#Ingrid Øvre

[motionpicturelover]

"Svigerdottera" (1975) - Terje Mærli

(Orig. play title: "The Daughter-in-Law")

Films I've watched in 2023 (99/119)

[wiadomosciprasowe]

World Wealth Report 2020: Covid-19 fører til mer bærekraftige investeringer

https://www.y6.no/world-wealth-report-2020-covid-19-forer-til-mer-baerekraftige-investeringer/

World Wealth Report 2020: Covid-19 fører til mer bærekraftige investeringer

Ingrid Lehne, rådgiver innen bank og finans i Capgemini Invent Dato: 09-07-2020 06:00 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: World Wealth Report 2020: Covid-19 fører til mer bærekraftige investeringer Kategori: , Datasikkerhet Datastøttet konstruksjon, design Desktopproduksjon, utforming Innovasjon, oppfinnelser Økonomi, finans Undersøkelser, rapporter Corona Oslo, 9. juli 2020 –

Oslo, 9. juli 2020 – Antall dollarmillionærer i verden økte med nærmere ni prosent i løpet av fjoråret, til tross for usikkerheten i verdensøkonomien. Sterk vekst over flere år gjør at Norge ved årsskiftet hadde totalt 182.000 dollarmillionærer. Foreløpige tall indikerer nå at Covid-19-pandemien har redusert formuene til dollarmillionærene med seks til åtte prosent, samtidig som pandemien har økt interessen for mer bærekraftige investeringstrender.

Betegnelsen dollarmillioner brukes om personer som har mer enn én million dollar i investerbar formue, utover egen bolig. Årets utgave av World Wealth Report viser at antall nordmenn som ved årsskiftet kvalifiserte til betegnelsen økte med fire prosent fra fjorårets rapport.

På oversikten over antall dollarmillionærer plasserer Norge seg på 19. plass globalt, rett bak store land som Brasil (18. plass) og Russland (15. plass). Til sammenligning er Sverige på 23. plass, med 142.000 dollarmillionærer. Det innebærer at Norge ved årsskiftet hadde nesten 30 prosent flere dollarmillionærer enn Sverige, til tross for at Sverige har temmelig nøyaktig dobbelt så stor befolkning.

-World Wealth Report dokumenterer den sterke velstandsveksten vi har hatt i Norge. Andelen dollarmillionærer blant nordmenn er svært høy. Koronakrisen har konsekvenser også for det øvre økonomiske sjiktet av befolkingen, samtidig som vi ser en klar tendens til at denne gruppen er klare for grønnere og mer bærekraftige investeringer fremover, sier Ingrid Lehne, rådgiver innen bank og finans i Capgemini Invent.

Fjoråret ble preget av internasjonale handelskriger, geopolitisk uro og brems i den globale økonomien. Likevel økte antallet såkalte High Net Worth Individual (HNWI), eller dollarmillionærer, over store deler av verden. For første gang siden 2012 var veksten større i Nord-Amerika (11 prosent) og Europa (9 prosent) enn i Asia- og stillehavsregionen (8 prosent). Den sterke veksten i 2019 ble etterfulgt av stor usikkerhet i verdensøkonomien som følge av covid-19-pandemien.

Bransjeorganisasjonen for verdens børser, World Federation of Exchanges, melder at pandemien har ført til at over 18 trillioner dollar forsvant fra det globale finansmarkedet gjennom februar og mars i år, før en forsiktig positiv utvikling igjen i april. I Capgeminis World Wealth Report for 2020 meldes det om en tilbakegang på mellom 6 til 8 prosent i den globale formuen til HNWIs, om man sammenlikner slutten av april i år med desember 2019.

Norge er blant de landene i Vesten som har hatt den kraftigste økningen i antall dollarmillionærer de senere årene, selv om årets utgave av World Wealth Report viser en relativt moderat vekst på fire prosent i 2019. Øyeblikksbildet nå, midt i håndteringen av en verdensomspennende krise, viser at pandemien påvirker velstanden i Norge i stor grad.

