#banditten | Explore Tumblr Posts and Blogs

poetikken · 1 month

Text

INN:

'The midnight feast' av Lucy Foley (roman, mysterie/krim)

-

STATUSRAPPORT:

Jeg er syk og derfor en enormt upålitelig forteller (unreliable narrator, forsøksvis fornorsket) - men jeg har altså lett panikk og bare aner ikke hva jeg vil GJØRE. Det er sant at jeg har ørten klare verdener/univerd, og at jeg kan generere nye av litt hyssing og tyggegummi (eller i alle fall mentale ekvivalenter) ...men hvor finner jeg fortellingene, hvor finner jeg ut hvem som skal ta meg med gjennom alle greiene, hvordan stoler jeg på at jeg klarer å snøre noe sammen med en begynnelse OG en slutt?

Og: Hvorfoe overtenker jeg dette her? Det er tre dager siden jeg så gode gamle The Crow igjen, fordi Cinemateket viste den i forbindelse med remaken, og det var en fiom jeg elsket hemningsløst en gang. En gang da det viktigste egentlig var å få være i verdenen, stemningen, estetikken, det som nå bare kalles VIBES. Å se den igjen nå var ganske morsomt, fordi...plottet er bananas.

(Og det hele ee løst basert på en tegneserie, så det er nok mye som serveres uten den konteksten det eeegentlig hadde i utgangspunktet)

Vi starter med å bli fortalt om noens legende om kråker som bærer sjeler til dødsriket, og noen ganger går det ikke fordi sjelen har en for stor sorg i seg. Hvem sin legende det er spiller visst ingen rolle, vi får aldri høre mer om det, dette er bare den minimale forklaringen som lar oss forstå hva som skjer: Vår helt Eric Draven gjenoppstår et år etter sin død, og det henger sammen med kråka på gravsteinen, og den store sorgen vi har blitt vist: Han ble drept sammen med sin forlovede i en massiv skurkefest kvelden før Halloween. Den vakre forloveden fikk selvsagt lide aller mest, og dermed er filmens grunnplott så basic at det er en trope: En kvinne eksisterer i fortellingen bare for å fungere som motiv for den herjede mannlige helten. Men alt dette gjennomføres med et soundtrack av Nine Inch Nails og The Cure og flere andre fra tidlig-nittitallets samling av følende syngemenn, og det er noe sitering av Poe inni her, og det regner hele tida, og alt er ubegripelig kult. For Karina 14 år, i alle fall, men Karina Krokrygg er også med på at filmen setter sammen alle bitene sine på en måte danner en stor bølge av fremdrift som tar meg med videre uten at jeg trenger å ta et eneste svømmetak selv.

Verdensbyggingen? Verden er byen, såklart, og det er Detroit - jeg tror aldri jeg fikk det med meg før, men NÅ virker det helt naturlig, dette er jo også Robocop-stedet i samme era, og ellevilt skurkeri er veldig on brand. I denne utgaven av Detroit regner det hele tida, da. Og veldig unge kunstner-par har råd til å bo i vakre loftsleiligheter med runde vinduer. Og...hvert år er det altså en natt hvor alle setter fyr på ting og er skurkete. Dette var lenge før The Purge-filmene, såvidt jeg vet, men det ee åpenbart et attraktivt filmkonsept.

Så den ene hovedrollen er selvfølgelig en politikonstabel. En sånn furet og værbitt smarting som har Sett For Mye og i tillegg blitt degradert fordi han ble FOR opptatt av å løse en krimsak. Han er sånn tøffing-vittig og spanderer hot dogs på en annen hovedperson, Sarah, den skrekkelig kule jentungen med skateboardet, som ikke spiser hjemme fordi moren hennes er Høy På Dop og henger med fæle folk. Sarah kjente Eric Draven og forloveden, det antydes at de påtok seg et slags omsorgsansvar for henne. Vi må bare anta at dette her er snakk om et egentlig ganske lite nabolag i store, skumle Detroit.

