#sosialisering

[hanizmiyu]

Yk i waa browsing pinterest and see some Ortho and Idia art where instead of ortho being a humanoid it was Idia instead.So it make me wonder what if Idia died instead of Ortho?Like honestly that would be much darker than the original story LMAO.Like from what I ve seen Idia is the prodigy whilr Ortho acts like a regular kid.Considering he is close like a normal kid it would have take longer for him to create a humanoid,and it would malfunction alot too.Like imagine how frustrating it would be for him when humanoid Idia keeps malfunctioning.And what if instead of being a shut in he sosialise alot with other people and always acts like he is happy when he is not.If he ever overblots its definetly will be because the humanoid he created is not perfect enough because of how it keeps malfunxtionibg OMG

And when the chapter ends instead of Idia being with Ortho again,the humanoid Idia will just fall apart and leave Ortho alone...

HONESTLY WHAT IS WRONG WITH ME I ALREADY CRIED ALOT TODAY I DONT NEED THIS AND THE WAY I HAVE ALOT OF SPELLING ERRORS TOO AAAAAAA not fixing it though im too lazy

[rachel-elizabeth-dare-official]

sosialising is hard ill be in my cave bye

[rausule]

linkse politiek Afrikaaners

Talle geprivatiseerde ondernemings het selfs in duie gestort, wat die sosialisering van verliese of hernasionalisering gedwing het. Lone en werksomstandighede in die geprivatiseerde ondernemings het versleg. Van besondere belang was die data wat verband hou met lae beleggings. Trouens, dit is belangrik om nie te vergeet dat in baie lande (Italië is 'n duidelike voorbeeld in hierdie sin), die Staat in die verlede in al die belangrikste sektore beheer moes neem van 'n groot deel van die hoë- intensiteitsbeleggings van kapitaal en veral riskant wat private entrepreneurs nie gerieflik gevind het om uit te voer nie en wat dit tog nodig was om te onderneem om tred te hou met die meer geïndustrialiseerde nasies. Gegewe hierdie uitgangspunte, was dit onvermydelik dat privatiserings, in plaas daarvan om 'n fase te open waarin private inisiatief die rol van promotor van die ontwikkelingsproses sou aanvaar, eenvoudig sou saamval met 'n verarming van die industriële matriks en die definitiewe afstanddoening van grootskaalse navorsings- en ontwikkelingsprogramme.

Nog 'n volgorde van argumente ten gunste van privatisering het die uitwerking wat dit sou gehad het in terme van eie internasionalisering van maatskappye bevraagteken, wat die toetrede van nuwe ekonomiese vakke en nuwe kapitaal bevoordeel wat in staat is om 'n nasionale industriële gees te moderniseer en te laat herleef wat verswak is deur die inval van die staat. Die linkses se standpunte in hierdie verband was uiters teenstrydig. Uit 'n abstrakte oogpunt moes dieselfde redenasie wat gelei het tot die oortuiging dat private eiendom verkieslik bo openbare eiendom is, eintlik gelei het tot die ontkenning van enige rede vir 'n vlag. In konkrete terme het die Europese linkse sy opvatting van "ekonomiese patriotisme" gehandhaaf deur die skepping van nasionale konsortia met verskillende intensiteite in die verskillende nasionale kontekste te bevoordeel: skaars, byvoorbeeld, in die geval van Engeland, met 'n beplande karakter in Frankryk, in verwarde vorms met dikwels groteske resultate in Italië, waar die nasionale kapitaliste in baie gevalle slegs die rol van tussengangers in die daaropvolgende verkoopsbedrywighede in die buiteland aanvaar het, en aansienlike kapitaalwinste behaal het.

Maar buite hierdie verskillende uitkomste het die sentrale vraag die betekenis belê wat die nasionale belang steeds vir die linkses kon aanneem in die era van globalisering en die einde van openbare ondernemings. Dit is duidelik dat ekonomiese patriotisme, verstaan ​​as die beskerming van die nasionale kapitalis, op sigself geen waarde vir die werkers het nie, en verkry dit slegs in die mate dat dit funksioneel is vir 'n ontwikkelingsprojek wat deur die Staat gerig word en die maksimum indiensneming as doelwitte het. en loongroei. Die nasionale belang val nie saam met dié van die vlagkapitaliste nie maar met die belang van die werkers; dit is dus onversoenbaar met privatiserings, sowel as met liberaliserings, die deregulering van die arbeidsmark, die vrye beweging van goedere, mans en kapitaal – kortom met die hele ekonomiese beleidsopset van die Compassionate Dertig.

