#Utdanning Helse

[bodoposten]

2,2 millioner kroner til friskliv, læring, og mestring i Nordland

Fylkesrådet gir 2,2 millioner kroner i tilskudd til frisklivs,- lærings,- og mestringstilbud i syv kommuner. God helse og livskvalitet hos kommunens eldre, mestringstreff, lavterskel psykisk helsehjelp. Dette er bare noen av tiltakene syv kommuner har fått innvilget penger til. – Vi gir årlig penger for ulike prosjekt innen frisklivs,- lærings,- og mestringstilbud i kommunene. I år har vi…

[havnblog]

Maskiner, KI, og verdens viktigste spørsmål

Link to English version

Melding fra 2024: Jeg skreiv dette innlegget våren 2023, da KI-verktøy var veldig nye. Siden da har jeg landa på at jeg ikke ønsker å bruke slike verktøy til å skape bilder. Dette innlegget har to av disse, men siden det er kritisk til disse verktøyene (og forklarer litt av grunnen til at jeg for øyeblikket ikke vil bruke dem), så har jeg latt dem stå.

Først, en forenkla historietime:

I store deler av menneskers eksistens, har teknologi (ofte i form av maskiner eller verktøy) erstattet manuelt arbeid, og ført til økt produktivitet. Trykkpressa erstatta munker som kopierte opp bøker for hånd, telegrafen reduserte behovet for postbud, maskinelle vever førte til færre og færre arbeidstimer per stoffenhet, og fotografering reduserte antall profesjonelle portrett-malere.

Vanligvis erstatter ikke teknologien yrkene den påvirker helt. For eksempel er det fremdeles mulig å få seg en skreddersydd dress - men det er en liten del av klesindustrien, og for det meste forbeholdt de rike. Det gamle blir til nisjer, hobbyer, håndverk og/eller kunst.

Bilde generert av Dall-E.

Her er noen av de positive følgene av dette:

1) Det skapes nye jobber i de påvirkede industriene.

Det trengs folk for å bygge, reparere og operere maskinene. Vi mister portrettmalere, men får fotografer. Et viktig spørsmål er likevel, hvor meningsfulle, sunne og rettferdig betalte er disse nye jobbene?

2) Den økte effektiviteten reduserer kostnaden til varer, og gjør dem tilgjengelige for en større andel av befolkninga.

Motorola DynaTAC 8000X kosta $3.995 (tilsvarende over $10.000 i dag) i 1983, mens Google Pixel 6A koster rundt $350, og kan åpenbart gjøre mye mer. I tillegg til økt komfort og mer tilgang på underholdning, har teknologi også ført til bedre helse og betraklig økning i forventa levealder. (Men reduserte priser har også økt forbruket vårt langt forbi hva som er bærekraftig. Dette dilemmaet fortjener en egen artikkel, som jeg skal skrive seinere!)

Bilder fra Wikipedia Commons og The Verge.

3) Når folk har mer tid (og penger) tilgjengelig, skapes det jobber vi ikke “hadde hatt tid til” ellers.

Det første eksempelet på dette, var gjennom jordbruksrevolusjonen (jordbruk er også teknologi): Tidligere måtte alle være jegere eller samlere, siden én person ikke kunne skaffe mye mer mat enn til å mette seg selv. Etter at vi fikk bønder, derimot, fikk en del av befolkninga mulighet til å gjøre andre ting enn å skaffe mat. Dette førte til spesialisering og yrker, som igjen ga oss mulighet til å holde på med ting som byer og organisert religion.

Sagt på en annen måte, antallet hundefrisører og interiørdesignere korellerer med overskuddet i et samfunn.

Den kunstige revolusjon, og utilsikta konsekvenser

Jeg har ikke noe grunnlag for å si at kunstig intelligens (KI) kommer til å påvirke samfunnet like mye som jordbruksrevolusjonen og den industrielle revolusjon (kanskje er tilgangen på internett er en bedre sammenligning). Men vi kan likevel ta lærdom av disse overgangene.

KI kommer til å bli en stor del av samfunnet - både privat og i arbeidslivet (og i utdanning - som jeg ikke vil berøre her). Og på samme måte som med framveksten av industri, kommer vi til å få utilsikta konvekvenser vi m�� forholde oss til - også utenom spørsmål knytta til økonomi og etikk. En av de største konsekvensene av den industrielle revolusjonen, er klimaendringer. Først klarte vi ikke å forutse dette, og etterpå har vi vist at vi sliter kraftig med å løse problemet. Vi får håpe at vi ikke gjør samme feilen med KI, uansett hvilke problemer det er snakk om.

1) Før inn mennesker. 2) Få ut produkt.

KI-verktøy for ting som skriving og generering av bilder, har noen spesifikke etikk-utfordringer som de fleste andre disruptive teknologier ikke har hatt. Arbeid og åndsverk til de samme personene teknologien skal erstatte, er essensielt for at teknologien i det hele tatt skal fungere. Microsofts nye versjon av Bing, er et godt eksempel:

Søkemotoren ønsker å gi deg svarene uten at du trenger å gå til andre nettsider. Men den eneste måten den får til dette, er ved å skrape de samme nettsidene for informasjon. (Google har lenge gjort noe lignende, som selvsagt også er galt.)

Vi ser noe lignende med bildegeneratorer (det samme gjelder mange anvendelser av tekstgeneratorer også): Den eneste grunnen til at jeg kan be Stable Diffusion om å generere et bilde a la en spesifikk kunstner, er at modellen har blitt trent på arbeidene til den samme kunstneren jeg nå ikke trenger å hyre. Og ingen spurte kunstneren.

Bilde generert av Dall-E.

"Maskinen" som genererte bildet over, i stilen til Vincent van Gogh, av en maskin som maler et bilde i stilen i van Gogh, hadde ikke eksistert uten at den hadde blitt matet arbeidet hans.

Dagens lover er relevante for rettsakene som pågår nå. Men de er ikke relevante for etikken bak, og heller ikke for de KI-tilpassa lovene vi sårt trenger. Disse lovene må førge for at man ikke kan bruke artisters arbeid uten de tre C-ene:

Consent (samtykke),

Credit (henvisning) og

Compensation (kompensasjon).

Dersom verktøyet ikke er i stand til å gi tilstrekkelig henvisning og kompensasjon, kommer du ikke til å få kunstnerens samtykke. Og i såfall burde det rett og slett ikke eksistere.

Vil KI-verktøy kunne brukes til å utvikle og forbedre kreativt arbeid? Absolutt! Men det endrer ikke at jeg mener måten disse verktøyene er laget på er gal.

Så selv om teknologi har erstatta manuelt arbeid flerfoldige manger, og vil fortsette å gjøre det (også innen kreative yrker), så mener jeg likevel disse verktøyene har noen særegne etiske problemer.

Hvem får glede av økt effektivitet, og hvem glemmer vi?

Det har lenge vært snakk om at KI “tar jobbene våre”, for eksempel rundt lastebilsjåfører. Og selv om det nok kommer til å ta lengre tid enn Elon Musk sier, så forstår jeg godt at flere er redde for jobbene sine.

For selv om teknologi skaper jobber (i tillegg til å fjerne dem) - passer disse nye jobbene til de samme folka som blei erstatta? Vi er vitne til større endringer over kortere tid enn generasjonene før oss. Teknologiutviklinga er rask, mens vi mennesker fortsatt er ganske langsomme kjøttsekker.

Kanskje verdens viktigste spørsmål

Statistikken som sammenligner produktivitet og arbeideres lønn i USA, er en av de mest avslørende statistikkene jeg vet om. Den mørke linja viser produktiviteten, og den lyseblå viser arbeideres lønn. Her er grafen fra 1948 fram til 1979:

Etter hvert som folks arbeid var mer effektivt (og produserte mer), blei også lønna deres forbedra. Og la oss ikke glemme at også arbeidsgiver fikk økt profitt her - de delte rett og slett på økninga.

La oss se på fortsettelsen:

Noe skjedde på starten av 80-tallet, som gjorde at arbeiderene ikke lenger fikk ta del i den økte produktiviteten! (Jeg har i utgangspunktet ikke et problem med at noen blir rike. Men jeg har et problem med hvor rike folk blir, og hvor mye det er på bekostning av planeten og folk som har mindre enn dem.)

