#igjen en gammel post | Explore Tumblr Posts and Blogs

Visit Blog

Explore Tumblr blogs with no restrictions, modern design and the best experience.

Fun Fact

Tumblr was named as a finalist in Lead411’s New York City Hot 125 in Aug 2010.

#igjen en gammel post

hana--bi · 4 years

Text

07.11.2020

Torsdag (5.) og fredag (6.) hadde vi besøk av forfatter Bjarte Breiteig. Jeg ønsker å poste resultatene av oppgavene vi fikk, bare for gøy, og fordi begge to er korte og greie :)

Mine utrente fingre har ikke laget noen mesterverker denne gangen, men var veldig deilig å komme igang igjen. Merk at alt skrevet er uredigert.

Torsdagens oppgave var å tenke på et bilde man har kjennskap til, og jeg valgte mine foreldres bryllupsbilde fra 90-tallet. Deretter skulle vi fortsette, og flytte historien så langt vi ønsket inn i fremtiden.

Mamma og pappa

De står ved siden av hverandre, hun og han, på gresset foran en mørkegrønn trelinje. De er midtpunktet på sletta. I armene har hun den største buketten jeg har sett – mørkerosa blomster og grønne planter som henger elegant nedover. Lyset er dunkelt, og bildet er gammelt, men det er likevel som om de skinner. Hennes ansikt lyser med et gledefylt glis og øynene lever, selv etter 20 år. Han er stivere, høyere, og bærer et sjenert blikk paret med et lite smil som gjemmer så mye. Slepet på kjolen er så langt at rammen nesten markerer slutten på det, og den hvite silken på kjolen legger seg mykt over henne. Det blonde håret er oppsatt, og har mange likheter med den store buketten – overdådig og stort, med disse hengende aksentene som rammer inn det vakre ansiktet hennes.

---

Vi sitter i stua på Lund, den stygge 70-talls-prega stua med det brune vegg-til-vegg teppet og tøytapeten. Det er kanskje rundt 8 år siden det fine bildet ble tatt, men det kan jeg ikke si sikkert, for alt er så lenge siden, og jeg er så ung. Mine fine foreldre stod ved siden av hverandre, igjen, men nå i dag er de i motsatt ende av den lykken. Jeg og min søster sitter i skinnsofaen foran dem. «Pappa skal flytte,» sier hun, og jeg spør, «nå?». Når hun nikker og tar meg i sine armer, det er da jeg bryter ut i gråt, og jeg vet ikke hvorfor, fordi jeg er syv år gammel og forstår kanskje ikke egentlig hva det betyr.

Fredagens oppgave var å velge seg et bilde og plassere “kameraet” på en av personene i bildet. Etter det skulle vi gjøre det samme, men flytte “kameraet” til en av de andre personene i bildet. Bildet ligger under teksten.

På veien

Hun kjente den metalliske smaken av blod i munnen etter bilens bråstopp. Blodet blandet seg med aromaen av whisky som allerede lå på tunga, rundt tennene, emaljen var ruglete. Hun visste at hun hadde oppført seg barnslig – tingene hun hadde sagt, hun visste akkurat hvilke knapper hun skulle trykke på for å få ham barbarisk. Hvorfor hun hadde gjort det igjen, visste hun ikke. Det skjedde alltid etter alkoholen. Aldri ham. Alltid henne. Han lente seg over henne, albuen var hard og spiss mot låret hennes, passasjerdøra smalt opp, og han stirra olmt på henne. Blikket var som kniver. «Så gå da, din jævel,» stemmen hans var kald, han spytta mens han uttalte hvert ord, hardt, hun følte ingenting bortsett fra blodet i munnen og kulden utenfra og spyttet på kinnet. Blikket hennes var fiksert på ingenting, hele tiden. Så var fotsålene hennes på asfalten, den var kjølig og tørr og det var natt og luktet høst. Han hadde ikke lukket døra bak henne. Nedover veien så hun intet liv, det var kun gatelykter og skygger og kulde. Føttene hadde allerede begynt å svi.

---

Knyttnevene hans smalt mot rattet. Frustrasjonen over situasjonen hadde allerede vokst seg stor og vond som en svulst. Han visste likevel at det ikke ble siste gangen han måtte hente henne, full og bitter over dårlige minner hun hadde bladd frem til og håndplukket fra bakerste del av hjernen. Gang på gang snakket de om at alkohol ikke var noe for henne, og kveld etter kveld dro hun ut med et løfte om en tørr kveld som stadig ble brutt. Hun var ikke alkoholiker, eller det var hvertfall det hun alltid sa. Han visste ikke om hun spilte dum, eller om hun kanskje ikke skjønte det selv. Han var uten tvil lei, men brydde seg for mye om henne til å forlate henne. Han gløttet opp i speilet og så ryggen hennes, hun stod midt i veien, hun så fryktelig liten og sårbar ut der hun stod. Synet fikk tårene til å presse på, og den tidligere frustrasjonen gikk over til en voldsom smerte over hva det hadde blitt av dem.

#LFT-104

2 notes · View notes

germanyexchangee · 4 years

Text

Hvordan overleve Vg3 eksamen

Jeg skrev denne da jeg skulle opp i eksamen, men det er nå halvannet år siden. Dette gjelder skriftlig eksamen 2019 i Norge, men les gjerne igjenom hvis du vil øve på norsk, bli kjent med det norske skolesystemet eller bare har lyst på tipsene mine - Julie, september 2020

Så du går på Vg3 og vet du kommer opp i eksamen. Her er noen tips ut i fra min erfaring, og noen ting du bør vite.

Advarsel! Veldig lang post.

Skriftlig eksamen

En kommer mest sannsynlig opp i tre skriftlige eksamener. Hvis ikke kommer du opp i to skriftlig og to muntlig. Men husk at dette er vist du kjører et ordinært løp. Alle kommer opp i norsk hovedmål. De andre fagene en kan komme opp i er sidemål og programfagene en har. La oss bruke meg som eksempel. Jeg hadde kjemi 2, fysikk 2 og R2 som programfag. Det er alle Vg3 programfag, men en kan også ta Vg2 fag og da blir det litt anderledes. En får vite eksamensdatoene for fagene rundt skolestart, det ligger ofte en link på skolens interne side (It'sLearning) men det er også mulig å finne på Udir.no.

Skriv ned eksamensdatoene for eksamener du kan komme opp i og trekkdatoen så snart som mulig.

I år (våren 2019) var trekkdatoen 15. Mai og første eksamen 21. Mai. Norsk hovedmål var 23. Mai, og for noen var det den første eksamenen.

Eksamensform

Alle eksamener varer 5 timer, som en vanlig heldagsprøve. Sjekk eksamensveiledningen for Udir for faget, men de fleste lærere har heldagsprøve og prøver av samme type grunnform. I norsk er det kortsvar og langsvar slik de fleste nok kjenner fra ungdomsskolen. I realfag er det del 1 uten hjelpemidler og del 2 med hjelpemidler. De aller fleste eksamener har lukket internettilgang med åpne sider som Store Norske Leksikon og Statistisk sentralbyrå.

Les eksamensveiledningen for fagene du kan komme opp i.

Lagre åpne nettsider som bokmerke i nettleseren.

Lagre alle dokumenter (eks. løsningsforslag, tabeller, rapporter) på PCen din i et ryddig mappesystem slik at du kan finne det.