Store, skumle Detroit har de rareste og minst effektive bandittene i verden, tror jeg, og en organisasjon som er helt hinsides forklaring, men igjen: filmen stopper aldri opp lenge nok til at man passe ubekvemt må TENKE OVER at T-Birds gjeng kanskje egentlig hadde foretrukket å henge rundt ved et sprøyterom hvor de hadde kjeklet om dunvester og loffskiver og sendt olme blikk mot vekteren på kiwien i samme gate. I filmen er denne gjengen Skikkelig Ille Folk, og det viser seg at de jobber for en Enda Verre Fyr, og...øh, okei, Top Dollar(!) er ung og kjekk. Hvem vet hvordan han har fått denne posisjonen, han ser ikke gammel.eller herpa nok ut til å ha jobbet seg opp. Istedet er han en slags vandalpoet med dyp stemme som henger med en megagoth-dame, de gjør trivelige ting sammen som å torturere nakne kvinner til døde, og Megagothdama er en slags supermørk variant av det Tori Amos skildret seg selv som på ca denne tida. Altså ikke manic pixie dream girl, her er det mer unhinged psycho dream likskjender. Megagothdama snakker som et slags synsk medium og vi får aldri vite noe om...noe, bare at hun altså er Top Dollars utvalgte make og de er sikkert en god match. Det er helt sikkert sånne folk som sitter på makten i regn-Detroits forbryternettverk. De har i det minste en slags Renfield i en dresskledd fyr med kragemikrofon som helt åpenbart er en sånn som Ordner Greier. (Min samboer påpeker at han fyker rundt med et latterlig ubrukelig våpen - men det SER kult ut. Eller, det ser ut som modellen for alle de tank-vannpistolene som også var såå kule i 199-noe.)

Så! Filmen gir oss altså en musiker som gjenoppstår fra de døde pga kråke, han har superkrefter pga kråke, og han er her for å put wrong things right, altså hevne seg på T-Bird og gjengen som drepte og voldtok forloveden. Disse får hver sin spektalulære dødsscene, og så blir han oppmerksom på at åja ordren kom nok fra SJEFEN, så da må han jo dra og hevne seg på Top Dollar også. Underveis fikser han noen andre småting, som feks å moralpreke Sarahs mor til edruelighet, og passe på at vår venn politikonstabelen er den som får gjøre pågripelser og sånt til sist, og dermed gjenopprette sin status.

Det...det er alt. Drap, gjenoppståelse, hevn, hevn, fred. Alle tråder festes faktisk ganske pent og ryddig, selv om det er mildt sagt lav trådtetthet i dette lakenet. Filmen The Crow er 95% stemningsvirkemidler.

Og det er en type fortelling jeg vanligvis ikke kan fordra. Jeg menee på ingen måte at en hero's journey er nødvendig, eller at konflikt er betingelsen for brukbare plott, men skildring alene er dørgende kjedelig. Som regel.

Så...filmen The Crow? Den er artig fordi den har AKKURAT NOK plott. Den har en hevner som får hevnen sin.

Nå som jeg har skrevet meg gjennom alt dette har jeg funnet den kjernen JEG trenger å huske videre: Karaktermotivasjonen kan være selve plottet, og det trenger ikke å være komplisert i det hele tatt. Detalj og finurlighet kan være mønstre tegnet på enkle figurer.

Dette er helt uredigert, men jeg lar det stå, fordi det er en fair illustrasjon av at jeg kaver med meg selv og i alle fall delvis klarer å veilede meg selv. Tjohei

0 notes

crazy-misse-blog · 7 years

Photo

The sushi face 😬 #banditten #hedoesnotlikeit #sushi #iloveit #exploremore #foodstagram #project365 #339of365 #tastetheworld #momlife

#iloveit #hedoesnotlikeit #sushi #momlife #banditten #339of365 #project365 #exploremore #tastetheworld #foodstagram

1 note · View note

annyjensen · 3 years

Text

Prinsessen og banditten på weekend ❤️❤️

6 notes · View notes

bandittencom · 8 years

Photo

🐞 Insektsæber 🦂 Gør håndvasken meget sjovere med disse skægge sæber der gemmer på et lille insekt 🐛🕷 Jo mere barnet vasker hænder, jo hurtigere kommer man ind til det spændende insekt, der kan leges med når det er blevet befriet 😊 Pris 39 kr.🦎 #insekter #legetøj #sæbertilbørn #bugs #bandittendk (her: Banditten)

#sæbertilbørn #bugs #legetøj #bandittendk #insekter

0 notes

transmogwow · 6 years

Photo

Banditten - The Venture Co (eu) head: Fel-Proof Goggles neck: Beleron's Choker of Misery shoulder: Demonbreaker Pauldrons back: Cloak of Growing Mistrust chest: Slimeflow Breastplate tabard: Guild Tabard wrist: Ettinbone Bracers hands: Fleshrending Gauntlets waist: Cruel Combatant's Dreadplate Girdle legs: Legguards of Lost Hope feet: Greaves of the Traitor finger1: Sephuz's Secret finger2: Band of Dark Millennia trinket1: Stalwart Crest trinket2: Shard of Rokmora mainHand: De-Raged Waraxe

#Night Elf #Death Knight #Plate #Alliance #WoW #Transmogrification

0 notes

lipson-rachealb8ttqh-blog · 6 years

Text