polarbearsinthestreet-blog

[polarbearsinthestreet-blog]

Norsk i dag

I den glade byen Skien snakker og skriver vi bokmål, i likhet med ca 85-90 % av resten av Norges befolkning. De resterende prosentene er nynorsk og samisk, samisk med under       0.5 %. I norske statlige medier er det bestemt at minst 25 % skal være nynorsk. Ansatte i det offentlige i kommuner med nynorsk som hovedmål skal også svare på skriftlige henvendelser på nynorsk. På denne måten beholder vi nynorsk, men det kan virke som om det er delvis under tvang. Nynorsk står med andre ord sterkt i det offentlige, men svakere i populærkultur og det private næringslivet.

Norsk skrift- og talespråk utvikles hele tiden. Vi henter mange ord fra for eksempel engelsk og bruker dem i hverdagen, slik at de til slutt blir ”norske” og godkjennes som en del av det norske skriftspråket.

En del av norsk språk det blir lagt svært lite vekt på er tegnspråk. Siden tegnspråkets spede start for 200 år siden, ble tegnspråk sett på som hjelpespråk. I nyere tid har tegnspråket blitt systematisert og fått status som et ekte språk. Fra 1997 har hørselshemmede barn hatt rett til opplæring i og på tegnspråk i grunnskolen. Tegnspråket brukes både av døve og hørselshemmede og de som har med disse å gjøre, som for eksempel venner, familie og andre de møter regelmessig i hverdagen. Språket gjør at døve og hørselshemmede kan fungere i det norske samfunnet, på nesten lik linje med andre. En liten funfact om tegnspråk er at tegnspråk i ulike land er forskjellig, men norsk tegnspråk er veldig likt tegnspråket på Madagaskar p.g.a. misjonsvirksomhet.

-AM-

[polarbearsinthestreet-blog]

dette var interessant! flinke jenter som jobber veldig bra. likte spesielt det om samene, kansje dere kan skrive mer om samene? er også veldig interessert i buddhismen(tips) :) lykke til videre jenter, dere har nok en strålende fremtid forran dere ! p.s synes kansje dere ikke skal geipe, da kan dere få pepper på tunga. ønsker dere en smørfylt jul og nyttår.

Takk for det! Blir nok ikke mer om samene i denne omgang, men følg med! Mye spennende er i vente! Buddhismen var et godt tips til neste bloggprosjekt!

Beklager geipen, bildet er tatt in the heat of the moment. Slikt skjer.. Håper du forstår!

[polarbearsinthestreet-blog]

Samisk

Det samiske språket tilhører den finsk-ugriske språkgrenen og er veldig forskjellig fra det norske språket som kommer fra den indoeuropeiske språkfamilien. Det vil si at norsk er vanskelig å lære for de som har samisk som morsmål, og omvendt. I Norge finner vi 3 forskjellige typer samisk; sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. Forskjellene mellom disse språkene varierer litt, men ikke alle samer kan forstå hverandre. Samene bodde i mange år i både Sverige og Norge, de brydde seg lite om landegrensene. Etter hvert ville maktene ha klarere linjer mellom landene, og da måtte også samene forholde seg til ett land.

Det samiske språket hadde blitt dokumentert mye lengre før det norske, siden det var så mye mer interessant og noe helt nytt. Den første samiske grammatikken kom ca hundre år før Ivar Aasen. Det samiske språket utviklet seg mest i Sverige. Konrad Nielsen var den første fra Norge som kom med et skriftsystem i 1926. Dette systemet blir fortsatt brukt i dag, med noen små endringer.

Etter hvert som Stortinget kom med flere og flere regler for samene begynte de å gjøre oppgjør. Samtidig som mange andre lands urbefolkninger hadde de blitt mer selvbevisste og fått identitetsfølelse. Under kirkens storhetstid hadde samene blitt tvunget til å lære og bruke norsk i et forsøk på å fornorske folket, og etter mange års undertrykkelse hadde de fått nok.  Språket ble brukt på mange offentlige steder, og ville bli tatt seriøst. I 1987 ble Sametinget opprettet, og dermed ble samisk likestilt med norsk. De kunne nå kreve offentlig informasjon på samisk og fikk rett til å undervise samisk.

