#masteroppgave

[trykkeriet]

Bachelor- og masteroppgaver - Trykkeriet Vårt - 984 02 480 / tv@bss-mr.no / www.bss-mr.no

Trenger du hjelp med skoleoppgavene dine? Vi støtter deg med produksjon og utskrift av bacheloroppgaver, masteroppgaver og andre skoleprosjekter. Vi tilbyr både sort/hvitt og fargeutskrifter, med flere innbindingsalternativer.

tv@bss-mr.no 984 02 480 www.bss-mr.no Grandfjæra 28, 6415 Molde (naboen til Kiwi/Molde Klatresenter)

Vårt trykkeri skiller seg ut som muligens det eneste i Norge som drives helt av dedikerte frivillige i en brukerdrevet organisasjon. Vi er en stolt bedrift som har frivillige ansatte som tar seg av en rekke oppgaver, fra renhold til avansert grafisk design.

Vi er takknemlige for støtten fra Mental Helse Molde, Sparebanken Møre, Romsdals Fiskevegns Gavefond, Kronprinsesse Märthas Minnefond, Bergesenstiftelsen, Gjensidigestiftelsen, Prosjekt Tilhørighet og Grasrotandelen

Utformet av: www.tonnyfroyen.com - www.mobiltoner.com - www.fineaiart.art - www.bss-mr.no - www.trykkeri.one

mangfold

mentalhelse

psykiskhelse

folkehelse

arbeidsglede

møteplass

handlelokalt

nrkmogr

moldekommune

TonnyFroyen

trykkeri

aktivhverdag

norway

romsdalen

romsdal

printdesign

norge

godmorgennorge

møreogromsdal

brukbyendin

brydeg

værdegselv

takkforatduhandlerlokalt

handlelokaltmolde

Moldetorget

Roseby

Moldesentrum

fineaiart

iogdu

moldeby

[windwatch]

Vindkraft-anlegg senker verdien på boliger betydelig #NOR

[Wind power plants reduce the value of homes significantly – If you get a wind turbine nearby, it can remove up to half a million kroner (~50,000 USD) from the house’s value.] Vindkraft på land har blitt svært kontroversielt, og den lokale motstanden er ofte svært høy. Så høy har konflikten vært at behandling av nye søknader ble satt på pause i flere år. Ifølge en ny masteroppgave fra Universitetet i Oslo som nettopp har fått toppkarakteren A, skrevet i samarbeid . . . https://www.wind-watch.org/news/2024/02/09/vindkraft-anlegg-senker-verdien-pa-boliger-betydelig/

[wiadomosciprasowe]

Moldestudenter fikk pris for beste masteroppgave

https://www.y6.no/moldestudenter-fikk-pris-for-beste-masteroppgave/

Moldestudenter fikk pris for beste masteroppgave

Ann Kristin Elter og Håkon Stenvik Berland stakk av med den gjeve prisen for beste masteroppgave. Foto: Norsk Industri Dato: 17-12-2018 13:25 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Moldestudenter fikk pris for beste masteroppgave Kategori: , masteroppgave Ann Kristin Elter Håkon Stenvik Berland Transport og Logistikk konferansen

– En uvirkelig følelse der og da, men i ettertid er vi veldig stolte. Slik beskriver Ann Kristin Elter og Håkon Stenvik Berland hvordan det var å motta prisen for beste masteroppgave under Transport og Logistikk konferansen 2018.

Konferansen er den største og viktigste samlingspunktet for næringen i Norge og har mange hundre deltagere.

I oppgaven utviklet Elter og Stenvik Berland en rapport med tittelen «Benchmark the efficiency of 15 Norwegian companies regarding their warehouse using Data Envelopment Analysis». Den handler om hvilke bedrifter som er mest effektive, hvilke de bør sammenligne seg med og ulike karaktertrekk ved de ulike bedriftene. De håper at resultatene deres kan være nyttig for næringslivet og ikke bare en teori. De har allerede lagt planer om å følge opp arbeidet.

Håper oppgaven kan bli en årlig rapport

– Håpet er at dette skal bli en årlig rapport framover, hvor flere bedrifter blir med slik at vi de kan sammenligne seg internt fra år til år, sammenligne seg med konkurrenter samt per bransje og se på trender i markedet. Høgskolen i Molde har allerede meldt interesse, og vi er veldig spente på neste års rapport, sier Ann Kristin.

Begge de tok først en bachelor i økonomi og administrasjon før de begynte på mastergraden i logistikk med fordypning i supply chain management. – Vi har hatt 5 gode og gøye år ved Høgskolen i Molde. Vi har kost oss med en god balanse pugging og fine øyeblikk med venner for livet. I tillegg er jo naturen helt fantastisk, forteller Ann Kristin. Håkon er enig, – Studietiden i Molde har vært fantastisk, det er et intimt og godt miljø på skolen.

Godt samarbeid med veiledere

Det var Berit Helgheim som var hovedveileder for masteroppgaven sammen med James Odeck som veiledet på metode. Et samarbeid som fungerte utmerket ifølge Håkon. – Samarbeidet med våre veiledere har vært bra. De har gitt oss råd når vi har hatt problemer og stilt opp når vi har hatt spørsmål.

Rekrutterer høgskolestudenter til egen arbeidsplass

Begge to er nå ute i arbeidslivet. Håkon har fått seg jobb som logistikkoordinator hos Ocean Quality og Ann Kristin er trainee hos Bama. Der har hun jobbet som transportplanlegger, men forteller at hun nå jobber med kvalitet og innkjøp på sitrus og at hun i februar skal reise til Nederland for å jobbe der i 2 måneder. Ann Kristin og Bama har også vært på besøk og presentert seg for studentene våre og det er gode nyheter i vente etter det besøket. – Snart får jeg en ny kollega fra Høgskolen i Molde. Det blir fint!

Kilde: Pressekontor Høgskolen i Molde – PRESSEMELDING

————

Hashtags: # #masteroppgave Ann Kristin Elter Håkon Stenvik Berland Transport og Logistikk konferansen masteroppgave Ann Kristin Elter Håkon Stenvik Berland Transport og Logistikk konferansen

[nordic-language-love]

Mini Speaking Challenge Day Two

Day Two: Research & Drilling - Try to find information about the sound, grammar or vocabulary you struggle with most. (If there are multiple things, you can work on multiple things, but it’s a good idea to start by focusing on just one or two.) Find/come up with some tongue twisters/minimal pairs to practise that sound or write some sentences with your target grammar/vocabulary, then practise saying them aloud.

