#middelalderen

[hapalopus]

Translation of "Lindormen" from "Æventyrets Dyreverden," Ingvor Bondesen (1887). I have added paragraph breaks for easier online readability, and have added translations/comments in brackets, but have otherwise tried to keep the formatting.

The book is available on Archive.

No animal has been subject of as much fear as the serpent, not even the wolf. From the oldest myths to the youngest folklore, the serpent takes the leading role, and imagination is consistently in motion to provide the serpent with all abilities to evoke fear.

The names change, with time and place: Midgard-serpent, sea serpent, hugormekonge [viper king], and, under all names, venom is its terrible weapon. The horrible giant serpent of the Middle Ages is the lindorm. It lives at the outskirts - in Jylland there is, as such, one in Store Vildmose [a largely impenetrable bog/forest] - and it is of monstrous size. In the folk song, "Didrik af Bern,"[1] it takes the horse under its tongue and snakes into the mountain, where its eleven young lie; it throws the horse to them and bids them taste "den liden Brad" [the little prey].

Mads Povlsen from Fastrup has seen a lindorm-baby as long as a ladder, that is to say 12 cubit [7.5 m/24' 8.5"]. Like the Midgard-serpent was a symbol of the sea's destructive might, the lindorm is similarly a symbol of earth's consuming power, of decay and the awfulness of the grave. When the serpent thus leaves its hill [lindorme are commonly said to live in hills in Danish folklore], its heath [the Danish heath is very inhospitable to humans], its Vildmose, it is with the purpose of finding a churchyard, where it will often encircle the church, gnaw the wooden crosses and foliage, and prevent people from visiting the Lord's House, until it has grown so big that it can topple the church.

In other places, it tunnels beneath the church and eats the corpses, just like the serpent Níðhöggr in Hvergelmir chewed on corpses. And like Níðhöggr laid under Yggdrasil and leeched off its root, so is the lindorm hatched within the root of the linden tree when [the tree] grows old[2]; because Yggdrasil was, in ancient times, a symbol of all Earth's bountifulness and fertile beauty, just like the linden tree later became in the Middle Ages. In the old linden tree in Farum town, there is such a serpent. Every time a century has passed, it roars loudly and, in the end, it will topple the tree, break out, and cause destruction.

Andre Steder borer den sig ned under Kirkerne og æder Ligene, som og Ormen Nidhug i Hvergelmer sugede Lig. Og som Nidhug laa under Ygdrasil og tærede paa dens Rod, saaledes udklækkes der ogsaa en Lindorm i Lindetræets Rod, naar dette bliver meget gammelt t. k.* ; thi Ygdrasil var i Oldtiden Symbolet paa al Jordens Grøde og frugtbare Fagerhed, ligesom Linden senere bliver det i Middelalderen. I det gamle Lindetræ i Farum By er der en saadan Orm. Hver Gang hundrede Aar ere forløbne, brøler den højt, og tilsidst vil den vælte Træet, bryde frem og gjøre Ulykker[3].

The following tale is told in Skåne:

A man lived in a remote forest and earned a living by, among other things, making bark ropes. One day he ordered his half-grown son to crawl up an old tree and loosen the bark. During the work, the boy called down to his father: "Dad, down in the tree there is a sow with her piglets!" The father immediately yelled back for the boy to hurry back down, but it was too late; the lindorm had already grabbed a hold of him and dragged him down through the hollow trunk. The boy screamed and called for help, but the father didn't dare come to his aid; he knew that whoever is taken by the lindorm cannot be saved. "I can't say if this story should be believed or not, but I have later met a man, who must have been born to farmers, but who spent most of his time in cities and among gentlemen, and he spoke of the same, or a similar, story, which had been told in the area between Engelholm and Laholm. His parents, who were wealthy farmers, had, when he was a child, at a market in Engelholm, bought bark rope from a poor man, who told them not to barter, as the ropes had been expensive enough already, as they had cost him the life of his son, which was taken by a lindorm."[4]

The Swedes called it Hvitaormen [the white serpent]; it only shows itself every hundred years, and only in great wilderness areas (see also Hugormekongen). Witches seek it greedily to boil it into soup, and gain insight into all nature's secrets, because, as the serpent in the depths of the earth wraps itself around the roots of mountains and rocks, it is thought to have sucked up the urgrund's secretive powers. Simply just licking the serpent's skin will give you knowledge of all the plants and rocks, and of healing wounds and diseases.[5]

The only effective way to get rid of this wretched beast is to rear a bull on whole milk and wheat bread, which was once done in Tjørnelunde on Zealand, where the lindorm had settled at the outskirts of town and ate the cattle, and whatever else it could catch. When the bull was two years old, they were pitted against each other, but the lindorm was strongest, and the bull was chased off. The year after, the bull had grown as big and strong that it may as well have been a fairytale creature itself, and it was once again pitted against the serpent. The battle was awful, but finally the bull won. After the fight, the bull was so furious that no person could go near it; it tore up the earth with its horns so deep that a great lake area was formed, which can still be found East of the town and is called Hovparken. In the end, the bull was shot; but in a field near Tjørnelunde there is a rock with a deep fissure, which is said to have been made when the lindorm whipped its tail around during the battle.[3]

In Kløv Hill, North of the city of Thisted, lies an enormous lindorm. When doomsday draws near, Denmark will be at war, and the enemy will draw in from the South and lay everything to waste. The last remnant of the Danish Army shall gather at Tids Meadow, where a mighty tree stands. Then the Danish king will arrive on his white horse, bind his horse to the tree, and the battle will start. In the midst of battle, the lindorm will break out and bring an end to both allies and enemies, after which doomsday will begin.[6] In this legend, we have a clear echo of the Ragnarok legend; Tids Meadow is the Vígríðr Field, the tree is Yggdrasil, the king on his white horse is Odin on Sleipnir, the lindorm is the Midgard-serpent, which gets loose, and the enemy from South are not the Germans, but rather the Sons of Muspell.