-E-

[polarbearsinthestreet-blog]

Landsmål, riksmål og samnorsk

Ved overgangen til 1900-tallet har Norge offisielt to helt egne språk. Norge har fått det til; språket er ikke dansk lenger. Man skulle tro at nordmennene skulle være fornøyde nå, men det er ikke tilfellet. Det oppstår en stor språkdebatt. De fleste mener at det beste er å la disse to språkene bli til bare ett; et samnorsk. Det kommer fram mange språkforbund som kjempe for sitt syn på hvilken løsning de mener er best. Et av diss var Østlandsk reisning. De som var medlem av dette forbund bodde ikke noen by, men kjente seg likevel ikke igjen i det nynorske språket (landsmål). De bygget videre på Knudsens teorier om at norsken skulle bli mye lettere å skrifte ved å ligne med på dagligtalen. 

I 1907 ble det vedtatt ved Stortinget at alle som tok eksamen i artium (det tilsvarer avgangseksamen på videregående skole i dag), skulle dokumentere at de behersket både landsmål og riksmål. Denne vedtekten møtte selvfølgelig en del motstand. Riksmålets fanatikere samlet seg i Oslo for å protestere mot den nye loven, men de fikk høre at de ikke kom til å avskaffe det, ordningene skulle forene Norge.

Samtidig er det fortsatt mange som jobber for et samnorsk. Det er hovedsakelig lærere som sto sterkt for dette. De så mange elever som sleit med begge språkene. Det var fortsatt muligheter for ett norsk språk, og regjeringen var også åpen for dette. Det ble innført nye regler inn i riksmålet som for eksempel at P, T, K nå ble brukt istedenfor B, D,G. I 1917 kom det en reform som gjaldt for begge språkene. Mange ord skulle nå skrives likt på begge språk, og gikk langt i retning av et felles skriftspråk.

Det tok tid før alle begynte å bruke disse nyere skriftspråk. En av grunnene til det var at det tok en god stund før alle norske aviser hadde begynt å ta i bruk 1917-reformen. Den ble møtt med mye motstand. Knut Hamsun mente blant annet at den ødela språket.

-E-

[polarbearsinthestreet-blog]

Knud Knudsen

Det var flere som engasjerte seg for norskspråket. Akkurat som Aasen ville også Knud Knudsen at det norske skriftspråket skulle være forskjellig fra dansk. Allikevel var disse to ganske uenige.

Knud Knudsen ble født i 1812 i den lille byen på Sørlandet; Tvedestrand. Han ble lærer og senere også overlærer. Han jobbet mye med unge elever som sleit veldig med det danske skriftspråket. Løsningen måtte være å forbedre det gamle språket som vi allerede hadde. Han ville forandre skriftspråket til et språk som lignet på middelklassens og byfolkets daglige tale. Grunnen til at han ville basere det nye norske språket på det litt mer dannede folkets tale, var at det fortsatt bare var de som faktisk skulle lære å skrive og lese det. For på den tiden var det veldig mange som fortsatt ikke hadde rett på skolegang.

I 1856 gav han ut boken Haandbog i Dansk-Norsk sproglære. Boken inneholdt grammatikk som skulle forandre det norske språket. De nye grammatiske reglene han kommer med har som hovedfokus å rette språket etter talemålet. En annen bok han brukte mye tid på er en ”fornorskingsordbok”. Der skrev han danske ord og forslag til hva dette ordet kunne bli på det norske språket ved siden av. Knudsen brukte 10 år av livet sitt på å skrive denne boken som er på over 100 sider, men den har nesten ikke blitt brukt. 