Utviklinga til den norske arbeidsuka, er et interessant eksempel som introduserer en ny “valuta” til diskusjonen

I 1915 blei en standard arbeidsuke satt til 54 timer. Siden blei den redusert flere ganger, og sist i 1986 - til 37,5 timer.

Dette fører meg til det store spørsmålet jeg snakka om, som jeg virkelig mener er et av verdens viktigste:

“Hva gjør vi med resultatene av økt produktivitet?”

Vi kan godt si at framskritt og økt produktivitet er uungåelig. Men hvem som får glede av den, er definitivt noe som påvirkes av intensjoner, makt og politikk. Et klassisk argument fra folk som ikke mener det er så viktig å gjøre noe med den store ulikheten i verden, er at levestandarden har økt så mye i verden. Det er selvsagt sant, men den mest relevante sammenligninga er ikke 1923 og 2023 - men vår 2023 og en teoretisk 2023 hvor vi klarte å fordele godene bedre. Historien til arbeiderklassa i USA (og mange andre steder), viser hvordan økt produktivitet helt fint kan gagne de få mye mer enn de mange.

Vi må være et sted i den første kvadranden, samtidig som vi sørger for at alle har nok.

Grunnen til at jeg trakk inn arbeidsuka i Norge, var for å se på en annen måte vi kan høste godene av økt produktivitet: tid.

Nå viser også grafen at det er litt rart at vi plutselig stoppa nedgangen for nesten 40 år sida. Men et annet eksempel på måten det norske samfunnet gir folk tid, er gjennom foreldrepermisjon. Vi får rett og slett et år fri, som de fleste andre ikke får.

Grunnen til at jeg mener spørsmålet er så viktig, er at det berører to av de største utfordringene våre: Klimaendringer og ulikhet. Vi må sørge for at alle får glede av den økte produktiviteten og verdiene som skapes av nye teknologi. Samtidig bør vi ta ut en del av disse verdiene i tid, og ikke kun i velstand, fordi planeten vår ikke takler evig vekst.

Selv om det kanskje kan høres ut som om jeg er veldig negativ til både teknologi generelt og KI spesielt, så er ikke dét tilfelle. Hvis vi ser på smarttelefonen: Det er jo fantastisk at ���alle” har tilgang på kommunikasjon, informasjon, underholdning, kameraer og mye mer. Og jeg tror virkelig at det er mulig at KI kan være til stor glede for menneskeheten. Men, vi kan ikke la oss blende og glemme de etiske utfordringene bak, og måten den kan konsentrere enda mer makt og penger hos noen få.

[phasingval]

Eg beklage, det va aldri meiningå å prøva å belera deg om det - heller å gi feedback på ka eg ser utenfra. Mtp kor mange ganger du gikk inn i spiraler kor du sa sårende ting og prøvde å skyve meg bort, så virket det ikke til at du var klar på noen som helst måte å ha en samtale hvor du ikke gikk inn i en spiral etterpå - eller imens. Hvis eg har spurt koss det går, så later du som om alt er OK. Det virker nesten til at du forventer at eg skal pushe deg, tvinge ting utav deg.

Hverken eg eller Marcus er ansvarlig for din mentale helse eller din sinnstilstand. Eg har prøvd, men du pisker etter meg når eg prøver. Du saboterer deg selv, og sier grusomme ting til meg.

Selv om eg bryr meg, og eg ønsker å hjelpe - så har eg ikke ubegrenset kapasitet. Eg sliter også. På nyttår kom Marcus til det punktet kor han såg at han ikkje kunne gjøre noe. Han må prioritere seg selv, sin helse, og sin psyke. Det er utrolig tungt å være pårørende til noen som ikke ønsker å være her lenger, og som aktivt prøver å sabotere hjelp eller støtte man prøver å gi - fordi de ikke føler de fortjener det.

Det er slitsomt å måtte først overbevise deg om å la meg hjelpe deg, for så å gi støtte…. for så å bli lagt skyld på for at du blir forlatt. Eller å få ansvaret for din helse lagt på mine skuldre.

Eg har virkelig aldri ment å prøve å si hva som er galt. Min intensjon var å gi et perspektiv utenfra. Det vil ikke si at det er korrekt alltid, eller til og med litt engang. Eg beklager at eg har sagt ting som har misrepresentert det eg mente å si, og at eg har såret deg som en følge av det.

Slik du har snakket til meg, derimot, uten engang en skikkelig unnskyldning eller samtale rundt det, er grovt. Å be noen om å finne liket ditt slik at familien din slipper, er grovt. Det er mer enn noen burde høre, noensinne. Det er ikke ok å snakke slik til meg, å legge slikt på meg.

Hjelpen du trenger, er mer omfattende enn det eg har mulighet til å gi alene. Enn det Marcus har mulighet til å gi alene. Selv sammen, så er det ikke nok. Det sårer meg å si, for eg ønsker å hjelpe. Eg skulle ønske eg kunne løfte byrdene av skuldrene dine, fjerne all smerten din… men det er ikke slik verden funker.

Eg har ikke erfaring, kapasitet, eller utdanning til å være terapist for noen. Spesielt fordi eg sliter med å sette grenser. Eg ønsker å gi, å gi, å gi - alt eg kan, alt eg har, til alle eg bryr meg om, alltid. Det er aldri noen stopp. Og det ender med at eg driver meg til utmattelse, til dess eg trenger innleggelse selv fordi eg ikkje har kapasitet til å håndtere mine egne problemer heller til slutt.

Det er ikke ok å hele tiden piske til med vonde ord, å søke etter å såre eller gjøre sint, for å skyve folk bort. Slikt tærer på. Det sliter på psyken.

[psykiater-oslo]

Hva er den primære rollen til en psykiater innen psykisk helse?

Innen psykisk helse er å diagnostisere, behandle og forebygge psykiske lidelser og lidelser. Psykiaters  er leger som spesialiserer seg i psykiatri, en gren av medisin som fokuserer på å forstå og adressere psykiske helsetilstander. Deres ansvar inkluderer:

Diagnose: Gjennomføre grundige vurderinger og evalueringer for å diagnostisere psykiske lidelser basert på symptomer, atferd og medisinsk historie.

Behandlingsplanlegging: Utvikling av personlige behandlingsplaner for individer med psykiske lidelser, som kan inkludere en kombinasjon av terapi, rådgivning og medisinering.

Medisinbehandling: Foreskrive og overvåke bruken av psykiatriske medisiner for å lindre symptomer og forbedre mentalt velvære.

Terapeutiske intervensjoner: Gir ulike former for psykoterapi eller samarbeider med andre psykisk helsepersonell for å levere effektive terapeutiske intervensjoner.

Kriseintervensjon: Håndtere akutte psykiske helsekriser og nødsituasjoner for å sikre sikkerheten og trivselen til den enkelte.

Samarbeid med andre fagpersoner: Samarbeide med psykologer, terapeuter, sosialarbeidere og annet helsepersonell for å gi omfattende omsorg.

Forebyggende omsorg: Tilbyr veiledning og støtte for å forhindre utvikling eller gjentakelse av psykiske helseproblemer gjennom utdanning, livsstilsendringer og tidlig intervensjon.

Forskning og utdanning: Bidra til forskning innen psykiatri og psykisk helse, og utdanne pasienter og samfunnet om bevissthet om psykisk helse og velvære.

Advokatvirksomhet: Forkjemper for bevissthet om psykisk helse, redusere stigma og fremme retningslinjer som støtter behovene til individer med psykiske helseproblemer.

Kontinuerlig læring: Hold deg oppdatert på de siste fremskrittene innen psykiatri og psykisk helsebehandling gjennom pågående utdanning og faglig utvikling.

Samlet sett spiller psykiaterne en avgjørende rolle i den helhetlige omsorgen for individer med psykiske helseutfordringer, og integrerer medisinske og psykologiske tilnærminger for å fremme psykisk velvære.

