#cappelen damm

[linguisticillustrations]

Map of the different forms of the negator ('not') in Norwegian.

From: Mæhlum & Røyneland 2012. Det norske dialektlandskapet. Cappelen Damm Akademisk.

Map 22, by John Arne Eidsmo.

[clippingpaper]

The Sewer Lords

Freelance illustrator and designer in Trondheim, Norway. Working from OLO. Especially interested in packaging and character design. I’ve also been part of 8 published board game projects. Love to get lost in detail work! Clients: Cappelen Damm Undervisning, NRK, SINTEF Energy, Vefsn Kommune, Fremmed Rase, Averøy Håndbryggeri, Games Workshop, Trondheim Skate Association, Encircle Games, FLYOS…

[wiadomosciprasowe]

Stjernejeger av Jon Larsen lanseres den 20. september

https://www.y6.no/stjernejeger-av-jon-larsen-lanseres-den-20-september/

Stjernejeger av Jon Larsen lanseres den 20. september

Dato: 13-09-2018 15:46 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Stjernejeger av Jon Larsen lanseres den 20. september Kategori: , Vitenskap, teknikk Denne høsten kommer boken Stjernejeger, av Jon Larsen. Dette er en spektakulær fortelling om en jazzmusiker, og jakten på de eldste partiklene i solsystemet.

Denne høsten kommer boken Stjernejeger, av Jon Larsen. Dette er en spektakulær fortelling om en jazzmusiker, og jakten på de eldste partiklene i solsystemet.

Hver dag faller hundre tonn mikrometeoritter ned på jorden. Men hvor blir det av dem?

Til tross for utallige forsøk har ingen klart å finne dem. Helt til den norske jazzmusikeren og amatørgeologen Jon Larsen oppdaget et lite, skinnende sandkorn på sitt nyvaskede hagebord.

Larsen gjorde en oppdagelse som talte NASA midt imot. Som setter spørsmålstegn ved hvor vannet på jorden har kommet fra. Og til syvende og sist hvordan livet har oppstått.

Dette spørsmålet har forskere stilt i over hundre år. Inntil Jon Larsen fant brikkene som manglet i puslespillet. Og løste mysteriet.

I dag har Larsen alle verdensledende eksperter med seg, inklusiv stjerneforskerne i NASA. Oppdagelsen ble av Discover Magazine kåret til en av de viktigste i 2017.

Stjernejeger lanseres hos Cappelen Damm kl. 18.00 den 20. september. Under slippfesten får du se Eirik Newth i samtale med forfatteren om stjernestøv, annerledestenkning, hvordan livet har oppstått, og hva har det med jazz å gjøre?

Kilde: Pressekontor Cappelen Damm – PRESSEMELDING –

————

Hashtags: # #Vitenskap, teknikk Natur & Fritid Sakprosa

[valeurs]

Images from a book I made with Mari Melilot last year, called “Alle kan sy” (Everone can sow). We used our friends as models and had a great time shooting. July/August 2016.

[backstreetsbackalright]

Some Memorable Reading from 2021

Joy Williams, Breaking and Entering (1988, Vintage)

Ali Smith, Summer (2020, Hamish Hamilton)

Sandra Cisneros, The House on Mango Street (1983, Arte Público Press)

Annette Gordon-Reed, On Juneteenth (2021, Liveright)

Frederik Peeters, Lupus (2002-2007, Atrabile)

Vigdis Hjorth, Will and Testament (2016, Cappelen Damm)

Benji Nate, Catboy (2017, Silver Sprocket)

John Fante, Wait Until Spring, Bandini (1938, Stackpole Books)

Rebecca Carroll, Surviving the White Gaze (2021, Simon & Schuster)

Richard Neely, Shattered (aka The Plastic Nightmare) (1969, Ace)

[charlotteograndi-blog]

Sosiale medier i KRLE-undervisning

I dette blogginnlegget skal vi (Randi og Charlotte) reflektere over hvordan sosiale medier kan brukes til læring og undervisning. Vi har begge faget KRLE hvor vi mener at Youtube er et hensiktsmessig redskap for å kunne gi elevene et innenfraperspektiv i de ulike religionene og livssynene. Ved bruk av Youtube på barneskolen ser vi også at det er noen utfordringer i forhold til innhold, aldersgrense og tekniske utfordringer. Youtube er en gratis plattform hvor man ikke trenger innlogging. 

