#Sosiale spørsmål Religion

[oslourologi]

Forstå omskjæring: historie, kontroverser og medisinske perspektiver ​

Omskjæring, en kirurgisk prosedyre som involverer fjerning av forhuden fra den menneskelige penis, har blitt praktisert i tusenvis av år på tvers av ulike kulturer og religioner. Dens opprinnelse er dypt forankret i tradisjon, religion og helsehensyn. Imidlertid har praksisen med omskjæring utløst debatter og kontroverser over hele verden, og reist spørsmål om etikk, kulturell praksis og medisinske begrunnelser.

Historie om omskjæring:

Historisk sett finner omskjæring sine røtter i gamle religiøse ritualer og kulturelle tradisjoner. Det har blitt praktisert av forskjellige sivilisasjoner, inkludert de gamle egypterne, hebreerne og visse afrikanske stammer. I mange kulturer symboliserer omskjæring renhet, religiøs dedikasjon og overgangen fra guttedom til manndom.

Kulturell og religiøs betydning:

For jøder og muslimer har omskjæring en enorm religiøs betydning. Det regnes som en pakt med Gud og en integrert del av religiøs identitet og tradisjon. I mange afrikanske samfunn markerer omskjæring en overgangsrite til voksen alder og er ofte forbundet med kulturell og sosial aksept.

Medisinske perspektiver:

Utover dens kulturelle og religiøse konnotasjoner, har omskjæring vært gjenstand for omfattende medisinsk forskning og debatt. Tilhengere av omskjæring hevder at det gir en rekke helsemessige fordeler, inkludert redusert risiko for urinveisinfeksjoner, seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) som HIV og peniskreft. I tillegg tyder noen studier på at omskjæring kan bidra til bedre hygiene og redusere risikoen for visse genitale tilstander.

Motsatt utfordrer motstandere av omskjæring dens medisinske nødvendighet, med henvisning til bekymringer om smerte, komplikasjoner og brudd på kroppslig autonomi. De hevder at omskjæring er en prosedyre uten samtykke som utføres på spedbarn og barn uten deres samtykke, noe som reiser etiske og menneskerettighetsmessige hensyn.

Kontroverser og etiske betraktninger:

Debatten rundt omskjæring strekker seg utover medisinske fordeler og risikoer til å omfatte bredere etiske og menneskerettighetsspørsmål. Kritikere hevder at omskjæring krenker rettighetene til enkeltpersoner, spesielt når den utføres på spedbarn og barn som ikke kan gi informert samtykke. De hevder at beslutninger om omskjæring bør utsettes til individer kan ta autonome valg om kroppen sin.

Videre påvirker kulturelt og samfunnsmessig press ofte foreldrenes beslutninger angående omskjæring, og reiser spørsmål om individers autonomi og rollen til kulturelle normer i medisinsk praksis. I mange tilfeller er beslutningen om å omskjære dypt sammenvevd med kulturelle forventninger, familiære tradisjoner og religiøs tro.

Medisinsk praksis og informert samtykke:

I medisinsk praksis er prinsippet om informert samtykke overordnet. Helsepersonell har et ansvar for å sikre at enkeltpersoner og foreldre forstår risikoen, fordelene og alternativene forbundet med gutt omskjæring. Informert beslutningstaking krever omfattende utdanning og respektfull kommunikasjon, slik at enkeltpersoner og familier kan ta valg i samsvar med deres verdier og preferanser.

[bahainorge]

Viktig bok for å takle religiøst hat og vold

«Det er en bok som beriker, inspirerer og også utfordrer oss. Den byr på en fornyet mulighet til å bedre globalt takle spørsmål rundt religiøst hat og vold».

Det sa Nederlands ambassadør Bahia Tahzib-Lie under lanseringen av boka «Religion, Hateful Expression and Violence» på et møte i FNs hovedkvarter i New York i desember med Norge som sponsor og som ble åpnet av den norske diplomaten Monica Furnes.  

Tahzib-Lie mente boka «virkelig er betimelig ettersom vi globalt er vitne til en økning i religiøse hatytringer, vold og diskriminering, både online og offline, som fordyper sosiale fraksjoner. og økende splittelse og polarisering. Krisen i Midtøsten og økningen av antisemittisme og islamofobi rundt om i verden er et av de siste eksemplene. Jeg håper derfor virkelig at boken vil bli bredt spredt, referert til og brukt».

Morten Bergsmo har delt redaktøransvar for boka med briten Kishan Manocha. Bergsmo har arbeidet for internasjonale domstoler i Haag i 12 år, vært akademiker i Kina, USA og Europa og leder tankesmien Centre for International Law Research and Policy (CILRAP), med base i Firenze i Italia.

«Hvis religiøse ledere ikke klarer å forhindre eller redusere hatefulle ytringer i deres trossamfunns navn, forråder de ikke bare tilliten som fromme, fornuftige troende har gitt dem, men de svekker evnen til normene og idealene som læren deres fremmer for å ha en gunstig samfunnsmessig innvirkning. De risikerer å gjøre narr av den åndelige praksis i kjernen av deres tro, verktøyene som tilbys de troende for å forbedre seg selv», skriver Morten Bergsmo i kapittel 1 av boka.

Lanseringsmøtet i FNs hovedkvarter ble filmet og kan ses her. Innleggene inkluderer bidrag fra ICCs sjefsanklager Karim A.A. Khan KC, FNs spesialrapportør Nazila Ghanea (professor ved Oxford-universitetet) og Bani Dugal (som leder Bahá’í International Community’s kontor i New York). Sitater fra møtet finner du her.

Antalogien er på 1146 sider fordelt på 30 kapitler og er skrevet av 40 ledende eksperter, inkludert Bani Dugal og Nazila Ghanea. I tillegg til detaljerte case-studier og analyser av normative rammer og motivasjoner bak hatytringer i religionens navn, inneholder antologien mer enn 230 sider om tiltak som religiøse ledere kan bruke for å redusere hatefulle ytringer som stammer fra deres trossamfunn.

Utgivelsen online som gjør den gratis tilgjengelig for alle interesserte, ble spesielt ønsket velkomment på møtet.

Presentasjonen av nordmannen Bergsmo på CILRAPs hjemmeside fremholder at hans publikasjoner «argumenterer for at verdien eller interessen ‘menneskehetens enhet’ bør anerkjennes tydeligere også i internasjonal strafferett; at internasjonale domstoler og organisasjoner ikke kan oppfylle mandatet med mindre deres ledere respekterer integritetsstandarden; at kvasi-hegemonisk praksis innen internasjonal rettspleie bør erstattes av mer genuint globale tilnærminger; og at religiøse ledere bør bruke et bredere spekter av mer effektive tiltak for å forhindre eller redusere hatytringer fra egne medlemmer eller i navnet til deres trossamfunn».

[wiadomosciprasowe]

75 år siden D/S Donau forlot Oslo med 529 jøder fra Norge om bord – bare ni kom tilbake.

https://www.y6.no/75-ar-siden-d-s-donau-forlot-oslo-med-529-joder-fra-norge-om-bord-bare-ni-kom-tilbake/

75 år siden D/S Donau forlot Oslo med 529 jøder fra Norge om bord – bare ni kom tilbake.

Minnesmerket på Akershuskaia. Foto: HL-senteret Dato: 23-11-2017 13:56 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: 75 år siden D/S Donau forlot Oslo med 529 jøder fra Norge om bord – bare ni kom tilbake. Kategori: , Sosiale spørsmål Religion, tro Kriser, konflikter Kultur Den 26. november markeres denne mørke dagen i norsk historie med et åpent arrangement i Universitetets aula. Sammen med ofre for nazismen, deres etterkommere og andre som ønsker å minnes, vil også H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit og statsminister Erna Solberg være tilstede.

Den 26. november markeres denne mørke dagen i norsk historie med et åpent arrangement i Universitetets aula. Sammen med ofre for nazismen, deres etterkommere og andre som ønsker å minnes, vil også H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit og statsminister Erna Solberg være tilstede.