Knudsen fikk mye kritikk og motstand for sitt arbeid, han var veldig uenig med Ivar Aasen som mente at dialektene på Øst- og Sørlandet var ødelagt av dansk påvirkning. Allikevel er Knud Knudsen mannen som la grunnlaget for riksmålet, som vi nå kjenner som bokmål. Knudsen påvirket flere kunstnere som Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, og var opptatt av at skuespillere skulle snakke det norske språket. Knudsen døde i 1885, og fikk lite anerkjenning i sin tid. Ikke før senere har folket skjønt hvor mye han har betydd for dagens skriftspråk.

-E-

[polarbearsinthestreet-blog]

Kor langt unna er månen fra jorda?

Middelavstand fra månen til jorden er 384 403 km. 

[polarbearsinthestreet-blog]

Kva er forskjellen på isbjørn og ein lyspære?

Det er en vesentlig forskjell på en isbjørn og en lyspære. Isbjørnen har puls, lyspæren har det ikke.

[polarbearsinthestreet-blog]

The godfather of nynorsk - Ivar Aasen

Ivar Aasen var en dikter og språkforsker fra Norge. Selv om han var kjent for sine dikt var han mest kjent for å være opphavsmannen til nynorsk som skriftspråk. 

Ivar var født på gården Åsen i Sunnmøre den 5. august 1813. Gården han bodde på var veldig isolert, det var grunnen til at han ikke hadde noen kamerater. Men det fikk han til å lese mye i de få bøkene familien eide, blant annet Bibelen. 

Hans familie var stor, en søskenflokk på åtte. Derfor traff det dypt når Ivars foreldre døde tidlig. Siden Ivar ikke var den eldste ble han ikke familiens nye overhode. Han ble sett til å gjøre gårdsarbeid og fikk ikke utvikle evnene sine.

Det forandret seg når han utmerket seg ved konfirmasjonen, og presten skrev rosende om han i kirkeboken.  I 1831 startet han som skolelærer og ble etter hvert mer og mer interessert i sin egen sunnmørske dialekt.  Det var da han ville utforske de andre dialektene i Norge. Så fra 1843 til 1847 reiste Ivar rundt om på Vestlandet for å undersøke språket. Han hørte på forskjellige dialekter og skrev ned ord, utrykk og grammatiske former. Han samlet også inn ordtak som han hørte. Grunnen til at han konsentrerte seg mest om Vestlandet var fordi det var der han regnet med at de beste (det vil si de minst danskpåvirkende) dialektene var. 

Da han var ferdig med å reise rundt i landet slo han sed ned i Kristiania og ble boende der resten av sitt liv. Men han drog fortsatt ut på regelmessige studiereiser, for det meste om sommeren, i 20 år.

Når Aasen var ute og ferdet hadde han alltid med seg en dagbok. Dette var den boken hans skrev ned alle ordene på «dialektspråket». Han var ikke akkurat den rikeste mannen når han reiste rundt så det han gjorde var å spørre rundt om noen hadde ly for natta til han. De personene som var gavmilde å lot han bo hos dem spurte han mye om dialekten deres og førte det ned i dagboken sin.

Arven etter Aasen -

På 150-årsdagen for Aasens fødsel i 1963 hedret Bondeungdomslaget ham med en portrettbyste utført av billedhuggeren Dyre Vaa. Bysten står i Ivar Aasens hage ved Universitetet på Blindern. Samme år utga Posten et frimerke med dikterens portrett. Ivar Aasen-instituttet er et forskingsinstitutt ved Høyskolen i Volda. Ivar Aasen-tunet i Ørsta ble åpnet i 2000.

- S -

[polarbearsinthestreet-blog]

Det var en gang...

Peter Christen Asbjørnsen(1812-1885) og Jørgen Moe(1813-1882) dro land og strand rundt i det langstrakte Norge for å samle eventyr. De startet som to menn som mer eller mindre tilfeldigvis skrev ned fortellinger, sagn og eventyr de hørte fra folk de møtte; Asbjørnsen i sin fars smedverksted og Moe fra slektninger og husmannsfolk i på Ringerike. Asbjørnsen og Moe møttes under utdanningen på Norderhov. Begge hadde tidligere skrevet ned eventyr, men når de fikk nyss om hva brødrene Grimm hadde klart med sine nedtegnelser, så de verdien dette kunne ha også i Norge.