As I mentioned yesterday (now two days ago because I forgot to post this whoops), I want to focus a bit on fordi and adverbial placement, as well as the topic of education. So, here are some sentences related to education with fordi + sentence adverbial in the correct place for me to practice saying (if you notice any mistakes, please let me know! Some I wrote myself, some I copied & pasted and some I copied & pasted then changed from nynorsk to bokmål)

Vi må endre utdanningssystemet fordi det ikke er egnet til formålet lenger.

Forelesningssalen var stille fordi studentene ikke forsto underviserens spørsmål.

Underviseren ble hindret i det å tilegne seg ny forskningsbasert kunnskap fordi han ikke mente noen kunne lære ham noe nytt.

Kroppsøving som fag har blitt kritisert fordi det fortsatt er for idrettsrettet.

Få akademikere vil referere til bachelor- og masteroppgaver i sine forskningsartikler, rett og slett fordi de ikke vet nok om den helhetlige kvaliteten ved dem.

Forskingen vår viser at mange kvinner har teknologifag som sin andre (eller tredje) utdanning – nettopp fordi teknologi ikke var et synlig alternativ for dem da de skulle velge studievei.

Mange ungdomsskoler - særlig i distriktene - tilbyr ikke fransk fordi de ikke kan få tak i kvalifisert personell.

Tilpasset undervisning for evnerike barn er relevant/aktuelt/ønskelig fordi problemene de har på skolen ikke er allmenngyldige

[magnusschon94]

Min praksisveileder

Jeg har nå gjennomført et lite intervju med min praksisveileder. Line Tveiten heter hun og er nå ansatt i bymiljøetaten. Har enda til gode å møte henne i virkeligheten men hun har tatt veldig godt vare på meg disse ukene i praksisperioden. 

Fortell litt om deg selv

Jeg er 38 år og bor på Årvoll i Oslo sammen med mann og 2 barn. Jeg har to gutter som er 4 og 7 år. Jeg vokste opp på Bleiker i Asker, men har stort sett bodd i Oslo siden jeg flyttet hjemmefra. Jeg er glad i å være aktiv ute, er veldig glad i vinter, langrenn og snowboard. Jeg har tidligere vært sesongarbeider i Hemsedal og Stryn og har brukt mye tid på å stå på snowboard. På fritiden er jeg samfunnsengasjert og er styreleder i sameiet og bydelspolitiker i Miljøpartiet de grønne. Jeg liker å lære meg nye ting, og ser mye på dokumentarer og hører på viten-podcaster. Det siste året har det gått mye i amerikansk politikk og historie, med f.eks. Trump mot verden, UXA, Ku Klux Klan og Enslaved. I 2021 har jeg meldt meg på kurs og skal ta båtførerprøven også tenkte jeg å lære meg å spille litt gitar! Drømmen er å cruise rundt i Oslofjorden med en liten motorbåt og spille gitar ved bålet på stranda om kvelden.

Fortell litt om deg selv 

Jeg er 38 år og bor på Årvoll i Oslo sammen med mann og 2 barn. Jeg har to gutter som er 4 og 7 år. Jeg vokste opp på Bleiker i Asker, men har stort sett bodd i Oslo siden jeg flyttet hjemmefra. Jeg er glad i å være aktiv ute, er veldig glad i vinter, langrenn og snowboard. Jeg har tidligere vært sesongarbeider i Hemsedal og Stryn og har brukt mye tid på å stå på snowboard. På fritiden er jeg samfunnsengasjert og er styreleder i sameiet og bydelspolitiker i Miljøpartiet de grønne. Jeg liker å lære meg nye ting, og ser mye på dokumentarer og hører på viten-podcaster. Det siste året har det gått mye i amerikansk politikk og historie, med f.eks. Trump mot verden, UXA, Ku Klux Klan og Enslaved. I 2021 har jeg meldt meg på kurs og skal ta båtførerprøven også tenkte jeg å lære meg å spille litt gitar! Drømmen er å cruise rundt i Oslofjorden med en liten motorbåt og spille gitar ved bålet på stranda om kvelden.

Hva har du studert?

Jeg har gått bachelor i økonomi og ressursforvaltning og master i agroøkologi på NMBU på Ås. I bachelorgraden fordypet jeg meg i utviklingsøkonomi og bærekraftig landbruk i tropene. Jeg tok Master i Agroøkologi (bærekraftige matsystemer) fordi jeg ville lære meg teknikker for å takle store og komplekse problemstillinger slik som matproduksjon. Jeg likte veldig godt at studiet fokuserte på menneskers rolle i samfunnsutviklingen og at vi lærte verktøy for å jobbe med forskjellige mennesker i kompliserte og konfliktfylte situasjoner. Jeg tok et utvekslingssemester ved University of British Colombia i Vancouver og skrev masteroppgave om norske bønders medvirkning i landbrukspolitikken.

Hvor lenge har du jobbet for Bymiljøetaten i Oslo og hvorfor valgte du å jobbe akkurat her?

Den første jobben jeg hadde etter jeg var ferdig med studiet var prosjektmedarbeider i miljøorganisasjonen Grønn hverdag. Der jobbet jeg med Oslo miljøfestival som var et stort årlig arrangement på Karl Johan. Drømmen var å jobbe med bærekraftig utvikling i byer og derfor søkte jeg jobb i Bymiljøetaten når de hadde ledig stilling i klimaprosjektet Framtidens byer. Der fikk jeg jobb som temakoordinator for forbruk og avfall, og jobbet som pådriver og koordinator for mer klimavennlig forbruk og avfallshåndtering i kommunen. Det er veldig gøy å tenke på alt som har skjedd i Oslo kommune siden jeg begynte i den jobben. Siden 2012 har jeg hatt mange forskjellige arbeidsoppgaver og har blant annet fordypet meg i kommunikasjon. Det er veldig viktig i jobben min; å forstå hvordan man bruker kommunikasjon både internt og eksternt for å få til de tingene vi prøver å få til, f.eks. mer innkjøp av bærekraftig mat og mindre matsvinn.

Hva er dine oppgaver her i Bymiljøetaten?

Nå er oppgavene min å være rådgiver innen bærekraftig mat. Jeg er nettopp ferdig med matsvinnprosjektet KuttMatsvinn2020 og skal nå koordinere Oslo kommunes deltakelse i EU-prosjektet FUSILLI 2021-2024. I det prosjektet skal vi jobbe med å innføre bærekraftig mat tiltak i Oslo gjennom Living Labs metoden, som betyr at vi skal utvikle og eksperimentere med tiltak i et åpent samarbeid med andre aktører og innbyggere. Jeg er veldig spent på hvordan det blir å jobbe med det prosjektet.

Hva går “Fusilli”-prosjektet ut på?

Jeg vil si at FUSILLI først og fremst handler om å lære av de andre 11 byene som deltar i prosjektet og vise frem hva Oslo gjør som kan være nyttig for de andre byene å lære om. Grunnen til at Oslo kommune er med i prosjektet er at vi skal satse mer på bærekraftig mat de neste årene. FUSILLI bidrar med kunnskap og finansiering for å få til dette. I Oslo skal vi spise mindre kjøtt, spise mer plantebasert mat, kjøpe mer økologisk og kaste mindre mat, blant annet. Vi skal bruke de fire årene med FUSILLI til å finne ut hvordan vi skal få til dette og komme godt i gang.

Så dette var litt om henne og hva hun holder på med. Følg med videre for flere innlegg fremover. 

[ottefugl]

writing my master thesis

i have to focus on the fact that this is most likely the LAST six months of studying IN MY ENTIRE LIFE

[imlearninglanguages]

Mer litteratur til masteroppgave. Fristen for prosjektbeskrivelse er neste uke, og jeg føler jeg har ingen kontroll over tema jeg vil ta for meg 😩 Må bare finne motivasjon til å lese videre 💪🏻📚

[susiq-blogg-blog]

1. uke på jobb

Da er det fredag og jeg kan se tilbake på en uke med bratt læringskurve.

Jeg har blitt godt tatt i mot og fått egen plass på studentrommet. Her sitter det 4 studenter til som skriver på sine masteroppgaver. 

Litt vanskelig å få tilganger til alle systemer som student, men har fått midlertidig status som ansatt så nå er det bare å kjøre på. 

Det sosiale innslaget kommer kl 11.30 hver dag da alle samles til lunsj. 

Fin gjeng her på SIFO. 

Så hva har jeg brukt min første uke på? I starten hadde jeg noen samtaler med Annechen om muligheten av å få gjennomføre en kvalitativ intervjuundersøkelse. Problemstilling: Hva tenker, føler og tror barn på mellomtrinnet om temaet ernæring. Denne intervjuundersøkelsen har vi fått godkjent her på huset av sjefen. Så da fikk jeg utdelt to oppgaver. Skrive brevet til skolen og erklæringen om deltagelse til foreldrene, pluss at jeg da skulle sette opp et forslag på et kvalitativt spørreskjema. Letter sagt en gjort.

Når man setter seg ned dukker det opp mange spørsmål. 

Hvem og hvor mange skulle jeg intervjue?

Hvor lenge orker et barn å bli intervjuet?

Hvor mange spørsmål kan jeg ha?

Hva er det jeg ønsker å få svar på?

Hvor lang tid tar det å transkribere?

Vil spørsmålene jeg lager være lette å analysere etterpå?

Er resultatene/det generelle mønsteret noe jeg kan bruke i bacheloroppgaven min?

Og hva er det egentlig jeg har tenkt til å skrive om på bacheloroppgaven?

Det siste spørsmålet har jeg faktisk måtte gå noen runder på. Jeg hadde bestemt meg for å skrive om ernæringskommunikasjon men problemstillingen var absolutt ikke på plass. Gjennom disse dagene har jeg nå klart å konkretisere virvaret av ideer og tanker og dermed ser jeg kjempefordelen med å vinkle intervjuspørsmålene i den retningen jeg ønsker å finne noen svar.

Det er en utbredt offentlig bekymring om emner knyttet til barn og unges matforbruk (skolemat, fastfood, sukker, fedme/anoreksi), og intervjuene skal prøve å få en innsikt i hvordan barn oppfatter og blir påvirket gjennom foreldre, skole, venner og sosiale medier, om ord og uttrykk brukt i kommunikasjon rundt mat og ernæring. Dette er viktig kunnskap i sammenheng med å forstå dannelsen av helsefremmende vaner og utforme effektive helsefremmende tiltak mot denne gruppen. Å utvikle riktig og målrettet ernæringskommunikasjon hvor barn blir hørt og får være med å påvirke, er nødvendig for å forebygge og endre atferd slik at man skaper gode hverdagsvaner i livet.

Dette er de 3 temaene jeg skal prøve å dele spørsmålene innunder.

1. Hva slags ernæringskompetanse innehar barn på 5. - 7. tinn? 

Eksempler på spørsmål:

Hva er en god/dårlig matpakke?

Hva tenker du når jeg sier sunt/usunt?

Hva tenker/føler du om ordet feilernæring/prosessert mat/uten tilsatt sukker?

2. Hva slags selvbestemmelse har de på mat og spisevaner?

Eksempler på spørsmål:

Hva er det siste nye du smakte på? Hvorfor?

Hvem stoler du mest på når du skal ta avgjørelser på hva du skal/skal ikke spise?

Hvis du skal spise mindre kjøtt, hva vil du bytte det ut med?

3. Og hva betyr tilhørigheten i forhold til temaet ernæring?

Eksempler på spørsmål:

Hvem bestemmer/påvirker hva du skal spise og drikke?

Spiser du annerledes i uken sammenlignet med helgen?

Fremtiden - tror du at du vil spise annerledes når du blir eldre?

Da gjenstår det å se om jeg får godkjent arbeidet mitt hos Annechen. Må nok gå noen runder til, men håper at jeg er på rett vei og at det gir mening. Er jo tross alt første gang jeg begir meg ut på en slik oppgave.

I helgen skal jeg kose meg med to nyinnkjøpte bøker. Utrolig kjekt med slike relevante bøker når man først skal lese pensum:)

�

[designkunsthandverk]

Masterutstilling, våren 2019

Institutt for estetiske fag presenterer: Utstilling og offentlig presentasjon av masteroppgaver i design, kunst og håndverk

Tid: 6.-7. juni 2019, 09:00 – 18:00 Sted: Ovnshus A, Hydroparken, Notodden

Program Torsdag 6. juni 09:00 Åpning av vårens masterutstilling 09:05 Morten Lykke Tittel: Områdespecifik perception og personligt udtryk Problemsilling: Hvordan manifesterer stedet, defineret…

[jeanine011]

Hva er det forsker Knut Røed påstår?! Er han genuint kunnskapsløs og ubegavet, eller spiller han på lag med eliten og deres depraverte flanører? Det blir ingen vrien gjettelek:

“Ved ansettelse i offentlig sektor gjelder prinsippet om at den best kvalifiserte skal få jobben.”

https://bit.ly/2HeYKqQ

På papiret ser alt korrekt ut, og forskerens påstand støttes av bl.a Advokatene Thomas Braut Svendsen og Ine Hagen (sitat):

Rekrutteringsprosesser flest har til formål å finne frem til den søkeren som etter en samlet vurdering er best kvalifisert for stillingen. I privat sektor kan dette utgangspunktet rettslig sett fravikes.

Annerledes er det i offentlig sektor. Her følger det av kvalifikasjonsprinsippet at den best kvalifiserte søkeren skal tilsettes.

Kvalifikasjonsprinsippet er ulovfestet, men har også kommet til utrykk i lov.

Det sentrale hensynet bak prinsippet er å sikre at forvaltningen rekrutterer personer med best mulig kompetanse i forhold til de oppgavene det offentlige skal utføre. Kvalifikasjonsprinsippet legger altså føringer for hele rekrutteringsprosessen i det offentlige.

https://sbdl.no/2014/12/01/rekruttering-i-privat-og-offentlig-sektor/

Realitene derimot, er stikk i strid med loven som er opplest og vedtatt, alt mens småkonger og undermålere enda har fri adgang på å heie hverandre frem til stillinger de ikke er skikket til, og forøvrig rekruttere “The Butcher, the Baker, the Candlestick Maker” – helt etter eget forgodtbefinnende, alt mens forskeren velger å sette fundamentalt gale premisser for en debatt som krever et absolutt rett fokus, her han koster høyaktuelle og sentrale problemstillinger under teppet!

Jeg er direkte rystet over alle tafatte posører og unnfallende journalister som ikke bidrar til annet enn å drive verden bakover og holde vergeløse mennesker nede i armod og nød for at bermen i etaten skal operere fritt! Og jeg kommenterte det for fire år siden:

Nav – Kvalifikasjonsprinsippet er et ikke-tema hva angår ansettelsesprosessene i etaten! (utdrag):

Fløiten mener det er et tydelig signal når Nav på sine hjemmesider lister opp kompetansebehov uten å nevne sosialfaglig kompetanse. Da Fontene oversendte spørsmål om dette til Navs pressekontakt, var sosionom ikke nevnt i opplistingen av yrkesgrupper Nav har behov for.

Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud: Det finnes ikke noen standardkrav til hvilke profesjoner som skal være representert på et Nav-kontor, det er opp til hvert enkelt kontor. Slik må det være, mener Gudbjørgsrud.

– Vi stiller ulike krav, men ikke ned på profesjons-/utdanningsnivå (sitat slutt)

Leder ved NAV Fredrikstad, Arne Hæhre er heller ikke enig i at det bør ansettes flere sosionomer og velferdsvitere:

Jeg har i grunn ingen kommentar til det. Jeg tror det er flere yrkesgrupper som kan egne seg til å jobbe på NAV-kontor. Vi skal representere samfunnet, også når det gjelder ansatte (sitat slutt)

NAV i Kåfjord ansatte en ufaglært selv om det kom søknader fra personer med høyere utdannelse.

NAV-leder Liv-Merete Jensen i Kåfjord: Det var en samlet vurdering som ble lagt til grunn.

– Så utdannelsen var ikke så viktig allikevel?

Det er som sagt en helhetsvurdering som ligger til grunn (sitat slutt)

Advokatfullmektig Mette-Sofie Kjølsrød og advokatfullmektig Roar T. Wægger i Juristforbundet:

Ved ansettelser i statlig og kommunal sektor er arbeidsgiver forpliktet til å ansette den best kvalifiserte søkeren til den stilling som skal besettes, det såkalte kvalifikasjonsprinsippet.

Kvalifikasjonsprinsippet er ulovfestet med noen få unntak, se blant annet opplæringsloven, men er slått fast både i rettspraksis, forvaltningspraksis, ombudmannspraksis og i juridisk teori.

Rettskildemessig har kvalifikasjonsprinsippet formell lovs rang, og fravik må således være forankret i lov eller i forskrift gitt med hjemmel i lov.

https://bit.ly/1HsWLD5

    Psykolog Rolf Lindgren 08.02.2011 – Nav fortsatt på ville veier?:

Sett i lys av Ukeavisen Ledelses nylige oppslag om hvordan man finner den rette kandidaten til jobben, sier denne historien sitt om at noe må gjøres for å øke respekten for å vite hva man gjør når man har med mennesker å gjøre.

Et NAV-kontor (jeg skal ikke si hvilket) skulle ha rådgivere til arbeidslivsenteret. Seleksjonsmetoden var som følger: (…)

Det er helt absurd å tro at en sesjon som den beskrevet over, kan brukes til å avgjøre hvem som blir en god saksbehandler innen noenting som helst.

Å kartlegge kravene til en stilling og deretter kartlegge søkere for hvor godt de passer til stillingen er et fag som krever spesialkompetanse dersom man har ambisjoner om faktisk å vite hvem som er best.

Hvis ambisjonene bare er å finne noen som ikke får sparken, er denne metoden antagelig god nok. Men jeg krever mer av Nav!

https://www.dagensperspektiv.no/meninger/blogg_ledelse/nav-fortsatt-pa-ville-veier-

    Sosionom og varsler Heidi Follett – utdrag fra hennes prisvinnede kronikk:

Eliteklikkens lever i sin egen bisarre verden og rekrutterer hverandre til stadig nye stillinger.

Det stilles ingen spørsmål ved den overbetalte toppledelsens evne til å forvalte sitt samfunnsansvar.

http://bit.ly/18t7orR

Mitt NAV – Masteroppgave fra en som gikk fra ansatt til bruker – Marit Helle 2011 (utdrag sitat):

S. 26/27: NAV-interim ble etablert 22. august 2005. Brukerne tenkte man ikke så mye på.

Arbeidet ble fortsatt lagt ned i takkonstruksjonen – overbygningen – i stedet for i det som skulle være innholdet i NAV-huset.

Det oppstår maktkamp mellom trygdedirektør Arild Sundberg og Aetats direktør Inger Johanne Stokke og deres disipler, men den står vi utenfor..

Før NAV-reformen ble igangsatt i 2006, hadde altså de sentrale aktørene klare strategier for å skaffe seg mest mulig makt, selv om helhetlig etat var målet!

Også dette kom til å prege arbeidet med reformen og hvor mye tid man faktisk brukte på å gå inn i innholdet og den praktiske gjennomføringen.

Når ikke yrkesrollen blir definert, er det heller ingen som hører ropene fra oss i informasjonsenheten om verktøy og tiltak som bør være på plass.

Ei heller blir det stilt spørsmål om de ansatte på NAV-kontorene skal ha bredde- eller spesialkompetanse.

Dette skal vi få angre på.

    S. 44/45: Integritetskrenkelse. Integritetskrenkelser angår spørsmål om konflikter på arbeidsplassen, trusler, trakassering eller utilbørlig atferd fra kolleger, ledere, brukere og arbeidsgivere.

Medarbeiderne i NAV får generelt 59 poeng på denne faktoren.

Mobbe- og konflikttallene ser ut til å være ganske ”normale”.

Men på dette punktet skal det være nulltoleranse, og NAV bør her gå gjennom sine varslings- og håndteringsrutiner.

Jeg har til dags dato ikke hatt konflikter av betydning verken på skole eller arbeidsplass.

Når jeg er ny i NAV, og kampen om plassene og posisjonene er et faktum, erkjenner jeg daglig at konfliktnivået er høyt.

Ufrivillig blir jeg utestengt fra viktige diskusjonsarenaer, og enda oftere blir jeg utsatt for direktiver fra medarbeidere som sitter på samme nivå som meg i hierarkiet.

https://sommer17.wordpress.com/2014/04/29/mitt-nav-masteroppgave-fra-en-som-gikk-fra-ansatt-til-bruker/

16.10.2011 – Intern Nav-kritikk ties ihjel:

«Ansatte som sier ifra om tingenes tilstand, blir tiet ihjel. Heller ikke fagforeninger blir hørt. Navs lydighetskultur er streng og sprer frustrasjon og avmakt blant ansatte», skriver fagbladet Velferd i siste nummer.

https://www.aftenposten.no/norge/i/OQ1Bw/Intern-Nav-kritikk-ties-ihjel

    10.07.1018 – Det er ekstremt å se hvordan byråkratiet har blitt gjeninnført i NAV. Hvordan ledere uten empati forgriper seg på brukerne verbalt og med vedtak i systemet.

Jeg blir sint.

Ordene kommer fra Terje Sivert Skaarhaug som tidligere var veileder i NAV Larvik.

Han skulle ikke snakke om arbeidskulturen han mener fører til at brukere kan bli dårlig behandlet.

NRK (svarer) i en e-post at det er innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og at gode brukeropplevelser er en prioritert oppgave.

Det svaret godtar ikke den tidligere NAV-veilederen. Han holder fast ved at virkeligheten er en annen!

https://www.nrk.no/vestfold/varsler-om-fryktkultur-i-nav-1.14114043

Og selvsagt er den det!

      Min kommentar til følgende artikkel: Virkelig! Står vi altså enda på neandertalstadiet? Skal definisjonsmakten som ubestridelig vet så meget bedre slippe unna med og si A – men unnlate og si B her de forøvrig DILLER seg gjennom en brennaktuell og gigantisk problematikk, og på dette vis tåkelegger og omdefinerer de faktiske forhold monumentalt!?:

De blir harselert med, men lar seg ikke herse med: – Nå er det på tide å framsnakke sosionomene

Aslak Syse, professor i velferdsrett: Problemet kan blant annet skyldes at faget sosialt arbeid er blitt borte fra lovgivningen. I 2011 ble sosialtjenesteloven erstattet av en felles helse- og omsorgstjenestelov.

Før dette var økonomiske stønader flyttet til Lov om sosiale tjenester i NAV.

Med helse- og omsorgstjenestelov ble terminologien «sosiale tjenester» omdøpt til «omsorgstjenester», som mer gir inntrykk av eldreomsorg. I formålsparagrafen er det noen knappe formuleringer om å fremme sosial trygghet, sier Syse.

Vernepleierne har etablert seg som de funksjonshemmedes hjelpere, barnevernspedagogene assosieres med barnevernet, mens sosionomene ikke lenger har en naturlig plass i Nav.

Direktoratet har ekspandert, men uten at sosialt arbeid har fått en sentral plass. De ansatte i Nav er blitt forvaltere.

Kathrine Haugland Martinsen, utdannet ved Diakonhjemmets sosialhøgskole og sosionomenes representant i ledergruppa i FO:

«Sosionom» er å være politisk, tørre å si fra om strukturelle sammenhenger og hva som kan være hjelpsomme tiltak, sier Martinsen.

https://bit.ly/2PV1ryH

    For snart to år siden, kommenterte jeg Martinsens spektakulære unnfallenhet med å henge bjella på katten, og registrerer som forventet at hun enda ikke har funnet det for godt å beskjeftige seg med å varsle i den eksplisitte utstrekning som hennes profesjon fordrer! Les:

«Politiske føringer» meg midt i ryggen! Kujoners sutteklut!

https://sommer17.wordpress.com/2016/12/31/politiske-foringer-meg-midt-i-ryggen-kujoners-sutteklut/

Og til Professor Syses uttalelser som jeg gjengav først, forfattet jeg noe som kan oppfattes som et tilsvar så godt som noen, for godt og vel to år siden i posten:

Nav – Ukvalifiserte søkere favoriseres, og ansettes strategisk foran fagpersonell.

«Kvalifikasjonsprinsippet» er et ikke-tema hva angår ansettelsesprosessene i etaten.

http://bit.ly/1HsWLD5

Om «skikkelige mennesker i forvaltningen» (Jeg svarer Professor Bernt):

Dette er krystallklare retningslinjer og direktiv Bernt, og du – mer enn mange av oss, burde utvilsomt sitte inne med svært god kunnskap om de hyklerske mekanismer som tåkelegger, forsvarer og beskytter uskikkede ansattes søplete agering og avvikspraktisering

Herunder vil jeg sterkt påminne om aktørenes lydighetsplikt som du så varmt favner i en oppsiktsvekkende villedende retning:

http://bit.ly/1EPAFzf

    Ikke minst: Regjeringen Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Helse- og omsorgsdepartementet 20 – Krav om forsvarlige tjenester

Til tross for manglende uttrykkelig lovregulering av forsvarlighet, anser departementet at et krav til forsvarlighet også gjelder for sosialtjenesten.

Dette er omtalt i kommentarene til sosialtjenesteloven § 2-1 om kommunens ansvar i rundskriv I-1/93 til lov om sosiale tjenester mv.

Det følger forutsetningsvis av at kommunen har plikt til å yte nærmere lovbestemte tjenester til brukerne.

Kommunen kan imidlertid ikke sies å ha levert disse tjenestene dersom de må regnes som uforsvarlige.

Av sosialtjenesteloven § 8-1 fremgår videre at forvaltningsloven skal gjelde for kommunens saksbehandling, noe som vil innebære et krav om forsvarlig saksbehandling.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-91-l-20102011/id638731/

Så mye for Regjeringens “kompetanse”. Seks år tidligere:

    NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene  — Samordning og samhandling i kommunale sosial- og helsetjenester. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. mars 2003. Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet 11. oktober 2004.

Forvaltningsorganer har etter Forvaltningsloven § 17 plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Organet skal utrede saken og belyse alle relevante forhold som vil kunne påvirke retts- eller skjønnsanvendelsen. Plikten innebærer at det må foreligge tilstrekkelige opplysninger til å kunne vurdere saken på en faglig forsvarlig måte.

I denne sammenheng er det uten betydning at Kommunehelsetjenesteloven § 2-1, tredje avsnitt, fastsetter at Forvaltningslovens regelverk ikke gjelder for tildeling av tjenester etter denne bestemmelsen.

Plikten til å yte ”nødvendige” tjenester og det faktum at kommunen har bevisbyrden for at denne plikten er oppfylt, forutsetter at avgjørelsene er basert på faglig forsvarlige vurderinger, og dette forutsetter i sin tur en utredningsplikt, jf. også Helsepersonelloven § 4 om krav til forsvarlighet ved helsepersonells yrkesutøving. Se for øvrig pkt. 8.4 om dette.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2004-18/id150699/

(For ikke å snakke om de gigantiske mørketallene): Antall Nav-klager doblet siden 2015. I 2015 mottok Nav 5.196 serviceklager. I 2016 steg tallet til 7.035. Ved utgangen av august i år var det kommet inn 9.630 klager.

Fortsetter klagene å komme i samme tempo, vil Nav ende opp med omkring 13.000 klager i 2017, skriver Klassekampen.

Dette er svært urovekkende.

http://www.klassekampen.no/article/20170922/NTBI/5453017

Fontene 13.10.2014 – Kritisk sikkerhetsoppdatering

Riksadvokaten fastslo våren 2013 at NAV-ansatte anses som offentlig tjenestemenn i straffelovens forstand.

https://fontene.no/nyheter/kritisk-sikkerhetsoppdatering-6.47.184322.a62f33f374

Listen over alle bloggposter – Del 2:

https://sommer17.wordpress.com/2019/02/11/listen-over-alle-bloggposter-del-2/

  Nav: Vi avviser de beste kandidatene for jobben og ansetter ufaglærte! Hva er det forsker Knut Røed påstår?! Er han genuint kunnskapsløs og ubegavet, eller spiller han på lag med eliten og deres depraverte flanører? 2,105 more words

[trykkeriet]

Bachelor- og masteroppgaver - Trykkeriet Vårt - 984 02 480 / tv@bss-mr.no / www.bss-mr.no

Treng du hjelp med skulearbeidet ditt? Vi kan støtte deg med produksjon og utskrift av bacheloroppgåver, masteroppgåver og andre skuleprosjekt. Våre tenester inkluderer både svart/kvitt og fargeutskrifter, med fleire alternativ for innbinding. Med vår omfattande erfaring innan dette feltet kan du forvente tenester av høg kvalitet. Vi tilbyr òg rask levering og attraktive rabattar. Berre gi oss beskjed om tal sider, einsidig eller tosidig utskrift, ønska farge, og innbindingspreferansar, så er vi klare til å bistå deg med skuleoppgåvene dine!

Brukerstyrt senter Møre og Romsdal / Trykkeriet Vårt E-post: tv@bss-mr.no Telefon: 984 02 480 Adresse: Grandfjæra 28, 6415 Molde (Vi held til i Molde Mølle, du finn oss i underetasjen - Stikk gjerne innom!)

Støtt oss: Mental Helse Molde, Kavlifondet, Sparebanken Møre, Sparebank 1 SMN, Sunndal Sparebank, Bergesenstiftelsen, Gjensidigestiftelsen, MFKs - Prosjekt Tilhørighet og Norsk Tippings - Grasrotandel Ved BSS tilbyr vi eit spennande arbeidsmiljø og ein stad for å møtast. Det unike med oss er at vi er 100% brukarstyrt, frå botnen til toppen.

Støtt oss du òg! Alt går uavkorta til brukarane ved BSS, og arbeidet mot utanforskapet.

[anybodykevinmadeleine]

Masteroppgaver

For å danne et bedre bilde av tema har vi lest noen tidligere masteroppgaver som tar for seg ulike sider ved fengsel og innsatte som kunne være relevant for vår oppgave

Innsattes krav på forsvarlig psykisk helsehjelp fra det psykiske helsevern

Christine Kleppa, 2010

Fengslende makt : en kvalitativ undersøkelse av makt blant innsatte

Hilde Eian, 2007

Livet innenfor murene : en kvalitativ undersøkelse av den sosiale situasjonen til langtidsinnsatte i et norsk fengsel

Trine Neset Brødremoen, 2010

Fengsel og rehabilitering : om rehabiliteringstenkning i norsk kriminalpolitikk og straffegjennomføring

Erik Vatne, 2010

[wiadomosciprasowe]

Kvinner og dataspill, SENT på Teknisk museum 10. november, 18-21

https://www.y6.no/kvinner-og-dataspill-sent-pa-teknisk-museum-10-november-18-21/

Kvinner og dataspill, SENT på Teknisk museum 10. november, 18-21

SENT på Teknisk museum. Tema: Kvinner og dataspill Dato: 08-11-2016 09:28 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Kvinner og dataspill, SENT på Teknisk museum 10. november, 18-21 Kategori: , Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk Kvinner og dataspill, SENT på Teknisk museum 10. november, 18-21

Kvinner og dataspill, SENT på Teknisk museum 10. november, 18-21

En kveld for alle kjønn, der kvinner er spesielt inviterte. Som kvinnelig spiller opplever man ofte å være i mindretall, så vi ønsker å skape en arena hvor man for en gangs skyld ikke er ment å være det. Tema spenner seg fra samtaler om kvinneperspektiv i spillutvikling, kjønn og seksualitet i spill, trakassering i spill, til fortellinger fra cosplay-miljøer. Game on 2.0-utstillingen er tilgjengelig hele kvelden.

Program

18.15: Foredrag: Kjønnsforståelser i spill Kristine Ask Spillpike og universitetslektor ved Institutt for Tverrfaglige Kulturstudier hos NTNU. Ask har nylig disputert for doktorgradsavhandlingen “Ludic work – Assemblages, domestication and co-productions of play”.

18.45: Pause

19.00: Samtaler om kvinneperspektiv i spillutvikling Ida Cecilie Joynt, samtalevert Joynt er kjent fra podkastnettverket Rad Crew, der hun blant annet leder populærkultur-podkasten Rad Crew Neon. Joynt er ellers spillinteressert og “trekkie”.

Tinka Town Bransjeveteran Tinka Town er kreativ leder og eier av Ravn Studio i Drammen. De har blant annet gitt ut spill fra Kaptein Sabeltann og Flåklypa-universene.

Yngvill Hopen Hopen er daglig leder, historieforteller og concept artist hos bergenske Henchman & Goon. De utvikler for tiden eventyrspillet Pode.

19.45: Pause

20.00: Foredrag: Kjønn og homoseksualitet i spillverdener Kim Johansen Østby Østby er doktorgradsstipendiat i medievitenskap hos Universitetet i Oslo. Han har nylig levert en avhandling om homoseksualitet og kjønn i mainstream-dataspill, med fokus på BioWares spillserier Mass Effect og Dragon Age.

20.35: Fortellinger fra cosplay-miljøer Ida Vesterelv – Starbit Cosplay Mange kjenner henne fra NRK-innslaget om Katniss fra Hunger Games, eller fra Facebook-siden @StarbitCosplay som har mer enn 31 000 følgere. Ida skal ha 40 parykker, er ikke redd for å bruke humor sammen med cosplay, og har blant annet cosplayet Lara Croft.

Martine Tufte – Theriza SVT.no annonserte i juli i år at “Hen är ny nordisk mästare i cosplay”, og i august sto Tufte offisielt frem som kjønsskeiv på Facebook-siden @TherizCosplay. Hen har nærmere 10 år med cosplay bak seg og skriver for tiden en masteroppgave i medievitenskap om kjønn og seksualitet i fankulturer.

Kristine Ask er vert for denne samtalen.

Slutt 21.00

SENT er en serie kveldsarrangement hos Teknisk Museum med 18-årsgrense og alkoholservering. Arrangementet holdes med støtte fra Fritt Ord.

BAR Erfaringsvis kan det være lurt å ha med seg litt kontanter til baren. Da vil det gå raskere for alle. Vel møtt!

Ord. 150,-, student 100,-

OPPLEV VERDENSSUKSESSEN GAME ON 2.0 Spill deg gjennom historien, fra Pong og legendariske klassiske arkadespill til dagens mest populære spill og konsoller. Utstillingen gir deg originale kontrollere og «runde» skjermer, og med mer enn hundre spill blir det bare gøy!

OM SPILLPIKENE.NO Spillpikene er en feministisk spillblogg som ble startet i 2009, med overordnet tema spill, spillforskning og spilkultur. Bloggkollektivet drives ideelt og selger ikke annonseplass. Vi ble kåret til Årets nettsted av Radikal portal i 2015. www.spillpikene.no

Kilde: Pressekontor Norsk Teknisk Museum – PRESSEMELDING –

————

Om Norsk Teknisk Museum 

Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseum for teknologi, industri, naturvitenskap og medisin og et eldorado for utforskende mennesker i alle aldre. Teknisk museums utstillinger: Museet har over 25 permanente og temporære utstillinger om energi, olje, industri, medisin, fly, biler og tog. Visjonen er å bli Norges mest synlige, dristige og dialogorienterte museum.

Oslo vitensenter setter undring og opplevelse i fokus. Gjennom lekende læring kan du utforske naturvitenskapelige og teknologiske prinsipper innenfor temaene energi, fysiske fenomener, kroppen, matematikk og verdensrommet. Her finner man både Robotsenteret og Planetariet.

Nasjonalt medisinsk museum inneholder medisinhistoriske utstillinger og samlinger av gjenstander, bøker og arkivalia. Museet er integrert i Norsk Teknisk Museum.

Hashtags: # #Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk Bibliotek, museum Vitenskap, teknikk

[mortenbryne]

via Kredittkort og forbrukslån

[eliseipraksis]

Det gode liv der elvene møtes

Som nevnt så lever jeg det gode liv i praksis i Nes kommune, nærmere bestemt Årnes der elvene Glomma og Vorma møtes. Folkehelsekoordinator Elize Liljenkvist er min praksisveileder i disse åtte ukene, men jeg vil også tilbringe tid på frisklivssentralen, sykehjemmet og Familiens Hus. Nærmere informasjon om disse virksomhetene kommer fortløpende etter at jeg har fått større innsikt i deres arbeid.

Jeg lærte fort at en folkehelsekoordinator må holde hodet kaldt, tunga rett i munn og sjonglere mellom flere prosjekter og oppgaver. Ved å kartlegge tilstanden i kommunen, for eksempel helsetilstanden, kan de bidra til å forankre eventuelle tiltak og strategier i planer for kommunen. En folkehelsekoordinator har en slags «rådgiverfunksjon» under rådmannen. Folkehelsearbeidet er nå godt forankret i planene kommunen jobber for hvordan de nå skal gå fra plan til praksis.

En av arbeidsoppgavene er nettopp å se på helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen.

Samarbeid er viktig for en folkehelsekoordinator. Ved å fasilitere for samarbeid på tvers av sektorer kan de få til en mer helhetlig gjennomføring av strategier. Hun samarbeider også tett med kommuneoverlegen og oppvekst- og SLT-koordinatoren. SLT står for Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. I tillegg samarbeider hun med ulike virksomheter som skoler, barnehager og Familiens Hus, og mellom kommuner gjennom nettverket «Folkehelse Øvre Romerike (FØR)».  

Men Elize jobber ikke bare med prosjekter en tenker har en direkte innvirkning på folkehelsa, som ernæring, fysisk aktivitet og psykisk helse. Hun jobber i disse dager også for «Helhetlig frivillighetspolitikk», «Helhetlig oppvekststrategi» og for at Nes skal bli en «Trygg Trafikk-kommune».

Som du kanskje har skjønt, så blir det en del møter med idemyldring og diskusjon om hva neste steg skal bli. Jeg har også vært på et møte over to dager i på Sem Gjestegård i Asker med folkehelsekoordinatornettverket i Akershus (kommer tilbake til dette med et egent innlegg). Men jeg har i tillegg fått innsikt i noen spennende prosjekter de har vært en del av, som «ESSENS» og «Norge rundt på 21 dager» i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus. Dette har studenter ved Samfunnsernæring skrevet masteroppgaver om, og selv har jeg fått forespørsel om å gjøre en evaluering av prosjektet «Frokostfokus» for min bacheloroppgave. Dette ser jeg på som en spennende og unik mulighet og gleder meg til tiden fremover!

En litt søvnig Elise ble overrasket første dagen i praksis da hun skulle ta bilde til adgangskortet til Rådhuset.

[jorgenforde-blog1]

Noen siste tanker rundt FoU-oppgaven

Dette semesteret har jeg jobbet med en forskningsoppgave. Siden sist blogginnlegg har den blitt ferdigstilt og levert! Vi fikk en ganske bred oppgave med at vi kunne forske på nesten hva vi ville innenfor norskfaget. Dette gjorde det selvfølgelig vanskelig å skulle komme i gang med en problemstilling. Jeg endte til slutt opp med denne: ”Hvordan kan man legge til rette for muntlig aktivitet i norskfaget på mellomtrinnet?”

Muntlig aktivitet er et tema som alltid har interessert meg. I alle mine praksisperioder får jeg alltid observere ulike klasser som alle har ulike dynamikker og forskjellige grader av engasjement. Jeg ville finne ut litt mer om hvilke grep en lærer kan gjøre for å engasjere elever i muntlig aktivitet. En av teoriene jeg tok utgangspunkt i var Børresens kapittel i Kåre Kverndokkens bok ”101 måter å fremme muntlige ferdigheter på”. Her skrev Børresen om viktigheten av en lærerstyrt samtale i klasserommet. Dette syntes jeg var veldig interessant, og det viste seg også å være veldig relevant.

Jeg intervjuet to lærere, og de var veldig forskjellige i sin praksis. Den ene hadde gjort seg opp mange tanker om muntlig aktivitet, den andre hadde ikke gjort seg opp noen tanker i det hele tatt. Dette var også tydelig i klassene deres. Der hvor læreren var reflektert om temaet, var elevene veldig trygge på å rekke opp hånda. Der hvor den andre læreren ikke var reflektert om temaet, var det lite muntlig engasjement bortsett fra det man vil kalle bråk.

Begge lærerne svarte derimot at noe som var viktig for dem begge var at elevene skulle føle seg trygge i klasserommet, og at det da ville vært lettere å engasjere dem muntlig. Dette ble som tidligere nevnt relevant med tanke på teorien om den lærerstyrte samtalen. Læreren kan føre dialog med klassen med å involvere dem og stille spørsmål, og ikke skyte ned svarene deres om de svarer feil, men styre dem inn på rett svar. Dermed vil man ikke skremme dem fra å rekke opp hånda igjen.

Det finnes mange forskjellige måter å legge til rette for muntlig aktivitet i norskfaget på mellomtrinnet. Noe av det jeg fant ut var det viktigste, er dette med å trygge elevene. La dem få vite at du bryr deg om hva de sier, selv om svaret er feil. De vil da føle seg sett og anerkjent. Noe som også er viktig er å være reflektert over temaet som lærer. Man vil da være mer bevisst på hvordan man svarer elevene, hvilke aktiviteter man tar i bruk, og hvordan man kan bedre organisere klasserommet for å fremme muntlig aktivitet.

Bilde: https://www.vestfoldaudio.no/klasserom/

Denne oppgaven har hjulpet meg i mine ferdigheter med forskning, og har gitt meg sjansen til å fordype meg i et tema jeg interesserer meg for. Det har vært ganske kult å få lære mer om ulike forskningsmetoder, og jeg føler meg nå bedre utrustet til å etterhvert begynne på en masteroppgave. Eneste minuset var at jeg skrev den på nynorsk, noe som ikke helt sikkert vil være så bra for karakteren min...

Kilde:

Børresen, B., (2016), Samtalen i klasserommet. I Kverndokken, K. (red.),101 måter å fremme muntlige ferdigheter på(s.89-101). Bergen: Fagbokforlaget