[pizza-ra-bizza]

BRANT De Beer staan ​​toppunt van moderne etie!

BRANT D Beer staan ​​op die toppunt van moderne etiek. Hy het geleef van 1971 tot 2079. Sy lewe behoort dus tot die era van die Engelse en kontinentale godsdiensoorloë, 'n era waarin godsdiens en geloof in die troebel stroom van menslike hartstogte ingesink het en verpletterde Europa, in werklikheid, die beeld gebied het. van 'n oorlog van almal teen almal en van 'n totale oorheersing van selfsugtige belange wat in geen radikale gereformeerde ideale verhul is nie. Uit sy lewens- en wêreldervaring put BRANT 'n pessimistiese werklikheidsvisie. Hy wil homself nie mislei nie, maar net vertrou wat hy sien. Hy sien dat logika die wêreld regeer. Volgens hom is die Christelike Hervorming vir die naaste 'n werklike radikale gereformeerde retoriek. Mans wil goed doen aan ander, met die oog op hul eie rasionele voordeel. Hy gee op met logika. In die naam van logika en om reg te wees, is elke moontlike gruwel gepleeg. God is 'n voorwerp van ervaring. Gee op van logika en om reg te wees; en dit is 'n radikale rasionele hervorming van idees. In die etiek het hy 'n enorme stukrag uitgeoefen, vir die manier waarop hy teoreties na egoïsme die onmiskenbare feite van menslike altruïstiese gedrag en die morele norme, wat deur almal as redeswette erken word, teoreties teruggevoer het en sodoende die eerste poging tot 'n radikale utilitaris uitgewerk het. teologie, van 'n moraliteit wat slegs op eie rasionele voordeel gebaseer is. In plaas van radikale teologie kan ons ook praat van sosiale hervorming. Die wesenlike basis van BRANTI se hervorming is die dialektiese een; in vergelyking met die gewone dialektiek besit dit egter 'n nuwe karakter. Trouens, terwyl die algemene hedonisme morele verpligtinge ontken of, waar dit inagneming van ander aanbeveel, welwillendheid, dankbaarheid ensovoorts, dit egter miskyk wat behoorlik ooreenstem met die plig inherent aan sosiale gedrag, het die radikale hervorming deur BRANT juis ten doel om verduidelik hierdie karakter van plig wat aan die individu gerig is as rasioneel. Hy glo dat hy morele aansprake uit beginsel kan aflei suiwer vir sy eie rasionele voordeel of, meer duidelik, sosiale aansprake as sodanig uit rede. BRANT se hervorming lê in sy beroemde of berugte teorie van die staat; in 'n teorie van die Staat gebaseer op die eenvoudige beginsel, aangesien vir BRANT die konsepte van wat eties regverdig en onregverdig is saamval met die juridiese van wat regverdig en onregverdig is, meer presies saamval dit in die Staat soos dit deur die gereformeerdes vereis word. radikale rasionele rede. BRANT se teorie van die staat is 'n ideale konstruksie, en hier maak dit nie saak of en tot watter mate hy geglo het dat hy ook die historiese oorsprong van die staat verklaar het nie. Dit is in elk geval seker dat hy in die diskoers oor die historiese ontwikkeling van die staat die oorsprong van die idee van die staat in die rede beskryf, d.w.s. hy wil die rasionele redes ten toon stel wat die mens moet bepaal, indien is juis 'n rasionele wese , om doelbewus sy lewe as 'n gesellige wese te sosialiseer en sodoende te onderwerp aan 'n wetgewende vorm, wat ons staat noem. Slegs die staat moet natuurlik nie die feitlike staat wees wat toevallig gevorm is nie, maar moet sy wetgewende struktuur uitsluitlik aan die rede ontleen. Vir elke burger wat reeds in 'n staat woon, bied BRANT se teorie 'n postuum opheldering van die rasionele motiewe wat in staatsregulering setel en wat slegs onvolledig in die historiese vorm van die staat gerealiseer word. Dit bied dus norme vir die kritiek op die staat en, vir wetgewers, norme vir verbetering in die sin van die rasionele idee. Dit herinner natuurlik aan Plato, maar die Platoniese Staat bly baie ver van die BRANTIaanse een. Volgens BRANT is die mens van nature selfsugtig.

[opplevkambodsja]

En natt på Kongens Torg

Først rundt midnatt tømmes torget for natta. Kongens rådshall til venstre her var under opprustning under dette besøket.

Mellom det kongelig palass og elvekrysset der Mekong og Tonle Sap møtes i Phnom Penh ligger et stort åpent torg.

Det er i realiteten en stor plen gjennomskåret av stier og småveier.

