shonwithnohope

[mxltifxnd0m]

if meg! sam has no fans, it means im dead

(not my edit: creds to the owners)

[granitxhka]

birthday win is good enough for me!

[nordic-language-love]

opinions on animals, domestic and wild?

Thank you!

Et ganske bredt tema! Jeg elsker dyr og har to katter selv. Jeg prøver også å gjøre hagen min innbydende for villdyr, men jeg bor midt i byen, så det finnes ikke mange. Selvfølgelig er det fugler, og av og til får vi piggsvin (og i ny og ne en rev), og det gjør meg skikkelig glad! For å være helt ærlig foretrekker jeg dyr over mennesker. Dyr er sjeldent ondsinnede; de er slemme bare hvis de føler seg truet. Så lenge du respekterer dem og deres plass, respekterer de deg. Det samme kan jeg ikke si om mennesker. Mennesker dømmer deg pga din jobb eller din størrelse eller ditt valg å ikke sminke deg eller bøkene du liker. Dyr dømmer deg bare på hvor snill du er mot dem.

*

Quite a broad theme! I love animals and have two cats myself. I also try to make my garden welcoming for wild animals, but I live in the middle of the city, so there aren't really many. Of course there are birds, and now and then we get hedgehogs (and every so often a fox), and that makes me super happy! To be completely honest, I prefer animals to people. Animals are rarely malicious; they only hurt you if they feel threatened. As long as you respect them and their space, they respect you. Can't say the same about people. People judge you because of your job or your size or your choice to not wear makeup or the books you like. Animals only judge you on how kind you are to them.

Corrections welcome, of course :)

“Your opinion on _______” ask game

[language-dragon]

Norwegian bouldering vocabulary 🧗‍♀️

Pictured above: Shauna Coxsey, Britain’s best climber, winner of the Bouldering World Cup in 2016 and 2017, and qualified for the 2020 Olympics

Å buldre, buldring - to boulder, bouldering

Buldring er å klatre på lave vegger uten å bruke tausikring - bouldering is climbing on low walls without using a rope for security

Klatresenter (n) - a climbing gym

Vil du være med oss og buldre på klatresenteret? - Do you want to come bouldering with us at the climbing gym?

Problem (n), bulder (n) - a problem, a boulder

Et problem i buldring tilsvarer en rute i tauklatring - a problem in bouldering is the analogy of a route in rope climbing

Tak (n), (håndtak, fottak) - a hold, a grip (hand hold, foot hold)

Et buldreproblem består av en rekke hånd- og fottak - a bouldering problem consists of hand holds and foot holds

Volum (n) - a volume

Et volum er en utstikker fra veggen som er større enn vanlige tak. De ligner ofte på store trekanter eller bokser - a volume is a large protrusion from the wall that is bigger than normal holds. They often look like big triangles or boxes

Vanskelighetsgrad (m), grad (m) - difficulty, grade

Norske grader er basert på det franske graderingssystemet. V0 tilsvarer grad 4, V1 tilsvarer 5, V2 5+, osv. - Norwegian grades are based of the French grading system. V0 is equivalent to grade 4, V1 is equivalent to 5, v2 5+, etc.

Conversion chart for V grades to French and British grades

Typer tak - Types of holds:

De fleste takene heter det samme som på engelsk - most holds are called the same as in English

Jug (m), bøtte (m) - jug, bucket

En bøtte er et stort, godt tak som alle liker - The jug is a nice big hold that everybody loves

Crimp (m) - crimp

Crimpen er en smal kant som krever mye styrke og trening for å mestre - the crimp is a narrow edge that requires a lot of strength and practice to master

Sloper (m)

Slopers er store, avrundede tak uten noen særlig kant å holde i; man må ofte legge hele håndflaten på dem for å få tak - slopers are large, rounded holds without much of an edge to hold onto; one often has to put one’s entire palm onto the hold to be able to get a grip    

Pinch (m) - pinch

Pinches er tak som man må knipe hardt på for holde seg oppe. De krever mye styrke og brukes ofte på utfordrende problemer - Pinches are holds that one have to pinch hard to stay onto. They demand a great deal of strength and are often used on challenging problems

List (m) - ledge (notice that the word is list, not liste, but the plural is the same)

Lister er en spesiell type avlange crimps som man beveger seg langsetter - ledges are a special type of elongated crimps that one move along

Overheng (n) - overhang

Vegger som er formet som innsiden av en hule heter overheng - walls that are shaped like the inside of a cave are called overhangs 

Flytt, å flytte (seg) - a move, to move

Det vanskeligste flyttet på et bulder kalles often for cruxet. Avhengig av ens egne styrker og svakheter kan cruxet være forskjellig for ulike personer - the hardest move on a boulder is often called the crux. Depending on one’s strengths and weaknesses, the crux can vary for different people

Å matche - to match, to swap the hand or foot that is on a hold

Store bøttetak har ofte plass til å matche hendene uten å måtte slippe taket med noen av dem - bucket holds are often big enough to match hands without having to let go with either one

Begynnelse (m), start (m) - start, the first holds of a problem

En gyldig start på et buldreproblem forutsetter at man ha begge beina av bakken før man flytter henda til neste tak - a valid start to a bouldering problem involves lifting both your legs off the ground before moving either hand to the next hold

Topp (m), slutt (m) - top, the end of a problem

Klarte du toppen? Kjempebra! Jeg klarer ikke å flytte venstre hånden til det siste taket! - Did you top out? Well done! I cannot move my left hand to the finish!

Å rekke, å nå - to reach

Jeg rekker ikke neste tak, ropte hun. Jeg er akkurat for kort! - I can’t reach the next hold, she cried. I’m just a little bit too short!

Kræsjpad (m), tjukkas (m; literally: fat-ass) - mattress, crash pad

Det brukes ikke tau i buldring, men tjukkasene på bakken minimerer risikoen for å skade seg ved et fall - there are no ropes in bouldering, but the crash pads on the ground ensure a minimal risk of injury if one should fall

Kalk (m), flytende kalk, kalkball (m), kalkpose (m) - Chalk, liquid chalk, chalk ball, chalk bag

Under korona-pandemien begynte mange klatresentre å anbefale å bruke flytende kalk, siden det er alkoholbasert og desinfiserende - during the Corona pandemic, many climbing gyms started recommending using liquid chalk as it is alcohol-based and disinfecting

Klatrere og buldrere knyter en kalkpose rundt livet når de klatrer slik at de har kalk tilgjengelig hvis fingrene deres blir svette og glatte - climbers and boulderers attach a chalk bag to a belt when climbing, so that they have chalk available if their fingers become sweaty and slippery

(Sports)teip (also -tape) (m) - finger tape, climbing tape

Mange klatrere bruker teip for å unngå skade eller beskytte huden på fingrene sine - many climbers use tape to avoid injury or to protect the skin on their fingers

Klatresko - climbing shoes

Det fins mange forskjellige typer klatresko: noen er veldig gode på pittesmå, smale fottak mens andre er spesialtilpasset slabs - there are many different types of climbing shoes; some are particularly good at tiny, narrow footholds, whereas others have been specially fitted for slabs

Pump (m), å være pumped - to be pumped; the tight, swollen, feeling that occurs in the forearm from lactic acid

Akkurat i det hun kom til det siste taket satte pumpen inn og hun klarte ikke å holde seg fast lenger - just as she reached the final hold, she could feel the pump in her forearm and she could not hold on any longer

Strake armer (m)- straight arms

Det er god teknikk å klatre med så strake armer som mulig, for da sparer man mye krefter - good climbing technique includes climbing with as straight arms as possible, because it saves energy 

Tyngdepunkt (n) - centre of gravity

Ved å bøye beina og huke seg ned, senker man tyngdepunktet sitt og oppnår bedre balanse - by bending your legs and crouching down, you lower your centre of gravity and gain better balance

Vannblemme (m) - blister

Jeg må gi meg, jeg fikk en stor vannblemme av det taket der - I have to call it quits, that hold just gave me a big blister

Hudflik - a ‘flapper’, a loose piece of skin, usually a result of a broken blister

Han teipet fast den løse hudfliken og gikk tilbake til veggen - he taped up the flapper and went back to the wall

Plaster (n) - a band-aid

Et plaster kommer ikke til å holde like godt som teip - band-aids will fall off more quickly than tape

