huhgftduftfghghjhu

[et-afilt-individ]

[nrk]

Språkviter Helene Uri tror det hadde vært enklere å fortsette med hen enn å innføre de/dem som pronomen med ny betydning.

Litt forundrende tolkning med tanke på at sånn 90% av ikke-binære foretrekker de/dem over hen. (basert på folk jeg kjenner, ikke statistikk)

senere i artikkelen kom denne da

"Samtidig er det ikke sånn at folk er forplikta til å bruke rettskrivinga privat" - Daniel Gusfre Ims i Språkrådet.

glemte kopiere linken men ja

[vimsekopp]

Kilde: NRK

Transkripsjon:

Krigen i Gaza: Sju ting du kan gjøre om du vil hjelpe

1. Gje pengar

– Viss du vil hjelpe dei som lid på bakken: Finn ein av dei solide organisasjonane som vi veit har tilgang og som får jobben gjort, seier utviklingsminister Tvinnereim.

Ho peiker på at fleire norske organisasjonar jobbar i Gaza under ekstreme forhold. Som Røde Kors, Norwac, Leger utan grenser, Unicef, Flyktninghjelpen og Norsk Folkehjelp.

2. Les deg opp

– Utdann deg sjølv. Lær meir, les meir, seier Line Khateeb, leiar i Palestinakomiteen.

3. Sjekk kva skulen eller jobben din gjer

Mange norske studentar krev at universitet ikkje samarbeider med israelske selskap som bidreg til okkupasjonen.

4. Delta på arrangement

Arrangement blir lagt merke til, seier utviklingsminister Tvinnereim:

– Vi jobbar enda hardare fordi vi ser det store engasjementet i det norske folk.

5. Oppfordrar til boikott

I Fjaler kommune i Sogn og Fjordane har alle innbyggarane blitt oppfordra til å boikotte israelske varer og tenester.

– Og vi oppmodar butikkane om å slutte å selje israelske produkt og varer, seier Anna-Linnéa Rundberg i Senterpartiet i Fjaler.

6. Sei ifrå til politikarane

No har Noreg anerkjent Palestina som eigen stat. Khateeb meiner det er mykje takka vere folkeengasjementet.

Utviklingsministeren er til dels einig.

– Alt engasjementet var med å forme at tidspunktet no var riktig, seier Tvinnereim.

7. Signer opprop

For nokre månader sidan fekk Utanriksdepartementet 65.000 underskrifter frå Leger utan grenser, med eit krav om å stoppe bombinga av Gaza.

– Det skapar mykje merksemd, og det utfordrar oss politikarar, seier utviklingsministeren.

[nicolasloo]

Medieteori

Forklar kort hva et demokrati er.

-Demokrati er kort forklart «å velge hvem som styrer landet». Det finnes forskjellige typer demokrati, som for eks. en miks av kapitalisme og demokrati som USA har. USA har også forskjellige andre ideologier som liberalisme, konservatisme, etc (Redigert). Samfunnet i Norge har demokrati og monarki som styre metode, selv om kongen ikke har makt.

Det finnes forskjellige demokrati som heter indirekte og direkte.  -Indirekte demokrati eller kalt representativ demokrati er at befolket skal velge representanter som bestemmer enkeltsaker i samfunnet. -Direkte demokrati er at befolket direkte bestemmer enkeltsaker i samfunnet. Eksempler på det er folkeavstemning. (Redigert)

Redegjør for medias rolle i et demokrat - bruk relevant teori.

-Medias rolle i et demokrati er vakthunden til de andre 3 statsmaktene. Vi kaller mediene den fjerde statsmakt. Medias oppgaver i samfunnet er å opplyse, informere, gi rom for debatt og ytinger, og gi riktig informasjon (ikke gi fake news). 

-Eksempler for dette er NRK. NRK er Norges største mediebedrift, og driver med diverse ting som for eksempel nyheter, tv, underholdning, dvs. Det er også VG bare er et nyhetsavis både på nett og på papir. Forskjellen mellom disse to er ansvaret de har i samfunnet, NRK er troverdig siden de er så kjent men VG fokuserer bare i en felt som kan også gjøre dem mer troverdig. (Redigert)

Forklar hvilke instanser eller grep vi har i Norge og norsk mediepolitikk for å sikre en fri og mangfoldig presse?

-Grepet Norge har gjort for å sikre en fri og mangfoldig presse er å lage møter hvor man klager og diskusjoner om pressen, det kalles PFU. Det er også andre inngrep som Norge har gjort og det er å følge vær-varsom-plakaten. Vær varsom plakaten er journalistiske normer som du blir kritisert hvis du ikke følger. Det finnes også noe som heter pressestøtte som ble innført i 1969. Målene til pressestøtte er å støtte aviser ved å hindre nedleggelse, og bevare den lokale aviskonkurransen. Nå dags så handler pressestøtte mer om å støtte aviser som er mest truet til nedlegging

 Parti  

Presenter ditt parti og dens kjernesaker - hvem er målgruppen?

-Målgruppen til partiet mitt er folk som er i 20 alderen fordi de vil akseptere nye forandringer istedenfor å være fastet til erfaringer som medfører at det er vanskeligere å forandre meninger.

 Vis forarbeid og andre skisser og så ferdig logo og eventuelle skisser til produkter.

Reflekter rundt valg du har gjort mht design: farge, typografi, komposisjon ved bruk av fagbegreper.

-Jeg valgte konsepter med en måne og en sol, fordi jeg ville vise at partiet DNP har i hovedmål å balansere politikken. Fargene var der for å styrke følelsen av kontrast imellom solen og månen, men fortsatt å ha en følelse av balanse.