Jødene som ble deportert med D/S Donau kom først til Stettin, og ble derfra fraktet med tog til konsentrasjons- og utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Denne deportasjonen var den største av de i alt fem skipstransportene med jøder fra Norge. Til sammen ble 773 jøder deportert, de fleste i perioden november 1942 til februar 1943. Kun 38 overlevde.

Minnemarkeringen i Aulaen er et samarbeid mellom Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, HL-senteret.

Til media:

Det kommer til å bli en fullsatt aula. Hvis dere ønsker å være tilstede under minnemarkeringen, ta kontakt så raskt som mulig og senest innen fredag 24. november kl. 14.00:

Stein Bjørnbekk, informasjonsleder HL-senteret, mobil: 468 18 699 eller e-post: s.h.bjornbekk@hlsenteret.no

Kilde: Pressekontor HL-senteret – PRESSEMELDING –

————

Hashtags: # #Sosiale spørsmål Religion, tro Kriser, konflikter Kultur Sosiale spørsmål Religion, tro Kriser, konflikter Kultur

[nordic-language-love]

Norwegian Speaking Questions: A2-B1

A while ago I made a post of example questions that cover various topics you might be asked on the official Norwegian language test (Norskprøve Muntlig A1-A2), which you can find here. I also collected questions for A2-B1 and B1-B2 levels, so I thought I’d share those as well incase anyone else wants to practise or test themselves to see what they know! All of these are from Norsklærer Karense’s youtube channel; if you watch the videos (A2-B1 Muntlig) she also gives sample answers.

Some of these questions ask specifically about Norway, but you could always talk about your home country instead if you’re really stuck! Or, take it as an opportunity to do some research!

(Also, there may be typos - please point them out to me so I can fix them!)

A2-B1 Spørsmål

1. Kan du fortelle litt om deg selv? 2. Kan du fortelle om forskjellige familieformer? 3. Kan du fortelle om forskjellige boligtyper? 4. Kan du fortelle hva du bruker penger på? 5. Kan du fortelle om forskjellige religioner i Norge? 6. Kan du fortelle om norske tradisjoner? 7. Kan du fortelle om tradisjoner i hjemlandet ditt? 8. Kan dere snakke sammen om hva dere liker å gjøre på fritiden? 9. Kan du fortelle hvordan du bruker sosiale medier? 10. Kan du fortelle hva nettvett er? 11. Kan du fortelle om en høytid i Norge? 12. Kan du fortelle om en høytid i hjemlandet ditt? 13. Kan du fortelle om norsk natur? 14. Kan du fortelle om NAV? 15. Kan du fortelle om norsk politi? 16. Kan du fortelle om sykehus i Norge? 17. Hvordan kildesorterer du? 18. Kan du fortelle om forskjellige kulturtilbud der du bor? 19. Kan dere snakke sammen om norsk skolesystem? 20. Kan dere snakke sammen om hvordan kan skolen og hjemmet samarbeide på en god måte? 21. Hvilken utdanning har du? 22. Hvilke utdanningsmuligheter finnes i Norge? 23. Hvilke læringsplattformer kjenner du? 24. Kan dere snakke sammen om hva en CV inneholder? 25. Hvordan er jobbintervjuer i Norge? 26. Hva er taushetsplikt? 27. Kan dere snakke sammen om HMS på norske arbeidsplasser? 28. Hva har arbeidstaker rett på i Norge? 29. Hvilke yrkesmuligheter finnes for deg i Norge? 30. Hva har du jobbet som? 31. Snakk om klimaet i Norge. 32. Hva er bra med velferdsstaten? 33. Hva er bra/dårlig med facebook? 34. Hvordan kan man lære norsk? 35. Hva er et godt arbeidsmiljø? 36. Hva er fordelene og ulempene med å være gift? 37. Hva synes du om prisene på ting i Norge? 38. Hva liker du med norsk kultur? 39. Hva bør være aldergrense for å kjøpe alkohol? 40. Hvordan kan man være en god venn? 41. Hvilken periode i livet er best: barndom, voksenliv eller alderdom? 42. Hva synes du om at mange kjører bil i Norge? 43. Mange barn i Norge får ukepenger - hva synes du om det? 44. Hva synes du om netthandel? 45. Er det best å eie eller leie en bolig? 46. Hva synes du sosiale medier bør fokusere på?

[lynnasarkol]

Fra Virkeligheten

Uke 48 - Research 

Hva?: FNs Bærekraftmål 4 - God Utdanning

Hvem?: Ungdom, Lærere, Skole, ol.

Hvem er målgruppen min? - Segmentering

Demografi: befolkninglære eller befolkningsbeskrivelse. Demografi er ofte brukt for å forstå befolkningen og bearbeide etter statistikken. Den demografiske variabelen påvirker interesser, livsstil, preferanser, verdier og erfaringsgrunnlag. Typiske temaord som dukker opp når man tenker på ungdom er prestasjonspress, identifisering, sosiale relasjoner, og spørsmål som “hvem er jeg?”

Likevel er demografi alene ikke egnet til å forklare forbrukerens atferd. Ikke alle vil kjøpe billige biler, ikke alle kvinner bruker sminke osv. Å definere målgruppen deler vi opp i noen ulike segmenteringer. En av de er demografi: geografi, alder, kjønn, inntekt, utdanning, osv. En annen segmenteringsmetode som er aktuell er psykografisk segmentering som deler mennesker i grupper basert på livsstil, personlighet eller verdier. Livsstilsegmentering er også viktig for å putte på spissen hvem målgruppen er. Denne segmenteringsmetoden grupperer basert på idrett, politisk engasjement, friluft, urban, hipster, helsefreak, miljøfreak, holdninger, kultur, religion/moral, osv. 

Målgruppen min er videregående elever, spesielt VG3, som gruer seg til vårens eksamenstid. Vi tar for oss “Markus”, han er 18 år, jobber på KIWI og har lav inntekt. Han er en ambisiøs elev som fikk tilnærmet 6 i snitt i VG2. Drømmen hans er å fullføre førstegangstjeneste når han er ferdig på vgs, og vil etter dette studere jus for å senere i livet bli dommer. Siden pandemien har karakterene til “Markus” gått ned en god del, og snittet hans før jul ligger på under 4. Livet er annerledes når han ikke får sett vennene hans, og den ambisiøse “Markus” har nå lite sannsynlighet for å komme seg i hans ønsket studie, spesielt hvis han stryker på eksamen på grunn av pandemiens påvirkninger på hverdagslivet. 

Sekundærmålgruppen er andre elever/studenter som ikke nødvendigvis går siste år i vgs men som også har begrenset utdanning som følge av pandemien. Dette gjelder også foreldrene til slike elever.

Inspirasjon til Produksjon:

- “Strekk ut en hånd”

[bokbrekk]

99 sammenhenger

mellom ord og hånd

mellom det høyeste og det laveste

mellom menneske og maskin

mellom litterær form og teknologi

mellom arkitektur og sivilisasjon

mellom fornuft, språklig (kommunikativ) kompetanse og praxis (og theoria)

mellom det psykiske og det samfunnsmessige

dellom diktet og boka som helhet

mellom materielle kår og daglig virke, mellom liv og eksistens

mellom de religiøse bildene og naturbildene: de illustrerer begge Rustes

motsetningsfylte bilder

mellom diktets første og siste strofe og jeg-personens fortelling

mellom fangeproblematikken og opplevelsen av det nye samfunn mennesket er i ferd med å skape

mellom språk og verden og å være i stand til å skape seg selv, sitt eget liv

mellom den folkelige, muntlige og den dannede, skriftlige tradisjonen

mellom surrealismens spontane automatisme og de strengt forutbestemte mønstrene innenfor genrekunsten

mellom dette konkrete klasse- og yrkesmessige utgangs- og utkikkspunktet og de mer abstrakte, filosofiske og poetologiske overveielsene i forfatterskapet

mellom ord og hånd

mellom natur og menneskehet, og The whole earth, this cold, impassive, voiceless earth, shall be completely justified

mellom det sanselige og det konseptuelle i poesien

mellom smakspreferanse og personlighet

mellom opplevelser i hverdagen og i drømmene

mellom kropp og sjel

mellom deres intellektuelle virksomhet og deres vilkår som produsenter

mellom sykdom og kunst

mellom diktning og vitenskap

mellom seksualitet og religion

mellom kunst og ikke-kunst

mellom dem selv og deres forgjengere

mellom liv og død

mellom treet og kunnskapen: vi snakker om kunnskapens tre

mellom da og nå

mellom det ubevisstes innhold og strukturer, på den ene side, og på den annen side, religionens verdier.

