ikke kan være med på fysiske møter fordi de er ute og kjører. Ved å gjøre tjenesten til en digital møteplass mener vi at terskelen for å delta vil bli lavere, blant annet fordi man ikke må sette av tid for å reise til og fra. Noe vi fikk innspill på under en av workshop-ene var at mange sjåfører er redde for å komme på kanten med arbeidsgiver. Derfor vil vi at tjenesten vår skal gjøre det mulig å bidra uten at det som blir sagt kan spores tilbake til enkeltpersoner. Det har også blitt nevnt at mange av bussjåførene i Oslo og omegn ikke har norsk som sitt førstespråk, og at dette kan gjøre det vanskelig å uttrykke meningene sine muntlig i plenum. Derfor ønsker vi at det skal være mulig å velge hvilket språk man vil uttrykke seg på, noe som er lettere å muliggjøre dersom det er digitalt fremfor fysisk.

Deretter ble spørsmålet; akkurat hvordan skal denne digitale plattformen se ut? Gjennom alle workshopsene og intervjuene vi har hatt i løpet av dette prosjektet har det kommet frem en rekke utfordringer i en bussjåførs hverdag, men to av problemene som har vært gjennomgående er de ulike helseplagene som følger med yrket, og at mange bussjåfører jobber ubetalt som følge av stramme ruteskjemaer som ikke tar høyde for alle oppgavene man skal gjennom før bussen er klar til å kjøres. 

Disse to temaene har vi bestemt at Busslomma skal fokusere på, og at tjenesten skal forsøke å fremheve og belyse disse problemområdene. Som vi skrev tidligere så skal Busslomma fortsatt nå ut til ut til folk utenfor bussbransjen i tillegg til å gi en sterkere stemme for sjåførene i forhandlinger mellom fagforbundet og arbeidsgiver. 

Busslomma har dermed blitt et verktøy som skal samle inn data som belyser blant annet disse to problemområdene, deretter skal tjenesten bruke dataen som et visuelt element for å påvirke til endring. Informasjonen som skal samles inn kan formidles ut til vanlige folk gjennom opplysningskampanjer, men den kan også sendes ut som en rapport til fagforbund slik at de også kan benytte seg av dette verktøyet.

Et av spørsmålene vi sitter på nå er hvem er vi? Er vi fortsatt en selvstendig organisasjon eller er denne tjenesten basert på et samarbeidsprosjekt mellom ulike fagforbund? (er det i det hele tatt realistisk eller er det kun en drømmeverden hvor ulike konkurrenter setter til side sine forskjeller for å bekjempe en felles fiende?) Vi må også iterere på vår visuelle profil og merkevareplattform.

Det som er sikkert er at til neste uke må vi lage ferdig enda flere prototyper slik at vi kan teste in-depth, og endelig konkretisere tjenesten vår.

[instituttforkjas]

Uke 7: Aldri Mett Klubb

Sammen med Lise, Anne og Emil har vi opprettet en aktivitet med 10 andre deltakere. Bokklubben er et velkjent format for felles deling av tanker rundt litteratur. Aldri Mett er en bokklubb pluss en ekstra dimensjon; tanker og refleksjoner som kommer fra Aldri Mett munner ut i handling.

Om klubben

Aldri Mett oppsto fra en samtale mellom venner i et stort aldersspenn. Bokklubben er platform som kan knyttes opp til andre aktører som ønsker innspill og refleksjon, enten dette er et litterært verk, et skriv om bærekraft, eller et prosjekt. I første omgang holdes aldri mett med oppstartsmedlemmene i fellesarealene på Kampen Omsorg+. Aldri Mett vil derfra forhåpentligvis gjennom markedsføring inkludere flere medlemmer i forskjellige aldre, samt bli arrangert på flere møteplasser.

Ambisjonen bak Aldri Mett blir å opprette en organisert klubb som bygger på initiativet til en eldre aldersgruppe, og som derfra kan strekke seg mot å inkludere yngre. Slik mandatet i klubben er nå, er det en overvekt av folk i eldre alder. For at Aldri Mett skal inkludere flere eldre, må vi sammen arbeide med å forstå hvordan vi kan inkludere flere yngre i gruppen. Dette kan bli den første agendaen til klubbens første møte.

MKDT og temaer hvor ikke alle aldersgrupper oppnår gjensidig bruk

Motivasjon, Katalysator, Domene og Tid er i prinsippet rettet mot en slags essens av hva som gjør at man deltar i en aktivitet, melder seg inn i en klubb, går inn i en jobb osv. De er generelle og kan brukes for å analysere og forstå en løsning, men ikke for å generere konsepter i seg selv. 

Ved å ta utgangspunkt i innsikten fra Skjebnens Marked, har jeg identifisert 3 områder som domener for konseptene:

Jobb

Deltakelse i Aktivitet/Frivillighet

Bruk av Sted/Sosial Infrastruktur

Skjebnens Marked er sortert ut fra temaene som var definert i holdningskampanjen Planleggelitt. Innsikten for noen av disse temaene skled over i hverandre, deriblant “hvordan vil jeg bo” og “hvor vil jeg bo”. Begge temaene omhandlet i større grad sosial bærekraft hos deltakerne. For rutiner og aktiviteter var det mye av det samme, men for aktiviteter var det i større grad definert hobbyrelaterte, frivillige og kulturelle aktiviteter, imens i vaner og rutiner var det i større grad aktiviteter relatert til jobb. Den sosiale kategorien var overordnet mer generell, og kunne enklere forankres i sammenheng med de andre kategoriene, samtidig var det en stor grad av de sosiale skjebnene som overlappet med sosial bærekraft i steder og bolig. Dermed utgjør områdene som de fleste skriver om jobb, aktivitet og sted.