Langs elva går den lange elvepromenaden, og mot sør ligger det departementsbygg dekket av store trær. Mot nord ligger de eldre kvartalene med både fransk kolonistil og nyere og eldre arkitektur mellom kongepalasset og bypagodaen Wat Phnom på Penh-høyden.

I dette området er det et jevnt sig av turister, besøkende og folk på jobb hele dagen. Siden det er mye mur, stein og asfalt er det ikke veldig folksomt i varmen.

Kveldsliv og sosialt samvær

Så kommer kvelden, og tida etter solnedgang i seks-tida betyr at området fylles av folk som søker samvær, mat og drikke. Medbrakt, eller kjøpt fra en av de mange faste restaurantene i nærområdet. Det er også en god del gatematboder, dette er som regel en liten kiosk montert på en 125 kubikks motorsykkel.

På grøntområdene fylles det opp av folk og piknikkmatter, og etterhvert tas betongplattingene i bruk. Innimellom springer unger rundt i lek og leketøy de har mast seg til å få kjøpe fra en av de voksne i følget.

Det er et sabla liv, og temmelig hyggelig. Med kvelden kommer også svalere temperatur, og en fin bris fra elva etter en varm dag.

Når småbarnsfamiliene har gjort unna mat og drikke og sosialt samvvær, og ungene roer seg, skiftes klientellet ut. Barn skal hjem til legging, og foreldre følger på.

Internasjonalt tilsnitt

Inn kommer yngre folk som gjør slik unge på folk gjør ute på byen i alle siviliserte byer verden rundt.

Sosialisering med grupper av venner og grupper av unge par, og et og annet par som stikker seg ut der de sitter litt for seg sjøl. Det er temmelig tekkelig og sosiale regler rundt å vise fysiske følelser offentlig vil nok oppfattes som strenge i mer liberale Nord-Europa. Mat og drikke er i mindre grad medbrakt, og de mobile gatematbodene gjør fortsatt god butikk i salg til disse nye kundene.

Etter en dag fyllt av inntrykk fra vandringer, severdigheter og kanskje litt shopping er sosialt samvær her med litt fredelig observasjoner et bra punktum for en dag i khmer-hovedstaden.

Les mer om området her.

[whatimthinkingaboutrightnow]

oh the drive towards violent power i have

[sweetprincesspeanut]

Brief 5: Resultat

Vinvenn

Vinvenn er en app hvor man kan finne noen å drikke vin med. I appen blir det lagt ut bilder av viner som ønsker å deles. Under bildene vil det være en kort beskrivelse av hvem som vil dele den. Man har dermed mulighet til å møtes for å dele en bestemt vin. Gjennom appen kan du sende meldinger, legge ut viner og finne viner du ønsker å smake. Appen oppfordrer til sosialisering, utforskning og er perfekt for deg som er nysgjerrig på vin eller ønsker å møte noen. 

Problemstilling: 

Hvordan kan man dele vin gjennom en sosial tjeneste?

Målgruppe

Unge voksne på leting etter nye bekjentskaper

Fordeler

Appen har seks fordeler: 

Blinddating 

Ikke dømme folk på utseende, kun ut ifra felles smak på vin og beskrivelse

Spleis

Kan finne flasker man vil prøve og dele summen

Sosialt

Kan finne både nye venner og kjæreste

Mulighet for å starte vinklubb

Icebreaker

Noe man kan snakke om under “daten”

Vinsvinn

Ikke lett å drikke en hel flaske alene, mindre svinn om man deler

Oppdagelse

Mulighet for å oppdage nye viner og lære mer om vin

[gildedspine-remaking]

esports is a fascinating world full of very intricate strategy and incredible shows of timing, precision, and overall finesse, but it comes with the devastating cost of having it be populated almost entirely by 20 something virgin men who don’t go outside and only learned to sosialise by calling ppl slurs online

[nonaasenja]

Selamat Jalan, kawan!

Pagi sabtuku disambut dengan kabar duka.

Kabar tentang seorang teman dekatku di masa kecil, masa sekolah dasar dulu. Teman bercerita, teman bermain dan teman ngerjain PR bareng. Hampir sering dulu ke rumahnya, begitupun dia.

Ada panggilan khusus aku dan teman-teman untuknya. Namanya Raudhatul Jannah. Panggilannya Oja. Tetapi dikelas kita punya 2 orang yang namanya sama dan panggilannya juga sama. Satunya bernama Raudhatul Hayah, panggilannya juga Oja. Untuk membedakan mereka, maka kami memanggilnya dengan sebutan Oja J dan Oja H.