 Journalistikk

 Forklar vinkling og redegjør for sjanger og kilder

-Jeg valgte Erna Solbergs syn på saken siden jeg syntes den er relevant i tiden nå som det kan hende Erna Solberg må trekke seg ned som statsminister. Jeg valgte også kilden aftenposten siden aftenposten er en troverdig kilde som har bra rykte.

 Vis ferdig produkt

Reflekter over ferdig produkt ved bruk av relevante faguttrykk.

-Jeg fikk ikke jobbet særlig mye med produktet pga sykdom, derfor måte jeg skrive om en sak på internett. Det kan gjøre det journalistiske produktet mer lignende kildene men det er ikke mye som kan bli gjort. Dette tilfelle er et eksempel på hvordan man ikke skal håndtere ytinger, og brutt av ytringsfrihet. Derfor er dette noe vi kan lære av, som de sier vi lærer av våre feil. Jeg kunne ha gjort plakaten bedre ved bruk av andre fonter som Helvetica, Advika, Times New Roman osv. Kanskje noen bruk av Grotesk familien også.    

[bodoposten]

NRK Brennpunkt-kilde dømt til 2,5 års fengsel

NRK Brennpunkt-kilde dømt til 2,5 års fengsel

Hovedkilden i NRK Brennpunkts omstridte dokumentar «Guds utvalde» er nå dømt til 2,5 års ubetinget fengsel og til å betale 160.000 euro i bot, for grovt bedrageri, hvitvasking og dokumentforfalskning. NRK ble i fjor felt på to punkter i PFU i forbindelse med nevnte episode. – Mange av de historiene som er fabrikkert om vårt trossamfunn og spredd via norske og nederlandske medier har sitt opphav…

[sultenogbegeistret]

Uke 10: prototyping og testing

Denne uka kom vi tilbake med ny energi og engasjement. Vi har hatt påskeferie, fått farge i kinnene og ladet opp til siste del av semesteret. Frem mot sluttpresentasjoner skal vi prototype og teste Filmsmak for ulike brukere.

I starten av uka har vi diskutert og kartlagt hvordan vi skal utforme prototypene. Vi har snakket om:

Skal vi fra gruppa være tilstede eller ikke under brukertestene? Skal vi være tilstede på starten og slutten, observere hele opplevelsen, eller overlate brukerne til seg selv for så å stille spørsmål i etterkant?

Hvem skal vi teste på? Skal vi kjenne dem eller skal det være fremmede? Hvor ofte kan vi teste i uka?

Skal prosjektoren være med i testen?

Skal brukertesten ha med den "kollektive-arrangeringen med oppgjør"? der Filmsmak hjelper til å arrangere og løse oppgjøret, være med (vippskrav som deler oppgjøret for å "låse opp" filmavspillingen)

Tone of voice/touch-point: interaktiv chatbot som hjelper deg å velge utformingen av produktet du kjøper. Hente inspirasjon fra brukeropplevelsen til Lashify.com eller Flyr.com. Dette har vi lyst til å få til! Kanskje ikke på første prototypen, men senere i prosessen.

Siden vi hadde så mange spørsmål, lagde vi en pro-con liste over de forskjellige alternativene:

to be continued

Ting vi ordner til brukertestene:

selve boksen produktet kommer i

kuratere filmer + mat

maten som skal spises: råvarer og oppskriften (grafisk) eller ferdigretter

få tak i prosjektor på IT

få tak i test-objekter

finne ut hvilken kilde til prosjektet vi skal skrive om i Designteori

finne ut at hvordan vi skal ordne det hele på en low-fidelity måte til selve testene. Netflix? NRK? Filmoteket.no? Deichman DVDer? Playstation?

Oppdatering fredag: Alt i listen ovenfor er fikset!  

Thor har laget Filmsmak-kassen klar for brukertester neste uke.

Brukertester 

Vi skal ha 3 brukertester de neste ukene: en med en kompisgjeng, en med en familie med tenåringsbarn og en med en venninnegjeng. For å prøve ut ulike type brukere og se hvordan de responderer på tjenesten.  

Matrettene og filmene som hører til de ulike testgruppen er også blitt planlagt. Vi har endret film og matretter etter hva vi tror de ulike gruppene ville være interessert i.  

Input fra Vera, som vi tar med oss inn i test-situasjonene:

Vi burde ta innover oss resultatene og tilbakemeldingene fra brukerne, for da har vi hold for hvordan vi velger å forme tjenesten videre. Tilbakemeldingene er viktige - det er svaret fra kundene.

Og i forhold til antagelser på forhånd, er dette noe vi burde holde tett om, da det kan legge føringer i forkant av både tester og presentasjonen. Da er det bedre å heller holde tilbake.

Designteori 

Vi har denne uka lest og skrevet en rapport om Cynthia Barons artikkel “Dinner and a movie - analyzing food and film” (2006), som undersøker koblingen mellom mat og film. 

Prosjektor-donasjon fra Finn  

Vi er også i prosess med å se på ulike mini-projektorer på markedet. Vi fikk tak i denne her gratis siden den var i ustand.

På fredagen hadde vi en interessant veiledning med Diogo:

Her fikk vi innspill til å utvide opplevelsen, å legge til et lekent element som gir brukerne en tilleggsaktivitet; gjerne etter filmen. Noe av det vi har diskutert hittil er: quiz, gjettelek om hvilken karakter fra filmen man er, mysteriemat og blindtester, fullføre replikkene m.m.