In the image of the lindorm, as an expression of earth's terrible nature spirit, old features are mixed in to express a passion for earthly things, the brooding serpent of greed. We find this in the legend of the serpent on Gnita Heath, just like the tale of Ragnarr Loðbrók and Þóra borgarhjǫrtr. The earl Herrauðr in Gotland sends his daughter, Þóra a little beautiful serpent as a gift. She keeps it in a box and lays gold around it. It grows with the gold, finally encircling her bower and threatening everyone who draws near, with death and doom. This motif is repeated in later legends.

Near Kingstorp in Skåne lived a man who pretended to be so poor that, when he died, his widow went to the priest to get aid for his burial. But the priest was of the opinion that the man wasn't nearly as poor as the widow thought, as he had been terribly misery. The priest wondered if he had hidden his money somewhere. The widow now remembered that the man enjoyed sitting under a tree near their house; a search was conducted at the place, and they found a rock under which laid a kettle, guarded by a large brooding serpent. The priest ordered the widow to remove the serpent, as she was able to do so. She was scared, but obeyed, and the kettle was lifted. Now the priest told the widow to take a few schilling, put them back in the hold, and lay the serpent on top, as the serpent was the dead man's soul. When this was done, the rock was laid on top once more, and the hole was covered up.[4]

Svend Grundtvig: Danmarks Folkeviser.

Evald Tang Kristensen : Jyske Folkeminder, 4.

J. Kamp: Danske Folkeminder.

Eva Wigstrøm : Folkdiktning m. m. från Skåne, 1.

Afzelius: Svenska folkets sago-håfder, 2.

Svend Grundtvig: Gamle danske Minder, 2.

[an-american-in-norway]

ha/få/bli/være/oppleve en blåmandag

Meaning

ha (en) dagen derpå, (ha) en mandag da man skofter arbeidet, oppleve en ordentlig nedtur have (a) day after (for example, a party), (have) a Monday when you skip work, experience a real downturn

Det var blåmandag for AaFK-spillerne i går. Regnvær på stadion, og med et ydmykene 0-4 tap mot Lyn fortsatt blodferskt i sjela. It was blue Monday for the AaFK players yesterday. Rainy weather at the stadium, and with a humble 0-4 loss against Lyn still fresh in the soul.

Background

Blåmandag var egentlig den siste mandagen f��r fasten da alteret i katolske kirker i middelalderen var dekket med en blå duk. Søndagen før (fastelavenssøndag) ble gjerne feiret med mye mat og drikke, noe som kunne strekke seg inn på mandagen, og som gjorde at den etter hvert ble regnet som en fridag. Herfra kommer 'dagen derpå,' altså en dag da en gjerne sov ut etter rangelen, og kunne være borte fra arbeidet. I dansk brukes uttrykket 'holde' eller 'tage blå mandag' om å ta seg en fridag - og da som regel en mandag - der en er borte fra arbeidet uten tilatelse. I norsk brukes uttrykket i dag helst om en skikkelig nedtur, f.eks. i økonomisk eller sportslig sammenheng.

Blue Monday was actually the last Monday before Lent when the altar in Catholic churches in the Middle Ages was covered with a blue cloth. The Sunday before was often celebrated with a lot of food and drink, which could extend into Monday, and which meant that it was eventually considered a day off. From here comes 'the day after,' i.e. a day when one would like to sleep in after partying, and could be away from work. In Danish, the expression 'holde' or 'take blue mandag' is used to take a day off - and usually a Monday - where one is away from work without permission. In Norwegian today, the expression is preferably used for a real downturn, e.g. in an economic or sporting context.

[soldfys]

Fejr kærlighedens dag - Valentinsdag

Introduktion

Valentinsdag er en særlig dag med kærlighed og fest. Det er en dag til at udtrykke kærlighed og påskønnelse for den særlige person i dit liv. Uanset om det er en romantisk partner, en nær ven, et familiemedlem eller endda dig selv, er Valentinsdag en fantastisk mulighed for at vise lidt ekstra kærlighed og påskønnelse.

Historien om Valentinsdag

Valentinsdag er blevet fejret siden middelalderen. Det menes at stamme fra en romersk festival kaldet Lupercalia, som blev fejret i midten af februar. Under denne festival ville unge par udveksle gaver og erklære deres kærlighed til hinanden.

Sådan fejres

Der er mange måder at fejre Valentinsdag på. Nogle populære måder omfatter at give kort, blomster og chokolade til deres kære. Du kan også planlægge en særlig romantisk middag eller en sjov aktivitet. En god måde at vise din påskønnelse på er ved blot at tilbringe kvalitetstid sammen.

Uanset hvordan du vælger at fejre det, er Valentinsdag en speciel dag til at udtrykke kærlighed og påskønnelse af den særlige person i dit liv. Vis din kærlighed og påskønnelse for dem og gør dagen til en mindeværdig én!