Aller først har vi lyst til å skrive hva som defineres som sosiale medier. Ifølge store norske leksikon er “sosiale medier nettsider og apper som tilrettelegger for å skape og dele innholde, og å delta i sosiale nettverk.”

I dag vokser barn og unge opp med sosiale medier på alle kanter, man kommer ikke utenom det. Aftenposten har skrevet en artikkel om Medietilsynets årlige undersøkelse “Barn og medier”. Ifølge denne undersøkelsen bruker 95 % av barn og unge i alderen 9-18 år Youtube. Det er ikke tvil om at Youtube er et populært sosialt medie! 

I KRLE-faget vektlegges innenfra- og utenfraperspektiv svært høyt, fordi når det kommer til religion og livssyn er det viktig at elevene har respekt og toleranse for hverandre. Av erfaring er det ikke lett å få et innenfraperspektiv når man ikke har mulighet til å for eksempel besøke synagoger og templer eller har noen i klassen som tilhører de aktuelle trossamfunnene. Flere av læreverkene vi har borti er ikke gjenkjennbare for elever som er del av dette trossamfunnet. For å opparbeide seg respekt og toleranse, er det viktig at vi som lærere finner gode og representative alternativer i undervisninga. Her har vi erfart at Youtube er et godt redskap som kan bidra til mye læring. 

Youtube er et medie hvor man kan finne filmer fra alle verdensdeler som gir oss en mulighet til å få innenfra- og utenfraperspektiv på de ulike religionene man lærer om i skolen. Hvis man for eksempel skal undervise om hinduismen kan man finne gode filmer som viser hvordan et hinduistisk tempel ser ut og hvordan hovedelementene i religionen praktiseres. Dette er også forskjellige fra land til land, dette gir oss også muligheten til å sammenligne likheter og forskjeller ut fra geografisk plassering. Her er det viktig at læreren ser gjennom filmene på forhånd for å sjekke at filmene er hensiktsmessige og barnevennlige. Vi mener det også er viktig at filmene er rettet mot kompetansemålene med tanke på elevenes læring. Youtube må ikke bli en hvilepute for lærerne, men en arena for motivasjon og læring. 

Et paradoks med å bruke Youtube i undervisninga er at det er 13 års aldersgrense. Elevene på barneskolen har dermed ikke lov til å bruke Youtube selv og vi som lærere skal være god rollemodeller. Men skal dette ta fra oss muligheten til å vise filmer som kan være motiverende og gi kunnskap til elevene? Her mener vi det er viktig å ha en god dialog med foreldrene hvor vi forklarer dem bruken av Youtube i klasserommet. Et alternativ til Youtube er NRK-skole hvor man finner filmer knyttet til kompetansemålene etter LK06. Dette er selvsagt begrenset i forhold til Youtube, men det er et alternativ. Går det an å være en god “digital” rollemodell selv om man bruker Youtube i undervisninga? 

Ved bruk av Youtube i undervisninga får man vise elevene helt konkret hvordan man skal være kildekritisk og ha en god digital dømmekraft. Overordnet del forteller oss at vi må hjelpe elevene til å utvikle god dømmekraft, og i dagens digitale samfunn, gjelder dette også selvfølgelig digital dømmekraft. 

En annen utfordring ved bruk av Youtube er at vi finner utfattelig mange filmer og hvem som helst kan laste opp filmer uten at det går gjennom et filter som skiller ut faktafeil. Her vil vi igjen trekke inn viktigheten av at læreren ser gjennom filmene som skal brukes og er kritisk til dem. Dette forutsetter også mye kunnskap hos læreren i den forstand at hun/han selv har et tilstrekkelig innenfra- og utenfraperspektiv i de ulike religionene og livssynene. Det kan også være lurt å sjekke hvem som har delt filmen, med tanke på troverdighet. 

I skolen spiller også det tekniske inn. Man er avhengig av internett, smartboard (eller andre skjermfunksjoner), PC/Ipad. Hvis en eller flere av disse ikke “spiller på lag”, mister man muligheten til å vise filmene. Dette kan gå utover den planlagte undervisningen og klasseledelse. 

Til tross for utfordringene mener vi at Youtube kan være et hensiktsmessig sosialt medie som kan bidra til læring hos elevene. Det er også noe alle lærere kan bruke da det er gratis for alle. Det man må tenke på er mangfoldet av innhold og være kritisk i valg av filmer. Med tanke på aldersgrense er dette et paradoks som man må tenke nøye gjennom og hvis man skal bruke Youtube i undervisninga, må man forhøre seg med ledelsen og om det er noen restriksjoner på dette. 

