millisfagblogg

[millisfagblogg]

Insomnia

I dette innlegget skal jeg analyse to versjoner av filmen Insomnia. Den ene er fra 1997 og er regissert av Erik Skjoldbjærg og den andre er regissert av Christoper Nolan i 2002. Begge filmene har nogen lunde somme plot og handler om en etterforsker som skal undersøke drapet på en ung kvinne.

Det er noen klare forskjeller på disse filmene, for eksempel i introen. I Skjoldbjærgs versjon begynner introen med selve mordet. Vi ser den unge kvinnen bli utsatt for hard vold og til slutt drept. Musikken er veldig psykotisk, og den gir en klaustrofobisk følelse. I Nolans versjon er musikken mer episk og skaper spenning. Istedenfor å se mordet ser vi heller en rekke naturbilder som fader ut og inn. Dette er en måte for å illustrere hvordan tilstanden til hovedpersonen er. Han lider av insomnia som gjør at verden blir litt blurry og at han ikke klarer å fokusere ordentlig i hverdagen.

I scenen hvor politiet jakter på den drapsmistenkte løper de alle halvblinde i tåkete terreng, og når hovedpersonen ser en skygge i det fjerne fyrer han av et skudd mot skyggen. Når han da løper bort til skyggen ser han at det er kollegaen sin han har truffet med et uhell. Men var det egentlig et uhell? I Skjoldbjærgs versjon tyder det på at det var et uhell, men i Nolans versjon har hovedpersonen et motiv for å skyte kollegaen sin fordi han vil vitne mot hovedpersonen i en tidligere sak de har jobbet med.

Forholdet mellom etterforskeren og den drapsmistenkte er ganske interessant i begge versjonene. Den drapsmistenkte så at etterforskeren skjøt kollegaen sin og bruker dette imot han for å slippe unna med sitt eget drap. Begge har hverandre i sin hule hånd, men enten så vinner begge, eller så vinner ingen. I Skjoldbjærgs versjon er det noen få likheter på disse to karakterene ved at begge to kan sees på som pedofiler fordi de tiltrekkes av yngre jenter. I tillegg så har de begge drept noen med et uhell. Man kan nesten oppfatte dem som dobbeltgjengere. Mens i Nolans versjon er ikke de to karakterene så like. Etterforskeren her oppfattes mer som en «good guy» som får et sjokk over det han har gjort, men etter hvert når samvittigheten tar over vil han melde seg selv inn. Nå har etterforskeren overtaket.

Likheter mellom begge filmene er at etterforskeren og morderen blir enige om å legge skylden for begge drapene på en yngre gutt fordi han har en voldelig oppførsel. I tillegg får man inntrykk av at morderen også har insomnia på grunn av skyldfølelse over ulykken på grunn av hint de sier i filmene. Til tross for at Skjoldbjærg har laget en mer nordisk noir versjon og Nolan har laget en mer typisk Hollywood versjon har begge filmene utallige likheter og forskjeller. Både via måten de har laget filmene på med lyd, lys og bilde, og med hvordan karakterene deler flere ulike trekk med hverandre.

[millisfagblogg]

Assitej-festivalen 2021

En fin og gjenkjennelig monolog som tok en «mørk vending» veldig fort.

Anmeldelse skrevet av Malin Fjellstad ved LFT, UIA

«Katt savnet» av/med Maria Petronella Muri Nygren

Sett på Kilden Teater og Konserthus den 24 september 2021

Regi: Kenneth Dypvik Simonsen

Produsent: Kari Wasa

Produsert av Unge Viken Teater

Bildet lånt av https://ungeviken.no/forestilling/katt-savnet/

Når man hører om en forestilling ved navn «Katt savnet» tror jeg de fleste ville tenkt på en trist fortelling om en person som har mistet katten sin. I stedet begynner vi med en 10 åring som vil tøffe seg for vennene sine med en sprettert, skyter nabokatten og dreper den. Etter dette blir hun mye mobbet for å være en «katte-morder» og ingen vil være med henne, så da hun finner en ny måte å bli populær på.

Karla, spilt av Maria Petronella Muri Nygren forteller så om sitt aktive liv med flere seksuelle partnere fra både skolen og tinder frem til den dagen hvor alt går galt.

Mens publikum venter på at forestillingen skal begynne ser vi en stol midt i rommet, og masse plakater av en oransjehåret katt som er meldt savnet hengt opp i rommet rundt på scenen. Dette skapte en nysgjerrighet om hvordan så få rekvisitter skal bli brukt, og en mulig forventning at det kommer flere rekvisitter inn senere.