Idéer til at bruge kvalitetstid sammen

Valentinsdag er den perfekte dag til at tilbringe kvalitetstid sammen. Her er nogle ideer til aktiviteter, I kan lave sammen:

• Gå en romantisk tur i naturen

• Hold en picnic i parken

• Fang en film

• Besøg et museum

• Tag et madlavningskursus

• Spille brætspil

• Spis en romantisk middag derhjemme

• Tag på ridning

• Deltag i en koncert

• Bowle

Idéer til at gøre dagen speciel for din partner

• Skriv et kærlighedsbrev

• Lav et håndlavet kort

• Skab en speciel gave

• Tilbring kvalitetstid sammen

• Lav en romantisk middag

DIY-gaver til at vise dig omsorg

• Bag en omgang småkager

• Lav en scrapbog

• Opret en brugerdefineret mix-cd

• Sammensæt en romantisk plejepakke

• Lav et stearinlys

• Skriv et digt

Konklusion

Valentinsdag er en særlig dag med kærlighed og fest. Det er en dag til at udtrykke kærlighed og påskønnelse af den særlige person i dit liv. Uanset om det er en romantisk partner, en nær ven, et familiemedlem eller endda dig selv, er Valentinsdag en fantastisk mulighed for at vise lidt ekstra kærlighed og påskønnelse. Der er mange forskellige måder at fejre på, lige fra at udveksle Valentinsdag gaver til at tilbringe kvalitetstid sammen. Uanset hvordan du vælger at fejre det, så sørg for at gøre det til en speciel og mindeværdig dag!

Konklusion

[studyscrasic]

Read and pulled new vocabulary from another Norwegian-language article, Finner spor av ukjente vulkanutbrudd i manuskripter fra middelalderen, and thought I'd made another short vocab list.

I loved reading this one as it combined my interest in history and science and the work these researchers are doing is so cool! Forskning.no is rapidly becoming my favorite site for Norwegian news and articles.

formørkelse (n, masc) - an eclipse å vekke (v) - to arouse, to cause, to wake someone å reagere (v) - to react frykt (n, masc) - a fear å framstå (v) - to appear, to seem skygge (n, masc) - a shadow, shade tidsskrift (n, neu) - a magazine, a journal å inneholde - to contain svovel (masc or neu) - sulfur bevis (n, neu) - proof, evidence å koble (v) - to connect, to link, to couple åpenbaring (n, m/f) - a revelation, a manifestation å notere (v) - to note, to list, to write down begivenhet (n, m/f) - an event å bekrefte (v) - to confirm kjølig (adj) - cool, chilly å snevre (v) - to narrow

[docdyhr]

Marie, marie, marolle

Rimet “Marie, Marie, Marolle, flyv op til Vorherre og bed om godt vejr” stammer fra middelalderen. Dengang bad man til Jomfru Maria for at få godt, tørt høstvejr. Mariehønen blev associeret med Jomfru Maria, og traditionen med at lade mariehønen flyve op mod himlen, mens man reciterede rimet, blev en måde at bede om godt vejr på.  Her en børnehistorie baseret på Marie, Marie, Marolle af Jan. H.…

[firmaexpo]

Vin fra Bourgogne: Oplev Elegancen fra Frankrigs Hjerte

Bourgogne, beliggende i det østlige Frankrig, er en af verdens mest prestigefyldte vinregioner. Kendt for sin rige historie og exceptionelle vine, tilbyder Bourgogne en unik oplevelse for vinelskere, der søger kvalitet og karakter.

En Historie Fyldt med Tradition

Vinproduktionen i Bourgogne går tilbage til romertiden, men det var munkene i middelalderen, der virkelig udviklede kunsten. De kortlagde jorden nøje og opdelte den i små parceller, kendt som climats, hver med sit eget mikroklima og terroir. Denne detaljerede opmærksomhed på jordens egenskaber er en af grundene til, at vin fra Bourgogne er så unik.

Druer og Smagsoplevelser

Bourgogne er primært kendt for to druesorter: Pinot Noir for de røde vine og Chardonnay for de hvide. Disse druer reflekterer terroiret på enestående vis, hvilket resulterer i vine med dyb kompleksitet og elegance.

Pinot Noir fra Bourgogne er kendt for sin finesse, delikate aromaer af røde frugter, blomster og jordagtige noter.

Chardonnay fra regionen spænder fra den lette og friske stil i Chablis til de fyldige og komplekse vine fra Côte de Beaune.

Opdag Bourgognes Vine hos Otto Suenson

Ønsker du at udforske det bedste af Bourgognes vinverden? Hos Otto Suenson finder du et omfattende udvalg af vin fra Bourgogne. Med fokus på kvalitet og autenticitet udvælger de nøje vine fra nogle af regionens mest anerkendte producenter.

Hvorfor Vælge Otto Suenson?

Ekspertise: Med mange års erfaring guider Otto Suenson dig til at finde den perfekte vin.

Sortiment: Fra små nicheproducenter til velkendte vingårde, der er noget for enhver smag.

Passion: Deres dedikation til vin skinner igennem i deres personlige service og rådgivning.

Mad og Vin i Perfekt Harmoni

Bourgognes vine er ideelle til at ledsage en bred vifte af retter:

Rød Bourgogne: Perfekt til fjerkræ, and, svamperetter og milde oste.

Hvid Bourgogne: Uovertruffen til fisk, skaldyr, lyst kød og cremede saucer.

Dyk Ned i Bourgognes Verden

At udforske vin fra Bourgogne er som at tage på en rejse gennem historie, kultur og smag. Hver flaske fortæller en historie om dens oprindelse, producentens håndværk og regionens unikke terroir.

Besøg Otto Suenson's udvalg af Bourgogne-vine og lad dig inspirere til din næste vinoplevelse.

Har du en favoritvin fra Bourgogne? Del gerne dine anbefalinger og oplevelser!

