#Wolfram Lotz

[helenboomes]

Die lächerliche Finsternis von Wolfram Lotz

Regie und Bühne Yvonne Kespohl Kostüm Helen Boomes

Foto Marco Piecuch

Junges Theater Pfalztheater Kaiserslautern 2018/19

[yvonnekespohl]

Der große Marsch (Wolfram Lotz)

Regie + Bühne Yvonne Kespohl

Kostüme Helen Boomes

[sesiondemadrugada]

The Massacre of Anroechte (Hannah Doerr, 2021).

[x-heesy]

[bernd-faerber]

Purl in “Einige Nachrichten an das All” von Wolfram Lotz

Regie: Christoph Bornmüller

Ausstattung: Franziska Just

Volkstheater Rostock, 2017

Fotos: Miro Dalchow

[sonofsemele]

We've got an amazing talk back on Sunday! UCLA's Steven Nelson discusses the impact Heart of Darkness had on Western views of Africa and the rise of countervailing voices in the fields of art and cultural history, immediately following the November 5th 5pm matinee of Wolfram Lotz’s post-colonial satire, The Ridiculous Darkness. Post-show discussion included in show admission. #lathtr #ridark #heartofdarkness #apocalypsenow #ucla #africa #satire

[showbizchicago]

Sideshow Theatre Presents Midwest Premiere of THE RIDICULOUS DARKNESS (pictured) Nichole Green. Photo by Michael Tutino Sideshow Theatre Company is pleased to continue its 2018-19 season with the Midwest premiere of Wolfram Lotz’ shocking and surreal satire THE RIDICULOUS DARKNESS, translated by Daniel Brunet and directed by artistic associate Ian Damont Martin*, playing March 24 – April 28, 2019 at Victory Gardens Richard Christiansen Theater, 2433 N.

[anettetheresepettersen]

Tåler ikke dagens lys

Det er vanskelig å få øye på hva som er galt med Det latterlige mørke. Kanskje det hadde hjulpet å skru av lyset oftere.

Det meste ligger til rette for at Det latterlige mørke på Trøndelag teater skal lykkes. Skuespillet, skrevet av den tyske dramatikeren Wolfram Lotz, har vært nominert til og mottatt en rekke priser, og Lotz ble kåret til årets dramatiker av magasinet Theater heute i 2015.

Regien står Jonas Corell Petersen for, en regissør som kjennetegnes av godt sammensatte ensembler hvor skuespillerne både får skinne og spille hverandre gode. Forestillingene hans har ofte en utsøkt syrlig humor iblandet sår melankoli, som på sitt beste kan gi deg et sug av sorg i magen samtidig som undertrykt latter presser frem tårer i øyekroken. Jeg er med andre ord i utgangspunktet tilhenger av Petersens arbeider, noe som sterkt motiverte fjorten timers togreise på ett døgn for å se Det latterlige mørke på Trøndelag teater. Da jeg likevel gikk ut av forestillingen med en litt emmen skuffelse, var det vanskelig å sette fingeren på hva som egentlig hadde gått skeis.

Mørkets hjerte. Ikke er det skuespillerne (drømmelag!) – og teksten har Petersen satt opp en gang tidligere, med skuespillerstudenter ved Kunsthøgskolen i Oslo i fjor. Den gang hadde Petersen både regi og scenografi, og fra Kunsthøgskolens bilder å dømme drar Nia Damerells scenografi på Trøndelag teater veksel på førstnevnte. Scenerommet er dekket av det som kanskje skal forestille lianer, men det gjøres ingen forsøk på å skape noen naturtro jungel. Lianene er laget i sølvmateriale og jeg tenker at omtrent sånn må juletreet i Disneys årlige julekavalkade se ut innenfra for Snipp og Snapp.

Det latterlige mørke er basert på Joseph Conrads roman Mørkets hjerte, med scener som også er inspirert av Francis Ford Coppolas filmtolkning Apokalypse nå!. Innledningsvis møter vi somaliske Ultimo (Ida Cecilie Klem) som er stilt for retten for sin piratvirksomhet. Han forteller domstolen, som her er oss i publikum, om sin bakgrunn: oppvekst og utdannelse (finansiert av ulike stipender) i pirateri. Talen hans er full av små feiluttaler, og kontakten med publikum er direkte. Etter hvert ankommer de tyske soldatene Pellner (Håkon Ramstad) og Dorsch (Kenneth Homstad) scenen, og ut fases Ultimo mens soldatenes jakt på en savnet oberstløytnant fases inn. «Gutta på tur», som en av dem kommenterer underveis i forestillingen. På sin ferd møter de blant annet en desillusjonert FN-soldat, som legger ut om sine frustrasjoner over den usiviliserte urbefolkningen, som er antrukket i bastskjørt, samekofte og gule refleksvester.