[lileake]

Sikre at smilet ditt skinner: Tannpleiepersonalet i Stabekk

Å opprettholde god munnhelse er avgjørende for et sunt og lykkelig liv. I Stabekk, en pittoresk by i Norge, er innbyggerne så heldige å ha tilgang til engasjerte tannhelsepersonell som er opptatt av å bevare smilene sine. Disse fagpersonene spiller en avgjørende rolle i å fremme munnhelse, forebygge tannproblemer og gi kvalitetsbehandling når det er nødvendig. I denne artikkelen skal vi utforske betydningen av tannpleiepersonalet i Stabekk og hvordan de bidrar til fellesskapets generelle trivsel.

Tannpleiepersonalets rolle

Tannpleiepersonalet i Stabekk omfatter et bredt spekter av fagpersoner, inkludert tannleger, tannpleiere, tannlegeassistenter og administrativt ansatte. Hvert medlem av tannlegeteamet spiller en unik rolle i å sikre at pasienter får omfattende og effektiv munnpleie.

Tannleger: Tannleger er i forkant av tannpleie. De diagnostiserer orale helsetilstander, utvikler behandlingsplaner og utfører ulike tannprosedyrer, fra rutinemessige rengjøringer til komplekse operasjoner. Stabekk er hjemsted for dyktige tannleger som prioriterer pasientkomfort og gir personlig pleie.

Tannpleiere: Tannpleiere spesialiserer seg på forebyggende pleie. De utfører tannrengjøringer, gir pasienter opplæring i munnhygienepraksis og hjelper til med å forhindre tannproblemer før de eskalerer. Deres ekspertise innen plakk- og tannsteinfjerning er avgjørende for å opprettholde sunne tenner og tannkjøtt.

Tannlegeassistenter: Tannlegeassistenter gir verdifull støtte til tannleger under prosedyrer, og sikrer at alt går knirkefritt. De forbereder behandlingsrom, steriliserer instrumenter og bistår med pasientbehandling. Deres bidrag er medvirkende til å skape en sømløs tannlegeopplevelse.

Administrativt personale: I kulissene håndterer administrativt personale planlegging, forsikringsbehandling og pasientkoordinering. Deres effektivitet og profesjonalitet bidrar til en stressfri opplevelse for pasienter som søker tannpleie i Stabekk.

Viktigheten av regelmessige tannlegebesøk

Regelmessige tannlegebesøk er en hjørnestein for god munnhelse. Tannpleiepersonalet i Stabekk oppfordrer beboerne til å avtale rutinemessige kontroller og rengjøringer. Disse besøkene er viktige av flere grunner:

Forebyggende pleie: Rutinemessige kontroller lar tannleger oppdage problemer tidlig, og forhindrer mer omfattende og kostbare behandlinger underveis. Denne proaktive tilnærmingen bidrar til å opprettholde sunne smil.

Profesjonell rengjøring: Tannpleiere kan fjerne gjenstridig plakk og tannstein som regelmessig børsting og bruk av tanntråd kan gå glipp av. Dette reduserer risikoen for tannkjøttsykdommer og hull.

Utdanning: Tannpleiepersonalet i Stabekk utdanner pasienter om riktig munnhygienepraksis, inkludert effektive pusse- og bruksteknikker. De gir også veiledning om kosthold og livsstilsvalg som påvirker munnhelsen.

Tilpassede behandlingsplaner: Tannleger kan utvikle personlige behandlingsplaner basert på en pasients spesifikke behov og mål. Enten det er kosmetiske forbedringer eller restaurerende prosedyrer, sørger Stabekks tannpleiepersonale for at pasientene får skreddersydd behandling.

Samfunnspåvirkning

Tilstedeværelsen av dedikerte tannhelsepersonell har en betydelig innvirkning på Stabekksamfunnet. Sunne smil bidrar til generell velvære ved å øke selvtilliten og fremme et positivt selvbilde. I tillegg er god munnhelse knyttet til bedre generell helse, da tannproblemer kan forverre systemiske tilstander.

Dessuten deltar tannpleiepersonell aktivt i samfunnsoppsøkende og utdanningsprogrammer. De besøker skoler og samfunnshus for å lære barn og voksne om viktigheten av munnhygiene. Denne innsatsen bidrar til å innprente gode vaner fra en ung alder og redusere forekomsten av tannproblemer i samfunnet.

I Stabekk er tannpleiepersonalet ikke bare helsepersonell; de er voktere av smil, forkjempere for munnhelse og bærebjelker i samfunnet. Deres dedikasjon til forebyggende omsorg, behandling og utdanning sikrer at beboerne kan glede seg over sunne, selvsikre smil i årene som kommer. Regelmessige tannlegebesøk og ekspertisen til disse fagpersonene er avgjørende for å opprettholde munnhelsen til Stabekk-samfunnet.

For mer info:-

Tannlegevakt Stabekk

tannlege Lilleaker

[jul81]

Det er så mye god informasjon om kroppen. Hva den trenger, og hva den ikke trenger for at dette systemet skal fungere godt. Det varierer fra mental til fysisk helse, og hvordan dette påvirker hverandre.

Jeg tenker det ikke bare er fordelaktige men essensielt at det foreligger god informasjon og utdanning om dette, hvordan det påvirker én selv og hvorfor det er viktig. Mye løses av seg når en lar kroppen pleie seg selv med mye god selvprat og inntak av det som en vet er godt for den, sammen med å begrense inntaket.

[wiadomosciprasowe]

Økt samarbeid gir studentene i Harstad et bedre helsetilbud - men vi mangler fortsatt guttene.

https://www.y6.no/okt-samarbeid-gir-studentene-i-harstad-et-bedre-helsetilbud-men-vi-mangler-fortsatt-guttene/

Økt samarbeid gir studentene i Harstad et bedre helsetilbud - men vi mangler fortsatt guttene.

Selvtesting av Klamydia på campus og nærmere studenthelsestasjon for studenter i Harstad Dato: 28-11-2018 15:36 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Økt samarbeid gir studentene i Harstad et bedre helsetilbud – men vi mangler fortsatt guttene. Kategori: , Utdanning Helse, sykepleie, legemiddel Byttet lokaler, opplever betydelig økning i henvendelser.

Norges arktiske studentsamskipnad er velferdsorganisasjonen for alle studenter tilknyttet UiT, og skal sørge for gode rammer i studietiden slik at studenter opplever mestring, trivsel og trygget. Dette gjør de ved å tilby tjenester innen mat & drikke, studentliv, studentbolig og helse og rådgiving.

Klinisk sosionom og familieterapeut Vibeke Høydahl jobber som studentrådgiver i Samskipnaden, og møter mange studenter i sitt arbeid innen psykisk helse. Studenter har utfordringer som ligner befolkningen flest, men befinner seg i en livssituasjon som skiller seg ut, da mange bor hjemmefra uten sitt vanlige nettverk rundt seg. Vårt tilbud innen psykisk helse skal være et tilgjengelig og gratis lavterskeltilbud for alle studenter. Gjennom et godt samarbeid med Harstad kommune har vi nå også styrket Samskipnadens tilbud innen seksuell helse.

Byttet lokaler, opplever betydelig økning i henvendelser.

Før måtte studenter som ønsket å oppsøke helsesøster reise til Heggen legesenter, nå har de et tilbud tett på campus. Høsten 2018 flyttet Studenthelsestasjonen til Havnegata 1, og hver tirsdag mellom 12.00 – 14.30 har de drop-in timer hvor studenter kan stikke innom dersom de lurer på noe om seksuell helse. Hvis det er behov for videre henvisning til lege, får personen kjapp oppfølging og legetime dagen etter.

Seksuell helse handler om så mye mer enn seksuelt overførbare sykdommer, og det innebefatter legning og identitet, prevensjon, smerteproblematikk og andre typer spørsmål innen seksuell helse sier helsesøster Anne Kristiansen

Når det kommer til seksuell helse ser vi at terskelen er høy for å oppsøke hjelp, og vi ser at å legge helsesøstertjeneste sentralt på campus har gitt resultater. Dette er vi svært fornøyd med sier Høydahl.

Kristiansen kan bekrefte dette. Hun merker en betydelig økning i henvendelser etter at tilbudet ble mer tilgjengelig. Det er gledelig at så mange har fått opp øynene for at vi finnes, og at de enklere kan henvender seg til oss. Av alle studenter som er innom studenthelsestasjoner, ser vi i midlertid en størst andel av jenter. Hva dette kommer av er vanskelig å si, men vi håper guttene kommer etter.