Her er bilder av skisser fra brainstormingen rundt potensielle aktiviteter:  

Vi begynner nå å bli klare for brukertestene neste uke. Solen skinner, nå skal vi ut i Oslohelgen med en følelse av at prosjektet går i stødig fart fremover

[wiadomosciprasowe]

Kvinner og dataspill, SENT på Teknisk museum 10. november, 18-21

https://www.y6.no/kvinner-og-dataspill-sent-pa-teknisk-museum-10-november-18-21/

Kvinner og dataspill, SENT på Teknisk museum 10. november, 18-21

SENT på Teknisk museum. Tema: Kvinner og dataspill Dato: 08-11-2016 09:28 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Kvinner og dataspill, SENT på Teknisk museum 10. november, 18-21 Kategori: , Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk Kvinner og dataspill, SENT på Teknisk museum 10. november, 18-21

Kvinner og dataspill, SENT på Teknisk museum 10. november, 18-21

En kveld for alle kjønn, der kvinner er spesielt inviterte. Som kvinnelig spiller opplever man ofte å være i mindretall, så vi ønsker å skape en arena hvor man for en gangs skyld ikke er ment å være det. Tema spenner seg fra samtaler om kvinneperspektiv i spillutvikling, kjønn og seksualitet i spill, trakassering i spill, til fortellinger fra cosplay-miljøer. Game on 2.0-utstillingen er tilgjengelig hele kvelden.

Program

18.15: Foredrag: Kjønnsforståelser i spill Kristine Ask Spillpike og universitetslektor ved Institutt for Tverrfaglige Kulturstudier hos NTNU. Ask har nylig disputert for doktorgradsavhandlingen “Ludic work – Assemblages, domestication and co-productions of play”.

18.45: Pause

19.00: Samtaler om kvinneperspektiv i spillutvikling Ida Cecilie Joynt, samtalevert Joynt er kjent fra podkastnettverket Rad Crew, der hun blant annet leder populærkultur-podkasten Rad Crew Neon. Joynt er ellers spillinteressert og “trekkie”.

Tinka Town Bransjeveteran Tinka Town er kreativ leder og eier av Ravn Studio i Drammen. De har blant annet gitt ut spill fra Kaptein Sabeltann og Flåklypa-universene.

Yngvill Hopen Hopen er daglig leder, historieforteller og concept artist hos bergenske Henchman & Goon. De utvikler for tiden eventyrspillet Pode.

19.45: Pause

20.00: Foredrag: Kjønn og homoseksualitet i spillverdener Kim Johansen Østby Østby er doktorgradsstipendiat i medievitenskap hos Universitetet i Oslo. Han har nylig levert en avhandling om homoseksualitet og kjønn i mainstream-dataspill, med fokus på BioWares spillserier Mass Effect og Dragon Age.

20.35: Fortellinger fra cosplay-miljøer Ida Vesterelv – Starbit Cosplay Mange kjenner henne fra NRK-innslaget om Katniss fra Hunger Games, eller fra Facebook-siden @StarbitCosplay som har mer enn 31 000 følgere. Ida skal ha 40 parykker, er ikke redd for å bruke humor sammen med cosplay, og har blant annet cosplayet Lara Croft.

Martine Tufte – Theriza SVT.no annonserte i juli i år at “Hen är ny nordisk mästare i cosplay”, og i august sto Tufte offisielt frem som kjønsskeiv på Facebook-siden @TherizCosplay. Hen har nærmere 10 år med cosplay bak seg og skriver for tiden en masteroppgave i medievitenskap om kjønn og seksualitet i fankulturer.

Kristine Ask er vert for denne samtalen.

Slutt 21.00

SENT er en serie kveldsarrangement hos Teknisk Museum med 18-årsgrense og alkoholservering. Arrangementet holdes med støtte fra Fritt Ord.

BAR Erfaringsvis kan det være lurt å ha med seg litt kontanter til baren. Da vil det gå raskere for alle. Vel møtt!

Ord. 150,-, student 100,-

OPPLEV VERDENSSUKSESSEN GAME ON 2.0 Spill deg gjennom historien, fra Pong og legendariske klassiske arkadespill til dagens mest populære spill og konsoller. Utstillingen gir deg originale kontrollere og «runde» skjermer, og med mer enn hundre spill blir det bare gøy!

OM SPILLPIKENE.NO Spillpikene er en feministisk spillblogg som ble startet i 2009, med overordnet tema spill, spillforskning og spilkultur. Bloggkollektivet drives ideelt og selger ikke annonseplass. Vi ble kåret til Årets nettsted av Radikal portal i 2015. www.spillpikene.no

Kilde: Pressekontor Norsk Teknisk Museum – PRESSEMELDING –

————

Om Norsk Teknisk Museum 

Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseum for teknologi, industri, naturvitenskap og medisin og et eldorado for utforskende mennesker i alle aldre. Teknisk museums utstillinger: Museet har over 25 permanente og temporære utstillinger om energi, olje, industri, medisin, fly, biler og tog. Visjonen er å bli Norges mest synlige, dristige og dialogorienterte museum.

Oslo vitensenter setter undring og opplevelse i fokus. Gjennom lekende læring kan du utforske naturvitenskapelige og teknologiske prinsipper innenfor temaene energi, fysiske fenomener, kroppen, matematikk og verdensrommet. Her finner man både Robotsenteret og Planetariet.

Nasjonalt medisinsk museum inneholder medisinhistoriske utstillinger og samlinger av gjenstander, bøker og arkivalia. Museet er integrert i Norsk Teknisk Museum.

Hashtags: # #Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk

[jeanine011]

Vi vaksineres...

Vi vaksineres…

Den er ikke farlig, bare man trår varlig “Om man ser tegn på allergisk reaksjon får pasienten umiddelbart behandling med adrenalin, som alle som setter vaksiner har tilgjengelig. Da er det ikke farlig og alle som får allergisjokk i Norge blir friske, forteller Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.”– Men man kan jo, men man kan jo, aldri være trygg!!Kilde: NRK – Cecilie fikk…

[drevon]

I første del i min reportasjeserie om økonomi i Lofoten møter vi Øysten Larsen, sjef i Latech AS, lokalpolitiker i Moskenes. Publisert i Lofot-Tidende 27. juni 2019.