På selve eksamen vil det ligge et ark med navnet ditt på en pult. En får ikke bytte plass. På arket står også fag, fagkode, basisgruppe, dato og kandidatnummer. Dette er ting som skal skrives på alle ark av besvarelsen. Det skal ikke stå navn noe som helst sted på eksamen, da den er anonym. Alt du trenger av mat, drikke og hjelpemidler skal pakkes ut av sekken og settes på/under pulten. Sekken skal settes frem eller bak i klasserommet og mobilen skal være skrudd helt av. Dette er for at en ikke skal kunne bli tatt for juks selv om en ikke har koblet seg på mobilens nettverket. Det er heller ikke lov å høre på musikk.

Husk å spise og gå på do før eksamen, da det kan bli dårlig tid til det under eksamen.

Det pleier å bli tatt oppmøte 30 minutter før eksamen starter, altså kl. 08:30.

Hvis støy som hosting, snufsing og åpning av matbokser, samt hviskede spørgsmål til eksamensvaktene, forstyrrer, tage med deg ørepropper!

Forberedelse

Det aller beste var hvis man begynte å forberede alle fag 2-4 uker før eksamenstrekket. Men det er det nesten ingen som gjør, fordi skolen kommer i veien. Det som er lurt er å vite når man har eksamen minst en måned før trekk.

Hvert fag trenger forskjellig forberedelse, så tilpass lesingen til fagets krav.

Les eksamensveiledningen på udir.no. Bli kjent med hvilke krav eksamen stiller til deg. Er det noen formler en må kunne utenat? Er det noe spesielt oppgavetypene ber etter?

Gjør oppgaver/les igjennom tidligere eksamener. Ofte må en spørre læreren sin om løsningsforslag, men eksamene ligger på udir.no. For å finne besvarelser kan en sjekke ndla.no eller matematikk.net.

Lag sammendrag av kapittler og/eller temaer. En trenger ikke følge læreboken.

Anvend din teoretiske kunnskap praktisk. Finn eksempler i hverdagen.

Husk at dette er en skriftlig eksamen, så det er viktig å kunne uttrykke seg på en kort og tydelig måte.

#germanyexchangee #igjen en gammel post #men det er sikkert bra innhold #jeg bare skummet gjennom den :D

0 notes

drevon · 2 years

Text

Presten ser Haralds jagerfly komme mot huset i lav høyde

Den 22 år gamle Thunderjet-piloten Harald Risvik har lite drivstoff igjen. Datoen er 23. mars 1954.

Tett snøvær gjør det umulig å lande i Bodø.

Harald må skyte seg ut av cockpiten hvis han skal berge livet.

Reportasjen er publisert 08.09.22 på klikk.no.

Men det gjelder å ikke ende opp i nærheten av Saltstraumen, verdens sterkeste malstrøm.

Det som skulle vært et rutineoppdrag blir en kamp på liv og død for den unge piloten som hadde fullført utdannelsen drøyt et år tidligere.

Mange piloter omkom

Harald strekker armen mot det røde utskytningshåndtaket. Klokken er 11:17 og han befinner seg over skyene på 13.000 fots høyde.

– Nå hopper jeg! melder han til flystasjonen.

Fakta om F-84G Thunderjet

Ingen annen flytype har tjenestegjort i så stort antall i norsk luftforsvar som F-84G Thunderjet.

Norge fikk 206 F-84 av USA som en del av våpenhjelp-programmet.

Flytypen krevde mye vedlikehold og har rekord i antall havarier og i tap av flygere.

F-84G hadde en relativt svak motor. Takeoff med fulle tanker og våpenlast krevet rullebanen fullt ut. Bremsene var ganske svake og krevde også lang landingsbane.

Vingehovedbjelken hadde en beregnet levetid på 1200 flytimer.

I 1960 var samtlige fly tatt ut av tjeneste. Ifølge foreningen Warbirds of Norway fløy F-84 bare 200.000 timer i norsk tjeneste, 92 individer ble avskrevet og 34 piloter omkom.

52 prosent av dødsulykkene i Norge med F-84 skyldtes menneskelig svikt, 27 prosent skyldtes tekniske feil, 12 prosent tilskrives værforhold og 9 prosent har ukjent årsak.

Et stort antall F-84 tjenestegjorde i Korea-krigen.

Kilder: Warbirds of Norway, red. Øyvind M. Ellingsen. Forsvarets flysamling. Bakgrunn og årsaker for Luftforsvarets dødsulykker, 1950-1972, Bjørn Tore Simonsen, bacheloroppgave ved NTNU.

Den 11,6 meter lange jagerbomberen F-84 Thunderjet står i særklasse når det gjelder ulykker i norsk luftfartshistorie.

34 norske piloter omkom i ulykker med denne flytypen på 1950-tallet.

Samtidig var dette et svært potent fly, bevæpnet med seks mitraljøser og 2000 kg raketter og/eller bomber.

Rundt 2000 eksemplarer av F-84 ble gitt av USA som våpenhjelp til allierte land i Europa.

Mistet hele familien

Mellom Evenes og Harstad, omtrent ved starten av Lofoten, ligger Tjeldsundet.

Det er langt mellom husene, værhardt og mye fjell. Harald Risvik ble født i mai 1932 og tilbragte sine første år på Valvåg i Tjeldsundet.

Det var tøffe kår, og det var ikke uvanlig at folk døde i ung alder av sykdom eller i ulykker relatert til arbeid.

– Jeg mistet hele familien min som guttunge, sier Harald til klikk.no.

Haralds far og eldste bror omkom i 1943, før Harald hadde fylt 11.

Moren hans døde ett år senere. Den andre broren hans døde av tuberkulose i 1947.

Harald forteller at fra han var 12 til 19 bodde han hos en barnløs tante som var husbestyrerinne hos en kjøpmann på Revelsøy i Ofotfjorden. Revelsøy er bare en kilometer lang, men var tidligere et viktig handelssted med post, telegraf og kai for dampskip.

Fakta om Harald Risvik

Født 1932. Vokste opp på Revelsøy i Nordland. Ble tidlig foreldreløs.

Tyske militærfly gjorde inntrykk på ham som guttunge. Han var del av et av de første flyskolekullene som fikk størsteparten av sin utdanning i USA.

I februar 1953 vendte han hjem etter fullført utdanning. Stasjonert ved 334 skvadron som fløy F-84G Thunderjet fra Sola.

Et drøyt år senere måtte Harald, som så mange andre flygere på denne tiden, forlate flyet sitt på katapultsetet, uten at det satte en stopper for hans flykarriere.

Fortsatte å fly F-84G Thunderjet et par år, frem til han begynte å fly RF-84F Thunderfalsh for 717 skvadron.

I 1959 forlot han Luftforsvaret til fordel for sivil luftfart. Kaptein i flyselskapet Braathens der han fløy til han måtte gå av for aldersgrensen, 60 år gammel. Kilder: Harald Risvik og Jærmuseet.

Tanta tok veldig godt vare på Harald, men blant de store gutta som skulle «ta ham» var han kjent som «den foreldreløse guttungen», så det var langt fra en enkel oppvekst.

Han beskriver sin familiebakgrunn som «lutfattig».

– Da du vokste opp, hva drømte du om å gjøre i fremtiden?