Selvtesting på campus

Selvtesting av klamydia er også populært. Dette er et gratistilbud hvor studentene selv gjennomfører klamydiatesten. Prøvene blir samlet inn og behandlet av Studenthelsestasjonen, og innen to uker får man beskjed om resultatet. Vi har ikke nøyaktige tall på hvor mange som har benyttet seg av denne tjenesten, men vi har innhentet ca 8 – 10 tester i uka i løpet av høsten sier Kristiansen. Hun oppfordrer særlig gutter til å benytte seg av tilbudet, da hun ser at også her er det jentene som tester seg oftest.

Kilde: Pressekontor Norges arktiske studentsamskipnad – PRESSEMELDING

————

Norges arktiske studentsamskipnad er velferdsorganisasjonen for de 16000 studentene som er tilknyttet UiT – Norges arktiske universitet og UNIS Universitetsstudiene på Svalbard.

Vår oppgave er å sørge for gode rammer i studietida slik at studentene opplever mestring, trivsel og trygghet. Det gjør vi gjennom tilbud om studentboliger, rådgiving, barnehager, mat og drikke, idrett og studenthus. Vi har alltid studenten i fokus.

Samskipnaden har omkring 450 ansatte, og våre tilbud er tilknyttet campusene i Alta, Hammerfest, Harstad, Narvik, Svalbard og Tromsø.

Hashtags: # #Utdanning Helse, sykepleie, legemiddel Klamydia helse Harstad harstad kommune helsesøster Studenthelse UiT Samskipnaden Norges arktiske studentsamskipnad Studentvelferd seksuell helse seksualhelse studenthelsestasjon selvtesting campus Harstad

[morsommebilder]

skole i dag nærbilde av tekst skrevet på hvitt papir

[bodoposten]

Gøril Ursin ved Nord Nord universitet vil ha mer lokal utdanning av helsepersonell

Nylig ble Helsepersonellkommisjonens rapport lagt frem. Gøril Ursin ved Nord universitetet i Bodø støtter kommisjonens forslag om mer lokal enn regional utdanning. – Vi støtter kommisjonen når den vil ha mer lokal utdanning av sykepleiere. Det sier dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet, Gøril Ursin, om et viktig punkt i Helsepersonellkommisjonen sin…

[vargas1212]

Generasjon prestasjon - fører til selvmord blant unge ...

Generasjon prestasjon – fører til selvmord blant unge …

Å være ung i Norge, burde ha vært en dans på roser, sammenlignet med svært mange andre steder på kloden. Dessverre er det så jævlig tungt for noen at de velger å avslutte livet. I 2019 vil antallet selvmord sannsynligvis passere 600. De fleste av disse er unge gutter og jenter som ikke takler livet.

Generasjon prestasjon er i ferd med å bli et samfunnsproblem.

Å måtte prestere på alle felt…

[idastvik]

Intervju med min praksisveileder

Jeg har spurt praksisveilederen min, Siri Borten, noen spørsmål. Her er svarene jeg fikk. 

Hva er Geitmyra Credos ønsker for fremtiden?

Geitmyra har noen visjoner som er felles for alle sentrene. Dette er dermed de overordnede målene og ønskene for fremtiden. Ettersom Geitmyra Credo fortsatt er i etableringsfasen, har vi fortsatt et stykke igjen før vi er oppe på det aktivitetsnivået vi ønsker å ha. Det er fortsatt mange barn og unge vi ønsker å nå. Nå har vi nylig fått tildelt midler fra Trøndelag Fylke, som lar oss utvide tilbudet til hele regionen.

Vår visjon har tre deler:

1. Vi ønsker å nå ut til så mange som mulig

Vi har undervisning hver dag i hele skoleåret. I tillegg har vi kurs for SFO/Aktivitetsskolen, Sommerskolen og barnehager. Slik når vi ut til bredt sammensatte grupper av barn og unge.

Vi vil at så mange barn og familier som mulig skal kunne være med på matlagingskursene våre på fritiden. Vi har derfor lav egenbetaling, samt mulighet for å søke om betalingsfritak.

Flere ganger i året fyller vi tunet med smaksopplevelser, aktiviteter og kunnskap, og inviterer til Åpen gård som er gratis for alle.

Undervisningen vår, materiell vi utvikler og erfaringene våre deler vi på nettet, og ved

å ta i mot hospitanter, praktikanter og grupper til omvisning.

2. Vi jobber for å gjøre barn glade i mat

Vi bruker den gode maten og den spennende maten som et virkemiddel til læring og helse.

Vi vil at barna skal bli glade i mat som gjør dem godt. Da må maten også smake godt! Det er den beste motivasjonen for at de skal ønske å lage maten igjen senere.

Gode ferske råvarer, nærhet til råvarene, og gjennomtestede oppskrifter er et godt utgangspunkt. Når dette toppes med det aller viktigste; barnas egen deltagelse i matlagingen, da blir det god mat.

3. Vi lærer barna om maten som gjør dem godt

I tillegg til å være god, må også maten være sunn. Barn og unge trenger variert, sunn og god mat for å vokse og utvikle seg, både fysisk og mentalt.

Vi utvikler gode oppskrifter og undervisningsopplegg basert på anbefalingene fra Helsedirektoratet.

Sunn mat kan være så mangt – vi har valgt å lære barna å lage den som smaker fantastisk! Og når barna har laget maten selv vet de nøyaktig hva den består av, det er også godt å vite.

Hva er deres fokus i 2021?

I 2021 kommer vi til å fokusere på å øke aktiviteten på senteret vårt. Det innebærer at vi må utvikle det nye kurstilbudet vårt. Det vil vi gjøre i samarbeid med teamet fra Credo/Jossa/Edoramen, men også selvfølgelig de andre sentrene. Det er mye god erfaring å støtte seg på hos de andre i Geitmyra-familien. I tillegg vil vi jobbe mot å få gjennomført det vi i Geitmyra kaller Åpen Gård. Pga Covid-19 og restriksjonene i høst fikk vi ikke holdt åpningsfesten vår. Dette håper vi å ta igjen så fort det lar seg gjøre.

Sentrene våre har alle sin egen profil og spesialisering. Der Kristiansand er senteret for sjømat og Sørlandets matkultur, skal vi i Trondheim være Bærekraftsenteret. Dette gjør vi sammen med Heidi Bjerkan og teamet i Restaurant Credo. I 2019 ble de tildelt Bærekraftprisen fra Michelin Nordic Guide sammen med en stjerne i Michelinguiden.

Vårt fokus skal være på de gode og reflekterte valgene. Bærekraftig landbruk, forbruk, handel, økonomi og kjøtt/fisk-produksjon. Så håper vi at barna tar med seg det de har lært og erfart hjem til sine familier, og at vi sammen blir bedre på å forvalte ressursene våre. Skoleløpet skal gi elevene en rekke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Det skal også lære opp elevene til å bli demokratiske medborgere som skal ha evnen til å tenke kritisk, handle etisk og være miljøbevisste. I tillegg skal elevene sitte igjen med skaperglede, engasjement og utforskertrang. Alt dette er forankret i formålsparagrafen under opplæringsloven § 1-1. I hovedsak undervises det i kompetansemål fra mat og helse, men vi har et sterkt fokus på tverrfaglighet. Gjennom vår måte å undervise på får vi inn elementer fra alle fag, noe som har vært et satsningsområde helt fra oppstarten i 2011.

Ellers blir det viktig for oss å vise hva vi driver med, og hva vi står for overfor ulike samarbeidspartnere lokalt og nasjonalt. Både på politisk nivå, og for private samarbeidspartnere som allerede har støttet oss. På denne måten ønsker vi å sikre framtidig drift og finansiering. F.eks var etablering og drift de første årene mulig ved hjelp av Sparebank 1 Midt Norge sitt Samfunnsutbytte. Denne stafettpinnen må noen overta for at vi kan fortsette på det nivået vi ønsker å drive undervisning og aktivitet. 

Bilde fra Geitmyra

Hvilke egenskaper bør en medarbeider ha for å fungere godt på laget?