[maskandepot1]

Marokkansk Keramik: Traditionelt Håndværk og Skønhed

Marokkansk keramik er en bemærkelsesværdig kunstform, der afspejler Marokkos rige kulturelle arv og kunstneriske traditioner. Med sin farverige æstetik og komplekse mønstre, tilbyder Marokkansk keramik en unik måde at tilføre stil og karakter til dit hjem. Denne artikel vil dykke ned i, hvad marokkansk keramik er, dets historiske baggrund, og hvordan du kan integrere det i din boligindretning for at nyde dets skønhed og funktionalitet.

Hvad er Marokkansk Keramik?

Marokkansk keramik refererer til de håndlavede keramiske genstande, der produceres i Marokko. Denne keramik er kendt for sine karakteristiske mønstre, farverige glasurer og kunstneriske detaljer. Traditionelt er marokkansk keramik lavet af ler, der formes, dekoreres og derefter brændes ved høje temperaturer for at opnå holdbarhed og en smuk overflade.

Marokkansk keramik kommer i mange former, herunder tallerkener, skåle, krukker, vaser og fliser. Hver genstand bærer et strejf af traditionelt marokkansk design, der ofte inkluderer geometriske mønstre, arabesker og detaljerede indskrifter. De mest kendte typer af marokkansk keramik er Fes-keramik, der stammer fra byen Fes, og Safi-keramik, der er kendt for sine krystaliserede glasurer og enkle designs.

Historisk Baggrund for Marokkansk Keramik

Marokkansk keramik har en lang historie, der går tilbage til det 9. århundrede. Det har været en vigtig del af Marokkos kunstneriske traditioner og blev oprindeligt brugt både til praktiske formål og til dekoration. I middelalderen blev keramisk kunst i Marokko betydeligt påvirket af den islamiske kultur, hvilket førte til udviklingen af komplekse mønstre og detaljerede design, der nu er kendetegnende for marokkansk keramik.

Håndværket er blevet videregivet fra generation til generation, med hver kunstner, der tilføjer deres egen unikke stil og teknik. Traditionen med at lave marokkansk keramik er stadig i live i dag, hvor mange håndværkere i Marokko fortsætter med at skabe smukke keramiske genstande ved hjælp af de samme metoder, der er blevet brugt i århundreder.

Hvordan Integrerer Man Marokkansk Keramik i Dit Hjem?

Der er mange måder at integrere marokkansk keramik i din boligindretning, og hver metode kan tilføre et strejf af elegance og kultur til dit hjem:

Dekorative Genstande: Brug marokkansk keramik som dekorative elementer i dit hjem. Vaser, skåle og krukker med farverige mønstre kan placeres på hylder, borde eller vindueskarme for at tilføre visuel interesse og kultur.

Spisestel: Marokkansk keramik er ideel til brug som spisestel. Tallerkener, skåle og krus i marokkansk stil kan bringe et eksotisk præg til dine måltider og tilføje en kunstnerisk dimension til din spiseoplevelse.

Fliser: Marokkanske fliser, med deres geometriske mønstre og lyse farver, kan anvendes til at skabe iøjnefaldende vægge eller gulve. De er især populære i køkkener og badeværelser, hvor de kan tilføre en livlig og farverig touch.

Badeværelsesindretning: Marokkanske keramikkrukker og -skåle kan bruges til opbevaring i badeværelset. De kan rumme alt fra tandbørster til smykker og tilføre en smuk, dekorativ dimension til dit badeværelse.

Vedligeholdelse af Marokkansk Keramik

For at holde dine marokkansk keramik-genstande i god stand, er det vigtigt at tage sig af dem ordentligt. Rengør dem med en mild sæbe og vand, og undgå at bruge skuremidler, der kan ridse overfladen. Hvis du bruger keramiske fliser på vægge eller gulve, skal du sørge for at beskytte dem mod skader og slid ved at rengøre dem regelmæssigt.

Konklusion

Marokkansk keramik er en skøn og funktionel tilføjelse til enhver boligindretning. Med sin rige historie, farverige designs og alsidighed, tilbyder den en unik mulighed for at bringe kultur og elegance ind i dit hjem. Uanset om du vælger at bruge marokkansk keramik som dekorative genstande, spisestel eller fliser, vil det uden tvivl tilføre en autentisk og eksotisk dimension til din boligindretning.

[jhypnose]

Hypnosens Historie og Moderne Anvendelse i Vejle

Af Jacob Eickhardt, J-hypnose

Hypnose er en ældgammel praksis med rødder tilbage til det gamle Egypten og Grækenland, hvor trance-lignende tilstande blev brugt i helbredelsesritualer og tempelceremonier. Gennem middelalderen blev hypnose ofte set som mystisk og var forbundet med okkultisme, men overlevede i det skjulte indtil den videnskabelige revolution.

Franz A Mesmer

I det 18. århundrede bragte Franz Anton Mesmer hypnose ind i det videnskabelige lys med sin teori om "animal magnetism", mens James Braid i det 19. århundrede videreudviklede teknikkerne og introducerede termen "hypnotisme". Braid betragtede hypnose som en tilstand af fokuseret opmærksomhed og afslapning, hvilket lagde grundlaget for moderne hypnoseterapi.

Hypnose i det 20. århundrede

I det 20. århundrede revolutionerede Milton H. Erickson hypnose ved at udvikle terapeutiske teknikker, som nu er fundamentet for hypnoseterapi. Hos J-hypnose i Vejle anvender vi disse moderne teknikker til at behandle en række problemer som stress, angst, rygestop og vægttab.

