#jeg tenker så mye på kostymet

[sabelbloggen]

🏴‍☠️🏴‍☠️🏴‍☠️🏴‍☠️🏴‍☠️

En første forestilling med ny Sabeltann er blitt sett!

🏴‍☠️🏴‍☠️🏴‍☠️🏴‍☠️🏴‍☠️

Jeg har vært fantastisk nysgjerrig på å få se Pål Christian Eggen som Sabeltann, det er jo ikke bare bare å ta over som kapteinen 😉 Noen tilfeldige tanker om vår nye konge på havet:

-Jeg vil beskrive han som en veldig fin miks av alle våre tidligere sabeltenner. Litt mer sint og skummel en Kyrre, men også mer silly enn Svein Roger.

-Interessant nok bruker de det eldre kostymet med fullstendig gylne mansjetter og lommer, istedet for kostymet med det mørke brokade-lignende stoffet. Kan hende det faktisk er akkurat det samme som Kyrre brukte helt i begynnelsen.

-Til min store glede har han fortsatt den flotte rokokkosløyfen sin i halsen! We stan a flamboyant king. ☠️✨️🎀

-Han gjør dessverre ikke den ikoniske snurren på det store sjørøverflagget når han går i land. Det eneste virkelige tapet 😔

-Han synger selvfølgelig kjempeflott! Sabelstemmen er absolutt på plass. Han fortsetter mønsteret med å ha en mørk og brummende stemme heller enn Terje Formoes gamle mer raspy sabeltannstemme.

-Han gjør det allerede såpass bra at jeg gleder meg veldig til å se hvordan han gjør det etter et par år når han har fått gjort seg ordentlig komfortabel med rollen!

-Vi fikk en strømpebukse-reveal når eine buksebeinet gle opp over kneet. Perhaps neopreen for når han skal ut i vannet?

[millisfagblogg]

Assitej-festivalen 2021

En fin og gjenkjennelig monolog som tok en «mørk vending» veldig fort.

Anmeldelse skrevet av Malin Fjellstad ved LFT, UIA

«Katt savnet» av/med Maria Petronella Muri Nygren

Sett på Kilden Teater og Konserthus den 24 september 2021

Regi: Kenneth Dypvik Simonsen

Produsent: Kari Wasa

Produsert av Unge Viken Teater

Bildet lånt av https://ungeviken.no/forestilling/katt-savnet/

Når man hører om en forestilling ved navn «Katt savnet» tror jeg de fleste ville tenkt på en trist fortelling om en person som har mistet katten sin. I stedet begynner vi med en 10 åring som vil tøffe seg for vennene sine med en sprettert, skyter nabokatten og dreper den. Etter dette blir hun mye mobbet for å være en «katte-morder» og ingen vil være med henne, så da hun finner en ny måte å bli populær på.

Karla, spilt av Maria Petronella Muri Nygren forteller så om sitt aktive liv med flere seksuelle partnere fra både skolen og tinder frem til den dagen hvor alt går galt.

Mens publikum venter på at forestillingen skal begynne ser vi en stol midt i rommet, og masse plakater av en oransjehåret katt som er meldt savnet hengt opp i rommet rundt på scenen. Dette skapte en nysgjerrighet om hvordan så få rekvisitter skal bli brukt, og en mulig forventning at det kommer flere rekvisitter inn senere.

Det som er litt spesielt med forestillingen er at fortellingen har mange ulike karakterer, men kun en skuespiller. Hele fortellingen er en monolog som blir fortalt av Karla mens hun spiller ut de ulike scener hun beskriver. Vi får vite veldig detaljert om vi hun tenker og føler gjennom de mange one-night-stands hun forteller om, og hun bruker forskjellige tonefall når hun forteller om hva de andre personene hun har et samspill med sier og gjør. Her bruker hun også humor på en veldig fin måte.

Stolen som står alene midt på scenen blir brukt i mange forskjellige scenarioer hvor blant annet den blir brukt som seng for å illustrere en scene hvor hun har samleie med en tinder-date. Stolen blir brukt flere ganger til dette, men i scenen hvor hun blir utsatt for et seksuelt overgrep beskriver hun at hun ligger på bakken uten å bruke stolen selv om hun brukte stolen i tidligere scener hvor hun hadde sex på et baderomsgulv. Dette kan tolkes som et symbol på at dette var en situasjon som Klara ikke hadde noen kontroll over og at dette ikke var et valg hun tok selv.