 Å jobbe i Geitmyra er noe helt spesielt. De som søker seg til oss har gjerne en grunnleggende interesse og entusiasme for mat og matlaging. I tillegg kommer formidlingen. Det å spre matglede til barn og unge er det vi jobber mot hver eneste dag. I den siste tiden har vi også sett at underviserne i Geitmyra er særlig gode på å omstille seg, og finne gode løsninger på stadig endrede forutsetninger i arbeidshverdagen. Vi i ledelsen kan bare prøve å tilrettelegge så godt vi kan, men det er underviserne som står i frontlinjen og kaster seg ut i nye utfordringer.

Hvilke kompetanse er det man ønsker seg mer av i organisasjonen?

I dag består organisasjonen av et vidt spekter av folk. Både når det gjelder utdanning og erfaring, men også når det gjelder hvem vi er som ledere og undervisere. Vi har lærere, kokker, fysioterapeuter, økonomer, bakere, gartnere, dyrlege og gründere. I fortsettelsen ønsker vi å beholde dette mangfoldet, slik at vi alltid kan inspirere og lære av hverandre.

[mikavalen]

Jeg fikk hentet pensumboka idag - Kostvejledning - Teorier, metoder og perspektiver, av Lenette Nielsen (2016). Jeg tenkte å skrive litt om den lengre nede. Jeg håper også på å få intervjuet de andre i prosjektet i løpet av de neste dagene. Det er mye jeg lurer på.

Figur: Modell for helsedeterminanter. Hentet fra: https://www.kreftregisteret.no/Temasider/sosial-ulikhet-og-kreft/

Vi skulle hatt et møte med den ideelle organisasjonen og boligene den drifter på torsdag. Dette blir dessverre utsatt til begynnelsen av februar. I den sammenheng får vi tre kvarter til å presentere. Jeg får ti minutter til å komme med tips og forslag til forbedringer på menyene I forhold til de offisielle kostrådene. Jeg skal snakke litt om hvordan de kan gjøre favorittrettene litt sunnere. Litt om hvordan man kan gjøre grønnsaker og frukt mer fristende. Litt om frokost og kvelds. Også skal jeg presentere to matretter, som jeg håper de vil like.

Jeg ringte til koordinatoren i den ideelle organisasjonen i dag og fikk høre mer om dem og deres arbeid. De drifter visst syv barnevernsinstitusjoner. De gir oss (OsloMet) informanter til studien som nå foregår. Koordinatoren fortalte meg litt om utfordringene de opplever, og situasjonen til barna. De har et ønske om å få kosthold, helse og rutiner mer på dagsorden på institusjonene. Det kan forhåpentligvis OsloMet hjelpe til med.

Organisasjonen driver ideell virksomhet innenfor en rekke felt, blant annet barn og unge, rusomsorg, eldre, og bistands- og nødhjelpsarbeid. De jobber også med barne- og familievern og arrangerer forskjellige aktiviteter og tilbud rettet mot barn, unge og foreldre.

(https://frelsesarmeen.no/barne-og-familievern) 

Nå tenkte jeg å å skrive litt om pensumboka og hvordan den kan være aktuell for matmiljøet på barnevernsinstitusjoner.

Pensumboka tar opp mange temaer som kan være aktuelle. Nielsen åpner med å drøfte “matpraksiser” (matvaner oversatt til norsk?) i hverdagslivet. Mat står for et viktig domene av vår kultur. Våre matvaner er med på å definere oss både kollektivt og som individer. De representerer vår identitet. Forsøkspersoner i en kostintervensjon hvor det ble servert sunn, utradisjonell mat ble overrasket over hvor mye det var på tallerkenen. De hadde regnet med at et sunt måltid skulle være mindre. Selv om de kunne like matrettene, følte de at noe manglet. (Nielsen, s. 28). Dette forsøket illustrerer hvor habituelt vår forhold til mat er. Da jeg var fire år spiste jeg havregryn til frokost hver dag. Jeg lurte på hvorfor broren min alltid fikk brødskiver og jeg havregryn. Jeg tror moren sa noe som “det er fordi han liker brødskiver og du liker havregryn”. Jeg var ikke blitt så mye klokere av forklaringen, men jeg fortsatte å kose meg med havregrynen min.

Kapittelet nevner en veldig interessant undersøkelse om sammenhengen mellom mat og lyst. Metoden som ble brukt kalles experience sampling method. En stor gruppe deltakere ble gitt et elektronisk apparat som gir svake støt på tilfeldige tidspunkter i døgnet. Hver gang deltakerne får støt skal de svare på to spørsmål: 1) Hvilke av disse (oppgitte) aktivitetene gjør du nå, og 2) Hvor befinner du deg følelsesmessig nå (fra veldig lykkelig til veldig ulykkelig). Den grafiske fremstillingen av resultatene viste at deltakerne var gladest under dagens hovedmåltider. Sosialt samvær var et annet høydepunkt. (s.29)

Det blir også tatt opp hvordan opplevelsen av matlaging kan være knyttet til de ulike ressursene man har tilgang på. Mange kan oppleve at økonomien begrenser mulighetene for matlaging. Flere av institusjonene har tatt opp budsjett som en problematisk faktor. Tid er en annen viktig ressurs. Reell eller opplevd tidsfattighet kan gjøre at man velger ferdigmat fremfor å lage mat fra bunn. Energi og humør kan være en annen ressurs. Uten at jeg har forsket på det kan jeg nesten sikkert si at man kjøper mer mat når man går til butikken sulten. Andre ressurser kan være tilgang på kjøkkenredskaper, kunnskap og nettverk (s. 30). 

Videre, beskriver Nielsen hvordan matvaner kan være knyttet til normer. Jeg ville blitt en smule forbløffet hvis jeg var invitert til et bryllup og hovedretten var brødskiver med speilegg. Hadde jeg fått en muslimsk venn på besøk, ville jeg ikke ha servert ham bacon. Det hadde jeg heller ikke gjort hvis vennen min var vegetarianer. Mat knyttes gjerne intuitivt til kjønnsidentitet. Kjøtt og øl blir gjerne sett på som maskulint, mens fisk, grønnsaker og te forbindes med det feminine. Menn kan oppleve at sunn mat er feminin (s. 36-7).

Kapittel fem handler om atferdsmodifiserende kostholdsveiledning. Det innleder med en introduksjon til atferdsteori. I behaviorisme forstås mennesker i lys hvordan de påvirkes av sine ytre omgivelser (stimuli=S). S leder til en respons (R) i handlingsagenten. I operant conditioning legges det til konsekvens (K) , som kan være styrkende eller dempende for responsen ved å være negativ eller positiv. La oss si at Erik er sulten (S) og går til butikken, hvor han får smaksprøve på pizza (S). Denne er så god at han like gjerne kjøper to pizzaer ( R). Han tar også med seg en sjokoladeplate og en cola. Han går hjem og spiser opp alt (K). Etterpå får han dårlig samvittighet for å ikke klare å gå ned i vekt (K). 

Behaviorismen utfordrer altså betydningen av den frie vilje. Teorien har senere blitt erstattet av andre psykologiske tilnærmingsmåter, men den danner et utgangspunkt for å forstå hvor enkelt vi blir påvirket av våre omgivelser. Tenk på reklame for eksempel. 

Modellæring er et annet konsept som blir tatt opp i kapittelet. Vi lærer gjennom å observere andre (rollemodeller) (s. 96). Pepsi betaler millioner av kroner til idrettsstjerner for å fronte den. De ansatte på en barnevernsinstitusjon kan være rollemodeller for ungdommene, og gjennom det påvirke deres valg. 

I kapittel 6 utforskes kognitiv kostvejledning og atferdsterapi. Mens behaviorisme handler om ytre omgivelser og automatikken i vår atferd, fokuserer denne teorien på individets indre liv. For å hjelpe noen til endring må man som kostveileder forstå deres tanker og følelser, og motivere til en indre forandring (s. 115-16). Den kognitive diamant er sammensatt av atferd, følelser, kropp og tanker. Samspillet mellom disse er kompleks dynamikk. Spising er i stor grad en følelsessport (s. 120). Vi hører om de som overspiser for å regulere sine følelser. Eller anorektikere som opplever en følelse av kontroll og mestring ved å unngå å spise for å unngå vektoppgang. Vi belønner oss selv med god mat. Visse retter gir oss gode minner. Senteret for vår lukte-og smakssans i hjernen ligger interessant nok rett ved siden hukommelsessenteret. Mat vekker noe i oss. 