Hypnose Vejle

Hypnose Vejle tilbyder en professionel og individuel tilgang til hypnoseterapi, hvor vi kombinerer den nyeste forskning med vores erfaring for at hjælpe klienter med at opnå varige, positive forandringer i deres liv. Kontakt os hos J-hypnose og oplev, hvordan hypnose kan forbedre din livskvalitet. Jacob kan kontaktes på +45 30502503 eller send en mail: jacob@j-hypnose.dk

[surrealistisk-reise]

San Gimignano, Cecina og Volterra.

Leide bil fra Siena og tok turen vestover mot San Gimignano. Byen var som mange andre italienske byer fra middelalderen. Men innholdet var relativt likt som Siena og Firenze med turist-steder, skinn, iskrem og juggel. Nydelig middelalder-arkitektur! Kom oss opp i et høyt tårn som var bygt av en av familiene her i middelalderen da det var om å gjøre å bygge høyest mulig tårn. Vi dro videre til Cecinia som var en søvnig sommerlandsby langs den italienske kystlinje.

Volterra var dagens høydepunkt. Enda en middelalderby med teater fra 100f.kr, deretter ble et romersk bad bygget i bakgrunnen. Omlag 500 e.kr. Badet rommet blant annet en sauna og flere varmebafd. Teateret og det romerske badet ble fylt av søppel, og deretter glemt under middelalderen og ble avdekket på 1950-tallet av en italiensk arkeolog.

Dagen ble avsluttet på en vingård med pasta og vin.

[archaeopath]

Excavation of a surprisingly found late Viking age or early medieval big house in Vestsjælland (Western Zealand), Denmark. @Archaeodons group

[joarbalstad]

Den norske trubadurens fortryllende verden En musikalsk odyssé

I den rike billedvev av Norges kulturarv fremst￥r den norske trubaduren som en fengslende skikkelse, som vever fortellinger om kj￦rlighet, natur og den menneskelige opplevelsen gjennom strengene til instrumentene og poesien i deres tekster. Denne unike musikalske tradisjonen, forankret i landets historie og landskap, har gitt opphav til en kadre av artister som kanaliserer trubadurens ￥nd forbi, samtidig som de tilf￸rer sin egen moderne stil.

Opprinnelse og påvirkninger:

Trubadurtradisjonen i Norge henter inspirasjon fra et mangfold av kilder, som gjenspeiler landets komplekse historie og kulturelle sammensl￥ing. Forankret i middelalderens trubadurtradisjoner i S￸r-Europa, har norske trubadurer s￸ml￸st integrert norr￸n mytologi, folketradisjoner og omgivelsenes fantastiske naturskj￸nnhet i kunsten sin.

Historisk sett var trubadurene vandrende poeter og musikere som reiste fra sted til sted og delte historier og sanger med lokalsamfunn. I Norge har denne tradisjonen utviklet seg gjennom ￥rhundrene, og tilpasset seg det skiftende sosiale og kulturelle landskapet samtidig som den har beholdt sin kjerne.

Temaer og emner:

Temaene som utforskes av norske trubadurer er like varierte som landskapene som preger den norske landsbygda. Kj￦rlighet og hjertesorg, ofte sammenvevd med naturens bilder, utgj￸r et sentralt tema i mange trubadurkomposisjoner. Fjordenes sterke skj￸nnhet, nordlysets mystiske lokke og fjellets r￸ffe sjarm kommer til uttrykk i versene og melodiene til disse trubadurene.

Utover romantikk, fordyper trubadurer kompleksiteten i menneskelige relasjoner, samfunnsrefleksjoner og eksistensielle grublerier. Tekstene deres fungerer ofte som et speil for Norges sjel, og fanger b￥de de melankolske og jublende aspektene ved livet.

Fremtredende figurer:

Den norske trubadurtradisjonen har sett fremveksten av flere bemerkelsesverdige skikkelser, som hver bidrar med en unik stemme til det musikalske landskapet. Kunstnere som ￘ystein Sunde, Kari Bremnes og Moddi har omfavnet trubadur￥nden, og bruker kunsten sin til ￥ male levende portretter av norsk liv og kultur.

￘ystein Sunde, kjent for sitt s￦regne gitarspill og vittige tekster, har blitt en elsket trubadurfigur, som blander humor med innsiktsfulle kommentarer om samfunnet. Kari Bremnes p￥ sin side vever hjems￸kende melodier som fremkaller det store norske landskapet, og skaper en oppslukende opplevelse for lytterne. Moddi, med sine poetiske tekster og eteriske lydlandskap, bringer et moderne preg p￥ trubadurtradisjonen, og utforsker samtidssp￸rsm￥l mens han holder seg forankret i trubadurismens tidl￸se ￥nd.

Det moderne landskapet:

Mens de er dypt forankret i tradisjonen, fortsetter norske trubadurer ￥ utvikle seg, og inkorporerer moderne elementer i musikken deres. Trubadur￥nden lever videre i ulike sjangre, fra folk og akustisk til indie og alternativ. Denne tilpasningsevnen s￸rger for at trubadurtradisjonen forblir en dynamisk og relevant kraft i Norges stadig skiftende musikalske landskap.

Den norske trubaduren står som en vokter av landets kulturelle arv, og bygger bro mellom fortid og nåtid gjennom musikkens kraft. Melodiene deres gir ekko gjennom fjordene, og tekstene deres gir gjenklang med historiene fra tidligere generasjoner. Mens disse trubadurene fortsetter å utforske nye uttrykksveier, utfolder den fortryllende reisen til norsk trubadurisme seg, og inviterer lytterne til å legge ut på en musikalsk odyssé gjennom Norges hjerte og sjel.