Det som er litt spesielt med forestillingen er at fortellingen har mange ulike karakterer, men kun en skuespiller. Hele fortellingen er en monolog som blir fortalt av Karla mens hun spiller ut de ulike scener hun beskriver. Vi får vite veldig detaljert om vi hun tenker og føler gjennom de mange one-night-stands hun forteller om, og hun bruker forskjellige tonefall når hun forteller om hva de andre personene hun har et samspill med sier og gjør. Her bruker hun også humor på en veldig fin måte.

Stolen som står alene midt på scenen blir brukt i mange forskjellige scenarioer hvor blant annet den blir brukt som seng for å illustrere en scene hvor hun har samleie med en tinder-date. Stolen blir brukt flere ganger til dette, men i scenen hvor hun blir utsatt for et seksuelt overgrep beskriver hun at hun ligger på bakken uten å bruke stolen selv om hun brukte stolen i tidligere scener hvor hun hadde sex på et baderomsgulv. Dette kan tolkes som et symbol på at dette var en situasjon som Klara ikke hadde noen kontroll over og at dette ikke var et valg hun tok selv.

Dette er en forestilling med mye metaforer og symboler. Gjennom fortellingen blir den døde katten «Kånrad» gjentatt igjen og igjen som et symbol for at Klara føler litt skam over alle de mennene hun har sex med.

Kostymet hun har på vil jeg si har en symbolsk betydning. Knebeskyttere, sykkelhjelm, redningsvest og baderinger kan være et symbol på beskyttelse, og det blå skjørtet utenfor buksene kan være et symbol for uskyldighet fordi dette er en stil som er veldig vanlig blant små barn som kler seg selv om morgenen. Når hun beskriver overgrepet klær hun av seg vesten, hjelmen, knebeskytterne og baderingene for å vise at nå er hun helt ubeskyttet og veldig sårbar. Senere prøver hun å få det på seg igjen, men hun klarer det ikke for hun føler seg ikke lenger trygg og beskyttet.

Bildet lånt av https://ungeviken.no/forestilling/katt-savnet/

Det er ikke noen kronologisk rekkefølge i fortellingen noe som gjør at det blir vanskelig å følge med, men det gir oss også en følelse av at alt blir gjenfortalt i hodet hennes. Gjentatte ganger i situasjoner hvor hun kanskje føler litt skam over å være så populær blant guttene forteller hun alltid at Kånrad dukker opp og ser på henne, og hun kaller Kånrad for en «jævla katt» om igjen og igjen. Som om hun føler at katten dømmer henne.

Man kan gjerne se på katten som en følgesvenn gjennom hennes valg, men etter overgrepet så er ikke lenger følgesvennen der når hun trenger den mest. Tidligere har katten dømt henne for hennes valg, men i denne situasjonen var det ikke lenger hennes valg, det var ikke hennes skyld og hun skal ikke bli dømt for det.

Måten Klara utrykker sine følelser gir en trist og forståelsesfull stemning i salen. Personlig sitter jeg nærmest med tårer i øyene fordi Klara forklarer situasjonen så ekstremt detaljert. Måten hun beskriver at det tar litt tid før hun forstår at det er et seksuelt overgrep som skjer er en ekstremt skummel situasjon å være i, og man dømmer seg selv veldig raskt for at man ikke reagerte på en annen måte. Men i en slik situasjon er det umulig å tenke klart. Frykten tar over. Kroppen låser seg. Når Klara våkner på sykehuset etter overgrepet forstår hun ikke helt hva som har skjedd og hun vil bare finne Kånrad som er forsvunnet. Vi opplever at Klaras mentale helse er i ferd med å ranke fordi hun føler seg så sårbar og ødelagt etter det hun har vært igjennom, og hun bryter sammen.

Når monologen er ferdig får Maria en god applaus, men etterpå går publikum ut av salen i total stillhet. Jeg tror alle sitter igjen med en vond tanke eller følelse etter det de nettopp har sett. Dette var en forestilling med et veldig sårt emne, og visst man ikke har lest kort-beskrivelsen før forestillingen kan dette fort å ha blitt en overraskelse. Klara har tatt frem utfordringen om å tørre å snakke ut, og om å bli tatt på alvor på en ganske brutal og oppsiktsvekkende måte. Midt i fortellingen nevner Klara flere statistikker om menn som mener at kvinner også kan ha like mye skyld i voldtekt som oppstår fordi de «ber» om det. Dette er noe som dessverre er gjenkjennelig for mange der ute. Voldtekt er et svært ømfintlig tema nettopp fordi altfor mange mennesker, særlig kvinner, som har vært igjennom en lignende situasjon og er redd for å snakke ut om det. Derfor er dette en fin og tøff, men ærlig måte å vise at man bør virkelig snakke med noen om dette temaet for visst ikke kan du sitte igjen med vondt tanker og følelser som spiser deg opp innenfra og ødelegger deg mentalt.