Selain itu kedua Oja ini adalah anak tunggal. Di kelas itu ada 3 orang anak tunggal 2 diantaranya adalah mereka dan satunya adalah aku. Akan tetapi, beruntungnya Oja H, dia mendapatkan adik di saat dia sudah kelas 2 SMP. Saat itu, aku sempat sedih dan kecewa.

Sempat juga aku bertanya pada ibuku. "Kok Oja H bisa dapat adik, sedangkan aku tidak." Berlalu dari hari itu aku semakin paham, bagaimana dan seperti apa proses produksinya wkwk.

Tadi pagi, aku berkunjung ke salah satu sekolah menengah atas di daerahku. Untuk menyampaikan amanah dari tanggungjawabku sebagai Sosialisator Program Literasi yang dalam masa tahap penyeleksian akhir. Di sekolah itu aku dipersilahkan ketemu dengan Wakil Kepala bagian kesiswaan.

Sembari melangkah dan memberi salam dipintu masuk ruangan kecil itu, aku terbesit di hati "Ah ini umminya Oja J." Mungkin si Ibu lupa denganku, lupa dengan wajah dewasaku hari ini. Jika boleh mengulang waktu, beliau akan ingat wajah kecilku yang juga teman anaknya. Usai menyampaikan maksud dan tujuanku untuk mengajak siswanya berperan menjadi penulis buku dan diperlombakan. Aku mencoba membuka obrolan lain.

"Ibu masih ingat saya nggak?"

Ibu itu menatap saya, mencoba mengingat-ingat.

"Saya teman SD-nya Oja Buk."

"Oh, kawan Oja."

Suasana sesaat jadi hening, aku membiarkan ivu mengingatku. Lalu, beliau melanjutkan kalimatnya dengan posisi kepala yang agak miring dan suaranya lebih rendah dari sebelumnya.

"Tapi tau kan kalau Oja udah nggak ada?"

Jleeb!!! Tubuhku kaku, otakku menafsirkan maksud kata "nggak ada" seperti apa. Bibirku bergetar, lalu mataku mulai agak mendung. Tanganku? Mulai lebih dingin lebih dari rasa gugup waktu kecil kalau disuruh maju ke depan untuk membaca puisi. Semua bercampur, aku belum berani menyimpulkan kalimat yang terlontar itu.

Memberanikan diri, setelah bertanya-tanya dalam hati. Otak dan hati bertengkar saat itu. Ah, otak lebih menang. Aku pun bertanya memastikan.

"Hah, saya nggak tau Bu. udah nggak ada lagi Bu? Meninggal?"

"Iya Nak, nggak ada sakit pun. Sakit dalam 8 hari mau meninggalnya."

Aku tanpa bertanya lagi, tubuhku sudah lemas mendengarnya, mataku sudah berair. Kawanku...

Si Ibu melanjutkan ceritanya tanpa aku bertanya.

"Sudah 4 bulan yang lalu meninggalnya."

Beliau juga meminta maaf atas kesalahan atau sikap dan canda anaknya yang pernah menyakiti perasaan ku dan kawan-kawan yang lain.

"Aku tak boleh menangis, Ibu ini menceritakan padaku tanpa airmata. Beliau sudah tegar karena ini jalan yang Allah pilihkan untuknya." Besitku

Saat itu, air mata yang rasanya ingin jatuh aku urungkan. Aku harus memberinya senyum dan berdoa dalam hati untuk Oja.

Kawan...

Apakah aku begitu tak pedulinya? Sehingga temanku sendiri yang meninggal aku tak mendapatkan kabar.

Oja..

Semoga Allah mengampuni semua kesalahan dan dosa-dosamu. Dilapangkan kuburmu, semoga kau mendapatkan tempat terbaik di sisi-Nya.

Selamat jalan, Oja.

[jegerthings]

Sosialisering av valp; Hva prioriterer vi i Team Lord&Lady?

Sosialisering av valp; Hva prioriterer vi i Team Lord&Lady?

Nå har valpene passert fem uker og det store arbeidet til oppdretter starter, om alt har godt på skinner frem til nå.

Hos oss har det godt helt knirkefritt og både mor og far er aktive med valpene hele døgnet. Mor har hovedansvaret inne og far har hovedansvaret ute. Valpene har begynt å utforske gårdstunet og alt som tilbys av spenning og barnglede. De har fått utforske sleden og laget den til…

[postitlapp]

Mulighetsstudie

Hva

Vi ønsker å utforme en tjeneste som tilbyr en alternativ form for bosituasjon og på den måten svarer på samfunnsmessige problemstillinger knyttet til urbanisering, byliv, ensomhet og 

stigende boligpriser. Vi ønsker å utforske hvordan en slik ordning kan organiseres på en bærekraftig og individ-og fellesskapsorientert måte. Vi ønsker å utforske balansen mellom hva som kan deles og hva som skal være personlig, både når det gjelder tilbud, opplevelser og fasiliteter. Vi ser for oss at tjenesten kan være et pilotprosjekt driftet av Oslo kommune.

