#tak car of blant

[dangit-lin-blog]

blant gon stay smal

[bjoervikaclay]

Byggebrasjenettverket/The construction company network

Jeg har tenkt lenge på å skrive et innlegg om hvordan jeg får tak i leira fra Bjørvika. Det er et omfattende nettverk av kontakter som jeg vil prøve å kartlegge her.

Våren 2014 snek jeg meg inn på en byggeplass langs med jernbanesporet i Gamlebyen i Oslo og tok med meg en leireklump. Jeg brente klumpen og den fikk en nydelig rødbrun farge. En lengre prosess gikk igang med hvordan jeg kunne få tak i et større parti leire - på lovlig vis. 

Jeg prøvde først å kontakte Jernbaneverket, men etter to måneder med ukentlige besøk hadde jeg ikke kommet lenger enn til sekretæren. Hun var utrolig koselig og interessert i prosjektet, men sa det var for ressurskrevende og for mange instanser som måtte bli involvert for å gi meg tillatelse til å hente ut leire.

Etter avslaget spurte jeg hvor avfallsproduktet ble fraktet til når de hadde gravd ut tomta. Jeg fikk nummeret til Wiktor i Feiring Bruk AS som driver et grustak med flere lokasjoner utenfor Oslo. (Bilder over) De tar imot alle typer rene masser fra blant annet byggeplassene i Bjørvika og bruker det igjen til fyllmasse i forskjellige landskapsprosjekter. Jeg ringte finnmarkingen, som ikke eide et snev av byråkrati i seg, og han spurte meg om det holdt om jeg fikk et tonn med leire. Fantastisk! Endelig hadde jeg tilgang. Jeg lånte en bil av noen venner og kjørte til Skjetten hver gang jeg trengte en ny ladning. Dessverre ble det litt miskommunikasjon og jeg klarte ikke å sikre meg all leira før de ble nødt til å avslutte på massemottaket. Snøen og frosten la seg over åstedet. Jeg hadde tenkt det var uendelig mye blåleire fra Bjørvika, men nå viste det seg, vinteren 2017, å bli vanskelig å få tak i.

Jeg bestemte meg for å kontakte byggherrene på byggeplassene i Bjørvika direkte. Av Feiring Bruk fikk jeg henvisning til Stole AS som sendte meg videre til Geir i Kynningsrud Fundamentering AS. (bilde under) De driver med pele- og spuntarbeid på byggeplassene for å feste bygningene ned i grunnfjellet gjennom 40 til 60 meter leire med stålpeler. Geir var veldig imøtekommende og sa jeg bare kunne komme ned på byggeplassen og kikke på den leira de hadde. Den viste seg å være ganske ubrukelig, fordi i prosessen med å bore hull der pelene skal ned, blir det brukt vann med høyt trykk. Leira som kommer opp blir derfor veldig flytende og for å kunne fjerne massene kalker de leira. Denne leira mister all plastisitet og smuldrer under brenning, og er også helt forferdelig å arbeide med fant jeg raskt ut av.

Opplevelsen av å være på byggeplassen derimot, som jeg har gått forbi så mange ganger og tatt bilder av, var helt fantastisk. Det er lettere å se hvordan de forskjellige byggefirmaene samarbeider i praksis når man er på byggeplassen. De store maskinene og synet av de monumentale stålspuntene gjør at jeg tenker på Richard Serra og hans skulpturer. Noen ganger overgår ingeniørkunsten kunsten!

Tilbake til søken etter leire fikk jeg tips om å kontakte Henrik i Knut Håkanes Maskin AS, som sendte meg videre til Hans Olav i Veidekke AS, som ga meg nummeret til Petter, som igjen henviste meg til Marianne i samme firma. Det må sies at alle på veien var utrolig imøtekommende og virket genuint interessert i å få meg i kontakt med noen som kunne hjelpe. Marianne henviste meg til Skanska AS, som graver i den ene tomta der Akerselva munner ut i havet. Her var det leire, men på grunn av historisk tre og tømmerdrift langs med elva var det mye sagflis i leira. Niklas henviste meg til Jan Erik i Vedal AS, som igjen henviste meg til en fantastisk kunnskapsrik geotekniker ved navn Arne (bildet over) i samme firma. Her var det endelig en som hadde leire til meg fra tomta på andre siden av Akerselva. Jeg fikk komme ned og se på grunnen og det var utrolig fascinerende å se leira så tett på Barcode arkitekturen på andre siden av veien. Det er mye sagflis i denne leira også, men det er noen lommer innimellom med rene forekomster. Jeg fikk med meg noen poser så lenge, og venter på tillatelse til å ta ut to halvpaller. Jeg har fått tillatelse av Oslo Kommune til å ha pallene stående ikke så langt fra verkstedet i Mosseveien 20. Tusen takk til alle som har hjulpet meg på veien til å få tak i leire fra Bjørvika!

---------------------

I’ve been thinking about writing a post on how I’m getting the local clay from the Bjørvika area to my studio. It has been, and I am still in, a long process that I will try to map out here.

I found the first lump of clay from a building site in Gamlebyen in Oslo the spring 2014. I took it back to my studio and fired it, and it transformed into a beautiful brown red color. Soon I had used all the clay and needed more, but this time I wanted to ask for the clay properly from the Railway company that was building in the area where I found the clay. For two months I came to their office once a week to ask how I could get hold of the clay. In the end they rejected collaborating directly with me, but gave me the number to the company that received the clay that they removed. Feiring Bruk AS is the company that takes all kinds of masses, soil, clay and redistribute it for filling in landscaping projects. When I called Wiktor in this company, there were no problems or complicated bureaucracy, and he kindly asked me if a tonn would do. Great! I finally had a clay depot in Skjetten outside of Oslo, and I borrowed a friend’s car and picked up clay whenever I needed it.

Unfortunately I couldn’t find a storing space for the clay before the company had to finish up in that location. When the snow came the winter 2017 I suddenly had difficulties finding clay from the Bjørvika area.

Feiring Bruk AS advised me to contact the building companies directly and gave me the number to Stole AS. They couldn’t help me but referred me to Geir in a company called Kynningsrud Fundamentering AS. They do the piling and sheet piling in the construction sites to fasten the buildings through 40 to 60 meters of marine clay to the bedrock underneath. Geir was very helpful and invited me to come see the clay for myself in the construction site. This was truly an amazing experience. Seeing the collaboration between the different companies, and the huge machines and steel poles that made me think that this is so much better than any Richard Serra sculpture.

The clay on the other hand was useless in this site. In the piling process they use a lot of water and the construction site becomes a pool of really watery clay. To be able to remove the clay, they put chalk on the masses that makes it thicker. I tried to fire a piece of this chalky clay, and it crumbled to dust.

In my further search for clay Geir referred me to Henrik in Knut Håkanes Maskin AS, which again gave me contacts to Hans Olav in Veidekke AS. None of these had clay for me, but I must say, they were unexpectedly genuine in wanting to help me find the right person to talk to. Marianne from the same company referred me to Skanska AS that further gave me the contact to people in Vedal AS, who at last could refer me to the geo technician Arne in the same company. He was my golden ticket! I visited the building site where they would dig out pockets of clay. Some of it is mixed with sawdust from historical timber industry, but I`m sure that I can use some of it. The lot is directly on the other side from the Barcode architecture. I got two bags of clay for now, and I will be getting two more pallets later. Thank you everyone for answering my many calls and guiding me to the Bjørvika clay!