– Det er litt vanskelig å svare på fordi jeg måtte prøve å få meg et yrke som jeg kunne leve av. Jeg ønsket ikke å gå i mine forfedres fotspor på farssiden fordi de omkom på sjøen den ene etter den andre, helt tilbake til oldefaren min.

– Jeg måtte prøve å få meg et yrke basert på at jeg var god i fysikk og matematikk.

Harald tok sikte på en militær utdannelse og kom inn på flyskolen. Den første gangen han satt i et fly med instruktør var i et énmotors fly på Lille Rygge utenfor Moss.

– Jeg tenkte at det må kunne gå an å lære dette. Så lærte jeg det og fikk meg et levebrød.

Mareritt i USA

Neste steg for den unge nordlendingen var jagerflyskole i USA, nærmere bestemt Malden Air Base i Missouri, der han startet i januar 1952.

Kadettene kom fra en rekke ulike land og bodde på firemannsrom.

Harald behersket engelsk fra før av og beskriver behandlingen av de menige som helt forferdelig.

Fakta om Malden Air Base, Missouri.

Pilotskolen ble drevet av den sivile kontraktøren Anderson Air Activities, 1951-60.

Basen utdannet både amerikanske piloter til Korea-krigen og tok imot elever fra Nato-land.

Daglig program:

0515: Vekking.

0545: Frokost.

0645: Oppmøte, flight-line.

0700-1230: Flygetrening.

1300-1345: Lunsj.

1400-1645: Teori.

1700-1750: Fysisk trening.

1830: Middag.

2130: Sove. Kilde: maaps.net. Malden Army Airfield Preservation.

–Det var ikke vanskelig å komme inn, men de f��rste syv månedene var et mareritt. Det var helt jævlig.

Harald har fortalt mer detaljert om denne tiden i masteroppgaven til historiker Anne Katrine Branderud ved Universitetet i Stavanger, Jagerflygere i den kalde krigen:

«Man ble rævkjørt! Du ble sett på som et null og et niks ( . . . ) Vi var der i tre måneder uten permisjon, da fikk vi ikke komme ut av leiren. Rett som det var ble vi vekket midt på natten. Hele bølingen måtte ut mer eller mindre i underbuksa for oppstilling.»

Harald fortalte videre at man kunne bli straffet hardt for trivielle feil:

«En slik straff kunne være at vi måtte spasere rundt i en firkant på cirka 70 meter i et par timer med full oppakning. Det skulle svært lite til før vi fikk straff. Det var nok at vi glemte å hilse på en offiser. Det var en måte å sile ut folk på. Mange sluttet.»

Elevene fikk 130 timer flytrening og 167 timer militær trening i løpet av 26 uker på Malden Air Base. Det var også en fordel å være morgenfugl. Vekking var kvart over fem.

Militær taushetsplikt

Neste ledd i utdannelsen var Bryan Air Force Base i Texas, der behandlingen var «noe bedre». Harald var ferdig utdannet i februar 1953.

Deretter var det seks år med plikttjeneste som startet med bombetrening i nærheten av Phoenix, Arizona.

– Vi skulle skyte raketter og bomber mot mål på bakken. Akkurat dette med militæret vil jeg helst ikke snakke om.

– Jeg føler meg fremdeles bundet av en såkalt militær taushet, sier Harald til klikk.no.

Fløy innom barndomshjemmet

Opp gjennom tidene har Harald aldri tatt av seg sin amerikanske klubbring merket 53 A, det første kullet i 1953. Uansett er ringen visstnok umulig å få av.

Harald var tilbake i Norge i slutten av mai 1953. Først var han stasjonert ett år på Sola med 338 skvadron. Deretter var samme skvadron to år i Bodø, før han ble instruktør på flyskolen i Værnes.

Den militære karrieren rundet han av på Sola med 717 skvadron som drev med fotorekognosering.

Dermed ble det også anledning til å få fugleperspektiv over Revelsøy, hans barndoms rike.

– På et oppdrag var jeg innom der og tok bilder. Jeg har bilder hengende på veggen. Det var en veldig interessant tid!

Fotoflyene til 717 skvadron hadde kameraer som hang i venstre tip-tank. Teknologien var temmelig primitiv sett med moderne øyne. Blenderåpningen måtte stilles inn manuelt før hver tur.

Bildene ble brukt både til militære og sivile formål.

Harald trekker spesielt frem Bardufoss flyplass som et fint sted der kaffen alltid var klar når han landet for å spise matpakka under oppdrag med fotovingen.

Romantiske tider i tårnet

Harald dimitterte i august 1959, og var i hovedsak pilot i Braathens frem til han måtte gå av med pensjon som 60-åring.

I starten av sin sivile karriere jobbet han i kontrolltårnet i Vigra utenfor Ålesund. Her traff han Mimmi, kvinnen i sitt liv.

– Jeg ble kjent med henne fordi dette var før moderne telefonsystemer kom. Vi hadde en direktelinje til Rikstelefonsentralen i Ålesund. En egen linje som kunne brukes ved behov.

– Vi sjekket hver gang vi kom på jobb at vi hadde forbindelse frem og tilbake, og der var det en Stavanger-stemme som svarte flere ganger. Så tok det ene det andre og vi giftet oss etter å ha vært kjent i 11 måneder. Vi hadde et godt ekteskap helt frem til hun gikk bort, sier Harald.

De var gift i 59 år. «Bildeveven er ferdig. Nålen har sluttet å gå,» lød enkemannens minneord i oktober 2019.

Eneboer ble kjendis

Harald, Mimmi og datteren Liv-Kirsten dukket i 2003 opp i en episode av NRK-serien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Episoden handler om enken Alma Jenssen som i over 30 år var den eneste fastboende på Revelsøy.

– Selv om hun var liten og sped er hun kanskje den sterkeste av alle jeg har møtt, rent psykisk sett, sa programleder Oddgeir Bruaset til klikk.no.

I programmet var familien samstemte i at Alma var «den perfekte nabo» som alltid stilte opp for dem.

Alma bodde alene på øya helt frem til sin død i 2008. Harald holder fast på i dag at Alma var et sjeldent godt og sterkt menneske.

Selv når det stormet som verst måtte Alma passe fyrlykta på den andre siden av øya.

Hver uke gjennom vinteren måtte Alma ta seg gjennom ulendt terreng til fyrlykta for å helle olje på brenneren.

Vinterstid måtte hun skrape vinduene fri for is og snø. Visstnok hadde hun aldri snudd.

Hvis det blåste så kraftig at hun ikke klarte å gå, da krøp hun eller rullet. Det var i stormnettene de sjøfarende virkelig trengte lykta.

– Jeg ble kjent med henne da jeg kom til Revelsøy 12 år gammel. Jeg hadde mistet hele familien min i løpet av tre, fire år, og ble kjent med naboen.

–Det var et godt naboskap. Hun var tøff. Å bo alene der når alle de andre flyttet derifra, det er mentalt sterkt, sier Harald til klikk.no.

Sommeren 2022 var Harald nok en gang innom Revelsøy, denne gang i selskap med datter og barnebarn.

En av dem som snakket brukbart norsk spurte høflig om han kunne få husly til han ble plukket opp.

«Det fikk han selvsagt. Mennesker er mennesker selv om de er fienden. Tyskeren slengte geværet i et hjørne og hang uniformsjakka på en stol og ble værende hos oss i en uke. Han oppførte seg eksemplarisk og sa at han ikke skjønte hvorfor Tyskland hadde gått til krig mot Norge,» forteller Harald i masteroppgaven til Branderud.