Lofot-Tidende spurte Latech-sjef Øysten Larsen om hva han tjener, hvor stor bedriften hans kan bli, og hvordan Moskenes kommune skal oppnå økonomisk balanse.

Tekst og foto: Fredrik Drevon

Latech AS er lokalisert i en hvit industrihall et fiskehodekast fra fergeleiet på Moskenes. På Øysten Larsens skrivebord ligger det mange ting utover. Vinduene er glugger et godt stykke opp på veggen.

- Hvordan fant du meg? spør Larsen.

- Ordfører Lillian Rasmussen trakk frem Latech i sin i fjor sommer.

- Gjorde hun?

- Ja, hun gjorde det.

Larsen går inn på kommunens nettsider. Ordførerens hjørne. Talen til kongeparet. Der finner han Latech, den eneste bedriften som nevnes i talen.

- Det er ofte behov for levering av spesialtilpasset utstyr både til industrien og flåten, noe bedriften Latech AS på Moskenesvågen er god på, sa ordføreren i talen til kongen og dronningen.

- Bedre og raskere

Bedriften har opplevd en pen vekst i omsetningen de siste årene.

- I 2017 omsatte vi for 27 millioner, og i fjor var omsetningen på 40 millioner. Vi har rundet 20 millioner til nå i år [24. mai, journ. anm.], sier Larsen.

Larsen var i 2017 oppført med en formue på 11,5 millioner og en inntekt 1,3 millioner. Dermed havnet han på åttende plass på, og 15. plass på inntektstoppen i kommunen.

- Hva var inntekten din i 2018?

- Jeg vet ikke hva jeg har, en million? sier Larsen, som er utdannet kokk. Han har bygget opp bedriften fra et enkeltpersonforetak til en hjørnesteinsbedrift i lokalsamfunnet. Nå har han 12 eller 13 ansatte.

- Det ballet nå på seg fra den spede begynnelsen i 2003. Det er vel interessen for å få ting gjort bedre og raskere som trigget noe hos meg.

Larsen sier at den viktigste suksessfaktoren bak bedriften er lærdommen om at det er i motbakke det går oppover.

- Har du hatt mye motbakke?

- Jeg synes det.

- Kan du gi eksempler?

- Det er å lære seg å forstå at det offentlige ikke jobber for oss. De jobber helst imot. Ihvertfall gjør de så godt de kan med å hale ut tiden, finne problemer i stedet for å løse dem.

- Vi private må utfordre det. Vi har noen sekunder på å bestemme oss, ja eller nei. Og så må vi gjennomføre det. Sånn fungerer ikke det offentlige. Vi har ikke tid til å finne problemene. Vi må finne løsningene, og der er de store forskjellene.

Moskenes-ordfører Lillian Rasmussen understreker at hun bare kan kommentere denne kritikken på generelt grunnlag.

- Hvis det er lang saksbehandlingstid kritikken handler om, så er det riktig at ting tar tid i kommunen fordi vi har få ansatte og mange saker. Så det kan være en hemsko for bedrifter som har det travelt, sier Rasmussen til Lofot-Tidende.

Problemer med printer'n

Latech-sjefen er en travel mann. Det banker stadig vekk på kontordøren. Plutselig står en mann i døråpningen med et klassisk problem.

Larsen spør om han kan vente i tre minutter. Det kan han.

- Har du det travelt? spør Larsen den ansatte.

- Neida, jeg skulle bare høre om du har en kabel. Jeg venter bare.

- Hva slags kabel?

- Til en skriver.

- Nei, sånt har ikke vi. Ja, du kan jo få låne en. En stund.

- Jeg må bare få skrevet ut et papir.

De blir enige om at mannen i stedet sender over filen via e-post, slik at sjefen kan skrive det ut for ham. Problemet er løst.

- Hva er visjonen din videre for bedriften? Hvor stort ønsker du at det skal bli?

Tenkepause fra Larsen.

- Det der er et sånt tusenkroners spørsmål. 90 prosent av dagene har man lyst til at vi bare var fire ansatte og kan gå hjem klokken fire. Men de andre dagene kjenner man lysten til å bygge nytt, større og bedre verktøy.

Da NRK intervjuet Larsen i 2008, hadde Latech fire ansatte.

- Men jeg har ingen planer om å satse på flere ansatte, sa han til NRK.

Økonomisk ubalanse

Siden 2012 har Moskenes ligget i ROBEK, et register over kommuner som er i økonomisk ubalanse.

- Samlet sett er nøkkeltallene til Moskenes blant de svakeste i Kommune-Norge, relativt sett, skriver Kommunal Rapport, som rangerer Moskenes på 418. plass på sitt kommunebarometer.

- Netto driftsresultat er gått markant ned fra 2016 til 2017 og er nå negativt, står det i.

- Moskenes har en formidabel jobb å gjøre for å få ned kostnadene, står det videre.

- Kan du si kjapt hvordan kommunen havnet på, og hvordan den skal komme seg ut?

- Hvordan den kom dit? Jeg sitter i kommunestyret så det vet jeg alt om. Vi bygde ny skole og basseng. Vi har forholdsvis mange brukere med spesielle behov. Som krever rundt 33 millioner av budsjettet. Da er det ikke mye igjen.

- Det er drevet nøkternt. Det er begrenset hvor langt ned du kan gå, sier Larsen.

Ifølge økte kommunens kostnader til ressurskrevende brukere fra 10,5 millioner i 2012, til cirka 35 millioner i 2017.

- Når kommer kommunen seg ut av ROBEK?

- Jeg tror ikke den kommer seg ut før Lofoten og Vesterålen blir slått sammen til én kommune. Både Lofoten og Vesterålen er for smått.