Kilder: 

Aftenposten (11.02.20). Youtube og Snapchat mest populært blant norske barn. Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/i/RRwR0A/youtube-og-snapchat-mest-populaert-blant-norske-barn?spid_rel=2

 Enli, G. (2018). Sosiale medier. Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/sosiale_medier

Hodne, H., & Sødal, H. (2016). Å undervise om religion og livssyn på barnetrinnet. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæring. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet/ 

[kristinanodland-blog]

Nabospråksundervisning

I dette blogginnlegget vil jeg greie ut om hva nabospråk er, hvorfor det er viktig i skolen og gi et eksempel på et undervisningsopplegg som kan brukes i arbeidet med nabospråksopplæring.

"For å bli betegnet som nabospråkeller grannespråkmå relasjonen mellom to språk være slik at brukerne av de to språka i stor grad kan kommunisere med hverandre uten å ha gjennomgått systematisk trening eller skolering først" (Hårstad, 2017, side 18). Vi kan derfor si at svensk og dansk er våre nabospråk, nettopp fordi vi kan forstå hva de sier uten at vi har fått noe opplæring i språket.

Elever bør få kunnskaper om nabospråkene slik at de lettere kan kommunisere med naboene våre. Dette er ikke bare fordi det står oppført i Læreplanen, det vil også gi mange goder. Elevene vil få mulighet til å kommunisere med mange flere mennesker på et språk de er trygge på. Det vil i tillegg gi dem språklig gevinst både i arbeidet med norsk, engelsk og andre språk. 

Et eksempel på et undervisningsopplegg i arbeidet med nabospråk er å bruke trafikklysmetoden (Hårstad, 2017, side 67). Denne går ut på at elevene får tildelt en tekst på svensk eller dansk. Det kan være en sang, et dikt, et utdrag fra en bok eller noe annet. Oppgaven til elevene er å markere ordene i teksten med ulike farger. De ordene som betyr det samme og som skrives helt likt som på norsk skal markeres med grønn farge. De ordene som betyr det samme, men som skrives litt forskjellig skal markeres med gul. De ordene som ikke fins på norsk skal markeres med rød. 

En slik arbeidsmåte kan gi elevene mulighet til å oppdage særpreg både i eget språk og i nabospråket. Det vil også gi dem en mulighet til å diskutere de ulike ordene og se på både mening og staving. Denne oppgaven kan også gjøres tverrfaglig ved å la elevene telle hvor mange ord som er grønne, hvor mange ord som er gule, og hvor mange som er røde. 

Hårstad, S. (2017). Nabospråk og nabospråksundervisning (1. utgave). Oslo: Cappelen Damm akademiske

[elisesbphoto]

Mads Veslelia at the “Helsesista” book launch. Cappelen Damm, Oslo, Norway. 

[ingridtau-blog1]

Nabospråk og nabospråksundervisning er viktig

I forrige uke var jeg på kurs på Schæffergården i København med Fondet for dansk-norsk samarbeid med flere studenter fra UiA. Noe av det første vi lærte var at nabospråk ikke er det samme som fremmedspråk, og at det må læres videre til elever i skolene i Skandinavia. Språkene er så like hverandre, at det i grunnen er geografiske kriterier som skiller de til ulike språk, og ikke ulikhetene. Dette legger til rette for at vi i utgangspunktet skal kunne bruke det språket vi kan best i møte med nabolandene våre, i tillegg til at det kan øke forståelsen vår av vårt eget språk (Hårstad, 2017, s.13). Likevel ble det uttrykt en frustrasjon av flere seminarholdere at mange bruker engelsk i møte med nabospråkene fremfor å prøve å gjøre seg forstått på sitt eget språk. Vi fikk delta på et kurs som var fylt med seminarer, workshop og vi underviste for danske elever på en dansk skole. Det var en innholdsrik uke som ga inntrykk, og som har gjort meg bevisst på viktigheten av nabospråksundervisning i skolen. 