mellom natur og mennesker.

mellom drømmen og den tilfeldige stimulus

mellom gull og ekskrementer

mellom hysteri og perversjonene

mellom legemlig og sjelelig forstyrrelse

mellom psykoanalytisk og annen forskning, særlig når det gjelder sprogets og tenkningens utvikling

mellom drømmen og den drømmendes liv, og hele den sjelelige situasjon som drømmen hører inn i

mellom dette inntrykk og den påfølgende symptombehandling

mellom tvangshandlingen og scenen etter bryllupsnatten

mellom infantil seksualitet og seksuelle perversjoner, mellom angst og truende fare

mellom hans drømmer og hans symptomer

mellom legemlig og sjelelig forstyrrelse

mellom tvetydighet og forskyvning

mellom penger, død og erotikk

mellom sjelelige og legemlige egenskaper

mellom Fichtes læresetninger og Schlegels form for ironi

mellom form og innhold som avhengig kun av større eller mindre dyktighet til å oppfatte og avbilde ytre naturformer

mellom kunstens åndelige innhold og dens sanselige materiale

mellom eldre norsk filosofi og dagens kontinentalfilosofi

mellom karakterenes psykologi og dikterisk stil

mellom "samlingstanken" i dette diktet og tilsvarende i f.eks. "Ved tusenårsfesten" og skuespillet Kongs-Emnerne

mellom dette solskinns-håret og det visne nebbet mitt

mellom deres kritikk og deres egne materielle omgivelser

mellom naturbegrepet og den allegoriske bildekarakteren

mellom jord og luft, det underjordiske, jordiske og himmelske

mellom drømmer og søvnproblemer

mellom minnestyrke og bøyningsendringer

mellom Draumkvedet og visjonsdiktning fra irsk og engelsk område

mellom struktur og materiale

mellom den og faget, mellom de små underverk i naturen og de store ord på papiret

mellom karakter og sted, og den språklige særegenhet

mellom den rituelle kulturen og de virkningene stoffene har på menneskets psyke

mellom rosen og tornen

mellom den terapeutiske kultur og den sosiale mobilitet som tiden behøver for at vi kan skifte arbeidssted, arbeid og bosted etter utviklingens behov

mellom fortid og samtid

mellom rolle og virkelighet

mellom våre stilgrep og disses teoretiske begrunnelse

mellom kritikk og forherligelse, eller kjærlighet om man vil

mellom disse spørsmål og de økonomiske

mellom pliktfølelse og militærmarsjer

mellom nyrene og nasjonen som helhet

mellom foretning og diktning

mellom det å føle og det å handle

mellom det beroligende middelet Thalidomid og det store antall deformerte spedbarn født i 1960-61

mellom menneskets karakteregenskaper og hjernens struktur

mellom motgang i selskapslivet og visse litterære kvaliteter

mellom oppmerksomhetsbehovet og tilbakemeldingene fra de sosiale mediene

mellom det uendelig lille og det uendelig store, mellom kirken ved havet og himmelkirken hinsides Andromedatåkens ytterste slør

mellom ubevisste infantile driftsimpulser og resultatet av menneskeåndens høyeste virksomhetsformer i kunst

mellom samfunnsforholdene og deres innflytelse på personligheten

mellom slangene og kassene med nyfødte kyllinger som sto på et bord utenfor burene

mellom Jonas' øyne og Jonas' tunge

mellom stedene

mellom liv og følelser, og "kjærlighet"

mellom pornografi og mer spesielle seksuelle overgrep

mellom bildet og det som bildet avbilder

mellom ritualer og stein

mellom den yngre og den eldre Takvams dikt om aldring

mellom Ardipithecus ramidus og nestemann på scenen, Australopithecus anamensis

mellom hjernestørrelse og flokkstørrelse

mellom 28 og 46

mellom konkurransen og trojanernes "odyssé"

mellom mål og midler

mellom hans livsproblemer og hans filosofiske tenkemåte

mellom kunst og etikk

mellom premisser og konklusjon

mellom jordens liv og alt dens vann

[gostudyno]

SPØRSMÅL & SVAR: GOSTUDY EXPHIL/EXFAC

Hei sann! Jeg har fått veldig mange spørsmål gjennom min Instagram om GoStudy, spesielt nå i forbindelse med avreise for høstsemesteret, og derfor tenkte jeg at det var fint at jeg heller svarer her på bloggen! Mange påpeker at dere vil vite mer om hvordan det faktisk er, og om det er verd pengene - så jeg skal prøve å gi dere noen svar. Jeg vet at semesteret er i gang (?) men tenkte å slenge ut noen svar likevel!

Flere av dere som leser som lurer på det samme. Ta gjerne kontakt med meg på instagram @cellasworld om det er noe mer du lurer på så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan.

30 STUDIEPOENG - ØKER SNITTET!

Ja, jeg stortrivdes på GoStudy - og ja, jeg anbefaler det så absolutt! Exphil/Exfac er som jeg har nevnt tidligere på bloggen; universitetsfag, i tillegg hadde vi et tilleggsfag som het Religion, etikk & livssyn - dette er derfor et skolesemester på 3-4 måneder hvor man ved bestått eksamen får til sammen 30 studiepoeng. Dette tilsvarer at snittet ditt går opp med 0,1 - har du altså 4 i snitt vil snittet ditt øke til 4,1. Semesteret er også støttet av Lånekassen, som vil si at du kan få støtte til å studere i utlandet - mer om dette finner du på hjemmesidene til GoStudy og Lånekassen. Mat, lommepenger, vaksiner og diverse er ikke inkludert i GoStudy-avgiften, så dette kommer utenom!

ER DET VERD PENGENE?

Jeg har fått spørsmål om semesteret er verd det i forhold til summen det koster, og det synes jeg så absolutt. Mye av grunnen til at jeg synes det er verd det er fordi man får noen måneder i paradis - samtidig som man får økt snittet sitt. Nå skal det sies at man får reist mye rundt som feks backpacker for denne studieavgiften, så dersom man kun vil reise mye rundt og spare penger kan man jo heller backpacke veldig billig - men hovedbonusen med GoStudy for meg er jo at man faktisk er student, og får muligheten til å få studiepoeng ved bestått eksamen. Dette er absolutt verd det og en gyllen mulighet til å øke snittet, dersom du i likhet med meg skal gå høyere utdanning ved et norsk universitet (ikke høgskole.) Exphil/Exfac er obligatoriske fag ved alle universitetene i Norge (igjen, ikke høgskole) så skal du studere videre - vær derfor obs på at dersom du søker studier vil du ved enkelte studieløp kunne få Exhil/Exfac-fagene godkjent på vitnemålet! Dette er en fordel! :-)

DET SOSIALE

Miljøet på GoStudy er utrolig bra, og det er noen veldig sosiale måneder. Det er mange forskjellige mennesker med ulike interesser, og du finner garantert interesser og hobbyer å bedrive tiden med her nede da aktivitetene er tilgjengelige for enhver smak. GoStudy arrangerer også en rekke aktiviteter og turer slik at man blir bedre kjent. Vil kanskje påpeke at dette er et veldig sosialt opphold, så å være glad i mennesker og sosiale dager kan være en fordel. Man reiser hit for å ha det bra og for å få noe positivt utav oppholdet!

Det er mange som har spurt om hvordan det er å bli kjent med folk, om dette er lett, om folk er sosiale osv osv; svaret er selvfølgelig JA! Dette er mye opp til deg selv, byr du på deg selv og har et åpent sinn for nye mennesker blir det et bra opphold!