Jagerfly med dødsrekord

På 1950-tallet fikk Norge 206 F-84 Thunderjet av USA som en del av våpenhjelp-programmet.

Det var i et slikt fly Harald startet sin militære karriere, en epoke han har mange gode minner fra.

Men F-84 var dessverre involvert i et stort antall havarier.

34 norske piloter omkom i denne flytypen i perioden 1951-60, ifølge Øyvind M. Ellingsen, redaktør av tidsskriftet Warbirds of Norway, laget av foreningen med samme navn.

Foreningen har lagt ned et enormt arbeid i en liste over samtlige F-84-havarier. Her er et par eksempler:

1. september 1952 melder løyntnant Knut Krag om at flammer står ut av halerøret. Han skyter seg ut i 4000 fots høyde, men faller i sjøen fastspent i flysetet og drukner.

10. juli 1953 skal løytnant Johan Ansgar Larsen gjøre øvelser i skygjennomgang ved Sola når han kolliderer med et C-47 fra US Air Force. Både Larsen og samtlige 10 personer ombord på det amerikanske flyet omkommer.

Livsfarlig uvær

Han skal ut på et tilsynelatende enkelt oppdrag for å teste flyets hydrauliske systemer.

Kursen settes i retning Fleinvær, i havgapet sørvest for Bodø. Harald har bare vært på vingene i en halvtime når han tar fatt på returen til Bodø. Men nå snør det plutselig veldig tett.

Etter tre landingsforsøk assistert av flygeleder innser Harald at han har for lite drivstoff til et nytt forsøk på en normal landing.

–Nå hopper jeg! melder han til flystasjonen, og skyter seg ut over skyene i 13.000 fots høyde.

–Jeg måtte først fly østover så jeg ikke skulle dette ned i sjøen vest for Bodø, for da ville jeg drive til havs, forteller Harald Risvik i dag til klikk.no.

Flysetet forsvinner

Utstyret hans på turen er flystøvler, battle-uniform, flydress, skinnhansker, hjelm uten visir, surstoffmaske, flytevest med tollekniv og fallskjerm med oppblåsbar gummibåt med en bæreevne på 150 kg.

I forkant av utskytningen løsner han radioens og surstoffmaskens forbindelser med flyet, bøyer hodet frem og ned i cockpit og løfter håndtaket som utløser canopy, dekselet som er over cockpit.

Harald trimmer flyet, sørger for å sitte i korrekt posisjon og er oppmerksom på hver minste detalj i prosedyren som må følges for å få en vellykket utskytning.

Når han trekker i det røde håndtaket som skyter ut setet, viser klokken 11:17.

«Jeg hadde ventet meg et ganske kraftig trykk i rygg og seteparti, men jeg hadde tvert imot følelsen av at jeg på en behagelig måte ble løftet over hele kroppen ut av flyet», skriver Harald i tidsskriftet Warbirds of Norway.

Etter utskytningen «tumbler» han forover og trolig sidelengs. Hjelmen faller fremover og dekker for øynene.

Han strekker ut beina for å stoppe tumblingen, samtidig som han river av seg hjelmen og masken forover.

Tumblingen stanser, han frir seg fra selene og ser flysetet forsvinne. Fallskjermen åpner seg.

Vel gjennom skylaget ser han både hav og land, som er en stor lettelse.

Iskald svømmetur

Snart lander han i Skjerstadfjorden, omtrent midt mellom Fauske og Saltstraumen. Patronene i flytevesten fungerer som de skal.

Ved å trekke i en snor kan han blåse opp den knallgule gummibåten som blant annet inneholder seks signalraketter og nødrasjoner for to eller tre dager.

Mens gummibåten fylles ved hjelp av en trykkflaske med komprimert luft svømmer Harald i den iskalde fjorden.

Men idet han skal opp i den seks fot lange farkosten må han skjære seg løs fra noen fallskjermsnorer viklet rundt sitt høyre ben.

Nå er han uheldig og skjærer seg i venstre hånd. Fly, båter og redningspatruljer blir sendt ut for å lete etter havaristen, men uten hell.

Snart får han øye på en motorbåt, men signalpatronen virker ikke. Han kan såvidt se land og roper alt han makter.

Dessverre er det ingen mennesker å se og den havarerte piloten driver til den andre siden av Skjerstadfjorden.

Det dukker opp et sjøfly som han ikke klarer å få oppmerksomheten til, selv om han lykkes med å utløse dag-flaren.

Fire timer på fjorden

Etter å ha drevet på tvers over Skjerstadfjorden i fire timer nærmer han seg land ved Ljønes.

– Der var det noen unger som var i fjæresteinen og lekte. Da jeg kom drivende dit, ropte jeg om hjelp. De sprang opp til foreldrene og sa at vi hører noen som roper om hjelp utpå sjøen. Så kom det tre mann i en robåt og hentet meg på land.

– Jeg ble tatt i mot av en familie som ga meg mulighet til å få vasket meg og skifte klær. Jeg tenkte ikke nærmere over det. Det var endel av yrket at dette kunne skje, sier Harald i dag, 68 år etter havariet.

– Det var mye trøbbel med F-84 Thunderjet. Hvordan opplevde du kvaliteten på flyet?

– Det var god kvalitet. Alt fungerte som det skulle både når jeg fløy og når jeg skjøt meg ut.

Men Harald legger til at han er skuffet over at det var en mann som hadde stått i et steinbrudd og observert ham lande i vannet, men uten å varsle noen andre.

–Han regnet vel med at andre folk hadde sett det samme som ham. Så han ga ikke beskjed. Sånne folk kan umulig være helt klare oppi toppen, mener Harald.

Mirakel på Fauske prestegård

Mens flyger Harald Risvik prøvde å få orden på fallskjermen over Skjerstadfjorden, foregikk et annet drama inne på land.

Nordlandspostens medarbeider kom til åstedet like etter at Risviks Thunderjet styrtet i hagen til sogneprest Rudolf Tønder.

«Restene etter flykarosseriet lå trykket sammen i en kjempemessig grop flyet hadde pløyd i jordet bare ca. 20 meter nedenfor presteboligen på Fauske. De tyngre delene, bl.a. motoren, landingshjulene, mitraljøsen og diverse instrumenter og forvridde deler av vingene lå strødd i en vifte utover et område på opptil 300 meter fra nedslagsfeltet», står det i reportasjen.

Det er ikke vanskelig å forestille seg at presten dro på ekstra hardt i kveldsbønnen før han la seg den kvelden.

Nordlandsposten kaller det et mirakel at ingen liv gikk tapt.

Det står videre i saken at «Delene fra flyet har falt som et veritabelt regn over en rekke gårder i nedslagsretningen (…)»

Mens Arnolf Brox var i båtnaustet ble en del av naustveggen splintret av tyngre deler fra flyet.

Havariet fikk også noen uheldige konsekvenser for regionen: Deler av flyet «traff telefonkursen fra Bodø og rev alle ledningene fullstendig i stykker.»

Bodø og omegn ble dermed avskåret fra telefonsamband i flere timer.

– Hele huset ristet

Sogneprest Rudolf Tønder slapp unna med sjokket.