Dette er en forestilling med mye metaforer og symboler. Gjennom fortellingen blir den døde katten «Kånrad» gjentatt igjen og igjen som et symbol for at Klara føler litt skam over alle de mennene hun har sex med.

Kostymet hun har på vil jeg si har en symbolsk betydning. Knebeskyttere, sykkelhjelm, redningsvest og baderinger kan være et symbol på beskyttelse, og det blå skjørtet utenfor buksene kan være et symbol for uskyldighet fordi dette er en stil som er veldig vanlig blant små barn som kler seg selv om morgenen. Når hun beskriver overgrepet klær hun av seg vesten, hjelmen, knebeskytterne og baderingene for å vise at nå er hun helt ubeskyttet og veldig sårbar. Senere prøver hun å få det på seg igjen, men hun klarer det ikke for hun føler seg ikke lenger trygg og beskyttet.

Bildet lånt av https://ungeviken.no/forestilling/katt-savnet/

Det er ikke noen kronologisk rekkefølge i fortellingen noe som gjør at det blir vanskelig å følge med, men det gir oss også en følelse av at alt blir gjenfortalt i hodet hennes. Gjentatte ganger i situasjoner hvor hun kanskje føler litt skam over å være så populær blant guttene forteller hun alltid at Kånrad dukker opp og ser på henne, og hun kaller Kånrad for en «jævla katt» om igjen og igjen. Som om hun føler at katten dømmer henne.

Man kan gjerne se på katten som en følgesvenn gjennom hennes valg, men etter overgrepet så er ikke lenger følgesvennen der når hun trenger den mest. Tidligere har katten dømt henne for hennes valg, men i denne situasjonen var det ikke lenger hennes valg, det var ikke hennes skyld og hun skal ikke bli dømt for det.

Måten Klara utrykker sine følelser gir en trist og forståelsesfull stemning i salen. Personlig sitter jeg nærmest med tårer i øyene fordi Klara forklarer situasjonen så ekstremt detaljert. Måten hun beskriver at det tar litt tid før hun forstår at det er et seksuelt overgrep som skjer er en ekstremt skummel situasjon å være i, og man dømmer seg selv veldig raskt for at man ikke reagerte på en annen måte. Men i en slik situasjon er det umulig å tenke klart. Frykten tar over. Kroppen låser seg. Når Klara våkner på sykehuset etter overgrepet forstår hun ikke helt hva som har skjedd og hun vil bare finne Kånrad som er forsvunnet. Vi opplever at Klaras mentale helse er i ferd med å ranke fordi hun føler seg så sårbar og ødelagt etter det hun har vært igjennom, og hun bryter sammen.

Når monologen er ferdig får Maria en god applaus, men etterpå går publikum ut av salen i total stillhet. Jeg tror alle sitter igjen med en vond tanke eller følelse etter det de nettopp har sett. Dette var en forestilling med et veldig sårt emne, og visst man ikke har lest kort-beskrivelsen før forestillingen kan dette fort å ha blitt en overraskelse. Klara har tatt frem utfordringen om å tørre å snakke ut, og om å bli tatt på alvor på en ganske brutal og oppsiktsvekkende måte. Midt i fortellingen nevner Klara flere statistikker om menn som mener at kvinner også kan ha like mye skyld i voldtekt som oppstår fordi de «ber» om det. Dette er noe som dessverre er gjenkjennelig for mange der ute. Voldtekt er et svært ømfintlig tema nettopp fordi altfor mange mennesker, særlig kvinner, som har vært igjennom en lignende situasjon og er redd for å snakke ut om det. Derfor er dette en fin og tøff, men ærlig måte å vise at man bør virkelig snakke med noen om dette temaet for visst ikke kan du sitte igjen med vondt tanker og følelser som spiser deg opp innenfra og ødelegger deg mentalt.

Dette var en veldig fin, men utrolig mørk fortelling som burde sees. Nygren og Unge Viken Teater har fått frem et viktig budskap på en oppsiktsvekkende måte.