Larsen presiserer at eneste vei ut av ROBEK ikke nødvendigvis er en storkommune med Lofoten og Vesterålen, men at Moskenes i sin nåværende form er for liten til å håndtere sine økonomiske utfordringer.

I 2016 stemte av moskenesværingene nei til å slå seg sammen med Flakstad og Vestvågøy. Valgdeltagelsen lå på.

Bare fiske og turisme

- Ser du for deg at det kan bli flere industribedrifter i Moskenes?

- Ikke med den ensrettede næring som er nå. Vi har egentlig bare fiske og turisme. Alt er tuftet på det. Men turistnæringen kan bli mye større enn hva vi ønsker. Hvis vi får én prosent av kineserne hit, det er bra med folk. Markedet er jo egentlig klart. Det er bare å utnytte det.

- Hvis man får inn penger fra turisme er det vel viktig å få det kanalisert slik at kommunen får en del av pengene?

- Ja, men det kommer jo av skattepengene. Det er ganske trist at skattepengene fra bedrifter går til staten. Det er bare personinntekt som går til kommunen.

- Men hvis mange aktører her er basert andre steder, vil de jo også skatte andre steder. Og kanskje det er et problem?

- Ja, det er problem. Men hvordan skulle man styre det?

- Kanskje at kommunen burde vært en mer direkte aktør i turismen?

- Det har vi ikke råd til. Det er ikke så enkelt som det.

Tall fra Norges Råfisklag viser at fiskerne i Moskenes kommune omsatte for 127 millioner kroner i 2017. Se faktaboks. Disse tallene gjelder førstehåndsomsetning.

Ser man på regnskapene til de tre fiskemottakene i kommunen, lå den totale omsetningen i 2017 på 272 millioner, ifølge proff.no.

Et av disse fiskemottakene,, gikk konkurs i mars. I 2017 var bedriften oppført med driftsinntekter på 150 millioner.

Hardt ut mot byråkrater

Debatten rundt fiskeripolitikk og økonomi i distriktene er ikke lett å få oversikt over. Øysten Larsen er svært kritisk fiskeribyråkratiet i Bergen.

- Det er forferderlig trist at det sitter noen 25-åringer i Bergen med et romantisk bilde av at Lofotfisket foregår i en spissbåt med to kasser fisk. Det er en storindustri og et presset marked. Alt må skje fort. Vi må opp med kvaliteten og tempoet må opp. Nei, de er ikke interessert.

- Vi har kommet med to kjempegode idéer til hvordan vi kan utføre kontroll, sporbarhet, kvalitet, osv. De som jobber ute på fiskebrukene i Fiskeridirektoratet var storveis imponert over dette, og tok det til Bergen. Der sa de nei midt i samtalen. Enten forstår de ikke, eller så vil de ikke.

Larsen legger at dette gjør ham frustrert og forbanna. Men han vil ikke ut med hva idéene hans konkret går ut på. - Fiskeridirektoratet ønsker alle forslag til løsninger som vil bidra til å sikre korrekt og verifiserbar registrering av ressursuttaket velkommen. Denne type forslag kan rettes til undertegnede om nødvendig, skriver seksjonssjef Thord Monsen i en epost til Lofot-Tidende.

Fakta om Øysten Larsen

F. 1973. Eier og daglig leder i Moskenes-bedriften Latech AS. Utdannet kokk. Larsen eier Latech via Latech Eiendom AS. Sitter i kommunestyret i Moskenes for Bygdelista. Sto frem som singel i i 2007, men har lagt ungkarslivet bak seg. Har bygget gokart av en mopedmotor og vært teknisk ansvarlig i Moskenes Fiskeindustri.

Fakta om ROBEK

Register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) er et register over kommuner som er i økonomisk ubalanse. En kommune skal i hovedsak meldes inn i ROBEK hvis årsbudsjettet eller økonomiplanen er vedtatt med et merforbruk, eller hvis regnskapsmessig underskudd er vedtatt dekket inn utover to år. Kilde: Regjeringen.

[automaticvr]

Om arrangementet: "Gener til forbannelse eller velsignelse?" Alle mennesker er bærere av genfeil. De fleste merker lite til dette. Men hos noen gir disse økt risiko for sykdom. Andre blir ikke syke, men kan gi genfeilen videre til sine barn - som blir syke. Vi står foran en fremtid full av muligheter til å endre vårt genetiske materiale. Å forstå genetikk er ikke enkelt. Vår ekspert hjelper deg til å navigere i den genetiske jungelen. Valgene må du likevel ta selv: Siden Karoline Marie Enoksen var 18 år, har hun visst at hun kan ende opp i rullestol. En gentest kan gi henne et sikkert svar. Men vil hun egentlig vite fremtiden? Dette, og flere spørsmål, søkte Karoline svar på gjennom NRK-dokumentaren «Genenes forbannelse» i serien Innafor. I Arendal møter du henne i samtale med genetiker Charlotte von der Lippe. Videre gir vi deg et innblikk i hvordan forskning på det psykososiale kan bidra til nyttige KOMMUNIKASJONSVERKTØY for å ivareta søsken til barn med funksjonsnedsettelser: "Hva med storesøster?" «Søsken er en helt uvurderlig ressurs, og kilde til kunnskap om hvordan ta vare på barn med funksjonsnedsettelse, fordi de ser behovene deres med barneøyne. Skole og barnehage kunne lært noe av dem,» sa Torun Vatne, psykolog og forsker ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser, i en artikkel i Bergens Tidende i vår. Vatne er prosjektleder for forskningsprosjektet « Å vokse opp som søsken til barn med nedsatt funksjonsevne» , gjort i samarbeid med Psykologisk institutt UiO. Gjennom forskningsprosjektet har hun sett at søsken som pårørende får varierende tilbud fra hjelpeapparatet rundt i landet. SIBS (for «siblings», søsken) er et tiltak som ble utviklet gjennom prosjektet, og har som mål å forebygge psykologiske vansker gjennom å styrke kommunikasjonen mellom foreldre og barn. Den er nå testet ut flere steder og med 250 familier. Men har det hjulpet? Sist, vil du også få presentert innovasjonsprosjektet som bruker DAGENS VR-TEKNOLOGI for å få en helhetsopplevelse av hvordan det er å leve som kortvokst: "Hvordan kan VR fremme empati og forståelse for sjeldne utfordringer?" Virtual Reality (VR) er en datateknologi som lar brukeren oppleve et virtuelt miljø som etterligner virkeligheten. Ved hjelp av VR-briller kan man oppleve verden på nye måter, noe som gjør VR til et oppslukende virkemiddel som kan gi nye erfaringer og perspektiver. Flere sjeldne diagnoser medfører kortvoksthet. Å være kortvokst innebærer både praktiske utfordringer og uønsket oppmerksomhet. I dette innovasjonsprosjektet testes bruken av VR-film for å gi en helhetsopplevelse av hvordan det kan være å leve med en slik diagnose. Kan det brukes som et viktig verktøy for å fremme empati og forståelse? Medvirkende Charlotte von der Lippe, Rådgiver, overlege Phd, spesialist i medisinsk genetikk, Senter for sjeldne diagnoser (Ous) og Telemark sentralsykehus Karoline Marie Enoksen, Frilanser, blant annet NRK Torun Vatne, Psykolog Phd, forsker, Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Eirik Wahl Seeberg, Psykolog, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Opptaket er fra Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) sitt arrangement på Arendalsuka torsdag 15. august 2019.