Da Tønder satt på kontoret og observerte jagerflyet komme strykende i lav høyde med stor fart, trodde han først at det var noen som ønsket å skremme folk med «uvettig flygning». Altså en pilot som skulle tøffe seg.

«Så hørte jeg et dumpt smell utenfor vinduene, og hele huset ristet.»

Deretter så presten rykende flydeler nede ved fjæren, og ved gårdene ved riksveien, ifølge Nordlandsposten.

Havariet var førstesideoppslag i aviser over hele Norge, inkludert Aftenposten, VG og Dagbladet.

– Bare å bruke fornuften

I et møte med pressen sa piloten selv at «Det er bare å bruke fornuften og ikke tape fatningen.»

I dag humrer Harald godt når han ser tilbake på en god prat han fikk med sognepresten tre år etter havariet.

– Jeg var borte og snakket med presten Tønder. Et veldig sympatisk menneske. Ingen kom til skade. Men det var tilfeldigheter at det ikke gikk galt. Flyet datt jo ned foran bygningen der presten så gjennom prekenen sin.

Havari på Fornebu

10 år etter utskytningen fra jagerflyet hadde Harald hovedrollen i enda et flydrama, denne gang som kaptein for Braathens Fokker Friendship med 35 passasjerer om bord.

Turen gikk fra Stavanger til daværende hovedflyplass Fornebu. Etter landing på Fornebu 30. desember 1964 kl. 20:05 skrenset flyet utenfor rullebanen.

NTB meldte at syv brannbiler og åtte ambulanser rykket ut. Ingen om bord kom til skade, og passasjerene forholdt seg rolige.

VG rapporterte at «stewardessen», frøken Grete Lied fra Bergen, fikk ros fra samtlige passasjerer etter uhellet.

«De fleste passasjerene som hadde stivnet av skrekk i øyeblikket de skjønte flyet var på avveie, gikk ut på normal måte ( . . .)» skrev VG.

Ifølge Havarikommisjonen ble flyet «sterkt ramponert» under hendelsen.

Kommisjonen slo fast at «flyets venstre hovedhjul under utrulling etter landing kom bort i en 70 cm høy brøytekant som lå tre-fire meter på innsiden av venstre lysrekke, med den følge at flyet skar ut av rullebanen (…)»

Harald bekrefter i dag at flyet havarerte grunnet dårlig brøyting av rullebanen. Rett og slett.

– Og dette var du ikke informert om på forhånd?

–Jeg var informert om at de hadde brøytet rullebanen, men de hadde jo ikke gjort ordentlig arbeid. Det skulle ikke ha ligget en brøytekant der, sier Harald.

Pressedekningen er uansett tydelig på at havariet ikke skyldtes feil fra Haralds side.

Berget et barns liv

– Etter 10 minutter kom ambulansen. Om bord kom en dame med en kuvøse. Jeg fikk papirer på dette. Vi satte kursen mot Oslo. På turen nedover kikket jeg på papirene.

– Jeg overlot flyet til styrmannen mens jeg gikk tilbake og spurte dama. Er dette riktig? Ja, sa hun. Han er 5-6 timer gammel.

En måned senere skulle Harald fly samme rute i retur fra Fornebu.

En dame dukket opp med en guttunge. Harald dro kjensel på navnet.

– Jeg gikk bak til dama og spurte hvordan det gikk med ham. Jo, de kom tidsnok til sykehuset og gutten kom til vokse opp uten noen mén i det hele tatt. Da jeg vinket adjø til dem på Møre-kysten, hadde jeg en klump i halsen.

– Jeg synes jeg hadde vært med på noe fantastisk stort. Berget et menneskeliv. Og det er nok den største opplevelsen jeg har hatt i min nesten 40 år lange karriere som pilot.

– Er det noe spesielt du spiser for å holde deg i form?

– Jeg har aldri vært interessert i såkalt sunn mat. Men jeg har alltid vært småspist. Det kan nok være en av grunnene til at jeg har holdt meg i såpass god form.

Noen bøtter vann i cockpit

– Hvorfor var det så mange ulykker med F-84?

– Holdningen på 1950-tallet var mye tøffere enn i dag og det var lite fokus på sikkerhet. Været var også en stor faktor. Det var i tillegg dårligere instrumentering, sier Øyvind M. Ellingsen til klikk.no. Se også F-84 faktabokser.

Ellingsen er styreleder i foreningen Warbirds of Norway har en lang pilotkarriere bak seg, både militært og sivilt.

I et temahefte om F-84 Thunderjet skriver tidligere F-84 pilot Stein Klaveness om en såkalt «scramble»-ordre med 338 Skvadron på Sola:

«Så vidt jeg erindrer var det opp til oss om vi ville ta av. Sjefen for Flyvåpenet hadde gitt OK for eventuelt uthopp dersom været gjorde det umulig å lande igjen. (Dette har nok ikke skjedd for ofte - kanskje noen hadde mistolket beskjeden underveis?).»

I løpet av oppdraget finner Klaveness ut hvorfor det er så vått i cockpiten.

Fakta om F-84G

Type: En-seters jagerbomber.

Motor: Allison J35-A-29 med 2540 kg skyvekraft.

Fast bevæpning: 6 x 12,7 mm M3 mitraljøse.

Toppfart: 960 km/t.

Lengde: 11,71 m.

Vingespenn: 11,35 m.

Høyde: 3,84 m.

Vekt lastet: 12.700 kg.

Rekkevidde: 2700 km.

Kilde: flysam.no

Canopyen var ikke helt i fremre stilling og det var nok til å slippe inn «noen bøtter vann» slik at piloten fikk trøbbel med radiokompasset.

«Etter hvert ble det radiokontakt igjen, operatøren var nærmest i fistel, men tydelig lettet over å høre at vi var i live! Han fortalte om fortvilte nødrop fra Neptungutta (…)», skriver Klaveness.

Thunderjet til skraphandlere

Selv om Norge fikk over 200 F-84 Thunderjet av USA, havnet bare tre av flyene på museum. Åtte fly ble gitt til Portugal. Resten skal ha blitt avhendet i Norge.

Etter at våpen, motor, osv., var tatt ut ble flyene solgt på auksjon til skraphandlere for mellom 700 -1350 kroner.

Med andre ord et godt stykke under kostpris for en ny F-84: 320.929 amerikanske dollar.

En og annen samler klarte også å sikre seg et fly. Et avskrevet F-84-fly havnet på Western-temaparken High Chaparral i Sør-Sverige etter å ha ligget på en låve i Rakkestad.

Et annet eksemplar av F-84 som er dekorert med Disney-figuren Langbein, kan du se hos Forsvarets flysamling på Gardermoen.

Et unikt fargebilde

Det finnes trolig kun ett fargebilde av et Luftforsvarets F-84G på vingene i Norge.

Bildet er tatt under en NATO-øvelse i 1957. Den norske flygeren Per Oscar Kjendlie kom i snakk med besetningen på et Neptun overvåkningsfly.

Kjendlie spurte om de kunne ta bilde av ham i F-84.

– Vi avtalte å møtes i luften neste dag. Jeg ordnet det slik at jeg tok av med mitt fly litt før kl. 11:00 og kalte dem opp på frekvensen som vi hadde avtalt.

– De svarte med én gang: «Vi har deg på radaren, og du kan fly på heading 330, og vi er i 8000 fots høyde», skriver Per Oscar Kjendlie (85) i en e-post til klikk.no.

