#familiebilde

[linglinginjapan]

Lørdag 17. Mars: Totoro’s forest og Kurosuke’s House.

Ifølge værmeldingen skulle det bli opp til 20 grader i dag, så tenkte at vi måtte utnytte været på best mulig måte samtidig som at jeg fikk krysset av noe på bucket-listen min for de gjenstående månedene jeg har her.

Hvem skulle trodd at under en time unna der vi bor ligger Totoro’s skog, pluss Kurosuke’s hus. Hiro (vertsmoren) og Fuminori (vertsfaren) lagde nydelig piknik lunsj til oss, før vi satte fot mot målet. Det vil si tog og buss.

Har fra i fjor tenkt at jeg ville dra hit, så fin tid å dra nå mens myggen fortsatt sover. Insekten var umulig å unngå.

Mega Totoro! Rørte borti han. Han var laget av plastikk, som en stikkball.

Vi hjalp til med å vanne de de nedhuggede trestokkene, men aner ikke hvorfor man trenger å venne trestokker.

Innsiden av huset.

Familiebilde! ❤️

[onstreet]

Vintage Familiebilder 01

Vintage 1942 (01) © Johannes Skjærven. I dag starter en nye serie med gamle bilder: Vintage Familiebilder. Hvert bilde får et nummer. Alle disse bildene er tatt av Johannes Skjærven. Jeg har bare fornøyelsen av å formidle dem.Jeg setter ikke navn på de som er på bildet. Mener disse bildene er gode nok til å tale for seg selv.Dette bilder er tatt i Øystese i 1942.Fortsatt god dag :-). © Knut…

[svanhildbogseth]

Om slekta mi

Når jeg besøkte foreldrene mine, fant jeg noe gamle familiebilder. Da bestemte jeg å skrive i bloggen om slektninger mine.

Mora mi heter Therese og hun er 44 år gammel. Faren min heter Carl-Bjørn, har er 45 år gammel og blir 46 i januar. Foreldrene mine har truffet på noen campingplass nord for Norge når de var unge. De var vennene i mange år før de innså at de er forelsket. Nå de er gift og har tre barn. De er ganske eventyrlystene mennesker, mora og faren mine. De liker å reise og være ut i natur. De er alltid sammen. Jeg vet at de elsker hverandre mye.

Brødrene mine, Mikkel og Tore, er tvillinger. De er 13 år gammel og var født i august. De begge er så talentfulle! Mikkel er glad i musikk og han lærer å spille piano nå. Han er nokså beskjeden, han liker å være alene. Men han og Tore er gode venner. Tore spiller fotball nå og han kan ski veldig bra. Allerede bedre enn meg.

Jeg også har ei mormor, hun heter Sunniva og vi kaller henne Sunni. Hun er 76 år gammel. Hår hennes er hvit som snø, men før var det rød, akkurat som hår mitt nå. Hun bor i Alesund og vi besøke hverandre noen ganger. Mormora Sunni er veldig snill og leser mange bøker. Når vi møter, gir hun meg ei ny bok for å lese. Mannen hennes, morfar min, døde når jeg var 10 år. Jeg minnes bare hans seriøse blåe øyene.

Mora mi har også en bror som heter Edvin. Jeg ser ikke onkel min ofte. Han er skilt og har en sønn. Fetteren min heter Fred og han studerer historie i Bergen nå. Vi snakker på nett noen ganger.

Farmor og farmar mine bor i Rjukan, de heter Pia og Arman. Jeg tror at de er nokså snobbete, og de liker ikke å gå ut fra huset deres. Kanskje det er fordi de er veldig gamle, over 80 år. De sender til oss korte hver år.

Tanta mi, søster til faren min, heter Magnhild og hun er 32 år gammel. Hun bor i Oslo og i våren skal hun gifte seg med kjæreste hennes, Frøya. Jeg gleder seg til bryllupet det, de er så søte! Tanta mi arbeider i kunstgalleri nå og hun skriver også. Frøya er veldig vakker og har jobb i teater.

Vent! Det er ikke alt! Jeg har Matilde - verdas beste katt. Hun er 3 og halv år gammel og hun er veldig vennlig. Matty liker å snakke med hver menneske i familien. Vi alle elsker henne. Når jeg besøker foreldrene mine, sover hun med meg alltid på senga mi. Jeg ville gjerne ta henne med meg til Fagernes, men gården er bedre til henne enn leiligheten, synes jeg.

