#teskjekjerringa

[showamagicalgirls]

This story of the Magical Girl Megu-chan (魔女っ子メグちゃん) heavily features the magic of be ding spoons. Of course this reminds me of Mrs. Pepper Pot (スプーンおばさん), adapted from the Norwegian Mrs. Pepperpot (Teskjekjerringa) books by Alf Prøysen. Of course, that came to Japan later, but it’s still where my mind goes.

[poetikken]

INN:

Skeleton crew (Stephen King)

Korte grøss (Aamodt/Svingen/etc)

-

Jeg har fortsatt ikke fått helsehjelp og er altså fortsatt svimmel og tåkehode, og så har det lille av energi tilgjengelig rent ut i å sende kranglebrev til sykehud som av en eller annen grunn ikke VIL gi en jern-infusjon til pasient med uttalt jernmangelanemi. Det er selvsagt kjempegøy og vidunderlig for å få gjort noe arbeid.

Tenker på å lage en liten greie om horror og hvordan både Draug og Harpa har elementer av folk horror.

(Og hei, det islandske ordet for ghostreading er...draug-lesa. Øh, og ghostreading er å lese uten å kommentere - relevant for feks nettsteder hvor tekst deles for kommentarer/likes, eller bare å lese gjennom en chat uten å si noe selv. Men altså, draug-lesa!)

Harpa bruker folk horror-elementer som bygd (landlig, en markant skepsis til byfolk), en outsider som ikke blir informert om alle relevante faktorer i tide, en sterk lokal tro/fortelling om Noe I Skogen, og det lukter blod og råte. Døden i folk horror kan være seremoniell, men som regel også brutalt primitiv- bitt, slag, brann, drukning, etc. En del av kjernen er dvelingen ved at folk er i stand til å ane noe større og sterkere i verden av typen som gir grobunn for ritualer og ofring - men denne løftingen av sinnet gjør ikke menneskekroppen til noe større og sterkere selv. Det er veldig, veldig lett å ødelegge hele skrotten i en alminnelig skog.

Det er ofte et uklart skille mellom Den Skumle Kraften/Fortellingen og lokalbefolkningens måte å håndtere den. Enkle eksempler er filmer som Midsommar og Wicker Man, men også Shirley Jacksons klassiske novelle The Lottery.

(The Lottery får meg alltid til å tenke på Omelas, men Omelas holder en gigawattlampe over det som blir liggende i skyggene mellom ordene i The Lottery. Omelas skriker spørsmålet den stiller, mens The Lottery bare skildrer en lignende ofring-for-samfunn uten å skrive bylines.)

Draug er en veldig godt gjennomført folk horror, med den virkelig særpregede settingen i avsidesliggende kystsamfunn i nord-norge. Jeg liker denne boka mer om mer etter lesingen - hovedpersonen holdes i mørket om en historie som veldig direkte rammer ham, det nifse arbeider igjennom menneskene han allerede vet at lyver eller skjuler noe for ham, han blir ensom og undres om sin egen tilregnelighet.

(At det er kyst gjør dette også unektelig litt Lovecraftian, og det ER en kraftig subsjanger-kobling/overlapp. Hans isolerte bosetninger av litt snåle, litt fiskete folk med særegen religiøs praksis er jo 100% folk, det som gir det kosmisk-merkelappen er at det hele er en DEL av den store og grufulle verdenen. Det ble påpekt i et panel jeg var på at verdensrommet i menneskers forståelse vokste noe enormt i L.s levetid, og den opplevelsen ER skummel. Man trenger jo ikke lete lenge for å finne fortellinger i flust av sjangerformer som bygger på et forferdet gisp når det viser seg at 'vi var bare ubetydelige maur hele tida'. Gufset finnes nesten garantert i fortellingene om teskjekjerringa, men jeg må nesten gå tilbake for å se helt sikkert om hun er i direlte fare for å bli tråkket ned eller lignende fordi hun ikke blir sett.

AAaanyway

Dette har jeg taster med en tommel på mobilen mens jeg ligger her vissen på sofaen. Kan det la seg gjøre å skrive fiksjon på denne måten også? Evt teste diktafon? Jeg bør vel PRØVE.

Dessuten har jeg en kindle scribe nå! Det er veldig, veldig stas, og jeg begrunnet bruktkjøpet sånn delvis med studier, men siden våre kompendier er scannede sider og ikke søkbar plaintext er det liiiitt mindre nyttig. (Ikke egentlig en klage, jeg har full forståelse for at å ordne teksten annerledes er tidkrevende. Selv låner jeg fagbøkene fra bibliotek og leser utdragene der når mulig, men det er vrient med tidsskrifter og smalt utgitte hefter.)

[frostedmintdolls]

There was a freakin' Spoon Oba-san doll!

https://myfigurecollection.net/item/179195

Some figurines of her and Lily too.

https://myfigurecollection.net/entry/55492

(For context, Spoon Oba-san was an anime based on a Norwegian book. The main character has this tea spoon with a bell and she would grow small when it rang. Hung out with mice and stuff.)

[chrnerland]

Inktober 2018, My artistic influences, day 15: Björn Berg

When I was little the Emil of Lönneberga books, written by Astrid Lindgren and illustrated by Björn Berg, where among the big favourites. My dad liked them a lot too and used to read them for me. I loved the illustrations in those books and would try to draw the characters from them.

Looking back I'm not sure what was so capturing about them but now I like them for the innocent way it portrays childhood and nature. The style is beautiful, made with inks and watercolours.

Björn Berg also illustrated the stories of Teskjekjerringa (Mrs Pepperpot) by Norwegian author Alf Prøysen.

Thanks for the inspiration Björn Berg!

[readingambassadors]

County governor Inge Ryan is a reading ambassador with Nord-Trøndelag county library. Quote goes: "I've been a teacher for several years and know the three thing we need to teach our children: good manners, self confidence and the joy of reading"