Kjendlie har fortid som pilot i både jagerfly og helikopter, og var senere pilot for Braathens fra 1964 til 1997.

«Comeback» som 89-åring

Når det gjelder Harald Risviks mange år som pensjonist, så har ikke flygning kommet særlig høyt på listen hans.

– Da jeg begynte å dra på årene, følte jeg at jeg har fløyet nok, sier han til klikk.no.

– Men du var med på en flytur i fjor?

– Ja, det stemmer. En godt bekjent av meg som er pensjonert politimann har drevet og fløyet mye og spurte om jeg ville være med på en tur. Jeg sa selvfølgelig ja. Det var en sightseeing-tur med småfly. Jeg prøvde å fly litt. Det satt i kroppen ennå.

–Har du drevet med flysimulator i pensjonisttilværelsen?

–Nei, jeg har levd et helt normalt liv. Og så har jeg et veldig godt naboskap.

Men Harald har ikke gitt helt slipp på fortiden som jagerflyger.

Da Harald ble intervjuet i 2021 av historiker Anne Katrine Branderud, stilte han nemlig opp med det røde håndtaket som reddet livet hans den skjebnesvangre marsdagen i 1954.

Det var dette håndaket han trakk i for å skyte seg ut, og han tok det med seg i bukselommen som en souvenir.

«Vi tenkte ikke nærmere over det. Slik er livet. Enten lever du eller så lever du ikke. Vi mistet vanvittig mange flygere i den kalde krigen. Men jeg har ikke tenkt på at de skal huskes og minnes fordi de tilfeldigvis var flygere. Jeg ser på det vi gjorde som et vanlig arbeid. Vi var vanlige folk. Pappa var fisker og døde da han var 46 år.»

Kilder: Harald Risvik; Liv-Kirsten "Sissi" Risvik; Sola flyklubb; Øyvind M. Ellingsen og Bjørn Hafsten: Warbirds og Norway/Temahefte F-84 Thunderjet (2012); Finn Lillevik: Forsvarsmuseets småskrift nr. 2 (1984); Anne Katrine Branderud: Jagerflygere under den kalde krigen, masteroppgave i historie, UiS (2001); Bjørn Tore Simonsen: Bakgrunn og årsaker til Luftforsvaretsdødsulykker 1950-1972, bacheloroppgave i historie, NTNU (2019); diverse avisreportasjer.

0 notes

thepowerofthetable · 3 years

Text

I de to påfølgende ukene etter arbeid med merkevareplattform frem til påskeferien gikk vi inn i en fase av prosjektet med fokus på å bygge en visuell identitet for konseptet. I neste post vil jeg greie ut om denne prosessen, mens jeg i denne posten vil ta for meg videre arbeid med selve utformingen av konseptet som jeg gjorde parallelt med arbeidet med den visuelle identiteten.

Tirsdagen i første uke av arbeidet med visuell identitet hadde vi veiledning i grupper. Her fikk jeg en del gode tilbakemeldinger på selve konseptet utover tilbakemeldinger om utforming av navn og logo til den visuelle identiteten. Jeg ble stilt gode spørsmål rundt; hvilken grad av forpliktelse skal tjenesten ha?; hvor mange skal tjenesten være beregnet for? Jeg fikk innspill om at dette gjerne kan knyttes opp mot borettslag og sameie. Det ble etterspurt muligheter for at deltakerne kan delta selv med feks. oppskrifter de er glad i eller fra land de har tilknytning til. Jeg fikk innspill på at denne tjenesten kunne bli med å gjøre det mer attraktivt å bo i dette området som igjen ville være av interesse for utbyggere. Det ble også foreslått at jeg burde lage en workshop for å finne ut hva som skal være med i tjenesten; skal det være ekstra rom til barn etc?

Videre plan...

Etter denne tilbakemeldingen kom jeg også i prat med en venn som bor i et kristent kollektiv med ca. 20 mennesker hvor de spiser sammen i fellesskap med felles måltider hver dag hvor alle bidrar. Videre vil jeg ta kontakt med vedkommende som er ansvarlig for disse måltidene.

Jeg har også fått tips fra Hans Jakob i klassen at han kjenner noen som har jobbet ved Folkehuset Absalon i København, og jeg vil prøve å gjøre et intervju med vedkommende.

Til påske skal jeg hjem til Stavanger og mens jeg er der vil jeg prøve å møte med noen fra Helen & Hard om Vindmøllebakken, og så ønsker jeg å intervjue verten ved Lervig Brygge Boligpluss, hvor en bekjent av meg bor, for å høre mer om disse sosiale boligkonseptene.

Arbeid med brukerreise og scenarioer...

Videre begynte jeg arbeid med å kartlegge tjenesten for å bygge ut brukerreise, mulige scenarioer og på sikt tjenestekart. Her tok jeg utgangspunkt i boka; Introduksjon til tjenestedesign (Cappelen Damm AS, 2021) skrevet av Adeline Hvidsten og flere. I tillegg tok jeg utgangspunkt i tidligere undervisning om brukerreiser, og boka; This is Service Design Thinking (BIS Publishers, 2021) av Marc Stickdorn og flere.

Under ses en enkel brukerreise for tjenesten:

Matkollektivet flytter inn i nabolaget til brukeren, som her er Tore som er 32 år gammel og aleneboende.

Tore får et brev tilsendt i posten med invitasjon til å bli med i Matkollektivet med informasjon om nettside, app og hvordan å bli med. I tillegg ser Tore reklamering for den nye tjenesten på en bussholdeplass på vei til jobb. Tore bestemmer seg for å gå forbi Matkollektivet for å sjekke det ut.

Utenfor Matkollektivet er det tydelig skiltet at her er alle velkomne til å komme innom og lokalet ser veldig hyggelig når han kikker inn.

Tore bestemmer seg for å gå inn døra til Matkollektivet og der blir han møtt av verten Trude som ønsker han velkommen. I tillegg er det en skjerm med informasjon om tjenesten innenfor døra og Tore blir nyskjerrig på tjenesten.

Trude forteller Tore at det er flere måter å sjekke ut Matkollektivet på for å finne ut om han vil prøve det ut. På appen finner Tore mer informasjon om medlemskap til tjenesten, og generell info om hvordan tjenesten fungerer. I tillegg blir Tore inviterer av Trude til å melde seg på en uforpliktet middag på torsdager kalt; «åpen torsdag» for å sjekke ut fellesskapet! Tore kan også bli med på infomøte om Matkollektivet for å høre mer.

Etter å ha sjekket ut fellesskapet på en torsdag bestemmer Tore seg for å bli med! På infomøtet får han vite mer om verdiene til Matkollektivet og hvordan fellesskapet og medlemskapet fungerer. Tore blir medlem og betaler for grunnprisen for medlemskapet for den første måned!

I ukene fremover blir Tore med og spiser middager på Matkollektivet de dagene som passer for han. Han melder seg på dagen før til å bli med og betaler en liten sum for hver middag han blir med på. Verten Trude registrer hvem som er med på hvert måltid, og hun sørger for god stemning og at folk blir kjent!

Tore melder seg på til å bli med i kjøkkentjeneste når det passer han. Alle i fellesskapet må bidra et visst antall ganger i løpet av måneden, men man kan også bidra mer om man har lyst. Når det er kjøkkentjeneste blir Tore kjent med kokken Anton som planlegger og står for de gode middagene. Tore blir også bedre kjent med Sahar mens de står og kutter grønnsaker sammen.

