synnelunde-blog - Tumblr blog

[synnelunde-blog]

Dette var et fint innlegg om hva vi lærte på studieturen til Danmark. Du har gode forklaringer på hvorfor vi bør bruke nabospråk og ikke bytte over til engelsk. Noe som ofte kan tenkes som den enkleste måten. I tillegg skriver du om verdien som ligger i å kunne kommunisere og bevisstgjøre elevene om nabospråk noe som er veldig bra.

Jeg skulle ønske du kunne fortalt om noen av de verktøyene vi brukte når vi var på skolen.

Studietur til Danmark

Språksituasjonen mellom oss og våre naboer, Danmark og Sverige, skiller seg fra mange andre naboland i verden. Dette fikk vi på studieturen en større innsikt i, gjennom kurs og skolebesøk. Det synes innlysende at vi på mange måter har en ganske spesiell og fordelaktig situasjon når det gjelder vårt forhold til våre naboer. Studieturen belyste blant annet tilknytningen vi har til hverandre gjennom språket, og det er på ingen måte noe fremmedspråk for hverken nordmenn eller dansker.

Gjennom språket er det interessant at nabolandene har en lingvistisk situasjon som er like hverandre, og etter skolebesøk i Danmark kan jeg melde om en gjensidig forståelse. Det vil ikke si at det var problemfritt! Ord og vendinger kunne skape besvær, men med samarbeidsvillige elever ordnet det seg. Ord og vendinger som kan svekke forståelsen i en samtale vil på fagspråket kalles kodestøy. Kodestøy finner vi eksempler på i Norge også, for vi snakker jo til hverandre med nokså forskjellige dialekter? Derfor kan man si at norsk, svensk og dansk lingvistisk sett er dialekter av ett og samme språk. En høydare på studietur her altså.

Selv om vi fikk et inntrykk av gjensidig forståelse, ble det kjent for oss at dette ikke var det representativt for alle. Det ble sagt at nordmenn, dansker og svensker har en tendens til å kommunisere på engelsk. Uheldig vil jeg si, og jeg enig med de som sier at vi må holde på den reseptive språkkompetansen – vi må kunne kommunisere med hverandre på eget morsmål. Vi muligheten til dette når vi fikk undervise en dansk skoleklasse i nabospråk. Som kommende norsklærere må vi kunne ta vare den store verdien som ligger i å kunne kommunisere med våre frender på vårt eget morsmål, og dermed snu en negativ trend til å bevisstgjøre elevene i større grad rundt mulighetene som følger med nabospråkundervisning.

For det sies at nabospråkdidaktikk øker mulighetene for å kunne bruke det språket vi er mest fortrolig med og behersker best. Dermed kan elevene bruke morsmålet sitt i flere sammenhenger. Videre vil arbeid med nabospråk også kunne være med å øke den metaspråklige bevisstheten – noe som er nødvendig for å kunne lese og skrive, å kunne snakke om språket i seg selv. En annen fordel er at undervisning i nabospråk kan hjelpe på i arbeid med fremmedspråk. Studieturen til Danmark har gitt oss studenter nyttige verktøy til å kunne gi elevene opplæring og dra nytte av fordelene med nabospråkundervisning!

Kilde: Hårstad, S. (2015). Nabospråk og nabospråkundervisning. Oslo: Cappelen Damm

[synnelunde-blog]

Fint at du nevner forskjellige måter å jobbe med begreper på. Alias er et supert spill å bruke i skolen, og som du skriver kan man faktisk lage egne begreper slik at det blir mer relevant til faget man har. Jeg liker at du har tatt med et eksempel på hvordan det kan se ut med at du skal forklare det mørkeblå, men det lyseblå er hjelp for å forklare begreper. Det kan være til hjelp, men det vil nok være mer tidkrevende å lage slike kort, enn med kort det kun står et begrep på dersom man er lærer. Hadde det vært lurest at om elevene skulle lage kort at de lagde med forklaringer, og om en lærer skulle laget kun hadde skrevet begreper?

I dag tenkte jeg å skrive et innlegg om hvordan elever kan arbeide med begreper. Begrepsforståelse er viktig for å kunne jobbe med og forstå undervisningen godt. Elevmangfoldet i klassen er stort, og elevene lærer og liker å arbeide forskjellig.  

Man kan jobbe med begreper på forskjellige måter. Elevene kan lage kolonnenotat, puslespill, bruke bilder til ord osv. Den måten jeg vil skrive om i dag er hvordan man kan bruke spillet Alias når elevene skal arbeide med begreper.

Alias er et slags minespill eller spill der en skal forklare noe og den andre skal gjette hva personen prøver å forklare. Dette er et spill de fleste elever har spilt før og synes er gøy, derfor kan det være motiverende. Om noen elever ikke har spilt det før er det lett å lære. Læreren kan ha bestemt hvilke begreper elevene skal lage forklaringer til og øve seg på å forklare til hverandre. Eller så kan elevene bla gjennom kapittelet og finne begreper selv som de føler er sentrale og lage kort med forklaringer til dem. Da øver også elevene på å plukke ut det som er viktig og sentralt innenfor et emne.  