En faktaboks i kapittelet ramser opp vanlige tankefeller. Alt eller intet-tenking skjer når man velger å spise opp hele chipsen siden man like gjerne har spist halve. 

Katastrofetenking vil si at man overdriver de negative konsekvensene av ens handlinger. Man kan dermed underminere sin egen mestringstillit fordi man har "prøvd så mange ganger før". 

Skulle/burde-tyranniet går ut på at man markerer en distanse mellom hva man burde gjøre og hva man kan gjøre. Jeg burde slutte å snuse, men kan ikke fordi jeg studerer og mister konsentrasjonen hvis jeg ikke kan snuse. 

Kapittelet forklarer videre hvordan man i praksis kan jobbe med kostholdsveiledning på en strukturert måte. Blant annet ved å styrke klientens evne til å identifisere negative automatiske tanker. Å forandre disse tanke- og følelsesmønstrene er kjernen i kognitiv kostholdsveiledning.

I kapittel 8 og 9 handler om motivasjonssamtalen og du bestemmer-metoden. I begge metodene settes klienten i førersetet for egen utvikling (s. 156-8). I første rekke er målet å utforske klientens motivasjon, mestringstillit og forståelse for problemet. Nå generaliserer jeg. Men jeg tror ikke ungdom går rundt og tenker på hvordan de kan maksimere sin sunnhet for å leve lengst mulig. Et sunt kosthold kan derimot være et springbrett hvis man er opptatt av trening, utseende, godt humør eller å få mer energi. I denne sammenheng er det viktig å la klienten selv bestemme motivasjon og mål. Veilederen skal ikke ha ambisjoner på vegne av sin klient, men lytte empatisk, ikke-dømmende og åpent, og siden styrke klientens mestringstillit. Det er en dialog mellom partene. De ansatte på institusjonene blir tilnærmet mine klienter. Jeg må først lytte til dem og danne meg et bilde av deres situasjon, og deretter gi råd som går ut ifra deres muligheter og begrensninger. Nå skal ikke jeg akkurat ha en motivasjonssamtale med dem, men metoden kan gi meg et viktig perspektiv.

Kapittel 10 går gjennom kostveiledning med fokus på mindless eating. Når vi spiser lunsj er det fordi vi er sultne og må tilføre kroppen energi. Vi kan ofte spise mat uten en videre "plan". Gjerne fordi det er beleilig, fordi det ligger på bordet, eller fordi man like gjerne har kjøpt det (s. 200). Mindless eating kan også være et resultat av manglende kunnskap, om hvor eksempel hvor mye tilsatt sukker og salt det er i en Big Mac. Vi kan fort bli “mengdeblinde” når vi bestiller eller lager mat. Vi forsøker å tilfredsstille både både vår tunge og våre øyne. Mindsless eating er forklarende for en del forbrukeratferd; en utvidning av begrepet kan være mindless consumerism.

I kapittel 12 handler om kostholdsveiledning for sosialt utsatte. Det er store sosiale forskjeller i helse. Nielsen skriver: “Social udsathed defineres som det forhold, at bestemte kombinationer af risikofaktorer påvirker mennesker gennem længere tid.” (s. 235). Sosialt utsatte kan blant annet være personer med som somatiske (kroppslige) belastninger, for eksempel funksjonshemmede eller demente. Det kan være personer med belastende sosioøkonomiske forhold, for eksempel ved mangel på jobb og utdanning. En annen gruppe kan være personer med belastende personlige og familiære forhold, slik som barn bosatt i barnevernsinstitusjoner.

Her er en link til Helsedirektoratets temaside om sosial ulikhet i helse: https://www.helsedirektoratet.no/tema/sosial-ulikhet-i-helse/sosial-ulikhet-pavirker-helse-tiltak-og-rad

Litteratur:

- Nielsen, L. Kostvejledning - Teorier, metoder og perspektiver, (1. utg./1). Munksgaard.

[lileake]

Tannlegemelodi: Din partner for et sunt smil

Introduksjon

Tannhelse er en viktig del av generell velvære, og det å finne den rette tannlegen er avgjørende for å opprettholde et sunt smil. I denne artikkelen introduserer vi deg for Dr. Melody, en dedikert og erfaren tannlege som er forpliktet til å gi førsteklasses tannbehandling til sine pasienter.

1. Utdanning og ekspertise:

Dr. Melody er en høyt utdannet tannlege med en sterk utdanningsbakgrunn. Hun ble uteksaminert med utmerkelser fra en anerkjent tannlegeskole og fortsetter å holde seg oppdatert med de siste fremskrittene innen tannbehandling gjennom pågående utdanning og opplæring.

2. Medfølende omsorg:

Dr. Melody er kjent for sin medfølende tilnærming til tannbehandling. Hun forstår at tannlegebesøk kan være skremmende for noen pasienter, og hun streber etter å skape et innbydende og behagelig miljø hvor pasientene kan føle seg vel.

3. Omfattende tjenester:

Dr. Melody tilbyr et bredt spekter av tannlegetjenester, fra rutinemessige kontroller og rengjøringer til mer komplekse prosedyrer som rotfyllinger og tannimplantater. Hennes omfattende tilnærming sikrer at alle aspekter av munnhelsen din blir tatt opp under ett tak.

4. Forebyggende tannbehandling:

Dr. Melody understreker viktigheten av forebyggende tannbehandling. Hun mener at regelmessige kontroller og rengjøringer er nøkkelen til å forebygge tannproblemer før de blir mer alvorlige og kostbare å behandle.

5. Pasientutdanning:

Dr. Melody tar seg tid til å utdanne pasientene sine om oral helse. Hun mener at informerte pasienter er bedre rustet til å ta avgjørelser om tannpleie og opprettholde god munnhygiene hjemme.

6. Toppmoderne teknologi:

Dr. Melodys praksis er utstyrt med den nyeste tannteknologien og utstyret. Dette gjør at hun kan gi nøyaktige diagnoser og levere presise, effektive behandlinger med minimalt ubehag.

7. Personlige behandlingsplaner:

Hver pasient er unik, og Dr. Melody skreddersyr behandlingsplaner til hver enkelts spesifikke behov og mål. Enten du trenger en makeover på et kosmetisk smil eller gjenopprettende tannbehandling, vil hun samarbeide med deg for å oppnå de ønskede resultatene.

8. Forpliktelse til fortreffelighet:

Dr. Melodys forpliktelse til fortreffelighet er tydelig i hennes oppmerksomhet på detaljer og dedikasjon til å oppnå best mulig resultater for pasientene. Hun setter sin ære i å hjelpe pasienter med å oppnå og opprettholde sunne, vakre smil.

For mer info:

tannlege Melody

tannlege Lilleaker

[helledyrendahl]

Gründertips til deg som tenker på å starte noe eget!

Her kommer et lite ekstraintervju, med gründer og daglig leder av Folkelig, Kathrine Marthinsen! Hun har også vært min praksisveileder de siste månedene, og er på såå mange måter en stor inpirasjonkilde. Det er nå omtrent 10 år siden Kathrine tok valget om å starte noe eget, og jeg fant ut at jeg bare måtte ta en prat med henne om reisen hun har hatt og erfaringer hun har gjort seg på veien: 

Kan du fortelle litt om deg selv og din bakgrunn før reisen med Folkelig begynte?

Ja, jeg er 32 år, og kommer fra Hønefoss, men flyttet til Bergen da jeg begynte på utdanningsløpet som folkehelsearbeider på Høyskolen på Vestlandet, som jeg var ferdig med i 2011. I tillegg har jeg også PT utdanning. Og det er vel egentlig det, før det var andre ting som fanget interessen, haha! Valget av den bacheloren jeg tok, i folkehelsearbeid med vekt på fysisk aktivitet og kosthold, var vel fordi den traff interessen min for helse, trening og kosthold på det tidspunktet, men så fant jeg vel ut tidlig i studiet at jeg fikk mer og mer interesse og oppmerksomhet for også andre aspekter ved helse, som sosial ulikhet - hvor urettferdig det er, og så mange andre aspekter det er med helse, som ikke kun handler om trening og kosthold. Helse er jo så mye mer enn det! 