Visuelt hørespill. Først i etterkant finner jeg ut at Det latterlige mørke egentlig er skrevet som et hørespill. Og muligens er det faktisk teksten som er utfordringen her – eller snarere: forholdet mellom teksten og det scenografiske. Kostymene er tettpakket med referanser, til urbefolkningers rettigheter både i Europa, Afrika og Asia og til «de gule vestenes» opprør i Frankrike. De to tyske soldatene er iført henholdsvis cowboyboots og seilersko. Djevelen bor i detaljene sies det, og der er det riktig så mye å meske seg med i Det latterlige mørke.

Samtidig er teksten komponert slik at mange av referansene også befinner seg i språket og i fremføringen av teksten, slik at det man ser på scenen ved flere tilfeller blir identisk med det som blir sagt. Kjøtt på flesk, så å si. Først mot slutten kommer det en sekvens hvor hele rommet mørklegges, slik at vi blir sittende i stummende mørke i flere minutter. Det gir en desorientert følelse, og her tok jeg meg i å ønske at det hadde vært mer av det.

Visuelt sett er forestillingen besnærende, men bruken av referanser og ironi er farlig nær å gjøre det uklart hvorvidt forestillingen fremmer kulturell kritikk eller appropriasjon. Kanskje ville mer mørke kledd stykket, mer mørke og kortere lysglimt av visuell humor.

Foto: Terje Visnes / Trondelag Teater

Teksten ble opprinnelig publisert i Morgenbladet 15.februar 2019.

[helenboomes]

Einige Nachrichten an das All von Wolfram Lotz

Junges Theater Pfalztheater Kaiserslautern 2015/16

Regie und Bühne Yvonne Kespohl Kostüm Helen Boomes

foto Marco Piecuch

[yvonnekespohl]

Die lächerliche Finsternis      von Wolfram Lotz

Regie + Bühne Yvonne Kespohl I Kostüme Helen Maria Bommes

Pfalztheater Kaiserslautern 2018/19

Fotos Marco Piecuch

[anotherwaytosay]