Underarm - lower arm, forearm

Fingrene våre har bare sener og ingen muskler; alle musklene som styrere fingrene ligger i underarmen - our fingers have no muscles, only tendons; all the muscles that control the fingers are situated in the forearm

Finger (m, irregular plural: fingre) - finger

Klatrere og massører har sterke fingre - climbers and masseuses have strong fingers

Fingerstyrke (m) - finger strength

Man kan trene fingerstyrke ved å bruke et hangboard - one can train finger strength by using a hangboard

Skulder (m, irregular plural: skuldre) - shoulder

Klatrere har sterke muskler i ryggen og i skuldrene - climbers have strong muscles in their backs and their shoulders

Bar overkropp (m), baris (m) - shirtless, to walk around without wearing a shirt

Mange menn tror at det å klatre i baris gjør dem til en bedre klatrer - many men believe that climbing shirtless makes them a better climber

Dyno (m) - a dyno, short for ‘dynamic move’, typically a jump or other swift movement

Jeg syns dynos er vanskelige fordi man ofte må hoppe veldig langt - I think dynos are difficult because one often has to jump very far

Statisk - statically, the opposite of dynamic moves, usually involving more sustained strength and balance than a powerful dyno

Damer klatrer ofte med statisk stil fordi de er kortere, men mykere, enn de fleste menn - women often climb using a static style because they are shorter, but more flexible, than most men

Kom igjen, heia - come on, allez; general cry of encouragement. ‘Allez’ is French for ‘let’s go’ or ‘come on’, and is widely used for cheering someone on in the climbing community

Kom igjen, du klarer det! Ikke gi deg! Heia, heia! - Come on, you can do it! Don’t give up! Allez!

[tiredbiostudent]

Hi! Could you maybe recommend some music, I keep listening to the same three songs and would love to find something new, doesn't have to be a specific genre. Also, you're blog is wonderful!

omg this is so sweet my heart is 🥺 rn but also, idk how much I can help because I also genuinely will listen to one song for an entire week straight and haven’t had a ton of time to find new music lately! but here’s some genre breakdowns of artists I love and some songs by them, or just individual tunes:

[edit: sorry this got insanely long!! I can maybe link spotify playlists if I ever get around to making some ‘:) but tl;dr my fave artists are frank ocean, sigrid, hozier, ben howard, cezinando, khalid, childish gambino, nas, lorde, the lumineers, rhcp, girl in red and travis scott]

1. guitar/rock indie-arcade fire: neighbourhood #3, the well and the lighthouse, we exist, afterlife, the suburbs, ready to start, SUBURBAN WAR!! (listen to the entire suburbs album if you want to feel rlly nostalgic about ur childhood)-ben howard (my favourite artist ever, I saw him live and it was phenomenal): rivers in your mouth, time is dancing, I forget where we were, only love, black flies, oats in the water, she treats me well, towing the line, follaton wood-rhcp (long time fave): under the bridge, by the way, californiacation, scar tissue, otherside, goodbye angels, dani California, snow (hey oh), tell me baby-city and colour (another old fave who I’ve also seen live and is amazing!! if you like hozier and the lumineers you’d like him, a bit of a less intense sound though): sleeping sickness, what makes a man, waiting…, constant knot, the golden state, killing time, wasted love, runaway, map of the world, blood, the grand optimist :’), northern wind, hello I’m in delaware-the scientist by coldplay.. if u haven’t been emo about this song since 2003 wyd-haven’t listened to her in forever but cosmic love by florence + the machine >>-girl in red (her music is great but her LYRICS r literally my soul): i wanna be your girlfriend, summer depression, i need to be alone, 4am, girls, say anything, bad idea, i’ll die anyway, we fell in love in october-harry styles: adore you, fine line, golden, sunflower vol. 6, sweet creature, lights up, to be so lonely, sign of the times, HIS COVER OF ULTRALIGHT BEAM-hozier (ANOTHER fave, fucking insane live too. sir ily): work song, in the woods somewhere, sedated, cherry wine, almost (sweet music) [song equivalent to a warm summer evening], movement !! holy f-, as it was, be, wasteland baby!-broken by lovelytheband-the lumineers (my guys!!!!): cleopatra, sleep on the floor, angela, long way from home, sick in the head, my eyes, white lie, donna, salt and the sea, slow it down, stubborn love-where’s my love by syml-mitski: washing machine heart, old friend, nobody, lonesome love-sam roberts band: bridge to nowhere, brother down, if you want it-saturn by sleeping at last-sufjan stevens: mystery of love, visions of Gideon (I don’t stan cmbyn but literally these two songs are the only thing I listened to from dec 2017 to feb 2018), the hidden river of my life, futile devices, Vesuvius-love will tear us apart cover by susanna and the magical orchestra-vance joy: mess is mine, Georgia, my kind of man, Saturday sun, we’re going home, lay it on me, take your time, I’m with you !!, like gold, crashing into you-remember when by wallows !!!

2. chill indie/pop-billie eilish: idontwannabeyouanymore, ilomilo, my strange addiction, bury a friend-cezinando (also my fave artist, and noen ganger is probs my fave album of all time): ingenting blir det samme men samme for meg, selv du, haper du har plass (if u can make it thru this song w/o crying on public transportation you are much stronger than I), tommolen pa vekta, er dette alt, usynlig-sigrid (the LOML and my other fave artist- seeing her live was the best day of my life no cap): dynamite, plot twist, fake friends, strangers,  don’t feel like crying, raw, focus, I don’t want to know, her cover of sex by the 1975 changed my life fr, mine right now, BASIC !!!!!, in vain, never mine [this is highkey bc I’m a bonafide sigrid stan but I cannot recommend her ENOUGH she has one of the most incredible voices ever, is an insanely talented songwriter, and her music is so hype and beautiful and yeah :’)]-khalid (I love his voice sm, also the ceo of vibes): bad luck, cold blooded, 8teen, my bad, better, hundred, Saturday nights, suncity-run by elsa and emilie-lorde (my bby): bravado, buzzcut season, the love club, the louvre, supercut, 400 lux, ribs, white teeth teens, a world alone-fy faen by hkeem & temur (have been listening to this song for 3 yrs straight no cap)-btstu by jai paul-8896 by lapsley-joji: slow dancing in the dark, will he-moon by kid francesoli-aloha by mome (another all time fave)-karpe diem: hvite menn som pusher 50, lett a vaere rebell i kjellerleiligheten din, gunerius, spis din syvende sans-astrid s: 2AM matoma remix (one of my fave songs ever tbh), hurts so good !!!, such a boy-myth by beachhouse -mgmt: kids, electric feel-nostalgi 3millioner by tomine harket & unge Ferrari -lykke li: sex money feelings die (did I listen to this song for 5 months straight last year? hm), I follow rivers-one direction (ofc): story of my life, 18, night changes, drag me down, literally all of Take Me Home which is unequivocally their best album I will take no criticism on that-berlin by ry x-dancing with a stranger by sam smith and normani-taylor swift (not rlly a fan but wowww some of her songs): call it what you want !!!!, false god, begin again, all you had to do was stay, clean-kamikaze by Susanne sundfor-tame impala: let it happen (the og and the soulwax remix), the less I know the better, gossip-head over heels by tears for fears-somebody else by the 1975 (apparently I was the only one who only discovered this song in 2019 but it’s like all I listened to from October-December)

3. rap & rnb-brockhampton: rental !!!, face, bleach, sweet-childish gambino: ii. zealots of stockholm, heartbeat, les, the “hardbone with a hard r” remix of bonfire and redbone drooooool-drake (yikes dude but ngl. chill bops): feel no ways, u with me?, hold on we’re going home, passionfruit, you and the 6-vince staples: bagbak, lift me up, norf norf-frank ocean (LOML frank I’d die for you. also my fave artist *proceeds to list his entire discography*): SEIGFRIED!!!!, songs 4 women, nights, chanel, ivy, thinkin bout you, sweet life, pyramids, lost, bad religion, pink matter, forrest gump, in my room, swim good, dust, american wedding, provider-jorja smith: blue lights, february 3rd, on your own-ransom by lil tecca-nas (fave to end all faves): take it in blood, represent, the message, halftime, affirmative action, street dreams, one love, hate me now, cherry wine, new world-mobb deep: hell on earth, survival of the fittest, party over, shook ones pt ii-travis scott: (astroworld is the only thing I listened to summer-fall 2018 no cap) astrothunder, coffee bean, Yosemite, butterfly effect, houstonfornication, skeletons, stop trying to be god, stargazing, highest in the room-kanye (don’t roast me for this): can’t tell me nothing, ultralight beam, fade, hold my liquor-drip too hard by lil baby-(all a product of tiktok) bop, toes, suge, panini remix by da baby-migos (lmao): notice me, slippery, pure water-walk man by tmg sfdjhfkdjfsdfs-go loko by YG-the weeknd: reminder, as you are, hurt you, privilege, tell your friends, starboy, sidewalks, high for this

(I also love old school rock music but haven’t listened to it much since highschool- my fave bands are led zeppelin, CCR, boston, fleetwood mac, pink floyd, blue oyster cult, styx, the who)

[fremmedsprak]

 21. juli - Kristoffer Berg

here are my favourite quotes from the book. i don’t necessarily agree with all the things that were said in those quotes but i either loved the thought or the writing. (by chapter)

Samtaler

“Årsaken til at jeg valgte samfunnsøkonomi, liker jeg å formulere som at jeg stod mellom valget å forstå verden og forbedre verden.”