“...Jeg hadde også  lyst til å jobbe med det jeg virkelig brenner for - å redusere sosial ulikhet i helse, og jeg ønsket å kunne tilføre noe nytt der jeg så det manglet.”

Hva var det som gjorde at du valgte å starte opp for deg selv? Hva var tankeprosessen rundt det å ta steget?

Det var nok flere ting, men jeg så jo at det ikke var supermange muligheter for jobb etter studiet, og vi var jo bare tredje kullet med den utdanningen i Norge, så det var ikke noen klar linje for hva man kunne gjøre eller hva man kunne jobbe med.. Det var vel så vidt begynt å komme noen folkehelse-koordinatorer i kommuner osv, men så kjente jeg også litt på at selv om man også får utrettet mye i kommunen, så ville jeg jo aller helse utvikle de verktøyene som manglet i alle kommuner, ikke bare den ene man eventuelt er ansatt i. Jeg hadde også  lyst til å jobbe med det jeg virkelig brenner for - å redusere sosial ulikhet i helse, og ønsket å kunne tilføre noe nytt der jeg så det manglet. Jeg følte vel også da at det var lettere å få utrettet noe med noe eget, fordi det som allerede eksisterte var litt begrenset og uten så mye kontinuitet. 

- Ja det er jo veldig sant, og veldig reflektert i tidlig alder!

Hehe, ja man er jo også på et tidspunkt i livet der man kanskje er litt naiv og tenker litt sånn «ja men selvfølgelig skal dette gå bra» og ser kanskje ikke like mye hindringer og alt som kan skje, så jeg tror kanskje ikke jeg hadde kommet til å gjort det, om jeg visste om alt det faktisk innebærer. Det tar jo helt sykt mye tid, så på den tiden så jobbet jeg som PT på siden, og brukte vel mer eller mindre alle døgnets timer på å få det til. Fra vi begynte å jobbe med det i 2011, til vi opprettet et AS på høsten i 2013, så gikk det nærmere 2 år, hvor dagene gikk i å stå opp tidlig, jobbe med innhold, holde Smaksverksted, dra å holde PT timer, jobbe med forretningsplan, sende inn søknader, holde GateGym økter, også til slutt sette seg ned å lære seg regnskap. Så jeg husker jo at jeg tenkte at «ååh, jeg gleder meg til om 5 år, for da er det sikkert ikke så vanskelig lenger» Men 5 år senere er det jo helt andre ting som er vanskelig igjen, haha. Men man er jo heldigvis så engasjerte og «inni det», at det blir jo nesten en livsstil. Så det er nok veldig viktig at man tror på det på man gjør, også er det nok bra å være både litt naiv, og litt sta. 

Kan du fortelle litt om grunderreisen - hvordan har de siste 10 årene vært?

De første årene var jo som sagt mye planlegging og selvlæring, vi meldte oss på et bedriftskurs med Nav, for å lære forretningsutvikling, også gikk det litt gradvis egentlig, der vi jobbet når vi hadde tid og tok kurs i regnskap osv, i tillegg til å bygge nettverk i gründermiljø der vi møtte mange andre med ulike kompetanser som man kunne lære av. Det har vært veldig spennende, og veldig lærerikt men mange utfordringer og mange små og store oppturer underveis, som at man fikk en ny kunde, eller gjennomslag for et anbud/ tilskudd, eller gode resultater og fine tilbakemeldinger fra de man har jobbet med. Smaksverkstedet var jo det aller første vi begynte med i 2013, også kom GateGym i 2014. Til da var vi to stykker som jobbet sammen, men ikke alt for lenge etter at daværende partner sluttet, kom første ansatt med på laget i slutten av 2015. Det har på mange måter vært en berg og dalbane hele veien, med veldig mye læring og tilpasning på veien. Senere, i 2017, så fikk vi på plass bant annet e-læringen for Smaksverkstedet, som ga mye rom for skalering når hele den prosessen kunne skje digitalt, også vant vi også anbudet til Matjungelen som pilotprosjekt på høsten i 2017. Det pilotprosjektet gikk jo veldig bra, og når vi senere også vant anbudet for skalering av Matjungelen i slutten av 2018, så føltes det som en stor seier - at vi som en liten sosial-entreprenør kunne vinne over ganske store aktører, på grunn av kompetansen vår. Perioden mellom pilotprosjektet og skaleringen av Matjunglen på nasjonalt nivå var også ganske utfordrende på et personlig plan, da jeg også fikk utmattelsessyndrom i hele 2018, så det var ganske tungt, både fysisk, og psykisk tungt å ikke klare å levere så mye som jeg var vant til. Hadde heldigvis to superflinke ansatte på det tidspunktet, men det ble jo også mye press på dem i den perioden så klart. Men utrullingen begynte i 2019, og vi har siden det fått enda flere ansatte, både egen kommunikasjonsrådgver i Matjungelen, en forretningsutvikler, og to prosjektledere for Smaksverkstedet. 

Hva håper du framtiden bringer for Folkelig? 

Håper at det løsner litt mer, slik at flere kanskje ser sosial-entreprenørenes rolle i det store bildet, og involvere flere aktører i utviklingsprosjekter. Jeg har lyst til å bruke de erfaringene vi har gjort oss med å utvikle tiltak og prosjekter som treffer en målgruppe, for jeg tror at vi kan bruke den kunnskapen vi har om å utvikle tiltak på flere måter, for også andre aktører som har bruk for andre tiltak. For eksempel som at vi nå skal utvikle et rammeverk for Nasjonalforeningen for folkehelsen, for at de skal kunne lage nye verktøy for at lokale foreninger kan utbedre aktivitetstilbudet for ungdom. På den måten gir vi de jo et verktøy for å utarbeide prosjekter selv. Et annet potensiale kan jo være «Food Jungle», som da er Matjungelen på et internasjonalt plan! Det er jo et veldig langsiktig mål, men tror absolutt det kan være mulig og på den måten kan man også nå ut til enda flere barn. Men igjen, så er det ikke noe mål jeg har i seg selv, å skulle bli så stor som mulig, men det hadde jo vært bare fint å kunne skalere opp effekten. 

Og til sist, men ikke minst: Har du noen tips til de som sitter å tenker på å starte opp noe eget? 

1. Det første jeg tenker på er at det du tenker på å starte må være noe du virkelig brenner for! For det er det som kommer til å gi deg motivasjonen når det innimellom blir litt tungt. Jeg hadde aldri gjort det, om det ikke gav meg noe, for det krever mye tid og arbeid. 

2. Et annet viktig tips er nok å bruke og bygge nettverk i start-up-miljø. Jeg har vært veldig heldig å hatt en viktig mentor, som har hjulpet meg mye med økonomi og det juridiske, og som også har vært i styret mitt i lang tid. 

3. Et siste tips er kanskje å begynne med en ting av gangen. Man har kanskje veldig mye tanker og visjoner om alt man vil gjøre, men skulle jeg gjort det på nytt, hadde jeg kanskje ville fokusere er på en ting av gangen. 

- Og med det, må jeg bare si tuuusen takk til Kathrine, for veldig hyggelig prat og veldig gode tips! Og ikke minst for den fine erfaringen jeg har fått fra å jobbe hos henne, og med Folkelig-gjengen de siste to månedene!

[elisaipraksis]

Si hei til min praksisveileder, Ingvild Felling Meyer – lege og seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

Som dere vet er jeg i praksis hos Helsedirektoratet i divisjon folkehelse og forebygging. Divisjonen ledes av Linda Granlund. Avdelingen jeg tilhører i praksisperioden er avdeling for folkesykdommer og  ledes av Henriette Øien.