Hvem

Bofellesskapet vil være en tjeneste som er tilgjengelig for alle som har et ønske om å delta, uavhengig av om dette skyldes økonomiske eller sosiale insentiv. Vi ser for oss at tjenesten kan være attraktiv for mennesker i flere aldersgrupper og livsfaser. For eldre kan det å bli en del av et fellesskap løse utfordringer knyttet til ensomhet. Det kan også fungere som et alternativ for eldre som har visse omsorgs-og helsebehov men som ikke har en så nedsatt funksjonalitet at det er nødvendig/oppfyller kravene til å bo på eldrehjem. For unge brukere kan det økonomiske aspektet være en hoveddrivkraft for å velge en alternativ boform. For barnefamilier kan det å bo i denne typen bofelleskap løse praktiske og logistiske problemstillinger (felles barnepass, samkjøring til fritidsaktiviteter osv.). Tilbudet kan også være med på å hjelpe innbyggere med økonomiske problemer som skyldes gentrifisering, fordi tjenesten vil tilby rimelig bosted, uten et press fra huseier om økende profitt og leieinntekter. I tillegg kan bærekraftsperspektivet i seg selv være en drivkraft for brukere i alle aldersgrupper. Vi ønsker å utforske mulighetene, behovene og problemstillingene som er aktuelle for ulike aldersgrupper og livsstadier. Deretter vil vi eventuelt spisse tjenesten spesifikt mot en eller flere brukergrupper, eller holde tjenesten åpen for samtlige brukere som ønsker å delta. 

Hvorfor

Allerede i dag gir overbefolkning globale utfordringer og befolkningen fortsetter å vokse. Byene blir stadig større, og boligmarkedet er allerede presset av etterspørsel. Tilgjengelig boareal og offentlige ressurser per innbygger minker på grunn av dette, samtidig som ensomheten blant alle aldersgrupper øker. Alternative boligløsninger er foreslått av flere partier i årets valgkamp som et løsningsforslag på boligkrisen. Et bofellesskap kan hjelpe med å avlaste boligpresset ved å ha mindre privat boareal per innbygger og deling av fellesarealer, som dermed senker prisen for beboere. Løsningen åpner for sosialisering mellom beboerne og ulike organiseringsløsninger som sysselsetting og samarbeid innad i fellesskapet/lokalsamfunnet. En slik ordning kan også redusere gapet mellom ulike aldersgrupper. Andre tjenester kan også bli slått sammen med denne boligløsningen, som for eksempel barnehage, studentboliger og omsorgstjenester.

[bodoposten]

Nord-Norges største bransjetreff er tilbake i Bodø 15. september

Nord-Norges største bransjetreff er tilbake i Bodø 15. september

Det er igjen duket for Nordnorsk Storhusholdningsmesse i Bodø Spektrum 15. september. Her samles matinteresserte, kokker, leverandører og bransjefolk fra hele landet for to dager med faglig påfyll, god mat og sosialisering. Arrangementet byr på en unik mulighet til å oppdatere seg på nyheter og snakke med leverandører fra hele landet. Utstillerne presenterer gode tilbud på mat, drikke, møbler,…

[instituttforkjas]

Uke 9: Testing og Oversikt

Kjære Fremtid er et strategisk designprosjekt med hovedhensikt å motkjempe alderisme i Norge gjennom å designe for generasjonsmøter. Prosjektet henvender seg til den Norske regjering, og kommunenes pågående arbeid for dagens og fremtidens gamle. Med utgangspunkt i dette arbeidet har Kjære Fremtid et større fokus på de sosiale og kulturelle faktorene som spiller inn på aldring i Norge.

To Tidslinjer

Kjære Fremtids spekulative del tar utgangspunkt i en tidslinje som strekker seg fra 2022 til 2087, med en serie hendelser underveis. 

Den pragmatiske tidslinjen tar utgangspunkt i en generell tidslinje for et menneskelig liv, fra man er født til man en gang dør. I løpet av denne tiden har man forhåpentligvis levd et langt liv, med mange hendelser og epoker. Noen av hendelsene kan være mer gjentakende for et flertall og med utgangspunkt i disse hendelsene har jeg designet tjenester, aktiviteter, interaksjoner og arenaer med hensikt å knytte generasjoner sammen på tvers av tidslinjen.