Berghornet

“Å bruke kroppen fysisk gjør godt. De vonde tankene virker lettere å bære.”

August fortsetter

“21/7-2011 den vakreste dagen

22/7-2011 den mørkeste dagen”

“Så møtes altså våre familier nettopp fordi hun ikke er mer, fordi jeg ikke har noen kjæreste å vise frem.”

Oktober 2011

“Jeg går mot parken. Rolig, uten egentlig å skulle noe sted. Der finner jeg benken. Den samme benken som alltid. Jeg setter meg ned, alene. Jeg venter. På noen.

Men hun kommer ikke. Jeg vet det selv også. Hun kommer aldri. Likevel venter jeg. Helt til jeg innser hvor ensomt det er. Uten henne. Jeg venter der ute, selv om jeg innerst inne vet; jeg må vente et helt liv.”

Sjel og evighet

“Vil verden i det hele tatt eksistere om jeg ikke gjør det? Det kan høres egosentrisk ut og er kanskje det, men kan du se for deg ikke å eksistere? Hvis jeg ikke opplever verden, finnes ikke verden for meg, og det er ikke noe meg lenger.”

“I en fysisk og biologisk verden finnes det da ingen vilje. Forkaster vi en ikke-fysisk bevissthet, forkaster vi også all moral, all vilje og all mening.”

“Likevel må jeg innrømme at det er noe vakkert i det å være sammen med et annet menneske hvis man aldri skal eksistere igjen etter livet.”

“Der vil alt som skjer, allerede ha skjedd, det som har skjedd skal skje, og det som skal skje har skjedd.”

“Kan noe skje uten tid? Og kan tid eksistere om det ikke skjer noe?”

“Jeg mener vi har to muligheter. Vi må enten se kun naturvitenskap, og være det jeg kaller fullstendig ateist, og se verden som et deterministisk system med visse tilfeldigheter uten at noen eller noe gjør reelle valg. Dette synet er konsistent, og «jeget» er dermed bare en følelse fremkalt av elektroniske koblinger i hjernen. Et menneske er i så måte ikke vesensforskjellig fra kompliserte maskiner.”

Desember 2011

“Nå har jeg likevel ikke noe valg. Kjærligheten er tapt, og jeg må gjøre verden bedre.”

Skjebne

“...eller at deler av eksistensen er skjebnebestemt. Det siste har jeg vanskelig for å akseptere, for det vil redusere friheten vi har over egne handlinger, og dermed også meningen i tilværelsen, ettersom handlingene våre allerede er bestemt.”

“Et lite øyeblikk får jeg følelsen av at alt dette er en gåte. Det er en gåte jeg selv står midt oppi og er en del av. Guro skriver at hun kanskje skal dø om et halvt år, og dør så et halvt år etter. Hun og jeg blir forelsket, og vi rekker å kysse dagen før hun dør. Hun inspirerer meg så til å lese Gaarder. I boken hun anbefaler meg av Gaarder, dør kvinnen fra mannen på mystisk vis. Jeg møter Gaarder, og han inspirerer meg til å skrive bok om Guro. Boken blir skrevet, og Guros tanker foreviges. Kanskje blir hun den endringa hun ønsket å se i verden.” 

Januar 2012

“Så lenge den er konstruktiv, betyr det ikke all verden hvor mye eller lite lys den gir meg.”

Livet

“Meningen i den korte tiden jeg hadde med henne, overgår smerten jeg alltid vil føle.”

[spokelseskladden]

Tag thingy

@violently-canary​ tagged me so yeah im doing this 

-Relationship Status: taken by a sweater boi 

-Favorite Color: probably pink, but i also love green so it’s one of those

-Top 3 Ships: oh fuck idk, i just want to read some good fic and look at some neat art man, im not here to make statements like that

Last Song(s): Ingenting blir det samme men samme for meg by Cezinando it’s my current “on repeat” song lol

Last movie(s): either Wall-e or into the spiderverse i can’t remember which one it was :/

i tag @iridescentai @avocado--angel @cannibalistic-garden-gnome @ladymortimer

[megumigender-moved]

rules: answer and then tag 20 followers you want to get to know better

i was tagged by @nbashido thank u love

nicknames: tree, bertha, other nonsensical shit that has nothing to do w my name

gender: sad

star sign: scorpio

height: 176 or 5′9″

time: 8:57am

birthday: 11.11

favourite bands/artists: ive given up on having any kind of permanent preference but lately ive been listening to a lot of dessa, all time low, sleeping at last, and five finger death punch

song stuck in my head: cezinando - ingenting blir det samme men samme for meg

last movie i watched: uuuuuuhhhh idk if this counts but campaign of hate??? its a documentary about homophobia in russia

last tv show i watched: rpdr!!!! last episode was shit and eur*ka shouldve gone home

what do i post: bnha, taz, gay shit, memes

do i get asks: nah lol 

url meaning: jirou is a whole lesbian and so am i

average hours of sleep: 8-10 but then i also nap im a sleepy bitch

nationality: russian

obv no pressure you don’t have to do this if you dont wanna i tag @minashidos @uratodos @lesbianejirehado @kyoukalesbian @butchjiro @gayprinceshouto @ibarasgarden @spiderman-sero @pinkuraraka

[stardust-revengers]

Hi! Forgot the name (its Meg) Can I have a ship please ? My mother tongue is french. I'm smol (5'2"), I have brown hair and green eyes. I love travelling ! I like going out with friends, reading, playing piano, juggling and dancing. I'm 22 straight girl. I study psychology at the university. I'm ravenclaw, ENFJ and aries. I try to go out of my comfort zone. Humour is really important for me. I'm optimistic, independent and I try to be kind to everyone (sorry for my english) Thank you !

Hi of course💞,SAMMOmg he loves the fact that your smol because he would totally be like “I can protect you better” or smth cute like that let’s be honest,Playing piano with him would obviously be the sweetest things in the whole world where your hands would accidentally touch and you guys would get all shy and cute:’),The fact that your older and always tease him for it is so cute like he’s just all “ya know what so what I’m taller anyways” and you little divs would fight like babies,He would always find a way who make you laugh weather being a div and trying to impress you or being the lil funny cute bean he is he always makes you laugh and you love him for that (IM A FREAKING SHIPPING TRASH 💞💞💞😭😭😭)

Meg x Sam= seg I shipppp

[themuzungos-blog]

Sykdom og safari

Denne uka var begivenhetsrik på godt og vondt. Hver ukedag skulle brukes til individuelt feltarbeid med Gilbert (en slags ergoterapeut) på YAWE. Jeg skulle være første av gruppa ut og det var spennende og lærerikt, selv om vi bare fikk rukket å besøke 2/5 før regnet kom. Jeg satt bak på mopeden til Gilbert og sammen kjørte vi veldig langt ut av byen. Ute på feltarbeid besøkte vi barn og unge med forskjellige fysiske funksjonsnedsettelser. Jeg besøkte blant annet gutt på 9 som endelig hadde nådd en milepæl ved at han klarte å spise selv, så jeg ga han noen kjeks som han kosa seg med.