[atlehohnsen]

Oslo får 2000 nye elsparkesykler

Til tross for flere ulykker kommer det nå flere nye elsparkesykler til hovedstaden.

Ingen har oversikten over hvor mange elsparkesykler det finnes i Oslos gater i dag, men nå skal hovedstaden få 2.000 nye.

Det er klart etter at en sjette aktør nå etablerer seg i markedet. Fra før er det fem utleiere, skriver Aftenposten.

Kilde NRK\Aftenposten

[et-afilt-individ]

Dette er en vits, sant?

nyutdannede leger må betale sånn 1 million for å bli fastlege???

[heididahlsveen]

Det sorte får

Kilde: Turkish legends and folk poems”, Talat S. Halman.

«Sau» er et langsomt prosjekt. Jeg vokste opp med sau, som barn var jeg nesten mer med sauer enn jeg var med tobente. Jeg ønsker å ta portretter av sauer og finne fram fortellinger om disse dyrene. Kanskje mitt favorittdyr. Det forunderlige var at da jeg begynte å tenke på sau, kom NRK saken med sauekjøtt opp. Det er store lager av…

[chocolatenightmareartisan-blog]

Eika Småmån

Forbrukerrådet frykter at svært kostbare SMS-lån kan komme til Norge, melder NRK. Kilde smålån uten kredittsjekk disse svært hemmende i family room økonomiske hverdagen. Komplett Lender regner små tån for å v smålån uten sikkerhetære beløg opp til 150 000 kroner. Forskjellen er hvor mye du kan låne, den effektive renten, samt nedbetalingstiden. Santander tar seg av alt det praktiske og betaler de ulike kreditorene for deg slik at kredittgjeld og smådån blir innfridd. Som oftest under 1 åur. Og man kan også oppleve at renten er høyere enn for et vanlig lån. Er dere to som søker, er dessuten sjansene større. Derfor strekker de seg kanskje litt lengre for å få deg som kunde. Forhåpentligvis vil flere komme g sms lånå andre tanker etter de har hørt om smålån, for https://kyreaux.tumblr.com/ kan nemlig godt låne penger til et bedre og morsommere liv. Det eneste kravet emergency room at du minimum betaler ned renter og gebyrer som påløper hver måned. Det er kun Liber Finance AS som bruker opplysningene som blir hentet inn. Det emergency room imidlertid også mulig å få smålån helt ned i 1000 kroner. Her kan man d smålån 5000åne penger mediterranean sea utbetaling allerede samme dag. Lån til refinansiering mediterranean sea betalingsanmerkning hos Loan company2 krever altså at lånesøker kan stille sikkerhet for lånet. Vi nasiumsøker SmåTån och du kan bruke til hva du vil i alle sixth is våre banker och tilbyr dette og vi forsøker gå denne måten å tørge for at du fål best betingelser på ditt småmån. Vi ønsker også å kunne bruke opplysningene vi samler resort smålån om deg til å markedsføre andre relevante tjenester og produkter til deg og de uma gå en slik metersåte at du kun mottar den markedsføringen som er relevant for akkurat deg. Det innebærer mindre risiko for Bank or investment company2 som utlåner, guys samtidig lavere renter og lavere månedlig omkostning for deg som måntaker. Mire samarbeider mediterranean sea en rekke bank smålån og finansisitusjoner og vil alltid ha oppdaterte lister av aktører i bransjen slik at du enkelt kan finne det beste alternativet. Hvis du trenger et lån uten sikkerhet vil Easylåworld wide web være et godt alternativ for deg.

[korreks]

PK018: Kali Yuga, swastikaer, ekstremisme og Fight Club

På gjestens forespørsel har denne episoden blitt fjernet fra arkivet.

Din nettleser støtter ikke lydavspilleren. Klikk her for å lytte.

Knud Pedersen er tilbake med en tankevekkende episode om Kali Yuga, mørkets tidsalder, der han knytter hinduismen med norrøn mytologi – inspirert av boka Grundtræk af asalæren og vøluspaa med fortolkning (av Alme, H. A. og L. G. B. Flock, utgitt av Olaf Norli's Boghandel, Kristiania i 1917). Denne boka fant han på et antikvariat i sin fysiske form, men vi andre kan også lese den takket være Nasjonalbibliotekets digitaliteringsprosjekt!