-Umiddelbare tiltak som permitteringer og oppsigelser påvirker hundretusenvis av nordmenn som nå opplever stor usikkerhet. Årets World Wealth Report viser hvordan de økonomiske følgene av koronakrisen treffer alle lag av befolkningen, også de som kan klassifiseres som dollarmillionærer, sier Lehne.

Samtidig peker rapporten på at pandemien tydelig har forsterket investortrender som styrer investeringer i retning av selskaper med ambisjoner og evne til å levere på områder som samfunnsansvar og miljø.

World Wealth Report 2020 kartlegger hvordan dollarmillionærene planlegger sine investeringer fremover. Rapporten viser at respondentene innen utgangen av året planlegger å allokere 41 prosent av porteføljen i bærekraftige investeringsprodukter, såkalt sustainable investing (SI). Innen utgangen av neste år forventes andelen bærekraftige investeringsprodukter å øke til 46 prosent av porteføljen. Denne trenden fanges opp av investeringsselskaper og forvaltere; hele 80 prosent av disse oppgir nå at de tilbyr slike investeringsprodukter.

Undersøkelsene fra Capgemini viser at denne trenden har vokst seg sterkere siden covid-19-pandemien rammet verdensøkonomien.

Den sterkeste driveren bak den økte interessen for bærekraftige investeringer, er forventninger om høyere avkastning og redusert risiko ved en slik investeringsprofil. 39 prosent av de spurte oppgir forventninger om høyere avkastning fra sustainable investing-produkter som en årsak.

En annen trend som vokser frem, og dokumenteres av årets utgave av World Wealth Report, er digitalisering av formuesforvaltningen. Investorer har høyere forventninger til bruk av AI-verktøy og annen teknologi som kan skreddersy råd, risikoprofiler og rapportering til hver enkelt investor.

-Vanlige personbanktjenester er i stor grad digitalisert i Norge allerede. Flere aktører i det norske markedet demmer opp konkurransen fra bigtech-aktører gjennom utvikling og samarbeid med innovative fintech-miljøer. World Wealth Report 2020 viser at presset begynner å øke på de som tilbyr formuesforvaltning, hvor forventningene til mer personlige tilpassede produkter kommer til å ramme de som ikke evner å utnytte mulighetene teknologien åpner for, sier Lehne.

Undersøkelsen viser at mange er åpne for muligheten for at bigtech-aktører kan stå for formuesforvaltningen, særlig blant de yngre dollarmillionærene. Hele 90 prosent av de yngre ville vurdert produkter og løsninger fra bigtech-selskaper, mot 74 prosent totalt blant alle respondentene i undersøkelsen.

Ingrid Lehne i Capgemini mener World Wealth Report 2020 peker to vesentlige utviklingstrekk som har blitt enda viktigere for finansaktører i møte med en global helsekrise og den påfølgende usikkerheten i verdensøkonomien:

-Finansaktører som overser det voksende kravet om mer bærekraftige investeringer, eller som ikke evner å holde følge med utviklingstakten for ny teknologi, kommer til å tape. Konkurransen kommer fra tre hold; Store bigtech-aktører som Google og Facebook, innovative fintech-selskaper, og de etablerte aktørene som holder tritt med utviklingen, sier Lehne.

Om rapporten

World Wealth Report 2020 har samlet innsikt fra 71 land, og taler for mer enn 98 prosent av den global brutto nasjonalinntekt og 99 prosent av verdens aksjemarkedsverdi. Capgeminis Global HNW Insights Survey 2020 samlet innsikt fra mer enn 2500 HNWIs på tvers av 21 store formuemarkeder i Nord-Amerika, Latin-Amerika, Europa og Asia-Stillehavsregionen. Undersøkelsene ble gjennomført i januar og februar, og omfatter derfor ikke for virkningen av Covid-19. 

Kilde: Pressekontor Capgemini Norge AS – PRESSEMELDING –

————

Om Capgemini

Som en global leder innen konsulent, digital transformasjon, teknologi- og ingenjørtjenseter er Capgemini i forkant av innovasjon gjennom å hjelpe kundene å realisere muligheter innen skytjenester, digitalisering og plattformsløsninger. Med over 50 års erfaring og dyp bransjeekspertise gjør Capgemini kundene i stand til å realisere sine ambisjoner innenfor et spekter av tjenester som spenner fra strategi til operasjonalisering. Capgemini er overbevist om at forretningsverdien av teknologi skapes av og gjennom mennesker. Capgemini er et multikulturelt selskap med 270 000 ansatte i nesten 50 land. Med oppkjøpet av Altran, rapporterte konsernet en total omsetning i 2019 på 17 milliarder Euro.