(Gilbert trener både fysikken og det mentale med en av de unge) 

Over tirsdagsnatta hadde jeg klart å bli forkjølet og Siri hadde fått diaré, så vi to ble hjemme den dagen. Karo dro på feltarbeid med Gilbert. Nathalie fikk også en infeksjon i tårekjertelen, som gjorde øyet veldig sårt og varte gjennom hele uka. Onsdag var Siri fortsatt dårlig, så Nathalie tok hennes feltarbeid-dag.

Torsdag var dagen vi hadde gledet oss til for da skulle vi som gruppe på feltarbeid i bushen sammen. Allan kjørte oss til YAWE og i bilen begynte mobilen hans å ringe. Han tok den, men ingen svarte, så han la på. Rett etter ringte det igjen, og Allan svarte, og igjen var det ingen i den andre enden. Dette skjedde gang på gang mens han manøvrerte mellom fotgjengere og boda-bodaer, og Allan ble mer og mer aggressiv i bilen siden ingen svarte. Han bannet på rotoro-språket, og til slutt hadde han hevet stemmen så mye i irritasjon over den stumme anonyme ringeren at han hørte plutselig et ekko av seg selv i øret: «HELLO?!?!?». Da han la på sa han i halv overbevisning at det virket som om det ringte fra bilen da han hørte både oss og seg selv. Jeg stusset over dette og måtte finne frem min Uganda-mobil og der hadde den klart å gå ut av tastelås, funnet frem Allan i kontaktlista og ringt Allan hele 7 ganger på to minutter. Da hadde vi oss en god latter.

Da vi kom frem til YAWE fikk Siri og Nina utdelt petname (kallenavn, kosenavn, som alle i Uganda får) og mitt er Amouti (som betyr «konge») og Siris er Akiiki (som betyr «tjeneste»). Karo har allerede fått et første uka som er Abwoli («loving and caring mother» hehe).

På YAWE skulle noen på feltarbeid i en buss til en teplantasje for å gjøre HIV testing og gi informasjon, men bussen hadde visst nok stått i ro så lenge at omtrent ti stykker, deriblant Siri, måtte dytte bak. En fyr plasserte Siri rett foran eksosrøret, og Siri, norsk og lydig som hun er, gjorde jo det gladelig. Det resulterte i at hun ble dekket i eksos fra midja og ned, både på armer, ben og klær. Bare du snertet borti ble du sorteper du også. Leder George fikk så dårlig samvittighet at han tilbydde seg å kjøre oss hjem slik at Siri fikk vasket seg og skiftet. Heldigvis var ikke Siri for norsk til å takke ja til det. (Siri i ettertid: «det var det sureste jeg har vært på lenge» (jeg har forresten begynt å kalle Siri Suri når hun virker litt furt. Denne gangen var hun ekstra Suri))

Etter at Siri var ren og pen, og i betraktelig bedre humør, dro vi på feltarbeid med Eufrasia, en jordmor som skulle gi vaksine til barn i et lokalsamfunn. Vi la vi i vei ut i bushen. Og BUSH var det! Aldri vært så glad for firehjulstrekk, for de veiene var en klasse for selv. Se for deg en traktorvei i fjellet, bare VERRE. Men med eksemplarisk kjøring av Eufrasia kom vi frem til stedet.

Vi ble møtt med tre mødre med hvert sitt spedbarn og hjertet mitt smeltet momentant. Hælledussan så søte. Jeg tenkte at disse tre var det som var, men utover timen ble det over 20 småbarn som «kom og gikk». Karo og Siri byttet på å holde et fire måneder gammelt nurk, og jeg stod og veide babyer i en vekt vi knøyt i dørbjelken. Jeg fikk også, til tross for at det egentlig ikke er mitt bord, gi dråpevaksine til babyer. Hysj hysj 😉

Kvelden avsluttet vi på restaurant med britene, som resulterte i at Siri ble dårlig igjen dagen etter ☹ På fredagen ble vi invitert hjem til hushjelpen Susan for å se på kyllingene hennes. Vi var veldig usikre hva vi egentlig skulle siden hun ikke er veldig god i engelsk og det er bare så langt man forstår med kroppsbevegelser. Men vi fikk se kyllingene hennes, og de var veldig søte!

Lørdag var det endelig tid for safari-helga vi har gledet oss til. Vi ble hentet kl åtte og humpet av gårde over halvdårlige veier til Queen Elizabeth Safari park 4 timer unna. Vi stoppet for å ha photoshoot på ekvator, og i horisonten på pit stop så vi en elefant i buskaset. Det var ikke siste gangen vi så en elefant, men ekstasen minsket aldri.

Lunsj og «siesta» skulle tilbringes på Kingfisher Lodge, som var luksushotell for oss med sine flotte hytter, tre basseng og utrolig utsikt over savannen. Her slappet vi av med drinker og avkjøling i bassengene, før lunsj og kveldsafari etterpå. Jeg bodde på rom alene og de tre andre sammen. Senga på rommet mitt tok opp all plass og den var bredere enn den var lang (men det sier kanskje ikke så mye da sengene i Uganda er overraskende korte (og det kommer fra meg som ruver 157cm over bakken)).

Kveldsafari var, med mangel på et bedre ord, fantastisk. Man tenker kanskje «hvor bra kan det egentlig være å se et par dyr på avstand?», men det er faktisk så flott å se de i sine naturlige habitat på den måten. Vi så antiloper, vannbukk, bøfler, elefanter, aper, vortesvin, og alskens spennende fugleraser. Vi holdt på fra klokken fem til mørket la seg kl sju, og rett på tampen ble vi overrasket over en flodhest rett ved veien. «OH MY GOD» ropte jeg såpass høyt at guiden sa jeg ikke måtte skremme han bort. Safarien ble avsluttet uten å ha fått spottet det de fleste håpet på: å se løvene.

Tilbake til Kingfisher Lodge var det på tide med sen middag. Etterpå satt Nathalie, Siri og jeg ved siden av bassenget og så opp mot den stjerneklare himmelen. Det er lenge siden jeg har sett så mange stjerner, og med min ananasdrikk på fanget var det en perfekt avslutning på en perfekt dag.

Vi skulle møte til frokost kvart over seks, men jeg var våken halv for jeg ville få med meg soloppgangen. 

Etter frokost var det på tide med morgensafari, og den var også like spennende som kveldssafari.  Veldig tidlig fikk vi se det som sannsynligvis er min favorittattraksjon, flodhesten, igjen. Det var nok samme flodhest som kvelden før og denne gangen fikk vi se den løpe. Jeg trodde aldri at et nesten 3 tonn dyr kunne løpe så fort, og grasiøst attpåtil!  Jeg har en video med det der du hører mine fascinerte rop i bakgrunnen.

Morgenen fortsatte og det virket tydelig at guidene/sjåførene ble mer og mer amper når vi ikke fikk sett noe løve. Klatreløvene er spesielle nettopp for denne parken, så å dra uten å få sett de er jo litt trist. Etter å ha stoppet på en turistfelle for å kjøpe suvenirer ropte plutselig vår sjåfør at vi måtte slenge oss inn bilen, løven var oppdaget! Vi og 6-7 andre biler la seg i fjerde gir i retning der løvinna visst nok var. Hun lå og slappet av i et tre, klatreløve som hun er, og selv om det var et godt stykke unna kjente vi på iveren over endelig å ha sett en løve.

Når denne delen var over var det på tide med lunsj (jeg skipper kanskje litt fort frem her fordi jeg sovna i safari-vanen og da vi våknet var vi på lunsjstedet). Her fikk vi en litt kjip overraskelse der vi måtte legge ut ytterligere 35000 per person så lunsjen kostet 75000 (150kr) som er ganske dyrt til Uganda å være. I tillegg var Siri (fortsatt) syk og ville ikke ha, så da måtte hun få tilbake sine 40k hun hadde betalt for allerede. Det resulterte i en del tull og småkrangling med personellet der som mente vi hadde betalt for lite for maten. Men til slutt ble det gjort opp og vi var klare for neste etappe: elvesafari.

Elvesafari var for min del det minst interessante med helgens opplegg. Vi fikk sett flere flodhester (i vann så klart, som ikke er like kult) og elefanter. Vi så også noen små krokodiller. Vi var også ganske sløve etter et intenst døgn så vi slappet for det meste bare av på turistbåten vi var på.