CAMPUS

Vi var altså en skoleklasse på 30 stk, mens vi - sammen med 70 PT-studenter - utgjorde rundt 100 elever på campus. Antar at dette varierer. På campus i Seminyak hadde vi også alle fasiliteter inkludert basseng og restaurant, og man bor sammen på rom med totalt 2 eller 3 personer. Man kan selvfølgelig få bo sammen dersom man reiser med noen. Romfordeling og diverse gis gjennom GoStudy. Mer praktisk info kan dere finne på hjemmesidene til GoStudy osv, dersom dere melder dere på.

BUDSJETT

Det er veldig vanskelig for meg å anslå noe budsjett, fordi dette varierer veldig. Av alle elevene som var på Bali har man brukt veldig ulike summer, da man naturligvis bruker penger på ulike ting og prioriterer ulikt. Mitt budsjettips er uansett oppsummert; Bali er billig - men spar likevel til oppholdet! Her er det mye fantastisk å se, gjøre og tygge på ;-) Bruk pengene på reising og opplevelser, framfor å sløse det bort!

Det er veldig mange som har spurt om penger til å reise, og ja jeg vil absolutt anbefale deg og spare så mye som mulig. Fra Bali rekker du mange og billige destinasjoner som er en kort tur unna; alt fra Nusa og Gili på Bali, til Singapore, Kuala Lumpur, Fillippinene og Tokyo til alt fra 2-5000,- for ei helg! Selv reiste jeg rundt hele Bali og en svipptur til Singapore og hadde the time of my life, hehe.

PAKKETIPS

Har fått en del spørsmål om pakketips, og dette er selvfølgelig individuelt. Hvis jeg skal påpeke noe, så ville jeg pakket minst mulig, da det er glovarmt på Bali så man blir stort sett gående i badetøy, hehe.. Du får uansett shoppet hva som helst der nede. Ellers noen ekstratips; ta med deg solkrem om du vil ha ordentlig norsk solkrem, da jeg syns utvalget var veldig dårlig på Bali! Sola steiker på Bali (nei, det er ikke som i Syden hehe) så det er veldig viktig og ta vare på huden med ordentlig solkrem :-) Er du også veldig opptatt av gode produkter, kremer, sminke osv. eller har spesielle sykdommer, allergier eller andre behov ville jeg satset på og kjøpt alle spesielle produkter på forhånd.

Jeg vil også bruke dette innlegget til å påpeke at Bali er sååå mye mer enn bare det man får inntrykk av på sosiale medier! For Bali er ikke bare hvite strender, palmetrær og bølger - men også Hinduisme, kultur, språk, kunst, historie, sosiale Balinesere, jungel, unik natur og uforglemmelige øyeblikk. Det er 2. gang på 2 år at jeg er på Bali (og det blir ikke lenge til neste gang) og det gir meg så mye. Alt av pakketips, informasjon om Bali, budsjett osv. blir gitt og nøye fulgt opp før avreise.

Jeg vil påpeke at jeg gikk Exphil/Exfac. Spørsmål angående PT og å ta opp fag (som er nytt av året osv) kan dere henvende til GoStudy.

Håper dette ga dere svar på noe av det dere lurer på! Som sagt er det bare å spørre meg mer på @cellasworld hvis det skulle være noe! Men jeg har fått veldig mange spørsmål, håper dere har fått svar på noe av det viktigste her. Hvis ikke kan dere også kontakte GoStudy direkte, de har også svaret på alt dere lurer på!

God tur, lykke til med nytt semester og vær snille med hverandre!!

Celine

@cellasworld

#Bali #GostudyBali

[glu2017]

Intervju med rektor

Denne uka fikk fire av oss møte rektor på skolen vi har vært nå disse to første ukene.  Gruppa hadde i forkant av dette møtet forberedt en del spørsmål som vi ønsket å spørre rektor om. Temaer som ble tatt opp var bl.a. organisering av skolen og undervisningen, nasjonale lover og regler, samarbeid med hjemmet/foreldre, spesialundervisning, samt lærernes arbeidssituasjon og –forhold.  

Organisering av skolen

På skolen, El Nacional, er det ansatt en rektor (la directora general), 3 visedirektører/-rektorer, 8 inspektører, i overkant av 50 lærere, 2 rådgivere, 2 psykologer, sekretærer, bibliotekarer, samt vaskedamer, en vaktmester og nattevakter.  Disse er fordelt over tre ”turnuser”, som rektor refererte til når hun snakket om de tre inndelingene av skoleundervisningen.

Skolen og undervisningen er med andre ord inndelt i tre grupper/turnuser:

- 1. turnus består av elever fra ca. 11 til 14 år, som er på skolen fra kl. 07.00 til kl. 12.00.

- 2. turnus består av elever fra ca. 15 til 17 år, som er på skolen fra kl. 12.30 til kl. 17.00.

Grunnen til at elevene er delt inn på denne måten er først og fremst mangel på klasserom. I tillegg nevner rektor at denne inndelingen gjør det lettere å ha oversikt over elevene og opprettholde kontroll og disiplin i løpet av skoledagen.

- 3. turnus er undervisning som skjer på lørdager fra kl. 08.00 til kl. 16.00, og som består av elever fra ca. 16 år og oppover. Dette er elever som jobber i ukedagene og/eller som av en eller annen grunn ikke har fått gjennomført en vanlig skolegang som ung.

Til sammen er de 1300 elever i ukedagene – 650 på hver av de to turnusene på hverdagene. I tillegg til ca. 600 elever på lørdagsundervisningen.

 Organisering av undervisningen

Elevene har 30 undervisningstimer i løpet av en uke, og en vanlig undervisningstime varer i 45 minutter. Fagene matematikk og spansk, har de hver dag. Engelsk, naturfag og samfunnsfag har de 3 dager i uka, og kroppsøving har de 1 dag. De har også et slags ”kulturfag” en gang i løpet av uka. Religion er vel å merke ikke et eget fag på skolen i Nicaragua.

Karakterer

Elevene får 4 karakterer i løpet av ett skoleår. 2 fordelt på hvert semester. På slutten av året blir disse karakterene lagt sammen, og blir da avgjørende for om elevene får fortsette til neste trinn eller om de må ta hele skoleåret opp igjen. De har med andre ord ikke én avsluttende eksamen som avgjør veien videre.

 Nasjonale retningslinjer

Skolene i Nicaragua har – som i Norge - nasjonale regler og retningslinjer som de må forholde seg til og legge opp undervisningen etter. Lærerne har riktignok – også som i Norge - mulighet til å være kreative og til å gjøre egne tolkninger. De kan med andre ord  legge opp undervisningen ut fra egne vurderinger, så lenge de forholder seg til faglige- og didaktiske styringsdokumenter og læreplaner som inneholder krav som må oppfylles – i den grad det lar seg gjøre.

Egne lærebøker til de ulike undervisningsfagene fikk lærerne, og elevene, først for 2 år siden. Elevene får låne disse bøkene, og trenger altså ikke kjøpe lærebøker selv.

Samarbeid med hjemmet/foreldre

Rektor kan fortelle at de har månedlige foreldremøter, og at foreldrene ellers blir kontaktet om barna deres havner i bråk eller har/får problemer.  Er det snakk om alvorlige problemer, blir også rådgiver, og eventuelt psykolog og andre helsemyndigheter koblet inn.  

Arbeid mot mobbing

I følge rektor så er mobbing et tema det jobbes aktivt med. Elevene har blant annet en time, hver uke, hvor ulike sosiale tema blir tatt opp og hvor elevene jobber med ulike refleksjonsoppgaver.  

Rektor forteller at det er mye problemer som ligger utenfor skolen, som blir dratt med til skolen og inn i skolehverdagen. Sosiale og familiære problemer påvirker, naturlig nok, elevene som lever under vanskelige forhold, hvorpå dette i neste omgang påvirker oppførsel og holdninger til elevene. Rektor nevner at både salg av narkotika og andre uheldige hendelser har skjedd, og skjer, fra tid til annen. Vi får inntrykk av at dette er noe som rektor og skolen, i samarbeid med ulike myndigheter, jobber aktivt med å få kontroll over.