Besøk oss på www.capgemini.com. People matter, results count.

Hashtags: # #Datasikkerhet Datastøttet konstruksjon, design Desktopproduksjon, utforming Innovasjon, oppfinnelser Økonomi, finans Undersøkelser, rapporter Corona #digitalisering #covid19 #WWR20 #bærekraft #bærekraftigeinvesteringer

[everythingivelearnedatkhib]

UKE 38-45/17: Interiørarkitektur og visuell kommunikasjon i offentlig miljø

Av Ashley Booth og Eli-Kirstin Eide (medvirkende: Heidi Tungodden, Ingrid Rundberg, Siv Lier, Arve Håland, og Mette L’orange)

KURSBESKRIVELSE

«Interiørarkitektur og visuell kommunikasjon innen offentlig miljø» er et tverrfaglig kurs med studenter fra romdesign/interiørarkitektur og visuell kommunikasjon, hvor studentene arbeider sammen.

Kurset skal gi en innføring og læring i hele prosessen ved prosjektering: Fra brukerundersøkelser og analyser, til idé/konsept, og til ferdig resultat med arbeidstegninger, farge/materialforslag, belysning og innredningskomponenter, visuell identitet, orienterings- og informasjonsdesign.

Kurset skal gi studentene økte kunnskaper om samarbeid, kommunikasjon og presentasjon av et stort og helhetlig designprosjekt.

1 student fra romdesign og 1 student fra viskom jobber sammen i team i hele kurset.

Det endelige resultat skal vise samarbeid rom/viskom gjennom tegningsmateriell som møbleringsplaner, himlings- og belysningsplaner, skjemategning, snitt/oppriss, perspektiver, konseptutvikling, visuell identitet, informasjon, skilting/veivisning, material- og fargeforslag. Valg av møbler, innrednings komponenter og belysningsarmaturer. Vise eksempler på intern og ekstern profilering, elektroniske kommunikasjonsflater og grafiske løsninger i rom/fasade.

Prosjektperioden avsluttes med felles gjennomgang av det ferdige resultat.

Kurset legger vekt på å arbeide brukerorientert, utforske muligheter, utarbeide helhetlige løsninger og arbeide på detaljnivå med materialer, farger, form.

Læringsmål • Identifisere kompleksiteten i designfaglige oppgaver • Utvikle designløsninger for ulike brukergrupper, i samsvar med verdibasert og • kritisk grunnholdning • Kombinere strategiske og samfunnsmessige perspektiver i egne prosjekter • Håndtere komplekse designprosjekter ut fra innsikt og innlevelse i brukerens situasjon • Eksperimentere og fordype seg i bruk av faglige virkemidler • Initiere og styre kollektive kreative prosesser og dokumentere designfaglig metodeforståelse • Utvikle selvstendige prosjekter som uttrykker nytenkning og mot • Samarbeide med andre i tverrfaglige prosjekter • Presentere og markedsføre egne idéer, konsepter og prosjekter til differensierte målgrupper

KURSINNHOLD

UKE 38: Befaring til aktuelt bygg/område, undersøkelser, brukeranalyse, ide og konsept 38.1 Research og befaring I første uke av kurset ble vi satt sammen i grupper på en viskom og en møbel/rom student og deretter skulle vi begynne å gjøre research og analyser for å informere prosjektet vårt. Jeg og min partner Ali leste oss opp på lokalhistorien til Laksevåg, som er bydelen bygningen vi skulle jobbe med befant seg i. I tillegg leste vi levekårsundersøkelsen for Bergen kommune for å finne mer ut om målgruppene som skulle ta i bruk bygget, som var et gammelt bydelssenter. En annen gruppe la i tillegg ut en spørreundersøkelse på en lokal Laksevåg facebookside og delte resultatene med resten av klassen. Fra disse undersøkelsene kom det blant annet frem at hovedmålgruppene var innvandrere, småbarnsforeldre, og arbeidsledige. I tillegg fant vi ut at Laksevåg var en bydel med rik fiskerihistorie, og at de fleste som bodde der nå ønsket seg lokal kafé, og bibliotek etter å ha mistet det forrige. Etter å ha dratt på en felles befaring og omvisning i bygget og nærområdet lærte vi at stedet var en spøkelsesby med nærmest ikke-eksisterende kulturliv og en kystlinje som var sperret igjen av oppkjøpte tomter fylt opp av kontorbygg. Det var tydelig at noe måtte gjøres for å gi havet og bydelen tilbake til de som bodde der, få menneskene ut, og bringe dem sammen. (Se bilde fra befaring under)