Dette var en veldig fin, men utrolig mørk fortelling som burde sees. Nygren og Unge Viken Teater har fått frem et viktig budskap på en oppsiktsvekkende måte.

[millisfagblogg]

Første forsøk på filmlaging

Disse to ukene på LFT har vi laget to EKSTREMT korte filmer hvor hovedpoenget var å lære å bruke kamera og lære å lage film generelt.

Vi fikk en kjapp gjennomgåing av hvordan gjøre kamera klart for opptak og hvilke innstillinger det må være på. I tillegg fikk vi en rask gjennomgang av hvordan bruke Adobe Premiere Pro, redigeringsprogrammet som mange filmselskaper bruker.

Etter det var det bare å hive seg ut i oppgavene og lage en kortfilm hvor vi skulle fokusere på akse og line of action. Det vil si at kameraet står på en side av «the line of action», altså innenfor en 180 graders vinkel. F.eks. visst to personer snakker sammen må kameraet være på samme side av aksen for at det ikke skal oppleves som et brudd og at karakterene egentlig ikke står mot hverandre og snakker. Visst vi bryter aksen med kameraet ser det ut som at karakterene står og ser samme vei slik som vist på eksempelbildet nedenfor.

Bilder fra NDLA

I dette prosjektet tok jeg rollen som skuespiller rett og slett fordi de andre på gruppen min ønsket å prøve seg på regi, kamera og redigering. Selv om vi hadde tildelt roller så var vi alle flinke til å komme med innspill og kommentarer under hele prosjektet. Vi begynte med å tegne storyboard før vi reiste ut til location vi hadde planlagt. Til tross for at vi trodde vi hadde god kontroll så filmet vi altfor mye og det var vanskelig å kutte ned til den tidsgrensen vi hadde. Det gjorde at vi følte vi mistet mye storyen, men jeg synes vi klarte å gjøre det beste ut av det og vi spiller mye på humor. Alt i alt, et godt første forsøk i de første ukene av studiet.

Her er den første filmen vi laget hvor vi flyttet kameraet over aksen uten å bryte den.

I 1-minuttsfilmen ville vi gjøre en fortsettelse på den første filmen for å få litt mer story ut av det. I denne filmen fikk jeg muligheten til å prøve meg på redigering som jeg ønsker å drive med etter studiet. Det var en veldig fin måte å bli kjent med prosessen og jeg ser frem til å lage flere filmer og redigere enda mer.

[millisfagblogg]

Presentasjon av meg

Her kommer en liten historie om mine ubesluttsomme karrierevalg.

Som 16-åring var jeg en av flere ungdommer som velger samme linje som vennene sine fra ungdomsskolen istedenfor det jeg egentlig hadde lyst til å gå. Som et resultat av det endte jeg opp med et meget bestått fagbrev som barne- og ungdomsarbeider istedenfor å gå media og kommunikasjon som jeg egentlig ville gå.

Kort tid etter å ha jobbet i barnehage fant jeg raskt ut at dette ikke var rett yrke for meg, så da startet jeg i en enkel jobb i servicebransjen frem til jeg fant ut av et nytt yrke jeg ville prøve. Noen få år etter bestod jeg et kurs innen bartending og fikk et diplom ifra EBS i Las Vegas. Jeg jobbet da i denne bransjen noen få år, men dette føltes heller ikke helt riktig.

Film er egentlig alltid noe jeg har likt å jobbe med. På skolen ville jeg alltid lage kortfilmer istedenfor å ha en presentasjon foran klassen. I 2016 bestemte jeg meg for at det var på tide å prøve ut bransjen ved å ta et årsstudium i film- og fjernsynsvitenskap i Lillehammer (fordi Den Norske Filmskolen ikke hadde inntak av studenter dette året). Dette årsstudiet var ALTFOR mye teori for meg som er mer glad i praksis. Men jeg fikk jobbet litt som frivillig på sett sammen med DNF som produksjonsassistent og scenografiassistent noe som var utrolig gøy og spennende.

Det som egentlig ga meg lyst til å jobbe i filmbransjen var filmen «The Holiday» som nå er min favoritt film. Selv om filmen ikke har så mye å gjøre med filmproduksjon å gjøre får du allikevel sett litt om hvordan bransjen fungerer både med regi, musikk og litt filmhistorie. En av hovedpersonene i filmen jobber i et reklamefirma som produserer filmtrailere og dette er noe jeg synes er veldig interessant.

Å redigere er noe jeg synes er kjempegøy. Som en perfeksjonist med OCD som liker å bli fortalt hva man skal gjøre er et samarbeid med en regissør noe som høres midt i blinken ut. Så nå håper jeg at jeg endelig er på rett vei mot en riktig karriere.