De gjorde eventyr til en litterær sjanger og så på seg selv som det siste leddet i fortellerrekka som tidligere kun hadde levd videre gjennom å fortelle. På denne måten brøt de ikke eventyrtradisjonene som var så viktige. Det var viktig å bevare muntligheten i historiene, derfor kunne ikke nedtegnelsen være dansk. Dansken ble gjort norskere, slik at skriftspråket var likere talespråket til dem som fortalte historiene. Selv om ikke Asbjørnsen og Moe var dem som samlet Norge til enighet om skriftspråk, bidro de i stor grad med å hente informasjon som kunne brukes til nettopp dette.

.

-A. M-

[polarbearsinthestreet-blog]

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland (1808 – 1845)

  En mann som kom tidlig med sine ideer om å fornorske språket i Norge var Henrik Wergeland. Han stilte seg ironisk til overklassen som hermet etter danskene og mente at dette viste at de skammet seg over det egne norske språket. Wergeland mente det var viktig å gjøre språket mer naturlig og folkelig gjennom å ta ord og former fra talemålet. Samtidig som han kjempet for et slikt språk mente han at det var veldig lite folket konkret skulle gjøre; språket skulle vokse fram naturlig. Den eneste forutsetningen var at folket også aktivt skulle velge norske ord og uttrykk når de skrev.

  Selv brukte han det norske språket veldig mye. Han skrev skuespill, dikt og artikler, og alle på den naturlige, folkelige norsken. Han startet et tidsskrift som han etter hvert ga navnet Folkebladet, som han brukte til å vise hvordan det norske språk skulle bli mer folkelig. I dag ser vi ofte på Ivar Aasen som det nye, norske språket viktigste mann, men det er viktig å huske på at det var flere som gjorde en innsats før ham. Wergeland hadde et stort ordforråd og brukte mange ord som vi nå fortsatt bruker som for eksempel flekk istedenfor det danske plet. Han lagde også nye ord når han ikke fant bra nok til å uttrykke hva han mente. Slik kommet det flere utrykk og ord inn i det danske språket som fantes i Norge på denne tiden, og gjorde det mer eget og nytt. Mange ser på Henrik Wergeland som Knud Knudsens forløper, som jeg skal snakke om litt senere.

  -E-

[polarbearsinthestreet-blog]

et helt eget skriftspråk

Skal man først være et land, et folk, en identitet, da trenger man et språk. Men hvordan lager man et språk? Skal man basere det nye språket på gammelt språk, slik man snakker på bygda eller slik man snakker i byene? Noen mente også at språket skulle utvikle seg selv, uten språkplanlegging.

Men den gang ei. Språket skulle planlegges, systematiseres og organiseres. I tiden hvor den norske nasjonalfølelsen stod sentralt, var det naturlig å kikke tilbake på norsk storhetstid og gamle sagaer. Det danske språket hadde derimot slått røtter spesielt blant den norske overklassen, og mange så det som en mulighet å fornorske dansk språk eller beholde dansk som skriftspråk. Resultatet av dette ble skriftspråket vi i dag kjenner som bokmål og som tidligere ble kalt riksmål. Jonas Anton Hielm mente det var nødvendig å kjenne forskjellene på dansk og norsk for å kunne lage et norsk skriftspråk basert på dansk. Han fant viktige forskjeller i norsk og dansk hvor han valgte å bruke det norske. Noen eksempler er at norsk brukte ofte kj- der danskene brukte k-, dansk hadde ikke hunkjønn og mange ord som var helt ulike fikk det norske navnet.

Selv om skriftspråket skulle basere seg på dansk, var det likevel viktig at det skulle ligne norsk bondespråk, det som bl.a. Hielm så på som ekte norsk.