 Spesialundervisning og tilpasset opplæring

På spørsmål om spesialundervisning og tilpasset opplæring ble praktisert og prioritert i skolen, var svaret til rektor ”poco”. På grunn av mangel på ressurser er dette med andre ord et felt som skolen har vanskelig for å få til i tilstrekkelig grad. Elever med behov for ekstra tilrettelegging og/eller spesialundervisning, får ikke nødvendigvis den hjelpen de skulle hatt. Rektor forteller at det er opp til hver enkelt lærer, hvordan denne problematikken håndteres.

Med mangel på klasserom og store klasser på mellom 40 til 45 elever i hver klasse, er det en utfordring for lærerne å gi tilpasset opplæring til hver enkelt elev. At de streke elevene får utfordre seg litt ekstra ved å hjelpe de svakere elevene, er én tilretteleggingsmulighet rektor legger frem. Det blir også nevnt at lærere i enkelte tilfeller tar med seg elever hjem, og gir de ekstraundervisning utenfor skoletiden.

 Lærernes arbeidssituasjon og -forhold

Lærerne har en arbeidsuke på 40 timer. Disse består av 10 timer planlegging og 30 timer undervisning. På skolen finnes det kun ett felles lærerværelse, i tillegg til rektors kontor, samt et par andre småkontorer. Lærerne har altså ikke egne arbeidsplasser på skolen. Planlegging av undervisning skjer derfor utenfor skolen. Lærerne kommer på jobb idet skolen og elevene starter, og drar hjem etter at undervisningstimene er over. De nicaraguanske og de norske arbeidsforholdene er med andre ord svært forskjellige.

Det virker til at lærernes rettigheter i forbindelse med sykdom og fravær er forholdsvis gode, da rektor kan fortelle at lærerne har gode ordninger og blant annet sykepenger, så lenge de får sykmelding fra lege.

Lærerne har tre lengre ferier i løpet av skoleåret. Da skoleåret er inndelt noe forskjellig fra det norske skoleåret, har lærene og elvene i Nicaragua sin sommerferie fra desember og frem til begynnelsen av februar. Lærerne starter riktignok på jobb en uke før elevene, for å forberede seg til det nye skoleåret – som også er vanlig etter sommerferien i Norge. Påsken er  en viktig høytid for de fleste nicaraguanere, da flertallet av befolkningen er katolikker. Påskeferien kommer da en månes tid +/-, etter sommerferien.  I tillegg til disse to feriene, nevnte rektor én uke til, uten å si noe om når denne avlegges. Som i Norge, har også Nicaragua fridag på landets nasjonaldag, som er 15. september.

På spørsmål om skolen har ressurser og mulighet til å tenke utvikling, så sier rektor at lærerne får støtte til kurs og diverse workshop, samt at det finnes muligheter med tanke på videreutdanning, som støttes økonomisk av skolen. Det påpekes også av rektor at alle lærerne som underviser på skolen må ha utdanning tilsvarende en bachelorgrad.

 Økonomi

Når det kommer til økonomi, så har ikke skolen mye å rutte med. De får en viss støtte fra staten på begynnelsen av skoleåret, hvorpå lærerne blant annet får en ”startpakke” bestående av noe undervisningsutstyr. Dette tilsvarer vel å merke typ 2 penner, 2 skrivebøker, 2 markører, osv. Når dette utstyret er oppbrukt, må lærerne sørge for utstyr fra egen lommebok.

Skal skolen få ordnet på noe i forbindelse med en reparasjon eller utbytting av ett eller annet, må skolen søke om økonomisk støtte. Rektor forteller at El Nacional er 52 år, og at det absolutt er behov for å forbedre bygg og fasiliteter. Etter to uker i praksis på skolen er dette noe vi har sett og kjent på, da blant annet de sanitære- og hygieniske forholdene er svært dårlige. 

Vi har hørt snakk om at en ny skole er under planlegging, men hvorvidt det er snakk om en tidlig planleggingsfase eller om dette er noe som vil skje i forholdsvis nær fremtid, er det ingen som vet.

Rektor var en hyggelig og imøtekommende dame, som tok imot oss med et smil og uten å virke hverken stresset eller spesielt skummel. Vi fikk i overkant av en time sammen med henne, og håper resultatet av dette ikke inneholder alt for mange feilrefereringer, da språklige utfordringer og eventuelle misforståelser kan ha inntruffet.      

[wiadomosciprasowe]

Hvem er de norske muslimene?

https://www.y6.no/hvem-er-de-norske-muslimene/

Hvem er de norske muslimene?

Bushra Ishaq er lege, forsker, skribent og samfunnsdebattant. Nå er hun aktuell med bok om norske muslimer. Dato: 27-10-2017 07:10 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Hvem er de norske muslimene? Kategori: , Kunst, kultur, underholdning Sosiale spørsmål Religion, tro Undersøkelser, rapporter Hva mener de norske muslimene om Norge, om integrering, om kvinners stilling i samfunnet, om forholdet mellom religion og politikk, om hverdagslige og store prinsippspørsmål?

Hva mener de norske muslimene om Norge, om integrering, om kvinners stilling i samfunnet, om forholdet mellom religion og politikk, om hverdagslige og store prinsippspørsmål?

Dette er noe av det Bushra Ishaq forsøker å gi oss svar på i den nye dokumentarboken Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge – hvem er de og hva mener de?

Utgangspunkt i omfattende undersøkelse Boken tar utgangspunkt i en bred og omfattende undersøkelse bygget på svar fra muslimer med ulik landbakgrunn, sosiale status, alder og trosretning. Ishaq gir et innsiktsfullt og ofte overraskende utsyn over et felt som frem til nå har vært preget av sterke meninger, fordommer og fastlåste stereotypier.

Inkluderer stemmer som vanligvis uteblir Bushra Ishaq er opptatt av at vi skal snakke med, ikke om de norske muslimene. Boken en fortelling som handler om likhet med, ikke forskjell fra majoritetsbefolkningen.

Som Ishaq selv påpeker i bokens forord: -Denne bokens ambisiøse mål er å demokratisere den offentlige samtalen om islam og muslimer ved å inkludere stemmer som vanligvis uteblir. Jeg har ønsket å gå bak de store overskriftene, og gjennom to befolkningsundersøkelser gi ordet til den tause majoriteten av muslimer og nordmenn som vanligvis ikke kommer til orde i en samfunnsdebatt som er dominert av ytterpunkter.

Målet er å skape dialog om det som oppfattes som brytningspunkter mellom muslimer og majoritetssamfunnet. Hva går den påståtte verdikonflikten så mange snakker om egentlig ut på? Hva er omfanget av den, og hvordan kan vi møte den? Er muslimer virkelig slik de blir fremstilt? Hvor forskjellige er muslimske og ikke-muslimske borgere i Norge? Har vi noe til felles? Er det i så fall nok? Nok til å bygge den tilliten som skal til for et bærekraftig, flerkulturelt samfunn?

Kilde: Pressekontor Cappelen Damm – PRESSEMELDING –

————

Hashtags: # #Kunst, kultur, underholdning Sosiale spørsmål Religion, tro Undersøkelser, rapporter Kunst, kultur, underholdning Sosiale spørsmål Religion, tro Undersøkelser, rapporter

[wiadomosciprasowe]

Frokostmøte mandag 13.11.17 "How should liberal democracies interact with China?

https://www.y6.no/frokostmote-mandag-13-11-17-how-should-liberal-democracies-interact-with-china/

Frokostmøte mandag 13.11.17 "How should liberal democracies interact with China?

The panelists are: Dr. Lobsang Sangay, Tibetan Exile Prime minister and Senior Fellow at the East Asian Legal Studies Program at Harvard Law School, John Peder Egenæs, Secretary General of Amnesty International Norway and Stein Ringen, Visiting Profe Dato: 06-11-2017 15:14 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Frokostmøte mandag 13.11.17 "How should liberal democracies interact with China? Kategori: , Menneskerettigheter Sosiale spørsmål Religion, tro Kriser, konflikter Miljø, energi How will the rise of China influence liberal values which play a key role in the contemporary international system? And in dealing with China, will democratic countries have to choose either human rights or economic interests?

