#Identitetogtjenestedesign

[pantogemballasje]

Brukertest av konsept

Vi startet opp mandag 25. april med å brukerteste konseptet. Først satte vi opp en stand i kantina. Vi sto i kantina i ca en time også gikk vi ut i Cubaparken og testet på forskjellige forbipasserende. Vi fikk mange nyttige tilbakemeldinger fra begge testene.

Dette er slik vi gjennomførte brukertesten:

Vi ba folk se for seg at de var i butikken og for eksempel ukeshandlet. Da de kommer til kassen ser de at det er et nytt alternativ til de vanlige plastposene. Deretter spurte vi dem, «Hvilken pose velger dere, og hvorfor?»

Det kom flere ulike tilbakemeldinger fra testen. Mange ønsket å ta det mest miljøvennlige valget, mens andre ønsket det som var mest praktisk og lønnsomt. Flere sa at de hadde valgt å bruke tjenesten vår. Da synes vi det var interessant å høre at de til vanligvis brukte plastpose.

«Siden det er pant på nettet ville jeg brukt det, men hvis ikke ville jeg brukt plastpose» sa en tilfeldig forbipasserende i Cubaparken.

Derimot var det andre som pleide å ha med sine egne handlenett. «Jeg har totebags fra før, men vil bruke nettet siden man kan pante det» var det en i kantina som sa.

«Jeg hadde umiddelbart valgt nettet på grunn av estetikken» sa en annen.

Gjennom testene kom det opp at folk trengte plastposen til søppel. At de var redd for å ødlegge nettet og at de derfor ikke ville få pengene tilbake. Dette var nyttig innsikt som vi i ettertid har brukt mye tid på å iterere på, hvordan det kan løses. Og som vi kommer til å skrive mer om i en annen post.

Vi testet også pante sekvensen av posen. Og spurte folk om hva de syntes om at posen kunne pantes.

En annen ting vi var interessert i å finne ut av, var om folk var interessert i å få pante pengene sine på mobilen. Men her var det delte meninger i tilbakemeldingene. «Jeg vil ha det på mobilen for jeg glemmer lappen» sa en. Deretter kom en annen med en helt annen mening, «Jeg liker pantelappen best, siden jeg uansett skal i butikken etterpå.»

Vi er klar over at det er flere feilkilder ved denne testen. Blant annet at vi presenterte tjenesten som vår, noe som kan gjøre de som testet mer positive til tjenesten, siden det er generelt lettere å være enige med folk enn uenig. Likevel var innsikten fra disse testene nyttige for oss, men feilkilder som denne er viktige å ha i bakhodet når vi jobber med prosjektet.

[pantogemballasje]

Tegning av prototype 2

Ut fra tilbakemeldingene fra brukertestene våre bestemte vi oss for å sy en ny prototype. Derfor satte vi oss ned for å skisse opp de viktigste tilbakemeldingene fra testen. 

Etter at vi hadde skisset en stund bestemte vi oss for tre hovedretninger innfor design av nett.

Skissen vi bestemte oss for å sy prototype av var denne:

Den er som et vanlig handlenett når den er kneppet igjen, men når den kneppes opp kan man bære den på ryggen som en sekk. Tanken var å bruke trykknapper for å få dette til.

Dette designet var basert på en gymbag. Tanken var at det kunne lukkes igjen ved å dra i trådene, men bunden skulle fortsatt være firkantet og stødig.

Den siste varianten, var et mer tradisjonelt handlenett. Den har to typer stropper. Et par av stroppene er lengre, samtidig som den også har integrerte håndtak. Slik at det er mulig å bære flere nett i samme hånd om man skulle ønske det. 

[pantogemballasje]

Enda en brukertest

Vi fortsatte prosessen med å gjennomføre enda en brukertest. I denne brukertesten ønsket vi å finne ut av hvilke egenskaper folk ønsker seg i det ultimate handlenettet. Her fikk vi mange gode tilbakemeldinger.

Blant annet var det flere som sa at de likte stødige firkantede bunner, da de var lette å stable varer i. Noen andre sa at det var viktig med lange stødige stropper slik at man kunne bære nettet over skuldrene uten at det gjorde vondt.

Vi gjennomførte testen ved at vi la utover mange forskjellige handlenett, poser og sekker. Deretter spurte vi folk hva de likte/ikke likte med de ulike funksjonen.

Det var også interessant for oss å vite hvordan folk kom seg til og fra butikken. De fleste svarte da at de hadde veldig kort vei å gå. Det var et par som sa at de syklet. De som syklet var interessert i å kunne feste nettet/posen i sykkelen uten at den svaiet fram og tilbake, eller så ønsket de seg et nett de kunne ta over skuldrene.

[pantogemballasje]

Prototype handlenett

Til brukertesten sydde vi en prototype av et handlenett. Både fordi vi ønsket å brukerteste med et handlenett som folk ikke hadde så mange assosiasjoner til fra før, og fordi vi ønsket å prøve oss på å sy. 