For mer info:-

Trubadur pris

trubadur sanger

[hapalopus]

In the Middle Ages it was believed that vaginismus could cause a woman to grab a man's penis with such a force that they, like dogs, could not be torn apart, and couples were sometimes hung up on a rod for public shaming.

Source: Middelalderens Lægekunst i Danmark (V. Møller-Christensen, 1944, p. 152+190)

[an-american-in-norway]

gråte krokodilletårer crocodile tears

Meaning

hykle medfølelse eller sorg, late som en er lei seg false compassion or sorrow, pretend to be sorry

Han mener at hun gråter krokodilletårer for å få oppmerksomhet men jeg tror at hun er genuint trist. He thinks that she is crying crocodile tears to get attention, but I think that she is genuinely sad.

Background

Når en feller krokodilletårer, gråter en falske tårer. Uttrykket går tilbake på en folkelig forestilling fra middelalderen om at krokodillen kunne gråte som et barn for å lokke til seg mennesker. I det siste er det imidlertid stilt spørsmål ved om krokodilletårene bare er en myte. When one sheds crocodile tears, one cries false tears. The expression goes back to a folk notion from the Middle Ages that the crocodile could cry like a child to attract people. Recently, however, it has been questioned whether crocodile tears are just a myth.

[vikinge2]

Historiske vikingeøkser - typer og design

Vikingernes økse, et alsidigt våben og værktøj, der blev brugt fra det 8. til det 11. århundrede, havde et buet blad og et langt skaft, der var designet til at hugge, flække og kaste med. Den symboliserede den nordiske kultur og afspejlede krigeres dygtighed og havde vigtige funktioner i hverdagen.

Vikinger afbildes ofte med større eller mindre økser i hånden og ser truende og vilde ud med dem i hænderne. Økser var faktisk en vigtig del af vikingernes liv. Ikke bare som våben, men som redskaber, de simpelthen ikke kunne undvære i deres dagligdag. En økse var noget, alle vikinger skulle eje og vide, hvordan de skulle bruge i deres skovklædte, snedækkede hjemlande. På grund af dette blev økser de mest almindelige våben, der blev brugt under konflikter.

Økser som krigsvåben startede simpelthen som de tilgængelige redskaber, man havde med sig på vikingernes plyndringstogter. En anden grund til, at økser var et populært valg af våben, er deres smidighed og kompakte størrelse - massive vikingekampøkser er mere en overdrivelse end en regel i vikingernes våbenarsenal.

Hvad er en vikingeøkse? En vikinge økse er et håndredskab, der har mange anvendelsesmuligheder både på slagmarken og i hjemmet. Dengang var sværd ret dyre, og kun rige krigere havde råd til dem. På den anden side var en økse noget, næsten alle ejede, da det mere var et almindeligt værktøj end et våben.

Over tid ændrede øksernes design og struktur sig. Det skandinaviske folk mestrede kunsten at lave økser. I begyndelsen var hovedet lavet af sten, men efterhånden blev det erstattet af jern og stål.

Der findes flere forskellige slags økser, som blev brugt af krigerne i vikingetiden. Vikingernes økser var generelt lette, så krigeren nemt kunne håndtere og kaste øksen. Øksens æg var designet til at være knivskarp. Der var også øksetyper, der var beregnet til nærkamp, da de havde en kort æg. Blandt disse var de mest almindelige typer daneøksen og skægøksen.

Størrelsen på vikingernes økser varierede, og de var normalt fra en til fem meter lange. Bladets størrelse og tykkelse varierede også. Daneøkser plejede at have en tynd bladprofil med en stor, buet skærekant, som gjorde dem fremragende til at skære gennem læderpanser og påføre alvorlige sår. På den anden side var skægøkser tykkere og tungere, hvilket gjorde dem til et godt valg til tunge opgaver som træfældning og kløvning, men som også hjalp dem med at levere kraftige knusende slag mod en fjende.

Vikingeøksens historie Omkring det 10.-11. århundrede blev vikingeøksen meget populær i områderne uden for Skandinavien, hvor vikingernes indflydelse var ret stærk på det tidspunkt, og det var et af de mest almindelige våben, der blev brugt af de gamle nordiske krigere. Middelalderens nordboere brugte to almindelige typer økser: den lange økse og håndøksen. Økser fra den tidlige vikingetid havde skær, der var mellem 10 og 15 cm lange, mens de økser, der blev brugt senere i vikingetiden, blev meget større. Nogle bredøkser havde for eksempel halvmåneformede skær, der var 9 til 18 tommer lange! Under krige havde de fleste vikinger ikke råd til våben som sværd (stål var dyrt), så de tog den økse med, som de brugte til at kløve eller skære træ, og brugte den som våben i kampen. Det var en fattig mands våben, da alle vikinger havde en økse i deres husholdning til vigtige opgaver som at fælde træer, bearbejde træ og bygge, men det betød også, at vikingerne var fortrolige med dem og vidste, hvordan de skulle bruges.

Selv om øksen ikke var et fancy våben, var den ret dødbringende. Dygtige krigere kunne flå deres fjenders skjolde i stykker som papir og nemt nedlægge dem i nærkamp. Men efterhånden blev vikingerne rigere, og de valgte våben med bedre manøvredygtighed.

Typer af vikingeøkser Økser fandtes i mange forskellige størrelser og former. Lad os tage et kig på de mest almindelige økser, som vikingerne brugte, og som i dag er populære i film og tv-serier om dem. Dansk økse Den danske økse er en af de tidligste typer af stridsøkser, der blev brugt mest i vikingetiden og den tidlige middelalder. De danske økser er også kendt som daneøkse, engelsk langøkse og skafthulsøkse. Denne type økse har et bredt og tyndt blad, der også har et markant horn ved både tåen og hælen af biddet. Det giver den en stor skæreflade.