Så bar vi på den lange veien tilbake i mørket og ankom Fort Portal halv ni på kvelden. Jeg som sover over alle de verste humpene (det de kaller African Massage) satt lys våken i forsetet. Jeg klarer jo ikke slappe av når jeg tror vi blir til å enten kræsje eller kjøre utfor. Det hjelper heller ikke at alle bilene i motgående felt blender oss med langlys hele tiden. Nå skjønner jeg hvorfor mange unngår å kjøre i mørket her.

Beklager for dette lange og forsinkede innlegget. Jeg hadde en liten ulykke med kneet, så ting tok tid... men det får dere lese om “i neste episode” ;) 

Klem fra Nina

[sanaseva-archive]

reach into the mirrors in your eyes (~2.2K words) evana - takes place after ikke snakk til meg and the text update we got later today (yesterday for me). [inspired by this because i love angel haze]

there’s something different with sana and eva does not like it.

 sana isn’t one to drop out of things. she also isn’t someone who keeps quiet. but when eva looks at her now, she can see the raging storm in her eyes, and eva simply doesn’t know how to reach out to her.

 she misses sana.

she misses sana’s laugh and smile. she misses when sana reaches for her hand. she misses when sana jabs at someone else; the quick wit which only sana has.

 when she gets home she hops onto her bed but the emptiness in the house washes over her like cold water. does sana feel empty? is that the problem? does she feel lonely?

 she remembers when she struggled. she remembers how tough it was to reach out to someone else—to talk about it. she remembers the gut-wrenching pain when that voice in her head told her, “you’re all alone, eva. no one cares about you.”

 she’s grasping for ideas. what would i’ve wanted if i were sana?

 a painful tug in her chest jerks her back to reality when she realises she simply has no clue.

 sana is one of her best friends and she has absolutely no clue how to help her. she barely has any idea of what makes sana the person she is. what she likes and what she doesn’t.

 what kind of friend have i been to her? she wonders, and tears well over her eyes.

 she misses sana.

 she reaches for her phone and opens their group chat. perhaps she should try to convince her. convince her to stay—not leave. not hide.

 it is with utter dismay and disbelief she realises that it seems to be only her and chris who care about sana.

 det blir ikke det samme utan deg, she tells her.

 and waits, but no one replies.

 sana has read it, she can see it, but the clock is ticking and eva checks if she’s been disconnected from her wi-fi but she still has connection.

 she sighs and presses her face against her pillow. and screams.

 she’s home alone after all, she’s allowed to do that.

 she turns around after a few moments have passed, mostly because it’s getting harder to breathe but partially because she needs to think.

 she retraces all the moments with sana she remembers and with a slow, burning realisation she knows that this isn’t something that has started from the fight that took place outside syng.

 this has been going on for much longer than that.

 but the little bits and pieces isn’t going to help her help sana. she understands that now.

 she takes one look at her phone and figures she will have to survive on the 30 % battery she has left.

 when she arrives outside sana’s home she’s nervous and she doesn’t understand why. it’s just sana, isn’t it?

 but it is still with a shaky hand she rings their doorbell, and elias is the one answering the door.

 “oh—eva, right?”

 eva nods, and does a little dance on her feet in discomfort. “is—is sana there?”

 “sana,” elias says and grins. “you’re not here for me?”

 she rolls her eyes. “watch it, i know you threw up on eskild!”

 elias’ eyes widen and he looks around behind him before he leans in closer to eva. “please don’t mention that,” he says and mouths ‘no alcohol’.

 eva stills for a moment. “but i thought—“ she starts, before she cuts herself off.

 they threw a fucking party in here. with alcohol. and sana never told them that it wasn’t allowed. she invited them all into her home with alcohol.

 i don’t judge, she had said and then let everyone get wasted.

 did none of them stop and think about what her family might have thought about it, if they had found out?

 “so,” she starts again after clearing her throat. “i’d really like to talk to sana, if that’s okay?”

 she suddenly feels like she’s standing in front of a judge, when elias’ entire posture changes and he looks her up and down.

 “did something happen? at school?” he asks in a hushed voice.

 “should something have happened in school?” eva counters with a frown.

 truth to be told, she does not like the way this conversation is going.

 “is sana in there?” she asks again.

 “i’m worried about her,” elias admits, his shoulders slacking a bit. “she’s not smiling anymore.”

 i know, eva wants to tell him, but she decides against it.

 she doesn’t like to talk about what sana does or doesn’t do with other people.

 “who’s not smiling anymore?” a familiar voice quips from behind elias, and he nearly jumps right up at the doorframe.

 “sana!” he announces, the door closing a little bit as if to hide eva.

 they speak to each other in a language eva doesn’t understand. but she does understand the language of the body and they seem to be arguing about something until elias finally opens the door a bit wider.

 sana is looking straight at her but it almost feels like she’s looking past her.

 through her.

 behind her.

 “hi,” eva says, shifting on her feet again.

 “if you came here to try and convince me—“

 “i was more hoping if we could just talk, if that’s okay?” eva interrupts, feeling quite stupid as she does so.

 sana looks a bit surprised at that but doesn’t say anything. eva takes that as an invitation to expand.

 “just, i don’t know. take a walk or something? maybe—maybe go to some park and talk?”

 “it’s getting rather late, eva—“

 “i know,” eva tells her. “i’ll—i’ll walk you back and everything. i just really want to talk to you.”

 sana looks at her for a few moments but eventually gives in with a sigh.

 they end up in a park near sana’s home and they sit down on a bench with faded paint.

 the sun is still up, despite it being so late, but that’s oslo for you in the summers, she supposes.

 “what do you want to talk about that couldn’t wait until tomorrow?” sana asks, interrupting the silence they’d fallen into.

 “i—i just,” eva begins and twists her hands in her lap. “i was actually wondering how you’re holding up. you’ve been—you’ve been distant lately, and i don’t know if it’s my fault or anything, but i’m getting worried and i want you to know that—that i will listen to you. if you wanna talk, that is.”

 “distant how?” sana asks and turns to look at her white sneakers.

 “you’ve been drawn back a bit,” eva tells her, trying not to sound accusatory. “and you don’t seem to talk much to us anymore. and you don’t talk to vilde much either anymore—“ she can’t help but notice how sana stiffens at the mention of vilde. “did vilde do something?”

 “vilde,” sana says, as if the name feels foreign on her tongue. “vilde is just vilde, i guess.”

 that doesn’t tell eva much, but it gives her an idea that vilde has indeed done something that sana didn’t like.

 “okay,” eva says. “so vilde is vilde. but is there anything that you—that you feel really bothered by? that you feel you need to talk about?”

 sana tenses beside her. “i don’t think i wanna talk about it.”

 “to me or to anyone?” eva asks quietly.

 “to anyone right now,” sana tells her.

 but at least she’s honest.

 “that’s fine,” eva assures her, because it really is. “i just—well, i miss you, sana. i miss seeing you laugh and smile and—“

 “smiling doesn’t really get you anywhere in life, though, does it?”

 it’s a punch in her gut. eva feels like her entire body got bruised by sana’s words because she remembers, she remembers when she was upset about jonas and sana had told her, ‘smile, eva, don’t cry.’

 this is someone whom eva doesn’t recognise anymore, and she feels like the ground has been pulled away from her. she feels as if she’s falling.

 “maybe not,” she says slowly, trying to regain her balance to the world. “but it makes—it makes things a bit easier to pull through, doesn’t it?”

 sana doesn’t reply, she just kicks her foot on the grass.

 “well,” eva says eventually, feeling that perhaps she won’t get anything from sana tonight, but at least she’s let her know that she is there for her, “let’s get you back home—“

 “it’s a lot to deal with, right now,” sana tells her suddenly.

 eva shuts her mouth with a snap.

 “it’s—just—this hurt inside me that never ceases,” sana expands, and her voice is cracking. “i can’t—i can’t think in peace. i can’t talk to Allah in peace. i can’t even pray in peace and—it’s tearing me apart.

 “i thought i’d met someone—a boy—that maybe i would have a chance with. maybe we could be something and—and he seemed so perfect. but he didn’t believe in Him, because of something that had happened with one of his friends,” she continues, her voice turning bitter. “and even though i stopped talking to him for a while, we got back to talking and now he—he kissed someone else and it felt like i’m always going to be some sort of second choice to everyone. or second-hand.”

 “you’re not second,” eva can’t help but tell her. “not to me, you aren’t.”

 “thanks,” sana bites at her sarcastically, “everything feels so much better now.”