[artcomes-inmanyforms]

Creative Writing

De siste dagene denne skoleuken har vi jobbet med kreativ skriving i forelesninger holdt av Bjarte Breiteig. Det var en utrolig flott måte å lære på- for ikke minst å nevne flott måte å hoppe i gang med litt skriving!  Jeg vil da gjerne dele to små historier som ble skrevet på skolen 6. November etter en oppgave vi fikk. Vi valgte ut ett bilde, skrev om dette fra en i bildets synvinkel, for så å endre synsvinkelen til noen andre i bildet etterpå. 

Bildet jeg valgte var av disse to menneskene her:

“Jeg er verdens heldigste mann”

Jeg er verdens heldigste mann. Som en litt stutt fyr i min beste alder sa alltid den indre stemmen min at jeg skulle dø alene. At ingen ville ha meg. At jeg så ut som et barn. Det var sant for vel er jeg 31 år gammel, men kunne like lett passet inn blant en gjeng 6. klassinger uten så mye som ett rynket bryn. Aldri trodde jeg at Mildred skulle komme inn i livet mitt, og akseptere meg for meg. 

Hennes kropp var deilig og fyldig. Håret hadde hun alltid i en oppsats under en flott mørk hatt. Favoritten hennes. Denne hatten var nemlig en gave fra meg på jubileumsdagen vår. Hun smilte ikke, men jeg visste hun elsket den. Jeg kjente henne. Den passet perfekt på hodet hennes og innrammet det firkantede ansiktet perfekt. Og best av alt var at hun aldri brydde seg hvor eller hvordan jeg fant alle gavene jeg ga henne. Hun aksepterte meg. 

Vi hadde ikke så god råd, så min fulltidsjobb var å tigge ute i gatene. Mildred sa at endelig var min barnslige fasong godt for noe og vel så det. Ingen ville jo nekte ett sultent barn. 

Som tiden gikk ble Mildreds syn dårligere, hun kunne ikke lese kryssordboka si godt lenger. Jeg kunne se at hun hadde det leit. På tiggerunden min lette jeg rundt omkring etter noe for å hjelpe henne- for hun gjør jo meg til verdens lykkeligste mann. Noe må hun få tilbake. Det var da jeg lag merke til det- huset til optikeren nede i det litt finere strøket. Her må det vel gå an å snike seg inn. 

Etter stengetid snek jeg med ned til optikeren. Jeg hadde tatt med noen av Mildreds fine hårpinner for å dirke opp døra med. Flaks at jeg alltid var så fingernem, for med ett gikk låsen opp. Det var masse forskjellige briller hos optikeren. Noen hadde til og med bare ett glass. Da fikk jeg øye på noen flotte halvmånebriller som jeg veddet Mildred ville se fantastisk ut i. 

Brillene ble forsiktig fjernet fra dens utstillingsplass, men da pep det. Ørene dirret av alarmen og gitter fòr ned foran dørene og vinduene. Det gikk ikke lange tiden før politiet kom. 

Vi fikk tatt vårt første familiebilde...

---

“Jeg er verdens ulykkeligste kvinne”

Jeg er verdens ulykkeligste kvinne. el var jeg vakker i mine yngre år. Favoritten blant elevene mine på skolen til og med. Så hva skjedde egentlig?  Jo, det hele startet vel med ett pang. Ganske direkte også, jeg ble skutt. Døende lå jeg på operasjonsbordet. De hadde truffet meg i magen. Legene virket optimistiske, men hvordan kunne de være det? Jeg var jo skutt! 

Det ble sykehus på meg i nesten to måneder, etterfulgt av en dårlig unnskyldning av et rehabiliteringsprogram. Besøket mitt besto av de elevene som orket å se meg, noe som minsket for hver gang. Og politiet som bare var innom for å gi samme beskjeden. “Gjerningsmannen er enda på frifot” sa de. 

Da jeg endelig kom meg ut var jobben min på skolen allerede overtatt. Depresjon grodde i meg. Samme gjorde midjen og rumpen. Jeg følte meg lik en brøddeig som lå for lenge til heving.  “Ingen spor etter gjerningsmannen” gjentok politiet, helt frem til de ga opp. De hadde visst “bedre ting å bedrive tiden med”. Det største de hadde å bedrive tiden med på stasjonen var fylliker som brølte for høyt. Bare tøv. 

Minnene mine av skyteepisoden var vagt. Mer og mer kom frem jo lengre tid det gikk. Plutselig en dag ble kryssordet i hodet mitt løst. Der var han, han som hadde skutt meg. Stående i gata rett foran meg. Det var et barn? Nei. Det var en kortvokst mann. 