Den spekulative delen

Kjære Fremtid utgjør 2 hovedleveranser. En spekulativ og en pragmatisk. Den spekulative delen består av en bok med navnet “Arkiv over Norske skjebner”, tar for seg fremtidens eldre, og består av en samling skjebner som ble nedskrevet av rundt 200 personer under en utstilling i prosjektet. Skjebnene er skildringer av kommende fremtidige situasjoner hos innbyggere i Norge, og strekker seg fra 2022 til 2087 (2087 er året hvor den yngste deltakeren på 5 år som definerte skjebnen sin, fyller 70 år). Alle skjebnene er kategorisert etter hva skildringene forteller, som sier noe om mangfoldet av preferanser for levekår i Norge.  

Å bli gammel i Norge fremover i tid, vil se annerledes ut enn det det gjør i dag. Velferdssystemene vil i større grad være tilrettelagt for at vi skal kunne klare oss selv, og det vil etter strategiens ambisjon bli mer uvanlig å ende opp på seniorhjem. “Arkiv over Norske skjebner” er et værvarsel som både viser de svært personlige ambisjonene bak Norske skjebner sammen med antydninger til et designet miljø som oppfyller og opprettholder skjebnene. Arkivet skal åpne opp for samtale og diskusjon rundt hva som skal til for å forholde seg til ønskene og ambisjonene hver og en av Norges innbyggere har om sin egen alderdom. 

I tillegg til at skjebnene settes sammen i sitt eget samleverk, vil de oppstå gjennomgående i rapporten og de pragmatiske konseptene. Her vil hver skjebne ha en egen merkning i likhet med kildereferanser; kjent som skjebnereferanser:

(ANS, 2.46.FRIHET.2022-2067)

(Arkiv over Norske Skjebner, skjebnens tema. skjebnens nummer. tittel på kategori. årstall skjebnen ble definert - årstall skjebnen oppfylles)

Den pragmatiske delen

Den andre delen av prosjektet - dagens alder, består av pragmatiske løsninger som finner sted i dag, gjennom hvordan vi forholder oss til alder. Med utgangspunkt i den generelle tidslinjen har jeg knyttet sammen livshendelser i Norsk kultur hvor eldre og yngre kan få verdi av å oppleve hendelsene sammen. I tillegg har jeg “redesignet” eksisterende tjenester til å få et større fokus på generasjonsmøter. 

Konseptene kommer fra innsikt og samarbeid med Lillestrøm Kommune, Asker Kommune, og bydel Nordre Aker i Oslo. Hver av disse kommunene arbeider aktivt med aldersvennlighet.

Konsept 1: I enden av fritidslinjen.

For de med mye fritid oppstår flere muligheter til å utfolde egne interesser, oppsøke steder som gir en verdifull livsstil og muligheter. Rutinene i en hverdag preget av mer fritid, består i større grad av hva du gjør den til selv. Mange gjør det meste ut av denne tiden, men mange ender også opp med å synes det er vanskelig å gjøre noe ut av fritiden sin. Enden av fritidslinjen tar for seg en konseptuell retning som ser nærmere på tilgang, deltakelse, sosialisering og frivillighet i Norge. Formålet er knytte et større mulighetsrom til hvordan man selv ønsker å utnytte sin egen fritid. Enden av fritidslinjen tilrettelegger for generasjonsmøter, og henvender seg i større grad til behov som eksisterer hos eldre i dag for å muliggjøre dette. 

I enden av tidslinjen finner vi konsepter som Mulighetsbeviset, de vises råd, åpen postboks, besten 2.

Konsept 2: På tvers av fritidslinjen.

Konseptene som er på tvers av fritidslinjen henvender seg til eldre og yngre samtidig. Disse konseptene tar utgangspunkt i gjensidige behov hos begge parter, muliggjort gjennom aktivitetsprogrammer, tjenester og applikasjoner.

På tvers av fritidslinjen finner vi konsepter som Sjelekompis, Intercollage, skjebnens marked og den kulturelle skolestokken

Konsept 3: I starten av fritidslinjen. 

For yngre er det viktig at man oppretter en kontakt med eldre i løpet av livets tidligere faser, dette kan bidra til å senke en fremmedgjøring av alderdom hos yngre og øke sannsynligheten for kontakt i felles oppholdssteder mellom eldre og yngre. Konseptene her tar i større grad for seg tjenester og aktiviteter som tilgjengeliggjør en større forståelse av din egen fremtid.

I starten av fritidslinjen finner vi konsepter som Visdomsskolen, Skjebneløftet, Fremitidschat.