 “hey,” eva frowns and takes sana’s hand in hers. “i mean it.”

 “well—it doesn’t change how i’m feeling,” sana mutters. “and then my brother got into a fight with the boys,” she continues, but she doesn’t retract her hand, “and people started going off about how all muslims are homophobes and that my brother is crazy.”

 “that’s bad,” eva adds to the conversation.

 “yeah,” sana agrees. “and elias won’t talk to me about it. i overheard some of the pepsi girls talking about it and—i couldn’t shake that off me. they got under my skin. and they talked about how—how they signed a contract and i’m no longer the boss, no longer part of the russ group and—there’s just so much right now.”

 “i didn’t know,” eva tells her and her heart aches when she hears sana talk about it. “i honestly didn’t know.”

 sana snorts. “i don’t doubt you. but it just proves my point that i’m just a muslim girl to them. i’m not even a person in their eyes.”

 “do you want me to talk to them?” eva asks.

 sana shakes her head. “no, it’s not worth my time. i dropped out from it. i don’t need to deal with their bullshit anymore.”

 “okay. is there anything i can do for you?”

 “not really,” sana says. “it’s my battle alone.”

 “your battle is my battle, too,” eva says gently, squeezing sana’s hand. “i know i can’t, but if i could i’d carry your burdens. you’re my friend, sana. i’m really sorry that i haven’t shown you that properly.”

 sana glances at her. “you really mean that?”

 eva smiles softly. “of course, i do.”

 “thank you,” sana says, and puts her other hand on top of eva’s and gives her a light squeeze.

 *

 the next day eva convinces sana to skip school with her and stay at her house to just talk and eat.

 she learns things about sana she had never really considered. such as that some things are halal and some are haram. she learns that sana likes to listen to 2pac but she’s been listening to kendrick lamar’s new album for the past month or so.

 she learns that sana is questioning her sexuality.

 “that’s okay,” eva tells her, “i’m bisexual.”

 and sana looks at her in surprise, causing eva to laugh.

 “what? i’ve kissed vilde countless times when we were drunk! you know this, sana!”

 “but—but i thought—“ sana starts but struggle to find her words.

 “yeah, i know,” eva says, to soothe sana’s panic. “it’s okay.”

 by the end of the day, eva has learnt that sana performs something called sunnah and that’s why her phone sometimes rings in arabic. she lets sana do it at her house, and each time sana leaves she can’t help but longing for her to come back.

 and when sana is about to leave her house, eva can’t help but wish she would stay.

 “you know,” sana says at the door, looking at her with something that almost looks like a smile. “one day i think i would like to kiss you.”

 eva’s heart skips a beat, and she can feel her cheeks heating up. “i—i wouldn’t be against the idea of kissing you,” she stutters out.

 sana takes one long look at her before nodding. “see you at school tomorrow.”

 “can’t wait,” eva says.

 it isn’t until the words have left her mouth and the door has been closed between them that she realises that she honestly can’t wait.

 school has never been more appealing than it is now. and when tomorrow comes she’s going to do everything she can to bring back the smiles that only sana can do.

 and she’s never going to let it falter again.

also this is not proof-read and it’s almost 2am right now please give me a break

[mohamed86a]

IF BEALE STREET COULD TALK

Baldwins radikale humanisme

James Baldwin (1924-1987) var mer enn bare en amerikansk forfatter – han var et tidsvitne, en intellektuell og til og med en aktivist selv om han ikke anså seg selv som en – i en av de viktigste historiske epokene i amerikansk historie, i verdenshistorien: Borgerrettsbevegelsen i USA. Baldwin forsvant i skyggen av sine to mer kjente venner: Martin Luther King jr. og Malcolm X.

Baldwin vokste opp under en tid med sterk raseskille og følte rasismen på kroppen opptil flere ganger – i møte med sine hvite medborgere, men også i møte med politiet. Disse erfaringene og hans ønske om å unngå det å bare bli sett på som – for å bruke hans ord (…) merely a Negro author» var grunnen til at han dro til Europa (Frankrike) og levde store deler av sitt liv der. Baldwin tenkte at i Europa så ville han unnslippe rasismen han og andre svarte amerikanere opplevde og fortsatt opplever i USA.

Romanen If Beale Street Could Talk som Barry Jenkins film er basert på er ifølge meg et soleklart eksempel på Baldwins litterære styrke: Å skrive en samfunnskritisk og psykologisk roman som er fortsatt relevant i vår tid.  Jeg skal prøve å forklare hvorfor den er relevant og prøve å gi det hele en norsk kontekst senere i innledningen.

Men først hva er den røde tråden i romanen? Jo, det er kjærlighetens kår i vanskelige og utholdelige tider. For å sitere Tish “I hope that nobody has ever had to look at anybody they love through glass,” Eller som Sharon (Tishs mor)  sier: «Remember love is what brought you here. And if you trusted love this far. Don't panic now," Er det fordi kjærligheten kan overvinne det meste? Utholder kjærligheten alt? Jeg lar disse spørsmålene henge i lufta for en videre diskusjon.

Fonny og Tish er to unge afrikansk-amerikanere i 70-tallets Harlem, New York. De er stupforelsket og deres kjærlighet møter på flere utfordringer. Den største av dem er når Fonny blir anklaget for å ha begått en grusom kriminell handling. Den andre de møter på er å få et barn utenfor ekteskap når den ene av familiene (Fonnys) har en matriark (Mrs. Hunt/Fonnys mor) som er sterkt tradisjonell, religiøs og som ikke anerkjenner slike samlivsformer.

Baldwin vokste selv opp i en religiøs familie og han prøvde til og med i sin ungdom å være det man kaller ungdomspastor/youth minister. Men han hadde et ambivalent forhold til religion og regnet seg selv som ikke-troende mesteparten av sitt liv (og var religionskritisk). Religion og særlig kristendommen er sentral tematikk i flere av hans bøker og ikke bare i If Beale Street Could Talk. I farta så kan man nevne den selvbiografiske romanen Go Tell It On the Mountain (1953) - hvor hovedkarakterens religiøse søken er romanens hovedfokus

Det er nødvendig å nevne to andre viktige parallelle tråder som romanen og filmen tar opp: 1) Det første er forholdet mellom politiet/rettssystemet og svarte amerikanere/etniske minoriteter og 2) det andre er den svarte familiens situasjon. Et ungt pars liv står på vent fordi far er fengslet for en kriminell handling han ikke har begått.

Massefengslingens konsekvenser

Michelle Alexander – amerikansk jusprofessor - skrev i sin faktatunge og anerkjente bok om massefengslingens konsekvenser - The New Jim Crow: Mass Incarceration in the Age of Colorblindness (2010) hvordan svarte og andre etniske minoriteter i det amerikanske samfunnet blir møtt av rettssystemet. Hvordan den strukturelle rasismen er synlig i alt fra antall innsatte i amerikanske fengsler til bøtelegging, straffereaksjoner/straffeutmålinger (inkludert dødsstraff) til mangel på rehabiliteringstilbud. Men viktigst av alt: Hva den gjør med den svarte mannen, den svarte familien og det svarte lokalsamfunn. Følg særlig med i filmen på scenene med Daniel – en venn av Fonny og Tish. Når han forteller om sine opplevelser i fengsel. Det skal nevnes at romanen er enda sterkere  og mer grafisk i sine skildringer enn Jenkins film.

Den største drivkraften og grunnen til massefengslingen av minoriteter siden 80-tallet er den såkalte narkotikakrigen (Igjen: Daniel er et eksempel). USA er det landet i Vesten som har flest innsatte når man ser på både befolkningstall og antall. En stor del av de innsatte er etniske minoriteter som afrikansk-amerikanere og latin-amerikanere. Det er millioner av mennesker i fengsel i USA til enhver tid og mange av dem har narkotikadommer. Michelle Alexander kommer med følgende interessante observasjon i boken:

The racial dimension of mass incarceration is its most striking feature. No other country in the world imprisons so many of its racial or ethnic minorities. The United States imprisons a larger percentage of its black population than South Africa did at the height of apartheid.