Slik som på bildet kan et av kortene til alias se ut. Læreren kan velge om han vil at elevene skal ha tid på seg for å svare slik som det opprinnelig er i spillet eller så kan elevene ha så lang betenkningstid de vil og heller få flere tips om ikke de klarer å gjette svaret. Det mørkeblå ordet er begrepet som skal forklares. Di lyseblå setningene er til hjelp for den som skal forklare begrepet. 

Når elevene får jobbe med begrepene på en slik måte vil de kunne bli innarbeidet på en fin måte. Elevene får både forklare begrepene selv og de får gjette på begrepene. Spill og da gjerne med poeng og tidtaking kan mange synes er gøy og motiverende. Elevene kan jobbe i lag eller alene. Dette kan avhenge av om der er elever i klassen som ikke liker så godt å være muntlige høyt i klassen, men da heller føler seg mer trygg i grupper. Denne måten å arbeide med begreper på kan være like fin i andre fag som for eksempel naturfag eller samfunnsfag.

[synnelunde-blog]

Bruk av smartspill i praksis

Da er det en liten stund siden vi ble ferdig med praksisperioden for dette semesteret. Vi har vært tre uker på en ungdomsskole, og jeg har vært i en klasse på 9. trinn. På denne skolen hadde de tolærersystem, og jeg og en medstudent hadde timene sammen.

Vi skulle starte norskundervisningen med temaet «novelle». Elevene hadde ikke mye kjennskap til hva en novelle var, men hadde hørt ordet før. Jeg og min medstudent hadde lyst til å gjøre noe litt annerledes, og da vi var i en praksisperiode på 5. trinn året før brukte vi noen spill på smartboardet som elevene syntes var veldig gøy.

I den første timen vi skulle ha om novelle hadde klassen deling. Altså så hadde vi halvparten av elevene, og hadde den samme timen to ganger. Det var også en grunn til at vi tenkte det var gøy med smartspill siden det er lettere med en liten klasse. I begynnelsen av timen gikk vi gjennom kjennetegn av novelle, og så på en novelle der man så etter kjennetegn i den. På slutten brukte vi disse spillene på smartboarden som en slags oppsummering av innholdet.

Vi brukte et bilspill og et spill som het «game show». Det er spill som er en slags quiz, der man svarer på spørsmål og får poeng for riktig svar. Vi hadde fire lag der det var 3 og 3 som spilte mot hverandre.

Det hadde nok ikke vært like lett med disse spillene om vi hadde vært full klasse. På forhånd tenkte vi kanskje at 9. klassingen var litt for store. Men i etterkant av timen spurte flere av elevene om vi kunne ha en liknende time. Noe som også er viktig å tenke på ved et slikt opplegg er at alle elevene skal få trykke på skjermen, og rullere på hvem som svarer, samtidig som man på gruppa kan bli enige om svare, slik at man ikke føler seg alene om man svarer feil på et spørsmål. Elevene blir aktivisert ved at de står ved tavlen, og får en slags oppsummering av innholdet i timen. I tillegg kan man kanskje sammenlikne disse spillene med en kahoot som også er en type quiz, bare med smartspillene får elevene være i lag og elevene må samarbeide oppe ved tavlen. Siden det står så mange elever oppe ved tavlen kan det være vanskelig for de andre elevene å følge med. Derfor kan det være greiere å gjøre når man ikke er full klasse.

[synnelunde-blog]

Undervisningsverkstedet

Torsdag den 12.09 hadde vi undervisning på undervisningsverkstedet. Undervisningsverkstedet er et rom med mange forskjellige tekniske duppedingser. Man kunne holde på med masse forskjellig som smartboard, koding, stop-motion, podcast og vr.

Vår gruppe fikk i oppgave å lage en animasjonsfilm noe som var veldig spennende. Vi skulle lage en stop-motion film som vil si at man tar bilder av figurer og flytte på disse figurene litt og litt og hele tiden tar nye bilder. Man må ta mange bilder for at det skal se ut som det er bevegelse i filmen. I vår film hadde vi samme bakgrunn hele tiden som gjorde det lettere for oss å lage filmen. Figurene måtte vi derimot flytte litt og litt for å få det til å se ut som det var bevegelse.

Vi skulle gjenskape en scene fra boken «Mellom verdner» av Maret Anne Sara. Vi valgte scenen der Lemme var reinsdyr og så Bigga og Eahpàrâs. Vi måtte også lage figurer til scenen vi skulle lage film av å måtte være litt kreative. Jeg personlig syntes det var veldig gøy, men man så jo også at det tar mye tid, da vår film av 48 bilder ble til en film på 11 sekunder.