Nabospråksundervisning er et glemt fenomen i store deler av skolene i Skandinavia. Selv om det er nevnt i den norske læreplanen at elever skal “forstå noe svensk og dansk tale” etter 4. årstrinn (Utdanningsdirektoratet, 2006, s. 7) og kunne “lese enkle litterære tekster på svensk og dansk og gjengi innholdet” etter 7. årstrinn (Utdanningsdirektoratet, 2006, s. 8), ble det likevel av flere seminarholdere nevnt som en gjennomgående bekymring at nabospråksundervisningen blir nedprioritert i skolen. Likevel var opplevelsen vår at å undervise på dansk skole at danske elever fant det interessant og spennende å lære mer om nabospråk. Vi sammenlignet norsk og dansk som språk sammen med elevene, i tillegg til at vi ved å snakke vårt språk til de, var med på å øke deres forståelse av norsk, og motsatt. Før kurset var jeg bekymret for hvor mye jeg ville forstå og hvor mye elevene ville forstå meg, men erfaringen min er at ved å kommunisere med danske elever i et par timer, økte forståelsen i begge retninger. Det er derfor klart at nordmenn må kommunisere mer med nabospråkene, og motsatt. I tillegg må det jobbes mer med og fokuseres mer på i skolen. På kurset møtte vi flere som jobbet aktivt med å få nabospråk mer inn i skolen, blant andre møtte vi Thomas Henriksen, som hadde vært med på å lage nettsiden NordeniSkolen (www.nordeniskolen.org). Det er en plattform som inneholder ulike hjelpemidler som lærere i hele Norden kan gå inn og bruke i nabospråksundervisningen, og den var til god hjelp da vi skulle undervise om nabospråk for danske elever. 

Kurset har gjort meg bevisst på viktigheten av nabospråksundervisning i skolen, i tillegg til at møtet med danske elever viste meg at det er spennende og lettere å forstå hverandre enn det jeg i utgangspunktet tenkte, og det er derfor noe jeg håper flere lærere i Norden bruker mer tid på enn det som er praksis i dag. 

(Schæffergården hvor kurset ble holdt. Foto: privat) 

Kilder:  Hårstad, S. (2017). Nabospråk og nabospråksundervisning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 

Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplan i norsk (NOR1-04). Hentet fra https://www.udir.no/kl06/NOR1-04/Hele/Kompetansemaal/etter-4.-arstrinn

[wiadomosciprasowe]

Anita Kåss om kampen for å løse et av medisinens største mysterier

https://www.y6.no/anita-kass-om-kampen-for-a-lose-et-av-medisinens-storste-mysterier/

Anita Kåss om kampen for å løse et av medisinens største mysterier

Anita Kåss’ mor døde av leddgikt da Anita var 13 år. Siden den gang har hun hatt et brennende ønske om å finne en medisin. Dato: 24-09-2018 07:26 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Anita Kåss om kampen for å løse et av medisinens største mysterier Kategori: , Sakprosa -Hvorfor kroppen angriper seg selv, er et av medisinens største mysterier. Det er en gåte jeg har ønsket å løse helt siden jeg var barn, forteller lege og forsker Anita Kåss.  Sammen med journalist og forfatter Jørgen Jelstad er hun aktuell med boken 

-Hvorfor kroppen angriper seg selv, er et av medisinens største mysterier. Det er en gåte jeg har ønsket å løse helt siden jeg var barn, forteller lege og forsker Anita Kåss.  Sammen med journalist og forfatter Jørgen Jelstad er hun aktuell med boken Mamma er en gåte. Når kroppen angriper seg selv.

Anita Kåss’ mor døde av leddgikt da Anita var 13 år. Siden den gang har hun hatt et brennende ønske om å finne en medisin. Det er en ensom kamp med å forfølge spor få andre forskere har tro på, inntil en oppdagelse fører henne inn i forhandlinger med legemiddelindustriens giganter.

Stor internasjonal interesse Cappelen Damm Agency konstaterer at Mamma er en gåte  er en bok med stor internasjonal appell. Allerede før boken er lansert i Norge er den sikret en vei ut i verdensmarkedet. Svenske Norstedts har kjøpt de svenske rettighetene til boken og det anerkjente forlaget Greystone i Canada har sikret seg de engelskspråklige rettighetene. I sin begrunnelse for hvorfor de ønsker å satse sterkt på denne boken, sier Greystone:

"Kombinasjonen av personlig historie, et ekstremt driv og en vitenskapelig og ny type forskning er trollbindende. Anita Kåss sin besluttsomhet, energi og personlige forpliktelse til dette oppdraget er virkelig smittende."