Akkurat dette her er noe jeg husker hver gang jeg leser Baldwins roman. Romanen ble som som sagt skrevet 35 år før Alexanders bok. Men Baldwin var på mange måter profetisk. Fordi hvis det er noe annet Baldwin også var – så er det å være en optimismens profet. På tross av at han tok opp tunge og vanskelige temaer så var ikke pessimismen hans fremste varemerke eller budskap for den saks skyld – dvs. som andre afrikansk-amerikanske forfattere – men det var optimisme motivert av en radikal humanisme utenom det vanlig som var hans overordnede budskap. Som han selv sier i et klipp i en biografisk film fra slutten av 80-tallet: «From my point of view, no label, no slogan, no party, no skin color, and indeed no religion is more important than the human being.»

Baldwins kritikk av amerikansk rasisme handlet om rettferdighet (hva rasismen gjør mot han/hun) – og et ønske om å leve sammen i fred med den hvite majoriteten. Det var ikke en kritikk som var motivert av hevn eller å marginalisere de som har marginaliserte slike som han. Men å få den hvite majoriteten til å forstå at man kan ikke fortsette å leve slik som dette hvis man skal fortsette å leve sammen. Raseskillet må oppheves og alle amerikanere må få samme rettigheter.

If Beale Street Could Talk er også en psykologisk roman. Baldwin tar dypdykk ikke bare i den svarte amerikanerens psyke, men retter også speilet mot den hvite majoriteten – i dette tilfelle representert av en rasistisk politimann. Den strukturelle rasismen i rettssystemet eksisterer og blir opprettholdt av det Baldwin kalte en hvit majoritet som er redd for å konfrontere sin egen frykt. Ikke hat – men frykt. Som Baldwin skrev i min favoritt-essay av hans The Fire Next Time (1963) - som er i grunn et langt brev til hans nevø:

Try to imagine how you would feel if you woke up one morning to find the sun shining and all the stars aflame. You would be frightened because it is out of the order of nature. Any upheaval in the universe is terrifying because it so profoundly attacks one's sense of one's own reality. Well, the black man has functioned in the white man's world as a fixed star, as an immovable pillar: and as he moves out of his place, heaven and earth are shaken to their foundation.

Og hans beskrivelse av hat i samme essay: “I imagine one of the reasons people cling to their hates so stubbornly is because they sense, once hate is gone, they will be forced to deal with pain.”

I If Beale Street Could Talk er det den svarte karakteren som observerer. Det er den svarte karakteren som blir humanisert. Det er den svarte karakteren som kommer til tale. Tish beskrivelse av politimannen Bell er en av de sterkeste passasjene i romanen (lest av venninnen Maya Angelou):

I had certainly seen him before that particular afternoon, but he had been just another cop. After that afternoon, he had red hair and blue eyes. He was somewhere in his thirties. He walked the way John Wayne walks, striding out to clean up the universe, and he believed all that shit: a wicked, stupid, infantile motherfucker. Like his heroes, he was kind of pinheaded, heavy gutted, big assed, and his eyes were as blank as George Washington`s eyes. But I was beginning to learn something about the blankness of those. What I was learning was beginning to frighten me to death. If you look steadily into that unblinking blue, into that pinpoint at the center of the eye, you discover a bottomless cruelty, a viciousness cold and icy. In that eye, you do not exist: if you are lucky. If that eye, from its height, has been forced to notice you, if you do exist in the unbelievably frozen winter which lives behind that eye, you are marked, marked, marked, like a man in a black overcoat, crawling, fleeing, across the snow.

Den norske konteksten

(Denne delen av innledningen er en kommentar jeg skrev i Morgenbladet februar 2018.)

«Det virker som om politiet anklaget oss på bakgrunn av hudfargen og etnisiteten vår», sier de to de unge mennene som ble oppsøkt av politiet en lørdags ettermiddag på McDonald’s på Grorud i fjor på denne tiden av året.

Guttene satt og spiste da en gjeng politibetjenter hadde bedt om legitimasjon uten å forklare hva det gjaldt, og deretter tatt én og én inn på do for ransakelse, før de til slutt ble fotografert foran alle de andre gjestene.

Guttene var ikke de eneste på stedet – men de var de eneste som ble plukket ut. Det var selvsagt en vond opplevelse. Den ene av dem, Sami Hassan på 19 år, delte historien på Facebook før mediene plukket det opp.

Dette er et eksempel på raseprofilering fra Oslo-politiet. De færreste av nordmennene med etnisk minoritetsbakgrunn jeg kjenner, ble overrasket da historien kom ut. Mange har opplevd slikt tidligere: De stoppes som en «tilfeldig person» som «passer til signalementet», og selv når man følger prosedyren, får man ikke vite hva som er grunnen til at man blir stoppet, kontrollert og ransaket.

Med andre ord: Saken fra Grorud er bare et symptom på noe strukturelt. Det gir dessverre et innblikk i minoritetsungdoms hverdag, hvordan de til stadighet blir oppsøkt av en offentlig instans med voldsmonopol.

Illusjonen om at etnisk profilering, eller raseprofilering, er noe «amerikansk» – altså noe som ikke finner sted i vårt samfunn – må forkastes. I 2019 er det ikke lenger tvil om at raseprofilering er en realitet for de av våre medborgere som er synlige minoriteter. Men vi vet mindre om hvor stort omfanget er. Det skyldes primært at det finnes lite norsk forskning på raseprofilering. Men også fordi dette ikke blir registrert av politiet som man f.eks. gjør i Danmark og Storbritannia.

En annen viktig grunn er at Oslo-politiet ikke har gått inn for mye av det Organisasjonen mot offentlig diskriminering (Omod) har etterspurt i flere tiår: At politiet skal loggføre slike kontroller, og at disse «tilfeldige» skal få slags «kvittering» når de er blitt stoppet av politiet, hvor det står tid, sted og årsak til stopp/kontroll. Et slikt prosjekt ble i en kort periode forsøkt i Drammen for en del år siden, men det burde testes ut i Oslo og på Østlandet generelt.

I sin problematisering av raseprofilering har Omod siden 1990-tallet særlig rettet fokus mot det som kalles utlendingskontroll. Dette er et soleklart eksempel på en vanlig og nærmest akseptert form av raseprofilering i Norge: Man stopper tilfeldige fargede mennesker for å finne ut om de har lovlig opphold i Norge eller ei.

I 2016 fortalte TV 2 om den unge studenten Moin Deljo, en norsk statsborger med afghansk bakgrunn, som på få år hadde blitt stoppet hele 30 ganger i utlendingskontroll. Hva gjør dette med et menneske? Hvordan skal man takle opplevelsen av å være krenket? Hva skjer med tilliten til politiet? Hvor effektivt er egentlig raseprofilering? Disse og flere spørsmål burde bli stilt.

Politimyndighetene har ikke heller godt nok fulgt opp anbefalingen fra Den europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) fra 2008 om å undersøke omfanget av raseprofilering i Norge. At det i det hele tatt settes søkelys på dette, skyldes at Omod, Antirasistisk Senter og vanlige norske borgere med minoritetsbakgrunn selv tar det opp i mediene. Men det er ikke nok.

Den manglende kunnskapen hos Oslo-politiet om tematikken kommer frem i egne rapporter. Men i stedet for å ta tak i det og øke kunnskapen, velger politiledelsen heller å skrive ut utvidede fullmakter til politifolk i Oslo Øst, slik at de kan plage nordmenn med minoritetsbakgrunn med «nødvendige» kontroller.

Vi skal være klar over at det vokser opp en ny generasjon. Politiet kan ikke holde på slik hvis de ønsker at unge med minoritetsbakgrunn skal ha tillit til dem.

I en rapport fra Antirasistisk Senter (2017) slås det fast at «mange ungdommer i Oslo-området, særlig ungdommer med minoritetsbakgrunn, opplever at de blir stoppet ofte i angivelig tilfeldige kontroller, og at dette kan være belastende». 

Belastningen kunne, i eksempler som det fra Grorud, vært mindre hvis politifolkene som stoppet Hassan og Osei hadde lest sin egen politilov (paragraf 7a), som eksplisitt sier at «visitasjonen skal gjennomføres så hensynsfullt og skånsomt som mulig». 

Hvor skånsomt er det i grunn å ta mugshots av to ungdommer – ikke på stasjonen etter å ha blitt arrestert, men i full offentlighet på et spisested, og uten noen forklaring?  Hendelsen demonstrer jo det ungdommene sa: «Vi ble fremstilt som kriminelle.»