How will the rise of China influence liberal values which play a key role in the contemporary international system? And in dealing with China, will democratic countries have to choose either human rights or economic interests?

The panelists are: Dr. Lobsang Sangay, Tibetan Exile Prime minister and Senior Fellow at the East Asian Legal Studies Program at Harvard Law School, John Peder Egenæs, Secretary General of Amnesty International Norway and Stein Ringen, Visiting Professor, Department of Political Economy, King`s College London.

Register here: https://www.civita.no/arrangement/democracies-interact-with-china

Breakfast is served from 7.40 am. A Q&A session will follow after the introductions.

The meeting will take place at Café Christiania, Nedre Vollgt. 19. Entrance via Stortingsgaten.

You can also watch the event live on Facebook and share your thoughts on twitter #civitafrokost.

Welcome!

Kilde: Pressekontor Den norske Tibetkomité – PRESSEMELDING –

————

Den norske Tibet-komitéen (DnTk) ble stiftet våren 1989 og er en medlemsorganisasjon. DnTk er en partipolitisk uavhengig, landsomfattende organisasjon som er dannet for å arbeide for tibetanernes rettigheter og mot kinesisk okkupasjon og undertrykkelse i Tibet. Den norske Tibet-komité støtter aktivt kampen for menneskerettigheter i Tibet, det tibetanske folks rett til selvbestemmelse og setter søkelys på den økologiske situasjonen i regionen. Komiteen skal også arbeide for å gjøre den tibetanske kulturen kjent i Norge. Den norske Tibet-komité støtter tibetanernes ikke-voldelige linje/kamp.

Hashtags: # #Menneskerettigheter Sosiale spørsmål Religion, tro Kriser, konflikter Miljø, energi Menneskerettigheter Sosiale spørsmål Religion, tro Kriser, konflikter Miljø, energi

[wiadomosciprasowe]

Tibets eksilpresident besøker Norge

https://www.y6.no/tibets-eksilpresident-besoker-norge/

Tibets eksilpresident besøker Norge

Den Harvard-utdannede folkerettsekspert Lobsang Sangay avløste i 2011 Dalai Lama som det tibetanske folks politiske leder. Dato: 09-11-2017 12:18 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Tibets eksilpresident besøker Norge Kategori: , Menneskerettigheter Sosiale spørsmål Religion, tro Kriser, konflikter Miljø, energi Pressemelding

Pressemelding

Torsdag den 9. november 2017

Tibets eksilpresident besøker Norge

Den Harvard-utdannede folkerettsekspert Lobsang Sangay avløste i 2011 Dalai Lama som det tibetanske folks politiske leder. Han besøker Norge den 11.-13. november etter invitasjon fra den norske Tibetkomite. Besøket er arrangert i samarbeide med Det Tibetanske Samfunn i Norge og Office of Tibet i London, som er Tibets uoffiselle ambassade for Nordeuropa.

Under oppholdet i Norge skal presidenten for Central Tibetan Administration i India møte organisasjoner, politikere og det tibetanske samfunn i Norge. Sangay er på en rundreise til Skandinavia og Storbritannia for å knytte kontakter og snakke Tibets sak.

Public Talk søndag 12. november 2017

Den norske Tibetkomite inviterer søndag den 12. november fra 15.30 – 16.30 til åpent møte og debatt med president Lobsang Sangay, møtet finner sted på Menneskerettighetshuset i Kirkegt.5  i Oslo.

Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Etter møtet vil det tibetanske samfunn servere tibetansk mat og ha en uhøytidelig samling med Dr. Sangay. Dette er også åpent for alle som ønsker å delta.

Dette besøket sammenfaller med at  Kinas president Xi Jinping nettopp er gjenvalgt til en ny femårsperiode som Kinas leder. Han ventes å stramme grepet ytterligere om makten og landets systemkritikere – herunder det tibetanske folk, som har levd under Kinas herredømme siden 1950. 

Tibetanerne har i årtier lidd under en ekstrem undertrykkelse. Både når det gjelder ytringsfrihet og forsamlingsfrihet, men også retten til eget språk og religion. Listen over grove menneskerettighetskrenkelser er lang. På denne dystre bakgrunn er det en stor ære å ønske Lobsang Sangay, som mot alle odds forsøker å verne om tibetanernes rettigheter velkommen til Norge.

Kinesiske myndigheter utsetter fortsatt den tibetanske befolkning for en ydmykende praksis som går ut på at de tvinges til såkalt ”patriotisk undervisning”. Det innebærer at de skal fordømme Dalai Lama og uttrykke sin støtte til CCP, det kinesiske kommunistparti.

I desperasjon over den massive undertrykkelsen har over 150 tibetanere gjennomført selvpåtenninger siden 2009, og det er vedvarende rapporter om grov tortur,  rettssaker uten forsvarer, politivold og skudd mod fredelige tibetanske demonstrasjoner.

”Historien om Tibet er en tragedie, og Kina gjør fortsatt ingenting for å forbedre forholdene for tibetanerne som nektes helt basale menneskerettigheter. Det er viktig at det internasjonale samfunn fortsetter å konfrontere Xi Jinping med overgrepene som finner sted i Tibet, og at et land som Danmark ikke lader det kinesiske pandadiplomati dæmpe den kritiske dialog”, uttaler Trine Christensen, generalsekretær for Amnesty Danmark, hvor Dr. Sangay har startet sitt besøk i Skandinavia.

En del av Kinas politikk er å stille urimelige krav til andre land og true dem med økonomiske sanksjoner om man ikke følger dem.  Men en mann som Lobsang Sangay ønsker å få fokus tilbake på de verdier som binder mennesker og folkeslag sammen – nemlig dialog basert på respekt for hverandres rettigheter.

Det vil også være muligheter for intervju med Dr. Lobsang Sangay –

Avtal dette gjerne med DnTks leder Tsomo Svenningsen på tlf 950 14 859

Vedlagt er et kort CV om Dr. Sangay

Frokostmøte mandag 13. november med Civita. Economic interests or human rights: How should liberal democracies interact with China?

Civita invites you to a breakfast meeting Monday November 13th 8.00-9.30 am.

Register here: https://www.civita.no/arrangement/democracies-interact-with-china

How will the rise of China influence liberal values which play a key role in the contemporary international system? And in dealing with China, will democratic countries have to choose either human rights or economic interests?

The panelists are: Dr. Lobsang Sangay, Tibetan Exile Prime minister and Senior Fellow at the East Asian Legal Studies Program at Harvard Law School, John Peder Egenæs, Secretary General of Amnesty International Norway and Stein Ringen, Visiting Professor, Department of Political Economy, King's College London.

Breakfast is served from 7.40 am. A Q&A session will follow after the introductions.

The meeting will take place at Café Christiania, Nedre Vollgt. 19. Entrance via Stortingsgaten.

You can also watch the event live on Facebook and share your thoughts on twitter #civitafrokost.

Etter dette arrangementer er det mulig å sette av tid til intervju med Dr. Sangay. 

Avtal gjerne med dnTks styreleder Tsomo Svenningsen  tel. 950 14 859

Kilde: Pressekontor Den norske Tibetkomité – PRESSEMELDING –

————

Den norske Tibet-komitéen (DnTk) ble stiftet våren 1989 og er en medlemsorganisasjon. DnTk er en partipolitisk uavhengig, landsomfattende organisasjon som er dannet for å arbeide for tibetanernes rettigheter og mot kinesisk okkupasjon og undertrykkelse i Tibet. Den norske Tibet-komité støtter aktivt kampen for menneskerettigheter i Tibet, det tibetanske folks rett til selvbestemmelse og setter søkelys på den økologiske situasjonen i regionen. Komiteen skal også arbeide for å gjøre den tibetanske kulturen kjent i Norge. Den norske Tibet-komité støtter tibetanernes ikke-voldelige linje/kamp.

Hashtags: # #Menneskerettigheter Sosiale spørsmål Religion, tro Kriser, konflikter Miljø, energi Menneskerettigheter Sosiale spørsmål Religion, tro Kriser, konflikter Miljø, energi

[wiadomosciprasowe]

Provoserende roman med Facebook-Høyre som bakteppe.

https://www.y6.no/provoserende-roman-med-facebook-hoyre-som-bakteppe/

Provoserende roman med Facebook-Høyre som bakteppe.