Tore forteller om Matkollektivet til kollegaene sine som også bor i nabolaget. Sanna og Kevin blir med på en «åpen torsdag» og blir med i Matkollektivet sammen med Tore!

Videre arbeid med innsikt...

I påsken fikk jeg tips fra søsteren min om en masteroppgave en bekjent av henne hadde skrevet ved VID innen sosialantropologi om middagsmåltidet. Denne vil jeg lese for å få større innsikt inn i middagens mening.

Videre hadde jeg et intervju med Damien som jobbet som kokk ved Folkehuset Absalon i 2019. Det var spennende å høre om hans opplevelse og hans refleksjoner rundt konseptet. Folkehuset Absalon bygger på konseptet; «fellesspisning» som er et fenomen i Danmark også utover dette prosjektet. De som eier Absalon drifter det tre steder i København. Folkehuset Absalon er i et nedlagt kirkebygg, og er et kult sted som tiltrekker seg mennesker fra flere bydeler i København. Her arrangeres et fellesmåltider for 220 personer hver dag 365 dager i året.

Damien sin opplevelse av stedet er at det benyttes av folk fra flere steder i København, av ulike typer mennesker og at folk kommer i grupper av 2-max4 personer sammen - slik at de fleste kommer for å møte andre. Her bestiller man billett for å være med innen dagen før, men man kan også melde seg på måltider for den kommende måneden. Det er ulike typer retter hver dag. Menyen lanseres for hver uke, og to ganger i uka serveres vegetarmiddag i tillegg til at man alltid kan få servert et vegetarisk alternativ. Måltidet begynner kl. 18, og det vil være ca. 20 plasser for drop-in. Det er ca. 5-6 servitører som organiserer serveringen. Når man kommer inn vil én person registrere oppmøte og én annen vil lede deltakere til et bord. Hvert bord har plass til 8 personer og her plasseres fremmede sammen fortløpende. 2 ved hvert bord går så å henter mat fra bufféen og serverer til resten av bordet. Man kan også kjøpe drikke fra baren, og det er vanlig at man kjøper for å dele med resten på samme bord. Måltidet varer ca. 1-1,5t. Utover middagen fungerer Folkehuset Absalon som et slags kulturhus, og det driftes kafé med servering av lunsj på dagtid og det er bar på kvelden.

Særlig var det nyttig å høre om den praktiske gjennomføringen av fellesmåltidene i konseptet. Det er 4 kokker ansatt hvor det er én kokk som lager maten per dag, mens én annen kokk kan være tilstede for å planlegge neste måltid. En stor del av arbeidet er logistikken av matlagingen, med innkjøp, produksjon og servering. Man regner 15,- per person som utgifter for råvarer, slik at man regner en fortjeneste av 35,- per hode. Folkehuset Absalon driftes kommersielt, og er altså ikke en ideell organisasjon selv om det kan fremstås slik.

Jeg lurte også på hvor vidt alkohol var et nødvendig element for tjenesten hvor Damien mente at dette ikke var et avgjørende element for tjenesten. Derimot mente Damien at det var viktig at det er såpass stort slik at man får en sterk fellesskapsfølelse. Er det bare feks. 20 personer mente han at det ville bli grupperinger. Han foreslo at det burde være kapasitet for antall mennesker tilsvarende en større restaurant. Han syntes også at det var viktig at det var et åpent rom, slik at ingen blir sittende alene i en ytterkant. Damien stilte seg kritisk til bruk av frivillige inn i kjøkkentjeneste da dette vil være problematisk i forhold til lover og regler, i tillegg til at han stilte seg spørrende til hvor vidt folk vil synes det er lukrativt at maten er laget med hjelp av frivillige.

Det Damien peker på som givende med konseptet er hvordan man gjennom et slikt konsept opplever festfølelse inn i hverdagen ved å dele måltid sammen, og at dette det er et godt format å bli kjent med mennesker på. Men utfordringen med dette konseptet er at det krever åpenhet hos deltakerne; man kan ikke være så kresen i forhold til hva man blir servert, man vil kanskje bli satt sammen med folk som tenker annerledes og det må man altså være åpen for. Jeg ønsket også å høre hvorvidt Damien opplever at det er modenhet for et slikt konsept i Norge, hvor Damien mente at Oslo ikke enda er klar for et lignende konsept selv om han selv har tro på konseptet.

Videre hadde jeg et telefonintervju med May som er ansatt som vert i Lervig Brygge Pluss som er et leilighetskompleks av Selvaag bolig som driftes som et såkalt BoligPluss-konsept med bemannet serviceområde. I fellesområdene på 600kvm2 er det blant annet kjøkken, spisesal, loungeområde, peisestue, treningsrom, gjesterom, og møterom. Vertskapet arrangerer fellesmiddag én gang i uken, quiz, sommerfest, foredrag, og flere andre aktiviteter. I tillegg kan beboerne leie selskapslokaler og gjesterommene. Her bor ca. 300 mennesker hvor det bor ca. 5 barn, og i størst grad par og enslige. Den største gruppen er i alderen 40-60år, mens 15-20% er i alderen 30-40år og 10% er over 70år. Tjenestene bookes av beboerne gjennom app eller skranke i loungeområdet, og tjenester faktureres av vertskapet.

Det var veldig spennende å prate med May om aktivitetene de arrangerer, men ikke minst å høre mer om hvilken sosial kultur det er på dette stedet. May kan fortelle at det er en kultur av at folk tar kontakt med hverandre og inkluderer nye. Beboerne omtaler hverandre «som en stor familie». Jeg spurte May hva hun tror har bidratt til at det har blitt en slik kultur der. Hun forteller at aktivitetene bidrar til at folk treffes. Aktivitetene er veldig populære og fullbookede. I tillegg treffes beboerne over hverdagsproblemer som skjer på huset. Samtidig forteller May at det i brukerundersøkelser kommer frem at folk anser vertskapet som det aller viktigste på stedet. Når folk flytter inn har verten en én til én samtale med den nye beboeren hvor de vises rundt og blir invitert til å sjekke ut aktivitetene.

Jeg spurte så May hva hun tenker at er viktige egenskaper hos vertskapet. Da trekker hun frem viktigheten av å behandle alle likt, at alle som kommer skal føle seg sett, og at de skal føle seg trykke til å fortelle fortrolige ting til vertskapet og kunne stole på at dette holdes innenfor taushetsplikten. Å være tillitsvekkende som vert er derfor viktig. Ellers trekker hun frem positivitet som viktig egenskap og evnen til å snu seg rundt for å hjelpe til når det trengs.

Utover aktivitetene som vertskapet arrangerer engasjerer også beboerne seg i å ta initiativ til sosiale ting. Det er en «badegjeng» som bader hver morgen, en strikkeklubb, lesesirkel og fotballklubb. Det finnes også en trivselsgruppe hvor vertskapet sammen med 3-4 beboere i ulike aldre møtes slik at vertskapet kan få innspill på hva som skal arrangeres på huset.