-A.M.-

[polarbearsinthestreet-blog]

hvor blir det av norsken?

Kunne ikke Norge beholde det gamle språket, selv om landet kom i union med Danmark i 1397? Det gamle skriftspråket var godt etablert før unionen i for eksempel norrøne sagaer. Men da Norge og Danmark ble et rike, var det vanskelig å holde på det norske. En helt klar årsak til dette var at om du skulle utdanne seg på universitet eller høgskole, måtte du gjøre dette i Danmark fordi det ikke fantes skoler for høyere utdanning i Norge. Dessuten var det kun overklassen som kunne og hadde behov for å skrive noe som helst, og de fleste som hørte til i denne klassen var danske embetsmenn som selvsagt skrev på dansk. Slik ble dansk overklassespråket.

Det helt klare skillet for hvor norsk ble kuttet ut og dansk ble norsk, var i kong Kristian IV lov om Norge og norske forhold. Tidligere hadde de norske lovene fra 1200-tallet gjeldt i Norge, og disse var så klart skrevet på norsk. Lover og andre juridiske tekster fra tiden før og etter 1397 ble ofte skrevet på norsk, og dette kan vi se tilbake på i dag for å forstå gammelnorsk. Men språket i Norge var ikke helt dansk. Det fantes rett og slett ikke ord for alt som var norsk på dansk, slik at nordmennene måtte ta i bruk norvagismer(norske ord i dansk skriftspråk). Dessuten var talespråket norsk de aller fleste steder, i tillegg til at de fleste nordmenn ikke kunne skrive.

-A.M.-

[polarbearsinthestreet-blog]

Historien om Norge

For å forstå hva som gjør norsk språkhistorie norsk, må vi se på bakgrunnen for at vi fikk Norge for oss selv.

På begynnelsen av 1800-tallet var Norge i union med Danmark. Dette betyr at Norge var Norge, men ble styrt fra Danmark. Danmark-Norge var en løsning mange nordmenn var fornøyde med, og når beskjeden om Kielfreden nådde Norge, ble den dårlig mottatt.

Det hadde vært krig i Europa, og selv om Danmark-Norge ville holde seg utenfor, ble de dratt med da Storbritannia okkuperte den dansk-norske handelsflåten og Norge ble isolert fra handel med andre land. Danmark erklærte krig mot Storbritannia, og stod på denne måten på fransk side. Utfallet av Napoleonskrigene ble seier til Storbritannia og deres støttespillere Russland og Sverige. Sverige hadde under krigen fått britisk-russisk støtte til kravet om Norge som erstatning for det tapte Finland ved å være på britisk-russisk side mot Frankrike, og dette kom i kraft ved Kielfreden.

Norge skulle nå i union med Sverige, en union som bestod frem til 1905. Landene måtte ha felles utenrikspolitikk og monark, men Norge fikk nå sin egen grunnlov. Et spørsmål har vært om denne utviklingen skjedde kun som en ettervirkning av Napoleonskrigene eller om det ville skjedd uten kriger i Europa. Nasjonalfølelsen hadde vokst seg sterkere i Norge, og dette inspirerte til norsk språkhistories start.

-A.M.-

[polarbearsinthestreet-blog]

Velkommen alle sammen, store og små.

Hvis du gledet deg og trodde språkeventyret startet i den første posten, må jeg nok skuffe deg. Dette er kun en velkomsttekst, en innledning til hva denne bloggen er til. Her skal vi ta for oss norsk språkhistorie, grammatikken bak det, hvorfor vi snakker norsk og ikke svensk eller dansk. Vi skal også se på det samiske språket og deres kultur.  Dette skal vi hente fra 1830-tallet og ta det med helt frem til vår tid. Det kommer til å bli en utfordrende og tung ferd... Disse tre elevene i 3MDB fra Skien Videregående Skole tar det med på denne spennende reisen og vi har bare en siste kunngjøring i denne velkomstposten.

                 Gratulerer, du får være med på reisen sammen med oss. 

- Stine, Anne Mari, Eva -