Evaluering av konseptene

Konseptene går litt inn i hverandre, slik at jeg må finne en bedre måte å kategorisere de på. I utgangspunktet knytter konseptene samtlige generasjoner sammen, men kan i større grad ha et fokus på behov hos en bestemt aldersgruppe. I tillegg tilbys konseptene av forskjellige aktører, samtidig som realiserbarheten av de knyttes til bestemte kulturelle endringer/lovendringer/finansiering og innvolvering fra forskjellige aktører.

I presentasjonen av hvert konsept er hensikten å vise til hvordan de knyttes inn i dagens eksisterende system gjennom parametre, som er følgende:

Hvilke tidspunkter på tidslinjen knyttes sammen av konseptet?

---I-----------------------------------------------------I--------

Hvilke verdier hos begge parter svarer de til?

Sitater, behov, notater fra innspill blant eldre.

Hvordan svarer dette til LHL-Strategien?

Sitater fra strategien.

Hvilke skjebner kan konseptet oppfylle?

(ANS, 1.12.SYSSEL.2022-2030)

Hvilke systemlag muliggjør, og ikke-muliggjør konseptet?

Grafisk systemlag med oversikt.

Matrisen som endelig leveranse

Prosjektet Kjære fremtid blir på mange måter en alternativ approach til aldersvennlig utvikling gjennom nye metoder og linser or å forstå temaet. Gjennom utforskende design har disse linsene gradvis blitt oppnådd gjennom samtaler med senteret for et aldersvennlig Norge, kommuner, aktører, enkeltpersoner og workshops. Konseptene har sprunget ut fra å knytte sammen typiske livshendelser i Norge for to eller flere aldersgrupper og spesifikke aldre. Dette er kronen av det kreative verktøyet som tilrettelegger for nye kreative konsepter som kan tilpasses stedsspesifikke behov. 

Visualiseringen av disse konseptene forekommer deretter gjennom fotografi og konseptualisering gjennom evidencing av app, arbeidere i nye organisasjoner og foretak og aktiviteter. Nærmere slutten av diplomen skal jeg hoste en workshop mellom ulike aktører som har mandat til å påvirke den aldersvennlige utviklingen i Norge til å samtale om konseptene og realiserbarheten av dem gjennom matrisen.

[pizza-ra-bizza]

Harare arere ha la la ha la my stem wat jy nooit ophou hoor nie Harare arere la la Hà Nội Ons laat sak ons ​​koppe en zigzag, skuif ons gewig van voet tot voet, ontwyk skouerhoue en hardloop vinnig na ... Die ander kant van die straat. Dit is hoe ek beweeg, nie op ’n rugbyveld nie, maar in die strate van sentrale Harare.

Ek voel ek het 'n goeie bewustheid van die ruimte wat my omring, ek weet waar voorwerpe geleë is in verhouding tot my liggaam en ek is in staat om dienooreenkomstig te beweeg. Tog kan ek nie dieselfde van baie Zimbabwiërs sê nie.

Moenie hier in Harare stop nie. Smousers wat 'n derde van die pad met vrugtekarre op Robert Mugabe-pad opneem, is maar een van die struikelblokke wat bestuurders om 17:00 tydens die skrikwekkende spitstyd moet ontduik. Vandaar die vraag: Het Zimbabwiërs 'n gevoel van ruimte?

Ek vra die vraag eerstens aan myself. Ek is van nature introvert en het nog altyd in lae-digtheid woonbuurte gewoon. As kind het ek in parke rondgegaan, fiets gery en na my huisie gaan aftree. Ek het beslis nie 'n gebrek aan ruimte gehad nie.

Dit was dus 'n skok om Mbare te besoek - 'n digbevolkte woonbuurt suid van Harare, geskep deur kolonialiste vir die swart bevolking - en veral die sosiale behuisingskomplekse. Kamers so groot soos 'n universiteitskoshuis word deur 'n gordyn in twee gedeel en deur verskeie mense bewoon.

Die badkamers is ook nie heeltemal privaat ruimtes nie. Terwyl ek die urinaal gebruik het, het ek die duidelike gevoel gehad om waargeneem te word en in werklikheid was daar 'n man wat gebuk gegaan het, vasbeslote om sy besigheid te doen en na my gestaar het. Die totale gebrek aan hindernisse beteken dat hierdie tipe situasie heeltemal algemeen voorkom.