En av de største utgiftspostene på helsebudsjettet Ofte bruker forskere å si at det er over 80 autoimmune sykdommer, men de siste årene er det kommet flere til listen, og mange mener nå det er godt over hundre. Millioner av mennesker over hele verden lever med konsekvensene av et havari i immunforsvaret. Det fører til leddgikt, psoriasis, multippel sklerose, diabetes, Sjögrens syndrom, cøliaki, Bekhterev, lupus og en lang rekke andre autoimmune sykdommer. Opp mot ti prosent av oss rammes, det er en av de viktigste årsakene til dødsfall blant folk under 70 år. Særlig gjelder det kvinner. Og det er en av de største utgiftspostene på helsebudsjettet.

Over hundre sykdommer I Mamma er en gåte tar Kåss tar leseren med på en populærvitenskapelig reise inn i immunforsvarets verden for å løse det autoimmune mysteriet.

-I denne boken viser jeg hvordan det spektakulære immunsystemet fungerer, og de konsekvensene en feilkobling i dette systemet kan få. Kroppens forsvarere er nemlig i stand til å gjøre tilværelsen til et kronisk mareritt. I verste fall tar de knekken på oss. De utsletter kroppen som holder dem i live, forteller Anita Kåss.

Kilde: Pressekontor Cappelen Damm – PRESSEMELDING –

————

Hashtags: # #Sakprosa Sakprosa

[valeurs]

Images from a book I made with Mari Melilot last year, called “Alle kan sy” (Everone can sow). We used our friends as models and had a great time shooting. July/August 2016.

[stinebella-blog]

Trafikklysmetoden

Denne høsten har noen av norskstudentene vært på kurs i Danmark. Her lærte vi om nabospråk, nabospråksundervisning og vi underviste i en dansk klasse. Det var en veldig lærerik uke, og under kurset lærte vi trafikklysmetoden. Trafikklysmetoden går ut på at elevene får utdelt en tekst fra et nabospråk. Når vi hadde trafikklysmetoden i den danske klassen fikk de utdelt sangteksten til Elektrisk av Marcus og Martinus. Elevene skal farge ord som er helt like sitt morsmål grønt, ord som er nesten like gult og ord som er noe helt annet eller som de ikke skjønner rødt. Etter å ha fargelagt ordene snakket vi om de røde ordene og hva de betyr. Vi måtte forklare mesteparten med en del kroppsspråk, for eksempel å tusle. Da blei det brukt både ord og kroppsspråk, og jeg er ganske sikker på at de fleste elevene forstod alle ordene til slutt. Dette er en oppgave jeg mener man kan ha i alle klassetrinn. For at oppgaven skal funke på hvert alderstrinn tilpasser man med teksten man velger å bruke.

De danske elvene ble ganske overraska over hvor få røde ord det var. Antallet gule og grønne ord var ganske likt. For mange av de danske elevene var dette en oppvekker på at norsk ikke er så vanskelig likevel og at de forstår mer enn de tror. Derfor mener jeg det er viktig at norske, danske og svenske elever får oppleve at nabospråkene ikke er så ulike og at man ikke trenger å snakke engelsk for å kunne forstå hverandre. Det er viktig å bevare nabospråksforståelsen, fordi det gjør at vi som små land kan bruke vårt språk utenfor landene våre, og når det er mulig å gjøre seg forstått i andre land med sitt morsmål som er det man kan best, synes jeg det er viktig å bevare det. I tillegg kan trafikklysmetoden bidra til at elevene reflekterer over sitt eget språk, da elevene hele tiden må tenke på hvordan de skriver de ulike ordene selv.

Her ser vi den ene siden av teksten de danske elevene brukte trafikklysmetoden på. 

Kilder: 

Hårstad, S. (2015). Nabospråk og nabospråkundervisning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Henriksen, T. (2018). Trafikklysmetoden. Hentet fra https://nordeniskolen.org/nb/aktivitetsforslag/trafikklysmetoden/

[andyillustrasjon]

The creative road to a cover illustration

[luzetteonthemoon]

En Frosk i Fjorden

Portfolio update!

I recently finished a freelance project where I illustrated a book cover for a book called “En Frosk i Fjorden – kunsten å bli norks” by Lorelou Desjardins, published by Cappelen Damm. The book is based on the popular blog “A Frog in the Fjord” written by the author and it’s now available in Norwegian bookstores! You can buy the book from Cappelen Damm. 

And here are the illustrations I made (the…