Bladet på en dansk økse er normalt 8-12 tommer, og bladet har en tynd profil, som gør den god til at lave dybe snit - for eksempel gennem en hård læderrustning.

Skægget økse En af de mest almindelige økser i vikingetiden var den skæggede økse, også kendt som skeggox på oldnordisk. Den nederste del af økseskaftet er kendt som skægget, og det hedder sådan, fordi det går i en bue under øksehovedet. Dette skæg gav øksen en større skæreflade, samtidig med at øksens vægt var lav nok til, at den kunne bruges i kamp. Skægget gjorde det også muligt for vikingekrigere at hægte sig fast og trække våben ud af fjendens greb eller trække et skjold ned, så økseføreren eller en allieret kunne slå til mod den ubeskyttede fjende. Økser med skæg bruges stadig den dag i dag til træbearbejdning, da de giver brugeren mulighed for at placere grebet højt oppe og lave præcise snit med øksen.

Francisca-øksen Francisca-økser er opkaldt efter deres frankiske oprindelse. Francisa-økser dukkede op i de første par århundreder e.Kr. og fandt vej nordpå, hvor de med tiden nåede angelsakserne og nordboerne. Francisa-økser var små våben med skær, der var omkring 10 cm lange og en gennemsnitsvægt på 1,2 pund eller 600 gram. De blev brugt både som kastevåben og i nærkamp.

Mammen-øksen Mammen-øksen er ikke en øksetype, men et enkelt fint eksemplar. Det er en af de mest elegante vikingeøkser, der nogensinde er fundet. Mammen-øksen - opkaldt efter den danske landsby, hvor den blev fundet - var lavet af jern med sølvindlæg og dekoreret i "Mammen-stilen", som er en blanding af kristne og hedenske motiver og mønstre. Det viser, at økser også var statussymboler - Mammen-øksen tilhørte tydeligvis en velhavende, betydningsfuld viking fra området.

Kopier af vikingeøkser og vikinge-reenactment-våben Vikingevåben har altid interesseret historieinteresserede og samlere, især engelsktalende, på grund af de historiske forbindelser, vikingerne havde med Storbritannien og Nordamerika. Men da tv-serien Vikings kom på skærmen, steg interessen for kopier af vikingeøkser eksplosivt. Den mest berømte af disse økser er selvfølgelig Ragnar Lothbroks økse, men der findes mange smukke og funktionelle kopier derude.

Du kan købe dem online forskellige steder, og Amazon har også et stort udvalg. Vikingeøksekopier og re-enactment-våben, der er tro mod historien, bruger materialer, der er så tæt på originalerne som muligt - det betyder ingen ståløkser i ét stykke (desværre eller ej), men snarere træ og jern eller stål. Sådanne våben er en fantastisk gave til dig selv eller enhver, der er interesseret i historie eller historisk re-enactment, enten som et vægstykke eller noget, man kan tage med til begivenheder og faktisk bruge. Min personlige favorit er Ragnar Lothbrok Axe replica - den vejer 2,4 pund og er fuldt funktionel med et øksehoved af højkulstofstål.

Konklusion Denne historie om vikingeøkser er helt vidunderlig. Jeg håber, at denne artikel hjalp dig med at få en idé om disse herlige tider. Den gode nyhed er, at med moderne teknologi og online shopping kan du få kopier af vikingeøkser i høj kvalitet, hvor det i tidligere år og årtier ville have krævet ture til specialforhandlere eller bestilling fra en smed for at få fat i noget lignende.

Under alle omstændigheder var vikingerne et fascinerende, energisk folk med appetit på livet, selv med al dets hæslighed. Deres redskaber - og våben - var enkle, men dødbringende effektive. Og de ændrede Vestens historie med deres ekspeditioner, plyndringstogter og invasioner. Ikke dårligt for et par bønder og fiskere fra det kolde Nordeuropa!

[arkivverketbeta]

Håndskriftsgjenkjenning og variasjonen i håndskrift

Kikk her for en liten innføring i automatisk håndskriftgjenkjenning.

I forrige innlegg viste vi at utfordringene i håndskriftsgjenkjenning begynner allerede når vi skal finne teksten på hver enkelt side. Nå skal vi ta for oss det neste steget i prosessen med å transkribere et dokument, nemlig selve tekstgjenkjenningen.

Akkurat som mennesker må også maskiner trene for å bli gode til å lese håndskrift. Jo mer håndskrift vi leser, og jo mer variert den er, jo flinkere blir både vi og maskiner til å lese nye håndskrifter vi aldri har sett før. De fleste mennesker i dag trenger ikke å lære seg å lese spesielt mange håndskrifter for å klare seg i hverdagen. Kanskje holder det å kunne lese sin egen, eventuelt også håndskriften til de man bor med. Verktøyene vi bruker for å lese av arkivmaterialet i Arkivverket, derimot, må kunne lese enormt mange håndskrifter - og det er en umulig oppgave å skulle lære dem alle spesifikt. I og med at arkivene går tilbake til 1100-tallet, er det mye forskjellig som rører seg i de ulike kildene. Dette setter høye krav til programvaren vi bruker, og innebærer at vi må trene den til å forstå det vi vil den skal lese og transkribere for oss.

I bunn og grunn finnes det minst like mange håndskrifter som det finnes skribenter. Antagelig kan vi si at det finnes flere, siden håndskriften til én og samme person kan endre seg i løpet av et liv. Vi vet ikke hvor mange ulike skribenter som har bidratt til å skrive de milliardene med dokumentsider som ligger i magasinet, men vi kan trygt si at arkivene våre representerer et bredt spekter av håndskrifter.