Ifølge politiet er dette tiltak for å bekjempe ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet. Nye tall fra Politidirektoratet viser at mens anmeldt kriminalitet i Oslo har falt som helhet, har ungdomskriminaliteten økt siden 2016 (kapittel fire). Ifølge politiet skjer dette etter flere år med nedgang i denne typen kriminalitet. Dette er selvsagt urovekkende. Men hvordan gå frem for å bekjempe dette?

Den dårligste måten er å behandle minoritetsungdom (og særlig gutter med minoritetsbakgrunn) som potensielle gjengkriminelle når de sitter på McDonald’s eller går nedover gaten.

Lærdom fra USA viser at raseprofilering er ikke bare har liten effekt, men trolig virker negativt for kriminalitetsforebygging – i tillegg til at det sannsynligvis ikke er lovlig. Innsatsen må settes inn mot frafall i videregående skole og ungdomsledighet, og det vesentlige her er hvordan politiet kan samarbeide med lokalsamfunnet.

Det som gjør hele situasjonen med raseprofilering enda mer provoserende, er at politiet er en av de offentlige instansene som fra før har stor tillit i innvandrerbefolkningen som helhet. Dette kommer frem i SSBs Levekårsundersøkelse (2017). Og her er kjernen: Den oppvoksende generasjonen, som blir utsatt for profilering, vil neppe ende opp med samme tillitsforhold hvis dette fortsetter. Hvis politiet vil ha samme respekt og tillit om noen år, må det endre fremgangsmåte.

Det er påfallende at det sitter så langt inne for politiet å beklage slik profilering eller å skaffe seg mer kunnskap. Det får ingen konsekvenser, og dermed kan det bare fortsette. Vi får bare håpe at justispolitikere, Likestillings- og diskrimineringsombudet eller Sivilombudsmannen ser at raseprofilering er også et norsk problem som kan og burde få norske konsekvenser. 

Baldwins romaner og essays har gjerne en spesifikk kontekst og det er kampen mot den amerikanske raseskillepolitikken. Men igjen må dette understrekes: Hans radikale humanisme er universell og fortsatt nødvendig i vår tid. Ikke fordi situasjonen i Norge 2019 er lik Harlem 1974 eller Alabama 1950-tallet. Men fordi denne typen av profilering og rasisme generelt kan også ramme mennesker i Norge.

Avslutningsvis: Den røde tråden i filmen er som jeg tidligere nevnte universell og evigvarende: Og det er kjærlighetens styrke. Denne innledningen ble holdt på førpremiere av Barry Jenkins film “If Beale Streeet Could Talk”, 6.februar på Gimle kino. 

[rogntre]

feelings vocab

lykkelig.  happy / lucky trist.  sad tristhet.  sadness sorg (en).  sorrow / grief tåre.  tear følelse (en).  feeling hate.  hate

sint.  angry / mad sinne (et).  anger anelse.  idea / sense gråte.  cry / weep gråt (en).  tears sjalu.  jealous følsom.  sensitive

ubehag (et).  discomfort / uneasiness ubeskrivelig.  indescribable lykke (en).  luck / happiness latter.  laughter angrer.  regret brøt.  broke berserk.  berserk

glede.  pleasure / happiness / joy nervøs.  nervous takknemlig.  grateful vemod.  melancholy våg.  dare skremmer (skremte).  scare / spook / frighten engstelig.  anxious

uroer.  worry tilgir.  forgive sur.  grumpy / in a bad mood / sour frykt.  fear fryktelig.  terrible / horrible / terribly reagerer (reagerte).  react pinlig.  embarrassing

stemning.  mood morgenstemning.  morning mood bryr.  care morsomme.  funny gleder.  makes me happy koselig.  cozy / pleasant / comfortable fornøyd.  satisfied fredelig.  peaceful

klem (en).  hug gøy.  fun ubehagelig.  uncomfortable / disturbing / unpleasant lei.  tired skuffer.  disappoint ensom.  lonely ensom ulv.  loner forventning.  expectation

Alle lykkelige familier ligner hverandre.  All happy families resemble one another. Han gråter fordi han er trist.  He is crying because he is sad. Kan du se tårene mine?  Can you see my tears? Tristhet er bare en følelse.  Sadness is only a feeling. Jeg hatet, fordi jeg ikke kunne elske.  I hated, because I could not love. Det er med sorg i hjertet at jeg må si sannheten.  It is with sorrow in my heart that I must say the truth.

Jeg er sint.  I am angry. Han føler verken sinne eller sorg.  He feels neither anger nor sorrow. Hun har ingen anelse hva ordet betyr.  She has no idea what the word means. Jeg hadde gråten i halsen.  I was choking up. Er du sjalu på meg?  Are you jealous of me? Den følsomme datteren ville gråte på rommet sitt.  The sensitive daughter wanted to cry in her room.

Jeg hadde en ubeskrivelig følelse av tristhet.  I had an indescribable feeling of sadness. Han prøver lykken.  He is trying his luck. Kvinnene brøt ut i latter.  The women broke out in laughter. Jeg angrer ingenting.  I regret nothing. Rørleggerne gikk helt berserk.  The plumbers went completely berserk.

Det gjør jeg med glede.  I do that with pleasure. Jeg var svært nervøs før prøven.  I was very nervous before the test.  Jeg er takknemlig for at jeg er frisk.  I am grateful that I am healthy. Jeg husker krigen med vemod.  I remember the war with melancholy. Ikke våg å gjøre noe.  Don’t dare to do anything. Du skremte meg.  You scared me. Han begynte å bli engstelig.  He began to get anxious.

Hva uroer du deg over?  What are you worrying about? De tilgir oss aldri.  They never forgive us. Han er bare en sur gammel mann.  He is only a grumpy old man. Hun kunne ikke leve i frykt.  She could not live in fear. Det var fryktelig å se henne gråte.  It was terrible to see her cry. Du ser fryktelig ut!  You look terrible! Jeg vil vite hvordan folk reagerer på ting.  I want to know how people react to things. Det var faktisk en pinlig situasjon.  It was actually an embarrassing situation.

Jeg bryr meg ikke.  I don’t care. Slike vitser er ikke morsomme.  Those kinds of jokes are not funny. Jeg gleder meg kjempemye!  I am really looking forward to it! Kirken var et fredelig sted.  The church was a peaceful place. Dette er den koseligste restauranten i byen.  This is the coziest restaurant in the city. Det gleder meg å høre at du er frisk igjen.  It makes me happy to hear that you are healthy again. De var fornøyde etter at de hadde fått større leilighet.  They were satisfied after they had gotten a larger apartment.

Jeg trenger en klem.  I need a club. Det er gøy å bruke teknologi på en sånn måte.  It is fun to use technology in such a way. Kona mi hater meg fordi jeg skuffet henne.  My wife hates me because I disappointed her. Er du lei av å fylle ut den samme informasjonen i skjema etter skjema?  Are you tired of filling out the same information in form after form? Onkelen min var en ensom ulv.  My uncle was a loner. Boken levde ikke opp til forventningene.  The book did not live up to the expectations.

[framitthjertetilditthjerte-blog]

Det handler om jording. Det handler om å være tilstede her og nå. Så når jeg skulle holde mitt foredrag på Author award 2018 i London tok jeg av meg min høye hæler og tok alle gjennom en hjertemedtasjon samtidig som jeg fortalte dem om den enorme kraften og energien fra hjertet. Ønsker du at jeg skal komme å ha samme foredraget i ditt hjemsted ta kontakt med meg på post@heidimarja.no It is all about grounding. I is all about being here and now. So when I was speaking on the Author award 2018 in London I took off my high heels. I took then all throw a heartmeditation. I am so blessed and happy to be a part of this amazing opportunity and to met Darie Mani, Marina Mani and Gill Barham and everyone else that were on this amazing event. If you want to speak in a speaking gig or come to your hometown you can send me an email on post@heidimarja.no ❤ Looking forward to hear from you #london #event #gillbarham #marinanami #dariemani #love #joy #fun #speaker #internarional #intuition #heart #heartmeditaion #glede #blessed #univers #awaken #connected #author #life #glede #mentor #intervju #foredrag #foredragsholder #følelseskarusellen #heartmatters #grounding #jording #kjærlighet #velsignet #takknemlig #spritualitet #spirituell #spirituality #forfatter #forfatterliv #spiritualmentor #soulstargoldmastermind #norge #norway #klar