I sammenheng med det eksisterende arbeidet og tidligere innsikt, er dette også domener hvor det gjenstår mye arbeid. Jobbmarkedet er et veldig spesifikt domene som ofte skiller demografier basert på alder, og hvor det eksisterer en sterk alderisme i dag. 

Innenfor aktiviteter og frivillighet gjøres det allerede mye arbeid på kommunalt og statlig plan for å sørge for at eldre får tilbud om aktiviteter rettet mot dem. Utover dette er mange aktiviteter generelle, og ikke rettet mot noen spesifikk aldersgruppe, og hvor deltakelse på tvers av alder er relativ ut fra interesse, informasjon, tilgang og bekjentkrets. 

Steder er et stort felt, og arbeides målrettet med fra Senterets side i samarbeid med WHO age-friendly cities framework. Rammeverket er i hovedsak rettet mot løsninger som skal tilrettelegge for at eldre kan få tilgang til områder på lik linje med alle, blant annet gjennom universell utforming og forenkling av tjenester som er til gode for alle. Samtidig som områder tilrettelegges for forenklet bruk så er ikke dette nødvendigvis en forutsetning for at folk i alle aldre faktisk ønsker å bruke dem:

“Jeg har vært på Frogner Seniorsenter et par ganger, de har god mat og sånt men ellers er dette triste greier. Jeg unngår å prate for mye med andre folk på min egen alder fordi praten ofte ender opp i sykdom. Da sier jeg at ‘hvis du skal prate med meg om sykdom så gidder jeg ikke prate meg deg’“

Alderssegregerte steder skaper et skille mellom de som føler for å assosiere seg med alderen sin og dermed tar i bruk et sted, mot de som ikke ønsker å assosiere seg med alderen sin og som dermed må knytte seg til et sted eller område av andre årsaker. Eksisterende sosial infrastruktur er i hovedsak utformet for å passe alle aldre, men likevel er det ikke alle som bruke de, og heller ikke alle som bruker de på samme måte. 

Vendepunkt 2: Alternative Bruksmåter

Frem til nå har intensjonen min vært å hjelpe eldre med å synliggjøre seg selv og fasilitere sine egne aktiviteter og opplevelser. Måten jeg hadde tenkt å gjøre dette på var å ta utgangspunkt i 3 fremgangsmåter for selvskaping (den første - gjennom vennskap har munnet ut i Aldri Mett). Jeg var usikker på hvordan dette kunne bli en fullverdig designleveranse, fordi det er vanskelig og oppskalere, og dermed veldig vanskelig å kommunisere. Jeg ser nå at det ikke handler om å bare skape noe på tvers av alder, men å vise til hvordan man kan bruke noe på tvers av alder. 

Ved å ta utgangspunkt i domenene skal jeg nå definere hvordan disse kan brukes på nye måter, ut fra eksisterende metoder for bruk som jeg har observert gjennom innsikten i prosjektet.

Som gammel har man ekstremt mange fler muligheter for å utøve og utnytte arbeid, aktiviteter og steder på nye måter. Konseptene vil derfor være “what if” scenarier som jeg skal teste ut i en kommune i Norge, og som tar for seg nye metoder for bruk hos eldre. Disse nye bruksmåtene vil være “superkraftene” ved å bli eldre, at man nå har tid, sted og anledning til å utnytte miljøet sitt på nye måter.

Konsepter

Aldri Mett som en superkraft

Som en superkraft er Aldri Mett en ny måte å organisere en aktivitet på som inkluderer flere, samtidig som det tilfører bokklubb-konseptet noe nytt. Aldri Mett er en aktivitet som knyttes inn mot arbeid, motiveres av jobberfaring, politiske behov og kunnskap, katalyseres gjennom vennskap, samtaler og rekruttering, har domene i en klubb på offentlige eller private fasiliteter, og finner sted hver andre uke på bestemte tidspunkt.

Såpeboks

“A Soapbox is a raised platform on which one stands to make an impromptu speech(...)”. Mange eldre som oppholder seg i lokalområder sitter med mye kunnskap om området og omgivelsene. Når man plasserer en såpeboks (en fysisk avgrensning av et område markert med “Såpe” opp-ned) viser man at man ønsker å snakke om og rundt dette stedet. Såpebokser er invitasjoner til å prates uformelt om temaer som er interessante og stedsspesifikke. Motivasjoner for såpebokser er erfaring, tidligere jobberfaring, vennskap, katalysatorer er kulturelle aktiviteter, ikke-hobbyer og ildsjeler, domene er steder og offentlige rom og plasser, og tid er udefinerte tidspunkt på dagen eller i helger hvor offentlige rom brukes hyppigere.

De neste dagene skal jeg definere en rekke konsepter som eksisterer innenfor de tre domemene jeg har definert og som sklir over i hverandre på forskjellige måter. Dette blir en løsere idegenereringsprosess som dreier seg om hvordan man kan bruke områder på nye måter basert på domener som allerede benyttes hos eldre og hos andre aldersgrupper. Konseptene skal så presenteres for en kommune og testes gjennom et par ukers tid.

Avsender

For å pakke inn konseptene bør det eksistere en aktør som fokuserer mer på det sosialbærekraftige aspektet ved å bli gammel samt de milighetene for alternativ bruk som dette utløser. Nærmere sluttleveransen i prosjektet blir det viktigere å fokusere på at denne avsenderen kan forankres godt enten hos eksisterende aktører, eller hos en aktør som ikke finnes enda. Dette blir en prosess som jeg skal arbeide mot sammen med Senteret og eventuelle andre aktører som ser potensialet i approachen jeg tar i dette prosjektet.