Dessverre var det ingen av oss som kunne sy fra før av. Det skulle vise seg å være lettere sagt en gjort. Likevel, synes vi at det var viktig å ha en form for teknisk forståelse til sying. Når vi skal arbeide med tekstil og redesign. Vi var heldige som hadde familemedlemmer som kunne veilede oss litt på det tekniske. Det tok lang tid selvom og var en bratt læringskurve, men vi lærte mye og det var veldig gøy.

Til det første nettet hentet vi inspirasjon flerbruksposen til dagligvarebutikken Ica Maxi, som før hadde butikker i Norge. Dette skyldes at vi hadde fått høre om noen som likte å bruke denne typen handlenett til handling.

[pantogemballasje]

Oppsummering av prosjektet

- Ved bruk av metode fra designteori

Oppsummering av prosjektet ved bruk av metode fra designteori

Den eksisterende tjenesten for frakt av matvarer hjem fra butikken er engangs- plastposer. Plastposen anses i Norge i dag som den beste løsningen, grunnet dens lave CO2 utslipp, bæreevne, billige produksjon og sin nytte som søppelpose i husholdninger.Naturvernforbundet oppfordrer folk til å benytte seg av sine personlige sekker, bagger og handlenett, som et alternativ til plastposen.

Og

Systemet for klesproduksjon i dag fører til overskudds tekstiler som bare blir kastet på fyllinger eller brent.  

Men

Sammenlignet med danskene produserer nordmenn mindre restavfall, men forbruker mer plastposer. Den danske studien som ofte brukes for å støtte plastposens possisjon, tar ikke høyde for spredning av mikroplast ved plastposer på avveie, men kun plastposens utslipp i produksjon sammenlignet med andre pose typer.

Selv om naturvernforbundet oppfordrer folk til å bruke det de har, er nordmenns handlevaner spontane, og folk glemmer å ta med sekker osv. Vår hypotese er at overskudds tekstilene nødvendigvis ikke er ubrukelig, men at de bare ikke blir brukt.

Derfor

Vi ønsker å tilby forbrukerne en tjeneste basert på pant som tilgjengeliggjør deling av ressursene. Samtidig vil vi unngå engangsplasten som sprer mikroplast og fører til en bruk og kast kultur. Dette vil vi gjøre ved å ta i bruk overskudds tekstiler av naturfibre som materiale for handlenettene.

[pantogemballasje]

Iterert brukerreise

Videre itererte vi på brukerreisen. Her tok vi hovedsaklig for oss følelsene rundt tjenestene, og viste et eksempel på hvordan brukeren kan bli introdusert for tjenesten. Den viser hovedsakelig bruks sekvensen utenfor hjemmet, men foreslår også en funksjon i hjemmet ved at brukeren kan oppbevare panten sin i posen. Brukerreisen viser til hvordan tjenesten blir inkludert i brukerens allerede eksisterende gjøre mål. 

[pantogemballasje]

Merkevarebygging og strategi

Vi fikk i oppgave å plassere tjensten vår i forhold til lignende aktører og konkurrenter. Deretter skulle vi se på hva som skilte vår tjeneste fra deres, og hva som var likhetene mellom dem. Til slutt oppsummerte vi konseptet i en setning. Dette ble resultatet. 

[pantogemballasje]

Designsprint

Forrige uke øvde vi oss på en designmetode kalt designsprint, og da fikk vi mye interessant innsikt. Særlig på fredag fikk vi brukertestet konseptet vårt.

Prototypen vi brukertestet tar for seg en smart søppelkasse plassert i bybilde. Vi ba brukeren se for seg at de satt på et busstopp, og at det var mye søppel der. Vi ønsket å se hva de gjorde. Søppelkassen var utstyrt med en skjerm som gav instruksjoner og en klype til å plukke opp søppel. Dessuten var det også en reklameplakat for tjenesten. 

Gjennom prototypen oppdaget vi at det var flere hull i konseptet vårt. Selv om mange var positive til det, oppdaget vi et stort forbedringspotensiale. Blant annet hadde vi ikke tenkt på:

-  At det ikke var et fult så stort behov for lading på busstopp. 

- Flere av brukerne opplevde ikke at det var mye søppel på busstopp.  

- Klypa var hensiktsmessig, fordi søppel generelt er ekkelt, men klypa ble til gjengjeld også ekkel. 

- Folk kom til å stjele klypa hvis den er løs, men til tross for dette vil en festet klype gjøre det vanskelig å plukke søppel langt unna.

- Det var sosiale barrierer for å plukke andres søppel. “Det føles litt rart, tenk om noen ser meg,” ble det sagt.  

- Informasjonen på skjermen uforståelig og kjedelig for den vanlige mannen i gata. 

- Det var ikke alle som følte de trengte premie for å plukke søppel, men de som gjorde det ønsket heller penger eller andre fordeler/rabatt enn lading. 

- Flere opplevde at de ikke stolte helt på avsender. 

- Noen synes det var ubehagelig å bruke offentlig USB-port. 

- Flere nevnte at premien kunne være å få rabatt med ruter eller en gratis bussbillett, siden søppelkassen var tiltenkt å være på et busstopp. 

- Folk ønsket mer ros og oppmuntring for oppgaven de gjorde. 

- Siden det er en offentlig tjeneste bør det være tilpasset alle og derfor bør det stå på to språk.