​Nils Gullak Horvei er ute med ny og provoserende roman. (Foto: Fredrik Arff) Dato: 29-05-2018 14:29 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Provoserende roman med Facebook-Høyre som bakteppe. Kategori: , Kunst, kultur, underholdning Politikk Sosiale spørsmål Religion, tro Med romanens hovedperson godt forankret  i det såkalte Facebook-høyre

Med romanens hovedperson godt forankret  i det såkalte Facebook-høyre, presenterer Nils Horvei et sjeldent miljø og persongalleri i den norske samtidslitteraturen. 

I Rive Rom på én dag  får vi innblikk i livet til en forfatter som driver sitt eget lille forlag. Han tilbringer mye tid på Facebook hvor han blant annet diskuterer innvandringen til Sverige og velferdsstatens fremtid. Kona foreleser på Blindern, men er lei av lettkrenkede studenter og politisk korrekte kollegaer. Elskerinnen hans er en populær internasjonal islamkritisk blogger. Og datteren hans henger ute med mørkhudede gutter fra den andre kanten av byen. Samtidig, blant hovedpersonens venner, går diskusjonen høyt om innvandringens utfordringer, oljeprisen, rentenivået og Romerrikets ingeniørkunst.

En dag utgir han en bok av en meget omdiskutert islamkritiker og forsvarer både utgivelsen og seg selv med litt hjelp fra et sentral medlem av den amerikanske alt. right-bevegelsen.

Rive Rom på én dag er en interessant, humoristisk og provoserende fortelling om en forvirret mann i en forvirret norsk samtid. Et frisk pust i den norske skjønnlitteraturen.

Nils Gullak Horvei (f. 1956 i Tromsø) debuterte i 1990 med romanen Gutten på taket. Rive Rom på én dag er hans tiende skjønnlitterære utgivelse. Horvei er bosatt i Oslo og er gift med forfatteren, samfunnsdebutanten og førstelektoren Elin Ørjasæter.

Kilde: Pressekontor Cappelen Damm – PRESSEMELDING –

————

Hashtags: # #Kunst, kultur, underholdning Politikk Sosiale spørsmål Religion, tro Kunst, kultur, underholdning Politikk Sosiale spørsmål Religion, tro

[wiadomosciprasowe]

Hva var det med SKAM? Boklansering 7. juni

https://www.y6.no/hva-var-det-med-skam-boklansering-7-juni/

Hva var det med SKAM? Boklansering 7. juni

Utsnitt fra bokens forside. Foto: Fra NRK Dato: 06-06-2018 07:00 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Hva var det med SKAM? Boklansering 7. juni Kategori: , Samfunn Litteratur Kunst, kultur, underholdning Utdanning Sosiale spørsmål Religion, tro Media, kommunikasjon

Dramaserien Skam, den første norskspråklige fagboken om det store NRK-fenomenet SKAM, lanseres på Hartvig Nissens skole i Oslo torsdag 7. juni. Vel møtt!

Hva var det med SKAM? Denne NRK-serien om en gjeng norske ungdommer fikk enorm oppmerksomhet og ble et globalt fenomen. Folk i alle aldre fulgte med på tvers av ulike medieplattformer, og innhold, handling og ulike tema og teorier ble diskutert blant venner, ved lunsjbord, i familier og ikke minst i klasserommet.

Den nye boken Dramaserien SKAM, redigert av Synnøve Skarsbø Lindtner (UiB) og Dag Skarstein (OsloMet), tar opp form, tema, resepsjon og didaktiske muligheter i SKAM. Ved å analysere de ulike bestanddelene serien består av, presenterer bokens ulike forfattere viktige biter i puslespillet for å forstå hvorfor SKAM fikk en slik stor og spesiell betydning, samt hvordan man på en god måte kan bruke stoffet i klasserommet.

Velkommen til en spennende lansering på selveste SKAM-skolen, Hartvig Nissens skole!

TID: Torsdag 7. juni, kl. 18–20 STED: Hartvig Nissens skole, President Harbitz` gate 11, Oslo

PROGRAM:

Velkommen

DEL 1: Panelsamtale Hva er fenomenet SKAM? Hva var det med serien som gjorde den til en slik suksess? Marte Blikstad-Balas (UiO) samtaler med redaktørene Dag Skarstein og Synnøve Skarsbø Lindtner, og redaksjonssjef i NRK P3 Håkon Moslet.

DEL 2: Undervisningsopplegg Hvordan bruke SKAM i klasserommet? Forfatterne og norsklærerne Jorunn Øveland Nyhus og Astrid Syse Talsethagen presenterer ulike undervisningsopplegg og deler sine erfaringer fra klasserommet.

Mingling med lett servering

KONTAKT: Synnøve Skarsbø Lindtner, redaktør og forfatter: 922 91 754 / synnove.lindtner@uib.no Dag Skarstein, redaktør og forfatter: 913 65 507 / dag.skarstein@oslomet.no Glenn Mangerøy, Fagbokforlaget: 975 56 626 / glenn.mangeroy@fagbokforlaget.no

Kilde: Pressekontor Fagbokforlaget – PRESSEMELDING –

————

Hashtags: # #Samfunn Litteratur Kunst, kultur, underholdning Utdanning Sosiale spørsmål Religion, tro Media, kommunikasjon Samfunn Litteratur Kunst, kultur, underholdning Utdanning Sosiale spørsmål Religion, tro Media, kommunikasjon

[wiadomosciprasowe]

Vår herres sporhunder i Frelsesarmeen med 58 000 oppklarte saker

https://www.y6.no/var-herres-sporhunder-i-frelsesarmeen-med-58-000-oppklarte-saker/

Vår herres sporhunder i Frelsesarmeen med 58 000 oppklarte saker

Dato: 12-03-2012 16:03 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Vår herres sporhunder i Frelsesarmeen med 58 000 oppklarte saker Kategori: , Kirkesamfunn Kunst, kultur, underholdning Kriminalitet, rettsvesen og juss Sosiale spørsmål Religion, tro «Vårherres sporhunder» kalles ofte de som arbeider med ettersøkning av savnede personer i regi av Frelsesarmeen. I sin nye bok gir Nils-Petter Enstad, som selv har en fortid som frelsessoldat, et fascinerende innblikk i ettersøkelsesarbeidet, fra starten i 1897 og fram til i dag.

«Vårherres sporhunder» kalles ofte de som arbeider med ettersøkning av savnede personer i regi av Frelsesarmeen. I sin nye bok gir Nils-Petter Enstad, som selv har en fortid som frelsessoldat, et fascinerende innblikk i ettersøkelsesarbeidet, fra starten i 1897 og fram til i dag.

Boka åpner med et England på 1800-tallet med klasseskiller, fattigdom og utbytting. Frelsesarmeen (etablert 1865) tilbød aktiv nestekjærlighet; «suppe, såpe og frelse». Snart fikk bevegelsen øynene opp for de prostituertes kår. Mange unge kvinner ble ofre for hvit slavehandel og havnet på bordeller. Ettersøkelsestjenesten ble opprettet for å nøste opp slike saker, og ble senere utvidet til ettersøking av savnede personer generelt. I Norge ble tjenesten etablert i 1897. Da sto sjøfolk og Amerikafarere øverst på lista over ettersøkte. Utover 1900-tallet bidro jobbetid, rallarliv og hyppig flytting til at familiemedlemmer mistet kontakt. Med Annen verdenskrig oppsto en ny type saker: personer savnet etter krigshandlinger, «tyskerbarn» som søkte etter en far osv.

 Sterke personligheter har frontet arbeidet og utnyttet Frelsesarmeens brede nettverk og store goodwill. Boken Vårherres sporhunder rommer både fortellingen om en idealistisk organisasjon og mange små fortellinger om ulike menneskeskjebner.