Jeg hørte så med May om hun hadde noen tips fra den ukentlige middagen de arrangerer for hvordan å skape en god stemning hvor folk kommer i prat. May kunne så fortelle at de etter å ha testet ut flere ting har funnet ut at det beste er å ikke ha langbord, da faste gjenger ofte samler seg på disse, men heller ha bord av 6-8 personer. I tillegg har de en noe uformell stemning, og vertskapet tar ansvar for å sette den sosiale tonen av inkludering.

Til slutt kunne May fortelle at tilhørighet er en viktig nøkkel for konseptet. Her opplever folk at de er hjemme like mye når de er i lounge’en som når de er i leilighetene sine. I brukerundersøkelser får de tilbakemeldinger på at folk opplever seg mindre ensomme etter å ha flyttet inn i Lervig Brygge Pluss.

Mer innsikt...

Jeg kjenner én som bor i et kristent kollektiv hvor de er 12 personer som har felles matbudsjett hvor de spise frokost og middag sammen hver dag. Jeg fikk holde et intervju av 1 time med lederen for kollektivet, og fikk være med på én middag. Lederen viste meg rundt og fortalte i detaljer hvordan de organiserer det hele med handlelister, ukesmenyer, fordeling av arbeidsoppgaver, og jeg fikk høre om budsjett, betaling, livssituasjonen til de som bor der, og verdiene i fellesskapet. De beregner 50,- per dag per person, altså 1500,- kr i matbudsjett per person i måneden. Alle er med å lage én middag hver uke i par på en fast ukedag. Man melder seg på middager for første del av uken mandag morgen, og for siste del av uken onsdag morgen, og man kan melde på gjester. Handlelister og oppskrifter for hver dag er nøye organisert. Til og med i kjøleskapet er det en boks for hver dag med mat for de ulike dagene for å gjøre organiseringen enkel.

Opplegget viser at det er mulig å engasjere folk i kjøkkentjeneste, men det krever nøye organisering. Jeg syntes at det er interessant hvordan dette kollektivet representerer en stor grad av forpliktelse inn i en tid hvor det virker som at de fleste vegrer seg fra å forplikte seg. Det som kom frem i samtalen med lederen for kollektivet er at det er tydelig kommunisert overfor de som er med hva det innebærer å være en del av fellesskapet. Ting er tydelig kommunisert og organisert, noe som skaper gode rammer. I tillegg har de laget en ramme, en slags sosial kontrakt, som tilsier hva dette kollektivet skal være; deres fokus, verdier, og forventningene til hverandre. Dette tror jeg er en nøkkel for å greie og motivere til denne graden av forpliktelse. Det jeg kan lærer av konseptet og trekke inn i mitt prosjekt er at en tydelig sosial ramme / kontrakt gjør at deltakerne vet hva som forventes. I tillegg må det være tydelige fordeler med forpliktelsen som må kommuniseres. Tydelig organisering av frivillighet senker også terskelen til hvor vidt folk kan bli med da det gir nok støtte til at folk kan lykkes uten mye forkunnskaper.

0 notes

gekkogirl · 4 years

Text

Klipp av langt hår- en selvhjelpsguide

I disse koronatider hvor frisørsalonger er stengt bjudar jeg på enda en åssen-fikse-håret-hjemme-guide. Denne gangen er det datteren i huset som trengte en klipp av sitt lange hår. Neste post vil ta for seg oppklippet hår (en herremodell, men flere av “klippereglene” er de samme for dameklipp).

Her har du 9 trinn for hvordan du klipper en i husstanden som har langt hår, først er par ting om utstyr og klippeteknikk.

Hva du trenger: Skaff deg en god kam og saks. Jeg har min gode gamle frisørsaks, men jeg har også en fra Claes Olson. Funker bra den også! Jeg har også som bildet viser to frisørkniver (som jeg skal vise hvordan bruke i neste post). Bankre opp med en god børste og et par, tre hårklyper, og gjerne en sprayflaske med vann. Et par påskekyllinger pynter opp i din hjemmesalong.

Plasser et speil foran den du klipper - det skal du bruke til å blant annet påse at håret er like langt på begge sider.

Et par ting om klippeteknikk. De aller fleste bruker pekefingeren og tommelen når de klipper med saks, men frisøren bruker ringfingeren og tommelfingeren. Vi har to ulike grep når vi klipper: et når du grer håret og et når du klipper. Når du klipper bruker du tommelen og ringfingeren, men når du skal gre, løsner du saksen fra tommelen - og flytter saksen til inn i hånden som sikring/oppbevarer - slik at du får fristilt hånden til å gre, og unngår å få saksen inn i håret. Gre nedover med kammen i høyre hånd, og når du kommer til det partiet der du skal klippe, flytter du kammen til venstre hånd for oppbevaring, kobler på tommelen igjen på høyrehånden (“henter frem” saksen igjen fra håndflaten) og klipper. Her ser du klippegrepet (litt usikker på hvorfor tommelen ble så rar på bildet):

1. Bruk et gammelt laken eller tynt håndklær til å ta rundt den som klippes, for å unngå at vedkommende får hår på seg (jeg har en gammel frisørkappe fra da jeg var frisør). Fukt håret vått eller vask det. Gre deretter godt gjennom og del i midtskill fra front til nakke. Tips: når du grer bakover.....

...kan du dytte litt fremover på håret, og vips har du en helt rett skill.

2. Del deretter håret inn med en skill fra litt over krona (toppen av bakhodet) og ned til øret, tilsammen fire kvadrater ut fra midtskillen du har laget: to firkantfelt foran og to bak - som du deretter fester med hårklyper:

3. Klippingen begynnes bak. Hent ut litt hår fra de to feltene bak...

... og klipp den mengden du vil ha vekk. Klipp helt rett midt på, og skrå bittelitt nedover når du klipper de ytterste feltene:

4. Hent deretter ut en ny mengde hår. Det du henter ut skal være kun litt, slik at du lett kan se håret under og klippe etter dette som mal (og ja, min linje er rett selv om den ser litt ujevn ut på bildet) :

Et annet viktig tips er at det er kjempeviktig at du grer håret helt inntil kroppen til den du klipper når du klipper, for ellers vil det bli gradert nederst. Hold derfor hånden inntil ryggen til den du klipper - altså ikke slik hvor jeg løfter håret ut/mot meg:

Men inntil kroppen mest mulig, slik:

5. Hent ut mer hår i små passéer helt til du har hentet ut alt håret fra de to feltene bak - her er det en siste passé som skal klippes før det er ferdig bak:

6. Sjekk at det er like langt på begge sider ved å dra håret ned med hendene og du kan føle/kjenne at det stopper samme sted når du har dratt helt ned:

7. Og begynn deretter med sidefeltene. Hent ut litt hår på samme måte her, som bak og husk....

å hente ut litt hår fra begge kvadratene samtidig:

Ved å klippe først den ene siden og deretter den andre, vil du dernest sjekke ved å måle på ny med hendene (dra ned og se i speilet at fingrene dine stopper omtrent samme sted ned). Juster om det er forskjellig, og mål på ny. Hent ut litt hår i passeér fra begge kvadratene akkurat som bak, og klipp etter malen under.

Klipp sidehåret bittelitt skrått dersom det ikke er klippet opp foran, fordi det vil krype litt opp når det blir tørt og da vil det se ganske like rett ut rundt hele;

9. Avslutt med å måle at håret er like langt på begge sider, husk å bruke både hendene og speilet.

Og voilá, du er ferdig. Lykke til!

0 notes

bobo-seanr7m70-blog · 6 years

Text