---

Det har vært en utrolig lærerik prosess bare på de to dagene med kreativ skriving, og jeg gleder meg til å skrive enda litt til! 

[irieyellow-blog]

Konf = #familiebilde #mamma #bror ❤️🌸 (ved Mysen, Norway)

[soniafragadias]

Detalhes que inspiram. _______________________________________________________ @monicafjeld.interior . . . Follow 👉@soniafragadias👈 . . . monicafjeld.interior Altså- FOR en start på dagen- tenk at jeg igjen er finalist i Gullfjæren Klassisk!🙏 Dette betyr så mye- og det er en stor anerkjennelse å få etter all jobb jeg har lagt ned i hjemmet mitt. Da jeg flyttet inn i dette staselige gamle huset, så trengte det sårt litt kjærlighet. Jeg brettet opp ermene og satte i gang med å sette mitt preg på det, og skapte meg et hjem etter mitt hjerte. Jeg har malt alle veggene og trappen, og innredet med kjært arvegods, vakre gamle møbler funnet på @finn_no og bruktbutikker. Noe har jeg fått av gode venninner som ikke hadde plass lenger, hos meg tas det imot med glede❤️ Her er det familiebilder og nye plakater i skjønn forening, lysekroner, farmors brudekjole, oldemors Amerika koffert, grønne planter, levende lys og en enorm mengde puter!🥰 Jeg elsker miksen av de gamle vakre møblene sammen med strammere elementer, og er nok litt over middels opptatt av farger og komposisjon- alt er nøye satt sammen og detaljene må stemme. Det gir en flyt igjennom huset, og gjør at hjemmet mitt for meg føles harmonisk og varmt. Og når min innsats og min innredningsglede for andre år på rad gir meg en finaleplass i Gullfjæren, ja da sitter tårene løst og jeg er så ydmyk og veldig veldig glad❤️ Tusen tusen takk for nominasjonen kjære @franciskasvakreverden og @inspirasjonsguidennorge og gratulerer så mye med finaleplassen @villasole1933 @perlin.no og @villavonkrogh Jeg gleder meg til å se dere den 17 September❤️ God klem fra Monica Litt kluss med bildene- men det får passere på en dag som denne🤗 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ . . . . . . #inspirasjon_monicafjeld #levvakkert #godmorgennorge #inspirasjonsguidennorge #vakreverden #herligehjem #gullfjæren #gullfjæren_klassisk #klassiskehjem #mitthjem #kamillenorge #countryhomes #myhome #homesweethome #myhomevibe #soniafragadiasdesigner #soniafrdias #soniafrdiasdesinerdeinteriores (em Geribá - Búzios) https://www.instagram.com/p/CbQVSYslH0X/?utm_medium=tumblr

[lftstudent]

Skrive uke

Denne uken hadde vi skriveøvelser på UIA med Bjarte Breiteig. En av øvelsene vi gjorde var å skrive en tekst til et bilde fra et av perspektivene fra en av folkene i bilde. Jeg fant flere og skrev derfor flere. Har dessverre ikke det orginale bilde pga dårlig tid den dagen jeg skulle være på jobb i sørlandsparken kl halv 2 når vi slutter 1 på uia men kan kan prøve å fortelle det.

Bilde er av en gokart bane hvor en voksen mann kjører på siden i en gokart bil hvor julenissen står på siden med armene bak på ryggen mens 2 unger er på siden en siter med ryggen til mens den andre står oppe med ryggen til. 

klarer du å se bilde? hvis ja blir nok dette morsomt.

Alternativ 1: Det gikk dårlig for julenissen etter at alvene organiserte seg og krevde lønn.

alternativ 2: Rolf følte seg skyldig i begynnelsen for påkjørselen men ble mer irritert senere når han måte kjøre julenissen ditt han skulle allerede i juli.

Alternativ 3: Når Cola kutta avertissement pengene til Nissen måte han finne nye måter å tjene penger på.

Alternativ 4: Julenissen måtte finne andre måter å levere gaver på når reinsdyrene streiket.

alternativ 5: Ting så dårlig ut for Rolf når Julenissen gikk inn i politikken og gav stor makt til barn.

Alternativ 6: Lille Roger ble yters glad når juleønsket sitt om å få allmektig makt ble tildelt så tidlig som juli.

Alternativ 7: Julenissen kunne bare tenke på arbeidet som lå foran seg på ferien med svigersønnen og barnebarna.

så var det en del 2 hvor vi skulle beskrive bilde fra et annet perspektiv men siden jeg byttet i forskjellige alternativ hadde jeg kun en ekstra å komme med:

Syren Johanne tokk gav stor effekt når hun skulle ta et familiebilde.  