Kopernikansk vending

Hinduisme og norrøn mytologi møtes

Hakekorset

Synkretisme

Fight Club og go-bags

Kopernikansk vending

Knud snakker om forskjellen på syklisk historieforståelse og progressiv historieforståelse, og hvordan Kali Yuga er tidsalderen til den hinduistiske dødsengelen Kali. Han nevner den tyske filosofen Oswald Spenglers bok Der Untergang des Abendlandes som tok for seg kulturkampen mellom vestlig og ikke-vestlig kultur på begynnelsen av 1900-tallet.

Knud understreker at vi alle er genetisk tilsvarende vikingene, og at det er mye bortkastet potensiale i samfunnet nå – Vi lar oss selv passivisere og vegetere. Derfor er det nødvendig med en kopernikansk vending, et personlig paradigmeskifte og nytt perspektiv som aktiviserer folk.

'No one can make you feel inferior without your consent.' – Eleanor Roosevelt

Hinduisme og norrøn mytologi møtes

Vi snakker om tankespinn som en destruktiv greie, og funderer på hvordan folk  levde i Egypt. Deres “matrix” må ha vært helt annerledes (jfr. episode PK016). Knuds anbefaling er klar: Slutt å tenke, forestill deg andre måter.

Tilbake til dagens tema: Kali Yuga vil bringe oss videre til Satya Yuga – sannhetens tidsalder — men imellom kommer Ragnarok. Og det er flere jærtegn i tiden for den som leter etter dem. Vi snubler innom NRK-serien Jeg mot meg, før Knud vender oppmerksomheten til neste bokreferanse, Reisen til nattens ende, av Louis-Ferdinand Céline (forøvrig stemt inn på Den Norske Bokklubbens liste over verdens 100 beste bøker!). Sorg og lidelse blir nærmest sett på som en ressurs og meningsdannende kilde av folk. Han nevner også Lillelord – men... tilbake til dagens tema. 

Voluspå — volvens spådom – er det første diktet i den eldre Edda. Dette er én av inspirasjonskildene til Tolkien, og den beskriver Ragnarok. Er monoteismenes tid over? Folk hadde mer personlig frihet før religionenes storhetstid. Claudius hadde bare sex med damer, og det var rart på hans tid. I det nye HBO-dramaet Westworld er det ingen moral og fritt fram. Fremskritt? Tilbakeskritt? Eller kanskje rett og slett den sirkulære, nødvendige utviklingen?

Hakekorset

Knud fortsetter gjennomgangen av parallellene mellom hinduismen og den norrøne tradisjonen ved å snakke om hakekorset og verdenskvernen som metaforer for vår bevegelse gjennom de ulike tidsaldrene. Hakekorset er i dag svært belastet, selv om det har båret andre assosiasjoner tidligere. Nå er det nesten eksklusivt assosiert med antisemittisme, noe som jevnlig skaper uheldige situasjoner, som da et amerikansk skomerke måtte beklage at sålen lagde nazisymboler i bakken tidligere i år.

I følge Knud ville Hitler dreie verdensjulet inn i en ny gullalder for ariere, og dette var grunnen til at hakekorset sto så sentralt i nazismen. Hitlers gode intensjoner er et svært kontroversielt tema, men det er interessant å se hvordan han fremstilte seg selv som en slags ���tyskernes budda”, blant annet med måten han “tok imot” nazihilsnene på.

Synkretisme

Sammensmelting av metaforer og «stacking» av høytider er ikke noe nytt. Mennesker har bedrevet synkretisme og religionsblanding til alle tider. Selv kristningen av Norge ble gjennomført av vikinger med Kvitekrist i ryggen. Kristus ble ansett som en mektig hærfører som kunne utkonkurrere de hedenske gudeen. Kristendommen kan ikke forstås som én ting, også denne må forstås kulturrelativt ut ifra sin samtid. Man kan lese mange forskjellige ting ut av de religiøse tekstene, og religion har alltid vært et maktmiddel. Knud konkluderer at “Kristendommen er en rar ting”, men påpeker samtidig at Mohammed også var en hærfører. Den Jesus vi kjenner fra de religiøse tekstene i dag er en chill fyr.

Dette fører oss inn i en liten digresjon om fredens religion. Knud henviser til Mohammed-biografien Sira, og mener at IS gjør alt etter boka. Vi snakker deretter om fatwa’er, Salman Rushdie, og om Arthur Schopenhauer som var skuffet over Koranen. Knud konkluderer at islam er den mest vellykkede superorganismen noensinne – veldig potent.

Er ideen om et globalt kalifat en parallell til nazistenes tredje rike? Og hvorfor var nazistene egentlig så opptatt av jødene? Knud forklarer at mye kan forklares med at det var stor jødisk innflytelse i Weimarrepublikken, som Hitler var “løsningen” på, og at det også kan ses i sammenheng med en jødisk komponent i kommunismen.

Vi henter oss tilbake til en samtale om hakekorsets endrede symbolverdi, eksemplifisert ved vandalisme i USA i jula. Vi snakker om alt-right og jødeskepsis i Statene – noe som vil bli et tema for en kommende episode.

Fight Club og go-bags

Knud henter også inn en ny filmreferanse i Fight Club, og hevder at vi lever i en nerf-world med falske illusjoner. Vi er på tampen av Kali Yuga. Det er viktig å ha en go-bag. Ikke kjøp en bunker. Ha en generell plan, ikke en spesifikk. Lær deg det som trengs for overlevelse, og ha utstyret klart. Ingen vet hva som skjer når, men søk kompetanse! “Ignorance is bliss” når det kommer til Kardashians.