Nils-Petter Enstad (f. 1953) er forfatter. Han vokste opp i Frelsesarmeen og tjenestegjorde som frelsesoffiser fra 1972 til 1985, blant annet i Island og Danmark. Han har skrevet flere bøker med stoff fra Frelsesarmeen. Utgivelsene spenner fra skjønnlitteratur til sakprosa, biografi og humor. Kontaktinfo Enstad: Mobil 951 23 715 / nenstad@gmail.com 

Boka koster kr 329,-

år herres sporhunder 

Kilde: Pressekontor – PRESSEMELDING –

————

Hashtags: # #Kirkesamfunn Kunst, kultur, underholdning Kriminalitet, rettsvesen og juss Sosiale spørsmål Religion, tro Kirkesamfunn Kunst, kultur, underholdning Kriminalitet, rettsvesen og juss Sosiale spørsmål Religion, tro

[wiadomosciprasowe]

Trosser finanskrisen, gir mer

https://www.y6.no/trosser-finanskrisen-gir-mer/

Trosser finanskrisen, gir mer

Dato: 09-06-2010 09:22 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Trosser finanskrisen, gir mer Kategori: , Sosiale spørsmål Økonomi, finans Kriser, konflikter Kultur Helse, sykepleie, legemiddel Dystre spådommer om nedgang i folks giverglede som følge av finanskrisen preget begynnelsen av 2009. For SOS-barnebyer viser årsresultatet den sterkeste inntektsøkningen på ni år.

Dystre spådommer om nedgang i folks giverglede som følge av finanskrisen preget begynnelsen av 2009. For SOS-barnebyer viser årsresultatet den sterkeste inntektsøkningen på ni år.

Resultatet for 2009 viser 20 prosent økt støtte til SOS-barnebyer, den største inntektsøkningen noen gang sett bort fra TV-aksjonsåret 2000. 14 prosent av husholdningene i Norge støtter organisasjonens arbeid, og nettopp den private givergleden ansees å være nøkkelen til suksessen.

Europeisk tendens Økt støtte til humanitære formål fra privatmarkedet er også en tendens i resten av Europa, til tross for finanskrise og høyere arbeidsledighet.

– Det er svært gledelig at vi opplever så sterk støtte nettopp i finanskriseåret 2009. Vi var spente på de økonomiske konsekvensene krisen kunne medført for programmene vi finansierer og for barna vi hjelper. Grunnet økte inntekter i Norge har vi i tillegg til å opprettholde egne forpliktelser, også bidratt til andre land som har hatt større utfordringer, sier generalsekretær i SOS-barnebyer, Svein Grønnern.

Tillit viktigste kapital SOS-barnebyers årsresultat på 451 millioner kroner kommer hovedsakelig fra privatpersoner, og de nær 100.000 SOS-fadderne på landsbasis. I tillegg kommer støtte fra næringsliv og organisasjoner. Kun 3 % av inntektene er fra det offentlige.

– SOS-barnebyers viktigste kapital står ikke oppført i regnskapet – tillit og bred folkelig støtte. Folk i Norge er opptatt av familie og at barn trenger et trygt hjem, og det er dette SOS-barnebyer jobber for, sier Grønnern.

Næringslivsstøtte I begynnelsen av året 2009 var det knyttet stor usikkerhet til hvordan finanskrisen ville ramme humanitære organisasjoner, og spesielt knyttet til støtte fra næringslivet. Svein Grønnern mener en viktig årsak til at næringslivet har fortsatt sin støtte til SOS-barnebyer er det konkrete i organisasjonens arbeid;

– Giverne kan se resultatet av bidraget sitt, og at de gir til noe som varer. Det er meningsfullt å gi barn et trygt hjem og en god oppvekst, og det er også den beste investering i fremtiden. Tendensen i Europa viser også at til tross for svakere inntjening i næringslivet opprettholder mange bedrifter sin humanitære støtte.

Se SOS-barnebyers årsberetning 2009

Kilde: Pressekontor SOS-barnebyer – PRESSEMELDING –

————

Et trygt hjem for alle barn SOS-barnebyer er en internasjonal, humanitær organisasjon som har jobbet for å sikre barn gode oppvekstvilkår siden 1949. I 132 land har organisasjonen fokus på barn uten tilfredsstillende foreldreomsorg.

Stabil og langsiktig omsorg er det sentrale i SOS-barnebyers arbeid, og målet er at barna skal kunne utvikle seg og bli selvstendige voksne. Vi arbeider for å få gi hvert enkelt barn gode relasjoner, stabilitet og god omsorg i en familie. SOS-barnebyer arbeider uavhengig av nasjonalitet, kultur og religion.

Hashtags: # #Sosiale spørsmål Økonomi, finans Kriser, konflikter Kultur Helse, sykepleie, legemiddel Sosiale spørsmål Økonomi, finans Kriser, konflikter Kultur Helse, sykepleie, legemiddel

[wiadomosciprasowe]

Scandic nominert til European Diversity Awards

https://www.y6.no/scandic-nominert-til-european-diversity-awards/

Scandic nominert til European Diversity Awards

Dato: 30-09-2014 11:55 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Scandic nominert til European Diversity Awards Kategori: , Sosiale spørsmål Turisme Miljø, energi Mat, drikke

Scandics Accessibility Director Magnus Berglund har blitt nominert til European Diversity Awards i kategorien "Hero of the Year". Prisutdelingen finner sted i London den 2. oktober.

European Diversity Awards er kjent som Oscar-utdelingen av mangfold, og anerkjenner og feirer organisasjoner og enkeltpersoner som har vist innovasjonsevne, kreativitet og engasjement for likestilling, mangfold og inkludering i løpet av 2014.

I år er Scandics Accessibility Director Magnus Berglund en av syv personer nominert til prisen "hero of the year". Juryen består av 16 medlemmer med ulike roller og arbeidsområder, og de har gjort nominasjonen på følgende grunnlag:

"Scandic Hotels setter bærekraft i hjertet av sin virksomhet. Med Magnus som en sentral pådriver og ambassadør for tilgjengelighet setter Scandic behovene til alle gjester i sentrum for sin forretningsmodell. Scandic har bygget et program rundt tilgjengelighet som inkluderer bygninger, inventar, møbler, design, opplæring av sine ansatte, menyer, konferanse- og møtefasiliteter, informasjon og bestillingstjenester etc. for å sikre at gjester med funksjonshemninger eller andre behov kan nyte et hyggelig og problemfritt opphold. Han er en utrettelig og uselvisk ambassadør for tilgjengelighet, og han deler gjerne sine kunnskaper med andre som er interessert i å gjøre mer for å bedre tilgjengeligheten og inkluderingen i turistnæringen."

– Jeg er veldig beæret over å være nominert til denne prisen, sier Magnus Berglund, Accessibility Director i Scandic.

Scandic har arbeidet for å øke tilgjengeligheten siden 2003 da Magnus Berglund ble ansatt som Accessibility Director. I løpet av de siste årene har hans arbeid blitt anerkjent i internasjonale medier og Scandic har mottatt en rekke priser for sitt arbeid med tilgjengelighet.

– Vi er glade for å se at Magnus er nominert som «hero of the year» i denne prisutdelingen. Dette viser at det arbeidet som Scandic og Magnus har lagt ned i løpet av årene får oppmerksomhet over hele verden. Det er noe vi er veldig stolte av, og vi vil fortsette å se nærmere på hvordan man kan forbedre oppholdet for våre gjester med spesielle behov, sier konsernsjef i Scandic Frank Fiskers.

Om de European Diversity Awards (EDA) Prisutdelingen anerkjenner dyktighet innenfor områdene kjønn, funksjonshemming, seksuell orientering, alder, rase, kultur og religion i Europa. EDA er unike i å gjenkjenne alle aspekter ved mangfold på tvers av Europa, og feire de beste bedrifts- og kampanjeaspektene innenfor temaet mangfold. Utdelingsdatoen er en viktig dato i mangfoldskalenderen i Europa.

Kilde: Pressekontor Scandic Hotels Norge – PRESSEMELDING –

————

Hashtags: # #Sosiale spørsmål Turisme Miljø, energi Mat, drikke Sosiale spørsmål Turisme Miljø, energi Mat, drikke