Her er et bilde av en julenisse som kjører gokart som kompansasjon for original bilde jeg dessverre ikke har.

[flaming-actor]

Jeg skal også, akkurat som min kjære kone @rut91 og datter @hannekjendlie, legge ut vårt nydelige familiebilde på starten av våt fantastiske kveld på Mickey's Not So Scary Halloweenparty i det magiske kongedømet 👻😎 (ved Disney's Magic Kingdom) https://www.instagram.com/p/B2k52VnpjK0/?igshid=1byaodkgi9au1

[steveliz]

Prins Charles fyller 70 år i dag – deler sjeldent familiebilde

Prins Charles fyller 70 år i dag – deler sjeldent familiebilde

Den britiske kongefamilien sprudler sammen på nytt bilde. Read More

[hermanogcolombia]

Litt mer fra den siste uken. Mye familiebesøk, mat og god stemning. Herman er populær, og alle vil ha kos og klem 😊Noen forsøk på familiebilder er obligatorisk 👍🏽 Som dei sier her, toma Una foto! 📷

[linglinginjapan]

Søndag 31. Desember: Omisoka

Kan ikke tro at vi allerede har kommet til den siste dagen i året. Det har gått så fort, hvor ble egentlig tiden av? 2023 har vært ett travelt år, men jeg er takknemlig for alt jeg har fått opplevd gjennom hele året. Såklart er jeg også takknemlig for at jeg har en plass å sove, et tak over hode og mat på bordet. Startet dagen med å besøke et shrine langt inni skogen, videre var egentlig planen å dra til en onsen/varm kilde, men ingen av dem vi prøvde å dra til godtok dagsbestilling. Så da bestemte vi oss for å heller dra en plass å spise, men spisesteder var også stengt i dag. Vi endte opp med å kjøpe noe fra konbinien. Det virker som at nesten alt er stengt den siste dagen i året; folk tar vel fri fra jobb for å kunne ønske det nye året velkommen sammen med familien sin tenker jeg.

Tempelet er bare noen minutter unna huset.

På dagen kom broren til vertsmoren+ familien for å overnatte her de også. Da vi så på gamle familiebilder på kvelden, fant vi ut at Hotaru lignet veldig mye på onkelen sin.

Middagen! New year’s soba/toshikoshi soba, som sies å skal bringe god lykke og langt liv.

Skulle bare sette meg ned litt på kjøkkenet, men endte opp med å snakke i sikkert over 1 time med baba/bestemoren.

Nyttårsaften feires annerledes her enn i Norge. For det første, hvor er fyrverkeriene? Til og med jeg hadde tenkt at japanerne sikkert holdt den store nyttårsaftenen med de rakettene, men der tok jeg feil. De (som orker), drar på tempelbesøk til klokken slår 12, for da begynner det en spesiell seremoni. Før seremonien fikk vi også ringt i den store bjella. Om du vil vite mer har jeg lagt inn en link øverst på posten, under Omisoka!

[catchmephotographer-blog]

PORTRETTBILDER / PORTRETTFOTOGRAFERING

Jeg tilbyr portretter som utstråler din unike personlighet. Suksessen til en portrettsesjon er avhengig av en kombinasjon av tekniske og personlige ferdigheter fra fotografen, inkludert bruk av diskré belysning, gode linser og evne til å oppmuntre kundens komfortnivå. Ja, “komfort" er nøkkelen fordi når folk er komfortable kan de være seg selv og det er det vi vil fange i et portrett. Belysning holdes enkel for å fokusere på karakteren til individet. I tillegg holdes individets øyne og ansikt sentralt i et portrett, uten bruk av forstyrrende klær eller rekvisitter. Som portrettfotograf i Oslo lager jeg naturligvis også konfirmantbilder, familiebilder, babybilder og kjærestebilder.

-For å se mer, vennligst klikk på bildet

[svanhildbogseth]

Fra gården til leiligheten

Familien min bor i gården som mamma mi arvet etter foreldrene sine. Det ligger i nærheten av Fagernes, ved fjorden. Helt barndommen min bodde jeg akkurat der. Det er et kjempehyggelig sted! Slik ser det ut: et rødt huset av to etasje med hvite vinduene og trekantet taket. Også har vi hønsegård, et sted til kyr og fårer, et verksted og ei lita badstue.

Der er tre soverom og ett baderom i huset. I første etasje har vi et kjøkken hvor vi kan lage mat og spise. Møbler der er ganske vakre, de er av tre og lukter som skogen. Fra kjøkkenet kan vi se hagen vår og dyrene våre. Da, i første etasje, ligger soverommet til foreldrene mine. Det er nokså liten, bare en seng og en skape, og på veggene der henger mange bilder. Neste er baderommet. Til venstre er der et badekar og et toalett. Før hadde vi en utedo men det var ubekvemt.

I andre etasje er to soverom, ett til meg og ett til brødrene mine. Rommet til Tore og Mikkel er større enn mitt rom. De har to senger, som faren vår har bygget fra tre, et klesskap og to små skriveborder som står foran vinduet. De også har morsomme bilder over sengene deres. Rommet mitt er alltid lyst om dagene. På senga mi ligger et varm ullpledd, som liker også min katt, Matilde. Jeg har et lite garderobeskap, og til høyre for dett er skrivebordet mitt. Over skrivebordet henger bokhyller hvor legger jeg yndlingsbøkene mine. Like om hjørnet er gitaren min og på veggene henger familiebilder og bilder av vennene mine.

I fjor, etter jeg sluttet skolen, bestemte jeg at jeg skal flytte til byen for seg selv. Jeg trengte penger. Derfor søkte jeg jobb. Jeg fortalte om det Juni, ei god venninne mi, og hun sa et hun vil leie en leilighet i Fagernes. Så vi bestemte at vi vil bo sammen. Etterpå fant vi en liten leilighet som vi leier nå. Det ligger for nord av Fagernes, i ei boligblokk av tre etasjer.

Juni sover i soverommet og jeg sover i "stua", som er mitt nytt rom nå. Jeg sover på sofaen nå, men den er ganske komfortabel. Jeg liker også utsikten fra vinduet foran den. Vi har også et deilig kjøkken i leiligheten, jeg synes at det er det beste rom her. Vi har en rund bord med grønn duken der og tre stoler. Kjøleskapet vårt er nokså bråket om natta, det er ikke godt, men vi har ikke penger for å kjøpe nytt. Selvfølgelig har vi et baderom også.

Egentlig det nytt sted av oss er ikke drøm, men jeg liker å bo i Fagernes. Juni og jeg pynter stedet vårt, og det blir finere. Jeg savner bondegården og familien min, men jeg vil også prøve å leve ulikt.

[amdal1-blog-blog]

Milli e ikkje så fan av familiebilder ;)) #godjul #godtnyttår #norge #langthår — view on Instagram http://ift.tt/2DwhZGH

[kpdimmen]

Knut Petter´s foto http://ift.tt/2j1AfCG

[monikazelei-blog]

Barndomsminner

Et lite blågrått hus

med to små rom.

Lave dører.

Smale vinduer.

Ene siden av soverommet

solide brune tresenger.

Oppå puter, tjukke dyner

og brodet sengetepper.

Andre siden av rommet

massiv mørkebrunt treskap.

På veggen, i enkle trerammer

Svart-hvitt familiebilder.

Stor, runde bord

rett midt på rommet.

Duk med blonde på toppen.

Sursøte smågodteri i faten.

Finpyntet ovn i smijern,

rett ved siden av døren.

Dårlig luktet olje

i brungrønne kannen.

Lille hvitmalt kjøkken.

Stor vaskefat bakerst i hjørnet.

Blå vannkanne ved siden

for å hente vann fra brønnen.

Liten sofa i det andre hjørnet.

Fin, hjemmebrodert teppe

på veggen, oppover sengen,

med kloke, morsomme ord om mann og kone.

Fire gamle krakker

rundt lille hvite bordet .

Kanel, sukker, risgrøt servert

på sommerferiene.

Skremmende, mørk vinkjeller.

Bratte, knirkete trapper.

Rare, farlige gasser.

Stearinlys i hender.

Gammel, trelaget utedo,

full av ederkopper,

utenfor huset,

i veldig lite bruk.

Store, gode hønser

bakerst i hagen.

Mange ferske egg

på hver morningen.

Vakre, nydelige blomster,

ulike farger og arter,

foran det lille huset,

hele veien.

Flotte grønnsaker

uten gresstrå i jorden.

Strakk seg høyt opp,

ble vokst enorme.

Farmorens gamle, tynne hender

med synlige knokler, blodårer,

etter mange tiårs arbeidet

i huset og hagen.

Alt fikk grundig pleie

av farmor og farfars hender.

Huset var enkelt men alltid vakkert

med mange fine barndomsminner.

September 2017, Monika Zelei