Join us for a special edition of Another Way to Say with Cedilla & Co., a first-of-its-kind translator collective. Cedilla & Co. is uniquely positioned to speak on the visibility of the translator, our evolving role in the publishing industry and the dynamics particular to our (their) respective languages.   From the Japanese, Italian, German, Spanish, French, Chinese, Portuguese, Catalan and Polish, (re)presenting: Allison Markin Powell, from the Japanese. Her translation of Hiromi Kawakami’s The Briefcase (Counterpoint) was nominated for the 2012 Man Asian Literary Prize, and the UK edition (Strange Weather in Tokyo, Portobello) was nominated for the 2014 Independent Foreign Fiction Prize. Her other translations include books by Osamu Dazai and Fuminori Nakamura. Her work has appeared in Words Without Borders, Monkey Business, Granta.com, and Fifty Storms, among other publications. Alta L. Price, from the Italian and German. She was awarded the Gutekunst Prize for her translation of Dea Loher’s novel Bugatti Turns Up. Her most recent books include The Dynamic Library (Soberscove, 2015), Jürgen Holstein’s The Book Cover in the Weimar Republic (Taschen, 2015), Corrado Augias’s The Secrets of Italy (Rizzoli Ex Libris, 2014), illustrator Beppe Giacobbe’s Visionary Dictionary (Lazy Dog Press, 2013), and Marco Biraghi’s Project of Crisis (MIT Press, 2013). She is currently vice president of the New York Circle of Translators, and she loves puzzles—translation being her favorite kind. Heather Cleary, a translator from Spanish and a founding editor of the digital, bilingual Buenos Aires Review. Her translations include Sergio Chejfec’s The Planets (finalist, Best Translated Book Award) and The Dark (nominee, National Translation Award) for Open Letter, and Poems to Read on a Streetcar, a selection of Oliverio Girondo’s poetry published by New Directions (recipient, PEN and Programa SUR grants). She has contributed translations and essays on literature in translation to various anthologies and periodicals. She holds a PhD in Latin American Cultures from Columbia University and teaches at Sarah Lawrence College. She has served on the jury of the BTBA and the PEN Translation Award. Jeffrey Zuckerman, a translator from French, most recently of Ananda Devi’s Eve Out of Her Ruins (Deep Vellum) and Antoine Volodine’s Radiant Terminus (Open Letter), and he has contributed to The New Republic, The Paris Review Daily, The White Review, and VICE. A graduate of Yale University, he has worked in book publishing, been a judge for the PEN America Translation Prize, and is Digital Editor at Music & Literature Magazine. He is a recipient of a PEN/Heim Translation Fund grant for his ongoing work on the complete stories of Hervé Guibert. Jeremy Tiang, who has translated more than ten books from Chinese, including novels by Zhang Yueran, Chan Ho-kei, Su Wei-chen and Yeng Pway Ngon. He has been awarded a PEN/Heim Translation Grant, an NEA Literary Translation Fellowship, a Henry Luce Foundation Fellowship, and a People’s Literature Prize Mao-Tai Cup for Translation. Jeremy also writes and translates plays, including A Dream of Red Pavilions (Pan-Asian Rep, New York) and Xu Nuo’s A Son Soon (Manchester Royal Exchange, England). His short story collection It Never Rains on National Day (Epigram Books, 2015) was shortlisted for the Singapore Literature Prize, and his new novel State of Emergency is now out from Epigram Books. Julia Sanches, a translator of Portuguese, Spanish, French, and Catalan. Her book-length translations are Now and at the Hour of Our Death by Susana Moreira Marques (And Other Stories, 2015) and What are the Blind Men Dreaming? by Noemi Jaffe (Deep Vellum, 2016). Her shorter translations have appeared in Suelta, The Washington Review, Asymptote, Two Lines, Granta, Tin House, Words Without Borders, and Revista Machado, among others. Marshall Yarbrough, a translator from German. He has translated novels by bestselling authors Marc Elsberg (Blackout, forthcoming from Transworld) and Charlotte Link (The Unknown Guest and The Rose Gardener, Blanvalet, 2014 and 2015 respectively). His translations of work by Anna Katharina Hahn and Wolfram Lotz have appeared at n+1, InTranslation, and in the journal SAND. His critical writing has appeared in Electric Literature, Full-Stop.net, Tiny Mix Tapes, The Rumpus, and The Brooklyn Rail, where he is assistant music editor. Sean Gasper Bye is a translator of Polish literature. His translations of Watercolours by Lidia Ostałowska (Zubaan Books) and History of a Disappearance by Filip Springer (Restless Books) were published in 2017. His translations of fiction, reportage, and drama have appeared in Words Without Borders, Catapult, Continents, and elsewhere, and he is a winner of the 2016 Asymptote Close Approximations Prize. He studied modern languages at University College London and international studies at the School of Oriental and African Studies. Since 2014, he has been Literature and Humanities Curator at the Polish Cultural Institute New York. ... Come early to get a book and get a buzz. We'll touch on works-in-progress, underrepresented authors, your burning questions perhaps? All events are free and open to the public. There is domestic, red and white available to buy/imbibe at Molasses.   Find more re: Cedilla & Co. @ http://www.cedilla.company/

[x-heesy]

ᵘˢᵉˡᵉˢˢ_ᵗʳᵉᵃˢᵘʳᵉˢ 🧊

[emilylavebacklighting]

Några Meddelanden ut i rymden - Vi befinner oss i en explosion jävla kulhuvuden! av Wolfram Lotz 

Studio D2, Stockholms Dramatiska Högskola Regi: Helle Rossing Översättning och Dramaturg: Hanna Nygren Scenografi och Kostym: Siri Areyuna Wilhelmsson Ljusdesign: Emily Lavebäck Ljuddesign: Jonatan Eklund Mask och Perukdesign: Camilla Brandslet

Fotografi: Per Bolkert

[siriareyunawilhelmsson]

Några Meddelanden ut i rymden - Vi befinner oss i en explosion jävla kulhuvuden! av Wolfram Lotz 

studio D3, Stockholms Dramatiska Högskola

Regi: Helle Rossing 

Översättning och Dramaturg: Hanna Nygren 

Scenografi och Kostym: Siri Areyuna Wilhelmsson 

Ljusdesign: Emily Lavebäck 

Ljuddesign: Jonatan Eklund 

Mask och Perukdesign: Camilla Brandslet

[sonofsemele]

The Darkness is now. Deep in the rain forests of Afghanistan, two soldiers on a top-secret mission collide with Somali pirates, a horndog missionary, a depressed parrot and more, egged on by a playwright struggling to tell a story that may not even be his to tell. Wolfram Lotz casts a timely, absurdist eye on cultural and economic colonialism in this satire of the classic The Heart of Darkness and its hallucinatory 1979 film adaptation, Apocalypse Now. (U.S. premiere) #lathtr