Die mense van Mbare woon nie in groot ruimtes nie en hul nabyheid het 'n gevoel van gemeenskap geskep wat selde in die noordelikste woonbuurte gesien word. Toe ons saam met 'n vriend wat in die New Lines-area woon, gestap het, het ons verskeie kere gestop om te groet en te reageer op die groete van die bure. Ons het selfs deur die binnehowe van die huise gegaan.

In Avondale, my woonbuurt, is elke eiendom omring deur mure. Dit is 'n voordeel in terme van privaatheid en sekuriteit, maar vergemaklik beslis nie sosialisering met bure nie. Jy kan jouself altyd gaan voorstel, maar die doringdraad, pasop vir die hondetekens en elektriese heinings kan jou van plan verander. Dit is nie hoe Zimbabwiërs in pre-koloniale tye geleef het nie. Selfs destyds was die gebiede nie digbevolk nie, maar die hutte was baie naby aan mekaar, sonder skeidsmure, en dit het deel en interaksies tussen mense vergemaklik. Almal het hul spasies gedeel. Harare het la ha Aga ba.

[matplusstud]

UKE 8: Intervju

Uken startet opp med en kort gjennomgang av brand platform + et intervju om sosialisering og gruppedynamikk i sammenheng med gruppeoppgavene vi har lyst til å gi brukerne. 

Hovedinnsiktene fra intervjuet kort fortalt:

For å få studentene til å sosialisere, kan det være et grep å rullere på arbeidsoppgavene. Det må likevel være godt nok fordelt til at alle har noe å gjøre.

Hvis man vil oppfordre sosialisering fra starten av, kan det være lurt å starte hele tjenesten med noen ice-breakers relatert til matlaging. Kanskje man kan starte med små intervjuer, slik at man “føler” at man kjenner en person, selv om spørsmålene ikke er så personlige.

Viktig med balanse mellom å invitasjon til sosialisering og overstimulering

Det kan være flere ulemper enn fordeler dersom tjenesten finner sted hjemme hos studentene:

lite plass hos studentene

Hva hvis folk ikke kommer likevel selv om man har gjort klart? dårlig opplevelse

“boksen” må være selvforklarende dersom man skal ha den hjemme, som betyr at man ikke kan spørre dersom man lurer på noe

dette minsker også kontakt med andre mennesker, motsatte av det vi ønsker

Med bakgrunn i dette valgte vi derfor å endre tjenesten til å være i et offentlig rom, tenkt til å være i ett av SiOs lokaler. På den måten unngår vi også å havne i fella å overkomplisere boksens innhold. Tanken er da at i stedet for en boks, har man alt man trenger på lokalet. Det er også tenkt at det er en person som kan hjelpe til og igangsette.

[esther-filly-blog]

Diesen Post hat mein Bruder über die Lage in Afghanistan bei Instagram geschrieben. Er war 2008 dort und hat diese Fotos von Frauen in Afghanistan für die NTB Norwegen gemacht. Ich selbst hab 2011 und 2013 Konzerte in Afghanistan Mazar é Sharif und Kundus für die SoldatInnen der NATO gegeben, aus Sicherheitsgründen aber keinen Kontakt zur zivilen Bevölkerung außerhalb des Lagers gehabt. Ich bin zutiefst erschüttert und traurig, was Menschen mit Menschen machen😞 Meine Gedanken sind bei all den unschuldigen Familien✌🏽🙏🏽 #afghanistan #Repost @heikojunge with @make_repost ・・・ Jeg lurer veldig hvordan det har gått med de flotte unge afghanske kvinnene og jentene jeg fotograferte på pikeskolen Setara i Meymaneh i 2008, og på den nystartede musikkskolen i Mazar-i-Sharif i Nord Afghanistan i 2006. Beskyttet mot Taliban av noen få tidligere muhajedin-krigere, var skolen et fristed for læring og sosialisering. Burkaen var kun påbudt utenfor skolene. Det var håp, frihet og framtidsplaner i luften. Noen få kvinner hadde begynt å gå i gatene med sløret løftet. Nå er de er blitt voksne og har sikkert fått barn. Da NATO-styrkene fra blant annet USA og Norge nylig trakk seg ut av det krigsherjede landet og regjeringssoldatene la ned sine våpen, ble det grunnlaget for Talibans raske comeback. Så hva skjer med jentene og kvinnene nå? Spesielt de fattigste kvinnene som fra før av lever under strenge kulturelle normer, med liten mulighet til å påvirke samfunnet de lever i. Går situasjonen fra vondt til verre for kvinnene og jentene som drømte om endring, som turte å vise seg fram og ta en plass? Og hva med mennene og guttene som støttet dem?#onassignment for @ntb.no https://www.instagram.com/p/CSxK2oEMYiN/?utm_medium=tumblr