38.2 Idé og konsept Dette førte til fødselen av konseptet, allerede på dag én av prosjektet. Vi hadde kartlagt behovene, sett kvalitetene og mulighetene som allerede var der. Naturen, kulturene, aldersgruppene, hva kunne bringe alt sammen? Vann. Et universelt eksisterende og forståelig konsept, livbringende for både mennesker og vekster, og stradig sirkulerende mellom skyene, fjellene, og havet rundt oss, hvorenn vi befant oss. Og kanskje mer enn noe annet sted, i Bergen, hvor det både var et kjennetegn men også noe folk sterkt mislikte. Men hva om vi kunne bruke vannet og gjøre det til noe positivt istedet? Slik ble vannets kretsløp vår fane. Og med en bygning i sjøkanten til disposisjon bega vi oss ut på reisen å gjøre huset i seg selv til en representasjon av den hydrologiske syklus. Dermed begynte vi å skisse opp hvordan vi kunne integrere ulike deler av naturen inn i huset. Vi ønsket å ta havet inn i huset, i form av et sjøbad, og lage en bakhage med drivhus der de lokale selv kunne plante ting. Videre tenkte vi at etasjene kunne fungere som nivåene fra bakke til himmel, og planla fjellformasjoner, topografi, og mørke farger på bakkenivå, og skylamper og lyse farger i de øvre etasjene. Etter å ha kommet opp med konseptet hadde vi en visuell prosess med Arve der vi utarbeidet en collage for å raffinere våre egne tanker om hvordan prosjektet skulle se ut og hva det skulle prioritere. Den første collagen var rotete, overfylt og spredt, mens den andre ble mer forenklet, fokusert og enet. Dette viste at våre ulikheter fant sammen og vi møttes på midten. (Se bilder av tidlig konsepttegning og collager under)