Vær forberedt. Vær sindig.

[venneravrygge-blog]

Forsvaret krever klare svar

Forsvaret krever klare svar

Forsvaret krever klare svar fra Rygge Airport AS rapporterer NRK. Det er meget gledelig at de fortsatt ønsker samtaler.

«Forsvarsdepartementet ønsker å fortsette samtalene med Rygge Airport. Samtidig avhenger et eventuelt samarbeidet av at selskapet fremlegger en prosessplan som er tilstrekkelig økonomisk understøttet.» [1] Kilde

[1]  Forsvarsdepartementet: – Krever klare svar fra Rygge-aktør ht…

[wiadomosciprasowe]

​Historisk samling fra NRK til Norsk Teknisk Museum

https://www.y6.no/%e2%80%8bhistorisk-samling-fra-nrk-til-norsk-teknisk-museum/

​Historisk samling fra NRK til Norsk Teknisk Museum

Kontrollbord fra NRK, bygget ca. 1946-47. Foto: Norsk Teknisk Museum Dato: 16-08-2017 08:00 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: ​Historisk samling fra NRK til Norsk Teknisk Museum Kategori: , Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk Norsk Teknisk Museum og NRK har inngått en avtale om overføring av store samlinger av radio- og fjernsynsutstyr fra NRKs rike historie. Mikrofoner, TV-kameraer og studioutstyr dokumenterer en medieteknisk utvikling, som NRK har vært en sentral del av. Norsk Teknisk Museum vil forvalte og formidle denne materielle kulturarven.

Norsk Teknisk Museum og NRK har inngått en avtale om overføring av store samlinger av radio- og fjernsynsutstyr fra NRKs rike historie. Mikrofoner, TV-kameraer og studioutstyr dokumenterer en medieteknisk utvikling, som NRK har vært en sentral del av. Norsk Teknisk Museum vil forvalte og formidle denne materielle kulturarven.

– Vi på Teknisk museum er veldig glade for denne avtalen, og gleder oss til å starte arbeidet med samlingen og gjøre den tilgjengelig for publikum, både på nett og i utstillinger, sier museumsdirektør Hans Weinberger begeistret.

NRK har ikke bare vært en av landets viktigste kulturinstitusjoner gjennom mer enn 80 år. I stor grad har institusjonen bidratt til å introdusere, utvikle og tilpasse ny medieteknologi. Fra de første radiosendinger via fjernsynets utbygging til dagens digitale løsninger, har NRK vært en pådriver i den tekniske utviklingen.

Ansatte i NRK har samlet gjenstander og dokumentasjon fra institusjonens historie. Kunnskapen hos NRKs historiegruppe blir viktig når Norsk Teknisk Museum nå overtar sentrale deler av de teknisk-historiske samlingene. Museet vil sørge for at dette blir bevart og gjort tilgjengelig for fremtidig forskning og formidling. Gjenstandene blir tilgjengelige for publikum gjennom den digitale samlingsportalen www.digitaltmuseum.no.

-Vi i NRK er glad for at vi nå kan overlate bevaringsverdige gjenstander og dokumenter til dem som vet hvordan man best ivaretar deler av vår teknisk-historiske samling, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.

Avtalen mellom NRK og Norsk Teknisk Museum ble inngått 21. juni. Den innebærer også et fremtidig samarbeid, der teknologi som går ut av bruk hos NRK overføres til museet.

For mer informasjon, kontakt:

Frode Weium, Norsk Teknisk Museum: frode.weium@tekniskmuseum.no mobil: 93454489 Kathrine Daniloff, Norsk Teknisk Museum: kathrine@tekniskmuseum.no mobil 90057192

Sidsel Mundal, sidsel.mundal@nrk.no Mobil: 414 52 326

Foto:

1) Kontrollbord fra NRK, bygget ca. 1946-47. Foto: Norsk Teknisk Museum

2) Til OL i Oslo i 1952 ble det laget en spesiell langrennsklokke, slik at reporterne kunne se tiden til alle løperne. Foto: Norsk Teknisk Museum

3) Før DAB-adapteren fantes FM-adapteren. I forbindelse med de første forsøkene med FM kringkasting i midten av 1950-årene, ble det utviklet en egen FM-forsats som kunne kobles på de gamle AM-radiomottakerne. Foto: Norsk Teknisk Museum

4) Programingeniør Jens Haftorn viser fram gammel opptaksutstyr som andre kollegaer heldigvis ikke har kastet. Foto: Kjersti Apenæs / NRK

5) Programingeniør Jens Haftorn viser fram gammel opptaksutstyr som andre kollegaer heldigvis ikke har kastet. Foto: Kjersti Apenæs / NRK

6) Pensjonert lydtekniker Kristian Ludvik-Bøhmer og programingeniør Jens Haftorn. Kjersti Apenæs / NRK

Kilde: Pressekontor Norsk Teknisk Museum – PRESSEMELDING –

————

Om Norsk Teknisk Museum 

Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseum for teknologi, industri, naturvitenskap og medisin og et eldorado for utforskende mennesker i alle aldre. Teknisk museums utstillinger: Museet har over 25 permanente og temporære utstillinger om energi, olje, industri, medisin, fly, biler og tog. Visjonen er å bli Norges mest synlige, dristige og dialogorienterte museum.

Oslo vitensenter setter undring og opplevelse i fokus. Gjennom lekende læring kan du utforske naturvitenskapelige og teknologiske prinsipper innenfor temaene energi, fysiske fenomener, kroppen, matematikk og verdensrommet. Her finner man både Robotsenteret og Planetariet.

Nasjonalt medisinsk museum inneholder medisinhistoriske utstillinger og samlinger av gjenstander, bøker og arkivalia. Museet er integrert i Norsk Teknisk Museum.

Hashtags: # #Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk