#hestejente

[monastensholdt]

I dette trekkfulle fjøset er det 5 båser. Vet ikke hvilke dyr som sto her. Men små må de ha vært 😁😍 Hestene i dag har det litt bedre 😁👍 Emaljekopper med akvarell malt av Mona Stensholdt. 250,- for én emaljekopp. 950,- for fire emaljekopper. Tekst på baksiden er valgfri. Nettbutikk: www.monastensholdt.no Emaljekoppene er signerte og nummererte. #hest #horse #utpåtur #utno #utpåturaldrisur #utnorge #utinaturen #hestejente #sprangridning #hesterbest #hesteliv #hester #hestur https://www.instagram.com/p/B9AZiuJAg3l/?igshid=wzi6mky8k8ym

[what-does-the-moose-say]

Jeg er ikke en hestejente, men skedsmo kommune. RIP. Jeg glemmer deg ikke.

[gostudyno]

Studieuken på Gili

Hei igjen!

Tirsdag 10.oktober hadde vi eksamen i fysiologi, noe som var utrolig deilig å endelig få overstått. I det eksamen var ferdig begynte vår etterlengtede studieuke. Her hadde de fleste planlagt å dra til Gili øyene, som ligger ute i havet utenfor Bali. Så hit gikk turen onsdag morgen, hvor vi først kjørte bil en stund, etterfulgt av en fastboat som gikk ut til øyene. 

Her er bloggerne på tuur!

 18 jenter  gikk sammen om å leie en svæær villa, så her nøt vi mange av dagene med bading, kokkosnøtter og velfortjent festing :D Utelivet var ikke helt slik mange hadde forventet, så man oppholdte seg som regel rundt omkring på villaene til hverandre. Her kunne man føle og ta på pærra vibes.. ;)

  Ingrid som står og henger litt ved bassenget :)

Det var verken biler eller scootere på denne øya, så de lokale brukte kun hest og kjerre for å transportere ting som mat og late turister. Disse stakkars ponniene hadde det ikke særlig godt dessverre, mange var underernærte og måtte løpe rundt med tung last i stekende varme dagen lang.

Hvor enn du gikk møtte du på folk som vill selge deg mushrooms og andre ting. Gatene her stod i ganske stor kontrast i forhold til gatene i Norge. Uansett fylte vi dagene med litt aktiviteter som snorkling for eksampel. Dette var veeeeeldig gøy!! Vi så havskilpadder og masse fisker i alle regnbuens farger. På turen hadde vi med guider, som viste oss skilpaddene, og kjørte oss rundt de forskjellige øyene. 

 Siste øyen vi var innom var Gili Air, og her stoppet vi for å spise lunsj. Her var greit sultne:)

 To av dagene leide jeg/vi hester som vi red på rundt omkring på øya. Vi galopperte langs de hvite strendene i solnedgangen, og for en tidligere hestejente som meg var dette bare helt fantastisk. 

 En dag syklet vi rundt hele øya, som tok en drøy time. På veien stoppet vi og tok bilder av alle kule huskene som var godt tilrettelagt for VSCO. 

- Anna

Personlig trener, Bali 

[viviansreise]

Her om dagen leste jeg en annonse om en valp på 4 mnd som skulle omplasseres pga sykdom. Det sto kort fortalt om valpen og vedkommende ønsket for den. Siden annonsen lå på facebook åpnet den opp for kommentarer under annonsen. Det var spesielt en kommentar som fikk meg til å reagere; “Ville du omplassert barna dine på grunn av sykdom?”.

Jeg stoppet opp og leste kommentaren en gang til. Hvorfor dømmer hun, på hvilket grunnlag? Jeg tenker at når det oppstår sykdom i en familie er det ofte besteforeldre, tanter og onkler og andre i nær omkrets som stiller opp for barna. Kan vi virkelig forvente det samme for våre hunder?! Jeg skrev dette til hun med kommentaren og fikk til motsvar; “jeg er så lei av alle omplasseringene!!” Jeg måtte smake litt på det hun sa. Hun er slett ikke alene om å føle negativt for omplassering av hund, men jeg er ikke så sikker på at jeg er enig med henne.

Mange ganger den natten trodde jeg at jeg hadde tatt livet av min egen hund

I 2013 omplasserte jeg hunden min Noah. Noah var en storpuddelgutt med mange særegenheter. Han var min første valp og jeg skal nok innrømme at jeg begikk mange feil i oppdragelsen. Han var alltid i godt humør, leken, litt frekk og utrolig flink rundt barn. Men han var ingen hund for de lange turene. Vi gikk Besseggen sammen, hvor jeg bar han på skuldrene i 2 av 6 timer over fjellet. Mange spurte om han ikke var godt nok trent, men det var ikke vår første tur – der jeg dro, der var han med. Vinteren før omplasseringen tok jeg han med på overnattingstur. Noah hadde sokker, varmedekken i ull og vinterdress. Men etter få kilometer la han seg ned som om han gav opp. Etter mange forsøk på å få han til å holde seg i gang måtte jeg pakke han i pulken. Så kom snøstormen og vi måtte sette opp nød-bivuvakk. Noah hadde sin egen sovepose men fikk i tillegg ligge under jervenduken med meg. Flere ganger måtte jeg vekke han uten nesten å få liv i han. Jeg masserte han natten gjennom og gråt mine modige krokkodilletårer. Mange ganger den natten trodde jeg at jeg hadde tatt livet av min egen hund.

This slideshow requires JavaScript.

Det ble en modningsprosess, men jeg ønsket at min hund skulle komme til noen som ville være aktiv med han, uten å ta de lengste turene. Når jeg skrev annonsen skrev jeg mye om hunden, men utelot årsak til omplassering. Jeg opplevde å få mange sterke reaksjoner på omplasseringen og selv om jeg gjorde en grundig jobb for omplasseringen møtte jeg mye motstand når jeg viste interesse for å ville ha meg hund i etterkant.

Det krever kanskje mindre omtanke for kjøpet

Jeg mener personlig at omplassering av hund er positivt! Klarer du ikke gi hunden din det den trenger så trenger den et nytt hjem. Er ikke hunden riktig for deg, så får den det bedre ett annet sted! Hvert år omplasseres utallige hunder. Når vi ser på charlottes omplassering, FOD gården og andre aktører som jobber profesjonelt med omplassering av hund, kommer det frem at det er mange blandingshunder.

Er det forskjell på kjøperen av blandingshunden enn kjøperen av rasehund? Jeg mener det er noen viktige forskjeller som gjør at det for førstegangskjøpere kan være lurt å velge rasehund. Hos erfarne oppdrettere får du spørsmål om deg selv, din familie og livsstil – de undersøker om deres rase kan passe for deg. De gir ærlige svar om hva som er positivt og negativt for rasen. De gjør vurderinger for hvem som får kjøpe valp hos dem og de følger opp valpen i etterkant av kjøpet. Mange oppdretter tilbakebetaler deler eller hele kjøpesummen om det ikke skulle klaffe og sikrer dermed at valpen/hunden får et nytt og trygt hjem. Personlig tror jeg mye av det å lykkes med sin første hund eller en ny rase hviler på tre ting, undersøkelser i forkant av hundekjøpet, motivasjon og oppfølging fra oppdretter.

Det jeg prøver å få frem er at interesse, forarbeid og prisen vi betaler ofte henger sammen når vi kjøper hund

Kjøper du blandingshund er det ofte halv pris av hva en rasehund koster. Det krever kanskje mindre omtanke for kjøpet. Å betale 6-8000kr er for mange mulig å ta rett fra lønna, mens 13-17000 kr er et beløp som må planlegges for de fleste av oss. Kombinasjonen av de ulike rasene gjør at det er vanskelig å forutse hva slags hund du får, selv om det er mulig å forutse at en blanding av flat coted retriver (jakthund)  og border collie (gjeterhund) trolig blir en livlig rase som trenger mye stimuli. Er det derimot en førstegangskjøper, altså en som husker bestemor sin snille hund og ønsker maken, kan det være at denne forståelsen mangler.

Det jeg prøver å få frem er at interesse, forarbeid og prisen vi betaler ofte henger sammen når vi kjøper hund. Ikke alltid, men jeg opplever at det ofte har en sammenheng. Som hestejente er jeg vant til å være en del av et miljø hvor vi kjøper hester etter formål. Vi vurderer rase og individ ut i fra bruksområde og kapasitet. Det er stor forskjell på en stødig turhest og en spranghest i toppklasse. Fungerer ikke hesten til ønsket formål selger vi den og kjøper en annen. Vi får det bedre når vi har en hest etter ønske og hesten har det bedre når den har en rytter som er fornøyd med den. Så hvorfor møter vi så mye motstand når det kommer til kjøp og salg eller omplassering av hund?

  Kanskje handler det ikke om omplasseringen i seg selv, men holdningene rundt det å skaffe seg hund i utgangspunktet?

Mynte er selveste drømmehunden, hun var 8år når hun kom til oss <3

  …det finnes to typer mennesker som kjøper hund, “folk med hund” og “hundemennesker”

Jeg fikk min første hund i voksen alder ved en tilfeldighet. Jeg hadde egentlig bestilt meg en jack russel terrier, en liten valp (liten hund, ca 8kg som voksen). I stedet endte jeg opp med en stor hannhund av en Riesenschnauzer (stor hund, han var ca 45kg). Chico skulle avlives og jeg valgte i stedet å ta han i mot som krisehjem. Med kurs, mye god hjelp og hardt arbeid ble det etterhvert mindre tårer og mer glede ved å ha hund. Chico var et sterkt individ som bare trengte stimuli og klare grenser. Han var enormt snill og viste aldri tegn på aggresjon og etter ett år fant jeg et nytt hjem til han hvor han ble brukt i arbeid med barn.

Chico ble kjøpt som familiehund, men ble et skilsmissebarn. Deretter fant han et nytt hjem, hvor han aldri helt fikk grenser og ble for voldsom. I det første hjemmet hadde de nok ikke tenkt på “hva hvis, enn om”. Det andre hjemmet hadde kanskje ikke innsett hva det vil si å overta en ung og stor hannhund. Hva gjør du og din partner med deres hun om dere skiller lag?

Jeg har i mange år sagt at det finnes to typer mennesker som kjøper hund, “folk med hund” og “hundemennesker”. Jeg skal forklare hva jeg mener:

“Folk med hund” er mennesker som liker å ha den kosen som hund er. De gjør gjerne mindre forundersøkelser og kjøper ofte hund etter utseende. Noen går kanskje et hundekurs, men de fleste prøver seg frem på egen hånd. De leser ikke hundespråk og bruker lite eller ingen tid på å lære seg det. De er glade i sin egen hund og koser gjerne med andres. Mange ender opp med å synes hund er mye jobb og lar de lufte seg selv mye av tiden.

Det er kanskje flest i denne kategorien som kjøper “familiehunden”, dette er den hunden som det etter min mening stilles aller størst krav til. Den må kunne gå godt overens med barna, være med i mange ulike settinger, kunne slappe av inne -selv når det skjer mye. Dette er bare noen av familiehundens oppgaver. Derfor går jeg nok en gang litt tilbake til det jeg sa tidligere, det krever en dyktig oppdretter til å veilede familien med å finne riktig hund.

“Hundemennesket” leser det de finner om hund, de kan mye om mange ulike raser og spør gjerne folk som lufter hundene sine om deres rase. De leser bøker, går på kurs og prøver å aktivisere hunden på en eller flere måter. Mange blir hektet innenfor hundesporten som lydighet, agility, bruks, hundekjøring eller andre grener. Et hundemenneske vil lese seg opp på raser og kjøpe en hund de tror vil egne seg for det de ønsker å bruke hunden til. Når de har funnet riktig hund oppleves det kanskje som en omveltning å lufte hunden tre ganger om dagen, men turene blir fort en glede.

En hund skal være til glede for oss som velger å skaffe oss hund. Den skal være en følgesvenn i livet, men det er viktig å huske at det er vi som skaper denne følgesvennen. Gjennom å legge ned tid og arbeid i hunden får vi en hund som “krever lite”. Da mener jeg en trygg hund som får dekket sine behov, for en lykkelig og harmonisk hund gir ganske enkelt en lykkelig og harmonisk eier. – Ingenting kommer gratis!

  Så er det omplasseringen i seg selv det handler om? eller er det holdninger rundt det å skaffe seg hund?

"Ville du omplassert barna dine på grunn av sykdom??" Her om dagen leste jeg en annonse om en valp på 4 mnd som skulle omplasseres pga sykdom.