UKE 40-45: Fordypning og prosjektering, gjennomføring og presentasjon 40-45.1 Utvikling av navn, logo, font, og piktogrammer Ettersom siste uke av kurset Skriftdesign kom etter første uke av dette kurset bestemte jeg meg for å bruke uken som en kombinasjon av de to kursene for å få mest mulig ut av tiden og ha en videre progresjon fra idé og konseptfasen. Jeg designet derfor en font spesielt med tanke på bruk i det tverrfaglige prosjektet og huset. Denne fonten tok inspirasjon fra vannets bevegelser og alle karakterene tok utgangspunkt i en av tre bølgeformede linjer. Enkeltstående så linjene ut som bokstaven S, E og I, dermed kalte jeg fonten SEI, som også er navnet på en fisk og derfor føltes passende for Laksevåg. Etter utviklingen av fonten og videre inn i det tverrfaglige prosjektet bestemt vi oss for å kalle bygningen vår for Huset, fordi vi ønsket at det skulle være et bestemt sted alle kunne forholde seg til å snakke om som noe kjent og kjært, og fordi navnet er enkelt å lære seg, uttale og forstå på alle språk og i alle aldersgrupper. Videre ga vi også alle sonene i huset egne navn i bestemte former for samme effekt, kaféen kalte vi Gryten, sjøbadet Havet, og bakhagen for Hagen. Dette tok jeg videre med meg når jeg skulle utvikle piktogrammer som jeg laget ved å bruke bokstavene fra SEI-fonten som samsvarte med forbokstaven til sonenavnet og integrerte dem med sin egen bruk. D-en i Drivhuset ble et drivhus, H-en i Havet ble et basseng og så videre. Etter å ha brukt mye tid på å utarbeide smarte løsninger for dette måtte jeg til slutt innse at piktogrammene ikke hadde en nytte utover lekenhet og estetikk, ettersom det ikke var lett å forstå hva de henviste til og dermed ikke kunne brukes i skilting og veivisning. I tillegg ble det tydelig at det svært ekspressive fonten ikke egnet seg godt i større kvantitet. Den var alt for masete, dominerende og intens, og noen av symbolene ga assosiasjoner til mindre positive ting som swastika-korset. Dermed måtte både fonten og piktogrammene skrotes. Til slutt sto vi tilbake med fonten bare på logotypen “Huset” og jeg måtte strippe alt tilbake og begynne fra begynnelsen. Og det var nettopp der jeg fant løsningen. Ved å repetere de bølgeformede linjene jeg hadde begynt hele fonten med ble de til tre forskjellige mønstre. Basert på disse laget jeg dermed noen tydelige piktogrammer som integrerte mønstrene som ulike tolkninger av bølger. I toalettpiktogrammet var bølgeformene lukt, i dusjpiktogrammet var de vann, i drivhuspiktogrammet var de solstråler, i scenepiktogrammet var de lydbølger osv. I tillegg kunne bølgemønstrene fortsette ut fra piktogrammene og gjøre seg synlige ved å interagere med vegger, tak og gulv. Slik kunne jeg kombinere bølgene som identitetsmarkører med god skiltning og veivisning. (Se bilder av bølgekonsept, font, tidlige og endelige piktogrammer under)

40-45.2 Utvikling av palett og visuell identitet I utviklingen av paletten kunne jeg plante bena godt på konseptet med vannets kretsløp. Jeg eksperimenterte lenge med å dele kretsløpet inn i forskjellige stadier og soner for å kunne skille ut farger og binde fargene til bestemte formål i huset. Fra første etasje til tredje etasje, fra fjell til jord til hav til luft. Natt og dag. Fordampning, evaporasjon, regn, drenering. Jeg endte opp med å skille elementene fra hverandre. Fjellet, jorden, vegetasjonen, havet, himmelen og skyene. Dette ble katalysatorene for hver farge i paletten. Men de naturlige, jordlige og rolige fargene ble for kultiverte og voksne. Jeg trengte noe som kunne skape liv og aktivitet, og være visuelt stimulerende også for barn. Dermed gjorde jeg denne paletten til den passive paletten som skulle være i bakgrunnen som bakteppet og kulissene for alt annet. Deretter så jeg på de tre sonene land, vann og luft, og plukket ut aktive og bevegende elementer fra disse: Fisker, fugler, sopp og bær. Alle tre kjent for sine sterke og sprakende farger. Ved å legge dem sammen kom jeg dermed frem til en ny palett bestående av rosa, cyan, orange, indigo og ravgul. Den aktive paletten. Med palettkonseptet i boks lekte jeg meg med å bruke passiv/aktiv konseptet både i romskisser og grafisk materiell som plakatkomposisjon. I interiøret ville det passive være farger på vegger og gulv, mens det aktive ville være farger på elementer folk aktivt interagerte med, som sitteplasser, bokhyller og skilt. I de grafiske komposisjonene ble det passive derimot farger på bakgrunn, mens det aktive ble farger på tekst og elementer som skulle “poppe” og tiltrekke seg oppmerksomhet. Jeg bestemte meg for at de bølgeinspirerte mønstrene skulle brukes som aktive element i komposisjonene og ha de sterke fargene sammen med teksten i form av en enkel men vennlig font. Med særegne mønstre og mange farger fant jeg ut at resten av elementene som bygget opp den visuelle profilen måtte være forholdsvis enkle. Jeg strippet uttrykket ned så mye jeg kunne ved å bare bruke enkle former i collage-aktige sammensetninger der geometrisk og systematisert harmoni var hovedfokus for å balansere mønstre, tekst, farger og former. Det jeg endte opp med var et konstruktivistisk, color block-aktig uttrykk som fremsto både trendy og tidløst, men ikke minst med en enkel visuell appell til både et ungt og et mer modent publikum. Mens jeg jobbet med konseptskissen til husets fasade, fant jeg også ut at de store karakteristiske vinduene på havsiden av huset var formet som nettopp hus, og denne husformen, med sin takvinkel på 25° brukte jeg videre som fast grafisk element i den visuelle profilen. (Se bilder av palettprosess, ferdig palett, og visuelle elementer under)

40-45.3 Ferdigstilling, konseptskisser, og modeller Mot slutten av prosjektet var alle grunnelementer utarbeidet og fastsatt. Vi hadde konseptet vårt og alle byggeklossene vi trengte for å skape hva vi ville.  Samtidig hadde vi tidlig i prosjektet ønsket å integrere vannets kretsløp som en mer aktiv del av huset, og etter å ha utarbeidet og forlatt ulike løsninger med glass og plastrør som gikk gjennom vegger og fra gulv til tak, eller vannveier nedhugget i betonggulvet som veivisning, måtte vi finne på noe nytt. Ettersom den visuelle identiteten var strippet ned til det mer enkle, hvorfor skulle ikke vi kunne gjøre det samme med interiøret og bygningen? Dermed utarbeidet vi et konsept for nedbør og fordampning. I underetasjen der vi hadde planlagt å ha steamdusjer, skulle det gå en ventil opp til sjøbadet slik at dampen gikk opp en etasje, gjennom en synlig glassvegg og ut under taket i baderommet. Dette ville fungere i bakgrunnen og skape en avslappende spa-lignende stemning med høy luftfuktighet. Samtidig tenkte vi å bruke takrennen øverst på huset til å sende vann gjennom et filter og ned en åpning som ville gå langs en av veggene på biblioteket. Dette ville se stilig ut og skape en rolig atmosfære blant de som satt der og leste, med en subtil og avslappende vannklukking i bakgrunnen. Dette vannet ville så renne ned gjennom en rist til sjøbadet i etasjen under og skape en lik vegg som landet i et lite barnebasseng. Slik ville vi illustrere vannets oppgang og nedgang, samtidig som sjøbadet i bunnen symboliserte land og hav med topografi og basseng, og et stort dekke med skylamper i taket på biblioteket symboliserte skyene på himmelen. Løsningen fikk et klassisk og nedtonet preg og sydde til slutt sammen konseptet vårt i fin harmoni den den grafiske profilen. Med bruk av naturlige materialer som tre og betong fikk prosjektet vårt en naturlig helhet som også var spennende og leken med fargerike elementer i møbler og collage-aktig grafikk. (Se bilder av konseptskisser, ferdig grafisk merkantil, topografimodell, og skylampe under)

KURSKONKLUSJON

Dette kurset har lært meg mye om det å jobbe tverrfaglig og dele av egen kompetanse i et nytt felt, samtidig som du integrerer et annet felt i ditt eget arbeid. Både jeg og min møbel/rom partner ble veldig fornøyde med sluttresultatet av prosjektet vårt. Det mest spennende var kanskje å se at konseptet vårt, som vi kom på allerede på første dag av kurset, overlevde alle forandringene, hindringene, og utfordringene vi møtte på underveis. Det viste seg å være et sterk konsept som kunne ta mange former, blåses opp og strippes ned, og likevel tåle tidens tann. Det å kunne jobbe med noe ved å krølle det sammen og brette det ut igjen har også vært veldig nyttig, og jeg tror det vil være en viktig erfaring å ta med seg videre at ting ikke alltid blir slik som man tror i utgangspunktet, og ikke minst - at det kan ble enda bedre! Selv om dette var en langt kurs har det gått veldig fort, og på slutten jobbet vi døgnet rundt for å få alt ferdig. Men jeg må virkelig si at jeg har hatt det veldig gøy underveis, spesielt fordi jeg har fått samarbeide med noen andre om å lage noe felles fra to ulike innfallsvinkler som likevel har føltes som vårt hjertebarn. Jeg håper jeg vil få denne følelsen i fremtidige prosjekter også.

[motionpicturelover]

Lunsjpause (1963) - Tore Breda Thoresen

Films I've watched in 2022 (41/210)