Jeg tenker at dette kan være en fin undervisningsmetode dersom man har verktøyene til å få det til. Det er en metode som gjør at elevene får lov til å være kreative og gjøre noe annet enn det vanlige. Det er viktig å tenke på gruppesammensetning når man skal holde på med en slik oppgave da man bør ha et sammensetning av elever med ulike styrker. En elev kan for eksempel være kreativ å god på å lage figurer, mens en annen elev er flink på å finne ut av hvilken scene man skal bruke fra boken, mens en annen gjerne vil ta bildene og en flytte på figurene eller finne musikk som passer til scenen de lager. Det kan også være greit å ha gjort noe på forhånd dersom man ikke har like lang tid på opplegget. Man kan for eksempel ha noen grenser med å lage figurer ved å tegne ansikt på egg slik at man ikke bruker altfor mye tid på pynting og dill. Det kan også være en mulighet at læreren har scenen de skal lage klart på forhånd, eller at elevene skal forholde seg til x-antall sider slik at det ikke blir for omfattende. I dette prosjektet kan det også være greit å være flere voksne i klasserommet og det kan man være om man jobber tverrfaglig, da vil også elevene få mer hjelp, og lærerne kan følge mer med på hva elevene holder på med.

[synnelunde-blog]

Leselyst er et veldig interessant tema og det er viktig at elevene har motivasjon til å lese. Jeg husker selv at vi hadde en leseorm på mellomtrinnet og syntes det var veldig stas når ormen vokste. Samtidig er det viktig å lære elevene at de ikke kun skal lese fordi de får en belønning, men fordi det er gøy å lese.

Jeg tror det er viktig som du sier at litteraturen må være synlig for elevene og at vi som lærere må dele vår egen leseglede slik at det kan smitte over på elevene. 

Lesing

I dag tenkte jeg å skrive om lesing. Dette er et tema jeg kan tenke meg å skrive om på fou-oppgaven og gjerne da spisset mot leselyst. Jeg håper at dette blogginnlegget kan hjelpe meg på vei.

Det er mange grunner til at lesing er viktig. Det utvikler språket, ordforrådet, fantasien, kreativiteten og følelseslivet. Man kan lese for underholdning, spenning, ideer til hva man selv kan skrive, gi selskap om man føler seg ensom, læring, hjelpe oss til å forstå oss selv og andre.

På ungdomsskolen hadde vi en ‘’leseorm’’ i klasserommet. Dette var en slags larve som snodde seg rundt hele klasserommet satt sammen av papirrundinger. På hver runding stod en tittel og et navn. Vi var 20 elever i klassen. Når ormen hadde 20 rundinger, brukte vi de 2 siste timene av en fredag på å spise kake og se film. Når vi hadde lest en bok leverte vi inn et skjema over hva boken handlet om til læreren og ormen fikk en runding. Leste vi flere bøker før ormen hadde fått sine 20 rundinger fikk vi klistermerker i en bok og etter et antall klistermerker fikk vi en bag eller noe, husker ikke helt. Dette gjorde at alle måtte bidra på ormen for at vi skulle få film og kake. Dette skapte leselyst hos oss og ormen gikk til slutt over hele taket i klasserommet.

I boka «Ungdomslitteratur – ei innføring» står det om hvordan lærere kan skape kultur for lesing i klasserommet. Det handler blant annet om å få elever til å identifisere seg som lesere. Vi må ta med vår egen leseglede og engasjement for litteraturen inn i klasserommet. Det er bra om litteraturen er synlig for elevene. Bøker kan stå utstilt, plakater kan henges opp og læreren kan fortelle jevnlig om bøker eller tekster han har lest, hva de handlet om og hvem disse passer for. Da er det viktig å ha et tekstmangfold slik at man har noe som kan passe for alle. (Slettan, 2014, s.201)

Litteraturliste

Slettan, S. (2014). Ungdomslitteratur – ei innføring. Oslo: Cappelen damm akademisk

[synnelunde-blog]

Fou-oppgaven

Tiden har kommet til at vi må komme i gang med Fou-oppgaven som skal leveres inn senere i dette semesteret.

Jeg har valgt å ha min problemstilling knyttet til lesestrategier, da jeg syntes det virker interessant og spennende. Lesing er en av de grunnleggende ferdighetene og norskfaget har et særlig ansvar for de grunnleggende ferdighetene muntlighet, lesing og skriving. Det er viktig at elevene forstår det de leser og ikke bare leser for å lese. Lesing er ikke kun selve lesinga. For å fremme leseforståelsen kan det være lurt å tenke på hva som skal skje før, under og etter lesingen. Det finnes utrolig mange lesestrategier som man kan bruke, men det er også viktig å tenke på at en strategi ikke fungerer på alle. Man lærer forskjellig, og det vil være ulike læringsstrategier som fungerer på ulike elever, men jeg skal altså prøve å finne ut av hvilke strategier som er best egnet med tanke på den tredje leseopplæringa.

Når problemstillingen var ferdig måtte man finne ut hvilken metode man skulle bruke. Dette var noe av det jeg syntes har vært vanskelig, da man måtte velge mellom enten en litterær oppgave eller en undersøkende oppgave. En litterær oppgave er en oppgave der man bruker allerede eksisterende data og jeg tror det er denne metoden jeg skal bruke i min oppgave. Jeg tror det finnes nok empirisk og teoretisk materiale om lesestrategier slik at det ikke er nødvendig at jeg lager en undersøkende oppgave med eget datamateriale, men heller prøver å finne noen gode kilder jeg kan bruke.