Min praksisveileder er Ingvild Felling Meyer og hun er ansvarlig for diabetsområde. Ingvild har bakgrunn som lege og har en Master i Philosophy Degree in international community health fra UiO i tillegg. I masteroppgaven forsket hun på sosiale helseforskjeller og diabetes blant latinamerikanere i New York City. Hun har jobbet som fastlege og hun har drevet egen klinikk. I tillegg er hun en av forfatterne av boken " Lev godt med type 2-diabetes - eller bli kvitt den!". Ingvild er som dere skjønner faglig sterk, samt driftig og oppnår resultater. Jeg anser meg som veldig heldig som får observere hennes arbeid og lære mye nytt av henne. Og selv om Ingvild er lege med mye erfaring og mye høyere kompetanse enn meg, har vi med bakgrunn i kunnskapen jeg har tilegnet med via studiet, hatt flere gode faglige samtaler. I dag ønsker jeg å dele et "intervju" jeg har gjort med henne.

Hva er Helsedirektoratet og avdeling Folkesykdommers ønsker for fremtiden og fokusområder i 2020?

Helsedirektoratets overordnede visjon er "God helse – gode liv".

Helsedirektoratet jobber for at alle i Norge, uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, utdanning og inntekt skal ha god helse og et så godt liv som mulig. Fremover skal Helsedirektoratet jobbe med fire utviklingsområder som er forankret i deres strategi. De strategiske utviklingsområdene er:

1.       Brukeren først

Helsedirektoratet har systematisk brukermedvirkning i alt vi gjør, og bidrar til brukermedvirkning i hele helse- og omsorgstjenesten. Perspektivene til pasienter, pårørende og innbygger skal være med i samarbeidet.

2.       Gode analyser

Analysene som leveres skal være av høy kvalitet og benyttes som forutsetning for gode beslutninger og utvikling av effektive tiltak.

3.       Digitalt førstevalg

Når Helsedirektoratet utvikler egne tjenester, skal digitale løsninger skal være førstevalget. De skal også være en pådriver for utvikling av digitale tjenester i hele helse- og omsorgssektoren.

4.       Effekt helt ut

Alt Helsedirektoratet leverer skal ha effekt helt ut til sluttbrukeren.

Helsedirektoratet arbeid er forankret i visjon, verdier og strategier. Men hva skal avdeling for Folkesykdommer fokusere på i 2020?  

Et område det skal jobbes med fremover er forebygging og helsefremming i helsetjenesten og primærhelsetjenesten spesielt. Herunder vil man se på overvekt/fedme som en avgjørende risikofaktor for NCD`er. Avdelingen har også ansvaret for mye av ernæringsarbeidet i Helsedirektoratet, noe som omfatter å følge med på utviklingen i norsk kosthold, utarbeide anbefalinger og retningslinjer, samt iverksette tiltak rettet mot befolkningen generelt og til ulike grupper i befolkningen.  Samarbeid med matindustrien gjennom intensjonsavtalen for et sunnere kosthold, arbeidet med Nøkkelhullet og kommunikasjons- og kampanjearbeid står sentralt. Arbeid med Diabetes og Frisklivssentraler er også viktige ansvarsområder. I tillegg skal avdelingen starte opp arbeidet med å utvikle felles nasjonale faglige anbefalinger  innen fagområdet arbeid og helse.

 Hva gjør at Helsedirektoratet er et meningsfylt sted å jobbe?

Det er meningsfylt å kunne jobbe på gruppenivå og påvirke folks helse på et overordnet nivå. Via Helsedirektoratets sterke organisasjon og kompetanse, kan man påvirke individets helse i en større skala.

Nå som direktoratet har satt implementering på dagsorden med det strategiske utviklingsområdet "Effekt helt ut", er det enda mer meningsfylt å jobbe her. Når du har jobbet som lege og har hatt kollegialt samarbeid med andre leger og helsepersonell, kan du opprettholde denne kontakten og bruke de kanalene for å få effekt ut. I tillegg får man her jobbe med andre profesjoner internt - jurister, samfunnsvitere og økonomer med fl. Som lege kan jeg gjøre mer på gruppenivå enn som lege i en individuell pasient relasjon.

  Hvilke egenskaper bør en medarbeider ha som skal fungere godt på laget?

I Helsedirektoratet er det høy aktivitet og man må være fleksibel og kunne snu seg rundt når det skjer mye eller prioriteringer endres. Du må kunne jobbe strukturert metodisk og fleksibelt samtidig, samt kunne jobbe selvstendig. Gode samarbeidsevner og tålmodighet i forhold til arbeidsprosesser er også viktige egenskaper når man skal jobbe i Helsedirektoratet.

  Hvilken kompetanse ønsker man seg mer av i avdelingen og divisjonen? 

I divisjonen og avdelingen er det mye sterk fagkompetanse. Men om jeg skal ønske meg ytterligere kompetanse, kunne jeg ønsket meg noen med erfaring fra helsetjenesten fordi det kan bidra til mer robust implementering.  

  Takk for praten, Ingvild 😊

Håper dere synes det er interessant å lese om Ingvilds betraktninger om Helsedirektoratet som arbeidssted.

Mer om Helsedirektoratet finner du her: https://www.helsedirektoratet.no/

[wiadomosciprasowe]

Nyttig håndbok om barn, ungdom og medier fra Barnevakten

https://www.y6.no/nyttig-handbok-om-barn-ungdom-og-medier-fra-barnevakten/

Nyttig håndbok om barn, ungdom og medier fra Barnevakten

Dato: 07-05-2012 14:22 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Nyttig håndbok om barn, ungdom og medier fra Barnevakten Kategori: , Kunst, kultur, underholdning Utdanning Sosiale spørsmål Livsstil, mote, fritid Data, telekom, IT Media, kommunikasjon Helse, sykepleie, legemiddel Barn, ungdom og medier er en nyttig håndbok for foreldre som vil at barna deres skal bruke digitale medier på en trygg og bevisst måte. Boken er også aktuell for pedagoger i skole og barnehage, og er utgitt av organisasjonen Barnevakten i samarbeid med forlaget Cappelen Damm.

Barn, ungdom og medier er en nyttig håndbok for foreldre som vil at barna deres skal bruke digitale medier på en trygg og bevisst måte. Boken er også aktuell for pedagoger i skole og barnehage, og er utgitt av organisasjonen Barnevakten i samarbeid med forlaget Cappelen Damm.

Boken er lagt opp som en enkel guide, der det er lett å orientre seg. Den tar for seg følgende :

Internettmediet (sosiale medier, Facebook, trygg på chat, passord, webkamera, bilder på nett, YouTube, porno, tidsbruk, nettfilter og foreldreverktøy, gode nettsider for barn).

Mobilmediet (smarttelefoner, valg av telefon og abonnement, teletorgtjenester og reklame, mobilstråling, foreldreverktøy).

Film og fjernsyn (reklame, vold, tidsbruk, nyheter, dvd-er, valg av filmer, aldersgrenser, gode familieprogram, foreldreverktøy).

Spillmediet (vold i spill, tidsbruk, multiplayer games, spillkonsoller, gode spill, plassering, aldersgrenser, rollespill, foreldreverktøy).

Digital mobbing (forebygging, hva sier loven, skole vs. hjem, samtalepunkter).

Behandlingen av hvert tema avsluttes med en oppsummering: Alt foreldre trenger å vite, Ting å tenke gjennom, Lure ting å snakke om. Man får også forslag til hvordan man kan snakke med barna om de ulike emnene. Disse er inndelt etter barnets alder.

Barnevakten er en organisasjon som gir råd om barn, ungdom og medier. Organisasjonen har et stort nettverk av foredragsholdere og tilbyr temakvelder for foreldre, elevundervisning i skolen og foredrag for fagpersoner. Barnevakten tester hvert år flere hundre tv-spill, dataspill og filmer og utarbeider anmeldelser av titlene.

Kontaktinfo til Barnevakten v/daglig leder Øystein Samnøen :oystein@barnevakten.no

Boken koster kr 249,-

Kilde: Pressekontor – PRESSEMELDING –

————

Hashtags: # #Kunst, kultur, underholdning Utdanning Sosiale spørsmål Livsstil, mote, fritid Data, telekom, IT Media, kommunikasjon Helse, sykepleie, legemiddel Kunst, kultur, underholdning Utdanning Sosiale spørsmål Livsstil, mote, fritid Data, telekom, IT Media, kommunikasjon Helse, sykepleie, legemiddel