Håndskriftene i én og samme tidsperiode kan ha flere likhetstrekk, og jo lenger bak i tid vi går, jo mer annerledes blir stilen fra moderne håndskrift. Det er dermed mulig å se tendenser for de ulike håndskriftene i arkivmaterialet vårt, fordelt utover århundrene. Håndskriften fra 1950 skiller seg for eksempel radikalt fra håndskriften i 1820, som stort sett var gotisk. Gotisk og antikva – den skriften vi bruker i dag – ble også ofte brukt sammen. I perioder var det slik at skribentene hadde to forskjellige måter å skrive på: brevskrift og bokskrift. Bokskriften var mer formell, og ble for eksempel brukt i produksjonen av publiserte bøker. Brevskriften var mer uformell, og ble som navnet tilsier brukt i private brev og andre mindre offisielle situasjoner. I diplomer, altså brev, fra middelalderen, kan man gjerne se begge skrifttyper bli brukt i ett og samme dokument.

Navnene Christian Stochflet og Niels Randulf (linje to og fire) i antikva, mens resten er gotisk.

Fra starten av 1900-tallet og bakover er arkivene stort sett skrevet på dansk. Dette gir oss muligheten til å bruke danske håndskriftsgjenkjenningsmodeller på vårt materiale. For ikke bare er selve skriftspråket mer eller mindre det samme i Norge og Danmark i denne perioden, men skribentene er gjerne utdannet på samme sted og har jobbet med mange av de samme typene dokumenter. Det er derfor mange likheter i håndskrift og dokumentlayout i de to landene. Arbeidet med håndskriftsgjenkjenning blir betydelig enklere om man kan benytte seg av slike eksisterende modeller og treningsdata, siden det tar mye ressurser å lage det selv.

Et eksempel på dette er at vi nå bruker en stor dansk modell Rigsarkivet i Danmark har trent på tusenvis av sider med sitt eget materialet, på en branntakstprotokoll fra Trondheim fra 1766 i vårt arkiv. Vi har brukt verktøyet Transkribus til dette, som vi har matet med bildene fra Digitalarkivet. Deretter har vi brukt modellen på bildene, som både har segmentert og transkribert teksten. Den maskinelle transkripsjonen var så god at vi kunne lagt den ut på Digitalarkivet for søk, men vi har valgt å korrigere alle sidene først, slik at transkripsjonene blir helt riktige.

Så lenge modellene er trent på dansk-norske dokumenter fra omtrent samme tidsperiode, vil språket være relativt likt på tvers av materialet. Hvis vi derimot trener modeller som strekker seg over flere århundrer, vil ikke bare håndskriften endre seg, men også skriftspråket. Det trengs mer treningsdata for å trene en modell som skal kunne håndtere så stor variasjon. Dette gjør det utfordrende å trene én stor modell som skal kunne transkribere materiale fra alle århundrer, sammenlignet med en modell som kun skal håndtere ett århundre. Det meste Arkivverket har av materiale, er enten på dansk-norsk, moderne norsk eller ulike samiske språk, og det aller eldste i arkivet er enten på latin eller norrønt. Disse ulike språkene ville trengt sine egne modeller, slik vi jobber i dag.

De fleste modeller Arkivverket bruker og trener selv, er altså enspråklige og basert på ett århundre. De er trent på flere skribenter, men ikke mer enn ett språk. Likevel er noen århundrer vanskeligere enn andre. Jo lenger bak i tid vi går, jo færre blir rettskrivningsreglene. Det fantes i liten grad normering av dansk skriftspråk før midten av 1700-tallet, og på 1600-tallet ville den gjengse skribent mer eller mindre skrive ord slik han eller hun følte for. I og j ble ofte brukt inkonsekvent, og det samme med u, v og w. “hodet” kunne skrives huedet og hvedet, og “den” kunne likeså godt bli skrevet den som thenndt i ett og samme dokument. Etter hvert som standardiseringen i skrift blir vanligere, blir det også enklere å lage gode modeller, siden ordene skrives på mer konsekvente måter.

Det er også slik at selv om to kilder er på samme språk og er fra samme tidsperiode, kan de ha ulike vokabular. Dette gjør at modeller kun trent på rettsmateriale ikke nødvendigvis kan brukes for å transkribere eiendomsmateriale. Vi har dermed behov for modeller som er spesialiserte på litt ulike domener.

For å oppsummere kan vi si at Arkivverket hele tiden jobber for å trene og bruke modeller som gir mest for pengene. Modellene bør kunne brukes på så mye materiale som mulig, og innhold som er så viktig som mulig for brukerne. Vi må med andre ord hele tiden tenke på hva som kjennetegner de ulike kildene vi er interesserte i å transkribere, og hva som skal til for å oppnå resultatet vi er ute etter – nemlig historiske kilder som blir enklere å finne frem til og finne frem i.

Har du spørsmål om arbeidet vårt med håndskriftsgjenkjenning? Send oss en e-post på handskrift@arkivverket.no.

[meealaitinen]

DESIGNHISTORIE

#Prosess

Designhistorie arbeid 1: Jeg tenker å lage et broderi i stilen til Bayeux-teppet fra middelalderen, men med et moderne motiv. Motivet jeg har tegnet er ment som et satirisk blikk på dagens fellesskap og åndelighet. Jeg ønsker å bruke gjenbruksmaterialer, og har funnet fram restestoff og garn. I tillegg var originalen brodert med ulltråd, så derfor synes jeg restegarnet passer godt til stilen.